NO20111680A1

NO20111680A1 - Biasapparat til bruk sammen med aktuatorer

Info

Publication number: NO20111680A1
Application number: NO20111680A
Authority: NO
Inventors: Douglas Paul Gethmann; David George Halm; David Anthony Arnold
Original assignee: Fisher Controls Int
Priority date: 2009-06-30
Filing date: 2011-12-06
Publication date: 2011-12-06
Also published as: RU2542654C2; US20100327207A1; RU2012101808A; CN102459979A; CA2766273C; AR077229A1; EP2449300B1; BRPI1014292A2; NO342116B1; WO2011002553A1; CA2766273A1; US8544820B2; EP2449300A1; CN102459979B; MX2011013766A

Description

PATENTETS OMFANG

[0001] Dette patentet relaterer seg generelt til et biasapparat og mer bestemt til et biasapparat som brukes sammen med aktuatorer.

BAKGRUNN

[0002] Kontrollventiler (f.eks. lineære ventiler, dreieventiler, osv.) brukes vanligvis i prosessreguleringssystemer for å regulere prosessvæskestrømmen. En kontrollventil har vanligvis en aktuator (f.eks. en pneumatisk aktuator, hydraulisk aktuator, osv.) for å regulere kontrollventilen. For at disse aktuatorene skal ha en biasfunksjon, plasseres vanligvis en fjær i aktuatoren for å «biase» et stempel i aktuatoren og/eller for å returnere strømningsreguleringsmedlemmet på kontrollventilen til en sviktsikret posisjon (f.eks. en åpen posisjon, en lukket posisjon) når f.eks. et system svikter. Selv om fjæren gir aktuatoren en biasfunksjon, kan det være litt vanskelig å montere og/eller demontere aktuatoren på grunn av kreftene som fjæren utøver på de forskjellige aktuatorkomponentene.

SAMMENDRAG

[0003] Et biasapparat som brukes sammen med en stempelaktuator, har en første foring som i alle fall delvis er omsluttet og flyttbart koplet til en andre foring. I tillegg har biasapparatet en stoppanordning for å begrense hvor mye den første foringen kan bevege seg i forhold til den andre foringen og et biaselement som er plassert mellom den første og andre enden av de respektive første og andre foringene for å drive den første foringen vekk fra den andre foringen.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

[0004] FIG. 1 viser en kjent aktuator og kontrollventil.

[0005] FIG. 2 viser en kontrollventil og en aktuator med et eksempelbiasapparat.

[0006] FIG. 3 viser kontrollventilen og aktuatoren i FIG. 2 i en annen posisjon.

[0007] FIG. 4 viser en forstørret vising av eksempelbiasapparatet i FIG. 2.

[0008] FIG. 5 viser eksempelbiasapparatet i FIG. 2 med eksempel på stoppanordninger.

[0009] FIG. 6 viser eksempelbiasapparatet i FIG. 2 med eksempelstoppanordninger som er plassert i en annen posisjon.

[0010] FIG. 7 viser en del av aktuatoren i FIG. 2 som inkluderer eksempelbiasapparatet med et eksempel på en ekstern justerbar stoppanordning.

[0011] FIG. 8 viser eksempelbiasapparatet i FIG. 2 med et eksempel på en alternativ justerbar stoppanordning.

[0012] FIG. 9 til 11 viser en prosess for å fremstille et eksempelbiasapparat.

[0013] FIG. 12 viser et alternativt biasapparat.

DETALJERT BESKRIVELSE

[0014] Visse eksempler vises i figurene som identifiseres ovenfor og beskrives i detalj nedenfor. Når disse eksemplene beskrives, brukes like eller identiske referansenumre for å identifisere samme eller lignende elementer. Figurene er ikke nødvendigvis i riktig målestokk og visse funksjoner og visse visninger av figurene kan vises med overdreven målestokk eller skjematisk for å gjøre dem tydeligere og/eller konsise. I tillegg beskrives flere eksempler i hele denne spesifikasjonen. En hvilken som helst funksjon fra et hvilket som helst eksempel kan inkluderes, erstatte eller på annen måte kombineres med andre funksjoner fra andre eksempler.

[0015] Eksemplene som beskrives i dette dokumentet, relaterer seg til et biasapparat som gjør monteringen og/eller demonteringen av aktuatorer mindre komplisert og mindre tidskrevende. Helt bestemt muliggjør eksemplene som beskrives i dette dokumentet, montering og/eller demontering uten først å måtte trykkes sammen og/eller fjerne trykket på en fjær som er plassert i aktuatoren.

[0016] I noen eksempler har biasapparatet en forhåndsbelastet fjær som er plassert mellom enden av overforliggende foringer som er teleskopisk sammenkoplet. Foringene kan ha overforliggende flenser som koples og/eller sammenkoples for å begrense hvor mye foringene beveger seg i forhold til hverandre. I tillegg kan biasapparatet ha én eller flere «reisestopper» for å begrense hvor mye foringene beveger seg mot hverandre og/eller for å hindre at fjæren låser seg. Selv om eksempelbiasapparatet som beskrives i dette dokumentet vises som brukt sammen med aktuatorer, kan eksempelbiasapparatet brukes innen hvilket som helst egnet bruksområde.

[0017] FIG. 1 viser en kjent aktuator 100 som er koplet til huset 102 til en kontrollventil 104 (f.eks. en kuleventil, en glidestammeventil) med flere festeanordninger 106. Aktuatoren 100 har en sylinder eller et hus 108 som er koplet mellom en første plate 110 og en andre plate 112 med flere forbindelsesstenger 114 og festeanordninger 116. Sylinderen 108 håret kammer 118 der et stempel 120, en fjær 122 og en del av en aktuatorstamme eller -stang 124 er plassert. I enkeltvirkende og/eller dobbeltvirkende stempelaktuatorer finnes det en fjær 122 i aktuatoren med en biasfunksjon med sviktsikring for å flytte væskereguleringselementet (f.eks. en plugg) (ikke vist) i kontrollventilen 104 gjennom stempelet 120 til en sviktsikret posisjon (f.eks. en åpen posisjon eller en lukket posisjon) under f.eks. systemsvikt. Aktuatorstangen 124 er plassert gjennom en åpning 126 i den andre platen 112 og en åpning i en krage 130 på aktuatoren 100.

[0018] I praksis kan aktuatoren 100 koples til huset 102 for å regulere væskestrømmen gjennom kontrollventilen 104. Helt bestemt kan aktuatoren 100 brukes for å regulere plasseringen av væskereguleringselement som er operativt koplet til aktuatorstangen 124 inni huset 102 til kontrollventilen 104. For å flytte væskereguleringselementet inni kontrollventilen 104 under bruk finnes det en trykkdifferanse over den første kammerdelen 132 og en andre kammerdel 134. For eksempel, for å flytte væskekontrollelementet vekk fra en åpning (ikke vist) for at væsken skal strømmen gjennom kontrollventilen 104, kan stempelet 120 flyttes mot den første platen 110 ved å suge ut væske (f.eks. luft, hydraulisk væske) gjennom f.eks. en port (ikke vist) for å redusere trykket i den første kammerdelen 132. Når trykket i den første kammerdelen 132 reduseres, reduseres også kraften som utøves på en første flate 136 på stempelet 120 (f.eks. kraft =

trykkområde<*>) helt til f.eks. en kraft som utøves på en andre flate 138 på

stempelet 120 med fjæren 122, overvinner kraften som utøves på den første flaten 136 med trykket i den første kammerdelen 132. Som et resultat beveger stempelet 120 og aktuatorstangen 124 seg mot den første platen 110 for å flytte væskereguleringselementet inni kontrollventilen 104.

[0019] Som et alternativ kan stempelet 120 flyttes mot den andre platen 112 ved å pumpe væske gjennom porten for å øke trykket i den første kammerdelen 132 og for å overvinne kraften som utøves på den andre flaten 138 gjennom fjæren 122 og dermed flytte væskereguleringselementet mot åpningen for å stoppe væskestrømningen gjennom kontrollventilen 104 i vesentlig grad. Som et resultat, beveger stempelet 120 og aktuatorstangen 124 seg mot den andre platen 112 for å flytte væskereguleringselementet inni kontrollventilen 104.

[0020] For å montere aktuatoren 100 plasseres fjæren 122 i kammeret 118 ved siden av den andre platen 112, og deretter føres stempelet 120 og aktuatorstangen 124 gjennom fjæren 122 og åpningene 126 og 128. Fordi fjæren 122 vanligvis ikke er sammentrykt i det hele tatt når fjæren 122 plasseres i kammeret 118, kan det imidlertid være vanskelig å kople den første platen 110 til aktuatoren 100.1 noen eksempler, for at den første platen 110 skal kunne koples til aktuatoren 100, kan forbindelsesstengene 114 være relativt lange for at åpningene 140 i den første platen 110 kan justeres i forholdl til forbindelsesstengene 114 når trykket på fjæren 122 løsnes og/eller stikker delvis ut fra sylinderen 108 sammen med stempelet 120. I det festeanordningene 116 strammes på forbindelsesstengene 114, beveger den første platen 110 seg mot sylinderen 108 og trykker sammen fjæren 122 helt til f.eks. den første platen 110 koples til en ende 142 av sylinderen 108. Som et alternativ kan en person for å demontere aktuatoren 100, løsne festeanordningene 116 fra forbindelsesstengene 114 for å løsne tykket på fjæren 122 i vesentlig grad før den første platen 110 kan fjernes fra aktuatoren. I andre eksempler kan forbindelsesstengene 114 ha forskjellige lenger for at trykket på fjæren 122 skal løsnes i vesentlig grad før alle festeanordningene 116 er fjernet fra forbindelsesstengene 114.

[0021] FIG. 2 viser et eksempel på en aktuator eller ventilaktuator 200 (f.eks. en stempelaktuator, enkeltvirkende stempelaktuator, en dobbeltvirkende stempelaktuator) som er koplet til kontrollventilens 104 hus 102 med flere festeanordninger 106. Aktuatoren 200 har en sylinder 204 som er koplet mellom en første plate 206 og en andre plate 208 med flere forbindelsesstenger 210 og festeanordninger 212. I motsetning til den kjente aktuatoren 100 som beskrives ovenfor, har sylinderen 204 et kammer 214 der et stempel 216 og eksempelbiasapparatet 218 er plassert. Biasapparatet 218 kan fremstilles og/eller produseres for å være en selvstendig enhet eller en modul som er plassert i kammeret 214 for at den dobbeltvirkende stempelaktuatoren har biasfunksjonen som gir sviktsikring og som gjør monteringen og/eller demonteringen av aktuatorer mindre komplisert. I tillegg kan biaspparatet 218 brukes sammen med en enkeltvirkende stempelaktuator for å «biase» et stempel som er operativt koplet til væskereguleringselementet. I praksis kan biasapparatet 218 brukes for at den enkeltvirkende stempelaktuatoren skal ha biasfunksjonen som gir sviktsikring samt gjør monteringen og/eller demonteringen av eksempelaktuatoren mindre komplisert.

[0022] Som vist i FIG. 2 er biasapparatet 218 forlenget for å plassere væskereguleringselementet via stempelet 216 i f.eks. en åpen posisjon eller en sviktsikret posisjon (f.eks. en åpen posisjon eller en lukket posisjon). I motsetning viser FIG. 3 et biasapparat 218 som i alle fall er delvis trykt sammen og stempelet 216 i en avstand fra den første platen 206 slik at det i vesentlig grad hindrer en væskestrøm gjennom kontrollventilen 104.

[0023] Eksempelbiasapparatet 218 har en første foring 220, en andre foring 222 og et biaselement 224 (f.eks. en fjær) som er plassert mellom den første og andre enden 226 og 228 på de respektive foringene 220 og 222. Biaselementet 224 driver den første foringen 220 vekk fra den andre foringen 222 for å plassere f.eks. et væskereguleringsmedlem på kontrollventilen 104 i åpen posisjon. Den første foringen 220 har en diameter 230 som er relativt mindre enn en diameter 232 på den andre foringen 222 slik at den andre foringen i alle fall delvis omringer den første foringen 220. Selv om den første enden 226 er plassert ved siden av stempelet 216 i eksempelet som vises i FIG. 2, kan den andre enden 228 plasseres ved siden av stempelet 216 som alternativ.

[0024] Det finnes en stoppanordning 234 mellom foringene 220 og 222 for å begrense hvor mye den første foringen 220 beveger seg i forhold til den andre foringen 222 og/eller for å flyttbart kople foringene 220 og 222 til hverandre. I dette eksempelet har stoppanordningen 234 en første og andre overforliggende flens 236 og 238 som koples og/eller sammenkoples for å begrense bevegelsen til og/eller for å flyttbart kople foringene 220 og 222 sammen. Den første flensen 236 strekker seg mot og/eller er plassert ved siden av en innvendig flate 240 på den andre foringen 222, og den andre flensen 238 strekker seg mot og/eller er plassert ved siden av en utvendig flate 242 på den første foringen 220.

[0025] Biasapparatet 218 plasseres i kammeret 214 slik at den andre enden 228 er ved siden av den andre platen 208 for å montere aktuatoren 200. En aktuatorstamme eller-stang 244 som koples til stempelet 216, føres deretter gjennom de koaksialt justerte åpningene 246 og 248 som finnes i endene 226 og 228 og åpningene 250 og 252 som finnes i den andre platen 208 og en krage 254.1 motsetning til aktuatoren 100 som beskrives ovenfor der fjæren 122 (FIG. 1) er helt trukket ut når fjæren 122 (FIG. 1) først plasseres i kammeret 118 (FIG. 1), er biaselementet 224 sammentrykt (f.eks. forhåndsbelastet) og befinner seg inni biasapparatet 218. Dermed kan den første platen 206 koples til aktuatoren 200 uten flere tiltak og/eller forholdsregler etter at biasapparatet 218, aktuatorstangen 244 og stempelet 216 er plassert inni kammeret 214. For å demontere aktuatoren 200 kan den festeanordningene 212 løsnes og den første platen 206 kan fjernes uten å måtte fjerne trykket på biaselementet 224 som diskutert ovenfor.

[0026] Under bruk finnes en trykkdifferanse over den første kammerdelen 256 og en andre kammerdel 258 som gjør at væskereguleringselementet beveger seg inni kontrollventilen 104. Helt bestemt pumpes væsken gjennom en port (ikke vist) for å flytte væskereguleringsventilen mot åpningen slik at kraften som utøves på den første flaten 260 på stempelet 216, overvinner kraften som utøves på en andre flate 262 via biaselementet 224 på biasapparatet 218. Som et alternativ suges væske gjennom porten for å flytte væskereguleringselementet vekk fra åpningen helt til f.eks. kraften som utøves på den andre flaten 262 via biasapparatet 218, overvinner kraften som utøves på den første flaten 260 via trykket på den første kammerdelen 256.

[0027] FIG. 4 viser en forstørret visning av eksempelbiasapparatet 218. Biasapparatet 218 kan tilpasses for å bukes sammen med en hvilken som helst egnet aktuator med en hvilken som helst slaglengde.

[0028] FIG. 5 viser biasapparatet 218 inkludert de andre stoppanordningene 502 (f.eks. «reisestopper») koplet til en innvendig flate 240 på den andre foringen 222. De andre stoppanordningene 502 kan være koplet til den første flensen 236 på den første foringen 220 for å begrense hvor mye den første foringen 220 beveger seg mot den andre foringen 222 og/eller for hindre at biaselementet 224 låser seg. Under bruk i det kraften som utøves på den første flaten 260 på stempelet 216, overvinner kraften som utøves på den andre flaten 262 via biaselementet 224, kan biasapparatet 218 trykke sammen og den første flensen 236 kan koples til de andre stoppanordningene 502 for å begrense hvor mye den første foringen 220 beveger seg mot den andre foringen 222. Denne fremgangsmåten som gir biasapparatet 218 andre stoppanordninger 502, gjør at væske som beveger seg i kontrollelementet, kan tilpasses et bestemt bruksområde som ikke er avhengig av den tillatte lengden på sylinderslaget.

[0029] FIG. 6 viser biasapparatet 218 inkludert de andre stoppanordningene 602 som er koplet til den utvendige flaten 242. De andre stoppanordningene 602 er i vesentlig grad like eksemplene på andre stoppanordninger 502 i FIG. 5. Eksemplene på andre stoppanordninger 602 kan imidlertid være koplet til den andre flensen 238 på den andre foringen 222 istedenfor den første flensen 236 på den første foringen 220.

[0030] FIG. 7 viser en del av en aktuator 200 og et biasapparat 218 som er plassert inni kammeret 214. I motsetning til eksemplene som beskrives ovenfor, har biasapparatet 218 en ekstern justerbar stoppanordning 702 (f.eks. en feltjusterbar stoppanordning) som er plassert ved siden av den andre enden 228 og den innvendige flaten 240 på den andre foringen 222. Den eksterne justerbare stoppanordningen 702 har en hylse 704 (f.eks. en skrue) som går gjennom åpningene 706 og 708 på den andre platen 208 og den andre enden 228.1 tillegg kan den eksterne justerbare stoppanordningen 702 ha en stoppanordning eller ring 710 som i alle er fall delvis omringer hylsen 704 og kan være koplet til den første flensen 236 for å begrense hvor mye den første foringen 220 beveger seg i forhold til den andre foringen 222. For å justere punktet der den første flensen 236 koples til stoppanordningen 710 og/eller hylsen 704 kan en person rotere hylsen 704 via en ende 712 for å justere plasseringen av den eksterne justerbare stoppanordningen 702 i forhold til den første flensen 236. Selv om den eksterne justerbare stoppanordningen 702 i FIG. 7 har en stoppanordning 710, er det f.eks. mulig at den eksterne justerbare stoppanordningen 702 ikke haren stoppanordning 710. I slike eksempler kan den første flensen 236 være koplet til hylsen 704 for å begrense hvor mye foringene 220 og 222 beveger seg i forhold til hverandre.

[0031] FIG. 8 viser biasapparatet 218 inkludert en ekstern justerbar stoppanordning 802 som er i vesentlig grad lik den eksterne justerbare stoppanordningen 702 i FIG. 7. En ende 804 av hylsen 806 til den eksterne justerbare stoppanordningen 802 i FIG. 8 er imidlertid plassert ved siden av den andre enden 228 istedenfor ved siden av den andre platen 208 (FIG. 2).

[0032] FIG. 9 til 11 vises en prosess for å fremstille og/eller produsere et eksempelbiasapparat 900 (FIG. 11). En andre foring 902 kan plasseres på en hylse 904 som strekker seg fra en del 906 (f.eks. en sylinderdel) slik at en andre flens 908 på den andre foringen 902 er plassert ved siden av en plate 910 på delen 906. En åpning 912 i den første enden 914 på en første foring 916 kan deretter plasseres rundt hylsen 904 slik at den første enden 914 er plassert ved siden av platen 910 og en første flens 917 på den første foringen 916, er plassert vis-å-vis den andre flensen 908 på den andre foringen 902. Deretter kan et biaselement 918 plasseres rundt hylsen 904 og delvis inni kammeret 920 i den første foringen 916. En andre ende 922 kan deretter plasseres på hylsen 904 slik at biaselementet er plassert mellom endene 914 og 922. En annen plate 926 kan deretter plasseres på hylsen 904 og en festeanordning 928 kan træes på hylsen 904 for å sikre foringene 902 og 916, den andre enden 922 og biaselementet 918 i forhold til hverandre.

[0033] Som vist i FIG. 10 kan delen 906 deretter flytte den andre platen 926 mot platen 910 i en retning som generelt representeres av pilene 1002, ved å redusere lengden på hylsen 904 og trykke sammen biaselementet 918 på en kontrollert måte. Etter at biaselementet 918 er sammentrykt en forhåndsbestemt mengde, kan en person gripe fatt i og flytte den andre foringen 902 mot den andre enden 922 slik at en ende 930 på den andre foringen 902 koples til en del 932 av den andre enden 922. Personen kan da kople den andre foringen 902 til den andre enden 922 ved bruk av en hvilken som helst egnet metode som f.eks. sveising, sammenklebing, osv.

[0034] Etter at den andre foringen 902 er koplet til den andre enden 922, kan biaselementet 918 forhåndsbelastes og befinne seg helt inni et kammer 934 i foringene 902 og 916. I tillegg, etter at den andre foringen 902 er koplet til den andre enden 922, kan ikke biasapparatet 900 demonteres og det er i vesentlig grad ikke mulig å fikle med det. Festeanordningen 928 og biasapparatet 900 kan deretter fjernes fra hylsen 904. På dette tidspunktet er biasapparatet 900 klart til å plasseres i f.eks. kammeret 214 (FIG. 2) i sylinderen 204 (FIG. 2).

[0035] FIG. 12 viser et alternativt biasapparat 1200 med en første foring 1202, en andre foring 1204 og et biaselement 1206 (f.eks. en fjær) som er plassert mellom en første og andre endehette 1208 og 1210 på de respektive foringene 1202 og 1204.1 noen eksempler kan foringene 1202 og 1204 være laget av et kompositt og endehettene 1208 og 1210 være laget av et metall.

[0036] For å begrense hvor mye den første foringen 1202 kan bevege seg i forhold til den andre foringen 1204 har den første foringen 1202 en første ring 1212 som er koplet til en utvendig flate 1214, og den andre foringen 1204 har en andre ring 1216 som er koplet til en innvendig flate 1218.1 tillegg, i noen eksempler, kan den første endehetten 1208 være i alle fall delvis omringet av den utvendige flaten 1214 på den første foringen 1202 og ha en størrelse som gjør at den andre ringen 1216 kan koples til en del 1217 av den første endehetten 1208 i det biasapparatet 1200 sammentrykkes. Dette begrenser hvor mye den første foringen 1202 kan bevege seg i forhold til den andre foringen 1204.1 tillegg eller som et alternativ i noen eksempler, kan den andre endehetten 1210 omringes av den innvendige flaten 1218 på den andre foringen 1204 og ha en størrelsen som gjør at den første ringen 1212 kan koples til en del 1219 av den andre endehetten 1210 i det biasapparatet 1200 sammentrykkes. Dette begrenser hvor mye den første foringen 1202 kan bevege seg i forhold til den andre foringen 1204. Ringene 1212 og/eller 1214 kan være laget av et hvilket som helst egnet materiale som f.eks. et metall.

[0037] For å flyttbart kople den første foringen 1202 til den andre foringen 1204 kan den første ringen 1212 koples til den utvendige flaten 1214 ved å plassere den første ringen 1212 ved siden av den utvendige flaten 1214 og sprøyte inn et klebemiddel gjennom en port 1220 og inn en fordypning 1222 f.eks. i den første ringen 1212. På lignende måte kan den andre ringen 1216 koples til en innvendig flate 1218 ved å plassere den andre ringen 1216 ved siden av den innvendige flaten 1218 og sprøyte inn et klebemiddel gjennom porten 1224 og inn i en fordypning 1226 f.eks. i den andre ringen 1216. En ende 1228 på den første foringen 1202 kan deretter føres gjennom en åpning 1230 i den andre foringen 1204.

[0038] Den andre hetten 1210 kan i alle fall settes delvis inn i et kammer 1232 i foringene 1202 og 1204 og deretter kan et klebemiddel sprøytes inn gjennom porten 1234 og inn i en fordypning 1236 for å kople den andre endehetten 1210 til den andre foringen 1204. Deretter kan biaselementet 1206 plasseres i kammeret 1232 og den første endehetten 1208 kan i alle fall plasseres delvis rundt den utvendige flaten 1214 på den første foringen 1202 for å sikre biaselementet 1206 inni kammeret 1232. Som diskutert ovenfor, kan et klebemiddel sprøytes inn gjennom porten 1238 og inn i en fordypning 1240 for å kople den første endehetten 1208 til den første foringen 1202.

[0039] Selv om visse metoder, apparater og fremstilte elementer beskrives i dette dokumentet, er dette patentets omfang ikke begrenset til disse. Tvert imot dekker dette patentet alle metoder, apparater og fremstilte deler som med rimelighet faller innenfor omfanget av de vedlagte kravene enten bokstavelig eller ifølge ekvivalensprinsippet.

Claims

1. Et biasapparat som brukes sammen med en stempelaktuator som består av: en første foring som er i alle fall delvis omringet av og flyttbart koplet til en andre foring, en stoppanordning for å begrense hvor mye den første foringen kan bevege seg i forhold til den andre foringen, og et biaselement som er plassert mellom den første og andre enden av den respektive første og andre foringen for å drive den første foringen vekk fra den andre foringen.

2. Biasapparatet som defineres i krav 1, der biasapparatet er plassert i et kammer i stempelaktuatoren for å drive et stempel inn i en sviktsikret posisjon.

3. Biasapparatet som defineres i krav 2, der minst én av den første og andre enden plasseres ved siden av stempelet for å drive stempelet inn i en sviktsikret posisjon.

4. Biasapparatet som defineres i krav 1, der stoppanordningen er plassert mellom første og andre foring.

5. Biasapparatet som defineres i krav 1, der stoppanordningen består av første og andre overforliggende flenser til den respektive første og andre foring.

6. Biasapparatet som defineres i krav 5, der den første flensen er ved siden av den innvendige flaten på den andre foringen og den andre flensen er ved siden av den utvendige flaten på den første foringen.

7. Biasapparatet som defineres i krav 1, som i tillegg har en andre stoppanordning for å begrense hvor mye den første foringen kan bevege seg mot den andre foringen.

8. Biasapparatet som defineres i krav 7, der den andre stoppanordningen er koplet til en innvendig flate på den andre foringen.

9. Biasapparatet som defineres i krav 7, der den andre stoppanordningen er koplet til en utvendig flate på den første foringen.

10. Biasapparatet som defineres i krav 7, der den andre stoppanordningen er eksternt justerbar.

11. Biasapparatet som defineres i krav 1, der den første og andre enden har koaksialt justerte åpninger der en stamme plasseres.

12. Biasapparatet som defineres i krav 1, der en diameter til den første foringen er relativ mindre enn en diameter til den andre foringen.

13. En ventilaktuator som består av: et hus med et kammer, et stempel som er plassert i kammeret og er operativt koplet til et væskereguleringsmedlem på en væskeventil, og en selvstendig modul som er plassert i kammeret for å «biase» stempelet, som består av: en første foring som er i alle fall delvis omringet av en andre foring, et biaselement som er plassert mellom den første og andre enden av den respektive første og andre foringen for å drive den første foringen vekk fra den andre foringen, og en måte å begrense hvor mye den første foringen kan bevege seg i forhold til den andre foringen.

14. Ventilaktuatoren som beskrives i krav 13, der måten for å begrense hvor mye den første foringen beveger seg i forhold til den andre foringen, utgjør en stoppanordning.

15. Ventilaktuatoren defineres i krav 14, der stoppanordningen består av første og andre overforliggende flenser til den respektive første og andre foringen.

16. Biasapparatet som defineres i krav 13, som i tillegg har en andre stoppanordning for å begrense hvor mye den første foringen kan bevege seg mot den andre foringen.

17. Ventilaktuatoren som defineres i krav 16, der måten for å begrense hvor mye den første foringen beveger seg mot den andre foringen utgjør en stoppanordning som skal koples til en ende på den første foringen eller en ende på den andre foringen.

18. Biasapparatet som defineres i krav 17, der stoppanordningen er koplet til en innvendig flate på den andre foringen.

19. Ventilaktuatoren som defineres i krav 17, der stoppanordningen er koplet til en utvendig flate på den første foringen.

20. Ventilaktuatoren som defineres i krav 13, der den første og andre enden har koaksialt justerte åpninger med en stempelakuatorstamme.