NO20210539A1 - Skibinding med skråstilt innsteg, skisko, skibindingssystem og fremgangsmåte for å feste skisko - Google Patents

Description

SKIBINDING MED SKRÅSTILT INNSTEG, SKISKO, SKIBINDINGSSYSTEM OG FREMGANGSMÅTE FOR Å FESTE SKISKO

TEKNISK OMRÅDE

[0001] Den foreliggende oppfinnelse vedrører skiutstyr, og spesielt innfesting av en skisko i en skibinding.

BAKGRUNN

[0002] Internasjonal patentpublikasjon WO84/00498 A1 viser en skibinding som omfatter en ramme med to vertikale kanter med sirkulære hull som skal anbringes på hver side av en tupp på en skisko. Tuppen på skiskoen har to utstående, fjærbelastede, avrundede tapper som er anordnet for å gripe inn i hullene for å feste skien i bindingen. Skoen kan fjernes fra bindingen ved å påføre en bøyekraft til skoen i forhold til skien. Når kraften er tilstrekkelig stor, vil tappene, på grunn av deres avrundede ender, bli tvunget innover og skoen vil bli frigjort fra bindingen. En frigjøringsmekanisme i form av en spak for å bøye skoen ut av bindingen har også blitt beskrevet.

[0003] Europeisk patentsøknad EP2946818 A1 viser også en skibinding med en ramme med to kanter hvor hver av kantene har et hull med en hylse for å motta utstående fjærbelastede pinner i en skisko. For å festes i bindingen må skiskoen plasseres slik at tappene treffer innsnevrende spor over hullet, og deretter trykkes ned. Pinnene presses inn på vei nedover, og i det de når hullet spretter de ut, slik at skiskoen festes i bindingen.

[0004] Løsningene som finnes beskrevet i kjent teknikk har en del ulemper ved at de fungerer dårlig i praksis, f.eks. som følge av snøpakking, de er vaskelige å bruke, og de er unødvendig kompliserte, noe som gjør bindingene kostbare.

[0005] Under utviklingen av denne type skibindingssystem som er beskrevet i dette skriftet, så har man erfart de stramme toleransene som er ønskelig for å gi en god produktfølelse, en god brukeropplevelse under bruk, tilstrekkelig torsjonsstivhet og feedback osv., også gjør det vanskeligere å komme seg inn og ut avbindingen. En effekt som er blitt lagt merke til, er at de fjærbelastede pinnene som rager inn i de mottakende hullene i skibindingen, har en tendens til å «klype» seg fast i hullene ved relativt små torsjonskrefter. Dette kan føre til at pinnene blir vanskelige å trekke eller dytte inn når brukeren f.eks, står på litt ulendt eller ustødig underlag, bøyer seg ned og forsøker å betjene utløsermekanismen. Dermed blir det vanskelig å komme seg ut av bindingen. Noe tilsvarende kan skje når brukeren vil inn i bindingen: Dersom skoen og pinnene bare er litt skråstilt i forhold til hullene i bindingen, kan det for være vanskelig å treffe hullene med pinnene, og skiskoens front kan kile seg skrått fast i mellom skibindingens vertikale braketter, uten at begge eller noen av pinnene har fått smette helt inn i hullene. Dermed blir det vanskelig å komme seg inn i bindingen. Ytterligere utfordringer kan oppstå når de ulike flatene mellom skiskoen og skibindingen blir slitt eller er dekket med skitt/is/snø.

[0006] Det er derfor et formål med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en løsning som bedrer brukeropplevelsen, er robust og som fortsetter å være funksjonell under forskjellige bruksforhold.

KORT SAMMENDRAG

[0007] Oppfinnelsen omfatter en skibinding for å feste en skisko, en skisko med en festemekanisme, og et skibindingssystem, ifølge de selvstendige kravene.

FIGURFORKLARINGER

[0008] Fig. 1a illustrerer en skibinding i perspektiv, sett ovenfra og forfra, ifølge en utførelse av oppfinnelsen.

[0009] Fig. 1b illustrerer den samme bindingen som i Fig. 1a, men sett ovenfra.

[0010] Fig. 1c illustrerer den samme bindingen som i Fig. 1a, sett fra siden.

[0011] Fig. 1d illustrerer den samme bindingen som i Fig. 1a, 1b og 1c sett i snittet A-A, som illustrert i Fig. 1c.

[0012] Fig. 2a til 2d illustrerer det samme snittet som i Fig. 1d, og i tillegg en nedre del av en skisko i ulike posisjoner i forhold til skibindingen. Disse figurene kan representere en sekvens som illustrerer hvordan skiskoen kan festes i bindingen.

[0013] Fig. 3 illustrerer i samme snitt som i Fig. 2b, en alternativ utførelse av skibindingen (10) og skiskoen (50). Istedenfor de første og andre fordypningene (15a, 15b) i skibindingen (10) har undersiden til festemekanismen (51) til skiskoen (50) en avsmalnende eller kurvet eller overflate, slik at det vil være en åpning mellom skibindingen (10) og festemekanismen (51) inntil sideveggen (10a) når skiskoen (50) er låst i skibindingen (10).

[0014] Fig. 4a og 4b illustrerer i et perspektivriss og et snitt, en utførelse av en skibinding (110) og deler av en skisko (150). Skibindingen i tegningen har en utløsermekanisme (140).

[0015] Fig. 5a, 5b og 5c illustrerer i henholdsvis et perspektivriss, et riss sett ovenfra og et snitt, en utførelse av skibindingen (210) med en utløsermekanisme (240), hvor utløsermekanismen er i åpen posisjon.

[0016] Fig. 5d, 5e, 5f illustrerer den samme bindingen som i Fig. 5a, 5b og 5c, men med utløsermekanismen (240) i innfestet posisjon.

[0017] Fig. 6 illustrerer ovenfra og nedover et perspektivriss, riss sett nedenfra, riss sett fra siden og et snitt, en utførelse en skisko (50, 150) med festemekanisme (51, 151).

[0018] Fig. 7a illustrerer i et snitt sett forfra eller bakfra, en festemekanisme ifølge utførelse av oppfinnelsen. Ulike utførelser av festemekanismens interne deler er vist i figurene 7b, 7c og 7d, i tillegg til de som er vist f.eks. i Fig. 2a og 4b.

[0019] Fig. 8a og 8b viser en utførelse av en festemekanisme der endene rundt pinnene er avrundet eller avsmalende.

[0020] Fig. 9a -9c viser en utførelse av en festemekanisme med en gåflate som stikker eller rager ned under krybbeflaten.

[0021] Fig. 10a-10e viser hvordan utførelsen i fig. 9a-9c kan passe ned i en utførelse av en skibinding.

[0022] Fig. 11a-11e viser prinsippskisser av hvordan flater i hull og krybbe kan ha ulik utforming og likevel sitte tilstrekkelig godt fast.

UTFØRELSER AV OPPFINNELSEN

[0023] I den følgende delen av beskrivelsen er ulike eksempler og utførelser av oppfinnelsen vist for å gi fagmannen en mer detaljert forståelse av oppfinnelsen. Det er ment at de spesifikke detaljene som er knyttet til de ulike utførelsene og med henvisning til de vedlagte tegningene skal kunne kombineres på tvers av eksemplene.

[0024] Utførelsene er her nummerert for å gi en god forståelse av hva som inngår i hver av dem. I tillegg er det beskrevet endel avhengige utførelser som er definert i relasjon til de nummererte oppfinnelsene. Hvis ikke annet er angitt, vil en utførelse som er avhengig av en nummerert utførelse, kunne kombineres direkte med den refererte utførelsen eller en hvilken som helst av dens avhengige utførelser.

[0025] Begrepet innfestet stilling benyttes for å angi at skiskoen er låst til begge sider av skibindingen. For at skiskoen skal kunne fjernes fra bindingen vil det kreves at en utløsermekanisme betjenes/manipuleres/aktueres.

[0026] Åpen stilling angir alle andre tilfeller, også der hvor skiskoen er i kontakt eller delvis hektet sammen med bindingen slik at skiskoen kan fjernes fra bindingen uten at denne må løses ut.

Skibinding

[0027] Til å begynne med vil det bli beskrevet ulike utførelser av en skibinding som er tilrettelagt for skråstilt innsteg og utsteg. Med «tilrettelagt» mener man at binding er utformet slik at det ikke er kritisk om man full symmetri og balanse når man skal inn og ut av bindingen. Oppfinnelsen legger til rette for at man kan stå skjevt eller ustøtt, men likevel ubesværet kan komme seg inn og ut av bindingen. Det samme gjelder systemet som en helhet.

[0028] I en første selvstendig bindingsutførelse er oppfinnelsen en skibinding (10, 110, 210) for å feste en skisko (50, 150) med en første nedadrettet støtteflate (53a, 153a, 253a) til en ski.

[0029] Skibindingen (10) omfatter første og andre motstående sidevegger (10a, 10b, 110a, 110b, 210a, 210b), med respektive første og andre festeelementer (11a, 11b, 111a, 111b, 211a, 211b), og en oppadrettet støtteflate (13a, 113a, 213a) mellom de første og andre motstående sideveggene.

[0030] I et plan normalt på skibindingens lengderetning er skibindingen innrettet til å motta skiskoen i en skråstilt posisjon i forhold til skibindingen. Skibindingen er innrettet til å la den første nedadrettede støtteflaten hvile på støtteflaten i et kontaktpunkt (14a, 114a), hvori et første komplementært festeelement (51a, 151a) på skoens side vil befinne seg under det første festeelementet.

[0031] I en andre selvstendig bindingsutførelse er oppfinnelsen en skibinding (10, 110, 210), som omfatter første og andre motstående sidevegger (10a, 10b, 110a, 110b, 210a, 210b), en oppadrettet støtteflate (13a, 113a, 213a) anordnet mellom sideveggene, og en fordypning (15a, 115a, 215a) mellom den oppadrettede støtteflaten og den første sideveggen.

[0032] Skibindingen er også her innrettet til å la den første nedadrettede støtteflaten hvile på støtteflaten i et kontaktpunkt (14a, 114a), hvori et første komplementært festeelement (51a, 151a) på skoens side vil befinne seg under det første festeelementet.

[0033] Fordypningen (15a) er f.eks. illustrert i Fig. 2a til 2d, og tillater enden av festemekanismen (51) å falle ned i fordypningen i første del av det skråstilte innsteget, slik at det første festelementet, dvs. pinnen på skiskoen i Fig. 2a til 2d, enkelt kan plasseres under det første komplementære festeelementet på sideveggen til bindingen.

[0034] I en tredje bindingsutførelse som kan kombineres med den første eller andre selvstendige bindingsutførelsen, er det første festeelementet er innrettet til å motta det første komplementære festeelementet nedenfra, i det skiskoen dreies om kontaktpunktet inntil det komplementære festeelementet er inngrep med det første festeelementet i en innfestet stilling.

[0035] I en første avhengig utførelse er skibindingen innrettet til å flytte kontaktpunktets posisjon i sideretning i det skiskoen dreies om kontaktpunktet.

[0036] I en andre avhengig utførelse er skibindingen innrettet til å flytte kontaktpunktets posisjon vertikalt i det skiskoen dreies om kontaktpunktet.

[0037] I en tredje avhengig utførelse er skibindingen innrettet til å til å la den nedadrettede støtteflaten gli sidelengs på den oppadrettede støtteflaten (13a), i det skiskoen (50) dreies om kontaktpunktet (14a). Glidningen kan være mot den første sideveggen.

[0038] I en fjerde avhengig utførelse, er det første festeelementet innrettet å begrense det komplementære festeelementets øvre posisjon i forhold til skibindingen i den innfestede stillingen.

[0039] I en femte avhengig utførelse, er det første festeelementet innrettet til å holde det første komplementære festeelementet fast i langsgående retning av skibindingen i den innfestede stillingen.

[0040] Den oppadrettede støtteflaten kan videre være innrettet til å holde den første nedadrettede støtteflaten fast i langsgående retning i den innfestede posisjonen.

[0041] Enhver av de avhengige utførelsene ovenfor kan kombineres fritt med hvilke som helst andre av de avhengige utførelsene.

[0042] I en fjerde bindingsutførelse som kan kombineres med en hvilken som helst av bindingsutførelsene ovenfor, og hvilken som helst av dens avhengige utførelser, har skibindingen en dreieakse (D) som løper gjennom det første og det andre festeelementet, og hvor skibindingen er innrettet til å holde skiskoen dreibart festet om dreieaksen, slik at den nedadrettede støtteflaten glir frem og tilbake på den oppadrettede støtteflaten når skiskoen dreies om dreieaksen i den innfestede stillingen.

[0043] I en femte bindingsutførelse, som kan kombineres med en hvilken som helst av bindingsutførelsene ovenfor, har den oppadrettede støtteflaten i et tverrsnitt vinkelrett på dreieaksen en konkav overflate.

[0044] Den konkave støtteflaten kan ha en radius (r) som tilsvarer avstanden mellom dreieaksen og den oppadrettede støtteflaten.

[0045] I en sjette bindingsutførelse som kan kombineres med en hvilken som helst av bindingsutførelsene ovenfor, har de første og andre motstående sideveggene respektive første og andre festemedlemmer, hvor det første festeelementet omfatter et hull.

[0046] Hullet kan i ulike alternative utførelser være sirkulært, utstrukket stående, eller dråpeformet.

[0047] Videre, kan hullet kan i ulike alternative utførelser være en fordypning fra innsiden av den første sideveggen eller et gjennomgående hull.

[0048] I en sjuende bindingsutførelse som kan kombineres med en hvilken som helst av bindingsutførelsene ovenfor, er skibindingen symmetrisk om en langsgående akse.

Utløsermekanisme

[0049] Skibindingen ovenfor kan kombineres med en utløsermekanisme. Ulike utførelser av utløsermekanismer vil bli beskrevet nedenfor. Hvilken utløsermekansime man velger er ikke kritisk for utøvelse av oppfinnelsen, men noen kommentarer tas med likevel.

[0050] I en første utløserutførelse som kan kombineres med en hvilken som helst av bindingsutførelsene ovenfor, omfatter skibindingen en utløsermekanisme (40, 140, 240) innrettet til å løse ut skiskoen fra den innfestede stillingen.

[0051] Utløsermekanismen kan i en avhengig utførelse omfatte et betjeningselement (41, 141, 241) og et utløserelement (43, 143, 243) som er tilkoplet betjeningselementet, hvor utløserelementet er anordnet til å påføre en innoverrettet kraft i hullet (16a, 116b, 216a) ved betjening av betjeningselementet.

[0052] I en andre utløserutførelse, som kan kombineres med den første utløserutførelsen ovenfor, er utløserelementet (43a, 143a) anordnet til å rotere om et rotasjonspunkt i et snitt normalt på skibindingens lengderetning.

[0053] I en tredje utførelse, illustrert i Fig. 1, som kan kombineres med den andre utløserutførelsen omfatter utløsermekanismen en langsgående dreibar aksel (42a) anordnet for å overføre dreiemoment fra den ene enden til den andre når den dreies, hvor akselen i hver ende omfatter en arm som stekker seg ut på tvers av akselens lengderetning, slik at ved påføring av kraft på armen på den ene enden, vil kraften overføres til armen i den andre enden av akselen.

[0054] Den ene armen kan være anordnet under betjeningselementet (41) og den andre armen kan være festet til utløserelementet (43a).

[0055] I en mer detaljert beskrivelse av skibindingen vist i Fig. 1a, 1b, 1c og 1d, ser vi at utløsermekanismen (40) omfatter for det første et betjeningselement (41) i form av en knapp som er innrettet til å presses ned for løsne en skisko (50) fra bindingen (10).

Videre omfatter den en langsgående dreibar aksel (42a) anordnet for å overføre dreiemoment fra den ene enden til den andre når den dreies. I hver ende har akselen (42a) en arm som stekker seg ut på tvers av akselens lengderetning, slik at ved påføring av kraft på armen på den ene enden, vil kraften overføres til armen i den andre enden. Den ene armen er anordnet under betjeningselementet (41) og den andre er festet til utløserelementet (43a) som er anordnet til å bevege seg i hullet (16a) i en roterende bevegelse på tvers av bindingen (10), som illustrert ved stiplede piler i Fig. 1d.

[0056] I det betjeningselementet (40) presses ned, vil armen under betjeningselementet (41) presses ned, slik at akselen (42a) dreies. Dermed dreier også armen og utløserelementet (43a) i den andre enden av akselen (42a) inn mot midten av bindingen, slik at et komplementært festemedlem, i dette tilfellet i form av en pinne i skiskoen, som befinner seg i hullet (16a) vil presses inn mot midten av bindingen (210) og løsne fra festeelementet (11a) i den første sideveggen (10a).

[0057] Utløsermekanismen (40) kan også omfatte en andre aksel (42b) som er speilvendt av den første, slik som vist i Figur 1a, 1b, 1c, 1d, 2a og 2b. Dermed vil pinnene på begge sider av skiskoen løses ut samtidig.

[0058] Utløsermekanismen (40) kan være fjærbelastet slik at den er i en normal låst posisjon. F.eks. kan det anordnes en fjær under betjeningselementet (41). Det vil dermed kun være nødvendig å betjene utløsermekanismen (40) når den skal åpnes.

[0059] I en fjerde utløserutførelse, som kan kombineres med den første eller andre utløserutførelsen ovenfor, omfatter utløsermekanismen en arm som i den ene enden er opphengt i et ledd (142) med utløserelementet (143) i form av en pinne anordnet mellom leddet og betjeningselementet som er fast festet til den andre enden av armen, slik at ved påføring av kraft på betjeningselementet, vil kraften overføres til utløserelementet (143).

[0060] I en mer detaljert beskrivelse av skibindingen illustrert i Fig. 4a og 4b, er festemekanismen (151) i skiskoen (150) med første og andre komplementære festeelementer (151a, 151b) og første og andre nedadrettet støtteflate (153a, 153b), den samme som i den første spesifikke utførelsen beskrevet ovenfor.

[0061] I det viste snittet i Fig. 4b, kan man se at også skibindingen (110) omfatter de samme elementene som i Fig. 2a til 2d. De første og andre sideveggene (110a, 110b) har respektive første og andre festeelementer (111a, 111b). Videre har den første og andre støtteflater (113a, 113b).

[0062] I dette tilfellet er det første og det andre hullet (116a, 116b) vertikalt langstrakte, men de kunne også hatt en annen utforming, f.eks. dråpeformet som vist i Fig. 1c.

[0063] På samme måte som i den spesifikke utførelsen ovenfor er dermed skibindingen (110) innrettet til å motta skiskoen (150) med den første nedadrettede støtteflaten (153a) i en skråstilt posisjon i forhold til skibindingen (110), hvor den første nedadrettede støtteflaten (153a) hviler på støtteflaten (113a) i et kontaktpunkt (114a), og et første komplementært festeelement (151a) på skoens side befinner seg under det første festeelementet (111a). Sekvensen blir tilsvarende det som er illustrert og beskrevet for Fig. 2a til 2d.

[0064] Utløsermekanismen (140) er i denne utførelsen forskjellig fra utløsermekanismen (40) i den første spesifikke utførelsen. Utløseren består her av et betjeningselement (141) i form av en arm som er opphengt i et ledd (142) i ene enden og har en utstående pinne (143) mellom leddet og en motstående ende av armen (140). Ved å trykke armen mot skibindingen (110), vil dermed pinnen bevege seg i en sirkulær bane med en radius gitt av avstanden mellom leddet (142) og enden av pinnen (143), indikert ved den stiplede pilen. Underveis i denne bevegelsen vil pinnen (143) presse inn det andre komplementære festeelementet (151b) slik at skiskoen (150) løsner fra skibindingen (110) og kan løftes opp og ut motsatt vei av innstegsprosessen som ble beskrevet tidligere.

[0065] I Fig. 4a og 4b er det vist at armen dreier om en langsgående akse i leddet (142). Imidlertid kan samme mekanisme benyttes dersom dreieaksen er vertikal, eller befinner seg i planet som dannes av en langsgående og en vertikal akse.

[0066] I en femte utløserutførelse som kan kombineres med den første utløserutførelsen ovenfor, er betjeningselementet (241) i form av en arm, dreibart opphengt i skibindingen, hvor armen er forbundet med en tverrgående aksel (244) som er bevegelig på tvers av bindingen (210), og hvor akselen (244) er fast forbundet med utløserelementet (243), slik at ved påføring av kraft på betjeningselementet, vil kraften overføres til utløserelementet.

[0067] I en mer detaljert beskrivelse av skibindingen, illustrert i Fig. 5a til 5f, omfatter skibindingen (210) de samme elementene som i Fig. 2a til 2d og 4a og 4b. De første og andre sideveggene (210a, 210b) har respektive første og andre festeelementer (211a, 211b). Videre har den første og andre støtteflater (213a, 213b).

[0068] I dette tilfellet er det første og det andre hullet (116a, 116b) vertikalt langstrakte, men de kunne også hatt en annen utforming, f.eks. dråpeformet som vist i Fig. 1c.

[0069] Skibindingen (210) er også her innrettet til å motta en skiskoen (ikke vist) med den første nedadrettede støtteflaten i en skråstilt posisjon i forhold til skibindingen (210), hvor den første nedadrettede støtteflaten hviler på støtteflaten i et kontaktpunkt, og et første komplementært festeelement på skoens side befinner seg under det første festeelementet (111a). Sekvensen blir tilsvarende det som er illustrert og beskrevet for Fig. 2a til 2d.

[0070] Utløsermekanismen (240) er i denne utførelsen forskjellig fra utløsermekanismen i den første og andre spesifikke utførelsen. Utløseren består her av et betjeningselement i form av en arm (241) som er opphengt i et ledd i bindingskroppen (ikke vist). Armen (241) er forbundet med en tverrgående aksel (244) som er bevegelig på tvers av bindingen (210). Akselen (244) er fast forbundet med et utløserelement (243) som er anordnet til å bevege seg i hullet (216a) på tvers av bindingen (210). Stillingen til utløserelementet (243) bestemmes av stillingen til armen (241). I Figur 5a, 5b og 5c er skibindingen (210) i åpen posisjon, dvs. at en skisko ikke vil være låst til bindingen skibindingen (210), mens den i figurene 5d, 5e og 5f er i en låst posisjon. Skibindingen bør være i låst posisjon i det skistøvelen settes inn i bindingen slik at festelementene i skiskoen, dvs. de pinnene i dette tilfellet, kan presses inn i hullene (216a, 216b) på begge sider av bindingen (210). Dersom bindingen skal åpnes, eller løses ut, betjenes armen (241) mot åpen posisjon. Armen (241) vil trekke akselen (244) og utløserelementet (243) inn mot sentrum av bindingen (210), slik at pinnen i hullet (216b) også presses innover, og dermed løses ut av skibindingen (210), slik at skiskoen kan løftes opp og ut motsatt vei av innstegsprosessen som ble beskrevet tidligere.

[0071] Utløsermekanismen (240) kan være fjærbelastet slik at den er i en normal låst posisjon. F.eks. kan det anordnes en fjær mellom huset til skibindingen (210) og akselen (244). Bindingen vil dermed alltid være klar for innsteg, og det vil kun være nødvendig å betjene utløsermekanismen (240) når den skal åpnes.

Skisko

[0072] I en første selvstendig skiskoutførelse er oppfinnelsen en skisko (50, 150) med en festemekanisme (51, 151) som omfatter første og andre komplementære festeelementer (51a, 51b, 151a, 151b, 251a, 251b, 351a, 351b, 451a, 451b) på motstående sider av skiskoen og en første nedadrettet støtteflate (53a, 153a) anordnet mellom de komplementære festeelementene.

[0073] I et plan som står normalt på skiskoens lengderetning, er skiskoen innrettet til å stilles i en skråstilt posisjon mellom første og andre motstående sidevegger (10a, 10b, 110a, 110b, 210a, 210b) i en skibinding (10, 110, 210), med respektive første og andre festeelementer (11a, 11b, 111a, 111b, 211a, 211b), og en oppadrettet støtteflate (13a, 113a, 213a) mellom de første og andre motstående sideveggene, hvor den første nedadrettede støtteflaten hviler på den oppadrettede støtteflaten i et kontaktpunkt (14a, 114a), og hvor det første komplementære festeelementet befinner seg er under det første festeelementet .

[0074] I en andre skiskoutførelse som kan kombineres med den første skiskoutførelsen, er det første komplementære festeelementet innrettet til å føres sammen med det første festeelementet nedenfra, i det skiskoen dreies om kontaktpunktet, inntil det komplementære festeelementet er inngrep med det første festeelementet i en innfestet stilling.

[0075] Kontaktpunktets posisjon i sideretning og/eller i vertikalretning kan i avhengige utførelser endres i det skiskoen dreies om kontaktpunktet.

[0076] I en avhengig utførelse kan den nedadrettede støtteflaten gli sidelengs på den oppadrettede støtteflaten, i det skiskoen dreies om kontaktpunktet. Den nedadrettede støtteflaten vil da gli mot den første sideveggen (10a), i det skiskoen dreies mot innfestet stilling.

[0077] I en tredje skiskoutførelse som kan kombineres med den andre skiskoutførelsen ovenfor, og hvilken som helst av dens avhengige utførelser, er den nedadrettede støtteflaten innrettet til å begrense skiskoens nedre posisjon i forhold til skibindingen i den innfestede stillingen.

[0078] I en første avhengig utførelse som kan kombineres med den tredje skiskoutførelsen, er det første komplementære festeelementet innrettet å begrense skiskoens øvre posisjon i forhold til skibindingen i den innfestede stillingen.

[0079] I en andre avhengig utførelse som kan kombineres med den tredje skiskoutførelsen eller hvilken som helst av dens avhengige utførelser, er det første festeelementet innrettet til å holde skiskoen (fast i langsgående retning i forhold til skibindingen i den innfestede stillingen.

[0080] I en tredje avhengig utførelse som kan kombineres med den tredje skiskoutførelsen eller hvilken som helst av dens avhengige utførelser, er den første nedadrettede støtteflaten innrettet til å holde skiskoen fast i langsgående retning i forhold til skibindingen i den innfestede stillingen.

[0081] I en fjerde skiskoutførelse som kan kombineres med den andre eller tredje bindingsutførelsen ovenfor, og hvilken som helst av dens avhengige utførelser, har skiskoen en dreieakse som løper gjennom det første og det andre komplementære festeelementet, og hvor skiskoen (50) er innrettet til å dreie om dreieaksen (D), slik at den nedadrettede støtteflaten glir frem og tilbake på den oppadrettede støtteflaten når skiskoen dreies om dreieaksen (D) i den innfestede stillingen.

[0082] I en avhengig utførelse, har den første nedadrettede støtteflaten i et tverrsnitt vinkelrett på dreieaksen (D) en konveks overflate.

[0083] I en avhengig utførelse har den konvekse overflaten en radius (r) som tilsvarer avstanden mellom dreieaksen (D) og den første nedadrettede støtteflaten.

[0084] I en femte skiskoutførelse som kan kombineres med en hvilken som helst av den andre til fjerde skiskoutførelsen ovenfor, og hvilken som helst av deres avhengige utførelser, omfatter det første og/eller andre komplementære festeelementet en pinn.

[0085] Pinnen eller pinnene kan værefjærbelastet.

[0086] Pinnen eller pinnene kan videre være fjærbelastet enten innover eller utover, dvs. at en kraft må virke på pinnen for å skyve den ut av skoen, eller motsatt, at det må virke en kraft på pinnen for å skyve den inn i skoen.

Skibindingssystem

[0087] I en første selvstendig bindingssystemutførelse er oppfinnelsen et skibindingssystem (100) som omfatter en skibinding (10, 110, 210) med første og andre motstående sidevegger (10a, 10b, 110a, 110b, 210a, 210b) med respektive første og andre festeelementer (11a, 11b, 111a, 111b, 211a, 211b), og en oppadrettet støtteflate (13a, 113a, 213a) mellom de første og andre motstående sideveggene.

Skibindingssystemet (100) omfatter også en skisko (50, 150) med en festemekanisme (51, 151) som omfatter første og andre komplementære festeelementer (51a, 51b, 151a, 151b, 251a, 251b, 351a, 351b, 451a, 451b) på motstående sider av skiskoen og en første nedadrettet støtteflate (53, 153a, 253a ) anordnet mellom de komplementære festemedlemmene.

[0088] I en første avhengig utførelse er skibindingssystemet, i et plan som står normalt på skibindingens lengderetning, innrettet til å motta skiskoen i en skråstilt posisjon i forhold til skibindingen, hvor den første nedadrettede støtteflaten hviler på den oppadrettede støtteflaten i et kontaktpunkt (14a, 114a), og hvor det første komplementære festeelementet er under det første festeelementet.

[0089] I en andre avhengig utførelse befinner det andre komplementære festeelementet seg over det andre festeelementet i den skråstilte posisjonen.

[0090] I en andre bindingssystemutførelse som kan kombineres med den første bindingssystemutførelsen og hvilken som helst av dens avhengige utførelser, er det første festeelementet innrettet til å motta nedenfra det første komplementære festeelementet i det skiskoen og den første nedadrettede støtteflaten dreies om kontaktpunktet mot en innfestet stilling, hvor de første og andre festemedlemmene er i inngrep med henholdsvis de første og andre komplementære festemedlemmene.

[0091] I en første avhengig utførelse endres kontaktpunktets posisjon i sideretning i det skiskoen dreies om kontaktpunktet.

[0092] I en andre avhengig utførelse endres kontaktpunktets posisjon vertikalt i det skiskoen dreies om kontaktpunktet.

[0093] I en tredje avhengig utførelse er skibindingssystemet innrettet til å la den den nedadrettede støtteflaten gli sidelengs på den oppadrettede støtteflaten, i det skiskoen dreies om kontaktpunktet. Den nedadrettede støtteflaten forskyves således mot den første sideveggen

[0094] I en tredje bindingssystemutførelse som kan kombineres med den første eller andre bindingssystemutførelsen og hvilken som helst av dens avhengige utførelser, hvor den oppadrettede støtteflaten, er innrettet å begrense den nedadrettede støtteflatens nedre posisjon i forhold til skibindingen i den innfestede stillingen.

[0095] I en første avhengig utførelse er det første festeelementet innrettet til å begrense det komplementære festeelementets øvre posisjon i forhold til skibindingen i den innfestede stillingen.

[0096] I en andre avhengig utførelse er det første festeelementet innrettet til å holde det første komplementære festeelementet fast i langsgående retning av skibindingen i den innfestede stillingen.

[0097] I en tredje avhengig utførelse er den oppadrettede støtteflaten innrettet til å holde den nedadrettede støtteflaten fast i langsgående retning i den innfestede stillingen.

[0098] I en fjerde bindingssystemutførelse som kan kombineres med en hvilken som helst av bindingssystemutførelsene ovenfor, og hvilken som helst av dens avhengige utførelser, løper en dreieakse (D) gjennom det første og det andre festeelementet, og de første og andre komplementære festemedlemmene, og skibindingssystemet holder skiskoen dreibart festet om dreieaksen, slik at skiskoen glir frem og tilbake på støtteflaten når den dreies om dreieaksen (D) i den innfestede stillingen

[0099] I en første avhengig utførelse, har den oppadrettede støtteflaten i et tverrsnitt vinkelrett på dreieaksen en konkav overflate.

[0100] I en andre avhengig utførelse har den oppadrettede støtteflaten en radius (r) som tilsvarer avstanden mellom dreieaksen (D) og den oppadrettede støtteflaten.

[0101] I en tredje avhengig utførelse, har den første nedadrettede støtteflaten i et tverrsnitt vinkelrett på dreieaksen en konveks overflate.

[0102] I en fjerde avhengig utførelse har den konvekse overflaten en radius (r) som tilsvarer avstanden mellom dreieaksen og den første nedadrettede støtteflaten.

[0103] Skibindingen i skibindingssystemet kan for øvrig samsvare med en hvilken som helst utførelse som av bindingsutførelsene som er beskrevet tidligere i dokumentet.

[0104] Det samme gjelder skiskoen i skibindingssystemet som kan samsvare med en hvilken som helst utførelse som av skiskoutførelsene som er beskrevet tidligere i dokumentet.

Fremgangsmåte for å feste en skisko til en skibinding

[0105] I en selvstendig utførelse er oppfinnelsen en fremgangsmåte for å feste en skisko (50, 150) i en skibinding (10, 110, 210). For å løse ut bindingen, kan rekkefølgen reverseres.

[0106] skibindingen omfatter første og andre motstående sidevegger (10a, 10b, 110a, 110b, 210a, 210b) med respektive første og andre festeelementer (11a, 11b, 111a, 111b, 211a, 211b), og en oppadrettet støtteflate (13a, 113a, 213a) mellom de første og andre motstående sideveggene.

[0107] Skiskoen (50, 150) omfatter også en festemekanisme (51, 151) som omfatter første og andre komplementære festeelementer (51a, 51b, 151a, 151b, 251a, 251b, 351a, 351b, 451a, 451b) på motstående sider av skiskoen og en første nedadrettet støtteflate (53, 153a, 253a) anordnet mellom de komplementære festemedlemmene.

[0108] I et plan normalt på skibindingens lengderetning omfatter fremgangsmåten å; - plassere skiskoen skråstilt i skibindingen hvor den nedadrettede støtteflaten hviler på den oppadrettede støtteflaten i et kontaktpunkt (14a, 114a), hvor det første komplementære festeelementet befinner seg under det første festeelementet, og å

- dreie skiskoen om kontaktpunktet slik at det første komplementære festeelementet beveger seg oppover inntil det er inngrep med det første festeelementet.

[0109] I en avhengig utførelse omfatter fremgangsmåten å føre det andre komplementære festeelementet nedover i inngrep med det andre festeelementet ved å dreie skiskoen om kontaktpunktet.

Detaljert beskrivelse

[0110] Den spesifikke utførelsen vist i Fig. 1a, 1b, 1c, 1d, 2a, 2b, 2c og 2d vil nå bli nærmere forklart.

[0111] I Fig. 2a er skiskoen plassert på skrå over bindingen, før skiskoen og bindingen er i kontakt med hverandre. Skiskoen er også plassert litt sideveis forskjøvet i forhold til skibindingen (10), slik at det første komplementære festeelementet (51a) befinner seg innenfor den første sideveggen (10a).

[0112] I Fig. 2b hviler den første nedadrettede støtteflaten (53a) til skiskoen (50) på støtteflaten (13a) til skibindingen (10) i et kontaktpunkt (14a), hvor skiskoen fortsatt er skråstilt. Det første komplementært festeelement (51a) på skoens side befinner seg under det første festeelementet (11a) på skibindingen. I denne utførelsen er det første komplementært festeelementet (51a) en utstikkende pinne og det første festeelementet (11a) en øvre flate i bindingen, f.eks. øvre flate i et hull. Videre hviler den siden av skiskoen (50) som er skråstilt nedover mot innsiden av den første sideveggen (10a).

[0113] I Fig. 2c er skiskoen (50) trykket videre ned mot skibindingen (10). Ettersom skiskoen (10) er i kontakt med bindingen (50) i kontaktpunktet (14a), har skiskoen (10) nå dreid om kontaktpunktet (14a).

[0114] I Fig. 2d er skiskoen (50) trykket helt ned mot skibindingen (10) slik at den andre nedadrettede støtteflaten (53b) til skiskoen (50) hviler på den andre støtteflaten (13b) til skibindingen (10). Den andre nedadrettede støtteflaten (53b) er på motsatt side av den første nedadrettede støtteflaten (53a) og den andre støtteflaten (13b) er på motsatt side av den første støtteflaten (13a). Det første komplementære festeelementet (51a) på skoens første side befinner seg nå under det første festeelementet (11a) og det andre komplementære festeelementet (51b) på skoens andre side befinner seg nå under det andre festeelementet (11b). Skiskoen (50) er dermed låst i vertikalretning i forhold til skibindingen (10).

[0115] Skiskoen kan nå dreie om dreieaksen (D), vist i Fig. 2d, hvor dreieaksen (D) er vinkelrett på den langsgående aksen, i sentrum av det første og andre komplementære festeelementet (51a, 51b).

[0116] I denne utførelsen er det første og det andre festeelementet (51a, 51b) realisert som fjærbelastede pinner med lateralt utadrettet kraft. Imidlertid kan man observere fra sekvensen ovenfor at man ikke behøver å benytte seg av fjærkraften i det første komplementære festeelementet (51a), ettersom skoen settes inn i bindingen fra siden. Det andre komplementære festeelementet (51b) presses inn idet det møter en skråkant på toppen av den andre sideveggen (10b), som kan sees f.eks. i Fig. 1a, og spretter ut når den kommer under det andre festeelementet (11b), slik at skiskoen (50) festes i skibindingen (10).

[0117] De første og andre sideveggene (10a, 10b) har hull (16a, 16b) som gradvis snevrer seg inn mot pinnenes diameter, sett nedenfra og opp, som vist i Fig. 1c. Dette gjør at det er enkelt å treffe det hullet som pinnen skal entre, ettersom den nederste pinnen befinner seg i det brede området av hullet så lenge skiskoen (10) er skråstilt. Se f.eks. Fig. 2b. Hullene (16a, 16b) kan også være dråpeformet.

[0118] Forklaringen ovenfor viser hvordan skiskoen (10) er festet i vertikalretning. I langsgående retning er skiskoen (50) låst ved at den øvre delen av hullene (16a, 16b) er kurvet om pinnene med en radius som tilsvarer pinnenes radius. I tillegg har støtteflatene (13a, 13b) i et tverrsnitt vinkelrett på dreieaksen (D) en konkav overflate med en radius (r) som tilsvarer avstanden mellom dreieaksen (D) og støtteflatene (13a, 13b). Tilsvarende har den første og andre nedadrettede støtteflaten (53a, 53b) en konveks overflate med samme radius.

[0119] Selve festemekanismen (50) består av det første og andre festeelementet (151a, 151b) i form av to fjærbelastede pinner. Festemekanismen er utformet slik at pinnene får god sideveis støtte, og samtidig kan bevege seg i sin langsgående retning.

[0120] I Fig. 3 er det vist en alternativ utførelse av festemekanismen (51) og skibindingen (10). Istedenfor de første og andre fordypningene (15a, 15b) i skibindingen (10) har undersiden til festemekanismen (51) til skiskoen (50) en kurvet, skrånende eller avsmalende overflate, dvs. at avstanden fra undersiden av festemekanismen (51) til det komplementære festeelementet (51a) avtar i retning mot festemekanismens ende (52a). Det vil da være en åpning mellom skibindingen (10) og festemekanismen (51) inntil sideveggen (10a) når skiskoen (50) er låst i skibindingen (10). Dette gjør at skiskoen (50) kan settes skråstilt inn i skibindingen (50) med det første komplementære festeelementet (51a) under det første festeelementet (11a), tilsvarende det som er vist i Fig. 2a, 2b ovenfor, og fra denne tilstanden videre trykkes ned til fastlåst stilling. Alternativt, eller i tillegg, kan den tilstøtende veggen (55) over festeelementet (51a) være innoverskånet eller kurvet, slik at festeelementet (51a) kan føres lenger inn i det første festeelementet (11a) og dermed gjør det lettere å dreie ned festemekanismens (51) motsatte ende. Fig. 8a og 8b viser en mulig utførelse der både den tilstøtende veggen (55) over festeelementet (51a) og festemekanismens ende (52a) er avrundet, med det er som sagt mulig å gjøre bare det ene eller det andre.

[0121] Hvis innsteget skal kunne gjøres med skiskoen (50) skråstilt mot den ene eller den andre siden, kan bindingen være symmetrisk, som vist i Fig. 3.

[0122] Bortsett fra utløsermekanismen i Fig. 4a og 4b, er skibindingene (10, 110, 210) og skiskoen (50, 150) i de første og andre spesifikke utførelsene, symmetriske. Imidlertid trenger de ikke være det dersom man ønsker at innsteget skal gjøres på samme måte hver gang, f.eks. ved at skiskoen (50, 150) skråstilles i forhold til bindingen (10, 110, 210) slik at det første komplementære festeelementet (51a, 151a) alltid befinner seg under det første festeelementet (11a, 111a, 211a) i første del av innsteget. I dette tilfellet trenger ikke det første komplementære festeelementet (51a, 151a) å være fjærende. Når innsteget gjøres på denne måten vil skiskoen (50, 150) stikke ned i den første fordypningen (15a, 115a, 215a), mens den andre fordypningen (15b, 115b, 215b) ikke er i bruk, og kan sløyfes. Imidlertid kan fordypningene ha andre fordeler, som f.eks. å hindre snø i å legge seg mellom skibindingen og skiskoen, slik at det blir enkelt å feste skiskoen.

[0123] Festemekanismen (51, 151) er festet i tuppen av skiskoen (50, 150) slik som illustrert i Fig, 6.

[0124] Festemekanismen kan ha ulike utførelser internt. I Fig. 2a til 2d er det vist en symmetrisk festemekanisme med delvis uavhengige første og andre festeelementer (51a, 51b) i form av pinner som stikker ut på respektive sider, hvor pinnene er forspent med en felles fjær (55) mellom dem. Pinnene har hver sin endestopp (54a, 54b) som hindrer fjæren (55) å presse dem ut av festemekanismen (51). Festemekanismen (151) i Fig. 4b har en lignende implementasjon. Skiskoen (50, 151) kan presses ned i skibindingen (10, 100) skråstilt den ene eller andre veien, og den øvre pinnen vil presses inn i det skiskoen presses ned og dreies, slik som forklart ovenfor.

[0125] I Fig. 7b er det vist en annen utførelse av festemekanismen (251), hvor de første og andre festemedlemmene (51a, 51b) er en gjennomgående pinn, forspent av fjæren (255) i kun én retning. Endestopperen (254) sørger for at pinnen er midtstilt, dvs. stikker like langt ut på hver ende av festemekanismen (251), når pinnen ikke er belastet. I dette tilfellet er festemekanismen usymmetrisk og må festes i skibindingen slik at pinnen (251a), til venstre i Fig. 7a, i utgangspunktet befinner seg befinner seg under det første festeelementet (11a, 111a, 211a) i første del av innsteget.

[0126] I utførelsen i Fig. 7c, er det første festeelementet (351a) en fast pinne som er integrert med huset til festemekanismen (351). Det andre festeelementet er en pinne som er forspent utover av fjæren (355). Pinnen har en endestopp (354). Festemekanismen er også her usymmetrisk, og må festes på samme måte i skibindingen som forklart for utførelsen ovenfor.

[0127] I utførelsen i Fig. 7d, er de første og andre festemedlemmene (51a, 51b) en gjennomgående pinn, i likhet med utførelsen i Fig. 7b. Imidlertid er pinnen forspent i begge retninger med første og andre fjærer (455a, 455b) som presser mot en felles endestopp (354) på pinnen, slik at pinnen kan forflytte seg fra en midtstilling øverst i Fig. 7d, hvor det ikke påføres eksterne krefter, til den ene eller andre retningen. I den midterste illustrasjonen i Fig. 7d er det påført krefter på det første festeelementet (351), slik at pinnen skyves til høyre, mens det i den nederste illustrasjonen i Fig. 7d er påført krefter på det andre festeelementet (352), slik at pinnen skyves til venstre.

Festemekanismen i denne utførelsen er dermed symmetrisk, slik at skiskoen i første del av innsteget kan være dreid den ene eller andre veien.

[0128] Festemekanismen (51, 151, 251, 351, 451) kan omfatte et hult hus med ett eller to endestykker som låser fjæren eller fjærene og pinnen eller pinnene inne i huset.

Endestykket eller endestykkene har gjennomgående hull til pinnene. Huset og endestykkene kan omfatte gjenger, slik at endestykkene kan skrus inn i huset. Alternativt kan de være presset eller limt på plass, eller festet med en kombinasjon av disse festemetodene.

[0129] I en utførelse kan huset og endestykkene kan være utført i plastmateriale, eller delvis i plastmateriale. Pinnen kan være av et metallmateriale.

[0130] I en utførelse kan skibindingen være utført i et plastmateriale, eller delvis utført i et plastmateriale. Det kan også være fordelaktig å kombinere bruken av plast og metall, idet metall-deler kan støpes inn i plastmaterialet ved hjelp av sprøytestøping. Dermed kan man oppnå et tiltalende utseende, lett vekt, få deler og god styrke.

[0131] I de viste utførelsene, som er eksempler på hvordan oppfinnelsen kan utøves, er ulike trekk og detaljer vist i kombinasjon. Selv om flere trekk er beskrevet som tilhørende en bestemt utførelse betyr ikke dette nødvendigvis at disse trekkene må implementere sammen i alle utførelser av oppfinnelsen. Likeså skal ikke trekk som er beskrevet i ulike utførelser betraktes som at de utelukker kombinasjoner med hverandre. Fagmannen vil forstå at utførelser som omfatter noen av trekkene som ikke spesifikt er beskrevet sammen men som heller ikke er beskrevet som at de er utelukket fra å kombineres med hverandre er en del av oppfinnelsen. En eksplisitt beskrivelse av alle utførelser vil ikke bidra til forståelsen av oppfinnelsens konsept, og dermed har noen av kombinasjonene blitt utelatt for å gjøre søknaden enklere og kortere.

[0132] Fig. 9a -9c viser en utførelse av en festemekanisme med en gåflate 56 som stikker eller rager ned under krybbeflaten. Hensikten med dette er å unngå riper og slitasje på krybbeflaten, slik at dreiebevegelsen i krybben forblir jevn og fin over tid, samtidig som toleransene ikke endres. Dersom krybbeflatene slites og toleransene endres, vil dette kunne oppleves av brukeren som hakking og etter hvert slark.

[0133] Fig. 10a-10e viser hvordan utførelsen i fig. 9a-9c kan passe ned i en utførelse av en skibinding. Her ser man også at det er et mellomrom 57 under festemekanismens gåflate 56 og bindingen. Dermed vil ikke slitasje på gåflaten påvirke dreiebevegelsen i krybben. Det kan være hensiktsmessig om gåflaten være utskiftbar eller laget av et mykere/fleksibelt eller hardere materiale. Fig. 6a-6d viser f.eks. en løsning som er integrert i en skisåle, der gåflaten 56 i praksis utgjøres av skiskosålen. Fig. 9a-9c viser en cleatløsning 51, der gåflatene 56 typiske er laveste punkt under cleaten.

[0134] Fig. 11a-11e viser prinsippskisser av hvordan flater i hull og krybbe kan ha ulik utforming og likevel sitte tilstrekkelig godt fast. For det første kan hullet eller festeelementene (11a-b) på skibindingen være det man kaller bunnløs, dvs at den er dråpeformet, oval, stadionhullformet eller bare omfatter et «tak». Dette taket kan være kurvet, idet kurven danner et sirkelsegment med en utstrekning på alt fra noen få grader opptil 180°. Så snart festemekanismen er på plass i skibindingens krybbe eller krybber, så vil pinnen sitte godt fast. Taket kan også være rett dersom krybben er kurvet. Krybben utgjør i dette tilfellet også et sirkelsegment som kan ha en utstrekning på alt fra noen få grader opptil 180°. Alternativt kan krybben være flat eller rett dersom taket i det bunnløse hullet er krummet. Flere kombinasjoner er mulig, så lenge minst en flate er krummet. I praksis vil det være en fordel om både taket til det bunnløse hullet og krybbeflaten er krummet. I tillegg er det verdt å legge merke til at taket til det bunnløse hullet og krybbeflaten danner koaksiale støtteflater som har senter i pinnens senter. Disse flatene kan være forskjøvet i sideretning, noe som utførelsene i dette skrift alle viser. Det er denne forskyvningen som muliggjør en skråstilt innføring og/eller frigjøring av festemekanismen i skibindingen, uten at det gir slark når skiskoen er festet fast i bindingen.

Claims (20)

P A T E N T K R A V

1. En skibinding (10, 110, 210) tilrettelagt for skråstilt innsteg og utsteg for å feste en skisko (50, 150) med en første nedadrettet støtteflate (53a, 153a, 253a) til en ski, hvor skibindingen omfatter;

- første og andre motstående sidevegger (10a, 10b, 110a, 110b, 210a, 210b), med respektive første og andre festeelementer (11a, 11b, 111a, 111b, 211a, 211b), og en oppadrettet støtteflate (13a, 113a, 213a) mellom de første og andre motstående sideveggene;

- skibindingen er innrettet til å motta skiskoen i en skråstilt posisjon i forhold til skibindingen, hvor den første nedadrettede støtteflaten (53a, 153a, 253a) hviler på den oppadrettede støtteflaten (13a, 113a, 213a) i et kontaktpunkt (14a, 114a), og et første komplementært festeelement (51a, 151a, 251a, 351a, 451a) på skoens side befinner seg under det første festeelementet.

2. Skibindingen ifølge krav 1, hvor det første festeelementet (11a, 11b, 111a) er innrettet til å motta det første komplementære festeelementet (51a, 151a, 251a, 351a, 451a) nedenfra i det skiskoen dreies om kontaktpunktet (14a, 114a), inntil det komplementære festeelementet er i inngrep med det første festeelementet i en innfestet stilling.

3. Skibindingen ifølge et hvilket som helst av kravene ovenfor, hvor den oppadrettede støtteflaten er innrettet å begrense den nedadrettede støtteflatens nedre posisjon i forhold til skibindingen i den innfestede stillingen.

4. Skibindingen ifølge et hvilket som helst av kravene 2 til 3, hvori det første festeelementet er innrettet til å holde det første komplementære festeelementet fast i langsgående retning av skibindingen i den innfestede stillingen.

5. Skibindingen ifølge et hvilket som helst av kravene ovenfor, hvor skibindingen har en dreieakse (D) som løper gjennom det første og det andre festeelementet, og hvor skibindingen er innrettet til å holde skiskoen dreibart festet om dreieaksen, slik at den nedadrettede støtteflaten glir/dreier frem og tilbake på den oppadrettede støtteflaten når skiskoen dreies om dreieaksen i den innfestede stillingen.

6. Skibindingen ifølge et hvilket som helst av kravene ovenfor, hvor skibindingen omfatter en fordypning (15a) mellom den oppadrettede støtteflaten (13a) og den første sideveggen (10a).

7. En skisko (50, 150) med en festemekanisme (51, 151) som omfatter første og andre komplementære festeelementer (51a, 51b, 151a, 151b, 251a, 251b, 351a, 351b, 451a, 451b) på motstående sider av skiskoen og en første nedadrettet støtteflate (53a, 153a) anordnet mellom de komplementære festemedlemmene, hvori et plan normalt på skiskoens lengderetning;

skiskoen er innrettet til å stilles i en skråstilt posisjon mellom første og andre motstående sidevegger (10a, 10b, 110a, 110b, 210a, 210b) i en skibinding (10, 110, 210), med respektive første og andre festeelementer (11a, 11b, 111a, 111b, 211a, 211b), og en oppadrettet støtteflate (13a, 113a, 213a) mellom de første og andre motstående sideveggene, hvor den første nedadrettede støtteflaten hviler på oppadrettede støtteflaten i et kontaktpunkt (14a, 114a), og hvor det første komplementært festeelementet befinner seg under det første festeelementet.

8. Skiskoen ifølge krav 7, hvor det første komplementære festeelementet er innrettet til å føres sammen med det første festeelementet nedenfra, i det skiskoen dreies om kontaktpunktet, inntil det komplementære festeelementet er i inngrep med det første festeelementet i en innfestet stilling.

9. Skiskoen ifølge krav 8, hvor den nedadrettede støtteflaten er innrettet til å begrense skiskoens nedre posisjon i forhold til skibindingen i den innfestede stillingen.

10. Skiskoen ifølge et hvilket som helst av kravene 8 til 9 ovenfor, hvori det første komplementære festeelementet er innrettet til å holde skiskoen fast i langsgående retning i forhold til skibindingen i den innfestede stillingen.

11. Skiskoen ifølge et hvilket som helst av kravene 8 til 10, hvor skiskoen har en dreieakse (D) som løper gjennom det første og det andre komplementære festeelementet, og hvor skiskoen er innrettet til å dreie om dreieaksen (D), slik at den nedadrettede støtteflaten glir frem og tilbake på den oppadrettede støtteflaten når skiskoen dreies om dreieaksen (D) i den innfestede stillingen.

12. Skiskoen ifølge et hvilket som helst av kravene 8 til 11, hvor den ene eller begge ender av festemekanismen (51, 151) er avsmalende i underkant (52a; 52b).

13. Skiskoen ifølge et hvilket som helst av kravene 8 til 12, hvor den ene eller begge ender av festemekanismen (51, 151) er avsmalende i overkant (55a; 55b).

14. Et skibindingssystem (100) som omfatter

- en skibinding (10, 110, 210) med første og andre motstående sidevegger (10a, 10b, 110a, 110b, 210a, 210b) med respektive første og andre festeelementer (11a, 11b, 111a, 111b, 211a, 211b), og en oppadrettet støtteflate (13a, 113a, 213a) mellom de første og andre motstående sideveggene, og

- en skisko (50, 150) med en festemekanisme (51, 151) som omfatter første og andre komplementære festeelementer (51a, 51b, 151a, 151b, 251a, 251b, 351a, 351b, 451a, 451b) på motstående sider av skiskoen og en første nedadrettet støtteflate (53, 153a, 253a) anordnet mellom de komplementære festemedlemmene, hvori et plan normalt på skibindingens lengderetning;

skibindingen er innrettet til å motta og/eller frigjøre skiskoen i en skråstilt posisjon i forhold til skibindingen, hvor den første nedadrettede støtteflaten hviler på den oppadrettede støtteflaten i et kontaktpunkt (14a, 114a), og hvor det første komplementære festeelementet er under det første festeelementet.

15. Skibindingssystemet (100) ifølge krav 14, hvor det andre det andre festeelementet (11b) befinner seg over det andre komplementære festeelementet (51b) i den skråstilte posisjonen.

16. Skibindingssystemet (100) ifølge krav 14 eller 15, hvor det første festeelementet mottar det første komplementære festeelementet nedenfra i det skiskoen dreies om kontaktpunktet, inntil det komplementære festeelementet er i inngrep med det første festeelementet i en innfestet stilling.

17. Skibindingssystemet (100) ifølge krav 16, hvor en dreieakse (D) løper gjennom det første og det andre festeelementet, og de første og andre komplementære festemedlemmene, og skibindingssystemet holder skiskoen dreibart festet om dreieaksen, slik at den nedadrettede støtteflaten glir frem og tilbake på den oppadrettede støtteflaten når skiskoen dreies om dreieaksen i den innfestede stillingen.

18. En fremgangsmåte for å feste en skisko (50, 150) i en skibinding (10, 110, 210), hvor

skibindingen omfatter første og andre motstående sidevegger (10a, 10b, 110a, 110b, 210a, 210b) med respektive første og andre festeelementer (11a, 11b, 111a, 111b, 211a, 211b), og en oppadrettet støtteflate (13a, 113a, 213a) mellom de første og andre motstående sideveggene, og hvor

skiskoen (50, 150) omfatter en festemekanisme (51, 151) som omfatter første og andre komplementære festeelementer (51a, 51b, 151a, 151b, 251a, 251b, 351a, 351b, 451a, 451b) på motstående sider av skiskoen og en første nedadrettet støtteflate (53, 153a, 253a) anordnet mellom de komplementære festemedlemmene, hvori et plan normalt på skibindingens lengderetning, hvori et plan normalt på skibindingens lengderetning fremgangsmåten omfatter å;

- plassere skiskoen skråstilt i skibindingen hvor den nedadrettede støtteflaten hviler på den oppadrettede støtteflaten i et kontaktpunkt (14a, 114a), hvor det første komplementære festeelementet befinner seg under det første festeelementet, og å

- dreie skiskoen om kontaktpunktet slik at det første komplementære festeelementet beveger seg oppover inntil det er inngrep med det første festeelementet.

19. Fremgangsmåten ifølge krav 18, som omfatter å føre det andre komplementære festeelementet nedover i inngrep med det andre festeelementet ved å dreie skiskoen om kontaktpunktet.

20. Fremgangsmåten ifølge krav 18 eller 19, skiskoen også kan frigjøres skråstilt i skibindingen.