NO20120971A1

NO20120971A1 - Sikre blandinger av ammoniumnitrat (AN) med urea, eller av et AN-omfattende produkt med et urea-omfattende produkt

Info

Publication number: NO20120971A1
Application number: NO20120971A
Authority: NO
Inventors: Erik Christopher Nygaard; Francois Ledoux; Erika Winne
Original assignee: Yara Int Asa
Priority date: 2012-08-29
Filing date: 2012-08-29
Publication date: 2014-03-03
Also published as: TR201802920T4; ES2662520T3; CN104540797B; CN104540797A; WO2014033159A2; AU2013307320A1; BR112015004516A2; EP2890664A2; NO336052B1; AU2013307320B2; CA2879254C; BR112015004516B1; WO2014033159A3; CO7280469A2; US9284232B2; US20150175491A1; EP2890664B1; CA2879254A1

Abstract

Den foreliggende oppfinnelsen angår en fast blanding av ureabaserte og ammoniumnitratbaserte partikler, blandingen omfattende ammoniumnitratbaserte partikler med salter i stand til å binde krystallvann og ureapartikler med ammoniumsulfat.

Description

Oppfinnelsens område

Den foreliggende oppfinnelsen angår fast nitrogengjødsel som har forbedrete egenskaper.

Bakgrunn

Urea og ammoniumnitrat er i dag de to hovedkildene for nitrogen til verdens jordbruk. Hovedsakelig brukt direkte som nitrogengjødsel, blir de for tiden også kombinert til flytende gjødsel (UAN-løsninger, (urea ammoniumnitrat)).

Urea og ammoniumnitrat blir ansett som ikke-kompatible for fremstilling i faste blandinger. Det vises til "proceeding n°558" fra the International Fertiliser Society i London: "Introduction to guidelines for the production and handling of blended fertilisers", presentert 14. april 2005.

Dette er på grunn av de sterkt hygroskopiske dobb eltsaltene som de danner når de er i kontakt med hverandre (se tabell under). Dannelse av slike salter leder til en ekstra væskefase, absorpsjon av vann fra omsluttende atmosfære og i ekstreme tilfeller, gjørmedannelse av hele blandingen.

Urea- og ammoniumnitratsprodukter av god kvalitet har et lavt vanninnhold. De omfatter langt under 1 vekt % med fritt vann, vanligvis omtrent 0,2 vekt % fritt vann eller mindre. Imidlertid er selv slike små vannmengder tilstrekkelig for å tillate at reaksjon mellom urea og AN starter og videre utvikle seg, noe som leder til klumping og/eller gjørme. Denne reaksjonen kan oppstå selv når produktet ikke kan absorbere noe vann fra omsluttende atmosfære, når det er pakket eller lagret i en lukket boks, rett og slett fra vanninnholdet til produktene før blanding. Dess høyere lagringstemperatur desto mer vil blandingen løse seg opp i sitt eget vanninnhold.

Tabell 1 viser den kritiske relative fuktigheten ved 30°C for forskjellige produkter.

Den kritiske relative fuktigheten til en gjødsel blir definert som den atmosfæriske fuktigheten ved hvilken det faste produktet absorberer vann eksponentielt fra atmosfæren.

Disse egenskapene med høy løselighet / høy hygroskopisitet tillater fremstillingen av UAN-løsninger, som er populære flytende gjødsel som viser en rekke fordeler, en ikke-frysende gjødsel som kombinerer forskjellige kilder med nitrogen (ammonium, nitrat, urea) ved høy næringsmiddelkonsentrasjon. Siden deres utsaltingstemperatur er godt under 0 °C er standard UAN-kvaliteter 28 %, 30 % og 32 % nitrogen. I tropiske land, ikke utsatt for frysing, kan enda mer konsentrerte løsninger bli brukt. Tabell 2 viser sammensetningen og krystalliseringstemperaturen for forskjellige UAN-kvaliteter.

Den vanlig aksepterte ikke-kompatibiliteten mellom ammoniumnitrat og urea blandet i tørre blandinger er i hovedsak på grunn av dannelsen av dobbeltsalter, noe som gjør slike tørre blandinger umulig å produsere. For å få dannelse av dobbeltsalt er faktisk væskefase påkrevet slik at forbindelsene kan reagere sammen.

Formålet med oppfinnelsen

Et formål med den foreliggende oppfinnelsen er å oppnå faste, stabile kompatible blandinger av urea- og ammoniumnitrat-omfattende produkter. Et annet formål med oppfinnelsen er å produsere en gjødselblanding fra hvilken nitrat ikke lett kan isoleres fra de andre komponentene. Et ytterligere formål med oppfinnelsen er å oppnå en høyt konsentrert N-gjødsel, omfattende store mengder med nitrat og som gir riktige forhold mellom urea og AN for at den skal være sikker. Nok et ytterligere formål med oppfinnelsen er å oppnå en blanding som ikke kan bli sensibilisert ved tilsetting av brennstoff.

Sammendrag av oppfinnelsen

Formålene med oppfinnelsen blir oppnådd ved produktet og fremgangsmåten beskrevet i det følgende og som definert ved de vedlagte krav.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen

Oppfinnelsen angår en fast blanding av urea-baserte partikler og ammoniumnitrat-baserte partikler, og en fremgangsmåte for fremstilling av blandingen. De ammoniumnitrat-baserte partiklene omfatter et salt som er i stand til å binde krystallvann, valgt fra magnesiumnitrat, magnesiumsulfat, aluminiumsulfat eller blandinger derav. Saltinnholdet er 0,1-50 vekt %, fortrinnsvis 0,5- 3 vekt % av de ammoniumnitrat-baserte partiklene. De urea-baserte partiklene inneholder ammoniumsulfat, enten i massen til partikkelen (for eksempel fordelt gjennom hele partikkelen) eller som et eksternt lag. Det er foretrukket at de delene av de urea-baserte partiklene, omfattende ammoniumsulfat, som er i kontakt med ammoniumnitrat-baserte partikler, inneholder 42 % N eller mindre. For å oppnå en sikker blanding må blandingen inneholde mer enn 40 vekt % av urea-partikler med ammoniumsulfat (AS). Det er foretrukket at blandingen omfatter et fargemiddel fordelt gjennom hele partiklene eller på overflaten. Fortrinnsvis har partiklene i blandingen tilsvarende størrelse og partikkelstørrelsesfordeling og partikkeltetthet innenfor samme område. Blandingen blir fremstilt ved å blande ammoniumsulfat med urea, og ved å danne urea-baserte partikler som har ammoniumsulfat fordelt gjennom hele partiklene; eller ved å danne urea-baserte partikler omfattende et eksternt lag omfattende ammoniumsulfat; og å blande et salt, i stand til å binde krystallvann, med en ammoniumnitratkilde og å danne ammoniumnitrat-baserte partikler omfattende nevnte salt; og å blande de urea-baserte partiklene og de ammoniumnitrat-baserte partiklene.

Nøkkelen til oppfinnelsen er derfor en kombinert virkning av tørkemiddel for å begrense væskefasen, og tilsetning av en ekstra forbindelse, ammoniumsulfat, som er kompatibel med både urea og ammoniumnitrat og kan unngå dannelsen av uønsket UAN-dobbeltsalt.

Den foreliggende oppfinnelsen tilveiebringer en fremgangsmåte for å produsere en nytt gjødsel, ved å effektivt tørr-blande urea-baserte og ammoniumnitrat-baserte produkter sammen til et pakket produkt som kan bli lagret og håndtert fra produksjonsstedet til jordet hvor den blir spredd.

Den foreliggende oppfinnelsen tilveiebringer en stabil, ren og konsentrert N gjødsel, omfattende en stor mengde AN. Fordelaktig blir forskjellige typer av nitrogen kombinert i blandingen ifølge den foreliggende oppfinnelsen, og blandingen kan bli dosert på en måte ved hvilken et meget sikkert materiale blir oppnådd. Blandingen er veldig vanskelig å misbruke, til og med å bli reprosessert, som et eksplosiv. Videre skal industriell implementering av slik produksjon bare kreve begrenset tilpassing av produksjonsanlegg, og øker følgelig ikke produksjonskostnadene betydelig.

For å produsere en god blanding med fast gjødsel, må noen kriterier respekteres, kjemiske egenskaper på den ene siden, og fysiske egenskaper på den andre siden. "Kjemiske egenskaper" betyr produktenes kompatibilitet, fra et sikkerhetsmessig syn så vel som blandingens stabilitet (for eksempel dannelse av uønskede dobbeltsalter). "Fysiske egenskaper" tilsvarer segregeringseffekt og stratifisering av blandingen, som sannsynligvis vil oppstå hvis egenskapene til de blandede produktene er altfor forskjellige. Blandinger bør ideelt sett bli lagd av partikler med identisk størrelse og partikkelstørrelsesfordeling, homogen partikkeltetthet og overflateaspekt. Det er ofte et svakt punkt hos gjødselblandinger, når partikler i form av priller, granuler, krystallinske produkter eller til og med komprimerte produkter blir blandet sammen.

Før blanding blir urea- og AN-produktene partikulert ved for eksempel granulering eller prilling. I et aspekt av oppfinnelsen kan både urea- og AN-partikler bli produsert under lignende prosesser, slik som for eksempel «fluidized bed»-granulering.

Ved å komme fra samme type anlegg kan deres fysiske egenskaper derfor bli godt justert, gjennomsnittlig størrelsesdiameter, partikkelstørrelsesfordeling, og overflateaspekt. Hvis tilstrekkelig mengde med AS (ammoniumsulfat) blir tilsatt til urea for å danne UAS (urea ammoniumsulfat), da kan tettheten til urea-forbindelsen og AN-forbindelsen allerede være veldig lik, som illustrert i tabellen under.

Hvis urea skal blandes med for eksempel KAN (kalsiumammoniumnitrat), er det mulig å tilsette noen tunge fyllstoffer til urea for å justere dens tetthet, sånn som dolomitt, sand, gips, mica, silikater, osv., men også gjødsel sånn som for eksempel MAP (mono-ammoniumfosfat) eller DAP (di-ammoniumfosfat), for å tilsette et ekstra næringsmiddel til blandingen. Det er også mulig å tilsette litt ammoniumsulfat til AN-kilden, da «fluidized bed»-granuleringen av AN med litt AS gir et produkt med mindre tetthet.

Den faste blandingen omfatter videre stabiliseringsmidler sånn som tilsetningsstoffer i stand til å binde vann for å unngå dannelsen av væskefase. For eksempel sånn som magnesiumnitrat, aluminiumsulfat, magnesiumsulfat, etc. Det er viktig å legge merke til at noen porøse fyllstoffer, naturlige eller naturlige og prosesserte (for eksempel syreoppslutning for å skape en tilstrekkelig porøs struktur) eller produserte, kan gi mye mindre vannbindingskapasitet enn tilsetningsstoffer, men gir tilsatt i større mengde, typisk 5 til 99%, den samme effekten. For urea-ammoniumnitrat-blandinger ifølge den foreliggende oppfinnelsen, er magnesiumnitrat den foretrukne ammoniumnitratsstabilisatoren. Magnesiumnitrat er foretrukket på grunn av dets høye tørkeeffekt, store vann bindingskapasitet og dets enkle håndtering i gjødsel-produksjonsanlegget.

I ett ytterligere aspekt av den foreliggende oppfinnelsen blir et fargemiddel tilsatt i både eller på både ammoniumnitrat-baserte og urea-baserte granulater. Fargemiddelet blir tilsatt for å oppnå en homogen blanding og gjør det umulig med separering basert på fargescreening.

En fordel med den foreliggende oppfinnelsen er at den lett kan bli implementert siden prosessmodifiseringer som er nødvendig for å produsere blandbare ammoniumnitrat- og urea-granulater er begrensede tilpasninger, for eksempel blandekar og slurry-pumpe. Til og med "end-of-the-pipe"-løsninger kan fordelaktig bli anvendt, sånn som å belegge eksisterende urea-granulater med en UAS-slurry med riktig sammensetning. En tilnærming med belegg presenterer videre den fordel at den holder AS-mengden i produktet så lav som mulig, hvis S-gjødsling ikke tilsiktes spesielt, siden bare det eksterne laget til granulatet må behandles, mens kjernen til granulatet kan forbli ren urea.

Tilpasningene for å produsere blandbare ammoniumnitrat- og ureagranulater kan gjøres uten ekstravagante produksjonskostnader og dermed holde produksjonskostnader i henhold til varehandelen. Faktisk blir granulater av ureaammoniumsulfat (UAS) allerede i dag produsert i forskjellige anlegg over hele verden.

Under forutsetning av passende produksjon og pakking kan blandingene ifølge den foreliggende oppfinnelsen forbli stabile langs med håndteringskjeden og i et tilstrekkelig antall timer etter pakningsåpning for å tillate spredning på jordet. Akkurat som anvendelsen av for eksempel AN-granulater stabilisert med magnesiumnitrat som i dag.

Det er av stor interesse å kombinere urea og ammoniumnitrat til en fast blanding, hovedsakelig for å få forskjellige typer av nitrogen (NH/, NO3", N-urea) inn i et høy-konsentrert N-gjødsel i fast form.

Forbedret sikkerhet for nitrat-baserte gjødsel er også av stor interesse. Både generelle sikkerhetsaspekter og produksjon av en gjødsel fra hvilket nitrat ikke kan isoleres lett fra andre bestanddeler for misbruksformål er av interesse. For eksempel, hvis vi refererer til KAN: fyllstoff kan bli ekstrahert fra KAN for å oppnå ren AN ved for eksempel fortynning i vann, utfelling av fyllstoffet, deretter fordamping/konsentrasjon av væskefasen. På den annen side, siden begge bestanddeler er vannløselige er slike operasjoner ikke mulige med urea-ammoniumnitratblandinger.

Det er viktig å være i stand til å produsere et sikkert og høyt konsentrert N gjødsel, omfattende en stor mengde med nitrat, som gir riktige mengdeforhold mellom urea og AN.

Ammoniumnitrat er et velkjent sterkt oksidasjonsmiddel, som presenterer spesifikke farer og, under visse betingelser, eksplosive egenskaper. Ulykker kan skje, spesielt når ammoniumnitrat-gjødsel er forurenset med kontamineringer (organiske stoffer, klorid, osv.) og involvert i en brann (gårdslager, lastebilulykke, osv.). I tillegg kan ammoniumnitrat-gjødsel bli misbrukt som eksplosiver. Mange land har derfor lagd strenge reguleringer på ammoniumnitrat-baserte gjødsel, spesielt når det gjelder N-innhold. Rent ammoniumnitrat har et teoretisk nitrogeninnhold på 35 % N, dets kommersielle kvalitet varierer vanligvis fra omtrent 20 % N til omtrent 34,5 % N avhengig av lokalt lovverk i forhold til sikkerhet. Mens ren urea har et teoretisk nitrogeninnhold på 46,6 % N, og dets kommersielle kvalitet er vanligvis 46 % N, eller minst 45 % N.

Det synes som om ekstra fortynning av AN når man produserer KAN, kan lede til uøkonomisk konkurranse for urea, selv om ammoniumnitrat blir ansett som agronomisk overlegen.

Blandede produkter beskrevet ifølge den foreliggende oppfinnelsen forbigår dette spørsmålet og gjør et gjødsel med høyt nitrogeninnhold omfattende store andeler AN tilgjengelig samtidig som det er spesielt sikkert. Dette sikkerhetsaspektet skal imidlertid være strengt kontrollert, da det er nødvendig med en minimumsmengde urea tilsatt til blandingen for å sikre gode egenskaper. Hvis for lavt kan det til og med forsterke risikoen. Faktisk eksploderer ammoniumnitrat bedre hvis oksygenbalansen er respektert, som typisk når man tilsetter -6 % forbrenningsolje i ammoniumnitrat for å oppnå for eksempel ANFO («ammonium nitrate fuel oil»), en av de mest vanlige sivile eksplosivene anvendt over hele verden.

I tilfellet av urea-ammoniumnitratblandinger tilsvarer faktisk et forhold på 1 til 4 mellom urea og ammoniumnitrat (dvs. -20 % urea blandet med -80 % ammoniumnitrat) en ekvilibrert oksygenbalanse, som skaper en sikkerhetsbekymring. Se eksempler i teksten under, så vel som for eksempel uttalelsen til J. Edmund Hay fra U.S. Bureau of Mines foran the Committee on the Judiciary U.S. House of Representatives 13. juni, 1995, og det beslektede arbeidet utført av the US Bureau of Mines.

Tvert imot, har en blanding på 50/50 langt i fra riktige eksplosjonsegenskaper og er et spesielt sikkert materiale, da det ikke kan bli sensibilisert ved å tilsette forbrenningsolje eller lett separert ved for eksempel fortynning i vann. Bulketester (se for eksempel IFS nr. 124) så vel som store eksplosjonstester har blitt utført for å bekrefte den gode oppførselen til slike blandinger ovenfor eksplosjonssensibilitet. Bulketest som blir brukt som en screeningtest: det som eksploderer ved en så liten skala vil eksplodere ved større skala, følgelig interessen for 2 til 8" rørtester for å ta hensyn til påvirkningen til den kritiske diameteren og bekrefte den sikre oppførselen til de som ikke har eksplodert ved liten skala.

Tilsetning av andre bestanddeler sånn som fyllstoffer sånn som for eksempel dolomitt, hjelper for ytterligere stabilisering da de ikke er eksplosive. Nærværet av noen dolomitt eller kalsiumkarbonatmaterialer hjelper til med stabilisering av slike blandinger når involvert i en brann, akkurat den samme effekten som KAN eller AN33.5 med noe dolomitt versus ren AN.

Oppfinnelsen er ytterligere illustrert ved de følgende ikke-begrensende eksempler.

EKSEMPLER

Alle blandingene ble fremstilt ved å bruke vektforhold 50/50 i vekt mellom det urea-baserte produktet og det AN-baserte produktet. Urea-baserte produkter testet: granulært urea og UAS,karakterisertheri-under ved deres nitrogen innhold (N) uttrykt i vekt%. AN-basert produkt var enten AN33.5 eller CAN27, granulære produkter, enten ikke-stabilisert eller stabilisert med magnesiumnitrat.

Eksempel 1

Urea-granulater og KAN-granulater ble blandet i forholdet 50/50 i en kopp, og deretter latt stå ved åpen atmosfære i laboratoriet. Etter bare noen få timer hadde blandingen blitt til en væskeløsning som kjent fra litteraturen.

Kopp: alumina, diameter 8cm, dybde 2cm med 20 g KAN og 20 g urea.

Eksempel 2

Standard urea ble blandet 50/50 med ikke-stabiliserte KAN-granulater og pakket i pose. Klumper oppsto etter noen få dager mens de ble lagret ved romtemperatur.

Eksempel 3

Standard urea-granulater og KAN-granulater stabilisert med magnesiumnitrat ble blandet i forhold 50/50 i lab-skala, i en kopp som per eksempel 1, pakket i pose, og deretter lagret i en uke ved lab-temperatur. Etter en uke forble blandingen frittflytende. Posen, fortsatt lukket, ble deretter utsatt for termosykliseringstest mellom romtemperatur og ovn ved 50 °C. Blandingen kunne ikke motstå behandlingen og ble gjørme og klumper.

Eksempel 4

UAS-kvaliteter på 45, 42 og 40 % N ble granulert i en «fluidized bed»-granulator, inneholdende henholdsvis 5, 15 og 23 % AS tilsatt i urea. De ble pakket i pose sammen med KAN stabilisert med magnesiumnitrat og utsatt for termosykliseringstest mellom romtemperatur og ovn ved 50 °C. Blandingen med UAS inneholdende 45 % N ble helt flytende, den med UAS inneholdende 42 % N ble delvis til væske, mens den med UAS inneholdende 40 % N forble riktig. UAS inneholdende 42 % N er på grensen til å få den relevante effekten hvis temperaturen kan stige så høyt som 50 °C i løpet av lagringsprosessen.

Eksempel 5

Urea-granulater ble fettet (belagt) i en "fluidized bed"-granulator med 20 vekt % UAS inneholdende henholdsvis 42 % N og 40 % N, for således å produsere urea-granulater konvertert til fettet granulat med høyt N-innhold på henholdsvis 45,2 % og 44,8 %. De ble pakket i pose sammen med AN stabilisert med magnesiumnitrat og utsatt for termosykliseringstest mellom romtemperatur og ovn ved 50 °C. Blandingen med UAS inneholdende 42 % N ble delvis flytende, mens den med UAS inneholdende 40 % N forble riktig til nesten riktig. Dette viser viktigheten av kvaliteten på fettingen.

Eksempel 6

KAN-Mg og en UAS (40 % N)/KAN-Mg blanding (400g hver) ble eksponert for en atmosfære kontrollert ved 90 % relativ fuktighet og 20 °C i tre timer. Første produkt ble brukt som referanse, KAN 27 stabilisert med magnesiumnitrat. Det plukket opp 0,5 % fuktighet (målt ved Karl Fisher) mens det beholdt det tørre utseendet.

Det andre produktet var en blanding 50 % av samme KAN blandet med 50 % UAS inneholdende 40 % N. Den plukket opp bare 0,35 % vann og opprettholdt også et tørt utseende. Klumpingsindeksen var 20 % lavere enn for standard KAN stabilisert med magnesiumnitrat.

Klumpingstendensen til gjødsel er kraften (kgf) som kreves for å knuse en klump med komprimert gjødsel. Komprimeringen av prøven ble utført ved en veldefinert temperatur, kraft og over en veldefinert tidsperiode. I en form blir prøven utsatt for et trykk på 2 bar i 24 timer, i et temperaturkontrollert rom ved 27 °C. Deretter blir den kakede prøven lagt under stempelet og trykket blir økt med en hastighet på 0,1 bar/5 sek (eller 8 kgf/5sek) til knusing oppstår. Dette knusetrykket er kjent som klumpingsindeksen.

Eksplosjonsforsøk

Detoneringsforsøk ble utført i stålrør med en diameter på 100 mm ifølge EU-regler, men også med større diametere sånn som 200 mm for mer nøyaktig å studere forskjellene mellom sammensetningene. Blandinger av granulater besto forsøkene, og knust urea-basert produkt og småpartikler fra porøs ammoniumnitrat ble derfor anvendt i stedet for normale granulære produkter, noe som gjør forsøket enda tøffere å bestå. Tennladningen som ble anvendt var et plastisk eksplosiv, 1750 g i tilfellet av rør med 200 mm diameter. Intensive prøver ble utført, noen av de mest relevante er presentert under som eksempler:

Eksempel 7

80 % med småpartikler fra porøs ammoniumnitrat med størrelse under 1 mm ble blandet med 20 % med UAS inneholdende 40 % N produkt. Anvendelsen av småpartikler er strengere og forsøket er mer diskriminerende. Anvendelse av granulater i stedet for småpartikler/støv ville ledet til mindre detonerbare blandinger. Å bruke småpartikler er også interessant for å simulere degradert produkt da eksplosjoner kan noen ganger skje ved normal håndtering av gjødsel.

Det ble anvendt et stålrør med 70 mm diameter, lengde 600 mm, ladet med 125 g plastisk tennladning. Eksplosjon var stabil ved 2450 m/s og røret ble helt fragmentert. Dette forsøket bekreftet data fra litteraturen som indikerer at en blanding av omtrent 20 % urea - 80 % AN ville være eksplosiv. Da den allerede eksploderte var det ikke noe behov for å prøve større rør. (Desto større rør, dess bedre eksplosjon. Konseptet om kritisk diameter)

Eksempel 8

60 % småpartikler fra porøs ammoniumnitrat (størrelse under 1 mm) ble blandet med UAS inneholdende 40 % N produkt (omtrent 80 % urea - 20 % AS).

For forsøket ble det benyttet et stålrør 100 mm diameter, 5 mm tykkelse, 100 cm langt (samme som for EU-forsøk) ladet med 375 g plastisk eksplosiv. Eksplosjon svant hen og 40 cm stålrør forble uskadet. Dette viser at denne gjødselen er sikkert.

Sammensetninger med mindre AN mer urea/UAS vil derfor også være sikre.

Eksempel 9

50 % med småpartikler fra porøs ammoniumnitrat blandet med UAS inneholdende

40 % N produkt:

Stålrør 200 mm diameter, 6 mm tykkelse, 100 cm langt, ladet med 1750 plastisk tennladning. Eksplosjonen svant hen og omtrent 40 cm av røret forble uskadet. Dette viser at gjødselen er sikkert.

Claims

1. En fast blanding av urea-baserte partikler og ammoniumnitrat-baserte partikler,karakterisert vedat den omfatter ammoniumnitrat-baserte partikler omfattende salter i stand til å binde krystallvann, og urea-baserte partikler omfattende ammoniumsulfat.

2. Blandingen ifølge krav 1, hvor saltet er valgt fra magnesiumnitrat, magnesiumsulfat, aluminiumsulfat eller blandinger derav.

3. Blandingen ifølge krav 1 eller 2, hvor saltmengden er 0,1-50 vekt%, fortrinnsvis 0,5-3 vekt%, av de ammoniumnitrat-baserte partiklene.

4. Blandingen ifølge hvilket som helst av kravene 1-3, hvor urea-partiklene omfattende ammoniumsulfat omfatter ammoniumsulfat fordelt i massen til partikkelen.

5. Blandingen ifølge hvilket som helst av kravene 1-4, hvor urea-partiklene omfattende ammoniumsulfat har et eksternt lag av ureaammoniumsulfat.

6. Blandingen ifølge krav 1-5,karakterisert vedat delene til de urea-baserte partiklene, omfattende ammoniumsulfat, som er i kontakt med ammoniumnitrat-baserte partikler, inneholder 42 % N eller mindre.

7. Blandingen ifølge hvilket som helst av kravene 1-6, hvor blandingen inneholder mer enn 40 vekt % partikler av urea omfattende ammoniumsulfat.

8. Blandingen ifølge hvilket som helst av de forutgående krav, hvor blandingen omfatter et fargemiddel, fargemiddelet fordelt gjennom hele partiklene og/eller er eksternt på overflaten til partiklene.

9. Blandingen ifølge hvilket som helst av de forutgående krav, hvor de urea-baserte partiklene og de ammoniumnitrat-baserte partiklene har en liknende størrelse og partikkelstørrelsesfordeling, og partikkeltetthet innenfor det samme området.

10. En fremgangsmåte for fremstillingen av en fast blanding ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 9 omfattende trinnene av; ia) å blande ammoniumsulfat med urea, og å danne urea-baserte partikler som har ammoniumsulfat fordelt gjennom hele partiklene; eller ib) å danne urea-baserte partikler omfattende et eksternt lag omfattende ammoniumsulfat; og ii) å blande et salt, i stand til å binde krystallvann, med en ammoniumnitratkilde og å danne ammoniumnitrat-baserte partikler omfattende nevnte salt; og iii) å blande partiklene fra trinn ia) og/eller ib) og ii).

11. En fremgangsmåte ifølge krav 10, hvor saltet er valgt fra magnesiumnitrat, magnesiumsulfat, aluminiumsulfat eller blandinger derav.