NO20111706A1 - Apparatur og fremgangsmåter for spyling av katetersystemer - Google Patents

Description

Oppfinnelsens fagområde

Denne oppfinnelsen gjelder apparat og fremgangsmåter for å rense katetersystemer

(f.eks. IV-slanger) ved å skape styrt og jevnt turbulent slangeskylletrykk og -strøm inne i systemet for å rense slangen for uønskede rester, og oppfinnelsen er spesielt knyttet til apparat og fremgangsmåter for å skape et slikt turbulent skylletrykk og -strøm som i det vesentlige er uavhengig av klinisk teknikk.

Bakgrunn og relatert teknikk

Innen IV-behandling er det velkjent teknikk at "start-stopp-" eller "påtrykk-pause-" skylling av IV-katetre, f.eks. sentrale venekatetre, er blitt en akseptert fremgangsmåte for å rense materiale ut av katetre, og ved dette hindre avsetning av blodavleiringer, blodrester og IV-medikamenter inne i katetret. Slike avsetninger kan føre til delvis eller fullstendig blokkering av fluidbanen i et katetersystem, noe som krever kostbare og potensielt farlige fremgangsmåter for å rense katetret eller gjør det nødvendig å skifte katetret fullstendig. Ofte fører slike blokkeringer til avbrudd i terapien (f.eks. IV-terapi) som kan sette pasientbehandlingen i fare. Videre kan oppbygning av avsetninger inne i et kateter også øke infeksjonsrisikoen ved å tilveiebringe et formeringsmedium for mikroorganismer. På grunn av dette er helsearbeidere tradisjonelt og mer eller mindre allment opplært i påtiykk-pause-skylling.

Påtrykk-pause- (eller turbulent) skylling krever at en kliniker veksler på å øke og redusere en tilknyttet infusjonshastighet under skyllingen. Det er likevel godt kjent at effektivitet og suksess med kateterrensing ved bruk av påtrykk-pause-skylling er helt avhengig av individuell oppmerksomhet, nøyaktighet og teknikk, og en vellykket renseoperasjon er ofte ufullstendig og problematisk. På grunn av dette vil mange brukere ikke anvende slik turbulent skylling effektivt, mens andre ikke vil bruke det i det hele tatt, på grunn av manglede kunnskap eller verdioppfatning.

Ved siden av å bruke turbulens for å rense katetre, blir også sprøyter, pumper og andre fluidtrykkende mekanismer forbundet med IV-infusjon i vesentlig grad anvendt innenfor et område for laminær strøm. Når pulserende strøm blir brukt, er trykk- og strømkarakteristikker begrenset godt under de turbulente og volumetriske strømnivåene som er påkrevet for effektiv kateterrensing.

I det store utvalget av sprøytekonstruksjoner er det vanlig å finne teknikk som tilveiebringer periodiske stoppere av forskjellige typer og natur på sprøytestempler. Generelt er mange slike stoppere anvendt for å hjelpe til med nøyaktig tilmåling og utsprøyting av den porsjon av en sprøytefylling. Så snart en slik stopper blir nådd, er det vanlig for stemplene at de blir frigjort for derved å tillate en styrt og i det vesentlige laminær strøm til den neste stopperen. Med andre ord blir slike stoppere generelt frigjort uten noen beregnet, villet kraft for å drive frem stopperen med tilstrekkelig kraft for kateterrensing. Andre stoppere blir vanligvis brukt for å begrense en sprøyte til engangs bruk. Generelt er slike stoppere harde og kan ikke bli overvunnet på en akseptabel måte, slik det er vanlig ved injeksjonssprøyter for engangs bruk.

Et eksempel på en stempelstopper med det formål å begrense fluidinjeksjon fra en sprøyte finnes i U.S. Pat. No. 4 642 102 utstedt 10. feb. 1987 til Hirofumi Ohmori (Ohmori). Ohmori omtaler stoppere som går inn i utsparinger i en stempelstang forbundet med et stempel for å avbryte utsprøyting fra sprøyten. Etter hver stopper blir stempelstangen stoppet fullstendig slik at ingen ytterligere kraft er i stand til å drive stempelstangen videre. Likeledes omtaler U.S. Pat. No. 5,024,661 utstedt 18. jun. 1991 til Harry Wender (Wender) en engangssprøyte som har utsparingen langs en stempelstang.

U.S. Pat. No. 5,318,544 utstedt 7. jun. 1994 til John Drypen, et al. omtaler en tilmålingssprøyte som har en stempelstang med et flertall stopperoverflater. Stopperoverflatene er plassert med mellomrom for å definere forutbestemt doseringsvolum. Dreining av stempelstangen frigjør hver stopper for å tillate videre utsprøyting.

U.S. Pat. No. 5,059,181 utstedt 22. okt. 1991 til Robert B. Agran (Agran) omtaler også en sprøyteenhet som har utsparinger i en stempelstang, som blir brukt til å forsinke en annen gangs bakoverforskyvning av stempelstangen forbundet med en andre gangs bruk av sprøyteenheten. På lignende måte omtaler, U .S. Pat. No. 5,084,017 utstedt 28. jan. 1992 til John Maffetone (Maffetone) en engangssprøyte som har en stempelstang med hakk. Maffetones sprøyte er laget for å virke lett, men for ikke å virke slik når en enkelt brukssyklus er avsluttet.

U.S. Pat. No. 5,280,030 utstedt 5. okt. 1993 til Cesar G. Corsich, et al. (Corsich) omtaler en injeksjonssprøyte som har et blokkerbart stempel i stand til å hindre ny fylling og gjenbruk under visse betingelser.

U.S. Pat. No. 5 328 476 utstedt 12. jul. 1994 til James Bidwell (Bidwell) omtaler et engangs injeksjonssprøyteapparat. Spor med paltenner i en tilknyttet stempelstang blir brukt som låsedeler slik at når stempelet blir helt trykket inn eller satt inn igjen i en sylinder, vil stempelet bli hindret i å bli dratt tilbake i forhold til sylinderen.

U.S. Pat. No. 6,283,941 utstedt 4. sep. 2001 til Joel Schoenfeld, et al. (Schoenfeld)

omtaler et stanglignende stempel som har et flertall perlelignende paltenner. Schoenfeld omtaler også en engangssprøyte. Det spesielt verd å merke seg utsagnet, "Et ytterligere formål med den foreliggende oppfinnelsen er å tilveiebringe en engangssprøyte som har en lett mekanisk anvendelse og en u^bakelxekkingskraft mindre enn maksimum for industriell standard". Slike formål er vanligvis satt innefor sprøyteteknikken for å håndtere stempelstenger.

U.S. Pat. No. 5,891,052 utstedt 6. apr. 1999 til Paul L, Simmons (Simmons) foreslår et sprøytestempelhode og en stempelhodelås plassert inne i en sprøytesylinder, der stempelhodelåsemekanismen kan beveges valgfritt mellom en låst og en ulåst tilstand. Ved dette blir det utført et inngrep for å skape et vakuum for å trekke materiale inn i sprøytesylinderen.

U.S. Pat. No. 6,488,651 utstedt 3. okt. 2002 til David Paul Morris et al. (Morris) omtaler en blandesprøyte som har en stempelstangkjerne som tillater flyt inne i sylinderen for å overføi"e materiale som skal blandes i et mer proksimalt kammer. Andre sylindriske barrierer finnes inne i kammeret og tilveiebringer rom som kan forflyttes ved å bevege stempelstangen. Ingen andre retarderende krefter enn fluiddynamisk motstand og friksjon (og vedheft) er omtalt.

U.S. Pat No. 6,579,269 Bl utstedt 17. jun. 2003 til Gennady I. Kleyman (Kleyman) omtaler en dosetilmålingssprøyte. En stempelstang slik den er omtalt i Kleyman har utforminger som øker motstanden mot forflytning av stempelstangen og for å produsere en hørbar lyd som tilsvarer et forutbestemt volum for en tilmålt dose. Likevel er det ingen omtale i Kleyman om å tilveiebringe øyeblikkelige stoppere som produserer en forutbestemt turbulent mengdestrøm i et kateter.

U.S. Pat. No. 5,685,864 utstedt 11. nov., 1997 til Laurence M. Shanley, et al. (Shanley) omtaler en sugesprøyteinnretning som virker motsatt for å suge opp fra i stedet for å sprøyte ut til et tilkoblet sted. Et rettvinklet skaft på et tilkoblet stempel er utstyrt med fordelte flenser. Innsiden av sprøytesylinderen er utstyrt ned minst én stopper. Når en flens berører en stopper, forhindres fremdriften av stempelet. Rotasjon av stempelet tillater videre n-emdrift.

U.S. Pat. No. 4,995,869 utstedt 16. feb., 1991 til Martin McCarthy (McCarthy) omtaler en engangs injeksjonssprøyte. En sprøytesylinder i følge McCarthy har en innvendig bølgende overflate hvorover et skjørt løper bakover under påvirkning av en proksimalt rettet manuell kraft. Mens det synes å være tydelig at bølgene vil føre til en pulsering i strømmen når fluid sprøytes ut av en pasientkanyle, er det klart at det ikke er noen relatert omtale av å skape turbulent strøm i et kateter, et tema som ikke er berørt av McCarthy.

Generelt som en oppsummering, omtaler og foreslår kjent teknikk sitert ovenfor som et eksempel, stempelstenger med spalter, spor og paltenner for å tilveiebringe hindringer til bruk for tilmåling av forutbestemte volumer av utsprøytet fluid og for stopper knyttet til å tilveiebringe engangssprøyter. På samme måte som klinikeravhengig generering av pårrykk-pause-strøm er problematisk, mangler all slik teknikk forslag som sikrer en vellykket dannelse av turbulent strøm for rensing et tilknyttet tilhørende katetersystem. Dette er den spesifikke og nøyaktige hensikten med den foreliggende oppfinnelsen.

KORT OPPSUMMERING OG MÅLSETNINGER FOR OPPFINNELSEN

I en kort oppsummering, letter denne nye oppfinnelsen alle kjente problemer i forbindelse med å generere styrte og forutbestemte påtrykk-pause-trykk og strømmer og ved dette å tilveiebringe en styrt og gjennomført turbulent strøm som er effektiv ved utrensing av materiale avsatt inne i et katetersystem. Oppfinnelsen omfatter fremgangsmåter og apparat som er definerte og konstruerte for å produsere trykk som et resultat av dynamisk frigjøring ved forutbestemte krefter, hver for et tidsrom som tilveiebringer en styrt og gjennomført trykkbølge for å produsere effektivt turbulent spylende fluidstrøm på et sted av interesse inne i et katetersystem.

Generelt blir slik strøm tilveiebrakt til et katetersystem fra en skyllevæskeskilde fra en beholder av en størrelse som inneholder et væskevolum tilpasset behov for væskestrømvolum for en ønsket trykkpuls. I hvert tilfelle åpner en aktuator en ventilniekanisme ved et forutbestemt trykk for å starte det ønskede fluidpulstrykket og den resulterende væskestrømmen. Den avfølende aktuatoren har en virkningshysterese som til slutt stopper strømmen for å ende trykkpulsen. Et redskap som for eksempel kan være en pumpe eller et stempel er selvfølgelig en avgjørende del av apparatet for å tilveiebringe tilstrekkelig trykk til å aktivere ventilmekanisrnen. For å opprettholde tilstrekkelig trykk gjennom hele pulsen, tilveiebringer et minneelement en kilde for magasinert energi mottatt fra redskapet og frigjør den magasinerte energien ved åpning av ventilmekanismen for å bibeholde det turbulente skyUefluidtrykket og - strømmen for et ønsket pulstidsrom.

En utførelsesform av apparaturen er anvendelse av oppfinnelsen på en sprøyte, og mer spesifikt på en sprøytes stempelstang. I dette tilfellet er sylinderen i sprøyten beholderen. Forskyvning av stempelstangen (og det tilhørende stempelet) inne i sylinderen virker som et redskap for å sprøyte ut væske fra sprøyten. På den proksimale enden av vanlige sprøyter finnes det vanligvis en retensjonsring tilformet med redusert diameter i forhold til resten av sprøytesylinderens diameter. Denne retensjonsringen blir brukt som en følbar indikator mellom en inngangsskive plassert på skaftet til en stempelstang, helt proksimalt fra stempelet festet på stempelstangen, som tilveiebringer en impedans som må bli overvunnet for å trekke stempelstangen (og stempelet) ut av sprøytesylinderen.

I det minste én aktiveringsgeometri, med en størrelse og form for å kreve en forutbestemt kraft for å skyve aktiveringsgeometrien forbi retensjonsringen, er plassert på skaftet proksimalt i forhold til inngangsskiven. Å tvinge aktiveringsgeometrien forbi retensjonsringen fører til den kraften som er nødvendig for å tilveiebringe ønsket turbulent skyllefluidtrykk og starte strømmen. Slik geometri kan være en skive på stempelet eller en tilgrensende knott på de utvendige kantene på et stempelstangskaft. Refleksiv bevegelse knyttet til å tvinge aktiveringsskiven forbi retensjonsskiven, tilveiebringer den minnebaserte, magasinerte energien nødvendig for å sikre kontinuitet i den tvungne strømmen, og derved tilveiebringe trykkpulsen. Trykkpulsens lengde blir bestemt enten av at stempelet blir forskjøvet for å tømme sprøytesylinderen eller ved at en andre aktiveringsskive plassert på skaftet proksimalt i forhold til aktiveringsskiven, akkurat blir tvunget igjennom retensjonsringen for å tilveiebringe en følbar tydelig stopp. Merk at denne stoppmotstanden, relativ til refleksiv energi påført for å forskyve sprøytestempelstangen, tilveiebringer den spesifiserte hysteresen. På denne måten kan en konvensjonell sprøytesylinder kombinert med en stempelstang laget i samsvar med spesifikasjonene for foreliggende oppfinnelse, tilveiebringe de ønskede puls-pausetrykkpulsene fra en sprøyte, i det vesentlige uavhengig av sprøytebrukeren. Det kan være foretrukket å tilveiebringe et stempelstangsegment uten aktiveringsgeometri for å tilveiebringe et "ingen-puls"-segment som tillater konvensjonell skylleteknikk for å kontrollere eventuelle blokkeringer og for å verifisere blodretur.

I en annen utførelsesform blir puls-pause-trykkpulsen tilveiebrakt ved et seriekoblet apparat. Fluidkilden kommer fra et reservoar med tilstrekkelig volum til å fylle en beholder hvorfra trykkpulsen genereres, der denne beholderen er en hul sylindrisk beholder som far væske fra reservoaret gjennom en énveisventil. Kommunikasjon for å sprøyte ut væske til katetersystemet er igjennom en annen énveisventil.

Ventilmekanismen er et stempel, med størrelse og form for å fortrenge fluid inne i beholderen ut gjennom énveisventilen til katetersystemet. Videre har beholderen en retensjonsring lik retensjonsringen i sylinderen for en konvensjonell sprøyte. En ventilaktiverende skive tilordnet stempelet har størrelse og form for å kreve en forutbestemt kraft nødvendig for å generere en ønsket puls mot katetersystemet. Beholdervolumet bestemmer pulsvolumet. Igjen, som ved tilfellet med sprøyten, sikrer refleksiv aksjon som et resultat av kraften når den aktiverende skiven blir drevet forbi retensjonsringen, tilstrekkelig pulstrykk. Det egentlige redskapet for å drive stempelet blir oppnådd fra en knapp festet til stempelet og den tilhørende stangen, hvorved stempelet blir drevet manuelt gjennom beholderen. En fjær som er plassert for å bli presset sammen når trykkpulsen blir generert, lagrer energi for å returnere stempelet og å fylle beholderen igjen for en etterfølgende puls-pause-syklus.

Andre utførelsesformer av den foreliggende oppfinnelsen omfatter en trykkfølsom bryter som har en aktuator som åpner ventilen ved et høyere forutbestemt trykk og lukker den ved et lavere forutbestemt trykk. Generelt er kilden et fluidreservoar oppstrøms fra en trykkgivende anordning som tilveiebringer fluid sprøytet ut med forutbestemt trykk og strøm. En beholder virker som en beholder som kommuniserer med den trykkgivende anordningen gjennom er strømbegrenser. Videre kommuniserer beholderen med katetersystemet gjennom den trykkfølsomme ventilen. Den trykkfølsomme ventilen er valgt for å ha et åpningstrykk som tilveiebringer en fluidpuls med ønsket turbulent strømkarakteristikk, og som lukker ved et trykk etter at et ønsket strømningsvolum er blitt oppnådd og trykket inne i beholderen er redusert til under det lavere forutbestemte trykket.

I én av disse andre utførelsesformene tilveiebringer en pumpe kildetrykket. Et fjærbelastet stempelkammer tilveiebringer muligheten for å samle et volum for trykkpulsen, som fylles opp ved et lavere trykk enn det høyere forutbestemte trykket ved hjelp av en strømbegrenser festet på utgangen fra pumpen, men ved et høyere trykk enn det lavere forutbestemte trykket. Slik blir det høyere forutbestemte trykket nådd kun ved å fylle opp kammeret. Så snart kammeret er fylt opp, åpnes ventilen av aktuatoren for å starte den styrte trykkpulsen. Når kammeret blir tømt, faller trykket i beholderen under det lavere forutbestemte trykket og aktuatoren lukker ventilen. Hvis denne utførelsesformen fortsatt er festet til katetersystemet, blir en følgende trykkpuls generert automatisk.

En annen av andre utførelsesformer innbefatter et sammenklembait rør. I dette tilfellet kommuniserer røret med katetersystemet gjennom en trykkfølsom ventil som har åpningskarakteristikker for ventilaktuatoren slik de er beskrevet ovenfor. Oppstrøms kommuniserer røret med kilden gjennom en énveisventil. Trykk fra kilden når ikke, eller overskrider ikke, det høyere forutbestemte trykket, men er tilstrekkelig for å fylle røret. Slik fører trykket fra oppstrømskilden og elastisk minne i røret til at røret fylles opp gjermom énveisventilen oppstrøms. Så snart røret er tilstrekkelig fylt opp, blir det trykket sammen selektivt for å få trykket til å øke til i det minste det høyeste forutbestemte trykket. Så snart trykket inne i røret er på eller over det høyere forutbestemte trykket, blir ventilen åpnet og trykkpulsen blir startet. Trykkpulsen blir fortsatt ved refleksiv aksjon etter at ventilen er åpnet. Utsprøyting av væske fra røret resulterer til slutt i at ventilen lukker og avslutter trykkpulsen. Trykkpulsen kan fortsettes inntil røret i vesentlig grad er tomt.

Fremgangsmåter for bruk av den foreliggende oppfinnelsen innbefatter generelt å fylle et kammer eller en beholder, av forutbestemt størrelse, fra hvilken en væskepuls skal sprøytes ut, for å få trykket inne i kammeret eller beholderen til å overskride et forutbestemt trykk og å selektivt åpne en bane til katetersystemet kun når dette trykket er nådd. På denne måten blir en ønsket, styrt puls-pause-trykkpuls oppnådd og tilveiebrakt i det vesentlige uavhengig av en brukers ytelse.

Følgelig er det et primært formål å tilveiebringe apparat som tilveiebringer i det vesentlige brukeruavhengig, styrt puls-pause pulserende strøm med tilstrekkelig turbulent skylletrykk og strøm inne i et katetersystem, for i det vesentlige å rense slangen for uønskede rester.

Det er et primært formål å tilveiebringe slikt apparat som blir brukt inne i sylinderen av en konvensjonell sprøyte.

Det er et annet primært formål å tilveiebringe slikt apparat som tilveiebringer seriekoblet virkning mellom en væskekilde og katetersystemet.

Det er et formål å tilveiebringe slikt apparat som tilveiebringer en serie av manuelt genererte puls-pause-trykkpulser.

Det er et viktig formål å tilveiebringe slikt apparat som bruker en pumpe som et redskap.

Det er et annet formål å tilveiebringe apparat som tilveiebringer styrte trykkpulser som et resultat av åpning og lukking av en trykkfølsom ventil.

Disse og andre formål og trekk ved den foreliggende oppfinnelsen vil bli tydelige ved den detaljerte beskrivelsen med referanse til de vedlagte tegningene.

Definisjon av noen begreper bruk i foreliggende beskrivelse

katetersystemVn: en kombinasjon av rør og andre anordninger brukt for å levere fluider til pasienter, f.eks. et medisinsk kateter (f.eks. IV-kateter), forsyningsrør (f.eks. materør) og tilhørende tilkoblinger

fluid\n: en gass eller væske

IV\adj: en måte å levere fluider til en pasient på, i dette tilfellet er måten intravaskulær laminær strøm\n: strømlinjet strøm som er relativt glatt og jevn, slik som strøm nær et fast grensesnitt, og som står i motsetning til turbulent strøm

turbulent strøm\n: en væskestrøm hvor hastigheten ved et gitt punkt varierer ukontrollert i størrelse og retning over tid, og som derfor i det vesentlige har et varierende mønster og står i motsetriing til laminær strøm

ventilmekanisme\n: en flmdstyrmgsanonining her generelt definert til å være en anordning for å starte en trykkpuls når den åpnes og å stoppe trykkpulsen når den lukkes; innenfor denne generelle definisjonen, blir en sprøytestempelstangs puls-trykk-genererende aksjon når den blir forskjøvet for å aktivere en trykkpuls betraktet som å være en ventilmékanisme.

EN KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

FIG. 1 er en perspektivtegnirig av en sprøyte og en stempelstang laget i følge den foreliggende oppfinnelsen, hvor skaftet på stempelstangen har er flertall skiver plassert over hele dettes lengde.

FIG. 2 er et tverrsnitt av sprøyten og stempelstangen sett i FIG. 1.

FIG. 2A er et tverrsnitt av en sprøyte og stempelstang som ligner sprøyten og stempelstangen i FIG. 2, men hvor kantene på skivene er tilformet for å forenkle forekyvningen av stempelstangen inn i sprøyten og for å hindre stempelstangen i å bli fjernet fra sylinderen når den er forskjøvet slik. FIG. 2B er et tverrsnitt av en sprøyte og en stempelstang som ligner på sprøyten og stempelstangen i FIG. 2, men hvor kantene på skivene er tilformet for å forenkle forslcyvning av stempelstangen ut av sprøyten etter at den er forskjøvet inne i den. FIG. 2C er et tverrsnitt av en sprøyte og en stempelstang som ligner på sprøyter og sprøytestenger i FIG. 2, 2A og 2B, men som har knotter langs skaftet på en stempelstang i stedet for skiver.

FIG. 3 er en perspektiwisning av stempelstangen sett i FIG. 1.

FIG. 4 er en perspektiwisning av en sprøyte og stempelstang hvor stempelstangen ligner på stempelstangen i FIG. 1, men er produsert med et flertall avbryfbare ringer plassert rundt stempelstangens skaft.

FIG. 5 er en perspektiwisning av stempelstangen sett i FIG. 4.

FIG. 6 er en perspektiwisning av sprøyten og stempelstangen sett i FIG. 4 med minst én avbrytbar ring adskilt fra stempelstangens skaft. FIG. 7 er en perspektiwisning av en sprøyte og stempelstang hvor stempelstangen ligner på stempelstangen i FIG. 1, men som har et bølgemønster på skaftet og en begrensende elastomerring rundt den proksimale sprøytesylinderåpningen.

FIG 8 er et tverrsnitt av sprøyten, stempelstangen og elastomerringen sett i FIG. 7.

FIG. 9 er perspektiwisning av en automatisk seriekoblet pulsirmretning laget i følge den foreliggende oppfinnelsen. FIG. 10 er et tverrsnitt av den automatiske pulsinnretningen sett i FIG. 9, som viser innretningens tilstand under generering av en puls. FIG. 11 er et tverrsnitt av den automatiske pulsinnretningen sett i FIG. 9, som viser innretningens tilstand når den er ladet før den aktiverer en puls. FIG. 12 er et tverrsnitt av den automatiske pulsinnretningen sett i FIG. 9, som viser inmetningens tilstand under generering av en puls. FIG. 13 er en perspektiwisning av innretningen sett i FIG. 9, med en sprøyte festet til innretningen for å tilveiebringe en fluidtrykkilde. FIG. 14 er en skjematisk tegning av et system som tar i bruk en pumpet fluidkilde for innretningen sett i FIG. 9. FIG. 15 er en perspektiwisning av sammenklembar innretning for å tilveiebringe en styrt trykkpuls i følge den foreliggende oppfinnelsen.

FIG. 16 er et tverrsnitt av innretningen sett i FIG. 15.

FIG. 17 er et tverrsnitt av innretningen sett i FIG. 14 med en medisinsk seksjon klemt sammen ved slutten av en trykkpuls med styrt utløsning. FIG. 18 er en perspektiwisning av en manuelt styrt trykkpulsinnretning laget i følge den foreliggende oppfinnelsen. FIG. 19 er et tverrsnitt av mnretningen sett i FIG. 18 fylt før den starter en styrt trykkpuls. FIG. 20 er et tverrsnitt av innretningen sett i FIG. 18 ved avslutningen av en trykkpuls.

DETALJERT BESKRIVELSE AV DE VISTE UTFØRELSESFORMENE

I denne beskrivelsen blir begrepet proksimal brukt for å indikere det segmentet av

innretningen som normalt er nærmest objektet i setningen som beskriver dets plassering. Begrepet distal refererer til et sted motsatt den proksimale seksjonen. Det blir nå referert til utførelsesformene avbildet i FIG. 1-20 hvor like henvisningstall gjennomgående blir brukt for å henvise til like deler.

Det vises nå til FIG. 1 hvor en foretrukket utførelsesform for en sprøyte-/stempelstangkombinasjon for foreliggende oppfinnelse sees. Kombinasjonen 10 omfatter en konvensjonell sprøytesylinder 20 og en stempelstang 30. Fremtredende trekk ved kombinasjonen 10 sees bedre i FIG. 2 hvor den omfatter en sylinder 20 som har en retensjonsring 40 plassert på den proksimale sylinderhullåpningen 42, og en stempelstang 30 som omfatter et flertall av aktiverende geometri, grensesnitt eller ringer, generelt nummerert 50) fordelt langs skaftet 60 for denne. I tillegg, slik det er vanlig for stempelstenger for konvensjonelle sprøyter, har stempelstangen 30 et stempel 70 festet til den distale enden 80 av skaftet 60. Det kan legges merke til at den distale enden 80 har en gjenget geometridel 90 som lar stempelstangen 30 bli festet til stempelet 70 etter at sylinderen 20 er fylt med væske, generelt referert til som væske 70. En stempelstang er sett separat i FIG. 3 der den gjengete delen 90 sees tydeligere.

Videre har stempelstangen 30 en første ring 92 som kan tvinges forbi retensjonsringen 40 når stempelet 70 og skaftet 60 blir satt inn i sylinderen 20. Den første ringen 92 har en størrelse og fonn for å bli tvunget igjennom retensjonsringen 40, men for å tUveiebringe en tydelig følbar stopp slik at stempelet 70 ikke utilsiktet blir trukket ut av sylinderen 20.

Hver aknveringsring 50 har en størrelse og form for å bli hindret av retensjonsringen 40. Hver akuVeringsring 50 har videre en størrelse og form for å kreve en forutbestemt kraft som må overskrides for å forskyve en akuveringsgeometri i kontakt med den (f.eks. retensjonsringgrensesnittet 50) forbi retensjonsringen 40. På grunn av dette blir fluidet inne i sylinderen 20 forskjøvet med en resulterende akselerasjon og hastighet som et resultat av den forutbestemte kraften når ringen 50 som står i kontakt med retensjonsringen 40 blir ført utløsende igjennom den. Generelt er den resulterende akselerasjonen og hastigheten for væske som blir sprøytet ut fra sprøytesylindere 20 for å skylle væske 72 turbulent gjennom et tilhørende katetersystem. På denne måten blir en puls av væske 72 under trykk skylt inn i katetersystemet hver gang en ring 50 med kontakt til retensjonsringen 40 blir skjøvet forbi denne, og tilveiebringer en turbulent skyllevæskepuls 72 gjennom dette.

En mer proksimal ring 94 av ringene 50 kan også bli ytterligere tilformet og få en størrelse som krever en kraft som er større enn for mer distale ringer 50, for å tilveiebringe en påminnelse om at pulsen som resulterer fra aktiveringen ved bruk av ring 94 er den siste pulsen tilveiebrakt av væske 72 fra kombinasjonen 10. På grunn av dette kan det i det følgende bli referert til ringen 94 som påminnelsesringen 94. Legg merke til at hvis stempelstangen 30 ikke er skjøvet tilstrekkelig langt inn i sylinderen 20 til å skyve påminnelsesringen 94 forbi retensjonsringen 40, skal det ikke oppstå noen tilbåkestrøm eller tilbakeløp i et tilhørende katetersystem. Legg merke til at den proksimale enden 98 på skaftet 60 er konveks eller kuppelformet for å lette påføring av fingertrykk mot stempelstangen 30.

Likeså kan det legges merke til at ringene 50 ikke nødvendigvis har samme avstand fra hverandre. Som et eksempel er avstanden 99 mellom den første ringen 92 og den neste mest proksimale ringen 50 relativt stor sammenlignet med avstanden mellom andre ringer, generelt nummerert 50. Dette tilveiebringer et "ikke-puls"-segment som kan brukes til konvensjonell sampling slik at kateterblodstrømmen sikrer riktig kateteroperasj on.

Det vises nå til FIG. 2A hvor en andre kombinasjon 20' av en konvensjonell sprøytesylinder 20 og en stempelstang 30' kan sees. Stempelstangen 30' ligner på stempelstangen 30, med en rekke aktiveringsringer 50' fordelt over dennes lengde. I tilfellet 10' har likevel ringene 50' en form og størrelse (slik det kan sees i FIG. 2A) for å kunne skyves lettere inn i sylinderen 20 (og distalt gjennom retensjonsringen 40) enn ut av sylinderen 20 (proksimalt gjennom retensjonsringen). Slik oppfylles en betingelse hvor stempelstangen 30' ikke er lett å fjerne fra sylinderen 20 når den er brukt, for å befordre engangsbruk.

På den andre siden kan det være ønsket å etterfylle og bruke en slik kombinasjon om igjen. I dette tilfellet er det ønsket å forskyve en stempelstang 30" for en tredje kombinasjon 10" lettere proksimalt enn distalt. I dette tilfellet er aktiveringsringene 50" som er fordelt langs et skaft 60 tilformet slik det sees i FIG. 2B.

Ringene 50 slik de sees i FIG 2, kan erstattes av knotter 52 på en stempelstang 32 slik det sees på kombinasjonen 12 i FIG. 2C. Erstatning av ringene 50 med knotter 52 kan gjøres uten forringelse av vhicningen av ønsket turbulensproduksjon ved å gi knottene 52 en størrelse og form slik at det kreves krefter tilsvarende de som kreves av ringene

50 for å skyve den forbi retensjonsringen 40.

En annen utførelsesform, sett som kombinasjonen 110, for foreliggende oppfinnelse sees i FIG. 4-6. Slik som i kombinasjonen 10, innbefatter kombinasjonen 110 en konvensjonell sprøytesylinder 20. Legg merke til at sprøytesylinderen 20 har et proksimalt inngangshull 122 tilknyttet retensjonsringen 40. Slik det sees i FIG. 4 og 5, innbefatter en tilhørende stempelstang 30 også en rekke aktiveringsringer, generelt nummerert 150, fordelt langs et skaft 60 på stempelstangen 130.1 stedet for å ha en størrelse og form for å bli tvunget gjennom retensjonsringen 40 i sylinderen 20 for å skape en ønsket trykkpuls, er ringene 150 likevel festet til skaftet 60 på en måte som tillater hver aktiveringsring 15 å bli kuttet av fra skaftet 60 når den bin- skjøvet inn sylinderens inngangshull 42.

Kraften for å kutte de separate aktiveringsringene 15 fra skaftet 60, er på samme måte som forskyvningski-aften forbi retensjonsringen 40 i kombinasjon 10, geometrisk og mekanisk konstruert for å tilveiebringe en forutbestemt akselerasjon og hastighet som skaffer ønsket turbulent strøm for å rense og støte ut uønsket forurensning fra et nedstrøms katetersystem. Legg i FIG. 6 merke til at en første distal aktiveringsring 150 sees å bli fanget opp av en andre, mer proksimalt plassert aktiveringsring 150 på utsiden av hullet i FIG. 6. Legg merke til at oppsamling av avkuttede aktiveringsringer 150 kan brukes til å hindre at en sprøyte blir fullstendig tømt.

Enda en ytterligere utførelsesform av foreliggende oppfinnelse sees som kombinasjonen 210, som kan bruke en konvensjonell sprøytesylinder, sees i FIG. 7 og 8.1 tillegg til sylinder 20, innbefatter kombinasjonen 210 en begrenser 230 av elastomer og en stempelstang 240 med et skaft 242. Skaftet 242 innbefatter et flertall av forlengede sidedeler, hver nummerert 244. Hver sidedel har en bølget ytre kant, nummerert 246. Hver bølgetopp er generelt nummerert 248.

Begrenseren 230 er tilformet og konfigurert for å tilveiebringe en munning rundt sylinderinngangshullet 42 (se FIG. 1 og 2). Et inngangshull 250 i begrenseren har en størrelse og form for å hemme inngående forskyvning av stempelstangen 240 ved kollisjon mellom begrenseren og hver bølgetopp 248. En kombinasjon av valgt elastomerhardhet i begrenseren 230 og kollisjonsgeometrien for bølgetoppene 248 og hullet 250 setter seg sammen til å kreve en forutbestemt kraft for videre forskyvning av stempelstangen 240. Dette forutbestemte kraften kan sammenlignes med den kraften som kreves for å skyve stempelstangen 30 forbi retensjonsringen 40 (se FIG. 1-3). På denne måten blir det generert en trykkpuls som tilveiebringer turbulent strøm for å rense et tilkoblet katetersystem hver gang bølgetoppene 248 blir skjøvet gjennom hullet 250 i begrenseren 230.

Det vises nå til FIG. 9-12 hvor en seriekoblet automatisk pulsinnretning 330 laget i følge foreliggende oppfinnelse sees. Som man ser i FIG. 9 innbefatter irmretningen 310 en oppstrøms eller proksimal tilkobling 320, der det blir tilført væske fra en væskekilde. Videre innbefatter innretningen 310 et utløp og en tilkobling 330 som kan kobles til et nedstrøms katetersystem. For å virke riktig, må væsketrykket tilgjengelig fra kilden være større emi ønsket trykk for en rensevæsketrykkpuls sendt ut fra innretningen 310.

Slik det sees i FIG. 10, er en trykkfølsom ventil 340 plassert for å stenge utløpet og tilkoblingen 330 når trykket er under det ønskede trykket. Akkurat distalt fra den proksimale tilkoblingen 320 er det en tilbakeslagsventil 350 for å hindre tilbakeslag og returstrøm til et forutbestemt strømnivå. Midt i mellom den trykkfølsomme ventilen 340 og tilbakeslagsventilen 350 er det et pulsreservoarkammer 360. Plassert inne i kammeret 360 finnes et stempel 370 og en fjær 380 som virker inne i kammeret 360 for å oppbevare et væskevolum når ventilen 330 er lukket.

Når man velger en trykkfølsom ventil 340, bør man av hensyn beskrevet nedenfor, velge en ventil som har et åpningstrykk- til lukketrykkhysterese med et forutbestemt trykkdifferanse.Trykkdifferaiisen definert som differansen mellom høyt trykk for utløsning og lavt trykk for lukking. Det høye trykket er et trykk som skaper en trykkpuls med tilstrekkelig kraft og strøm til å føre til nedstrøms turbulens som renser en viss mengde materiale ut av et tilkoblet katetersystem. Dlave trykket er et trykk som trykket inne i inm-etningen 310 reduseres til etter utsprøytingen av væske fra kammeret 360. Vær oppmerksom på at innstrømningen fra kilden må være begrenset til en lavere strømhastighet enn utstrømningen fra utgangen og tilkoblingen 330 for at trykket inne i 310 skal reduseres til det lave trykket.

Innretningens 310 operasjoratrinn sees å omfatte en startsituasjon som sees i FIG. 10 hvor kammeret 360 er tomt og fjæren 380 er utløst og ventilen 350 er lukket. Påfølgende oppfylling av kammeret 360 sees i FIG. 11. Ventilen 340 er åpnet når fjæren 380 blir klemt helt sammen for ved dette å sprøyte ut væske fra innretningen 310. Så snart ventilen 350 blir lukket, repeteres pulssyklusen seg selvfølgelig.

Kilder for fluid under trykk for innretningen 310 sees i FIG. 13 og 14.1 FIG. 13 er en konvensjonell sprøyte 390 festet til den en proksimal tilkobling 320. Kildetrykk blir tilveiebrakt ved kraften som forskyver en tilhørende stempelstang 392. Bemerk at tistrekkelig trykk er nødvendig for å fylle magasinkammeret 360 før ventilen 350 aktiveres.

I FIG. 14 sees et mer sofistikert trykkgivende kildesystem som innbefatter en saltløsningspose 304, en pumpe 396 og en variabel væskestrømbegrenser 398. Kildevæske fra posen 394 blir trukket ut og pumpet av pumpen 396 for å gi et trykk likt eller høyere enn det høye trykket som er nødvendig for å åpne ventilen 350. Den variable begrenseren er innstilt for å fastlegge væskestrømshastighet fra pumpen 396 til innretningen 310 for å fastlegge utgangspulsfrekvensen fra innretningen 310.

Det vises nå til FIG. 15-17 hvor en seriekoblet klype- eller klemmepumpe 410, laget i følge foreliggende oppfinnelse sees. Slik det sees i FIG. 16 innbefatter mnretningen en oppstrøms eller proksimal tilkobling 420, der det tilføres væske fra en væskekilde. Videre innbefatter innretningen 410 et utløp og en tilkobling 430 som kan være koblet til et nedstrøms katetersystem. For å virke riktig, må væsketrykket tilgjengelig fra kilden bare være større enn fylletrykket for et ekspanderbart rør 440 som har en størrelse og form for å kunne bli fylt og skyllet på en enkel måte.

Slik det sees i FIG. 16 er en trykkfølsom ventil 340 (se også FIG. 11-13 for innretning 310 omtalt ovenfor) plassert for å stenge utløpet og tilkoblingen 430 når trykket er lavere enn et forutbestemt trykk. Akkurat distalt fra den proksimale tilkoblingen 420 er det en tilbakeslagsventil 450 for å hindre returstrøm. Røret 440 tilveiebringer et lagringsmedium som definerer pulsstrømvolumet når innretningen 410 blir aktivert. For å betjenes blir røret 440 klemt inntil ventilen 340 åpnes for å tilveiebringe en trykkpuls i følge den foreliggende oppfinnelsen. Fortsatt refleksiv klemming sprøyter ut væske gjennom ventilen 340 for å skape en pulserende væskestrøm med tilstrekkelig turbulent strøm og trykk til å rense et tilkoblet katetersystem. Bemerk at kildevæskens trykk kun må være et tilstrekkelig høyt trykk til å fylle røret 440 og at røret 440 kan ha tilstrekkelig naturlig strukturelt minne til å tilveiebringe et i noen grad negativt fylletrykkrav. Dette minnet reduserer væsketrykket inne i røret 440 og fører til at ventilen 340 lukker ved slutten av en pulsgenereringssyklus.

En annen innretning 510 som tilveiebringer manuelt, fingergenerert styrte trykkpulser for rensing av katetersystemer i følge den foreliggende oppfinnelsen, sees i FIG. 18-20. Som man ser i FIG. 19 innbefatter innretningen 510 en oppstrøms eller proksimal tilkobling 520, der det blir tilført væske fra en væskekilde. Videre innbefatter innretningen 510 et utløp og en tilkobling 530 som kan kobles til et nedstrøms katetersystem. For å virke riktig, må væsketrykket tilgjengelig fra kilden bare være større enn fylletrykket fra en fjær-stempelkombinasjon 540. Kombinasjonen 540 innbefatter en inntrykkbar knapp og stang 550, en sammentxykkbar fjær 560 og et stempel 570. Stempelet 570 har en størrelse og form for å suge væske fra et hult vertikalt kammer 580 som kommuniserer vertikalt med et hult væskestrømskammer 590 plassert for væskekommunikasjon mellom den proksimale tilkoblingen 520 og uløpet 530. Væskevolumet magasinert i det vertikale kammeret 580 og som blir frigjort ved forskyvning av stempel 570, bestemmer væskepulsvolumet levert til det nedstrøms katetersystemet.

Slik det sees i FIG. 19 er en trykkfølsom ventil 340 (se også FIG. 11-13 for innretning 310 omtalt ovenfor) plassert for å stenge utløpet og tilkoblingen 530 når trykket er lavere enn et forutbestemt trykk. Akkurat distalt fra den proksimale tilkoblingen 520 er det en tilbakeslagsventil 450 for å hindre returstrøm. For å betjene inmetmng 510 trykkes knappen 550 inn for å åpne ventilen 340 og derved tilveiebringe en trykkpuls i følge den foreliggende oppfinnelsen. Fortsatt refleksiv inntrykking av knapp 550 sprøyter ut væske gjennom ventilen 340 for å skape en pulserende væskestrøm med tilstrekkelig turbulent strøm og trykk til å rense et tilkoblet katetersystem. Bemerk at kildevæskens trykk kun må være et tilstrekkelig høyt trykk til å fylle kammeret 580 og at kombinasjonen 540 med fjæren 560 må ha tilstrekkelig naturlig strukturelt minne til å tilveiebringe et negativt fylletrykk inne i kammeret 590. Dette minnet reduserer væsketrykket inne i kammeret 590 og fører til at ventilen 340 lukker ved slutten av en pulsgenereirngssyklus.

For åbetjene innretning 510 tillates kammeret 580 å bli fylt med fluid tilveiebrakt gjennom tilkoblingen 520. Knappen 550 trykkes inn for å tilveiebringe tilstrekkelig kraft til å åpne ventilen 340 og trykkes deretter refleksivt fortsatt inntil væske blir skylt fra kammeret 580 slik det sees i FIG. 20, for å produsere den ønskede skyllepulsen. Så snart kombinasjonen 540 er trykket helt inn, frigjøres kraften fra knappen 550 for å tillate ny påfylling av kammeret 580 for å generere en etterfølgende trykkpuls.

Oppfinnelsen kan være utført i andre spesifikke former uten å fjerne seg fra ånden eller de vesentlige trekkene for den. Den foreliggende utførelsesformen skal derfor i alle sammenhenger bh betraktet som illustrerende og ikke begrensende, der oppfinnelsens omfang er indikert ved de vedlagte kravene heller enn ved beskrivelsen ovenfor, og der alle endringer som faller innenfor meningen og bredden av ekvivalens for kravene derfor et ment å være omfattet i dem.

Claims (12)

1. Apparat som tilveiebringer styrt og jevnt påtrykk-pause-trykkstrøm med tilstrekkelig turbulent skylletrykk og strøm inne i et katetersystem for i det vesentlige å rense slangen for uønskede rester, der dette apparatet omfatter: en skyllefluidkilde; en beholder for å holde igjen et forutbestemt volum av fluidet, en ventilmekanisme ninkoblet for å avbryte fluidstrørnkonmunikasjonen mellom beholderen og katetersystemet på en styrt måte; en avfeiende aktuator som styrer åpning og lukking av ventihnekanismen, der den avfølende aktuatoren åpner ventilmekanismen ved et gitt forutbestemt trykk som gir den tilstrekkelig turbulente fluidstrømmen fra beholderen, der den avfølende aktuatoren videre har en virkningshysterese slik at ventilmekanismen blir lukket ved et annet forutbestemt trykk som er lavere enn åpmngstrykket; et redskap for å tilveiebringe i det minste nok fluidkraft til å skape tilstrekkelig trykk inne i beholderen for å åpne ventilmekanismen; og et minneelement som lagrer energi mottatt fra aksjonen fra redskapet og frigir den lagrede energien når ventilen åpnes for å tilveiebringe det turbulente skyllefluidtrykket og den turbulente skyhefluidstrømmen for et tidsrom avhengig av den tiden trykket inne i beholderen er høyere enn det andre trykket.

2. Apparat i følge krav 1, hvor: (i) kilden innbefatter fluid inneholdt i en sprøytesylinder; (ii) sylinderen innbefatter et hus som innbefatter den distale delen av sprøytesylinderen og et stempel festet til en stempelstang som er plassert for glidende forskyvning inne i sylinderen, der sylinderen videre innbefatter en retensjonsring på den proksimale enden på denne og stempelet innbefatter en proksimalt plassert inngangsskive tilknyttet stempelet, der inngangsskiven og retensjonsringen samarbeider for å tilveiebringe en tydelig følbar stopp som hindrer utilsiktet fjerning av stempelet fra sylinderen; (iii) stempelstangen videre innbefatter minst én avfølende aktuator som innbefatter en ventilaktiverende skive plassert proksimalt i forhold til stempelet og inngangsskiven, der denne ventilaktiverende skiven har en størrelse og form for å kreve styrt og jevn kraft ved forskyvning forbi retensjonsringen for å produsere tilstrekkelig trykk for turbulent strøm når den ventilaktiverende skiven presses igjennom retensjonsringen; (iv) redskapet innbefatter stempelstangen som innbefatter en proksimalt plassert knapp hvor det påtrykkes en manuell kraft for å tilveiebringe tilstrekkelig kraft for å skyve aktiveringsskiven forbi retensjonsringen; og (v) mmneelementet innbefatter en kontinuerlig refleksiv kraft som resultat av kraften manuelt påtrykket for å skyve aktiveringsskiven forbi retensjonsringen.

3. Apparat i følge krav 1, hvor: (i) kilden innbefatter et fluidreservoar som har et volum for å inneholde væske som generelt er større enn volumet for en enkelt påtrykk-pause-fluidpuls for å rense et tilknyttet katetersystem; (ii) beholderen innbefatter en hul sylinderformet beholder som innbefatter en kormnunikasjonsbaiie via en énveisventil fra kildereservoaret og en annen kommimikasjonsbane gjennom en andre énveisventil ril katetersystemet; (hi) ventilmekanismen innbefatter et stempel med en størrelse, form og plassering for å fortrenge fluid inne i sylinderen, væske enten trukket fra kilden eller sprøytet inn i katetersystemet; (iv) den avfølende aktuatoren innbefatter en retensjonsring plassert på en proksimal ende av stempelet og stempelstangen og en tilknyttet manuell aktivatorknapp plassert for å skyve stempelet manuelt, der en ventilaktiveringsskive er plassert proksimalt i forhold til dette stempelet og som er plassert proksimalt i forhold til retensjonsringen til den blir presset igjennom den, der retensjonsringen holder tilbake forskyvningen av stempelet inntil kraften på stempelet gir det trykket som tilveiebringer en tilstrekkelig turbulent strøm fra beholderen til katetersystemet; og (v) redskapet innbefatter en knapp tilknyttet stempelet som blir trykket inn manuelt for å sprøyte fluid ut av beholderen, der redskapet videre innbefatter et minneelement som lagrer energi for stempelforskyvning under utsprøytningen for å returnere stempelet og aktiveringsskiven for å fylle beholderen opp igjen og tilbakestille den følsomme aktuatoren for en etterfølgende påtrykk-puls-syklus.

4. Apparat i følge krav 1, hvor: (i) kilden innbefatter et fluidreservoar oppstrøms fra en trykkgivende anordning som tilveiebringer fluid sprøytet ut med forutbestemt trykk og strøm; (ii) beholderen innbefatter en beholder som kommuniserer med den trykkgivende innretningen gjennom en strømbegrenser og med katetersystemet gjennom en utvalgt trykkfølsom ventil; (iii) ventilmekanismen innbefatter den trykkfølsomme ventilen som åpner for utsprøyting av væske fra beholderen inn i katetersystemet ved det forutbestemte trykket, og som lukker ved det andre forutbestemte trykket; (iv) den følsomme aktuatoren er den delen av den trykkfølsomme ventilen som innbefatter en ventilåpneaksjon ved det forutbestemte trykket, og som innbefatter en ventillukkeaksjon ved det andre forutbestemte trykket; (v) redskapet innbefatter den trykkgivende innretningen som tilveiebringer fluid sprøytet ut ved et forutbestemt trykk og strøm, som virker gjennom strømbegrenseren for å fylle beholderen og øke trykket inne i beholderen til det forutbestemte trykket; og (vi) minneelementet innbefatter et sammentrykkbart element plassert proksimalt for et stempelelement, som blir forskjøvet ved trykk og strøm fra pumpen gjennom strømbegrenseren for å oppnå styrt og jevnt trykk og volum, for ved dette å tilveiebringe en ønsket trykkpuls for å rense katetersystemet.

5. Apparat i følge krav 4. hvor denne innretningen innbefatter en pumpe.

6. Apparat i følge krav 4, hvor innretningen innbefatter rør som blir klemt manuelt som et redskap for å tilveiebringe det forutbestemte trykket som ventilen åpnes ved av aktuatoren for å produsere påtrykk-pause-pulsstrømmen,

7. Fremgangsmåte for å tilveiebringe en styrt påtrykk-pause-pulsstrøm med tilstrekkelig turbulent skyUetrykk og -strøm inne i et katetersystem for å rense slangen for uønskede rester, som omfatter trinnene: (a) å tilveiebringe et apparat som innbefatter: (i) en skyllefluidkilde; (ii) en beholder for å holde igjen et forutbestemt volum av væsken, (iii) en ventilmekanisme innkoblet for å avbryte flui d strmnk nm m i mi ka sj nn en mellom beholderen og katetersystemet på en styrt måte; (iv) en avfølende aktuator som styrer åpning og lukking av denne ventilmekanismen, der den avfølende aktuatoren åpner ventilmekanismen ved et gitt forutbestemt trykk som gir den tilstrekkelig turbulente fluidstrømmen fra beholderen, der den avfølende aktuatoren videre har en virkningshysterese slik at ventilmekanismen blir lukket ved et annet forutbestemt trykk som er lavere enn åpningstrykket; (v) et redskap for å tilveiebringe i det minste nok fluidkraft til å skape tilstrekkelig trykk inne i beholderen for å åpne ventilmekanismen; og (vi) et minneelement som lagre energi mottatt fra aksjonen fra redskapet og frigir den lagrede energien når ventilen åpnes for å tilveiebringe det turbulente skyllefluidtrykket og den turbulente skyUefluidstrørnmeii for et tidsrom avhengig av den tiden trykket inne i beholderen er høyere enn det andre trykket. (b) å fylle beholderen med fluid fra kilden; (c) å tilveiebringe kraft via redskapet for å skape et åpningsfluidtrykk inne i beholderen for derved å åpne ventilen ved det gitte forutbestemte trykket; (d) å sprøyte ut skyllefluid med et forutbestemt trykk og en forutbestemt strøm under et forutbestemt tidsrom inn i katetersystemet; og (e) å lukke ventilen så snart trykket inne i beholderen er redusert til et nivå lavere enn det andre forutbestemte trykket.

8. Fremgangsmåte i følge krav 1, som omfatter de følgende spesifiserte trinnene tilknyttet deler i bruk: (a) å tilveiebringe et apparat hvor: (i) kilden innbefatter fluid inneholdt i en sprøytesylinder; (ii) sylinderen innbefatter et hus som innbefatter den distale delen av sprøytesylinderen og et stempel festet til en stempelstang som er plassert for glidende forskyvning inne i sylinderen, der sylinderen videre innbefatter en retensjonsring på den proksimale enden på denne og stempelet innbefatter en proksimalt plassert inngangsskive tilknyttet stempelet, der inngangsskiven og retensjonsringen samarbeider for å tilveiebringe en tydelig følbar stopp som hindrer utilsiktet fjerning av stempelet fra sylinderen; (iii) stempelstangen videre innbefatter minst én følende aktuator som innbefatter en ventilaktiverende skive plassert proksimalt i forhold til stempelet og inngangsskiven, der denne ventilaktiverende skiven har en størrelse og form for å kreve styrt og jevn kraft ved forskyvning forbi retensjonsringen for å produsere tilstrekkelig trykk for turbulent strøm når den ventilaktiverende skiven presses igjennom retensjonsringen; (iv) redskapet innbefatter stempelstangen som innbefatter en proksimalt plassert knapp hvor det påtrykkes en manuell kraft for å tilveiebringe tilstrekkelig kraft for å skyve aktiveringsskiven forbi retensjonsringen; og (v) minneelementet innbefatter en kontinuerlig refleksiv kraft som resultat av kraften manuelt påtrykket for å skyve aktiveringsskiven forbi retensjonsringen; (b) å feste sprøyten som innbefatter sylinderen fylt med skyllefluid til katetersystemet, og (c) å påtrykke tilstrekkelig kraft på stempelstangknappen for å skyve ventilaktiveringsskiven forbi retensjonsringen og refleksivt fortsette forskyvningen av stempelstangen for å tilveiebringe den ønskede trykkpulsen.

9. Fremgangsmåte i følge krav 7, som omfatter de følgende spesifiserte trinnene tilknyttet deler i bruk: (a) å tilveiebringe et apparat hvor: (i) kilden innbefatter et fluidreservoar som har et volum for å inneholde væske som generelt er større enn volumet for en enkelt påtrykk-pause-fluidpuls for å rense et tilknyttet katetersystem; (ii) beholderen innbefatter en hul syhnderformet beholder som innbefatter en kommunikasjonsbane via en énveisventil fra kildereservoaret og en annen kommunikasjonsbane gjennom en andre énveisventil til katetersystemet; (iii) ventilmekanismen innbefatter et stempel med en størrelse, form og plassering for å fortrenge fluid inne i sylinderen, væske enten trukket fra kilden eller sprøytet inn i katetersystemet; (iv) den følende aktuatoren innbefatter en retensjonsring plassert på en proksimal ende av stempelet og stempelstangen og en tilknyttet manuell aktivatorknapp plassert for å skyve stempelet manuelt, der en ventilaktiveringsskive er plassert proksimalt i forhold til dette stempelet og som er plassert proksimalt i forhold til retensjonsringen til den blir presset igjennom den, der retensjonsringen holder tilbake forskyvningen av stempelet inntil kraften på stempelet gir det trykket som tilveiebringer en tilstrekkelig turbulent strøm fra beholderen til katetersystemet; og (v) redskapet innbefatter en knapp tilknyttet stempelet som blir trykket inn manuelt for å sprøyte fluid ut av beholderen, der redskapet videre innbefatter et minneelement som lagrer energi for stempelforskyvning under utsprøytningen for å returnere stempelet og aktiveringsskiven for å fylle beholderen opp igjen og tilbakestille den følsomme aktuatoren for en etterfølgende påtrykk-puls-syklus; (b) å feste beholderen til katetersystemet, og (c) å påtrykke tilstrekkelig kraft på knappen for å skyve ventilaktiveringsskiven forbi retensjonsringen og refleksivt fortsette forslcyvningen av stempelstangen for å tilveiebringe den ønskede trykkpulsen; og (d) å slippe knappen slik at den blir forskjøvet av minneelementet for å fylle beholderen igjen.

10. Fremgangsmåte i følge krav 7, som omfatter de følgende spesifiserte trinnene tilknyttet deler i bruk: (a) å tilveiebringe et apparat hvor: (i) kilden innbefatter et fluidreservoar oppstrøms fra en pumpe: (ii) beholderen innbefatter en beholder som kommuniserer med pumpen gjennom en strømbegrenser og med IV-slangen gjennom en utvalgt tryklcfølsom ventil; (iii) ventilmekanismen innbefatter den trykkfølsomme ventilen som åpner for utsprøyting av fluid fra beholderen inn i katetersystemet ved det forutbestemte trykket, og som lukker- ved det andre forutbestemte trykket; (iv) den følsomme aktuatoren er den delen av den trykkfølsomme ventilen som innbefatter en ventilåpneaksjon ved det forutbestemte trykket, og som innbefatter en ventillukkeaksjon ved det andre forutbestemte trykket; (v) redskapet innbefatter pumpen som virker gjennom strømbegrenseren for å fylle beholderen og øke trykket inne i beholderen til det forutbestemte trykket; og (vi) minneelementet innbefatter et sammentrykkbart element plassert proksimalt for et stempelelement, som blir forskjøvet ved trykk og strøm fra pumpen gjennom strømbegrenseren for å oppnå styrt og jevnt trykk og volum, for ved dette å tilveiebringe en ønsket trykkpuls for å rense katetersystemet; (b) å feste beholderen til katetersystemet, og (c) å starte pumping for å fylle beholderen med en hastighet som avhenger av pumpeutgangstrykket og motstanden i begrenseren for å fylle beholderen inntil det forutbestemte trykket blir nådd; (d) å åpne ventilen når det forutbestemte trykket er nådd for å sprøyte fluid inn i katetersystemet ved et trykk og en strømhastighet som renser katetersystemet for uønskede rester med en trykkpuls med en varighet som avsluttes ved lukking av den frykkfølsomme ventilen ved det andre (e) suksessivt å gjenta trinnene c og d inntil et ønsket antall trykkpulser er blitt levert til katetersystemet.

11. Stempelstang, som i kombinasjon med et tilkoblet stempel i en sprøyte, blir brukt til å fortrenge væske inne i en sprøytesylinder som har en proksimalt plassert retensjonsring som tilveiebringer mulighet for en følbar indikasjon på en tydelig stopp for å indikere grensen for proksimal forskyvning av stempelet og stempelstangen inne i sylinderen, der demie stempelstangen innbefatter: et avlangt skaft plassert mellom stempelet og en proksimal ende av skaftet; en inngangsskive plassert proksimalt i forhold til stempelet på dette skaftet for å sammenvirke med retensjonsringen; minst én ventilaktiveringsskive plassert proksimalt i forhold til inngangsskiven, der ventilaktiveringsskiven har en størrelse og form for å kreve tilstrekkelig kraft ved forskyvning forbi retensjonsringen til å produsere tilstrekkelig trykk for turbulent væskestrøm sprøytet inn i et tilkoblet kateter når ventilaktiveringsskiven presses gjennom retensjonsringen.

12. Stempelstang i følge krav 11, som videre innbefatter en andre ventilaktiveringsskive plassert i en mer proksimal avstand fra den i det minste ene ventilaktiveringsskiven for å definere et trykkpulsvolum sprøytet ut fra sylinderen når stempelstangen blir skjøvet fra kontakt for den i det minste ene ventilaktiveringsskiven med retensjonsringen til lik kontakt med den andre ventilaktiveringsskiven.