NO20140892A1

NO20140892A1 - Manuell tvangskjøring av ventiler

Info

Publication number: NO20140892A1
Application number: NO20140892A
Authority: NO
Inventors: Todd Larsen
Original assignee: Tescom Corp
Priority date: 2012-02-01
Filing date: 2014-07-14
Publication date: 2014-07-18
Also published as: AU2013215312A1; BR112014017743A2; US20130193357A1; JP2015505604A; MX345609B; EP2809977B1; CA2862093C; WO2013116267A1; CA2862093A1; BR112014017743A8; RU2634971C2; KR20140119705A; CN103244743B; IN2014DN07219A; RU2014133095A; MX2014009302A; EP2809977A1; AU2013215312B2; CN103244743A; US9133958B2

Abstract

Manuell tvangskjøring av ventiler offentliggjøres l dette dokumentet. Et eksempel på et apparat inkluderer en aktuator (102) for å flytte en ventilstamme (18). Aktoratoren har et hus (126,150) som definerer et bor (128) og et stempel (132) som er plassert i boret. Eksempelet på et apparat inkluderer også en stang (170) som er flyttbart koplet til et hus som strekker seg inn i boret, og stempelet skal kunne flyttes via stangen eller væskeflyten inn i boret. Eksempelet på et apparat inkluderer også en lås (188) som holder stangen i en første posisjon på huset der stangen skal deaktivere en væsketilførsel til boret.

Description

MANUELL TVANGSKJØRING AV VENTILER

PATENTETS OMFANG

[0001] Denne offentliggjøringen relaterer seg generelt til ventiler og mer bestemt til manuell tvangskjøring av ventiler.

BAKGRUNN

[0002] Prosesskontrollsystemer bruker generelt en rekke forskjellige

prosesskontrollanordninger (f.eks. skyveventiler, lineære ventiler, osv.) for å regulere en prosess. Prosesskontrollanordningene drives ofte av en aktuator via en stamme eller en aksling. En seteventil har ofte en konisk plugg som er koplet til en stamme. Generelt flytter et stempel pluggen via stammen inn til og vekk fra et sete. Seteventilen kan inkludere en fjær for å drive pluggen mot en posisjon som f.eks. en helt lukket posisjon.

SAMMENDRAG

[0003] Et eksempel på et apparat inkluderer en aktuator for å flytte en ventilstamme. Aktoratoren som definerer et hus med et bor og et stempel som er plassert i boret. Eksempelet på et apparat inkluderer i tillegg en stang som er flyttbart koplet til huset og som strekker seg inn i boret, og stempelet er flyttbart via en væskeflyt inn i boret eller stangen. Eksempelet på et apparat inkluderer også en lås som holder stangen i en første posisjon på huset der stangen skal deaktivere en væsketilførsel til boret.

[0004] Et annet eksempel på et apparat inkluderer et hus som definerer et bor og et innløp som er væskekoplet til boret. Et stempel er plassert i boret og koplet til en ventilstamme. Eksempelet på et apparat inkluderer i tillegg en strupeventil som er flyttbart koplet til huset. Strupeventilen strekker seg gjennom en del av huset og inn i boret, og justering av reduksjons ventilens posisjon gjør at strupeventilen hindrer væskeflyt fra innløpet til boret eller justerer en del av stempelet.

[0005] Et annet eksempel på et apparat inkluderer en måte å flytte en ventilstamme. Flyttemåten er plassert i et bor. I tillegg inkluderer eksempelet på et apparatet en måte å aktuere flyttemåten ved flytting, og flyttemåten skal være flyttbar via en væskeflyt inn i boret eller via aktueringsmåten. Eksempelet på et apparat inkluderer også en måte å holde aktueringen i en posisjon i forhold til boret der aktueringsmåten skal deaktivere en væsketilførsel til boret.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

[0006] FIG. 1 viser en tverrsnittsvisning av et eksempel på en prosesskontrollanordning som inkluderer et eksempel på en apparat med en strupeventil i første posisjon.

[0007] FIG. 2 viser en tverrsnittsvisning av et eksempel på en prosesskontrollanordning i

FIG. 1 med eksempelet på en strupeventil i en andre posisjon.

[0008] FIG. 3 viser en tverrsnittsvisning av et eksempel på en prosesskontrollanordning i

FIG. 1 med et eksempel på en strupeventil i en tredje posisjon.

[0009] FIG. 4 viser en tverrsnittsvisning av et annet eksempel på en prosesskontrollanordning inkludert eksempelet på et apparat.

DETALJERT BESKRIVELSE

[0010] Prosesskontrollsystemer bruker generelt en rekke forskjellige

prosesskontrollanordninger (f.eks. skyveventiler, lineære ventiler, osv.) for å regulere en prosess. En avstengningsventil som f.eks. en seteventil, inkluderer ofte en konisk plugg som er koplet til en stamme. Generelt flytter en stempelaktuator pluggen via et stempel som er koplet til en stamme. Seteventilen kan også inkludere en fjær som er sammentrykt mellom et sete og stemplet for å drive fram stempelet og dermed stammen og pluggen mot en posisjon som f.eks. helt lukket eller helt åpen posisjon. Vanligvis påføres stempelet et trykk via en væske for å flytte stempelet mot et fjærtrykk. Hvis væsketilførselen blokkeres eller uttømmes, flytter fjæren stempelet og dermed flyttes stammen og pluggen inn i helt lukket eller helt åpen posisjon.

[0011] Eksempelet på et apparat som offentliggjøres i dette dokumentet, gjør at en operatør kan regulere en ventil manuelt når væsketilførselen er slått av, blokkert eller på annen måte er utilstrekkelig for å muliggjøre riktig bruk av ventilen. Eksempelet på et apparat som offentliggjøres i dette dokumentet, kan også brukes til å deaktivere væsketilførselen til ventilen. Et eksempel på et apparat inkluderer en aktuator som flytter ventilstammen. Aktoratoren har et hus som definerer et bor og et stempel som er plassert i boret. Eksempelet på et apparat inkluderer i tillegg en stang som er flyttbart koplet til et hus som strekker seg inn i boret. Stempelet skal være flyttbart via væsketrykket inn i boret eller stangen. Stangen er flyttbar inn i en første posisjon på huset når stangen skal deaktivere væsketilførselen. Eksempelet på et apparat inkluderer også en lås som holder stangen i den første posisjonen. I noen eksempler er stangen flyttbar inn i en andre posisjon der stangen muliggjør væsketilførsel til boret, og stangen kan være flyttbar inn i en tredje posisjon der stangen er operativt koplet til stempelet.

[0012] FIG. 1 illustrer en eksemplet på prosesskontrollanordningen 100 inkludert et eksempel på en aktuatormontasje 102 og et eksempel på en ventil 104. I det illustrerte eksempel er ventilen 104 en toveis strømningsventil (f.eks. en TESCOM™ VA-ventil, en TESCOM™ VG-ventil, osv.) Eksempelet på en ventil 104 inkluderer et ventilhus 106 som er koplet til en ventilinnsats 108 som definerer en væskeflytpassasje 110 mellom et innløp 112 og et utløp 114. Ventilhuset 106 og ventilinnsatsen 108 definerer også et bor 116 som krysser væskeflytpassasjen 110. En stamme 118 er plassert i boret 116 for å regulere væskeflyten gjennom væskeflytpassasjen 110. Stammen 118 inkluderer en hals 120 med tilstøtende plugg 122. Halsen 120 har en diameter som er mindre enn diameteren til pluggen 122. I det illustrerte eksempelet er pluggen 122 en stamflate 118 som er konisk utover eller er en avkortet kjegle ved siden av halsbunnen 120 med retningen i FIG. 1. Et ventilsete 124 er plassert over pluggen i retningen i FIG.l der væskeflytpassasjen 110 og boret 116 krysser. Ventilsetet 124 er koplet til ventilhuset 106 via ventilinnsatsen 108. I det illustrerte eksempelet sitter pluggen 122 mot ventilsetet 124 for å danne en væskeforsegling mellom pluggen 122 og ventilsetet 124.

[0013] Eksempelet på en aktuatormontasje 102 er koplet til ventilen 104. I det illustrerte eksempelet inkluderer aktuatormontasjonen 102 et hus 126 som er gjengbart koplet til ventilhuset 106. I slike eksempler er ventilinnsatsen 108 koplet til ventilhust 106 via huset 126. Huset 126 definerer et stempelbor 128 og et avtrekk eller et sugeutløp 130. Et stempel 132 er plassert i stempelboret 128 og koplet til stammen 118 på ventilen 104. Stemplet 132 kan f.eks. inkludere en drevet del 134 og en drivdel 136. Drivdelen 134 inkluderer en forsegling 138 for å danne en væskeforsegling mellom stempelboret 128 og stemplet 132. Drivdelen 136 strekker seg mot ventilen 104 fra drivdelen 134. Drivdelen 136 inkluderer en åpning 140. En festeanordning 142 (f.eks. en bolt, en ansattsskrue, osv.) strekker seg gjennom en åpning 140 og er gjenget inn i stammen 118. I det illustrerte eksempelet støttes et hode 144 på festeanordningen 142 med en drivdel 136, og en stamme 146 på festeanordningen 142 kan fritt gli inn i åpningen 140 på drivdelen 136. Dermed, under drift, skyver drivdelen 136 en ende av stammen 118 for å flytte pluggen 122 vekk fra ventilsetet 124, og når stempelet 132 flytter seg mot ventilen 104, og drivdelen 136 trekker hodet 144 på festeanordningen 142 slik at pluggen 122 flyttes mot ventilsetet 124 når stempelet 132 flytter seg vekk fra ventilen 104.

[0014] I det illustrerte eksempelet er fjæren 148 sammentrykt mellom drivedelen 134 og stempelet 132, ventilinnsatsen 108 driver stempelet 132 vekk fra ventilen 104 og dermed pluggen 122 på stammen 118 mot ventilsetet 124. Derfor er eksempelet på en ventil 104 en ventil som vanligvis er lukket. I noen eksempler er eksempelet på en aktuatormontasje 102 koplet til en ventil som vanligvis er åpen.

[0015] I det illustrerte eksempelet er hetten 150 koplet til huset 126. For å feste eksempelet på en hette 150 til huset 126 inkluderer eksempelet på en hette 150 en første leppe 152 for å feste en andre leppe 154 på huset 126 og en holdeklemme 156 for å feste den utvendige flaten 158 til huset 126. Dermed hindres overføringsbevegelen til hetten 150 i forhold til huset 150 i det illustrerte eksemplet av den første leppen 152 og holdeklemmen 156, men hetten 150 kan fritt rotere i forhold til huset 126.

[0016] Hetten 150 definerer en åpning 160 og et utløp 162 som strekker seg inn i åpningen 160. Åpningen 160 strekker seg fra en utvendig flate 164 på hetten 150 til stempelboret 128. Dermed er innløpet 162 væskekoplet til stempelboret 128 via en del av åpningen 160. I det illustrerte eksempelet definerer hetten 150 også et motbor 166 på enden av åpningen 160 ved siden av stempelboret 128. Under drift flyter en væske inn i innløpet 162 (f.eks. luft, olje, osv.) fra en væsketilførselslinje (ikke vist). I det illustrerte eksempelet kan hetten 150 eventuelt rotere i forhold til huset 126 for å justere innløpet 162 i forhold til væsketilførselslinjen.

[0017] Et eksempel på en strupeventil 168 er flyttbart koplet til hetten 150. Eksempelet på en strupeventil 168 inkluderer en stang 170 som er plassert i åpningen 160. I det illustrerte eksempelet strekker en ende 172 av stangen 170 seg inn i motboret 166, og en stoppanordning 174 (f.eks. en holdeklemme) koples til enden 172 av stangen 170. En diameter på stoppanordningen 174 er større enn en diameter på åpningen 160 for å hindre at strupeventilen 168 fjernes fra hetten 150 ved en feiltakelse når strupeventilen 168 flyttes vekk fra stempelet 132 (dvs. oppover i retningen i FIG. 1).

[0018] Eksempelet på en strupeventil 168 inkluderer også et hode eller en knott 176 på enden 178 av stangen 170 vis-å-vis enden 172 som er plassert i stempelboret 128. I det illustrerte eksempelet er hodet 176 plassert utenfor hetten 150 (dvs. i omgivelsene). I noen eksempler er hodet 176 sekskantet slik at brukeren kan anvende strupeventilen 168 manuelt for hånd og/eller med et verktøy som f.eks. en skrunøkkel. I det illustrerte eksempelet inkluderer stangen 170 utvendige gjenger 180 ved siden av hodet 176, og åpningen 160 har innvendige gjenger 182 som brukes til å skrue inn de utvendige gjengene 180 til stangen 170.

[0019] Stangen 170 inkluderer en første forsegling 184 (f.eks. en o-ring) og en andre forsegling 186 (f.eks. en o-ring). I det illustrerte eksempelet er den første forseglingen 184 plassert langs en lengde av stangen 170 mellom stempelboret 128 og innløpet 162. Den andre forseglingen 186 er plassert langs lengden av stangen 170 mellom innløpet 162 og hodet 176 på strupeventilen 168. Den andre forseglingen 186 gir en væskeforsegling mellom innløpet 162 og omgivelsene. I det illustrerte eksempelet inkluderer stangen 170 også en kanal eller utsparing 187 som er plassert langs lengden av stangen 170 mellom den første forseglingen 184 og den andre forseglingen 186. Som beskrevet i mer detalj nedenfor, kan den første forseglingen 184 eventuelt hindre væskeflyt fra innløpet 162 og inn i stempelboret 128.

[0020] I FIG. 1 er strupeventilen 168 i en første posisjon der strupeventilen 168 er deaktivert eller hindrer væsketilførsel fra innløpet 162 til stempelboret 128. For å flytte strupeventilen 168 inn i den første posisjon flyttes strupeventilen 168 i forhold til huset 126 oppover i retningen i FIG. 1 for å plassere den første forseglingen 184 inni åpningen 160 mellom innløpet 162 og stempelboret 128. Når den første forseglingen 184 er plassert i åpningen 160, gir den første forseglingen 184 en væskeforsegling mellom innløpet 162 og stempelboret 128, og dermed deaktiveres væsketilførselen fra innløpet 162 til stempelboret 128. Som et resultat hindres stempelet fra å flyttes av væsken, og fjæren 148 driver stempelet 132 vekk fra ventilen 104 til pluggsetet 122 på stammen 118 mot ventilsetet 124.

[0021] Eksempelet på en strupeventil 168 inkluderer en lås 188 for å holde eller låse strupeventilen 168 i den første posisjonen. I det illustrerte eksempelet inkluderer stangen 170 en åpning 190 som strekker seg stort sett vinkelrett på en langsgående akse til stangen 170. Åpningen 190 er plassert under den utvendige gjengene 180 i retningen i FIG.l. I det illustrerte eksempelet inkluderer låsen 188 en tapp eller en nøkkel 192 (f.eks. en låsesplint) som settes inn i åpningen 190. I noen eksempler er tappen 192 koplet til ventilen 104 eller aktuatormontasjen 102 via f.eks. en ledning eller et tau (ikke vist). Tappen 192 strekker seg gjennom begge endene av åpningen 190 slik at tappen 192 kan støtte strupeventilen 168 via den utvendige flaten 164 på hetten 150 og låse strupeventilen 168 i den første posisjonen. Tappen 192 og åpningen 190 er bare ett eksempel på en lås 188, og hvilke som helst andre egnede låser kan brukes uten å avvike fra omfanget til offentliggjøringen.

[0022] I FIG. 2 er strupeventilen 168 i en andre posisjon der strupeventilen 168 muliggjør væskeflyt fra innløpt 162 til stempelboret 128. For å flytte strupeventilen 168 fra den første posisjonen til den andre posisjonen fjernes tappen 192 fra åpningen 190 og strupeventilen 168 flyttes (f.eks. skyves) mot stempelet 132 til en posisjon der strupeventilen 168 støttes på toppen av den innvendige gjengene 182 til hetten 150 via de utvendige gjengene 180. Som et resultat sitter ikke den første forseglingen 184 lenger på hetten 150 og flytter seg inn i motboret 166 på hetten 150. Dermed, når strupeventilen 168 er i den andre posisjonen, danner ikke den første forseglingen 184 en væskeforsegling mellom innløpet 162 og stempelboret 128 og strupeventilen 168 er ikke i kontakt med stempelet 132. I tillegg strekker utsparingen 187 seg fra innløpet 162 til motboret 166 når strupeventilen 168 er i den andre posisjonen. Dermed gjør strupeventilen 168 i den andre posisjonen at væskeflyten fra innløpet 162 og inn i stempelboret 128 og stempelet 132 kan bevege seg via væsken.

[0023] FIG. 3 illustrerer eksempelet på en strupeventil 168 i en tredje posisjon der strupeventilen 168 er operativt koplet til stempelet 132. For å flytte strupeventilen 168 fra den andre posisjonen til den tredje posisjon flyttes strupeventilen 168 mot stempelet 132 ved å tre de utvendige gjengene 180 inn i de innvendige gjengene 182 på hetten 150. Når strupeventilen 168 er i en tredje posisjon, kommer enden 172 av stangen 170 i kontakt med stempelet 132. Når stangen 170 er i kontakt med stempelet 132, driver fjæren 148 stempelet 132 mot stangen 170 for å driftskople strupeventilen 168 til stempelet 132. Deretter kan en bruker flytte stempelet 132 og dermed stammen 118 ved å tre på eller av strupeventilen 168 (dvs. flytte strupeventilen opp eller ned i retningen i FIG. 3). I det illustrerte eksempelet gjør gjengene 180 og 182 at brukeren kan justere en posisjon av strupeventilen 168 i en avstand som tilsvarer et stempelslag 132. I noen eksempler blir strupeventilen 168 tredd av eller på manuelt (dvs. for hånd eller med en skrunøkkel, osv.) Gjengene 180 og 182 kan også eventuelt gjøre at strupeventilen 168 holder stempelet 132 i en ønsket posisjon (f.eks. helt åpen posisjon).

[0024] Dermed kan en bruker aktuere og regulere ventilen 104 ved bruk av en strupeventil 168 eller væsken. I noen eksempler kan strupeventilen 168 brukes til å drive ventilen 104 hvis væsketilførselen er blokkert eller begrenset (FIG. 3). I noen eksempler kan strupeventilen 168 brukes manuelt for å tvangstyre væsketilførselen ved å deaktivere væsketilførselen (FIG. 1) eller ved å flytte stempelet 132 (FIG.3). Strupeventilen 168 kan også aktivere ventilen 104 for å drives via væsken (FIG. 2).

[0025] FIG. 4 illustrerer et annet eksempel på en prosesskontrollanordning 400 inkludert eksemplet på en aktuatormontasje 102 i FIG. 1-3. I FIG. 4 er eksempelet på en aktuatormontasje 102 koplet (f.eks. gjenget) til et ventilhus 402 til et annet eksempel på en ventil 404 (f.eks. en toveis strømnings ventil). I det illustrerte eksempelet inkluderer ventilhuset 402 en hannkopling på innløpet 406 for å væskekople en væskeflytpassasje 408 til eksempelet på en ventil 404 til en sylinder (f.eks. et rør) (ikke vist). Hannkoplingen på innløpet 406 strekker seg f.eks. utover (dvs. nedover i retningen i FIG. 4) fra en utvendig flate 410 på ventilhuset 402 vinkelrett på en langsgående akse på stammen 412 til ventilen 404 og inkluderer utvendige gjenger 414. Hannkoplingen på innløpet 406 inkluderer også en port 416 som væskekopler sylinderen til væskeflytpassasjen 408.

[0026] Selv om visse eksempler på metoder og apparater er beskrevet i dette dokumentet, er ikke omfanget av dette patentet begrenset til disse. Tvert imot dekker dette patentet alle metoder, apparater og fremstilte deler som med rimelighet faller innenfor omfanget av de vedlagte kravene enten bokstavelig eller ifølge ekvivalensprinsippet.

[0027] Sammendraget på slutten av offentliggjøringen er tatt med for å overholde 37 C.F.R. §1.72(b) slik at det er lett for leseren å fastslå hvilken type teknisk offentliggjøring dette er. Det leveres med den forståelse av det ikke brukes til å tolke eller begrense omfanget eller betydningen av kravene.

Claims

Hva som kreves: 1. Et apparat som omfatter: en aktuator som flytter en ventilstamme der aktuatoren inkluderer et hus som definerer et bor og et stempel inne i boret, en stang som er flyttbart koplet til huset og som strekker seg inn i boret der stempelet skal kunne flyttes via en væskeflyt inn i boret eller stangen, og en lås som holder stangen i en første posisjon på huset der stangen skal deaktivere en væsketilførsel til boret.
2. Apparatet i krav 1 der stangen kan flyttes til en andre posisjon der stangen muliggjør væsketilførsel til boret.
3. Apparatet i et hvilket som helst foregående krav der stangen kan flyttes til en tredje posisjon der stangen er operativt koplet til et stempel.
4. Apparatet i et hvilket som helst foregående krav der stangen skal strekke seg inn i boret via en åpning i huset.
5. Apparatet i et hvilket som helt foregående krav der huset omfatter et innløp som er væskekoplet til boret via åpningen.
6. Apparatet i et hvilket som helst foregående krav der stangen inkluderer en forsegling som gir en væskeforsegling mellom boret og innløpet.
7. Apparatet i hvilket som helst foregående krav der stangbevegelsen mot boret skal slippe forseglingen slik at væsken kan flyte inn i boret.
8. Apparatet i hvilket som helst foregående krav som i tillegg omfatter en fjær som driver stempelet i en første retning.
9. Apparatet i hvilket som helst foregående krav der stangen kan flyttes manuelt.
10. Apparatet i hvilket som helst foregående krav der ventilen er en toveis strømnings ventil.
11. Et apparat som omfatter: et hus som definerer et bor og et innløp som er væskekoplet til boret, et stempel som er plassert i boret og koplet til en ventilstamme, og en strupeventil som er koplet til huset det strupeventilen strekker seg gjennom en del av huset og inn i boret der justering av strupeventilposisjonen gjør at strupeventilen kan hindre væskeflyt gjennom innløpet til boret eller justere en stempelposisjon.
12. Apparatet i krav 11 der strupeventilen inkluderer en forsegling som gir væskeforsegling mellom innløpet og boret
13. Apparatet i hvilket som helst foregående krav der bevegelsen til strupeventilen mot boret skal slippe væskeforseglingen for å muliggjøre væskeflyt inn i boret.
14. Apparatet i hvilket som helst foregående krav der bevegelsen til strupeventilen mot boret gjør at strupeventilen kan driftskoples til stempelet.
15. Apparatet i hvilket som helst foregående krav der strupeventilen kan flyttes inn i en posisjon der strupeventilen hindrer væskeflyt fra innløpet til boret.
16. Apparatet i hvilket som helst foregående krav der strupeventilen inkluderer en lås for å holde strupeventilen i posisjonen der strupeventilen hindrer væskeflyt fra innløpet til boret.
17. Apparatet i hvilket som helst foregående krav som i tillegg omfatter en fjær som driver stempelet i en første retning.
18. Apparatet i hvilket som helst foregående krav der strupeventilen kan flyttes manuelt.
19. Apparatet i hvilket som helst foregående krav der ventilen er en toveis strømnings ventil.
20. Et apparat som omfatter: en måte å flytte en ventilstamme der flyttemåten er plassert i et bor, en måte å aktuere flyttemåten der flyttemåten kan flyttes via en væskeflyt inn i boret eller aktueringsmåten, og en måte å holde aktueringsmåten i en posisjon i forhold til boret der aktueringsmåten er å deaktivere en væsketilførsel til boret.