NO20141249A1

NO20141249A1 - Lokkemiddel for fisk

Info

Publication number: NO20141249A1
Application number: NO20141249A
Authority: NO
Inventors: Svein Kvalvik; Huaitian Bu; Even Stenberg; Sten Ivar Siikavuopio
Original assignee: Kvalvikbait As
Priority date: 2014-10-20
Filing date: 2014-10-20
Publication date: 2014-07-18

Description

Foreliggende oppfinnelseangår i henhold til etførste aspekt en fremgangsmåte forfremstillingav et lokkemiddel og smakstilsetningforfisk i samsvar med ingressentil patentkravl. I henholdtil et ytterligere aspektangår den etlokkemiddel fremstilt ved fremgangsmåten.

Ved fiske erdet påvist at muligheten til åfange fisk, detvære seg ved sportsfiske elleryrkesfiske, kanøkes betrakteligved å tilsette aromastoffer, såkalte lokkemidler, som virkertiltrekkende på fisk. Slike lokkemidler kan benyttes i tilknytning til såvel levende som kunstig agn.

Slike midler er kjent blant annet fra ZA 8 206 790 A som omhandler kunstig agn omfattende tilsatte smaksstofferogfargestofferfor å virke tiltrekkende på fisk. En blanding av kornslag, vann og herdet fett inngår i agnet som aromatiserendestoff. Hydrolysertvegetabilsk protein og f lerverdige al koholer brukes for å forsterke den tiltrekkende virkningen på fisk. Hydrolysert protein fra mari ne ressurser er ikke omtalt. Virkningen av agnet mot ett el lerf lere fiskeslag er hel ler ikke omtalt eller eksemplifisert.

Fra US 2003 066231A er det kjent et nedbrytbart, kunstigagnforfisk basert på naturlige, biologisk nedbrytbare komponenter. Hydrolysenefiskeproteiner, fiskeolje, fiskemel, krepsdyrfra havbunnen, blåskjell fra havbunnen, fiskepulver, frukt, krydder, hvitløk, hvitløk olje, nøytrale L-aminosyrer kan være bestanddel er av agnet. En spesiell virkning av hydrolysert fiskeproteineller annet hydrolysert protein fra marine ressurser som lokkemiddel er ikke omtalt. Virkningen av agnet overfor ett eller fl ere fiskes lag er hel ler ikke omtalt eller eksemplifisert.

US patent nr. 4 704 286 A beskriver et fiskeagn med smakstilsetningsmiddel, basert på en vannløselig polymer med langsom løselighetsrate. Denforetrukne polymererpolyvinylalkohol med en forhåndsbestemt grad av hydrolyse av dens estergrupperfor å oppnå ønsket rate av løselighet. Det kan ha fysiskformav etark omfattende parallelle slisser. Smakstilsetningsmiddelet består av gelatin hydrolysat og oksekjøttekstraktoggelatinhydrolysatet er laget ved pankreasfordøyelse av gelatin. Hydrolysert protein fra marine ressurser er ikke omtalt. Virkningen av agnet mot ett el lerf lere fiskeslag er heller ikke omtalt eller eksemplifisert.

US patentsøknad 2004088901 beskriver sportsfiskesystem som består av en stang og snelle, inkludert fiske linje, minstett kunstig eller naturlig agn og et kontrollert frisatt f iskelokkemiddel for påføringtil nevnte kunstige el ler naturlige agn. Hydrolysert protein fra marine ressurser er ikke omtalt som fiskelokkemidel.

Det er imidlertid fortsatt en utfordring å fremstille slike lokkemidler som er virkelig effektive, lar seg fremstil le ti I en lav kostnad, som har god holdbarhet, som lett larseg påføre agnet og som ikke lett vaskes vekk fra agnet eller brytes ned, når dette befinner seg i saltvann ell er ferskvann.

Formål

Det er således et formål ved foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe et effektivt lokkemiddel for fisk og som smakstilsetning til fiskefor som er basert på organiske, lett tilgjengelige råvarer, er rimeligå fremstille, hargod holdbarhet underoppbevaring kan fikseres og brukes på tilsvarende måte som naturlig agn og som løser seg langsomt opp i vann og ikke brytes for raskt ned.

Foreliggende oppfinnelse

De ovenfor nevnte formål er oppnådd gjennom fremgangs måten ifølge foreliggende oppfinnelse som definert ved patentkrav 1.

I henholdtil etytterligereaspektangårforeliggendeoppfinnelseetmiddelfremstiltved ovennevnte fremgangsmåte, som definert ved patentkrav 21, samt bruk av lokkemidlet som angitt i patentkrav 22.

Den råvare som inngår i prosessen kan til dels skaffes i form av avfall fra fiskeforedlingsanlegg, og er derfor svært rimelig. Bruk av slikt marint, organisk materiale innebærer således løsning på et forurensningsproblem. Gjennom kontrollert hydrolyse bliraromarike stoffer frigitt fra det faste, organiske material et og tatt opp i vann som tilsettes i en ønsket mengde. Mengden vann som tilsettes er en balanse mellom ønsket (lav) konsentrasjon og ønsket lavt energiforbruk. Sel v ved en moderat oppvarming til 50 °C går det med mye energi hvis det benyttes store mengder vann. Det kan derfor være hensiktsmessig å benytte noe mindre vann enn hva som er hensiktsmessig ut ifra betraktninger om reaksjonshastighet alene. Derved kan reaktorstørrelse reduseres, ogderved så vel investeringskostnadene som energiforbruket.

Svært viktig er det faktum at det ved metoden fremstilte lokkemiddel er et uhyre effektivt lokkemiddel f or fisk som dokumentert nedenfor. Imidlertid måtte en ytterligere utfordring overvinnesforatlokkemidletskullevære kommersielt interessant, nemligågi lokkemidletenform som tillater det å bli benyttet for en utvidet periode av tid i vann uten å bli vasket bort.

Det har vist seg at en råvare basert på marint organisk materiale, herunder spesifikt materiale fra rekerog blåskjell, giret hydrolysat som oppviseren svært positiv effekt som lokkemiddel forfisk. Til svarende fremstilt hydrolysat fra lodde viste liten effekt som lokkemiddel fortorsk, men kan væreegnetforandre fiskearterogunderandrebetingelserenn de testede.

Egnede enzymerforhydrolyseprosessen er blant andre animalsk baserte proteaser så som trypsin, pepsin, plantebaserte proteaser så om papain, og proteaserfra mikroorganismer. Enzymeneog derved hydrolyseprosessen kan være pH følsomme og bør derfor pH-reguleres for å oppnå et optimalt resultat. Hydrolyseprosessererogsåtemperaturavhengigeogkrevergenereltenviss oppvarmingfor å forløpe optimalt, typisk en temperatur på omtrent 50 °C. Tilsvarende kan hydrolyseprosesser avbrytes ved å endre temperatur og/ eller pH til et område hvor hydrolysen stanseropp. En hydrolyseprosess som overvåkes ogtermineres uten å forløpe inntil den stanser av seg selv, kan betegnes som en kontrollert hydrolyse.

Nærmere om foreliggende oppfinnelse.

I det følgende erforeliggendeoppfinnelse beskrevet i merdetalj i form av ikke-begrensende utførelsesformer.

Figur 1 viser en apparaturegnetforgjennomføring av prosessen ifølge oppfinnelsen.

En råstofftank 11 inneholder råmaterialet som skal behandles. Det kan naturligvis benyttes mer enn en råstofftank, foreksempel hvis det benyttes råstoff av uliketyper. Råstoffet mates til en kvern 12 for oppdeling og derfra videre til en hydrolysebeholdereller reaktor 13 hvor råmaterialet blirtilsattvannog varmettil enforhøyettemperatur,typiskca.50 °C og tilsatt enzymer. Oppholdstiden i reaktoren er typisk ca. 4 timer. Hydrolysatet blirført videre til etgrovfilter 14 som skiller fra fast materiale. Væskedelen gårvidere til et ultrafilter 17 som slippergjennom molekyler som er mindre enn en gitt maksimal størrelse, foreksempel mindre enn molekylvekt2000, noe som tilsvarerinntil ca. 20 aminosyreri en kjede. Større molekylerkan resirkuleresforå brytes ned til kortere kjeder. Det lavmolekylære filtrat går videre til en inndamper hvor vann fjernes forå oppnå en hensiktsmessigfaststoffandel i væsken som på dette stadium kan betegnes som et konsentrat. Faststoffandel en kan økes til tilnærmet 100% ved foreksempel spraytørking. Oppkonsentreringen er hensiktsmessig for å redusere transportkostnader ogfor å unngå mikrobiell vekst i produktet. Rett før bruk kan det være hensiktsmessig igjen å fortynne dette konsentratet. Til setning av fikse rings middel er ikke vist i figur 1. Figur 1 viser dessuten en inndamper 18 og beholderforferdig produkt 19.

Tabell 1 nedenfor viser resultat av in- vivo forsøk utført med tre serier av lokkemiddel ifølge foreliggende oppfinnelse. I den første serien ble det benyttet et råmateriale beståendeav lodde, i den andre serien ble det benyttet et råmateriale av reker og i den tredje serien ble det benyttet et råmateriale av blåskjell.

Forsøkene ble utført på følgende måte: Råmaterialet ble behandlet i en apparatur som vist i figur 1.

Forsøkene for å dokumentere de ul ike hydrolysatenes lokkeeffekt på torsk ergjort i et kar på 6m i diameter, med et vann volum på 28 m<3>hvor oppholdstiden ble registrert med video og hvor det registreresfiskeadferd i forskjelligedeler av karet. Lokkemiddel som doseres er utblandet med et forhold på lml /lOOO ml (hydrolysat/vann). Hydrolysat og vannet ble pumpet ut i forsøkskar med en rate på 27.8 ml/min.

Forsøksoppsett lokkemiddel preferanse

1. 24 timerførforsøkstartbleenkeltfisk,til samme n6torsk tilført forsøkskar.

2. Startet med rent saltvann som tilsettes via pumpe i 20 min.

3. Doserte med tilfeldig utvalgt lokkemiddel 3 ( et hydrolysat av lodde) i 20 min.

4. Gjennomspylte med sjøvann i 2 timer for å renes karet for lukt av lokkemiddel.

5. Doserte lokkemiddel l( et hydrolysat av reker) i 20 min

6. Gjennomspylte med sjøvann i 2 timerforå rense karet for lu kt av lokkemiddel

7. Doserte med lokkemiddel 2 ( et hydrolysat av blåskjell).

8. Denne prosedyren blegjentatt med 6 torsk med tilfeldig rekkefølge på de tre hydrolysatene

9. Utførte forsøk med lokkemiddel i agn, som følger:

a. Dummy agn

b. Agn med lokkemiddel 1

c. Agn med lokkemiddel 2

d. Agn med lokkemiddel 3

Fisken tok konsekvent agn 7b, 7c. Rekkefølgen på lokkemiddel 1,2,3 blirforandret fra forsøk til forsøk. Fiskenes pl asseri ngi karetblefilmetoganalysert.

Observasjonerble foretattførogettertilsatt lokkemiddel i vann

Som man ser av tabell 1 for måleserien for lodde, er det liten effekt av hydrolysatet som lokkemiddel. Når det gjelder måleserien for reker, ser vi en helt entydig og sto r positiv effekt, idet fiskene i gjennomsnittoppholdtseg2,5gangerså lenge i den aktuellesektoravtanken. Endelignårdetgjelderblåskjellservi påtilsvarende måte at hydrolysatet var effektivt som lokkemiddel, idet fiskene i gjennomsnitt oppholdt seg 35% mer i den aktuelle sektor av tanken når lokkemiddelet var plassert der. Videre føreren tilførsel av reke hydrolysat og blåskjell hydrolysat til entydig positiv økt oppsøking (inspeksjoner) av slangeåpning der hydrolysat kommer ut i kar (tabell 1). Detteermedpå å underbygge disse to hydrolysatenes betydning som særliggodt egnede lokkemiddel.

Valg av marint råmateriale harvesentlig innflytelse påhvorgodt lokkemiddelet virker overfor torsk. Det er overraskende at lodde, som er en ofte brukt agnfisk, har liten effekt som lokkemiddel overfor torsk. Virkningen av de ulike lokkemidlene overfor ulike fiskearter, i ulike omgivelser, ved ulike temperaturer, etc. kan variere, og det vil være opp til en fagmann på området, i det enkelte tilfelle å finne frem til det besteegnede råmateriale forf remstilling av lokkemiddel gjennom oppfinnelsens fremgangsmåte.

Det er ofte vil kåri ig om fikseringsmidlet tilsettes lokke mi dl et før el ler etter at lokkemidlet fortynnes. Fikseringsmidlet børvære dispergerbart i vann og kun langsomt løsbart eller nedbrytbart i vann. Fikseringsmidlet kan ha en klebende, svellende eller fortykkende virkning eller en kombinert virkning som omfatter minst to av nevnte virkninger.

Fikseringsmidlet er i enkelte utførelsesformervalgtfra gruppen beståendeavmikrofibrillær cellulose, modifisert cellulose.

Mikrofibrillærcelluloseer beskrevet avSiro et al. ("Microfibrillated cellulose and new nanocomposite materials: a review", Cellulose (2010) 17:459-494.)

Modifisert cellulose kan være ce 11 ul ose etere eller celluloseestere.Typiskeeksemplerer metylcellulose[9004-67-5], etylcellulose [9004-57-3], 2-hydroksyetylcellulose [9004-62-0], etylhydroksyetylcellulose [9004-58-4], hydroksypropylcellulose [9004-64-2], hydroksypropylmetylcellulose [9004-65-3], natriumkarboksymetylcellulose [9004-32-4].

En annen klasse fikseringsmiddel erbasert på fiskegelatin elleranimalskgelatin.

En ytterligere klasse av fikseringsmidler er basert på fossilbaserte akryl ater og akrylaterfra fornybare ressurser. Monomerenhetene til akrylatene ertypisk valgt blant natriumakrylat [7446-81-3], isobornylakrylat [5888-33-5], 3-sulfopropylakrylatkaliumsalt [31098-20-1], 2-(dimetyl)aminoetylakrylat [2439-35-2], 2-karboksyetylakrylat [24615-84-7], hydroksypropylakrylat [25584-83-2], hydroksyetylakrylat [818-61-1], 4- hydroksybutylakrylat [2478-10-6], poly(etylenglykol)metyleterakrylat [32171-39-4], poly(propylenglykol)metyleterakrylat [50858-51-0] og tetrahydrofurfurylakrylat [2399-48-6]. Akrylatermed flere enn én akryldobbelbinding per akrylatmolekyl kan kryssbindes og dermed gi lokkemidlet en form som til later det å bli benyttet for en utvidet periode av tid i vann uten å bl i vasket bort. Lignende gjelderfor andre komponenter i fikseringsmiddelet med flere enn én polymeriserbardobbelbinding permolekyl ogsom kan kryssbindes ved i og for seg kjente betingelser.

Nok en klasse fikseringsmidler er basert på polyhedraleoligomeresilsesquioxaner (POSS). Dette er en klasse forbindelsersom typisk kan være kjennetegnet ved den generelle strukturformel:

n = 0-12, y = partall 8-20

x = 0 - 20, R1, R2 = H eller organisk substituent valgt blant hydroksyl, kondensasjonsprodukter eller addisjonsprodukter av en ellerflere typer kjemiske forbindelser valgt blant syrer, alkoholer, fenoler, aminer, aldehyder ogepoksider, ikke substituert mettet Cl-C24-al kyl, ikke substituert umettet Cl-C24-al kyl, substituert mettet Cl-C24-al kyl, substituert umettet Cl-C24-al kyl, substituert aryl, ikke substituert aryl, ikke substituert alifatisk karbonyl, ikke substituert aromatisk karbonyl, substituert alifatisk karbonyl, subsittuert aromatisk karbonyl idet i karbonkjedeneav nevnte forbindelser eventuelt ett eller flere karbonatomerer erstattet av elementene oksygen, nitrogen, svovel. POSS er beskrevet av Cordes et al. ("Recent developments in the chemistry of cubic polyhedral oligosilsesquioxanes", Chem Rev (2010) 110:2081-2173) og Månnle et al.

("Polymer nanocompositecoatings based on polyhedral oligosilsesquioxanes: routeforindustrial manufacturingand barrier properties", Journal of Nanoparticle Research (2011) 13:4691-4701).

Også termoplaster kan være egnet som fikseringsmiddel, så som for eksempel polyestere, polyamider, polyesteramider, polyuretaner.

Videre kan herdeplastervære egnet som fikseringsmiddel, så som foreksempel kryssbundne polyestere, epoksider, polyuretaner.

Endelig kan det benyttes en hvilken som helst kombinasjon av to ellerflere av de ovenfor nev nte klasser av fikseringsmiddel. 1. Fortykningsmidlene i form av svell bare polymere som under svelling opptar lokkemiddelet. Følgende polymer materialer har bl itttil beredt til å demonstrere visse aspekter eller utførelsesformer av denne oppfinnelsen: Polymer 1: Poly(akrylsyre-co-natriumakrylat) 2mol % kryssbundetved

N,N'-methylenebis(akrylamid)

Polymer 2: Polv(akrylsyre-co-Natriumakrylat) 1.5mol% kryssbundetved N,N'-methylenebis(akrylamid)

Polymer 3: Polv(akrylsyre-co-Natriumakrylat) lmol % kryssbundetved

N,N'-methylenebis(akrylamid)

Polymer 4: Mikrof ibrillert cellulose (MFC) forsterket poly (akryl acid-co-natriumakrylat), lmol % kryssbundetved N,N'-methylenebis(akrylamid)

la. tilberedelse av polymer 1:

10 g av akryl syre (AA) ble delvis nøytralisert ved 41.6 g av 2 M NaOH-løsningforåfå 60% nøytraliseringgrad. Denne prosessen ble utført i en isbad med kontinuerlig omrøring for å hindre selv-polymeriseringavakrylsyre.

Etter nøytralisering ble ovenfor lagete løsning lastet inn en bredhalset kolbe, i hvilken 0,4g N,N'-methylenebis(akrylamid) og 13,4 g vann ble innført. Omrøring ble gjennomført med magnetrører for å få en homogen løsning. Blandingen ble gjennomstrømmet med N2i 30 min før den ble varmet opp til 70 °C. Når temperaturen nådde 70 °C, ble ammonium persulfat (0,lg av ammonium persulfat oppløst i 5g av vann) injisert i den vandig løsning for å starte polymerisasjonen. Reaksjonsblandingen ble holdt på 70+0,5 °C under N2 atmosfære i 3 timeretter injeksjon av initiatoren. Omrøring ble stoppet når reaksjonsblandingen gelet. Etter3 timer ble produktet skyllet grundigmed vann, ogderettervakuumtørketforå fjerne løsemiddelet.

Avionisert vann ble bruktgjennom hele prosessen.

IB. tilberedelse av polymer 2:

10 g av akrylsyre (AA) ble delvis nøytralisert ved 41.6g av 2 M NaOH-løsningforåfå 60% nøytraliseringgrad. Denne prosessen ble utført i en isbadet med kontinuerlig under omrøringforå hindre selvpolymerisering av akrylsyre.

Etter nøytralisering ble ovenfor lagete løsning lastet inn en bredhalset kolbe, i hvilken 0,3g N,N'-methylenebis(akrylamid) og 13,4 g vann ble innført. Omrøring ble gjennomført med magnetrører for å få en homogen løsning. Blandingen ble gjennomstrømmet med N2i 30 min før den ble varmet opp til 70 °C. Når temperaturen nådde 70 °C, ble ammonium persulfat (0,lg av ammonium persulfat oppløst i 5g av vann) injisert i den vandig løsningfor å starte polymerisasjonen. Reaksjonsblandingen ble holdt på 70+0,5 °C under N2atmosfære i 3 timeretter injeksjon av initiatoren. Omrøring ble stoppet når reaksjonsblandingen gelet. Etter3 timer ble produktet skyllet grundig med vann, og derettervakuumtørket for å fjerne løsemiddelet.

Avionisert vann ble brukt gjennom ut hele prosessen.

1 c. tilberedelse av polymer 3:

10 g av akryl acid(AA) ble delvis nøytralisert ved 41.6 g av 2 M NaOH-løsningforåfå 60% nøytraliseringgrad. Denne prosessen ble utført i en isbadet med kontinuerlig u nderomrøringforå hindre selvpolymerisering av akrylsyre.

Etter nøytralisering ble ovenfor lagete løsning lastet inn en bredhalset kolbe, i hvilken 0,2g N,N'-methylenebis(akrylamid) og 13,4 g vann ble innført. Omrøring ble gjennomført med magnetrører for å få en homogen løsning. Blandingen ble gjennomstrømmet med N2i 30 min før den ble varmet opp til 70 °C. Når temperaturen nådde 70 °C, ble ammonium persulfat (0,lg av ammonium persulfat oppløst i 5g av vann) injisert i den vandig løsning for å starte polymerisasjonen. Reaksjonsblandingen bleholdt på 70+0,5 °C under N2 atmosfære i 3 timeretter injeksjon av initiatoren. Omrøring ble stoppet når reaksjonsblandingen gelet. Etter3 timer ble produktet skyllet grundig med vann, og derettervakuumtørket for å fjerne løsemiddelet.

Avionisert vann ble bruktgjennom hele prosessen.

1 d. tilberedelse av polymer 4: 10 g av akryl acid(AA) ble delvis nøytralisert av konsentrert NaOH-løsningforåfå 60% nøytraliseringgrad. Konsentrert NaOH løsningen ble laget ved å oppløsende 3,3g NaOH i 15 g avionisert vann. Nøytralisering prosessen ble utført under omrøring i en isbadet for å hindre selvpolymerisering av akrylsyre.

Denovenfortilberedte 28.3g akrylsyre/natriumakrylat løsning ble lastet inn en bredhalset kol be, i hvilken0.2g N,N'-methylenebis(akrylamid) ble innført. Etteratalt N,N-methylenebis(akrylamid) var løst, ble 50 g av 1% dispersjon av MFC i vann tilsatt i kolben. Blandingen ble kraftig rørt med en magnetrører for å få en homogen spredning. Blandingen ble gjennomstrømmet med N2 i 30 min før den ble varmet opp til 70 °C. Når temperaturen når70 °C, ble ammonium persulfat (0,lg av ammonium persulfat oppløst i 5g av vann) injisert i den vandige løsningforå starte polymerisasjonen. Reaksjonsblandingen ble holdt på 70+0,5 °C under N2 atmosfære i 3 timeretter injeksjon av initiatoren. Omrøring ble stoppet når reaksjonsblandingen gelet. Etter3 timer bleproduktet skyllet grundig med vann, og derettervakuumtørket å fjerne løsemiddelet.

Avionisert vann ble bruktgjennom heleprosessen.

le. tørking varm av polymerene 1-4

Polymerene l-4blestøpti stenger av typisk diameter 20mm og skåret i biter av typisk lengde 10 mm. Bitene ble tørket i et oppvarmet vakuumkammer på 50 °C og 20 mbar i 48 timer. Polymerene 1-4 krympet betraktelig.

lf. svelling av polymerene 1-4

Tørket polymerene l-4er nedsenket i destillert vann i 15 minutter. Polymerene 1-4 svellet betraktelig. Graden av svelling måles som vann opptak etter 15 minutter sammenlignet med tørr vekt av den respektive polymerkvalitet. Resultatene vises i tabell 1:

Vannopptak under svelling øker med synkende mengde kryssbinding. Vann som brukesforsvelling kan erstattes av hveteprotein fra marine råvarerforå tilberede lokkemiddel forfisk i henhold til oppfinnelsen.

1 g. mekanisk testing av polymerer 1-4

De svellede polymerene 1-4 ble holdt ved romtemperatur i en lukket polypropylen beholder i 16 timer. Et hull av ca 3 mm diameter ble boret inn i eksempler på polymerer 1-4, og prøvene ble plassert på en spikerarrangert utenforsentrum av en roterende plate. Avstanden mellom topp og sentrum aksen var 70 mm. Platen er rotert i 1 minutt på 100 [Rpm]. Etterpå ble rotasjonsfrekvens økt med 100 [Rpm] og hold i ett minutt. Rotasjonsfrekvensen økes trinnvis ved å gjenta det siste trinnetfør polymer prøven bryterogforlaterden roterende plate. Den maksimal oppnådde rotasjonsfrekvensen noteres som resultat. Resultatene vises i tabell 2.

Alle prøver viser høy mekanisk stabilitet under de anvendte forhold. Prøven forsterket med

MFC viser høyest mekanisk stabilitet. Samtidig viser prøven forsterket med MFC det høyeste vannopptaket under svellingen. Lokkemiddel i henhold til oppfinnelsen med forholdsvis lav kjemisk kryssbinding og innlemmelse av lett nedbrytbart MFC har meget gode forutsetninger for å kunne raskt brytes ned i sjøvann eller ferskvann etterbruk som lokkemiddel. 2. Fremstilling av fiksert lokkemiddel ved UV-indusert el ler peroksidindusert kryssbinding På lignende måte som under la.-Id ble detforsøkt å lage lokkemiddel med fikseringsmiddel ved hjelpavakrylaterogdelvisved hjelpavmikrofibrillær cellulose. Vann i oppskriften under la.-Id. ble delvis erstattet med lokkemiddel for å oppnå forskjellige lokkemiddelkonsentrasjoner i det fikserte lokkemiddelet. Samme peroksid som under la.-Id., ble brukt i halvparten av eksemplene. I den andre halvparten ble UV-herding brukt. UV-herdingen blegjennomført med en UV-kilde av typen Dymax Light CuringSystems (USA), Model 1200 Focused Beam, UV-A (365 nm) med typisk effekt på 375 mW/cm<2>.Som initiatorbleO.5% Irgacure 1800 (BASF, DE) brukt. Initiatoren ble tilsatt akrylblandingene som løsning i 2-butoksyetanol (10% w/w).

Det kommertydeligfrematvalgav metode for utherding, type lokkemiddel, lokkemiddel tørrstoff i formuleringen og tilstedeværelse av MFC har betydelig innflytelse på om fiksert lokkemiddel i henhold til oppfinnelsen kan fremstilles. Stor mengde lokkemiddel tørrstoff så som 20,8% hindrer gelingen og dermed fremstillingen av fiksert lokkemiddel i henhold til oppfinnelsen.

3. Fremstilling av fiksert lokkemiddel ved hjelp av gelatin og MFC

3a.

0,5 g gelatin (Gelatin, Type A: fra Procine hud, kjøpt fra Sigma) ble blandet sammen med 4,25 g vann. Blandingen ble varmet opp i etvannbad på 70 °C under kontinuerlig omrøring. Etterat gelatinpulvereterheltoppløsti vannog en gjennomsiktig løsningoppnådd, ble0,25g lokkemiddel 1 (løsemiddel vann,40%tørrstoff) tilsattgelatinoppløsning, og5g mikrofibrillertcellulose (1,66%

dispersjon i vann, levert fra Borregaard (NO), batch nr: H205NN212, kvalitet "normal") ble langsomt tilsatt løsningen. Blandingen ble rørt kraftig med magnetrører inntil en homogen blanding ble oppnådd. Blandingen ble de retter avkjølt ti I romtemperatur og en gel som inneholder 5 vekt%gelatin, lvekt%lokkemiddel log 0,83 vekt%MFC.

3b.

0,5 g gelatin (Gelatin, Type A: fra Procine hud, kjøpt fra Sigma) ble blandet sammen med 4,25 g vann. Blandingen ble varmet opp i etvannbad på 70 °C under kontinuerlig omrøring. Etterat gelatinpulvereterheltoppløsti vannog en gjennomsiktig løsningoppnådd, ble0,25g lokkemiddel 2 (løsemiddel vann,40%tørrstoff) tilsattgelatinoppløsning, og5g mikrofibrillertcellulose (1,66% dispersjon i vann, levert fra Borregaard (NO), batch nr: H205NN212, kvalitet "normal") ble langsomt tilsatt løsningen. Blandingen ble rørt kraftig med magnetrører inntil en homogen blanding ble oppnådd. Blandingen ble de retter avkjølt ti I romtemperatur og en gel som inneholder 5 vekt% gelatin, lvekt% lokkemiddel 2og0,83 vekt%MFC.

3c.

0,3 g gelatin (Gelatina, 24411500, Norsk Medisinaldepot/N 1,10/96) ble blandetsammen med 4,25 g vann. Blandingen ble varmet opp i etvannbad på 70 °C under kontinuerlig omrøring. Etterat gelatinpulvereterheltoppløsti vannog en gjennomsiktig løsningoppnådd, ble0,25g lokkemiddel 1 (løsemiddel vann, 40% tørrstoff) tilsatt gelatinoppløsning, og5g mikrofibrillert cellulose (1,66% dispersjon i vann, levert fra Borregaard (NO), batch nr: H205NN212, kvalitet "normal") ble langsomt tilsatt løsningen. Blandingen ble rørt kraftig med magnetrører inntil en homogen blanding ble oppnådd. Blandingen ble de retter avkjølt ti I romtemperatur og en gel som inneholder 5 vekt%gelatin, lvekt%lokkemiddel log 0,83 vekt%MFC.

3d.

0,3 g gelatin (Gelatina, 24411500, Norsk Medisinaldepot/N 1,10/96) ble blandetsammen med 4,25 g vann. Blandingen ble varmet opp i etvannbad på 70 °C under kontinuerlig omrøring. Etterat gelatinpulvereterheltoppløsti vannog en gjennomsiktig løsningoppnådd, ble0,25g lokkemiddel 2 (løsemiddel vann, 40% tørrstoff) tilsatt gelatinoppløsning, og5g mikrofibrillær cellulose (1,66% dispersjon i vann, levert fra Borregaard (NO), batch nr: H205NN212, kvalitet "normal") ble langsomt tilsatt løsningen. Blandingen ble rørt kraftig med magnetrører inntil en homogen blandingble oppnådd. Blandingen ble deretteravkjølttil romtemperaturogengel som inneholder 5 vekt% gelatin, lvekt% lokkemiddel 2og0,83 vekt%MFC.

Lokkemiddelet i 3a.-3d. fyl les på engangssprøyter med volum 5 ml og presses ut av sprøytespissen til en streng med ca. 2 mm diameter. Strengen hargod heft mot forskjellige overflater, deriblant stål. For å teste heften ble en streng på ca. 1 cm lengde satt på den eneendenavenspatel laget av rustfritt stål med lengde 12 cm. Spatelen bl ir med den andre enden spent inn i en rotasjonsakselenpåenmotorog rotert med 300 omdreiningerperminutt. Lokkemiddelet i 3a.-3d. sitterfast på spatelen.

Fire spateler med lokkemiddel fra 3a.-3d. senkes ned i fire begerglass med ca. 1 literferskvann hver. Det observeres om lokkemiddelet løsner fra spatelen med jevne mellomrom. Etter 72 timer sitteralle lokkemidlerfra 3a.-3d. fortsatt fast på spatiene.

Eksemplene viser at fikserte lokkemidler i henhold til oppfinnelsen oppfyller viktige krav til bruki s po rtsf i s ke og i n d ustrie 11 f i ske.

Når det gjelder lokkemidl et ogsmakstilsetning ifølge foreliggende oppfinnelse, kan dette gis mange ulike former og konsistenser og det vil være opp til fagmannen å velge form, konsentrasjon og konsistens ut ifra erfaring. Som allerede nevnterdet like velegnettil sportsfiske som yrkesfiske. Blant noen foretrukne eksempler kan nevnes: som lokkemiddeLsmakstilsetning og næringsstoff kilde i startfortil marine fiskelarver og yngel, som torsk, kveite, leppefisk og rognkjeks, langtidsvirkende lokkemiddel i teinefiske etter torsk, sei, hyse, kongekrabbe, hummer, taskekrabbe, sjøkreps,

lokkemiddel på garn for å øke fangstene,

lokkemiddel på krok under juksafiskefor å øke fangst mengden,

lokkemiddel for å lokke spisendefisk over fra en fiskemerd til neste med tanke på sortering av spisende fra ikke spisende villfangetfisksom torsk, sei og hyse,

til kamuflering av negativ smak av medisinfor, for å få fisken til åta til seg medisinfdr, lokkemiddel i fortil stamfisk, laksesmolt, laks i sjø ved lave temperaturer for å stimulert økt forinntak.

Claims

1. Fremgangsmåte ved fremstilling av lokkemiddel og smakstilsetningforfisk basert på råvare minst delvis fremstilt av marine organismer, idet råvaren blirtilsatt enzymer og derved hydrolysert, karakterisertvedat hydrolysatet tilsettes et fikseringsmiddel og at råvaren blir varmettil omtrent 50 °C.

2. Fremgangsmåte i samsvar med patentkrav 1, idet hydrolysatet blir ultrafiltrertfor å sikre et gitt maksimaltantall aminosyrer i peptidkjedene i hydrolysatet.

3. Fremgangsmåte i samsvar med patentkrav 1, idet de marine organismer i det minste delvis er avfall fra andre prosesser.

4. Fremgangsmåte i samsvar med patentkrav 1, idet de marine organismer inneholder minst én av blåskjell og reker.

5. Fremgangsmåte i samsvarmed patentkrav 1, idet den hydrolyserte råvare bliroppkonsentrert til en væske medettørrstoffinnhold på omtrent 40 vekt-%.

6. Fremgangsmåte i samsvarmed patentkrav 1, idet den hydrolyserte råvare blir skilt i en faststoff rest som benyttes til andre formål mens kun væskedelen, etter tilsetning av fikseringsmiddel, benyttes som tilsettes som lokkemiddel.

7. Fremgangsmåte i samsvar med patentkrav 1, idet lokkemidlet fortynnes med inntil 30 000 deler vann pr. 1 del lokkemiddel.

8. Fremgangsmåte i samsvar med patentkrav 1, idet rekkefølgen av oppvarming og tilsetning av enzymerervilkårlig.

9. Fremgangsmåte i samsvar med patentkrav 1, idet rekkefølgen av tilsetning av fikseringsmiddel og fortynningervilkårlig.

10. Fremgangsmåte i samsvarmed patentkrav 1, idet fikseringsmidlet velges blant fikseringsmidlersomerdispergerbarei vann.

11. Fremgangsmåte i samsvarmed patentkrav 1, idet fikseringsmidlet velges blant fikse ri ngsmidlersom er langsomt løsbare i vann.

12. Fremgangsmåte i samsvar med patentkrav 1, idet fikseringsmidlet velges blant midlersom virkerklebendeellerfortykkendeellerbåde klebendeogfortykkende.

13. Fremgangsmåte i samsvarmed patentkrav 1, idet fikseringsmidlet er organisk basert.

14. Fremgangsmåte i samsvar med patentkrav 1, idet fikseringsmidlet ervalgt fra gruppen bestående av mikrofibrillær cellulose og modifisert cellulose.

15. Fremgangsmåte i samsvar med patentkrav 14, idetfikseringsmidletervalgtfragruppen metylcellulose, etylcellulose, 2-hydroksyetylcellulose, etyl hyd roksyetylcellulose, hydroksypropylcellulose, hydroksypropyl metyl cellulose, natriumkarboksymetylcellulose.

16. Fremgangsmåte i samsvarmed patentkrav 1, idet fikseringsmidlet ervalgt blant fiskegelatin ell er animalsk gelatin.

17. Fremgangsmåte i samsvarmed patentkrav 1, idetfikseringsmidletervalgtblantfossilbaserte akrylaterogakrylaterfra fornybare ressurser. Monomerenhetenetil akrylateneertypisk valgt blant natriumakryl at, isobornylakrylat, 3-sulfopropylakrylat kaliumsalt,2-(dimetyl)aminoetylakrylat, 2-karboksyetylakrylat, hydroksypropylakrylat, hydroksyetylakrylat, 4-hydroksybutylakrylat, poly(etylenglykol) metyl eterakry lat, poly(propylenglykol) metyl eterakry lat og tetrahydrofurfurylakrylat.

18. Fremgangsmåte i samsvarmed patentkrav 1, idet fikseringsmidlet ervalgt blant polyhedrale oligomeresilsesquioxaner(POSS). Dette er en klasse forbindelsersom typisk kan være kjennetegnet ved den generelle strukturformel:

Hvor n = 0- 12, y = partall 8 -20, x = 0-20, R<1>, R2 = H el ler organisk substituent valgt blant hydroksyl, kondensasjonsprodukterelleraddisjonsprodukteraven ellerflere typerkjemiske forbindelser valgt blant syrer, alkohol er, fenol er, aminer, aldehyder ogepoksider, ikkesubstituert mettetCl-C24-alkyl, ikke substituert umettet Cl-C24-alkyl, substituert mettet Cl-C24-alkyl, substituert umettet Cl-C24-al kyl, substituert aryl, ikkesubstituertaryl, ikke substituert alifatisk karbonyl, ikke substituert aromatisk karbonyl, substituert alifatisk karbonyl, substituert aromatisk karbonyl idet i karbonkjedeneav nevnte forbindelsereventueltettellerflere karbonatomerer e rstattet av e I e me ntene oksyge n, nitrogen, svovel.

19. Fremgangsmåte i samsvar med patentkrav 1, idetfikseringsmidlet ervalgt blant termoplaster, så som foreksempel polyestere, polyamider, polyesteramider, polyuretaner og herdeplasterså som kryssbundne polyestere, epoksider, polyuretaner.

20. Fremgangsmåte i samsvarmed patentkrav 1, idetenzymenesomtilsetteservalgtfragruppen bestående av animalsk baserte proteaserså som trypsin, pepsin, plantebaserte proteaser så om papain, ogproteaserfra mikroorganismer.

21. Lokkemiddel forf isk basert på marine organismer,karakterisert vedå være fremstilt som angitt i et hvil ket som helst av patentkravene 1-20.

22. Bruk av lokkemiddel forfisk som angitt i krav 21 til minsten av: lokkemiddel og næringsstoff kilde i startfortil marine fiskelarver og yngel, som torsk, kveite, leppefisk og rognkjeks, langtidsvirkende lokkemiddel i teinefiske etter torsk, sei, hyse, kongekrabbe, hummer, taskekrabbe, sjøkreps, lokkemiddel på garn for å øke fangstene, lokkemiddel på krok under juksafiske for å øke fangst mengden, lokkemiddel for å lokke spisendefisk overfra en fiskemerd til neste med tanke på sortering av spisende fra ikke spisende villfangetfisk som torsk, sei og hyse, til kamuflering av negativ smak av medisinfor, for å få fisken til åta til seg medisinfdr, smakstil skudd i for til stamfisk, laksesmolt, laks i sjø ved lave temperaturerfor å stimulert økt forinntak, gjennom bedre smak på f iskekjøttet.