NO20111608A1 - Branndorblad. - Google Patents

Abstract

Branndørblad for industriell bruk i forbindelse med åpninger i strukturer som bygninger, fartøyer og/eller land- og sjøbasert olje- og gassinstallasjoner, der branndøren med nevnte branndørblad bidrar til å gi passasje mellom ulike sektorer i nevnte strukturer. Branndørbladet er konstruert for å fungerer som et element i en sertifisert barriere mot utbredelse av brann, røyk og/eller trykk. Bladet omfatter minst to bladelementer, der hvert bladelement omfatter en hovedflate, og der bladelementene montert er egnet til å danne et volum seg imellom. Minst en hovedflate omfatter en enkeltkrum flate for å gi dørbladet nødvendig bæreevne uten avstivningselement inne i volumet.

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører generelt sikkerhet i strukturer som bygninger, fartøyer og land- og sjøbasert olje- og gassinstallasjoner. Mer spesielt vedrører oppfinnelsen sikring ved brann, eksplosjoner og oversvømmelser der et hovedformål er å forbedre sikkerheten. Konkret dreier oppfinnelsen seg om en barriere som stenges ved behov i form av en branndør for krevende ("heavy duty") industrielle anvendelser. Nevnte branndør omfatter et dørblad med en eller flere krumme flater.

Oppfinnelsens område

Sikkerhet i strukturer som bygning, fartøyer og land- og sjøbasert olje- og gassinstallasjoner vedrører et antall aspekter innbefattet brann, eksplosjoner og oversvømmelser. Nevnte typer barrierer vil typisk måtte være sertifiserte. Slik sertifisering reguleres av blant annet et antall standarder

Generelt ved definisjon av brannklasse legges risikoklassifisering til grunn, da byggets anvendelse sammen med dets størrelse og planløsning vil være avgjørende for hvilke konsekvenser en brann kan få og derved sette krav til barrieren. Et bygg kan da gis en brannklasse fra 1 til 4. Brannklasse 1 gjelder bygg eller fartøy med beskjeden konsekvens ved brann, og brannklasse 4 gjelder bygg der en brann vil få meget omfattende konsekvenser f or lokalsamfunnet eller miljøet. Brannmotstanden defineres generelt ut ifra fire kriterier; nemlig bæreevne (R), integritet (E), isolasjon (I) og mekanisk motstand (M). Ved oppgivelse av kriteriene legges motstandstiden til i antall minutter, og det medtas kun de kriterier som er relevante for bygningsdelen. En brannisolerende vegg har nødvendigvis ikke krav om bæreevne eller mekanisk motstand, og vil typisk kunne oppgis med en brannmotstand på El 30, som betyr at den er motstandsdyktig mot brann i minimum 30 minutter. Ved klassifisering av branndører benyttes spesielle betegnelser; nemlig A for dør produsert i ikke brennbart materiale som f eks stål, B for dør produsert i brennbart materiale, eller H. Eksempelvis kan døren tilfredsstille en brannklassifisering som A60 (brannklasse A i 60 minutter) eller H120 (brannklasse H (hydrokarbonbrann) i 120 minutter).

En branndør brukes som en del av et passivt brannbeskyttelsessystem som har til formål å fungere som en barriere mot brann, røyk og varme mellom deler/avdelinger av en bygning, en struktur eller et fartøy. Døren gir samtidig utgangsmulighet fra nevnte avdeling. Branndør defineres gjerne som en dør med evne til å hindre varme fra å trenge igjennom innen en gitt tid for en gitt brannklasse slik det detaljeres nedenfor.

Branndører skal ofte i tillegg ha evne til å kunne motstå trykk som kan oppstå som følge av eksplosjoner eller vanntrykk og fungere som tette skott i strukturer som bygninger, fartøyer og land- og sjøbasert olje- og gassinstallasjoner. Denne egenskapen oppgis i trykk eller energi.

Det finnes et antall ulike typer branndører. Det finnes hengslede dører som kan være en singeldører (med ett dørblad) eller doble dører (med to dørblader). Videre finnes det blant annet skyvedører. Typene av dører kan videre kombineres. En branndør omfatter typisk hovedkomponentene et dørblad og dørkarmer. Dørkarmer innbefatter typisk elementer for å tette mot brann og røyk og strukturer for å holde branndøren på plass. Videre innbefatter døren typisk isolasjon, hengsler, dørpumpe, åpnere, vinduer med mer.

Brukere av branndører definerer kravspesifikasjon avhengig av den aktuelle anvendelsen av døren. Det kan være store forskjeller på slike spesifikasjoner; noe som kompliserer både konstruksjon og produksjon.

I den kinesiske bruksmodellsøknaden CN1995225028 "Fire-proof Steel Door" presenteres en branndør laget av kaldvalset stål.

Det finnes i dag et antall branndørprodusenter. Disse produserer typisk dører etter tradisjonelt design slik det er vist i Figur 1. Tradisjonelt design erkarakterisertblant annet ved at dørbladene er plane. Døren omfatter videre avstivningselementer i dørbladet for å tilveiebringe den nødvendige styrke. Slike avstivningselementer er gjerne utført i stål. Avstivningselementene er ment å bidra til å redusere deformasjoner av døren når denne utsettes for fysiske påkjenninger grunnet for eksempel varmeutvikling ved brann og/eller trykk ved eksplosjon. Slike deformasjoner av døren vil kunne medføre funksjonssvikt både når det gjelder å hindre spredning av brann (varme) og røyk, men også når det gjelder tilgang til eller utgang fra tilhørende avdelinger. Døren funksjon som barriere vil altså svikte.

Branndørløsninger ifølge teknikkens stand har imidlertid et antall ulemper. Flere av problemene ved dagens dører er knyttet til bruk av avstivningselementer i dørbladene. Avstivningselementene gir problemer i forbindelse med sikkerhet slik det vil fremkomme i det videre. Spesielt viktig er det at avstivningselementene utgjør et problem for branndørens hovedfunksjon; nemlig å hindre spredning av brann. Nevnte avstivningselementer medfører at ulike deler av døren utvider seg ulikt når temperaturen øker og at dørbladet derved deformeres eller vrir seg. Derved reduseres barrierevirkningen til døren. Videre ledes det varme inn mot kjernen av døren og derved lettere gjennom døren. I tillegg stykker de opp isolasjonen av døren. Avstivningselementene innebærer videre ulemper i forhold til det å tilveiebringe en adgangsfunksjon siden de øker dørens vekt og gjør døren tyngre og langsommere å operere for bruker. Avstiverne gir også ulemper når det gjelder konstruksjon og produksjon av døren. De må dimensjoneres ulikt avhengig av dørens dimensjoner og de aktuelle brann- og eksplosjonsklassene. Videre gir de restriksjoner i forhold til plassering av andre dørelementer som for eksempel vindu, skruehull for plassering av utstyr, med mer. Montering av avstiverne er arbeidskrevende ved at det typisk krever omfattende sveisearbeid. Anvendelse av avstivere medfører gjerne at dørene må dimensjoneres opp; noe som både er arbeidskrevende og kostnadsdrivende samt at døren blir tyngre å operere for bruker.

Videre ulemper ved løsninger ifølge dagens teknikk der dørbladet er flatt, er blant annet redusert motstandsdyktigheten mot trykk grunnet problemer ved tetning mot karm da dørbladet får en for stor deformasjon til at pakningene mot dørkarmen tetter tilfredsstillende.

Kort oppsummert gir dagens løsning ulemper i form av redusert sikkerhet, dårligere ergonomi og langsommere operasjon, økt kompleksitet, reduserte muligheter for tilleggsfunksjonalitet, arbeidskrevende og kostbart produksjon.

Sammendrag av oppfinnelsen

Oppfinnelsen vedrører branndørblad for industriell bruk i forbindelse med åpninger i strukturer som bygninger, fartøyer og/eller land- og sjøbasert olje- og gassinstallasjoner, der branndøren med nevnte branndørblad bidrar til å gi passasje mellom ulike sektorer i nevnte strukturer. Branndørbladet er videre konstruert for å fungerer som et element i en sertifisert barriere mot utbredelse av brann, røyk og/eller trykk. Bladet omfatter minst to bladelementer, der hvert bladelement omfatter en hovedflate, og der bladelementene montert er egnet til å danne et volum seg imellom. Minst en hovedflate omfatter en enkeltkrum flate for å gi dørbladet nødvendig bæreevne uten avstivningselement inne i volumet. Døren vil bidra til økt sikkerhet og typisk kunne danne en barriere mellom varm og kald side. En utførelsesform av oppfinnelsen er en tyngre branndør ("Heavy Duty").

Det er fordelaktig at branndørbladet ved oppvarming utvider seg hovedsakelig formlikt uten vridning og at det nevnte volum uten avstivningselementer øker isolasjonsevnen til branndørbladet.

I en foretrukket utførelsesform er den ene krumme flaten er konveks sett fra utsiden av branndørbladet mot nevnte flate.

Den andre hovedflate i forhold til den minst ene hovedflaten, kan i hovedsak være plan eller omfatter en enkeltkrum flate som er konveks sett fra utsiden av branndør-bladet mot sistnevnte flate eller omfatte minst én enkeltkrum flate som er konkav sett fra utsiden av branndørbladet mot sistnevnte flate.

Flater som bladelementene danner mot branndørbladets indre volum, kan med fordel være i hovedsak monotont krumme slik at de danner glatte flate som tillater anordning av kontinuerlige fysiske elementer f eks i form av isolerende materiale.

Det indre volum kan i hovedsak er fylt av isolerende materiale som kan være i fast form eller sprøytes inn.

I en foretrukket utførelsesform er de to hovedflatene branndørbladet rektangulære.

Branndørblad kan videre omfattende anordninger for å tilveiebringe visuell inspeksjon gjennom dørbladet. Nevnte anordninger kan omfatte vindusliknende elementer. Det er fordelaktig at dørbladet er konstruert for å tillate at vinduet kan anordnes i hovedsak hvor som helst på hovedflatene av branndørbladet.

Videre er det fordelaktig at dørbladet ved trykk mot hovedflate som omfatter en enkeltkrum flate, er anordnet for å overføre krefter mot en dørkarm slik at tetningen mot dørkarmen bedres.

Et generelt formål ved foreliggende oppfinnelse er å løse problemer ved teknikkens stand.

Et overordnet formål ved oppfinnelsen er å bedre sikkerhet i forbindelse med brann og/eller eksplosjoner

Et sentralt formål ved oppfinnelsen er å fungere som en barriere mot utbredelse av brann, røyk og/eller trykk i forbindelse med åpninger mellom avdelinger av strukturer som f eks bygninger, fartøyer og land- og sjøbasert olje- og gassinstallasjoner. Et videre formål er å virke som vanntett barriere/skott i fartøyer eller gass- og olje-installasjoner.

Et helt vesentlig formål ved oppfinnelsen er best mulig opprettholde branndørens funksjon under påvirkning av varme. Et konkret formål i denne sammenheng er å redusere deformasjon av dørbladet generelt og deformasjon som medfører redusert barrierevirkning spesielt.

I forbindelse med foregående punkt er det videre et formål å sikre homogen utvidelse av dørbladet. Videre er det et formål å hindre at det dannes åpninger ved periferien av dørbladet mot karmen spesielt ved en eventuell pakningsflate.

Nok et formål er å tilveiebringe branndører for nevnte åpninger der lukke-anordningene i lukket tilstand gir redusert varmetransport mellom avdelingene. Spesielt gir løsningen redusert varmetransport gjennom lukkeanordningen, der lukkeanordningen er en branndør for tung, industriell bruk.

Nok et formål er å tilveiebringe branndører for nevnte åpninger der lukke-anordningene hindrer utbredelse av trykkforskjeller og/eller fluider mellom avdelingene. Spesielt gir løsningen redusert utbredelse av nevnte karakter ved bedre tetning mellom lukkeelementer og tilstøtende deler av åpning.

Et videre formål ved oppfinnelsen er å tilveiebringe løsninger som tillater raskere og enklere operasjon; noe som har fordeler både sikkerhetsmessig og ergonomisk for operatører.

Et konkret formål er å redusere kompleksitet og tyngde for branndørene. Dette vil ha betydning for sikkerhet og ergonomi som beskrevet ovenfor, og for kostnader slik det er beskrevet i det videre.

Et videre konkret formål er å tilveiebringe en løsning som kan anvendes der tradisjonelt design blir for tungt, for eksempel i tilfelle av lugardører. Dertil kan tykkelsen på døren reduseres på grunn av lavere varmetransport gjennom dørbladet når det ikke finnes avstivningselementer inne i dette.

Nok et formål er å redusere kostnader både når det gjelder konstruksjon, produksjon og operasjon av branndøren. Herunder er det vesentlig at sveiseomfang kan reduseres.

Ytterligere et formål er å øke mulighetene for tilleggsfunksjonalitet i branndøren i form av f eks plasseringen av vindusliknende elementer dørene. I denne sammenheng er det et videre formål å øke sikkerheten ved å tilveiebringe innsyn gjennom døren slik at man på visuelt grunnlag vurdere situasjonen på motsatt side av døren for eksempel i sammenheng med at man vurderer å åpne denne.

Nok et viktig formål er å gjøre det enklere og raskere å etablere en rømningsvei gjennom døren i det tilfellet at den ikke lar seg åpne.

Det er også et formål å tilveiebringe løsninger som oppfattes som estetisk tiltalende.

Kort beskrivelse av figurene

Figur 1 a viser et branndørblad i følge teknikkens stand slik den er beskrevet i tilsvarende kapittel, der branndørbladet er montert i en karm og ses skrått inn mot en fremre hovedflate Figur 1 b-c viser to horisontale snitt gjennom branndørbladet henholdsvis ved A-A og B-B i figur 1a Figur 2a viser et riss av et dørblad i følge foreliggende oppfinnelse sett skrått inn mot en fremre hovedflate, der dørbladet omfatter et flatt og et krumt dørbladelement. Figur 2b-c viser to horisontale snitt gjennom dørbladet henholdsvis ved A-A og B-B i figur 2a. Figur 3a viser en alternativ utførelsesform av en branndør ifølge foreliggende oppfinnelse, der dørbladet omfatter to konvekse bladelementer Figur 3b-c viser to horisontale snitt gjennom dørbladet henholdsvis ved A-A og B-B i figur 3a.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen

Før utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse beskrives, gis det som bakgrunn en presentasjon av en typisk løsning ifølge teknikkens stand. I denne forbindelse nevnes det at teknikkens stand er ytterligere beskrevet i tidligere i foreliggende patenttekst. Figur 1 a viser et riss av et dørblad (1) i følge teknikkens stand sett skrått inn mot en fremre hovedflate (2a), der dørbladet (1) omfatter to flate dørbladelementer (2, 3) hvorav kun det fremre (2a) er vist på figuren. Figur 1 a viser også to akser A-A og B-B til bruk videre i beskrivelsen. Figurene 1b og 1c viser horisontale snitt ved henholdsvis A-A og B-B gjennom et dørblad (1) ifølge teknikkens stand, der dørbladet montert i en karm (4) ved en vegg (5). Dørbladets (1) to dørbladelementer (2, 3) danner et rom hvori det er anordnet isolerende materiale (7) og der det til det ene dørbladelementet (2) er festet avstivningselementer (8). Disse avstivningselementene (8) vil typisk være laget av metall som stål og være festet ved sveising. De stikker inn i rommet mellom dørbladelementene (2, 3) og redusere barriereavstanden, eventuelt forbinder dørbladets (1) to sider. En slik løsning medfører at det dannes broer egnet til å lede varme gjennom døren. Dersom avstivningselementene (8) ikke skulle forbinde dørbladets (1) sider, vil det ha en dårligere primærfunksjon, men fortsatt gi problemer grunnet økt varmegjennomgang i dørbladet (1). Avstivningselementene (8) vil videre typisk ha en annen utvidelsesfaktor ved varmepåvirkning enn dørbladet (1); noe som vil kunne medføre uheldige deformasjoner for eksempel i form av vridninger som igjen vil ha ugunstig innvirkning på dørens egenskaper som barriere.

Figur 1 b llustrerer at det er anordnet et vindusliknende element (6) i dørbladet og at det her ikke vil kunne anordnes avstivningselementer (8).

Når det gjelder foreliggende oppfinnelse, presenteres det i Figur 2a-c en foretrukket utførelsesform av et dørblad (1) der en hovedside er hovedsakelig plan, mens den motstående hovedsiden oppviser en krumning. Blant scenarioene som er aktuelle for en slik dør, er brann og varmeutvikling mest vanlig der trykkøkning typisk skjer på en side av døren. I forbindelse med vanntette skott i båter og offshore-konstruksjoner, kan man få vanntrykk på begge sider av døren.

Mer spesifikt viser Figur 2a et riss av dørbladet (1) sett skrått inn mot en fremre hovedflate (2a), der det også defineres to akser A-A og B-B til bruk i det videre. Figur 2b viser et horisontalt snitt gjennom dørbladet (1) ved A-A i figur 2a og figur 2c viser et snitt gjennom dørbladet (1) ved B-B i figur 2a.

Figur 2a illustrerer et dørblad (1), der nevnte dørblad (1) er montert i en dørkarm (4) som igjen er anordnet ved en vegg (5). Figuren illustrerer hvordan det vindusliknende elementet (6) er gjennomgående i dørbladet. Dørbladet (1) omfatter typisk to dørbladelementer (2, 3), men kan også tenkes konstruert som ett element typisk fremstilt i en støpeprosess. Hvert av nevnte dørbladelementer (2, 3) er omfatter en hovedflate (2a, 3a) og normalt fire endeflater (2b-e eller 3b-e, der 3c og 3e ikke er vist i figuren) pr dørbladelement (2, 3), der de to dørbladelementene (2, 3) er formet slik at de er egnet til å danne et dørblad (1) med et volum mellom nevnte bladelementer (2, 3) som her er vist fylt med et isolasjonsmateriale. I dørbladet (1) er det anordnet et vindusliknende element (6) som tillater visuell inspeksjon gjennom dørbladet (1).

De fire endeflatene (2b-e, 3b-e) pr bladelement (2, 3) omfatter typisk to sideende-flater og en topp- og en bunnendeflate referert til en dør montert på normal måte. Sideflatene vil typisk ha påmontert pakningselementer (ikke vist på figurene) som å bidra til tetning mot karm. Endeflatene (2b-e, 3b-e) bidrar både til å danne dørbladet med dets indre rom og til å avstive døren. Sideendeflatene er utformet for å samvirke med dørkarmen (4) for å bedre tetning og redusere deformasjon av dørbladet (1) ved påkjenninger.

I foreliggende utførelsesform er det ytre dørbladelementet (2) utformet slik at rager ut over endeflatene (3b-e) til det indre dørbladelementet (3). Nevnte utragende del med tilhørende sideendeflate er konstruert for å samvirke med tilhørende del av dør-karmen (4) for å bidra til å forbedre dørens tetningsgrad i lukket tilstand. Løsningen bidrar videre spesielt til at å forbedre dørens evne til å motstå et økt trykk, for eksempel i form av en eksplosjon, på den ytre siden av dørbladet (1). I foreliggende utførelsesform oppnås dette eksempelvis ved at nevnte utragende del møter dørkarmen (4). Videre er dørkarmen (4) ved den indre siden av dørbladet konstruert med en utragende del som er utformet samordnet med ytre dørbladelement; noe som også er egnet til å bidra til både forbedret tetning og styrke ved økt trykk, for eksempel i form av en eksplosjon, på den indre siden av døren. Det kan videre være montert pakninger/pakningssystemer (ikke vist i figurene) for å oppnå egenskapene nevnt ovenfor.

Figur 2a viser et riss av en branndør ifølge foreliggende oppfinnelse der det defineres to akser A-A og B-B til bruk i det videre. Figurene 2b og 2c viser horisontale snitt ved henholdsvis A-A og B-B gjennom et dørblad (1) ifølge teknikkens stand, der dørbladet montert i en karm (4) ved en vegg (5).

Hovedflatene (2a, 3a) erkarakterisert vedat minst én av dem er krum. I den illustrerte utførelsesformen i Figur 2 er en hovedflate (2a) krum, mens hovedflate (3a) er plan. Krumningen er konveks for flatene (2a) sett mot flaten fra utsiden av dørbladet (1). Krumningen til hovedflatene er videre typiskkarakterisert vedå være enkeltkrumme ved å krumme i en første retning, men være lineær i et andre retning langs hovedflaten på tvers av den første.

Den krumme formen til hovedflaten (2a, 3a) vil bidra til at dørbladet i montert tilstand vil oppvise en økt stivhet og en økt styrke for å motstå ytre mekanisk belastning. Et dørblad (1) med en konveks ytre form vil være egnet til å motstå belastning f eks i form av økt trykk.

Figur 3a-c viser en utførelsesform av en branndør ifølge oppfinnelsen som i hovedsak tilsvarer døren som er beskrevet med henvisning til Figur 2 og vi viser i hovedsak til den tilhørende beskrivelsen. Imidlertid skiller utførelsesf ormen i Figur 3 fra den i Figur 2, ved at begge dørbladelementene er krumme. Krumningen er videre konveks for begge flatene (2a, 3a) sett mot flatene fra utsiden av dørbladet (1). Krumningen til hovedflatene er videre typiskkarakterisert vedå være enkeltkrumme ved å krumme i en første retning, men være lineær i et andre retning langs hovedflaten på tvers av den første.

Den krumme formen til hovedflatene (2a, 3a) vil bidra til at dørbladet i montert tilstand vil oppvise en økt stivhet og en økt styrke for å motstå ytre mekanisk belastning. Et dørblad (1) med en konveks ytre form på begge sider vil være egnet til å motstå belastning f eks i form av økt trykk fra hvilken som helst av de to sidene.

I en ytterligere aktuell utførelsesform oppviser det ene bladelementet (2) fortsatt en konveks form, mens det andre bladelementet (3) er konkavt. Krumningene til de to bladelementene (2, 3) kan variere. I en utførelsesfor kan de være omtrent like store i absoluttverdi. Videre er de to bladelementene (2, 3) montert med sine konvekse flater i samme retning. Denne utførelsesf ormen egner seg best når trusselbildet er asymmetrisk, noe som vurderes å være det mest vanlige, i den forstand at en mekanisk belastning i form av et økt trykk mest sannsynlig vil opptre på den ene siden av døren. Ved at de konvekse sidene av de to bladelementene (2, 3) begge vender mot trusselen, vil dørbladet (1) oppvise økt motstandsdyktighet. Dette forutsetter en mekanisk forbindelse som er egnet til å overføre krefter mellom hovedflatene. En slik mekanisk forbindelse kan eksempelvis utgjøres av isolasjonsmateriale.

Dørbladet (1) kan videre omfatte et vindusliknende element (6) som tillater visuell inspeksjon gjennom dørbladet (1) uten at man behøver å åpne døren. Dette er fordelaktig blant annet fordi det kan hindre at man åpner døren når situasjonen på andre siden av døren gjør at dette bør unngås av sikkerhetsgrunner eksempelvis ved brann. Det vindusliknende elementet (6) omfatter et gjennomsiktig element i hvert av de to dørbladelementene (2, 3), der de gjennomsiktige elementene er anordnet på hver sin side av et gjennomsiktig volum i dørbladet (1). I dørblader ifølge teknikkens stand må typisk stivere (8) kappes eller flyttes for å gi plass til et vinduselement (6), mens en løsning ifølge foreliggende oppfinnelse uten stivere tillater friere plassering av et vindu (6). Vinduet (6) vil typisk være laget av brann-sikkert glass med samme eller bedre isoleringsegenskaper enn selve dørbladet (1). Glasset vil typisk være i to deler som er montert i hovedflatene (2a, 3a) hvert sitt dørbladelement (2, 3), der nevnte to deler ikke har kontakt for å redusere varmetransport. Foreliggende dørbladløsning bidrar til å muliggjøre nevnte vindusliknende element (6) ved at dørbladet (1) får stabilitet ved sin form, og at det ikke er påkrevd med avstivningselementer (8) inne i dørbladet (1).

Dørbladelementene (2, 3) danner i montert tilstand et volum seg i mellom som kan utgjøre et hovedsakelig lukket rom (eller en barriere). Nevnte lukkede rom kan utgjøre et i hovedsak homogent volum. Det lukkede rommet er typisk i hovedsak fylt med et isolasjonsmateriale (7). Isolasjonsmaterialet (7) velges typisk etter hvilken brannklasse som skal oppnås. Det anvendes passive typer som f. eks. Rockwool og aktive typer som fordamper og opptar energi slik at aktuell brannklasse oppnås. Ofte anvendes kombinasjoner av de nevnte typene av isolasjonsmateriale.

Fordelingen av isolasjonsmateriale (7) i rommet tillates å være i hovedsak uniform siden det ikke finnes avstivningselementer (8) inne i dørbladet (1), noe som er fordelaktig fordi de isolerende egenskapene til dørbladet (1) forbedres. I tillegg til å tilveiebringe isolerende effekt, kan isolasjonsmaterialet bidra til å gi dørbladet (1) økt stivhet og stabilitet. Hver enkelt av de indre flatene av nevnte rom, er hovedsakelig "glatt" i den forstand at det oppviser en monoton krumning og at det ikke finnes avstivningselementer (8) inne i dørbladet (1). Dette muliggjør enkel innføring av kontinuerlig isolasjonsmateriale. Et slikt kontinuerlig isolasjonsmateriale vil ha gunstige egenskaper når det gjelder å redusere varmetransport gjennom dørbladet (1). Videre vil det at nevnte rom fylles med materiale kunne være med å øke dørbladets stivhet og evne til å motstå mekaniske påkjenninger f eks ved en eksplosjon.

Til nevnte hovedflater (2, 3) er det videre ikke festet avstivningselementer (8). Slike avstivningselementer (8) vil typisk bidra til at et dørblad (1) ikke utvider seg formlikt ved varmepåvirkning når døren er bygd av et materiale som utvider seg med temperatur, men heller vrir seg med ugunstig virkning for døren som barriere. Vridninger av dørbladet vil nemlig typisk blant annet kunne resultere i åpninger mot dørens karm (4). Videre vil et trykk mot den krumme flaten gi krefter i hovedsak langs bladelementet med den krumme flaten på tvers av aksen for krumningen. Den krumme flaten vil altså gi fordeler ved tetting mot karm både ved varmeutvikling og ved trykkpåkjenning.

En kraft normalt (typisk for vanntrykk) på et krumt bladelement vil dekomponeres med kraftkomponenter langs bladelementet. Kraften vil bidra til å ekspandere bladelementets bredde og derved med døren i lukket tilstand, presse bladet mot en eventuell dørkarm. En krum flate vil kunne bidra til å overføre krefter til karmen. Tilsvarende vil gjelde for ulike utførelsesf ormer av en døren. Løsningen tilveiebringer økt stivhet og motstandsdyktighet mot visse mekaniske påkjenninger som f eks trykkøkninger ved eksplosjon. Dørbladet (1) i montert tilstand i tilfelle av en trykk-økning på en side, gi en økt tetning mot dørkarmen både på sidene av døren og over og under denne.

Oppfinnelsen vedrører også å forenkle etablering av en rømningsvei gjennom en branndør. Når det ikke er stiver i døren, vil en med relativt enkle midler som f eks en brannøks kunne lage en evakueringsvei gjennom døren; noe som er spesielt aktuelt dersom døren ikke lar seg åpne etter en brann. Etablering av en slik evakueringsvei vil være mye mer krevende dersom dørbladet inneholder avstivningselementer.

Claims (13)

1. Branndørblad for industriell bruk i forbindelse med åpninger i strukturer som bygninger, fartøyer og/eller land- og sjøbasert olje- og gassinstallasjoner, der branndøren med nevnte branndørblad bidrar til å gi passasje mellom ulike sektorer i nevnte strukturer, der branndørbladet er konstruert for å fungerer som et element i en sertifisert barriere mot utbredelse av brann, røyk og/eller trykk, der bladet omfatter minst to bladelementer, der hvert bladelement omfatter en hovedflate, og der bladelementene montert er egnet til å danne et volum seg imellom,karakterisert vedat minst en hovedflate (2a, 3a) omfatter en enkeltkrum flate for å gi dørbladet (1) nødvendig bæreevne uten avstivningselement inne i volumet.

2. Branndørblad ifølge krav 1, der branndørbladet (1) ved oppvarming utvider seg hovedsakelig formlikt uten vridning.

3. Branndørblad ifølge krav 1 eller 2, der nevnte volum uten avstivningselementer øker isolasjonsevnen til branndørbladet (1).

4. Branndørblad ifølge ett av kravene ovenfor, der den ene krumme flaten er konveks sett fra utsiden av branndørbladet (1) mot nevnte flate.

5. Branndørblad ifølge ett av kravene ovenfor, der en andre hovedflate i forhold til den minst ene hovedflaten, er i hovedsak plan.

6. Branndørblad ifølge ett av kravene 1 til 4, der en andre hovedflate i forhold til den minst ene hovedflaten, omfatter en enkeltkrum flate som er konveks sett fra utsiden av branndørbladet (1) mot sistnevnte flate.

7. Branndørblad ifølge ett av kravene 1 til 4, der en andre hovedflaten i forhold til den minst ene hovedflaten, omfatter minst én enkeltkrum flate som er konkav sett fra utsiden av branndørbladet (1) mot sistnevnte flate.

8. Branndørblad ifølge ett av kravene ovenfor, der flatene som bladelementene (2, 3) danner mot branndørbladets (1) indre volum, er i hovedsak monotont krumme slik at de danner glatte flate som tillater anordning av kontinuerlige fysiske elementer f eks i form av isolerende materiale.

9. Branndørblad ifølge krav 8, der nevnte indre volum i hovedsak er fylt av isolerende materiale som kan være i fast form eller sprøytes inn.

10. Branndørblad ifølge ett av kravene ovenfor, der de to hovedflatene (2a, 3a) er rektangulære.

11. Branndørblad ifølge ett av kravene ovenfor, videre omfattende anordninger (6) for å tilveiebringe visuell inspeksjon gjennom dørbladet.

12. Branndørblad ifølge krav 11, der nevnte anordninger omfatter et vindusliknende element og der dørbladet (1) er konstruert for å tillate at vinduet kan anordnes i hovedsak hvor som helst på hovedflatene av branndørbladet (1).

13. Branndørblad ifølge ett av kravene ovenfor, der dørbladet (1) ved trykk mot en hovedflate som omfatter en enkeltkrum flate er anordnet for å overføre krefter mot en dørkarm (4) langs nevnte hovedflate, slik at tetningen mot dørkarmen bedres.