NO20140896A1

NO20140896A1 - Fremgangmåte for å inhibere plugging av rør av gasshydrater

Info

Publication number: NO20140896A1
Application number: NO20140896A
Authority: NO
Inventors: Ulfert Cornelis Klomp
Original assignee: Shell Int Research
Priority date: 2011-12-20
Filing date: 2014-07-15
Publication date: 2014-07-15
Also published as: AU2012355505A1; GB2509879B; GB2509879A; MY171400A; BR112014015044A2; GB201408423D0; CN104011185B; US20150024977A1; NO345854B1; CN104011185A; WO2013096205A1

Abstract

Fremgangsmåte for å inhibere plugging av et rør som inneholder en strømbar blanding omfattende minst en mengde hydrokarboner i stand til å danne hydrater i nærvær av vann og en mengde vann, hvor fremgangsmåten omfattende å tilføre blandingen en mengde en funksjonaliserte dendrimer effektivt for å inhibere dannelse og/eller akkumulering av hydrater i blandingen ved rørtemperaturer og trykk; blandingen som inneholder de funksjonaliserte dendrimer og hydrater strømmer gjennom røret hvor de funksjonaliserte dendrimer omfatter minst en polyalkylenglykolendegruppe.

Description

Område for oppfinnelsen

Den foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for å hindre at rørledninger plugges med gasshydrater, der rørledningene inneholder en blanding av lavtkokende hydrokarboner og vann.

Bakgrunnen for oppfinnelsen

Lavtkokende hydrokarboner, som for eksempel metan, etan, propan, butan og isobutan, er normalt til stede i rørledninger som anvendes for transport og prosessering av naturgass og råolje. Når varierende mengder vann også er til stede i slike rørledninger, vil blandingen av vann og hydrokarbon under betingelser med lav temperatur og forhøyet trykk være i stand til å danne gasshydratkrystaller. Gasshydrater er klatrater (innesluttede forbindelser) i hvilke små hydrokarbonmolekyler er fanget i et gitter omfattende vannmolekyler. Da maksimaltemperaturen ved der gasshydrater kan dannes, er sterkt avhengig av systemets trykk, er hydrater vesentlig forskjellige fra is.

Gasshydratenes struktur avhenger av type gass som danner strukturen. Metan og etan danner kubiske gittere med en gitterkonstant på 1,2 nm (vanligvis betegnet som struktur I), mens propan og butan danner kubiske gittere med en gitterkonstant på 1,73 nm (vanligvis betegnet som struktur II). Det er kjent at selv tilstedeværelse av en liten mengde propan i en blanding av lavtkokende hydrokarboner vil resultere i dannelse av gasshydrater av type II, hvilken type som derfor normalt opptrer under produksjon av olje og gass. Det er også kjent at forbindelser som metyl-syklopentan, benzen og toluen er i stand til å danne hydratkrystaller under egnede betingelser, for eksempel i nærvær av metan. Slike hydrater sies å ha struktur H.

Gasshydratkrystaller som vokser på innsiden av en rørledning, som for eksempel en hovedrørledning, er kjent for å være i stand til å blokkere eller sågar skade rørlednin-gen. For å håndtere dette uønskede fenomen er en rekke mottiltak blitt foreslått, som for eksempel fjerning av fritt vann, opprettholdelse av forhøyede temperaturer og/eller reduserte trykk eller tilsetning av kjemikalier som for eksempel smeltepunktnedsettende midler (frostmidler). Smeltepunktnedsettende midler, som i typiske tilfeller kan være metanol og forskjellige glykoler, må ofte tilsettes i vesentlige mengder, ofte av størrelsesorden flere titalls vekt % av det tilstedeværende vann for å være effektive. Dette er ufordelaktig hva angår materialkostnader, lagring av disse og gjenvinning av materialene, som er temmelig kostbare.

En annen tilnærming til problemet med å opprettholde strømningen av fluidene i rørledningene har gått ut på å tilsette krystallvekstinhibitorer og/eller forbindelser som i prinsippet er i stand til å hindre agglomerering av hydratkrystaller. Sammenlignet med mengdene som kreves av frostmidler vil allerede små mengder av slike forbindelser normalt være effektive med hensyn til å hindre plugging av en rørledning med hydrater. Prinsippene for innvirkning på kry stall vekst og/eller agglomerering er kjent.

US Patent 6,905,605 beskriver en fremgangsmåte for å inhibere plugging av et rør som inneholder en strømbar blanding omfattende minst en mengde hydrokarboner i stand til å danne hydrater i nærvær av vann og en mengde vann, hvilken fremgangsmåte omfatter å tilføre blandingen en mengde en dendrimetriske forbindelser effektiv for å inhibere dannelse og/eller akkumulering av hydrater i blandingen ved rørtemperaturer og trykk; og blandingen som inneholder dendrimeriske forbindelser og hydrater strømmer gjennom røret.

Noen av hydratinhibitorene beskrevet ovenfor har egenskaper som er uønsket under visse omstendigheter. For eksempel har noen av hydratinhibitorene en lav blaknings-punkttemperatur. Over blakningspunkttemperaturen reduseres løseligheten av disse polymere inhibitorene i vann drastisk som kan føre til utfelling av problematisk polymermasse.

Det vil være fordelaktig å utvikle hydratinhibitorer som har et høyt nok blakningspunkt slik at inhibitoren ikke blir grumset (begynner å felle ut faststoff) under betingelser hvor hydratinhibitorer er brukt.

Sammendrag av oppfinnelsen

Oppfinnelsen tilveiebringer en fremgangsmåte for å inhibere plugging av et rør som inneholder en strømbar blanding omfattende minst en mengde hydrokarboner i stand til å danne hydrater i nærvær av vann og en mengde vann, hvor fremgangsmåten omfatter å tilføre blandingen en mengde en funksjonaliserte dendrimer effektive til å inhibere dannelse og/eller akkumulering av hydrater i blandingen ved rørtemperaturer og trykk; og slik at blandingen som inneholder funksjonaliserte dendrimer og hydrater strømmer og gjennom røret der funksjonaliserte dendrimer omfattende minst én polyalkylenglykol-funksjonell endegruppe.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen

Denne oppfinnelsen angår området hydratinhibitorer omfattende funksjonaliserte dendrimer-forbindelser med forbedrede egenskaper som er egnet for bruk for å inhibere plugging av et rør. En foretrukket utførelsesform av funksjonaliserte dendrimer er hyperforgrenede polyesteramider.

Hyperforgrenede polyesteramider er tilgjengelige kommersielt fra DSM under det registrerte varemerket Hybrane ® i en rekke forskjellige typer som omfatter ulike funksjonelle grupper. Mens mange generiske typer av slike hyperforgrenede polymere eksisterer, er de ikke egnet for alle bruksområder. Det er ønskelig å finne hyperforgrenede polymerer som egner seg spesielt til hydratinhibering.

Det er et mål for oppfinnelsen å løse noen av eller alle problemene identifisert her.

Visse hyperforgrenede polyesteramider som har blakningspunktverdi over en minimumsverdi (som testet under forholdene som er definert i dette dokumentet) er spesielt nyttige for å inhibere hydrater.

Mens noen få kjente hyperforgrenede polyesteramider (slik som beskrevet i sammenlignende eksempler heri), som har forskjellige strukturer fra de ifølge oppfinnelsen kan noen ganger vise et blakningspunkt over minimumsverdiene som er beskrevet her slik som kjente hyperforgrenede polyesteramider har da andre ulemper, og/eller er ikke egnet for å hemme plugging av en rørledning.

Derfor er stort sett i overensstemmelse med ett aspekt ved den foreliggende oppfinnelse er det forutsatt et hyperforgrenede polyesteramid som har et blakningspunkt på minst 50 °C, hvor polyesteramidet omfatter minst en endegruppe derpå valgt fra: polyalkylenglykol funksjonelle endegrupper (også betegnet heri som E grupper). Foretrukne endegrupper omfatter polypropylenglykol polyetylenglykol, kombinasjoner av disse og/eller kopolymer-deler derav, mer foretrukne endegrupper er polyetylenglykolgrupper (også betegnet heri som EO grupper). Foretrukne polyesteramider ifølge oppfinnelsen er nyttige som flokkuleringsmidler.

Hyperforgrenede polyesteramider av denne oppfinnelsen har et blakningspunkt ved minst 50 °C, fortrinnsvis minst 55 °C, fortrinnsvis minst 60 °C, mer fortrinnsvis minst 80 °C, fortrinnsvis minst 90 °C, spesielt minst 100 °C målt i ett eller flere av testene beskrevet heri med demineralisert vann (DMW) og/eller i saltløsning (slik som beskrevet her som SALTLAKE). Anvendelig har polyesteramider av denne oppfinnelsen en blakningspunktverdi ved minst en av verdiene som er beskrevet tidligere i minst en av DMW og SALTLAKE, mer anvendelig i SALTLAKE, mest anvendelig i både DMW og SALTLAKE.

Der polyesteramider av oppfinnelsen er hyperforgrenede polymerer kan de prepareres av fremgangsmåtene beskrevet i en eller flere av publikasjoner nedenfor (og kombinasjoner av disse) og/eller har strukturer som beskrevet dertil. Innholdet i dokumentene er innlemmet ved henvisning. Det vil bli forstått at kjernestrukturen i polyesteramid kan dannes som beskrevet i enhver av de kjente måtene beskrevet i dokumentene nedenfor som ellers er konsekvent med oppfinnelsen her. Denne oppfinnelsen angår nye og forbedrede polyesteramider grunnet naturen av endegruppene derpå og kjernestrukturen er mindre kritisk for de fordelaktige egenskaper beskrevet heri.

I en utførelsesform av oppfinnelsen kan hyperforgrenede polyesteramider omfatte, som en kjernestruktur, en gruppe oppnådd eller fremskaffet fra en polykondensasjons-reaksjon mellom én eller flere dialkanolaminer og en eller flere sykliske anhydrider. Valgfritt kan ytterligere endegrupper knyttes til kjernestrukturen som beskrevet her.

Sykliske anhydrider som brukes til å preparere de hyperforgrenede polyesteramider av oppfinnelsen kan omfatte minst en av: suksinanhydrid, CpCig alkylsuksinanhydrid, Cp Ci8alkenylsuksinanhydrid, polyisobutenylsuksinanhydrid, (valgfritt substituert) ftalanhydrid, (valgfritt substituert) sykloheksyl-1, 2-dikarboksylanhydrid, (valgfritt substituert) sykloheksen-3,4-yl-l, 2-dikarboksylanhydrid og/eller en blanding av to eller flere av disse.

Et annet aspekt av denne oppfinnelsen gir en sammensetning omfattende et hyperforgrenet polyesteramid av oppfinnelsen som beskrevet her sammen med en fortynner, anvendelig vann. Fortrinnsvis finnes polyesteramid i komposisjonen i en mengde fra 0,1% til 50% mer fortrinnsvis 0,1% til 10%, og fortrinnsvis 0,1% til 5% i vektprosent av den totale sammensetningen.

Hyperforgrenede polyesteramider kan produseres ved polykondensasjon av reaksjonsproduktet av dialkanolaminer og sykliske anhydrid med valgfri endring av endegrupper, som beskrevet i EP1036106, EP1306401, WO 00/58388, WO 00/56804 og/eller WO07/098888.

Kjemien til polyesteramider tillater innføring av en rekke funksjoner, som kan være nyttig for å gi polyesteramider andre tilleggegenskaper. Foretrukket omfatter funksjonelle endegrupper (for eksempel) -OH, - COOH, -NR^, der Ri og R2 kan være like eller forskjellige CV22 -alkyl, -OOC-R eller -COOR, der R er en alkyl eller aralkylgruppe. Andre mulige endegrupper er avledet fra polymerer, silikoner eller fluorpolymere. Enda andre endegrupper avledet fra (hetro)sykliske forbindelser, f.eks. piperidin, morfolin og/eller derivater derav. Hyperforgrenede polyesteramider med disse funksjonene kan bli produsert av en egnet fremgangsmåte. For eksempel er karboksyfunksjonelle hyperforgrenede polyesteramidpolymerer beskrevet i WO 2000/056804. Dialkylamid funksjonelle hyperforgrenede polyesteramidpolymerer er beskrevet i WO 2000/058388. Etoksyfunksjonelle hyperforgrenede polyesteramid polymerer er beskrevet i WO 2003/037959. Heterofunksjonelle hyperforgrenede polyesteramider er beskrevet i WO 2007/090009. Sekundære amidhyperforgrenede polyesteramider er beskrevet i WO 2007/144189. Det er mulig, og ofte ønskelig, å kombinere en rekke forskjellige endegruppefunksjoner i et enkelt hyperforgrenet polyesteramid molekyl for å få ønskelige egenskaper av polymeren.

Egenskapene for et hyperforgrenet polyesteramid kan endres ved å velge den sykliskeanhydrid som brukes til å bygge opp polymerstrukturen. Foretrukket sykliskanhydrid er suksinanhydrid, alkylsuksinanhydrid (hvor lengden av alkylkjeden kan variere fra Citil Cig), alkenylsuksinanhydrid (hvor alkenylkjeden kan variere fra Citil Ci8), polyisobutenylsuksinanhydrid, (valgfritt substituert) ftalanhydrid, (valgfritt substituert) sykloheksyl-1, 2-dikarboksylanhydrid, (valgfritt substituert) sykloheksen-3,4-yl-l, 2-dikarboksylanhydrid og andre sykliskeanhydrider. Spesielt foretrukket er suksinanhydrid og sykloheksyl-1, 2-dikarboksylanhydrid. Det er mulig å kombinere flere enn en type anhydrid for å produsere et hyperforgrenet polyesteramid med de ønskede ytterligere egenskaper.

I tillegg kan anhydrid delvis erstattes av korresponderende dikarboksylsyre å få det samme produktet f.eks. kan suksinanhydrid delvis erstattes av suksinsyre.

I en utførelsesform kan av polyesteramider av oppfinnelsen fås både av et sykliskanhydrid og en divalent syre som brukes sammen i samme prosess. Fortrinnsvis er divalent syre avledet fra det sykliskeanhydrid. Foretrukket vektprosent foranhydrid er 1-99%, mer fortrinnsvis fra 10 til 90%, fortrinnsvis fra 20 til 80% med hensyn til totalvektanhydrid og divalent syre. Anbefalt vekt prosent av divalent syre er 1-99%, mer fortrinnsvis fra 10 til 90%, fortrinnsvis fra 20 til 80% med hensyn til totalvekt avanhydrid og divalent syre.

Strukturen og egenskapene til polyesteramidene kan endres over et bredt spekter av polariteter og grenseflate-egenskaper. Dette gjør at hyperforgrenede polyesteramider i stand til å inhibering plugging av en rørledning, hvor vannoppløselige polymerer kreves ved høye temperatur og/eller i saltlake.

Hyperforgrenede polyesteramider som kan brukes i foreliggende oppfinnelse er vannløselige og kan valgfritt være oppløselige i de fleste organiske løsningsmidler. Likevel, et ytterligere annet aspekt ved oppfinnelsen tilveiebringer for bruk av hyperforgrenede polyesteramider som beskrevet heri i en hvilken som helst av fremgangsmåtene ifølge oppfinnelsen som her er beskrevet. Fremgangsmåten av denne oppfinnelsen kan bruke hyperforgrenede polyesteramider alene eller i kombinasjoner eller formuleringer med andre virkestoffer som nødvendig for bestemt bruk. Eksempler på andre forbindelser med spesifikk aktivitet er korrosjonsinhibitorer, antiskumnings-agenter, bakteriedrepende midler, vaskemidler, reologimodifikatorer og andre funksjoner som nødvendig ved søknaden. Anvendelsen av hyperforgrenet polyesteramid i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan være faststoff eller væske, eller oppløst i et løsemiddel som kan velges av fagpersoner på området.

Egnede polare grupper (endegrupper) kan være substituerte hydrokarbongrupper som omfatter minst 4 karbonatomer.

Foretrukne polyesteramider av og/eller bruk i denne oppfinnelsen omfatter de som (gjennomsnitts) forholdet mellom polare grupper apolare grupper er fra ca. 1.1 ca. 20 mer fortrinnsvis fra 1,2 til 10, fortrinnsvis fra 1,5 til 8,0. Disse forholdene kan være vektforhold og/eller molarforhold, fortrinnsvis vektforhold.

Hyperforgrenede polyesteramider av og/eller bruk i denne oppfinnelsen kan være oppnådd og/eller skaffes fra: minst én organo byggeblokk og minst én tri (eller høyere) organo valent forgreningsenhet, der den minst éne byggesteinen kan reagere med minst en forgreningsenhet og minst en eller byggeblokk og/eller forgreningsenhet (anvendelig forgreningsenhet) omfattende en endegruppe omfattende en polar del.

Mer foretrukketkan hyperforgrenede polyesteramider av og/eller brukt i denne oppfinnelsen oppnås og/eller skaffes fra: minst en byggeblokk omfattende én eller flere polykarboksylsyre(r) og/eller én eller flereanhydrid(er) oppnådd og/eller skaffes fra en eller flere polykarboksylsyre(er); og minst én forgreningsenhet omfattende minst et trifunksjonelt nitrogenatom.

Egnet polykarboksylsyre(er) som kan brukes som eller å preparere byggeblokk(er) kan anvendelig være dikarboksylsyre som C2. n hydrokarbon dikarboksylsyre; mer anvendelig lineære di-syrer og/eller syklisk di-syre; og de fleste anvendelige lineære di-syrer med terminal karboksylsyregrupper som de valgt fra gruppen bestående av: mettede di-syrer som: 2-etandioinsyre (oksalsyre); 3-propandioinsyre (malonsyre); 4-butandioinsyre (suksinsyre), 5-pentandioinsyre (glutarsyre); 6-heksandioinsyre (adipinsyre); 7-heptandioinsyre (pimelinsyre); 8-oktandioinsyre (suberinsyre); kombinasjoner derav og blandinger derav, og umettede di-syrer som: Z-(cis)-butendioinsyre (maleinsyre); E-(trans)-butendioinsyre (fumarsyre); 2,3-dihydroksybutandioinsyre (vinsyre); kombinasjoner, og/eller blandinger derav.

Nyttig hyperforgrenede polyesteramider av og/eller bruk i denne oppfinnelsen kan oppnås og/eller skaffes fra minst én byggeblokk som omfatter: valgfritt substituert

C2_3o-hydrokarbon dioinsyrer og/eller anhydrider derav, kombinasjoner av disse på samme del; og/eller blandinger derav på forskjellige deler;

Mer nyttige hyperforgrenede polyesteramider for bruk i denne oppfinnelsen kan oppnås og/eller skaffes fra minst én byggeblokk som omfatter: C4_i6 -alkenyl C2.io-dioinanhydrid; C4.i6-sykloalkyl dikarboksylsyre anhydrid; C2_ioalkan-dioinanhydrid;(valgfritt substituert) ftalanhydrid, kombinasjoner av disse på samme del og/eller blandinger derav på forskjellige deler.

De mest nyttige hyperforgrenede polyesteramider brukt i denne oppfinnelsen kan oppnås og/eller skaffes fra minst én byggeblokk som omfatter: dodecenyl (dvs. Ci2 - alkenyl) suksinanhydrid;(valgfritt substituert) sykloheksan-1,2- dikarboksylsyre-anhydrid; suksin (dvs. 4-butandioin)anhydrid; kombinasjoner av disse på samme del; og/eller blandinger derav på forskjellige deler.

Egnede forgreningsenheter som kan brukes til å preparere hyperforgrenede polyesteramider av og/eller brukt i denne oppfinnelsen kan være enhver del som kan reagere med byggeblokken og/eller forløperen derfor (slik som de som er beskrevet her) på tre eller flere seter på forgreningsenheten for å danne et tredimensjonalt (forgrenet) produkt. Forgreningsenheter betegner de enhetene, som danner kjernestrukturen i de hyperforgrenede polyesteramider og omfatter ikke nødvendigvis endegrupper.

Med fordel kan den minst ene forgreningsenheten omfatte: diisopropanolamin; dietanolamin; trishydroksymetylen-aminometan; kombinasjoner derav på

samme del; og blandinger derav på forskjellige deler.

Fortrinnsvis kan hyperforgrenede polyesteramider av og/eller brukt i denne oppfinnelsen ha et (teoretisk) antallsmidlere molekylvekt (Mn) fra ca. 500 til ca. 50.000 g/mol; mer fortrinnsvis fra ca. 800 til ca. 30.000 g/mol; mest fortrinnsvis fra ca. 1000 til ca. 20.000 g/mol; enda mer spesielt fra ca. 1200 til ca. 17 000 g/mol.

Endegruppen (eller reagenser og/eller forløpere) kan bli innført på ethvert trinn i prepareringen av polyesteramid, skjønt vanligvis blir den innført i begynnelsen. Endegruppen kan være tilknyttet ethvert punkt på molekylet.

Fortrinnsvis er minst den ene endegruppen valgt fra: alkoksy-terminert polyetylenglykol som har en antallsmidlere molekylvekt på minst 600 dalton mer foretrukket 600 til 10.000 dalton, enda mer foretrukket 1000 til 7000 dalton,

mest foretrukket 2000 til 5000 dalton.

Det skal forstås at komponenter oppført heri er eksempler på endegrupper, forgreningsenhetene og/eller byggeblokker omfattende alle egnede derivater og/eller forløpere derav som sammenhengen tilsier.

Polyesteramider kan også med fordel oppvise andre egenskaper nyttige for å hindre plugging av en rørledning. For eksempel kan polyesteramider utøve minst en av disse ønskede egenskaper som er beskrevet her og/eller eventuelle kombinasjoner av disse som ikke er gjensidig utelukkende.

Nyttige polyesteramid(er) kan oppvise en eller flere forbedrede egenskap(er) (slike som de som er beskrevet heri) med hensyn til kjente polyesteramider. Mer nyttig kan det være flere av slike forbedrede egenskaper, mest hensiktsmessig tre eller flere av disse egenskapene under som ikke er gjensidig utelukkende.

Den kjente referansen polyesteramid for disse sammenligningene er sammenlikningseksempel SML. 1 (preparert som beskrevet her) brukt i samme mengder (og hvor aktuelle i samme komposisjoner og testet under samme betingelser) som polyester-amider av oppfinnelsen som sammenlignes.

Prosentvise forskjeller for forbedret og sammenlignbare egenskaper heri referer til fraksjonsforskj eller mellom polyesteramid av oppfinnelsen og sammenlikningseksempel SML.l (preparert som beskrevet her) der egenskapen måles i de samme enhetene på samme måte (dvs. hvis verdien skal sammenlignes måles den også prosentvis den betegner ikke en absolutt forskjell).

Det er foretrukket at polyesteramider av oppfinnelsen (mer fortrinnsvis hyperforgrenede polyesteramider) har forbedret anvendbarhet for å inhibere plugging av rør som beskrevet her (målt med enhver passende parameter kjent for fagpersoner på området) sammenlignet med sammenlikningseksempel SML.l (preparert som beskrevet her). Mange andre varianter og utførelsesformer av oppfinnelsen vil være klart for fagpersoner på området og slike variasjoner er vurdert innenfor det brede omfanget av denne oppfinnelsen.

De hyperforgrenede polyesteramidforbindelser kan tilføres blandingen av lavt-kokende hydrokarboner og vann som tørt pulver, eller fortrinnsvis i konsentrert løsning. De kan også brukes i nærvær av andre hydratkrystallvekstinhibitorer.

Det er også mulig å tilføre andre oljefelt-kjemikalier som korrosjons- og scale-inhibitorer til blandingen som inneholder hyperforgrenede polyesteramid-forbindelser. Egnede korrosjonsinhibitorer omfatter primære, sekundære og tertiære aminer eller kvartære ammoniumsalter, fortrinnsvis aminer eller salter som inneholder minst én hydrofob gruppe. Eksempler på korrosjonsinhibitorer omfatter benzalkoniumhalider, fortrinnsvis benzylheksy ldimetyl -ammoniumklorid

Eksempler

Fremgangsmåte for å bestemme blakningspunkt

For å bestemme blakningspunkt med polyesteramider ble følgende fremgangsmåte fulgt.

I en 50ml ampulle ble 140mg av polymeren som ble tilført vann eller en saltlake løsning til en samlet vekt på 20g. I tilfellet når amin inneholder polyesteramider ble pH justert med 5 vekt% HCl-løsning og blakningspunkt ble målt ved lav pH. En teflonbelagt rørestang ble tilført ampullen og et termoelement ble nedsenket minst 1 cm i løsningen, omtrent i midten av ampullen. Ampullen ble plassert på en rører/oppvarmer, og temperaturen ble gradvis økt under omrøring. Løsningen ble observert visuelt mens oppvarming og blakningspunkt ble vist ved første tegn på uklarhet av løsningen.

Sammensetning saltløsning ( også referert til som SALTLAKE)

For bestemmelse av blakningspunkt i saltlakeløsninger ble følgende saltsammensetning laget: 140 g natriumklorid, 30 g kalsiumklorid.6H20, 8 g magnesiumklorid.6H20. Salter ble oppløst i 1 liter demineralisert vann. PH av løsningen ble justert til 4 (eller en annen ønsket pH som spesifisert) med 0,1 M saltsyreløsning.

Eksempler

Denne oppfinnelsen vil nå bli beskrevet i detalj med følgende ikke er begrensende eksempler, som er kun for illustrasjon. Disse eksemplene er svært forgrenede polyesteramider som inneholdende polyetylenglykolgrupper (som også refereres til her som polyetylenoksid funksjonelle hyperforgrenede polymerer eller EO-hyperforgrenede polymerer).

Eksempel 1

Preparering av svært forgrenede polyesteramidinneholdende polyetylenoksid-endegrupper.

Eksempel 1

En dobbeltvegget glassreaktor, som kan varmes med termisk olje, utstyrt med en mekanisk rører, en destillasjonstopp, vakuum og nitrogentilkobling ble oppvarmet til 125 °C. Reaktoren belastes med 20,4g av heksahydroftalanhydrid og 472,1 g av polyetyleneglykolmonometyleter med en gjennomsnittlig molekylvekt på 5000.

Etter omrøring i 1 time ble 7,5 g av diisopropanolamin tilsatt. Temperaturen ble

øket til 180 °C og etter en time ble trykket gradvis redusert til et endelig trykk på <10 mbar for å destillere av reaksjons vann. Varme og vakuum ble opprettholdt inntil det gjenværende karboksyl-syreinnholdet var <0,3 meq/g (tritrimetrisk analyse) for å oppnå som produkt, eksempel 1, som blekarakterisertsom følger:

AV = 4,8mgKOH/g. Molekylvekt Mn = 26000

Eksempel 2 til 5

Preparering av svært forgrenede polyester-amider som inneholder polyetylenglykol-ende grupper, og også aminer, og/eller sykliske amider

Eksempel 2

En dobbeltvegget glassreaktor, som kan varmes med termisk olje, utstyrt med en mekanisk rører, en destillasjonstopp, vakuum og nitrogentilkobling ble oppvarmet til 55 °C. Reaktoren belastes med 133,7g av heksahydroftalanhydrid, 479,5g av polyetyleneglykolmonometyleter med en gjennomsnittlig molekylvekt på 2000, 37,2 g av N-metylpiperazin og 49,5g av diisopropanolamin for å oppnå et produkt, eksempel 1, som blekarakterisertsom følger:

AV = 10,1 mgKOH/g. Molekylvekt Mn = 55000

Eksempel 3

På en tilsvarende måte som den som er beskrevet i eksempel 2 ble mengder av startmaterialer brukt: 13 l,7g av heksahydroftalanhydrid, 488,3g av polyetyleneglykolmonometyleter med en gjennomsnittlig molekylvekt på 2000, 31,2 g av piperidin og 48,8g av diisopropanolamin for å oppnå et produkt, eksempel 3, som blekarakterisertsom følger:

AV = 10,0 mgKOH/g. Molekylvekt Mn = 55000

Eksempel 4

På en tilsvarende måte som den som er beskrevet i eksempel 2 ble mengder av startmaterialer brukt: 132,7g av heksahydroftalanhydrid, 491,9g av polyetyleneglykolmonometyleter med en gjennomsnittlig molekylvekt på 2000,26,2 g av piperidin og 49,lg av diisopropanolamin for å oppnå et produkt, eksempel 4, som blekarakterisertsom følger:

AV = 8,6 mgKOH/g. Teoretisk molekylvekt Mn = 55000

Eksempel 5

En dobbeltvegget glassreaktor, som kan varmes med termisk olje, utstyrt med en mekanisk rører, en destillasjonstopp, vakuum og nitrogentilkobling ble oppvarmet til 85 °C. Reaktoren belastes med 147,6g av heksahydroftalanhydrid og 463,0g av polyetyleneglykolmonometyleter med en gjennomsnittlig molekylvekt på 2000 ble tilsatt. Reaktoren ble omrørt i 1 time og 10,3g av piperazin og 31,3 g av morfolin ble tilført. Temperaturen ble øket til 120 °C og etter omrøring i en time ble 47,8g av diisopropanolamin tilført. Temperaturen ble økt til 160 °C og etter 30 minutter ble trykket gradvis redusert til et endelig trykk på <10 mbar for å destillere av reaksjonsvann. Varme og vakuum ble opprettholdt inntil det gjenværende karboksyl - syreinnholdet var <0,3 meq/g (tritrimetrisk analyse) for å oppnå som produkt, eksempel 5, som blekarakterisertsom følger:

AV = 8,6mgKOH/g. Molekylvekt Mn = 57000

Sammenliknende eksempler:

Preparering av svært forgrenede polyesteramider som ikke inneholder polyetylenglykol (hydroksyl) endegrupper.

Sammenlikning 1:

En dobbeltvegget glassreaktor, som kan varmes med termisk olje, utstyrt med en mekanisk rører, en destillasjonstopp, en vakuum- og nitrogentilkobling, belastes med 192,5 g suksinanhydrid. Reaktoren ble oppvarmet til 125 °C. Når suksinanhydrid har smeltet ble 307,5g diisopropanolamin tilført. Reaksjonsblandingen ble rørt i 1 time og deretter økte temperaturen til 160 °C. Over en periode på 4 timer ble trykket gradvis redusert til et sluttrykk < lOmbar for å destillere av reaksjonsvann. Oppvarming og vakuum ble vedlikeholdt til det gjenværende karboksylsyreinnholdet var < 0,2 meq/g (tritrimetrimetrisk analyse). Molekylvekt Mn = 1200. AV = 5,2 mgKOH/g Sammenlikning 2: En dobbeltvegget glassreaktor, som kan varmes med termisk olje, utstyrt med en mekanisk rører, en destillasjonstopp, en vakuum- og nitrogentilkobling, belastes med 245,5 g heksahydroftalanhydrid. Reaktoren ble oppvarmet til 80 °C. Når anhydrid har smeltet ble 254,5g ble diisopropanolamin tilført. Reaksjonsblandingen ble rørt i 1 time og deretter ble temperaturen økt til 160 °C. Over en periode på 4 timer ble trykket gradvis redusert til et sluttrykk < lOmbar for å destillere av reaksjons vann. Oppvarming og vakuum ble opprettholdt til gjenværende karboksylsyreinnholdet var < 0,2 meq/g (tritrimetrimetrisk analyse). Molekylvekt Mn = 1500. AV = 6.4mgKOH/g.

Kinetisk hvdratinhiberingseffekt

Evnen til forskjellige polyesteramidforbindelser omfattende minst en ammonium-funksjonellendegruppe til å hindre hydratdannelse ble testet ved hjelp av et "rullende kule apparat". Det rullende kule apparatet innbefatter er hovedsakelig en sylindrisk celle som inneholder en rustfri stålkule, som fritt kan rulle frem og tilbake over hele (aksial) lengden av cellen når cellen er skråstilt. Cellen er utstyrt med en trykk-transduser for å gi en avlesning på gasstrykket i cellen, og en hjelpeslange for å lette rengjøring og fylling av cellen. Det totale volum av cellen (inkludert hjelperøret) er 46,4 ml. Etter å bli fylt (ved en forhåndsdefinert temperatur som er høyere enn hydratdissosiasjonstemperaturen) med vann og/eller en polyesteramidforbindelse og/eller kondensat eller olje, blir cellen satt under trykk til et forhåndsdefinert trykk med en syntetisk naturgass med en kjent sammensetning. Et sett med 24 separate celler, som hver inneholder de samme eller forskjellig innhold kan monteres horisontalt i et stativ som er plassert i en termisk isolert beholder gjennom hvilken en vann-/glykolblanding sirkuleres. Temperaturen på vann-/glykolblanding kan kontrolleres nøye med en nøyaktighet bedre enn en tidel av en grad Celsius. I løpet av hele eksperimentet forblir hoveddelen av hver celle (dvs. sylinderen) nedsenket i vann-/glykolblandingen. Hele sammenstillingen (celler pluss beholder pluss isolert beholder) er montert på en elektrisk drevet vippe, som når aktivert, forårsaker at den rustfrie stålkule ruller frem og tilbake over hele lengden av cellene én gang hvert åttende sekund.

Stillestående rørledning shut-in forhold er simulert ved å la cellene være stasjonære (i horisontal stilling) i en forhåndsbestemt periode. Flytende rørledning forhold er simulert ved å slå på vippen slik at kulene kontinuerlig agiterer væskeinnholdet i cellene.

Muligheten for noen polyesteramidforbindelser å hindre hydratdannelse (kinetisk inhiberingseffekt) under strømmende forhold ble testet under følgende rullende kule eksperimenter.

Sammenlikningseksempel 3 ( Blindforsøk)

Ved 24 °C, ble 12 g demineralisert vann med en pH på 4 tilført testcellen i rullende kule apparatet. Så cellen ble trykksatte med gass 1 og blandingen ble balansert slik at ved 24 °C, var trykket i cellene 79,1 barg. Cellen ble montert på stativet og senere nedsenket i vann-/glykolblanding og brakt til en temperatur på 9,4 °C. Vippen ble aktivert slik at de rustfrie stålkuler rullet frem og tilbake over hele (aksial) lengden av cellene hvert åttende sekund. Trykket i cellene ble overvåket for å avgjøre når hydrater ble dannet. Hydratdannelse er preget av en kraftig nedgang i trykk. Det er beregnet at hydrater kan danne under disse forholdene ved en temperatur på 17,8 °C, så dette eksperimentet ble gjennomført på en underkjøling på 8,4 °C. I dette eksperimentet ble hydrater dannet etter 1 time.

Sammenlikningseksempel 4 ( Sitronsyre)

Ved 24 °C, ble 12 g demineralisert vann, 1,5 vekt % av sitronsyre, ved en pH på 4 tilført testcellen i rullende kule apparatet. Deretter ble cellen trykksatte med gass 1 og blandingen ble balansert slik at ved 24 °C, var trykket i cellene 79,1 barg. Cellen ble montert på stativet og senere nedsenket i vann-/glykolblanding og brakt til en temperatur på 9,6 °C. Vippen ble aktivert slik at rustfrie stålkuler rullet frem og tilbake over hele (aksiale) lengden av cellene hvert åttende sekund. Trykket i cellene ble overvåket for å avgjøre når hydrater ble dannet. Hydratdannelse er preget av en kraftig nedgang i trykk. Det er beregnet at hydrater kan dannes under disse forholdene ved en temperatur på 17,8 °C, så dette eksperimentet ble gjennomført på en underkjøling på 8,2 °C. Dette eksperimentet ble gjennomført i duplikat og i begge testene, ble hydrater dannet på under enn 1 time.

Sammenlikningseksempel 5 ( Svært forgrenet polyesteramid)

Ved 24 °C ble 12 g demineralisert vann med 0,9 vekt % av et svært forgrenet polyesteramid som ikke inneholder ammoniumendegrupper, ved en pH på 4, tilført testcellen i rullende kule apparatet. Så ble cellen trykksatt med gass 1 og blandingen ble balansert slik at ved 24 °C, var trykket i cellene 79,1 barg. Cellen ble montert på stativet og senere nedsenket i vann-/glykolblanding og brakt til en temperatur på

9,4 °C. Vippen ble aktivert slik at rustfrie stålkuler rullet frem og tilbake over hele (aksiale) lengden av cellene hvert åttende sekund. Trykket i cellene ble overvåket for å avgjøre når hydrater ble dannet. Hydratformasjon er preget av en kraftig nedgang i trykk. Det er beregnet at hydrater kan dannes under disse forholdene ved en temperatur på 17,8 °C, så dette eksperimentet ble gjennomført på en underkjøling 8,4 °C. I dette eksperimentet ble hydrater dannet etter 1,1 timer.

Sammenlikningseksempel 6 ( Svært forgrenet polyesteramid)

Ved 24 °C ble 12 g demineralisert vann, 0,9 vekt % av et svært forgrenet polyesteramid som ikke inneholder ammoniumendegrupper, med en pH på 4 tilført testcellen i rullende kule apparatet. Så ble cellen trykksatt med gass 1 og blandingen ble balansert slik at ved 24 °C, var trykket i cellene 79,1 barg. Cellen ble montert på stativet og senere nedsenket i vann-/glykolblanding og brakt til en temperatur på

9,4 °C. Vippen ble aktivert slik at rustfrie stålkuler rullet frem og tilbake over hele (aksiale) lengden av cellene hvert åttende sekund. Trykket i cellene ble overvåket for å avgjøre når hydrater ble dannet. Hydratformasjon er preget av en kraftig nedgang i trykk. Det er beregnet at hydrater kan dannes under disse forholdene ved en temperatur på 17,8 °C, så dette eksperimentet ble gjennomført med en underkjøling på 8,4 °C. I dette eksperimentet ble hydrater dannet etter 1,2 timer.

Eksempel 6 ( Polyesteramid- sammensetning med polyalkylenglykol- endegrupper) Ved 24 °C, ble 12 g demineralisert vann, 0,9 vekt % av et svært forgrenet polyesteramid som inneholder polyalkylenglykol- endegrupper, med en pH på 4 tilført testcellen i rullende kule apparatet. Så ble cellen trykksatte med gass 1 og blandingen ble balansert slik at ved 24 °C, var trykket i cellene 79,1 barg. Cellen ble montert på stativet og senere nedsenket i vann-/glykolblanding og brakt til en temperatur på 9,6 °C. Vippen ble aktivert slik at rustfrie stålkuler rullet frem og tilbake over hele (aksiale) lengden av cellene hvert åttende sekund. Trykket i cellene ble overvåket for å avgjøre når hydrater ble dannet. Hydratformasjon er preget av en kraftig nedgang i trykk. Det er beregnet at hydrater kan danne under disse forholdene ved en temperatur på 17,8 °C, så dette eksperimentet ble gjennomført på en underkjøling på 8,2 °C. Dette eksperimentet ble gjennomført i duplikat. I begge testene ble ingen hydrater dannet i løpet testperioden på 329 timer.

Eksempel 7 ( Polyesteramidsammensetning med polyalkylenglykol- endegrupper) Ved 24 °C, ble 12 g demineralisert vann, 0,9 vekt % av et svært forgrenet polyesteramid som inneholder polyalkylenglykol- endegrupper, med en pH på 4 tilført testcellen i rullende kule apparatet. Så ble cellen trykksatte med gass 1 og blandingen ble balansert slik at ved 24 °C, var trykket i cellene 79,1 barg. Cellen ble montert på stativet og senere nedsenket i vann-/glykolblanding og brakt til en temperatur på 9,4 °C. Vippen ble aktivert slik at rustfrie stålkuler rullet frem og tilbake over hele (aksiale) lengden av cellene hvert åttende sekund. Trykket i cellene ble overvåket for å avgjøre når hydrater ble dannet. Hydratformasjon er preget av en kraftig nedgang i trykk. Det er beregnet at hydrater kan danne under disse forholdene ved en temperatur på 17,8 °C, så dette eksperimentet ble gjennomført på en underkjøling på 8,4 °C. Dette eksperimentet ble gjennomført fire ganger. I løpet testperioden på 141 timer ble det ikke dannet noen hydrater.

Eksempel 8 ( Polyesteramidsammensetning med polyalkylenglykol- endegrupper) Ved 24 °C, ble 12 g demineralisert vann, 0,9 vekt % av et svært forgrenet polyesteramid som inneholder polyalkylenglykol- endegrupper, med en pH på 4 tilført testcellen i rullende kule apparatet. Så ble cellen trykksatt med gass 1 og blandingen ble balansert slik at ved 24 °C, var trykket i cellene 79,1 barg. Cellen ble montert på stativet og senere nedsenket i vann-/glykolblanding og brakt til en temperatur på 9,6 °C. Vippen ble aktivert slik at rustfrie stålkuler rullet frem og tilbake over hele (aksiale) lengden av cellene hvert åttende sekund. Trykket i cellene ble overvåket for å avgjøre når hydrater ble dannet. Hydratformasjon er preget av en kraftig nedgang i trykk. Det er beregnet at hydrater kan danne under disse forholdene ved en temperatur på 17,8 °C, så dette eksperimentet ble gjennomført på en underkjøling på 8,2 °C. Dette eksperimentet ble gjennomført i duplikat. I løpet testperioden på 329 timer ble det ikke dannet hydrater i noen av testene

Eksempel 9 ( Polyesteramidsammensetning med polyalkylenglykol- endegrupper) Ved 24 °C, ble 12 g demineralisert vann, 0,9 vekt % av et svært forgrenet polyesteramid som inneholder polyalkylenglykol-endegrupper, med en pH på 4 tilført testcellen i rullende kule apparatet. Så ble cellen trykksatt med gass 1 og blandingen ble balansert slik at ved 24 °C, var trykket i cellene 79,1 barg. Cellen ble montert på stativet og senere nedsenket i vann-/glykolblanding og brakt til en temperatur på 9,5 °C. Vippen ble aktivert slik at rustfrie stålkuler rullet frem og tilbake over hele (aksiale) lengden av cellene hvert åttende sekund. Trykket i cellene ble overvåket for å avgjøre når hydrater ble dannet. Hydratformasjon er preget av en kraftig nedgang i trykk. Det er beregnet at hydrater kan danne under disse forholdene ved en temperatur på 17,7 °C, så dette eksperimentet ble gjennomført på en underkjøling på 8,2 °C. Dette eksperimentet ble gjennomført i triplikat. I løpet testperioden på 168 timer ble det ikke dannet hydrater i noen av testene

Ved 20 °C, ble 3,6 g demineralisert vann med en pH på 4 tilført testcellen i rullende kule apparatet. 8,4 ml (6,38 g) kondensat ble tilført cellen. I tillegg ble 0,9 vekt % av et svært forgrenet polyesteramid som inneholder polyalkylenglykol-endegrupper tilført. Så ble cellen trykksatte med gass 2 og blandingen ble balansert slik at ved 20 °C var trykket i cellene 36 barg. Cellen ble montert på stativet og senere nedsenket i vann-/glykolblanding og brakt til en temperatur på 3,0 °C. Vippen ble aktivert slik at rustfrie stålkuler rullet frem og tilbake over hele (aksiale) lengden av cellene hvert åttende sekund. Trykket i cellene ble overvåket for å avgjøre når hydrater ble dannet. Hydratformasjon er preget av en kraftig nedgang i trykk. Det er beregnet at hydrater kan dannes under disse forholdene ved en temperatur 11,0 °C, så dette eksperimentet ble gjennomført med på en underkjøling 8,0 °C. Dette eksperimentet ble gjennomført i triplikat. I alle tre prøvene, ble ingen hydrater dannet under testingstiden på 249 timer.

Eksempel 10 ( Polyesteramidsammensetning med polyalkylenglykol- endegrupper) Ved 24 °C, ble 12 g demineralisert vann, 0,9 vekt % av et svært forgrenet polyesteramid som inneholder polyalkylenglykol- endegrupper, med en pH på 4 tilført testcellen i rullende kule apparatet. Så ble cellen trykksatt med gass 1 og blandingen ble balansert slik at ved 24 °C, var trykket i cellene 79,1 barg. Cellen ble montert på stativet og senere nedsenket i vann-/glykolblanding og brakt til en temperatur på 9,5 °C. Vippen ble aktivert slik at rustfrie stålkuler rullet frem og tilbake over hele (aksiale) lengden av cellene hvert åttende sekund. Trykket i cellene ble overvåket for å avgjøre når hydrater ble dannet. Hydratformasjon er preget av en kraftig nedgang i trykk. Det er beregnet at hydrater kan danne under disse forholdene ved en temperatur på 17,7 °C, så dette eksperimentet ble gjennomført på en underkjøling på 8,2 °C. Dette eksperimentet ble gjennomført i triplikat. I løpet testperioden på 168 timer ble det ikke dannet hydrater i noen av testene

Ved 20 °C, ble 3,6 g demineralisert vann med en pH på 4 tilført testcellen i rullende kule apparatet. 8,4 ml (6,38 g) kondensat ble tilført cellen. I tillegg ble 0,9 vekt % av et svært forgrenet polyesteramid som inneholder polyalkylenglykol-endegrupper tilført. Så ble cellen trykksatte med gass 2 og blandingen ble balansert slik at ved 20 °C var trykket i cellene 36 barg. Cellen ble montert på stativet og senere nedsenket i vann-/glykolblanding og brakt til en temperatur på 3,0 °C. Vippen ble aktivert slik at rustfrie stålkuler rullet frem og tilbake over hele (aksiale) lengden av cellene hvert åttende sekund. Trykket i cellene ble overvåket for å avgjøre når hydrater ble dannet. Hydratformasjon er preget av en kraftig nedgang i trykk. Det er beregnet at hydrater kan dannes under disse forholdene ved en temperatur 11,0 °C, så dette eksperimentet ble gjennomført med på en underkjøling 8,0 °C. Dette eksperimentet ble gjennomført i triplikat. I alle tre prøvene, ble ingen hydrater dannet under testingstiden på 249 timer

Eksempel 11 ( Polyesteramidsammensetning med polyalkylenglykol- endegrupper) Ved 24 °C, ble 12 g demineralisert vann, 0,9 vekt % av et svært forgrenet polyesteramid som inneholder polyalkylenglykol- endegrupper, med en pH på 4 tilført testcellen i rullende kule apparatet. Så ble cellen trykksatt med gass 1 og blandingen ble balansert slik at ved 24 °C, var trykket i cellene 79,1 barg. Cellen ble montert på stativet og senere nedsenket i vann-/glykolblanding og brakt til en temperatur på 9,5 °C. Vippen ble aktivert slik at rustfrie stålkuler rullet frem og tilbake over hele (aksiale) lengden av cellene hvert åttende sekund. Trykket i cellene ble overvåket for å avgjøre når hydrater ble dannet. Hydratformasjon er preget av en kraftig nedgang i trykk. Det er beregnet at hydrater kan dannes under disse forholdene ved en temperatur på 17,7 °C, så dette eksperimentet ble gjennomført på en underkjøling på 8,2 °C. Dette eksperimentet ble gjennomført i triplikat. I løpet testperioden på 168 timer ble det ikke dannet hydrater i noen av testene

Eksempel 12 ( Polyesteramidsammensetning med polyalkylenglykol- endegrupper) Ved 24 °C, ble 12 g demineralisert vann, 0,9 vekt % av et svært forgrenet polyesteramid som inneholder polyalkylenglykol- endegrupper, med en pH på 4 tilført testcellen i rullende kule apparatet. Så ble cellen trykksatt med gass 1 og blandingen ble balansert slik at ved 24 °C, var trykket i cellene 79,1 barg. Cellen ble montert på stativet og senere nedsenket i vann-/glykolblanding og brakt til en temperatur på 9,5 °C. Vippen ble aktivert slik at rustfrie stålkuler rullet frem og tilbake over hele (aksiale) lengden av cellene hvert åttende sekund. Trykket i cellene ble overvåket for å avgjøre når hydrater ble dannet. Hydratformasjon er preget av en kraftig nedgang i trykk. Det er beregnet at hydrater kan dannes under disse forholdene ved en temperatur på 17,7 °C, så dette eksperimentet ble gjennomført på en underkjøling på 8,2 °C. Dette eksperimentet ble gjennomført i triplikat. I løpet testperioden på 168 timer ble det ikke dannet hydrater i noen av testene

Eksempel 13 ( Polyesteramidsammensetning med polyalkylenglykol- endegrupper) Ved 24 °C, ble 12 g demineralisert vann, 0,9 vekt % av et svært forgrenet polyesteramid som inneholder polyalkylenglykol- endegrupper, med en pH på 4 tilført testcellen i rullende kule apparatet. Så ble cellen trykksatt med gass 1 og blandingen ble balansert slik at ved 24 °C, var trykket i cellene 79,1 barg. Cellen ble montert på stativet og senere nedsenket i vann-/glykolblanding og brakt til en temperatur på 9,4 °C. Vippen ble aktivert slik at rustfrie stålkuler rullet frem og tilbake over hele (aksiale) lengden av cellene hvert åttende sekund. Trykket i cellene ble overvåket for å avgjøre når hydrater ble dannet. Hydratformasjon er preget av en kraftig nedgang i trykk. Det er beregnet at hydrater kan dannes under disse forholdene ved en temperatur på 17,8 °C, så dette eksperimentet ble gjennomført med en underkjøling på 8,4 °C. Dette eksperimentet ble gjennomført i duplikat. I løpet testperioden på 208 timer ble det ikke dannet hydrater i noen av testene.

Ved 20 °C, ble 3,6 g demineralisert vann med en pH på 4 tilført testcellen i rullende kule apparatet. 8,4 ml (6,38 g) kondensat ble tilført cellen. I tillegg ble 0,9 vekt % av et svært forgrenet polyesteramid som inneholder polyalkylenglykol-endegrupper tilført. Så ble cellen trykksatte med gass 2 og blandingen ble balansert slik at ved 20 °C var trykket i cellene 36 barg. Cellen ble montert på stativet og senere nedsenket i vann-/glykolblanding og brakt til en temperatur på 2,0 °C. Vippen ble aktivert slik at rustfrie stålkuler rullet frem og tilbake over hele (aksiale) lengden av cellene hvert åttende sekund. Trykket i cellene ble overvåket for å avgjøre når hydrater ble dannet. Hydratformasjon er preget av en kraftig nedgang i trykk. Det er beregnet at hydrater kan dannes under disse forholdene ved en temperatur 11,0 °C, så dette eksperimentet ble gjennomført med på en underkjøling 9,0 °C. Dette eksperimentet ble gjennomført i duplikat. I den første testen ble det dannet hydrater etter 177 timer, i den andre testen ble det ikke dannet hydrater under testingstiden på 338 timer

Eksempel 14 ( Polyesteramidsammensetning med polyalkylenglykol- endegrupper) Ved 24 °C, ble 12 g demineralisert vann, 0,9 vekt % av et svært forgrenet polyesteramid som inneholder polyalkylenglykol- endegrupper, med en pH på 4 tilført testcellen i rullende kule apparatet. Så ble cellen trykksatt med gass 1 og blandingen ble balansert slik at ved 24 °C, var trykket i cellene 79,1 barg. Cellen ble montert på stativet og senere nedsenket i vann-/glykolblanding og brakt til en temperatur på 9,4 °C. Vippen ble aktivert slik at rustfrie stålkuler rullet frem og tilbake over hele (aksiale) lengden av cellene hvert åttende sekund. Trykket i cellene ble overvåket for å avgjøre når hydrater ble dannet. Hydratformasjon er preget av en kraftig nedgang i trykk. Det er beregnet at hydrater kan dannes under disse forholdene ved en temperatur på 17,8 °C, så dette eksperimentet ble gjennomført med en underkjøling på 8,4 °C. Dette eksperimentet ble gjennomført i triplikat. I løpet testperioden på 141 timer ble det ikke dannet hydrater i noen av testene.

Eksempel 15 ( Polyesteramidsammensetning med polyalkylenglykol- endegrupper) Ved 24 °C, ble 12 g demineralisert vann, 0,9 vekt % av et svært forgrenet polyesteramid som inneholder polyalkylenglykol- endegrupper, med en pH på 4 tilført testcellen i rullende kule apparatet. Så ble cellen trykksatt med gass 1 og blandingen ble balansert slik at ved 24 °C, var trykket i cellene 79,1 barg. Cellen ble montert på stativet og senere nedsenket i vann-/glykolblanding og brakt til en temperatur på 9,4 °C. Vippen ble aktivert slik at rustfrie stålkuler rullet frem og tilbake over hele (aksiale) lengden av cellene hvert åttende sekund. Trykket i cellene ble overvåket for å avgjøre når hydrater ble dannet. Hydratformasjon er preget av en kraftig nedgang i trykk. Det er beregnet at hydrater kan dannes under disse forholdene ved en temperatur på 17,8 °C, så dette eksperimentet ble gjennomført med en underkjøling på 8,4 °C. Dette eksperimentet ble gjennomført i duplikat. I løpet testperioden på 208 timer ble det ikke dannet hydrater i noen av testene.

Ved 20 °C, ble 3,6 g demineralisert vann med en pH på 4 tilført testcellen i rullende kule apparatet. 8,4 ml (6,38 g) kondensat ble tilført cellen. I tillegg ble 0,9 vekt % av et svært forgrenet polyesteramid som inneholder polyalkylenglykol-endegrupper tilført. Så ble cellen trykksatte med gass 2 og blandingen ble balansert slik at ved 20 °C var trykket i cellene 36 barg. Cellen ble montert på stativet og senere nedsenket i vann-/glykolblanding og brakt til en temperatur på 2,0 °C. Vippen ble aktivert slik at rustfrie stålkuler rullet frem og tilbake over hele (aksiale) lengden av cellene hvert åttende sekund. Trykket i cellene ble overvåket for å avgjøre når hydrater ble dannet. Hydratformasjon er preget av en kraftig nedgang i trykk. Det er beregnet at hydrater kan dannes under disse forholdene ved en temperatur 11,0 °C, så dette eksperimentet ble gjennomført med på en underkjøling 9,0 °C. Dette eksperimentet ble gjennomført i duplikat. Det ble ikke dannet hydrater i noen av testene under testingstiden på 338 timer.

Eksempel 16 ( Polyesteramidsammensetning med polyalkylenglykol- endegrupper) Ved 24 °C, ble 12 g demineralisert vann, 0,9 vekt % av et svært forgrenet polyesteramid som inneholder polyalkylenglykol- endegrupper, med en pH på 4 tilført testcellen i rullende kule apparatet. Så ble cellen trykksatt med gass 1 og blandingen ble balansert slik at ved 24 °C, var trykket i cellene 79,1 barg. Cellen ble montert på stativet og senere nedsenket i vann-/glykolblanding og brakt til en temperatur på 9,4 °C. Vippen ble aktivert slik at rustfrie stålkuler rullet frem og tilbake over hele (aksiale) lengden av cellene hvert åttende sekund. Trykket i cellene ble overvåket for å avgjøre når hydrater ble dannet. Hydratformasjon er preget av en kraftig nedgang i trykk. Det er beregnet at hydrater kan dannes under disse forholdene ved en temperatur på 17,8 °C, så dette eksperimentet ble gjennomført med en underkjøling på 8,4 °C. Dette eksperimentet ble gjennomført i duplikat. I løpet testperioden på 208 timer ble det ikke dannet hydrater i noen av testene.

Ved 20 °C, ble 3,6 g demineralisert vann med en pH på 4 tilført testcellen i rullende kule apparatet. 8,4 ml (6,38 g) kondensat ble tilført cellen. I tillegg ble 0,9 vekt % av et svært forgrenet polyesteramid som inneholder polyalkylenglykol-endegrupper tilført. Så ble cellen trykksatte med gass 2 og blandingen ble balansert slik at ved 20 °C var trykket i cellene 36 barg. Cellen ble montert på stativet og senere nedsenket i vann-/glykolblanding og brakt til en temperatur på 2,0 °C. Vippen ble aktivert slik at rustfrie stålkuler rullet frem og tilbake over hele (aksiale) lengden av cellene hvert åttende sekund. Trykket i cellene ble overvåket for å avgjøre når hydrater ble dannet. Hydratformasjon er preget av en kraftig nedgang i trykk. Det er beregnet at hydrater kan dannes under disse forholdene ved en temperatur 11,0 °C, så dette eksperimentet ble gjennomført med på en underkjøling 9,0 °C. Dette eksperimentet ble gjennomført i duplikat. I den første testen ble hydrater dannet ved 142 timer, og i den andre testen ble hydrater dannet ved 140 timer.

Claims

1. Fremgangsmåte for å inhibere plugging av et rør som inneholder en strømbar blanding omfattende minst en mengde hydrokarboner i stand til å danne hydrater i nærvær av vann og en mengde vann, hvor fremgangsmåten omfatter å tilføre blandingen en mengde av en svært forgrenet polyesteramidforbindelse effektiv for å inhibere dannelse og/eller akkumulering av hydrater i blandingen ved rørtemperaturer og trykk; og blandingen som inneholder polyesteramidforbindelsen og hydrater strømmer gjennom røret hvori polyesteramidforbindelsen omfatter minst én polyalkylenglykol-funskj onell endegruppe.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1 hvor den funksjonaliserte dendrimer er et hyperforgrenet polyesteramid.

3. Fremgangsmåten ifølge krav 1 der mellom omtrent 0,05 til omtrent 10 vekt % av den funksjonaliserte dendrimer, basert på mengden av vann i den hydrokarboninneholdende blandingen blir tilført blandingen.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1 hvor den funksjonaliserte dendrimer har et blakningspunkt ved minst 50 °C i saltlake.

5. Fremgangsmåten ifølge krav 1 hvor den funksjonaliserte dendrimer har et blakningspunkt ved minst 80 °C i saltlake.