NO20120513A1 - Blokk til veideler og veideler - Google Patents

Abstract

En blokk (100) til en veideler har en første ende med utsparinger (132) og fremspring (131, 133) og en andre ende (140) med komplementære fremspring (142) og utsparinger (141, 143) slik at fremspringene og utsparingene (131-133; 141-143) passer inn i utsparinger og fremspring på naboblokker med samme form som blokken (100), hvor utsparingene og fremspringene er utstyrt med boringer (160) innrettet til å motta en sylindrisk låsetapp (150). Basisdelen (110) har vertikale sidevegger (111, 112) som hindrer at et kjøretøy kan klatre på blokken. Låsetappen (150) er dannet av et hult, deformerbart rør, slik at bevegelsesenergien ved kollisjon i større grad en tidligere deformerer blokken, og i mindre grad kjøretøyet. Blokken er hul og kan utplasseres manuelt uten verktøy, og deretter fylles med vann, sand eller tilsvarende til ønsket vekt. Veideleren kan også brukes som fundament for skilt med mer.

Description

BAKGRUNN

Teknisk felt

[0001] Denne oppfinnelsen gjelder en flyttbar blokk til bruk i en veideler.

Bakgrunnsteknikk

[0002] Veidelere som består av blokker satt etter hverandre i en rekke brukes ofte til å skille til å skille biltrafikk fra motgående trafikk, fotgjengere eller veiarbeidere og til andre formål der det er ønskelig å hindre at et kjøretøy havner på et sted der det kan gjøre skade.

[0003] I dag er det vanlig å bruke betongblokker i slike veidelere. Egenvekten til betong gjør blokkene relativt tunge i forhold til størrelsen. En betongblokk veier i tillegg relativt mye i forhold til en personbil, f eks 50% eller mer av personbilens vekt, og har relativt stor friksjon mot underlaget. Hvis et kjøretøy kjører inn i en rad av slike betongblokker, vil derfor betongblokkene bevege seg relativt lite. Følgelig vil en relativt stor del av kjøretøyets bevegelsesenergi går med til å deformere kjøretøyet. Dette kan øke skadene på fører og eventuelle passasjerer og er uønsket.

[0004] US 6,413,009 Bl er et eksempel på veidelere som er satt sammen av blokker som er hengslet i endene. Slike blokker kan lages av armert betong. US 6,413, 009 Bl beskriver blokker med V-form mot endene for å unngå hjørneskader ved sammenstøt, dvs når de hengslede elementene svinger i forhold til hverandre. Blokkene er videre utstyrt med støtdempere på skilleveggen for å dempe sjokket ved sammenstøt. Betongblokker krever tungt lasteverktøy ved utplassering, og det er uvisst i hvilken grad en støtdemper, f eks et elastisk element eller en deformerbar metall struktur, tar opp energi ved et eventuelt sammenstøt.

[0005] US 5,387,049 beskriver en veideler som har en rekke beholdere fylt med vann eller et annet sjokkabsorberende medium, og kan utplasseres og deretter fylles med vann. Langsgående ståltau strekkes og festes i blokkene etter utplassering, slik at veideleren som helhet gir etter ved sammenstøt og leder bilen tilbake i rett kjørebane. Ulemper med denne veideleren er at det kreves verktøy og arbeid å strekke ståltau ved montering, og at lange seksjoner med ståltau må skiftes etter sammenstøt.

[0006] US 6,913,415 Bl beskriver en modulær veideler hvor hver blokk har en første ende med et fremspring som har en rotasjonssymmetrisk ende og en andre ende med en tilsvarende rotasjonssymmetrisk utsparing. Når to blokker settes side ved side, passer den ene blokkens fremspring inn i naboblokkens utsparing(er). En låsetapp kan innføres i vertikale boringer gjennom fremspring og utsparinger i to naboblokker, slik at blokkene låses svingbart mot hverandre. Blokkene kan lages av rotasjonsstøpt polyetylen, og fylles med f eks vann. Blokkene kan i tillegg sikres med strekkbånd, f eks 75mm x 6mm polyetylenstropper, som legges i åttetallsmønster rundt to naboblokker og strammes med et skralleverk eller lignende. Strekkbåndene fordeler kreftene fra et sammenstør på flere blokker. Låsepinnene kan om ønskelig festes i underlaget, og en valgfri friksjonsmatte kan plasseres mellom blokken og underlaget. Trekk fra dette dokumentet fremgår av ingressen til krav 1.

[0007] Veideleren i US 6,913, 415 har en skrånende kant nederst. Hvis en bil treffer denne kanten, vil den klatre opp på veideleren og kunne passere over blokken.

[0008] Blokkene i veideleren er også sammenføyd med harde bolter. Ved sammenstøt vil derfor energien ikke gå med til å deformere boltene, men i stedet deformere løkkene. Dette øker risikoen for at blokkene glir fra hverandre ved sammenstøt.

[0009] Oppgaven som søkes løst med den foreliggende oppfinnelsen er å frembringe en forbedret blokk til veideler som løser minst ett av problemene i kjent teknikk.

OPPSUMMERING AV OPPFINNELSEN

[0010] Denne oppgaven løses med en blokk som angitt i krav 1.

[0011] Når basisdelen har tilstrekkelig høye, vertikale sidevegger kan ikke hjulene på et kjøretøy klatre opp på blokken. Hvis et kjøretøy kjører på en veideler av slike blokker, blir blokkene dermed forskjøvet sideveis uten at kjøretøyet klatrer opp på veideleren og passerer over.

[0012] Når låsetappen er dannet av et hult, deformerbart rør går en del av kjøretøyets bevegelsesenergi ved et slikt sammenstøt med til å deformere røret. Dermed blir det mindre energi tilgjengelig til å bryte løs fremspring med boringer fra blokken, og veideleren kan derfor oppta mer bevegelsesenergi fra kjøretøyet enn tidligere kjente veidelere før blokkene brytes fra hverandre.

[0013] Hvert par av naboblokker er fortrinnsvis svingbart forbundet om sin felles låsetapp. Dermed kan en rekke av blokker utplasseres med en vinkel mellom naboblokkers lengdeakse. Hvis et kjøretøy med en hastighetskomponent i blokkens lengderetning treffer blokken, vil blokken forskyves sideveis og trekke med seg naboblokker. Blokkene vil henge sammen som beskrevet ovenfor, og danne en kurve som leder kjøretøyet tilbake til riktig kjørebane.

[0014] Blokken er fortrinnsvis hul og har et innløp ved toppen og et utløp ved bunnen. Hvis blokken er laget av PE og fylt med luft, vil den være lett nok til at den kan håndteres av en eller to personer uten løfteverktøy. Når blokken er satt på plass, kan den fylles med vann, sand, grus, betong, frostsikker væske, skum eller noe annet gjennom innløpet. Dermed kan blokkens masse øke, slik at den ikke flyttes for mye i sideretning ved sammenstøt. Økt masse medfører også at normalkraften fra blokken på underlaget, og dermed friksjonen, øker. Ved sammenstøt går dermed en større del av kjøretøyets bevegelsesenergi med til å overvinne friksjon mellom blokken og underlaget, slik at det blir mindre energi tilgjengelig til deformasjon av veideleren og kjøretøyet.

[0015] Blokken har videre minst ett gjennomgående hull langs breddeaksen. I en hul blokk holdes blokkens sidevegger sammen av veggene i slike hull, slik at blokkens sidevegger ikke buler når blokken fylles.

[0016] Blokken kan videre ha balusterfester festet i toppdelen. Balusterfestene kan være hylser eller hull innrettet til å motta vertikale gjerdestolper. Alternativt eller i tillegg kan balusterfestene være braketter med skruefeste for vertikale stolper som f eks i sin tur kan være feste for autovern, wire eller andre kjente midler som brukes til å skille trafikk. Blokkene kan også plasseres enkeltvis eller i rekke og danne fundament for støyskjerm, trafikkskilt, reklameskilt, busskur og annet.

[0017] En rekke blokker av denne typen kan plasseres ende mot ende og kobles sammen med låsetapper og boringer til en veideler. Veideleren kan utstyres med et gjerde og/eller et autovern på toppen for å hindre biler eller bildeler fra å passere skilleren.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

[0018] En foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen beskrives nærmere i den etterfølgende detaljerte beskrivelsen med henvisning til de vedføyde tegningene, hvor:

Fig. 1 viser en utførelsesform av en veideler sett i perspektiv.

Fig. 2 viser en rekke veidelere satt sammen til en rekke.

Fig. 3 viser utførelsesformen på figur 1 sett ovenfra.

Fig. 4 viser utførelsesformen på figur 1 sett fra siden.

Fig. 5 viser utførelsesformen på figur 1 sett fra en ende.

Fig. 6a-d viser en foretrukket låsetapp

DETALJERT BESKRIVELSE

[0019] Figur 1 er et perspektivriss av en foretrukket utførelsesform av en blokk 100. Blokken har en basisdel 110 og en toppdel 120. Som vist i figurene 1 og 5 er basisdelen bredere enn toppdelen 120 når blokken 100 ses fra en ende. Blokken 100 har i lengde- retningen en første ende 130 og en andre ende 140. Den første enden 130 har en utsparing 132 og fremspring 131, 133. Den andre enden 140 har et fremspring 142 og utsparinger 141, 143. Når to blokker av denne typen settes sammen, passer fremspringet 142 inn i utsparingen 132 på naboblokken, mens naboblokkens fremspring 131 og 133 passerer over og under fremspringet 142. Utsparingene og fremspringene 131-133 og 141-143 fremgår tydelig av figur 4.

[0020] I en foretrukket utførelsesform fremstilles blokken 100 som en hul kropp av et egnet plastmateriale, f eks polyetylen (PE). Når blokken er hul, kan den tømmes og flyttes uten bruk av verktøy og fylles med f eks sand eller vann før bruk. Blokken kan fremstilles med konvensjonelle metoder, f eks rotasjonsstøping og/eller sveising. Slike metoder er velkjent for fagkyndige på området, og beskrives derfor ikke nærmere her.

[0021] Figur 2 viser en rekke blokker 100 ende mot ende slik at fremspring og utsparinger tres i hverandre. Naboblokker er sammenkoblet av låsetapper 150 tredd inn i boringene 160 som i det vesentlige forløper vertikalt, dvs inn i papirplanet på figur 2.

[0022] Som vist i figurene 1 og 5, har basisdelen 110 sidevegger 111, 112 som forløper vertikalt. De mangler med andre ord et skråplan som kan lede et kjøretøy opp på blokken og i verste fall over blokken hvor det kan være farlig for motgående trafikk eller skade personer. Veggene 111 og 112 bør værer tilstrekkelig høye til at et kjøretøyhjul ikke klatrer opp på blokken. Hvis et kjøretøy kjører på en veideler av slike blokker, blir blokkene dermed forskjøvet sideveis uten at kjøretøyet klatrer opp på veideleren og passerer over.

[0023] Figur 5 viser en låsetapp 150 som er dannet av et hult, deformerbart rør. Dette røret tres gjennom boringene 160 i fremspring og utsparinger på to naboblokker, slik at de to naboblokkene kobles sammen. Ved at låsetappen er deformerbar går en del av kjøretøyets bevegelsesenergi ved et sammenstøt med til å deformere røret. Dermed blir det mindre energi tilgjengelig til å bryte løs fremspring 131, 133 og 142 med boringer fra blokken, og veideleren kan derfor oppta mer bevegelsesenergi fra kjøretøyet enn tidligere kjente veidelere før blokkene brytes fra hverandre.

[0024] Som vist i Fig 2, er blokkenes endeflater tilpasset til å tillate en vinkel mellom to naboblokkers (100) lengdeakser, slik at veideleren 200, som består av sammenkoblede blokker 100, kan følge en sving, anbringes rundt et hjørne osv. I den foretrukne utførelsesformen vist i figurene har endenes fremspring og utsparinger 131-133; 141-143 har sylindriske endeflater. I figur 3, som viser blokken sett ovenfra, fremgår tydelig at endene er halvsirkler med sentrum i sentrum av boringen 160.

[0025] Blokken 100 er som nevnt fortrinnsvis hul. Når den er fylt med luft, kan en egnet masse være 50-100 kg, slik at en eller to personer kan sette blokken på plass uten kran, og koble den sammen med naboblokken i veideleren 200. Massen kan økes ved å fylle blokken med en væske eller et pulvermateriale, for eksempel vann eller sand. Et innløp 170 er plassert ved toppen for å fylle på et slikt medium.

[0026] Figurene viser også et utløp 180 ved bunnen av blokken 100. Dette utløpet forenkler tømming av blokken. Imidlertid kan det tenkes anvendelser der innholdet i blokken ikke skal tømmes rett ut i miljøet. For eksempel kan vann tilsatt glykol eller annen frostvæske fylles på blokken for å hindre at vannet fryser, utvider seg og skader eller ødelegger blokken. Glykol og andre kjemikalier bør ikke uten videre slippes rett ut i miljøet gjennom et utløp 180, men i stedet pumpes tilbake gjennom innløpet 170 for resirkulering eller destruksjon. Utløpet 180 brukes altså ikke i slike anvendelser, og kan med andre ord utelates i noen utførelsesformer.

[0027] Blokken 100 har fortrinnsvis minst ett gjennomgående hull 190 langs breddeaksen, dvs mellom sideveggene. De gjennomgående hullene 190 har vegger som holder blokkens sidevegger sammen når blokken 100 fylles med væske, sand eller tilsvarende. Alternativt kan blokkene utstyres med indre ribber eller avstivere for å oppnå samme effekt. Ved rotasjonsstøping kan imidlertid støpeformen enkelt trekkes ut av hullet 190, og man unngår ekstraarbeid med å plassere avstivere i støpeformen.

[0028] Både hull eller tuneller 190 og andre avstivere bør plasseres og utformes slik at sand og andre pulvermaterialer hoper seg opp og hindrer fordeling og fylling av blokken 100.

[0029] Toppdelen 120 har fortrinnsvis balusterfester 170, 171, 172. På figur 3 er disse illustrert som vertikale hylser inn i papirplanet, hvor det kan tres stolper til feste av f eks et gjerde, et autovern eller stålvaiere som etter montering løper langs veideleren 200. Balusterfestene kan alternativt være braketter eller andre festemidler for vertikale stolper eller balustere, og de kan alternativt festes til en eller begge sidene av toppdelen 120.

[0030] Veideleren 200 i figur 2 omfatter altså en rekke blokker 100 av typen beskrevet ovenfor. Hver blokk 100 kan utplasseres manuelt i tom tilstand, og kobles sammen med naboblokken med en deformerbar låsetapp 150. Blokken fylles så med f eks vann eller sand slik at massen, og dermed friksjonen mot underlaget øker. Tilslutt kan et gjerde, autovern eller stålvaiere (ikke vist) monteres på toppen av veideleren 200.

[0031] Anta at en slik veideler er montert langs en kjørebane, og at et kjøretøy skjener til siden og treffer veideleren 200. Fordi den nedre delen av hver blokk 100 har vertikale vegger, ledes ikke kjøretøyet opp på eller over veideleren. Ved et slikt sammenstøt er det ikke ønskelig at veideleren er statisk slik at hele bilens bevegelsesenergi går med til å deformere bilen, ettersom dette øker risikoen for skade på personen(e) i bilen. De fylte blokkene 100 har derfor fortrinnsvis en masse som er liten nok til at blokkene 100 forflyttes sideveis ved et slikt sammen støt, men ikke så liten at veideleren forskyves så mye at den selv blir farlig for motgående trafikk eller personer den var ment å beskytte. En masse på f eks 1-5 tonn kan egne seg. Den faktiske massen som bør benyttes avhenger av friksjon mellom blokken 100 og underlaget, om det er montert skjærbolter i underlaget osv.

[0032] Når en blokk 100 beveges sideveis, vil den trekke med seg naboblokkene via de deformerbare låsetappene 150. Siden det medgår arbeid til å deformere låsetappene, reduseres energien som går med til å deformere kjøretøyet tilsvarende.

[0033] Et gjerde, autovern eller stålvaiere som er montert på toppen langs veideleren 200 kan bidra ytterligere til at kjøretøyet ledes tilbake til rett kjørebane slik at det forårsaker minst mulig skade.

Claims (8)

1. Blokk (100) til veideler med en lengdeakse, en høydeakse og en breddeakse vinkelrett på hverandre, en basisdel (110) som målt langs breddeaksen er bredere enn en toppdel (120), hvor en første ende (130) av blokken (100) har utsparinger (132) og fremspring (131, 133) og en andre ende (140) av blokken (100) har komplementære fremspring (142) og utsparinger (141, 143) slik at fremspringene og utsparingene (131-133; 141-143) passer inn i utsparinger og fremspring på naboblokker med samme form som blokken (100), hvor utsparingene og fremspringene er utstyrt med boringer (160) innrettet til å motta en sylindrisk låsetapp (150),karakterisert vedat basisdelen (110) har sidevegger (111, 112) som forløper parallelt med høydeaksen og at låsetappen (150) er dannet av et hult, deformerbart rør.

2. Blokk ifølge krav 1, hvor endenes fremspring og utsparinger (131-133; 141-143) har endeflater tilpasset til å tillate en vinkel mellom to naboblokkers (100) lengdeakser når naboblokkene er sammenkoblet med en felles låsetapp (150) gjennom boringene (160).

3. Blokk ifølge krav 2, hvor endenes fremspring og utsparinger (131-133; 141-143) har sylindriske endeflater og sylindrenes rotasjonsakser sammenfaller med boringens akse.

4. Blokk ifølge et av de foregående krav, hvor blokken (100) er hul og har et innløp (170) ved toppen.

5. Blokk ifølge krav 4, hvor blokken (100) har et utløp (180) ved bunnen.

6. Blokk ifølge et av de foregående krav, videre omfattende minst ett gjennomgående hull (190) langs breddeaksen.

7. Blokk ifølge et av de foregående krav, videre omfattende balusterfester festet i toppdelen (120).

8. Veideler (200) med en rekke blokker (100) som angitt i et av de foregående krav, hvor blokkene er plassert ende mot ende, og hvert par av naboblokker er koblet sammen med en deformerbar låsetapp (150).