NO20120094A1 - Fremgangsmate og apparat for a trekke ror ut av en bronn - Google Patents

Abstract

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte og et apparat for uttrekking av et rør (1201) fra en brønn (100) som i det minste er delvis fylt med væske (1101), hvor røret (1201) har et første endeparti (A-A') og et andre endeparti (B- B'), og hvor fremgangsmåten omfatter trinnene: - å kjøre et uttrekkingsapparat (1401) ved bruk av forbindelsesmidler (507, 2301, 2401) fra en overflate og inn i brønnen (100), hvor uttrekkingsapparatet (1401) omfatter: - et innfestingsmiddel (1401) for innfesting av røret (1201); - et forseglingsmiddel (1404) for å forsegle et parti av boringen i røret (1201); - injeksjonsmidler for å injisere et lavdensitetsfluid inn i røret (1201), - å forbinde innfestingsmiddelet (1401) til et parti av røret (1201); - å aktivere forseglingsmiddelet (1404) for å lukke væskekommunikasjonen i rørets (1201) boring mellom det første endeparti (A-A') og det andre endeparti (B-B'); - å erstatte i det minste et parti av volumet av væske (1101) avgrenset av forseglingsmiddelet (1404), røret (1201) og rørets (1201) andre endeparti (B-B1), med et lavdensitetsfluid (1501) som introduseres i nevnte volum ved hjelp av injeksjonsmidler; og - å trekke ut røret (1201) av brønnen (100) ved bruk av forbindelsesmiddelet (507, 2301, 2401).

Description

FREMGANGSMÅTE OG APPARAT FOR Å TREKKE RØR UT AV EN BRØNN

Denne oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte og et apparat for å trekke ut et rør fra en brønn. Mer spesifikt vedrører oppfinnelsen fjerning av rør fra brønner assosiert med produksjon av hydrokarboner.

Når brønner plugges permanent og forlates, kan det tenkes at brønnrør slik som pro-duksjonsrør og foringsrør må trekkes ut av brønnen. I områder slik som Nordsjøen kan brønner være dype og komplettert med relativt store rørdimensjoner. Følgelig vil den samlede vekten av rør og/eller foringsrør bli svært høy og dermed kreve tungt heise-/trekkeutstyr for å trekke dem ut av brønnen.

I noen tilfelle er brønner som skal plugges permanent og forlates, lokalisert ombord på gamle plattformer hvor det opprinnelige boreutstyret på stedet er fjernet. Tradisjonelt har det i slike tilfeller vært nødvendig å mobilisere borerigger slik som oppjekksrigger for å trekke det aktuelle rør ut av brønnen, noe som medfører betydelige kostnader. Liknende vurderinger gjelder for undervannsbrønner hvor flytende borerigger må mo-biliseres for plugging og avviklingsoperasjoner for å trekke ut rør og foringsrør fra brønnene.

På plattformer har det blitt utviklet rørheisesystemer for dette formål, som et alternativ til å mobilisere rigger. Til tross for at de utgjør en betydelig forbedring sammenlig-net med riggmobilisering når det gjelder kostnader, omfatter rørheisesystemer fortsatt relativt omfangsrike og kostbare utstyrsmoduler.

Foruten utstyret som er nødvendig for trekking av rør/forings rø r, kan tilhørende trinn i en avviklingsprosess omfatte ulike wirelineoperasjoner, fluidpumpingsoperasjoner så vel som setting av sementplugger ved bruk av kveilrør. Til sammen kan kombinasjo-nen av alle disse tjenestene utgjøre en omfangsrik og kostbar utstyrspakke.

Et fellestrekk ved de fleste kjente systemer og fremgangsmåter forbundet med trekking av rør og foringsrør, er at de er utformet og dimensjonert for å trekke veldig høy vekt, og at operasjonen vanligvis ledes av kutting av røret dypt nede i brønnen og deretter trekking av det til overflaten i én omgang.

Det finnes idéstadier av undersjøiske rørheisesystemer for undervannsbrønner. Ingen kommersielle systemer er så langt laget, men kan være under utvikling.

Utenom systemer utviklet for å trekke rør fra overflaten, finnes det ett kjent system for å heise rør i undergrunnen. Systemet har trekk som doble ankermoduler og en hydraulisk aktuator som opereres på borerør, snubberør eller kveilrør, og er typisk brukt for å løsgjøre rør som sitter fast i brønnen. Heller enn å trekke (og/eller rykke) fra overflaten, er heisen forbundet til røret som sitter fast, ved hjelp av en første ankermodul hvorpå en andre ankermodul er forbundet til et annet mekanisk referanse-punkt, typisk foringsrøret, hvorpå aktuatoren er drevet til å heise løs rørstykket som sitter fast. Bruken av nedihullsheiser er svært praktisk for å løsgjøre rør som sitter fast, men vurderes å være upraktisk for tradisjonell uttrekking av rør/foringsrør ettersom operasjonen vil være svært tidkrevende.

Formålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe et system og en fremgangsmåte for å trekke rør ut fra en brønn som er mer tids- og kostnadsbesparende enn de nåværende systemer og fremgangsmåter. Dessuten er det et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe et system som krever mindre trekkrefter (og/eller skyvekrefter) enn hva som er tilfellet med nåværende systemer, slik at tungt røruttrekkingsutstyr kan erstattes av lettere utstyr. Derfor legger den foreliggende oppfinnelsen til rette for uttrekking av brønnrør ved hjelp av lettere brønnserviceteknikker slik som kabel og/eller kveilrør.

Formålet med oppfinnelsen oppnås i henhold til oppfinnelsen ved de karakteristiske trekk angitt i beskrivelsen og i de etterfølgende krav.

I henhold til et første aspekt av den foreliggende oppfinnelsen er det tilveiebrakt en fremgangsmåte for å trekke rør fra en brønn som i det minste er delvis fylt med væske, hvor røret har et første endestykke og et andre endestykke, hvor fremgangsmåten omfatter trinnene: - å kjøre et uttrekkingsapparat ved bruk av et forbindelsesmiddel fra overflaten og inn i brønnen, hvor uttrekkingsapparatet omfatter: - et innkoplingsmiddel for innkopling av røret; - et tetningsmiddel for å tette en del av boringen i røret; - injeksjonsmidler for injeksjon av en væske med lav tetthet, inn i røret; - å kople innkoplingsmiddelet til en del av røret; - å aktivere tetningsmidlene for å stenge fluidkommunikasjon i rørboringen mellom

det første endestykke og det andre endestykke; - å erstatte i det minste en del av et væskevolum med en lavdensitetsvæske innført i nevnte volum ved hjelp av injeksjonsmidlene; og

- å trekke ut røret av brønnen ved bruk av forbindelsesmiddelet.

Væskevolumet som skal erstattes kan avgrenses av tetningsmidlene, røret og det andre endestykke av røret. Således injiseres lavdensitetsfluidet direkte inn i væsken.

Tetningsmiddelet kan omfatte en oppblåsbar blære innrettet til å fylles med lavdensitetsvæsken slik at lavdensitetsvæsken erstatter væskevolumet ved å øke blærens volum.

Lavdensitetsvæsken kan tilføres fra overflaten av brønnen gjennom en ledning som strekker seg fra overflaten til apparatet.

I en alternativ utførelse kan lavdensitetsfluidet tilføres fra et fartøy som er innrettet til å kunne føre lavdensitetsvæske til injeksjonsmidlene, hvor fartøyet er innrettet mellom apparatet og brønnens overflate.

I enda en annen alternativ utførelsesform tilføres lavdensitetsfluidet både fra brønnens overflate og fra fartøyet.

Rørets oppdrift kan kontrolleres under opptrekking ved å erstatte et volum av lavdensitetsfluidet i røret med en væske.

I én utførelsesform er en pakker (eng. packer) introdusert i rørets hull mellom tetningsmidlene og det andre endestykke av røret. Således tilveiebringes et kammer avgrenset av tetningsmidlene, pakkeren og rørveggen. I en foretrukket utførelsesform er kammeret forsynt med et ventilarrangement så som en tilbakeslagsventil som tillater enveisstrømning av fluid ut av kammeret.

I henhold til et andre aspekt av oppfinnelsen er det tilveiebrakt et apparat for uttrekking av et rør fra en brønn som i det minste delvis er fylt med en væske, hvor røret har et første endestykke og et andre endestykke, hvor apparatet omfatter: - et innkoplingsmiddel for innkopling av røret; - et tetningsmiddel for tetting av en del av boringen i røret; - injeksjonsmidler for injisering av et lavdensitetsfluid inn i røret i eller på en opphøy-ning nedenunder tetningsmidlene; og

- forbindelsesmidler til en overflate av brønnen.

Tetningsmidlene kan omfatte en oppblåsbar blære for mottak av lavdensitetsfluid inji-sert av injeksjonsmidlene, I en slik utførelsesform injiseres lavdensitetsfluidet inn i røret via den oppblåsbare blære, slik at lavdensitetsfluidet erstatter væskevolumet ved å øke blærens volum.

Alternativt injiseres lavdensitetsfluidet direkte inn i væsken i røret på en opphøyning nedenunder tetningsmidlene.

Apparatet kan videre omfatte en styringsmodul som omfatter én eller en kombinasjon av; midler for styring av innkoplingsmidlene; midler for styring av tetningsmidlene; én eller flere følermidler valgt fra gruppen som omfatter: trykkføler, temperaturføler, ak-selerasjonsføler, hastighetsføler.

Styringsmodulen kan videre være forsynt med minst én ventil for fluidkommunikasjon inn i eller ut av røret.

Styringsmodulen kan videre omfatte midler for fråkopling av forbindelsesmidlene fra apparatet.

I én utførelsesform er apparatet videre forsynt med en pumpeinnretning innrettet til å kunne fjerne en væske fanget mellom tetningsmidlene og en pakker anbrakt i rørets boring mellom tetningsmidlene og det andre endestykket av røret.

Et tredje aspekt av den foreliggende oppfinnelsen vedrører bruk av et lavdensitetsfluid for å øke oppdriften til et rør i en brønn som i det minste er delvis fylt av væske, og dermed tilrettelegge for uttrekking av røret fra brønnen.

Selv om et lavdensitetsfluid i form av gass er foretrukket for øking av rørets oppdrift, kan lavdensitetsfluidet også være en væske med en lavere densitet enn det tunge fluidet som skal erstattes. Således kan et kondensat, eller til og med vann, for eksempel brukes. I beskrivelsen nedenfor vil imidlertid lavdensitetsfluidet refereres til som gass, men skal ikke utelukke andre passende fluider med en densitet lavere enn det tunge fluidet som skal erstattes.

Det etterfølgende beskriver et ikke-begrensende eksempel på en foretrukket utførel-sesform som er anskueliggjort på medfølgende tegninger, hvor: Fig. 1 illustrerer en toppseksjon av en brønn og et brønnhode (eng. unihead) av kjent type; Fig. 2 illustrerer i større målestokk en kjent type bunnseksjon av en brønn; Fig. 3 illustrerer permanente barrierer av kjent type installert i en brønn; Fig. 4 illustrerer i mindre målestokk et innledende forberedende trinn for uttrekking av et rør fra en brønn; Fig. 5 illustrerer i større målestokk et videre forberedende trinn for uttrekking av røret; Fig. 6-8 illustrerer ytterligere forberedende trinn av kjent teknikk for uttrekking av røret; Fig. 9 illustrerer en arbeidsplattform av kjent teknikk for personell og en kabelriggemast; Fig. 10 illustrerer et kjent kransystem montert på glidebjelker, hvor systemet innbefatter et rørhåndteringsapparat; Fig. 11 illustrerer i større målestokk en seksjon av en brønn omfattende et rør inne i et væskefylt foringsrør; Fig. 12 illustrerer brønnen fra fig. 11, hvor et kutteverktøy brukes for kutting av et lavere parti av røret; Fig. 13 illustrerer brønnen fra fig. 12, men etter at kutteverktøyet er fjernet og en barriere er satt i et lavere parti av røret; Fig. 14 illustrerer et røruttrekkingsapparat i henhold til den foreliggende oppfinnelse forbundet til et topp-parti av røret i figurene 11-13; Fig. 15 illustrerer det samme som figur 14, men etter at apparatet har begynt å fylle røret med et lavdensitetsfluid i form av en gass; Fig. 16 illustrerer uttrekking av røret fylt med gass og væsken er forskjøvet ut av røret; Fig. 17 illustrerer i større målestokk partier av kontrollutstyr for overflatetrykk for én utførelsesform av oppfinnelsen; Fig. 18 illustrerer et trinn av fysisk demontering og fjerning av røret når dette har nådd overflaten; Fig. 19 illustrerer en løftemekanisme som løfter røret ut av brønnen; Fig. 20 illustrerer en situasjon hvor røret sitter fast i brønnen; Fig. 21 illustrerer et trinn hvor apparatet i henhold til den foreliggende oppfinnelse brukes for løsgjøring av røret som sitter fast; Fig. 22 illustrerer det samme som figur 15 med en alternativ utførelsesform av apparatet i henhold til den foreliggende oppfinnelse; Fig. 23 illustrerer det samme som figur 15 i en alternativ utførelsesform hvor apparatet er forbundet til et kveilrør; Fig. 24 illustrerer det samme som figur 15 i en alternativ utførelsesform hvor apparatet er forbundet til en kabel omfattende en hydraulikkledning; Fig. 25a illustrerer et tverrsnitt av én utførelsesform av kabelen i figur 24; Fig. 25b illustrerer et tverrsnitt av én utførelsesform av kabelen i figur 24; Fig. 26 illustrerer en alternativ utførelsesform av apparatet vist i figur 15; Fig. 27 illustrerer en utførelsesform hvor apparatet er koplet til røret omtrent halvveis mellom det første endeparti og det andre endeparti og ikke ved første endeparti som illustrert for eksempel i figur 14; og Fig. 28 illustrerer en utførelsesform hvor tetningsmidlene omfatter en oppblåsbar blære, hvor blæren erstatter væsken i røret ettersom volumet i blæren økes av gassen.

I figurene vil like eller samsvarende deler indikeres med samme referansenummer.

Posisjonshenvisninger som for eksempel øvre, lavere, over, under og også retningsan-visninger som oppover og nedover, viser til posisjonen vist i figurene.

Figur 1 illustrerer en toppseksjon av en brønn 100 og et brønnhode 101 som vil være kjent for en fagperson. Brønnhode 101 er den vanlige betegnelsen for toppseksjonen av en brønn 100 hvor de ulike brønnrør er festet til overflatesystemet til en brønn. En hovedventilblokk på overflaten, ofte referert til som et juletre 102, innbefattende en boring som leder brønnproduksjonen til forbindelsesledninger og separatorer, er indikert øverst i figur 1.

Ulike vanlige foringsrør og rør er vist, først et lederør 103, et foran kri ngsrør 104 som er sementert til formasjonen som omgir brønnen og til lederøret 103 med et sement lag 105, et mellomrør 106 som er sementert til formasjonen med et sementlag 105', et produksjonsrør 107 og et produksjonsrør 108.

I en avstand under brønnhodet 101 omfatter produksjonsrøret 108 en nedihulls sikkerhetsventil 109. Den nedihulls sikkerhetsventil opereres ved hjelp av en hydraulisk styreledning 110.

Forankringsrøret 104 henger fra et lavere parti 111 av brønnhodet 101. Mellomrøret 106 avsluttes i et mellomliggende røroppheng 112 som er opphengt i det lavere parti 111 av brønnhodet 101. Det lavere brønnhodeparti 111 er forbundet til et mellomliggende brønnhodeparti 113 ved hjelp av en klemme 114.

Produksjonsrøret 107 avsluttes i et produksjonsrøroppheng 115 hengt opp fra det mellomliggende brønnhodeparti 113. Produksjonsrøret 108 avsluttes i et røroppheng 116 opphengt fra toppenden av det mellomliggende brønnhodeparti 113. Et topp-parti 117 av brønnhodet 101 danner forbindelsen mot juletreet 102.

Bolter 118/118' brukes til å holde de øvre moduler tilknyttet som illustrert i figur 1. Styreledningen 110 avsluttes ved og har utgang ved topp-partiet 117 ved et slutt-punkt 119 hvorfra den løper til et sikkerhetsventilkontrollsystem (ikke vist) til dette formål. Forbindelsesledninger 120, 120', 120" er forbundet til ulike ringrom mellom brønnrør for å tillate væskekommunikasjon så som avblødning av trykk eller pumping av væske inn i ringrommene. Brønnhodets dekknivå 121' er også indikert.

Figur 2 illustrerer en bunnseksjon av en brønn 100. I eksempelet vist i figur 2 innbefatter produksjonsrøret 108 et system for produksjonspakning 201 som forankrer rø-ret 108 til og danner en tetning mot produksjonsrøret 107. En produksjonsforing 202 er forankret til og danner en tetning mot produksjonsrøret 107 ved hjelp av et foringsoppheng 203. Foringen 202 strekker seg gjennom en hydrokarbonbærende formasjon 204. I figur 2 strekker produksjonsrøret 107 seg til en lokasjon over toppen av den hydrokarbonbærende formasjon 204, hvorpå sement 105" påføres for å forsegle den ringformede kavitet mot den omgivende bergformasjon. På en liknende måte er foringen 202 knyttet til den omgivende bergformasjon, innbefattende det hydrokarbonbærende lag 204 ved bruk av sement 105"'. Perforeringer 205 tilveiebringer fluidkommunikasjon mellom den hydrokarbonbærende formasjon 204 og sen-terkanalene i brønnen 100. Selv om sementen 105", 105"'tilveiebringer et festemid-del for de relevante rør i brønnen, er den viktigste funksjonen at sementen 105", 105"' danner en tetning i den ringformede kavitet mellom den omgivende bergformasjon og det aktuelle røret.

Den eksakte konstruksjon av en brønn kan variere betydelig fra det som er illustrert heri, innbefattet en rekke tilleggskomponenter og/eller styreledninger som vil være kjent for en fagperson. Det samme gjelder for brønnhodet 101 som kan ha betydelige forskjeller i utforming og/eller inneholde andre og/eller flere komponenter enn det som er illustrert heri.

For å kunne anse en barriere egnet for permanente avviklingshensikter, gir regulativer bestemte krav som må oppfylles. På generelt grunnlag må permanente barrierer være av en viss kvalitet; de må dekke hele brønnens tverrsnitt, innbefattet alle ringrom, og være av en viss minimumslengde.

Figur 3 illustrerer eksempler på permanente barrierer som er installert i en brønn hvor en primær barriere 301 er installert i den lavere seksjon av brønnen 100 ved å sette en primærsementplugg 3000. Foråt barrieren 301 skal godkjennes som en permanent barriere må følgende krav være oppfylt: • Den primære sementplugg 3000 må overlappe med den eksterne sement 105'" på utsiden av foringen 202 over en lengde som spesifisert av relevante klausu-ler i regulativet. • Sementen 105"' på utsiden av foringen 202 må være av en minimumslengde (videre i henhold til kravene nevnt over), og også av en spesifikk kvalitet.

For permanent avvikling angir regulativer i de fleste deler av verden at det bør være to barrierer mellom en hydrokarbonbærende formasjon 204 og overflaten. For å oppnå dette installeres en sekundær barriere 302 i brønnen. I noen tilfelle kan dette oppnås ved installasjon av en sementholder 303 (typisk en mekanisk plugg), og gjennomgå-ende hull 304 for å tilveiebringe fluidkommunikasjon mellom senteret av røret 108 og ringrommet mellom røret og produksjonsrøret 107 i forkant av setting av den sekundære sementplugg 3001. Teknikker for plassering av sementplugger er kjent for fag-personer på området og vil ikke bli beskrevet ytterligere heri.

Sistnevnte fremgangsmåte for installering av en permanent brønnbarriere kunne for eksempel være akseptabel dersom sementen 105" utenfor produksjonsrøret 107 ble bekreftet å være av tilstrekkelig lengde og kvalitet, og at det ikke var noen styreledninger eller liknende tilknyttet røret 108 (ingen styreledning er vist i figur 3, men regulativer forhindrer å etterlate slike inne i en permanent sementbarriere).

I mange tilfeller er det usikkerhet rundt hvorvidt kolonnen av sement 105" utenfor produksjonsrøret 107 har tilfredsstillende lengde og kvalitet. I slike tilfelle kan det være nødvendig å kjøre inn loggeutstyr for å undersøke tilstanden på den aktuelle sement. I verste tilfelle mangler sementkolonnen bak produksjonsrøret 107 eller den er av utilstrekkelig kvalitet for å tilveiebringe en permanent barriere og den gamle sementen må fjernes (eller ringrommet må renses) over et intervall likt den nødvendi-ge lengde på den permanente barrieren som skal installeres. Det er en rekke teknikker for å oppnå dette, fra fresing av seksjoner og utvidelsesoperasjoner til mer mo-derne teknikker som innbefatter perforering av røret 107 og bruk av spesielle typer vaskeverktøy for å fjerne dårlig sement (eller rense ringrommet). Slike teknikker vil være kjent og forstått av en fagperson på området, og vil ikke utdypes ytterligere heri.

Både for det tilfelle hvor gammel sement 105" bak røret 107 trenger å bli logget og for situasjoner hvor sementen 105" trenger å bli fjernet, må røret 108 fjernes før slike operasjoner kan starte.

Behovet for fjerning av rør 108 under en plugge- og avviklingsjobb introduserer behovet for tungt løfteutstyr, hvilket kompliserer operasjonen og gjør den svært dyr. Figur 4 illustrerer et innledende trinn i prosessen for å forberede uttrekking av røret 108. I forkant av trinnet illustrert i figur 4 kan en rekke forberedende operasjoner ha blitt utført, slik som en kabeldritfskjøring, en kabelkjøring for å installere en dypt satt mekanisk barriere, stansing av røret 108 og plassering av tungt fluid i røret 108 så vel som ringrommet mellom røret og produksjonsrøret 107 og mer. Dette vil være kjent for en fagperson på området og vil ikke utdypes ytterligere heri. Figur 4 illustrerer en grunt satt barriere 401 slik som en sikkerhetsventil (BPV - back pressure valve) som er installert i toppseksjonen av brønnen 100. I de fleste beslekte-de tilfelle vil det nå være et tilstrekkelig antall barrierer på plass til å tillate fjerning av juletreet 102 (vist i figur 1) og installere et stigerør 402 og BOP-system påkrevd for å utføre de påfølgende driftstrinn. Legg merke til at det er en forskjell mellom benevnel-sen «barriere» og «permanent barriere». For eksempel kan en mekanisk plugg være en fullt ut akseptabel barriere for korttidsoperasjoner, men ikke akseptabel som permanent barriere ettersom dens stålkomponenter kan korrodere og elastomere komponenter kan brytes ned over tid. Bolter 403 brukes for å knytte stigerøret 402 til det mellomliggende brønnhodeparti 113.

Stigerørs- 402 og BOP-utstyret 502 installert på dette stadiet har typisk en indre diameter som er tilstrekkelig stor til å trekke røropphenget 116 derigjennom. I mange tilfelle er røropphenget 116 av en betydelig større ytre diameter enn selve røret 108. Figur 5 illustrerer situasjonen etter at stigerøret 402 og BOP-systemet 502 er blitt stablet på plass, men hvor den grunt satte barrieren 401 vist i figur 4 er fjernet. I den illustrerte utførelsesformen inneholder den øvre stabel ulike moduler som er boltet sammen ved bruk av boltforbindelser 501, 501', 501". En BOP-ventil 502 er montert på toppen av stigerøret 402. Denne BOP-ventilen 502 kan være en kutteventil. I andre utførelsesformer kan alternative eller tilleggs-ventiler/avstengersystemer tillegges, slik som rørventiler eller blindventiler. Dette vil være kjent for en fagperson på området. På toppen av BOP-ventilen 502 er det montert en andre stigerørsseksjon 503, en tverrforbindelse 504 av kabel og et smøreinjeksjonshode 505.

Det neste trinn i prosessen med å trekke røret 108 er å fjerne røropphenget 116 fra brønnen 100. Et kutteverktøy 506 som er festet til en kabel 507, kjøres inn i brønnen for å kutte røret 108 nedenunder røropphenget 116. Kuttet vil typisk utføres nær klemmen (ikke illustrert) brukt for sikker festing av styreledningen 110 til røret 108 for å sikre at styreledningen også kuttes. Brønnoperasjonens dekknivå, ofte referert til som lukedekk 508, er også illustrert.

Nå betraktes figur 6; etter at røret 108 og styreledningen 110 er kuttet, trekkes kut-teverktøyet 506 ut og et trekkeverktøy 601 for røropphenget 116 kjøres inn i brønnen 100 og festes til røropphenget 116. Etterfølgende dette, løsgjøres røropphenget 116, typisk ved å skru ut bolter (ikke illustrert) som sikrer røropphenget 116 til det mellomliggende brønnhodeparti 113. Ved å gjøre dette kan røropphenget 116 trekkes opp inn i det andre stigerør 503 hvorpå BOP-ventilen 502 er lukket. Dette er illustrert i figur 7.

Etterfølgende kan det andre stigerør 503 koples fra BOP-ventilen 502 og rørsegmentet som inneholder røropphenget 116 kan fjernes.

I noen tilfelle kan røropphenget 116 sitte delvis fast inne i det mellomliggende brønn-hodeparti 113, i en slik grad at tradisjonell kabel 507 ikke kan brukes til å trekke det.

I stedet må det brukes sterkere kabel, en massiv stålstang eller et annet system for å trekke løs røropphenget 116. For å tilrettelegge for tilstrekkelig kraft kan skredder-sydde heisesystemer som henger ned fra toppen av stigerørstabelen, benyttes. Alternativt kan annet utstyr egnet til å danne høye skyve- og/eller trekkrefter brukes. Dette vil være kjent for en fagperson på området og vil ikke refereres ytterligere til heri.

Nå betraktes figur 8; etter å ha fjernet røropphenget 116, med henvisning til en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen, vil noen av de større brønnhullkontrollseksjo-ner som det andre stigerør 503 bli fjernet, ettersom dette er overdimensjonert i for hold til å trekke røret 108. I stedet kan et mindre kabelsmørefallrør (eng. wireline lubricator stack) benyttes for de etterfølgende operasjoner. Kabelsmørefallrøret vil i én utførelsesform innbefatte stigerørseksjoner 801, 801' og en kabel BOP-enhet 802. Andre system komponenter kan også være innbefattet, men er utelatt fra figuren for enkelhets skyld. Innbefatning av slike komponenter vil være kjent for en fagperson på området.

Som illustrert i figur 9 er en arbeidsplattform 901 for personell og en kabelriggemast 902 typisk montert i nærheten til kabelsmøreren i forkant av oppstart av uttrekkings-operasjonen av røret 108. Normalt vil kabelmasten 902 være hovedstøtten for et toppskivehjul som kabelen 507 kjøres over når den er mellomledd til verktøy i brøn-nen. I en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen vil kabelmasten 902 i denne forbindelsen være brukt til operasjonen for uttrekking av røret 108.

Som et siste forklarende trinn før beskrivelsen av kjernemetoden i oppfinnelsen heri; figur 10 viser tilleggsstøttesystemer som kan brukes til løfting og rørhåndteringsope-rasjoner. På plattformer hvor boreriggen er demobilisert, er vanligvis ikke glidebjelker 1001 fjernet. I en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen danner en modulær traverskran 1002 eller et annet mobilt kransystem egnet for montering og operasjon på glidebjelkene 1001, del av den mobiliserte utstyrspakken. Videre kan et tilpasset rør-håndteringsmastsystem 1003 danne del av pakken. I en foretrukket utførelsesform kan både kran-/mastsystemer løftes om bord på plattformen og montert på stedet ved bruk av plattform kra nen. En traverskran 1002 er vanligvis det foretrukne valget ved rigging av brønnkontrollutstyr slik som stigerør, BOP-er osv. ettersom den er mer nøyaktig og mindre påvirket av krefter som vindkrefter, enn plattformkranen, dvs. den gjør operasjonen tryggere både for personell og utstyr.

Figur 11 illustrerer en seksjon av brønnen 100 som betraktes. I et tidligere trinn er røret 108 kuttet slik det illustreres ved linjen A-A', og rørseksjonen 108 over kuttet er trukket ut av brønnen 100. I utførelsesformen som er vist er røret 108 og ringrommet mellom røret 108 og foringsrøret 107 fylt med en tung væske 1101 som saltoppløs-ning eller boreslam.

Nå betraktes figur 12; et kutteverktøy 506 brukes til å danne et nytt kutt B-B' ved en lokasjon under kutt A-A'. Ved hjelpemidler er det dannet et isolert rørsegment 1201 med en første endedel A-A' og en andre endedel B-B'. Lengden av rørseksjonen 1201 kan variere avhengig av brønnforholdene så vel som operasjonelle restriksjoner. I en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen er imidlertid rørseksjonens 1201 lengde lenger enn hva som er praktisk å trekke ved bruk av tradisjonelle kabelmetoder (eller alternative metoder), det vil si uten bruk av denne oppfinnelsens system.

Kutteverktøyet 506 kan være av mekanisk, pyroteknisk, eksplosiv, kjemisk eller annen art. Slike aspekter vil være kjent for en fagperson på området og vil ikke refereres ytterligere til heri.

Nå betraktes figur 13; her er det installert en dypt satt barriere 1301, slik som en mekanisk plugg omfattende en sikkerhetsventil, i en lavere del av rørsegmentet 1201. I én utførelsesform av oppfinnelsen er imidlertid ikke barrieren 1301 påkrevd for trek-keoperasjonen for røret 108, men er illustrert heri kun for å understreke denne operasjonelle muligheten.

Figur 14 illustrerer et uttrekkingsapparat i henhold til den foreliggende oppfinnelsen i form av en røruttrekkingsmodul 1401 som er forbundet med rørsegmentet 1201. Rør-trekkingsmodulen 1401 omfatter en ledenese 1402 for å komme korrekt inn i rørseg-mentet 1201, et forbindelsesmiddel i form av en forankringsmodul 1403, et tetningsmiddel i form av en forseglingsmodul 1404 for å tette av en toppseksjon av rørseg-mentet 1201, en styringsmodul 1405 og en avslutningsmodul 1406 hvor kabelen 507 og/eller hydraulikkledningen 1407 og/eller kveilrør (se figur 23) er avsluttet. I én utfø-relsesform (ikke vist) av oppfinnelsen er røruttrekkingsmodulen 1401 delt i to eller flere separate moduler som kjøres uavhengig av hverandre i brønnen. Slike separate moduler kan for eksempel være en forseglingsmodul 1404, injeksjonsmidlene, en ut-trekkingsmodul 1401 med forankringsmodulen 1403.

I utførelsesformen vist i figur 14 er røruttrekkingsmodulen 1401 forbundet med en toppdel av røret 1201. Det bør imidlertid bemerkes at røruttrekkingsmodulen kan være forbundet hvor som helst mellom det første eller øvre endeparti A-A' og det andre eller lavere endeparti B-B' av røret 1201, slik det illustreres i figur 27.

I figur 14 er røruttrekkingsmodulen 1401 kjørt på en kombinert kabel 507 og hydraulikkledning 1407. Et slikt oppsett er imidlertid ikke nødvendigvis ønskelig på grunn av risikoen for at verktøystrengen skal snurre i brønnen (og dermed vikle kabelen 507 og hydraulikkledningen 1407 inn i hverandre), på grunn av kompleksitet på overflaterig-gen, på grunn av vanskeligheter med å tilpasse trekkehastighet og strekk mellom de to ledningstypene så vel som andre faktorer. I en alternativ utførelsesform utvikles og brukes en ny intervensjonskabel som inkorporerer én eller flere hydraulikkledninger inne i kabellegemet. I én assosiert utførelsesform likner det ytre av en slik kabel på kabeltyper som brukes i brønnintervensjon i dag. I én utførelsesform har en slik ny kabel en kombinasjon av kun ytre strenger (for å bidra med mekanisk styrke) og en hydraulisk kommunikasjonsledning. I andre utførelsesformer kan elektriske eller fiber-optiske ledninger være innbefattet i kabelens utforming for å tilveiebringe flere valg-muligheter med tanke på operasjon av kontrollmodulen 1405.

I en alternativ utførelsesform kjører og opererer røruttrekkingsmodulen 1401 på kveil-rør, snubberør eller borerør. Spesielt en operasjon utført med kveilrør kan tilrettelegge for et attraktivt operasjonsscenario ettersom kveilrøret også kan brukes for etterføl-gende sementeringsoperasjoner, dermed er det en overlapping i utstyrsbehovet i så måte.

Ankerets 1403 forbindelse til rørsegmentet 1201 kan være i form av design for automatisk forbindelse, eller forbindelsen kan være styrt i form av operasjonsstyrte eller forprogrammerte handlinger ved bruk av styringsmodulen 1405. Liknende overveielser gjelder for tetningsmodulen 1404.

Figur 15 illustrerer et nøkkeltrinn i henhold til den foreliggende oppfinnelsen hvor et topp-parti av rørsegmentet 1201 er fylt med et lavdensitetsfluid i form av gass 1501 som for eksempel, men ikke begrenset til, nitrogen eller andre egnede gasser. Som nevnt i den generelle delen av beskrivelsen; selv om lavdensitetsfluid i form av gass 1501 er foretrukket for å øke oppdriften av røret 1201, kan lavdensitetsfluidet også være en væske med lavere densitet enn den tunge væsken 1101 som skal erstattes. Således kan for eksempel et kondensat, eller til og med vann, brukes. I beskrivelsen nedenfor vil imidlertid lavdensitetsfluidet refereres til som en gass 1501, men bør ikke utelukke andre egnede væsker med densitet lavere enn den tunge væske 1101 som skal erstattes.

I utførelsesformen vist i figur 15, ledes gassen 1501 fra overflaten og ned hydraulikkledningen 1407. I en foretrukket utførelsesform introduseres gassen 1501 i rør-segmentet 1201 ved et trykk som overskrider det hydrostatiske trykk i den seksjonen av brønnen 100. Dette vil forårsake at gassen 1501 forskyver den tunge væsken 1101 ut av rørsegmentet 1201 via sikkerhetsventilen i den dypt satte barrieren 1301, slik det illustreres med piler i figur 15. For en utførelsesform hvor det ikke er forhåndsinstallert en barriere 1301, vil den tunge væsken 1101 forskyves på en tilsvarende måte, forutsatt at rørsegmentet 1201 er orientert hovedsakelig vertikalt, det vil si med apparatet 1401 i henhold til den foreliggende oppfinnelsen lokalisert over det andre endeparti B-B' av røret 1201. For en horisontal tilpasning vil metoden ikke være egnet hvis ikke det er en forhåndsinstallert barriere 1301 og et sikkerhetsventilsystem som tillater avblødning av fluider i forkant av at gassen slippes ut. Som et eksempel; i en horisontal konfigurasjon kan barrierens 1301 sikkerhetsventil være utformet med senterakse avvikende fra barrierens senterakse og tillates å rotere fritt rundt barrierens 1301 senterakse. Videre kan sikkerhetsventilen være forsynt med eller omgitt av et tungt materiale som hjelper med å lede den fritt roterende sikkerhetsventil mot den lavereliggende side av rørsegmentet 1201 for i første rekke å drenere ut tung væske når gass 1501 eller lavdensitetsvæske slippes inn i rørsegmentet 1201 som illustrert i figur 15.

I én utførelsesform av oppfinnelsen ledes gassen 1501 rett gjennom styringsmodulen 1405, det vil si styringsmodulen 1405 vil i slike tilfelle ha en åpen utforming. I andre utførelsesformer kan styringsmodulen 1405 være utformet til å utføre mer sofistikerte oppgaver slik som aktivering av ankre 1403 og/eller tetningen 1404 i forkant av å lede høytrykksgass 1501 inn i rørsegmentet 1201.

Operasjonen av styringsmodulen 1405 kan være i form av en elektrisk eller fiberoptisk operasjon eller ved hydraulisk operasjon slik som manipulasjon av ventiler satt til å operere ved ulikt trykk. I en annen utførelsesform kan mekaniske telleinnretninger og/eller trådløse teknikker utgjøre deler av et styringssystem. I én utførelsesform av oppfinnelsen kan operasjonen av styringsmodulen 1405 være i form av kombinasjon av de ovennevnte fremgangsmåter. I én utførelsesform benyttes multiple hydraulikkledninger i brønnen som del av intervensjonsutstyret og styringsmodulen 1401 kan da opereres i form av manipulerende trykk via slike multiple anvendte ledninger. Slike aspekter av operasjonen vil være kjent for en fagperson på området og refereres ikke ytterligere til heri.

Figur 16 illustrerer uttrekking av rørsegmentet 1201 fra dets originale posisjon i brøn-nen 100. Ettersom rørsegmentet 1201 beveges oppover i brønnen 100 under uttrekking, minker det omgivende hydrostatiske trykk. Dette vil medføre ekspansjon av gassen 1501 og forskyve den gjenværende væske 1101 gjennom barrierens 1301 sikkerhetsventil. Dette vil igjen medføre gassbobler 1601 som pipler gjennom væsken 1101 mot toppen av brønnen. For en slik fremgangsmåte vil et trykkontrollapparat typisk være installert på overflaten for å fange gassen og brenne den av på en kontrollerbar måte.

I en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen blør gassen av ved å ta returen opp styringsledningen 1407, eller opp kveilrøret 2301 (se figur 23) dersom kveilrør er brukt i operasjonen, etter hvert som rørsegmentet 1201 trekkes opp fra brønnen 100 og det omgivende trykket synker. Dette vil eliminere eller redusere mengden fri gass som vil frigjøres i væsken 1101. Videre kan dette hjelpe til å begrense oppdriftskraften som virker på rørsegmentet 1201. Dersom oppdriftskraften blir tilstrekkelig stor, hvilket vil kunne være tilfelle dersom væsken 1101 er tung og gassens 1501 trykk er lavt, vil rørsegmentet 1201 kunne flyte og dette er generelt uønsket ettersom det gjør operasjonen med uttrekking av rørsegmentet 1201 mindre kontrollerbar. I én utførelses-form av oppfinnelsen pumpes tyngre væsker ned styringsledningen 1407 (alternativt kveilrøret 2301) eller slippes inn i rørsegmentet 1201 fra omgivelsene, under uttrek-kingsoperasjonen for å redusere oppdriftskraften som en funksjon av å trekke rør-segmentet 1201 ut av brønnen. I en annen utførelsesform, som vist i figur 27, er ut-trekkingsmodulen 1401 innbefattet tetningsmodulen 1404 installert i et parti av rørsegmentet 1201 i avstand fra det første endeparti A-A' slik det vil bli beskrevet nedenfor.

Dersom systemet kjøres med kveilrør 2301 (se figur 23) er det et generelt krav at det skal være sikkerhetsventiler i det lavere parti av kveilrøret (i nærheten av den relevante verktøystreng). Dette vil kunne forhindre retur av gass fra rørsegmentet 1201

til overflaten og er del av en styrt uttrekkingsoperasjon. I én utførelsesform av oppfinnelsen vil én eller flere av barrieren 1301 med innebygget sikkerhetsventil, med tanke på funksjonalitet, fjerne behovet for å innbefatte sikkerhetsventiler i selve kveil-røret.

I en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen er styringsmodulen 1405 utstyrt med sensorer (ikke vist) av for så vidt kjent art, som hjelper til med å påvise status så som gasstrykk innvendig og utvendig rørsegmentet 1201, så vel som andre relevante sen-sorsystemer også av for så vidt kjent art, for overvåking av akselerasjon, bevegelse, fart og liknende, for å tilveiebringe diagnostiserende data som kan danne grunnlag for en kvalifisert/styrt oppdriftskraftbalansert operasjon. Temperatureffekter vil også på-virke gassens tetthet ved et gitt trykk. I én utførelsesform av oppfinnelsen innbefatter styringsmodulen 1405 en temperaturføler for å overvåke og tilrettelegge for kompen-sasjon for slike effekter. I én utførelsesform er styringsmodulen 1405 utstyrt med ventiler for automatisk og/eller manuell avblødning av trykk inni rørsegmentet 1201 dersom dette skulle bli for høyt. Spesielt når utstyret er lokalisert i toppen av brønnen, i forkant av oppstart av den delen av uttrekkingsprosessen som finner sted på overflaten, må alt gasstrykk bløs av ut av systemet for å unngå at personell og/eller utstyr eksponeres for høye gasstrykk.

I én utførelsesform er styringsmodulen 1405 utstyrt med ventiler (ikke vist) for å slip-pe omgivende fluider inn i rørsegmentet 1201. I en annen utførelsesform er styringsmodulen 1405 utstyrt med ventiler som tilveiebringer en styrt ruting av fluider fra overflaten via styreledningen 1407 eller kveilrøret hvis det er brukt i operasjonen. I én utførelsesform er slike ventiler de samme ventilene som innledningsvis brukes til å lede gassen inn i rørsegmentet 1201.

I én utførelsesform kan styringsmodulen 1405 benyttes til å aktivere bremseklosser eller liknende for å stoppe uønsket og/eller ukontrollert oppoverrettet bevegelse av strengen på grunn av oppdriftseffekt. I en tilknyttet utførelsesform innbefatter styringsmodulen 1405 sikkerhetsforanstaltninger for en kontrollert funksjon for fråkopling ved en nødsituasjon. Figur 17 illustrerer deler av trykkontrollutstyret på overflaten for utførelsesformen som involverer en kabel 507 kombinert med en operasjon med hydraulikkledning 1407. Her er en styringslinjespole 1701 lagt til trykkontrollutstyrsrekken for å tilrettelegge for å kjøre ledningen 1407. Tillagte trekk så som BOP-ekvivalente ventiler kan være nødvendig. Dette vil være kjent for en fagperson på området og vil ikke beskrives ytterligere heri. Som forklart i forbindelse med figur 14; kan et slikt oppsett være uønsket. I fremtiden kan kabler som innlemmer en hydraulikkledning være laget for slike hensikter. På kort sikt kan bruk og drift av røruttrekkingssystem på kveilrør vise seg å være like, eller mer, attraktivt som scenarioet illustrert i figur 14 hvor en kabel 507 og en hydraulikkledning 1407 kjøres side ved side. Figur 17 illustrerer også en væskeledning 1702 som brukes til å fylle tilleggsvæske inn i brønnen 100 ettersom rørseksjonen 1201 er trukket ut, og til å drepe brønnen i nødstilfelle. I operasjoner i det virkelige liv kan tilleggsledninger brukes for å danne en omsluttende sirkulasjon. Dette vil være kjent for en fagperson på området. Videre kan en trykkontrollutstyrsrekke innbefatte én eller flere avblødningsledninger 1703 brukt til å blø av gasstrykk dersom fri gass 1501 slippes inn i brønnfluidet 1101 under operasjonen. Figur 18 illustrerer et første trinn av fysisk demontering og fjerning av rørsegmentet 1201 når dette har nådd overflaten. I figur 18 har styringslinjespolen 1701 og smøre-injeksjonshodet 505 blitt tatt av trykkontrollutstyrsrekken og en bøssing 1801 for til-rettelegging for alternerende bruk av rørkiler 1802 er montert. Videre detaljer relatert til systemer og fremgangsmåter for montering og operasjon av disse moduler vil være kjent for en fagperson på området og er ikke beskrevet heri.

For utførelsesformen illustrert i figur 18 er kontrollmodulen 1405 og en endemodul 1406 av røruttrekkingsverktøyet 1401 fjernet og rørsegmentet 1201 er hengt av i kiler 1802. Etterfølgende dette, fjernes forankringsmodulen 1403, forseglingsmodulen 1404 og ledenesen 1402.

Figur 19 illustrerer et løfteutstyr så som en kulegrabb 1901 forbundet med toppen av rørsegmentet 1201 og løfter denne ut av brønnen 100. For denne løfteoperasjonen kan en kabelmast 901 fra figur 9 eller en traverskran 1002 fra figur 10, benyttes.

Deretter kuttes rørsegmentet 1201 i en passende avstand fra toppen, illustrert ved linjen C-C hvorpå det kuttede rørstykket fjernes og legges ned på riggens dekk. For dette formål kan en rørhåndteringsmast 1003 som illustrert i figur 10, brukes. Ulike teknikker kan brukes for å danne kuttet C-C, innbefattende, men ikke begrenset til abrasive vannkuttere, trådtenger og bladkuttere. Dette vil være kjent for en fagperson på området.

Prosessen gjentas så til hele rørsegmentet 1201 er trukket opp og dermed fjernet fra brønnen. Figur 20 illustrerer en situasjon hvor utfelt materiale 2001 som for eksempel barytt, eller andre forhold har gjort at rørsegmentet 1201 sitter fast i brønnen. I figur 20 har røruttrekkingsverktøyet 1401 blitt frakoplet over styringsmodulen 1405. I en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen er det mulig å utføre kontrollerte systemfra-koplinger. I en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen vil videre en frakoplingsope-rasjon etterlate en frisk innkoplingsprofil og tetningsflater på innsiden eller utsiden av toppmodulen som er igjen i brønnen for gjeninnkopling og fortsettelse av operasjonen på et senere trinn med tyngre utstyr så som kveilrør, snubberør eller borerør. Figur 21 illustrerer, i fortsettelsen av tilfellet illustrert i figur 20, en fremgangsmåte for løsgjøring av et rørsegment 1201 som sitter fast, hvor høytrykksgass eller -væske ledes inn i rørsegmentet 1201 som ved tidligere beskrevet prosedyre (beskrevne pro-sedyrer). Målet er å danne fluidsirkulasjon gjennom kolonnen av avleiret barytt 2001 eller liknende, slik at denne vil mykne og/eller erodere eller strømme bort, og derved løsgjøre rørsegmentet 1201. Således er apparatet 1401 i henhold til den foreliggende oppfinnelsen brukt for å løsgjøre et rørsegment 1201 som sitter fast. Alternativt kan et nedihulls heisesystem som beskrevet i den generelle delen av dette dokumentet brukes til å drive/arbeide løs rørsegmentet 1201 før det trekkes ut av hullet ved bruk av teknikker som defineres av oppfinnelsen heri. Tilsvarende midler kan brukes til å slite av ukuttede styreledninger, eller til å overvinne de krefter som er nødvendige for å splitte røret dersom prosessen med å danne kuttet B-B' bare skulle bli delvis vellykket. I én utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen føres høytrykksgass for å fylle i det minste deler av rørsegmentet 1201, inn i brønnen som del av kabelverktøystreng-en. I utførelsesformen vist i figur 22 er gassen rommet i en høytrykksbeholder 2201 eller liknende som er ført inn i brønnen 100. Merk at i dette tilfellet kan den hydrauliske styringsledningen 1407 til overflaten utelates og operasjonen ledes utelukkende på kabel 507.

I en annen utførelsesform av oppfinnelsen (ikke vist), dannes gassen lokalt ved å brenne en liknende type kraftladninger som brukes i setteverktøy for nedihulls plugg-setting, mikse bestemte kjemikalier, eller utsette bestemte kjemikalier for bestemte faststoffer, slik det vil være kjent for en fagperson på området. Figur 23 illustrerer operasjonen ledet på kveilrør 2301. En fordel her er at kveilrør er i stand til å benytte høyere drivkrefter (trekk/skyv) enn kabel 507, og behovet for en todelt ledningsoperasjon slik som den kombinerte kabel 507 og hydraulikkledning 1407 illustrert i de tidligere figurere, fjernes. Figur 24 illustrerer operasjonen ledet på en spesiell kabel 2401 som rommer en hydraulikkledning. Figur 25a og figur 25b illustrerer tverrsnitt for to versjoner av slike spesialkabler 2401. Figur 25a illustrerer et hydraulisk senterrør 2501, dekket av et bindelag 2502 og et ytre lag av kabelfibre 2503. Bindelaget 2502 kan innbefattes for å danne tilstrekkelig friksjon mellom senterrøret 2501 og fibrene 2503. I andre utførel-sesformer kan det være flere lag av fibre 2503, eller fibrene 2503 kan legges inn i et ytre lag 2504 laget av polymer eller liknende for å legge til rette for glatte formål og fjerne behovet for smøreinjeksjonshode (det vil si dette kan erstattes med en pakker-basert forsegling av enklere utforming). Et eksempel på dette er illustrert i figur 25b. Figur 25b illustrerer også en elektrisk leder 2505 innleiret i kabelen. Generelt kan alle kjente fremgangsmåter for kabelproduksjon som innbefatter én eller flere hydrauliske kanaler inne i kabelens rammeverk brukes for slike formål. Dette vil være kjent for en fagperson på området.

Det refereres til figur 26; i én utførelsesform av oppfinnelsen er en mindre porsjon av høytrykksgass plassert i toppseksjonen av rørsegmentet 1201 (ved hjelp av hvilket som helst middel beskrevet heri), hvorpå en pumpe (ikke vist) inne i røruttrek-kingsverktøyet 1401 er brukt til å pumpe fluid ut av det isolerte rørsegment 1201 mellom barrieren 1301 og røruttrekksverktøyet 1401 via et sugerørssystem 2601 og inn i omgivelsene. I utførelsesformen illustrert i figur 26 slippes en definert andel av gass 1501 inn i rørsegmentet 1201 via gassinjeksjonsmidler som munner ut i gassdyser 2602. Etterpå brukes en pumpe (ikke vist) lokalisert et sted i kabelverktøystrengen til å suge/pumpe væske ut av rørsegmentets 1201 bunnparti via et innløp 2603 av et sugerør 2601. Væskene strømmer fra nevnte innløp via interne kanaler i sugerøret 2601 til et væskeutløp 2604 lokalisert utenfor rørsegmentet 1201. Etterhvert som væske fjernes fra rørsegmentet 1201 synker trykket hvorpå andelen av gass 1501 øker i størrelse og til slutt øker oppdriftskraften som virker på rørsegmentet 1201.

Fordelen med apparatet illustrert i figur 26 er at det legger til rette for muligheten til å fylle en vesentlig del av rørsegmentet 1201 med gass til tross for at det kun er mulig å lede en relativt lav/moderat mengde av høytrykksgass inn i brønnen som del av verk-tøystrengen. Videre vil en slik operasjon medføre plassering av relativt store porsjoner av gass inne i rørsegmentet 1201 som har lavere trykk enn omgivelsestrykket; derfor vil gassens densitet være lavere enn hva som ville være tilfellet dersom gassen ble trykksatt tilsvarende omgivelsene. I tilfellet hvor det plasseres en lavtrykks gassko-lonne inne i rørseksjonen 1201, vil oppdriftskraften være høyere enn for tilfellet med likt trykk, hvilket vil være fordelaktig for operasjonen.

I figur 27 er ikke uttrekksmodulen 1401 innbefattende forseglingsmodulen 1404 installert i et topp-parti av rørsegmentet 1201 som illustrert for eksempel i figur 14, men ved en lokasjon lenger ned i rørsegmentet 1201, slik det nevnes over. Intensjo-nen med et slikt arrangement er å unngå fylling av hele rørsegmentet 1201 hovedsakelig definert av det første endeparti A-A' og det andre endeparti B-B' med gass 1501 som illustrert i figur 16, og dermed risikere at rørsegmentet 1201 eksponeres for en netto oppadrettet kraft på grunn av oppdrift under bestemte trinn av uttrekkingsprosessen. For denne fremgangsmåten kan kun et parti av rørsegmentet 1201 fylles med gass.

I figur 27 er det også illustrert et gassinjeksjonsmiddel i form av en gassinjeksjonsmanifold 2702. En slik gassinjeksjonsmanifold 2702 kan også tilveiebringes i apparatet vist i for eksempel figurene 14-16. Gass 1501 (se figur 15) tilført fra overflaten via ledningen 1407 strømmer via gassinjeksjonsmanifolden 2702 og utav ledenesen 1402 som illustrert ved den stiplede linjen 2701.

I figur 28 er apparatet forsynt med en oppblåsbar blære 2801 som erstatter væsken 1101 i røret 1201 ettersom gass 1501 injiseres inn i blæren 2801 ved hjelp av gassin-jeksjonsmiddelet. I den viste utførelsesformen er blæren 2801 anbrakt ved endepar-tiet av ledenesen 1402 og separat fra forseglingsmodulen 1404. Ettersom blæren 2801 selv utgjør forseglingsmidler, kan forseglingsmodulen 1404 utelates. Blæren 2801 vil holde gassen adskilt fra væsken 1101. I utførelsesformen vist i figur 28 er blæren 2801 anbrakt på et nivå lavere enn forankringsmodulen 1403. I en alternativ utførelsesform (ikke vist) kan imidlertid blæren 2801 være anbrakt på et nivå over forankringsmodulen 1403.

I en foretrukket utførelsesform brukes fremgangsmåten og apparatet i henhold til oppfinnelsen til å trekke rør 1201 fra en undersjøisk brønn 100 ved bruk av et lett-vekts intervensjonsfartøy (RLWI fartøy). Videre, i henhold til en foretrukket utførelses-form, trekkes rør 1201 fra en undersjøisk brønn 100 til overflaten i lengder som tilsva-rer havdybden over brønnhodet fratrukket driftsmarginer som definert av fartøyet og utstyret for trykkontroll i tillegg til sikkerhetsmarginer. I tillegg, fortsatt med henvisning til den samme utførelsesform, overføres røret 1201 til et sekundært fartøy dedi-kert for avhending av rør, i stedet for å trekke røret 1201 til fartøyet. I én utførelses-form gir overføringssystemet en forbindelse til topp-partiet av røret med en kabel eller liknende som forløper fra det sekundære fartøyet i forkant av gjennomføring av en kontrollert fråkopling fra det avkuttede rør fra kabelen som henger ned fra interven-sjonsfartøy et. Prosessen med å trekke rør fra undersjøiske brønner kan nå optimalise-res ved bruk av kabelintervensjonsfartøy for nedihullsoperasjoner, men sekundære fartøy for rørhåndtering. På denne måten behøver ikke sofistikerte intervensjonsfartøy oppgradering for rørhåndtering, hvilket ville være en svært kostbar operasjon. Det sekundære fartøy kan i én utførelsesform demontere de kuttede rørdeler lokalt. I en annen utførelsesform vil det sekundære fartøy slepe de kuttede rørsegmenter til en lokasjon nærmere land, hvor håndteringssystemer for formålet er bygget og kan utfø-re de siste nedbrytende operasjoner på røret på en mer kostnadseffektiv måte.

Claims (14)

1. Fremgangsmåte for uttrekking av et rør (1201) fra en brønn (100) som i det minste er delvis fylt med væske (1101), hvor røret (1201) har et første endeparti (A-A') og et andre endeparti (B-B'),karakterisertved at fremgangsmåten omfatter trinnene: - å kjøre et uttrekkingsapparat (1401) ved bruk av forbindelsesmidler (507, 2301, 2401) fra en overflate og inn i brønnen (100), hvor uttrekkingsapparatet (1401) omfatter: - et innfestingsmiddel (1401) for innfesting av røret (1201); - et forseglingsmiddel (1404) for å forsegle et parti av boringen i røret (1201); - injeksjonsmidler for å injisere et lavdensitetsfluid inn i røret (1201), - å forbinde innfestingsmiddelet (1401) til et parti av røret (1201); - å aktivere forseglingsmiddelet (1404) for å lukke væskekommunikasjonen i rørets (1201) boring mellom det første endeparti (A-A') og det andre endeparti (B-B'); - å erstatte i det minste et parti av volumet av væske (1101) med et lavdensitetsfluid (1501) som introduseres i nevnte volum ved hjelp av injeksjonsmidler; og - å trekke ut røret (1201) av brønnen (100) ved bruk av forbindelsesmiddelet (507, 2301, 2401).

2. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, hvor volumet av væske (1101) er angitt av forseglingsmiddelet (1404), røret (1201) og det andre endeparti (B-B') av røret (1201).

3. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, hvor forseglingsmiddelet (1401) omfatter en oppblåsbar blære innrettet til å kunne fylles med lavdensitetsfluid (1501) slik at lavdensitetsfluidet erstatter volumet av væske (1101) ved å øke blærens volum.

4. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, hvor lavdensitetsfluidet (1501) tilføres fra brønnens overflate gjennom en ledning (1407) som strekker seg fra appa-ratets (1401) overflate.

5. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, hvor lavdensitetsfluidet (1501) tilføres fra et fartøy (2201) som er anvendelig til å kommunisere lavdensitetsfluid til injeksjonsmiddelet, hvor fartøyet (2201) er anbrakt mellom apparatet (1401) og brønnens (100) overflate.

6. Fremgangsmåte i henhold til krav 4 og 5, hvor lavdensitetsfluidet (1501) tilfø-res både fra brønnens (100) overflate og fra fartøyet (2201).

7. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, hvor fremgangsmåten videre omfatter å styre rørets (1201) oppdrift under uttrekking ved å erstatte et volum av lavdensitetsfluidet (1501) i røret (1201) med en væske.

8. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, hvor fremgangsmåten videre omfatter å føre en pakker (1301) inn i rørets (1201) boring mellom forseglingsmiddelet (1404) og rørets (1201) andre endeparti (B-B').

9. Apparat (1401) for uttrekking av et rør (1201) fra en brønn (100) i det minste delvis fylt med en væske (1101), hvor røret (1201) har et første endeparti (A-A') og et andre endeparti (B-B'),karakterisert vedat apparatet (1401) omfatter: - et innfestingsmiddel (1403) for innfesting av røret (1201); - et forseglingsmiddel (1404) for forsegling av et parti av boringen i røret (1201); - injeksjonsmidler for å injisere et lavdensitetsfluid (1501) inn i røret (1201) i eller ved et lavere nivå enn forseglingsmiddelet (1404); og - forbindelsesmidler (507, 2301, 2401) til en overflate av brønnen (100).

10. Apparat (1401) i henhold til krav 9, hvor apparatet videre omfatter en styringsmodul (1405) omfattende én eller en kombinasjon av; midler for styring av innfestingsmidlene; midler for styring av forseglingsmidlene; én eller flere følemidler valgt fra en gruppe omfattende: trykkføler, temperaturføler, akse-lerasjonsføler, fartsføler.

11. Apparat i henhold til krav 10, hvor styringsmodulen (1405) videre er forsynt med minst én ventil for fluidkommunikasjon inn i eller ut av røret (1201).

12. Apparat i henhold til krav 10, hvor styringsmodulen (1405) videre omfatter midler for fråkopling av forbindelsesmidlene (507, 2301, 2401) fra apparatet (1401).

13. Apparat i henhold til et hvilket som helst av kravene 9-11, hvor apparatet (1401) videre er forsynt med en pumpeinnretning (2603, 1402, 2604) innret tet for å fjerne en væske fanget mellom forseglingsmiddelet (1404) og en pakker (1301) anbrakt i rørets (1201) boring mellom forseglingsmidlene (1404) og det andre endeparti (B-B') av røret (1201).

14. Bruk av et lavdensitetsfluid for å øke rørets oppdrift i en brønn som i det minste er delvis fylt med væske, og dermed støtte uttrekking av røret fra brønnen.