NO20110730A1

NO20110730A1 - Koblingsanordning

Info

Publication number: NO20110730A1
Application number: NO20110730A
Authority: NO
Inventors: Kent Hall; Hy Nguyen
Original assignee: Aker Subsea As
Priority date: 2011-05-18
Filing date: 2011-05-18
Publication date: 2012-11-19
Also published as: MX365041B; NO334241B1; GB2503394A; US20140232109A2; RU2013155584A; GB201317693D0; US20140035281A1; AU2012258119A1; CN103620155A; GB2503394B; BR112013029570A2; WO2012156004A2; MX2013013172A; CN103620155B; RU2585996C2; WO2012156004A3; MY164054A; AU2012258119B2; MX2019005189A; BR112013029570B1

Abstract

Koblingssammenstilling (1) innrettet til å koble en første og en andre rørende (201, 301). Rørendene fremviser rørlåseprofiler (203, 303). Låsesegmenter (101) er distribuert om omkretsen til den andre rørenden og har en koblet del (103) og en bevegelig del (105). Disse har segmentlåseprofiler (103a, 105a) som vender mot rørlåseprofilene (303, 203). Den bevegelige delen (105) er radialt dreibar. En holdehylse (107) strekker seg rundt omkretsen til det andre røret (300). En sikringshylse (115) strekker seg rundt omkretsen til det første røret (200). Blant parene til motstående låseprofiler, omfattende et første par omfattende segmentlåseprofilen (103a) til den koblete delen (103) og motstående rørlåseprofil (303) til den andre rørenden (301), og et andre par omfattende segmentlåseprofilen (105a) til den bevegelige delen (105) og den motstående rørlåseprofilen (203) til den første rørenden (201), fremviser i det minste ett par en skråstilt flate (S1, S2, S3) som er forskjøvet en forskyvningsavstand (M1, M2, M3) i forhold til den motstående skråstilte flaten (P1, P2, P3) til profilen den er i inngrep med, som tilveiebringer trekkspenning i den aksiale retningen i låsesegmentene når disse er i låseposisjonen.

Description

Koblingssammenstilling

Den foreliggende oppfinnelsen vedrører en koblingssammenstilling egnet for kobling av rørender. Den gjelder særlig en koblingssammenstilling med låsesegmenter som er tilpasset til å bli anordnet i en forspent tilstand i låseposisjonen.

Bakgrunn

Det er kjent et flertall forskjellige løsninger for koaksial kobling mellom to rør-ender. Det finnes særlig mange løsninger for kobling av stigerørsegmenter til strenger av stigerør som er egnet til å strekke seg gjennom sjøen ned til en hav-bunnsbrønn. Slike strenger av stigerørsegmenter behøver å motstå store og varierende krefter, og koblingene må bibeholde en tett forbindelse mellom hvert stigerørsegment.

I noen typer av forbindelser er et flertall låsesegmenter anordnet rundt de to motstående rørendene. Låsesegmentene har innovervendte låseprofiler som går i inngrep med utovervendte låseprofiler på de respektive rørendene. For å motstå de store og varierende kreftene bedre er låsesegmentene forsynt med en forspenning i den låste posisjonen.

Europeisk patentsøknadpublikasjon EP367419 beskriver en slik forbindelse. Et flertall låsesegmenter blir presset inn i låseinngrep med de to motstående rørendene av to eksternt anordnete låseringer. Ved å presse de to låseringene aksialt mot hverandre blir låsesegmentene presset radialt innover inn i låseposisjonen. De to låseringene kan bli beveget i aksial retning ved aktuering av muttere som er gjenget på bolter som rager gjennom de to låseringene.

Patentpublikasjon US4557508 beskriver en lignende løsning hvor én aktueringsring med en skrå innvendig flate presser låsesegmentene innover til låseposisjon når den beveges i en aksial retning.

Patentpublikasjon US5634671 beskriver en stigerørskonnektor med en splitt-låsering med indre profiler som er innrettet til å gå i inngrep med motstående ytre låseprofiler på begge ender av to tilstøtende stigerørsender. Profilene fremviser skrå glideflater som tilveiebringer en forspenning i låseringen når denne blir presset radialt inn i låseprofilene til rørenden. Splittlåseringen strekker seg aksialt mellom to rørender og kobler disse sammen når den er i låseposisjonen. Når den er i låseposisjonen forblir et sett av aktuerings-kamringer i kontakt med låseringen for å bibeholde ringen i denne posisjonen.

Det er et formål med den foreliggende oppfinnelsen å tilveiebringe en koblingssammenstilling som er egnet for kobling av motstående og koaksialt anordnete rørender, hvorved koblingsanordningen fremviser en smal radial utstrekning og forenkler en rask koblingsprosess. Andre fordelaktige formål som oppfylles vil fremgå av den generelle beskrivelsen og av den detaljerte beskrivelsen av en utførelsesform nedenfor.

Oppfinnelsen

I samsvar med den foreliggende oppfinnelsen er det tilveiebrakt en koblingssammenstilling som er innrettet til å koble en første og en andre rørende av henholdsvis første og andre rør i en posisjon hvor rørendene er koaksialt anordnet og motstøtende hverandre. Rørendene fremviser radielt utovervendte rørlåseprofiler og koblingssammenstillingen omfatter: - et flertall låsesegmenter som er distribuert rundt omkretsen til den andre rørenden og som har en koblet del og en bevegelig del. Den koblete delen og den bevegelige delen har hver segment-låseprofiler som vender mot rørlåseprofilene. Videre, den bevegelige delen er dreibar mellom en innoverdreiet låseposisjon og en utoverdreiet fri posisjon, om en dreieseksjon; - en holdehylse som strekker seg rundt omkretsen til det andre røret og som har en aksialt ragende holdeskulder under hvilken en del av den koblete delen til låsesegmentene er anordnet og under hvilken dreieseksjonen er lokalisert; og - en sikringshylse som strekker seg rundt omkretsen til det første røret og som har en aksialt ragende sikringsskulder under hvilken en del av den bevegelige delen til låsesegmentene er anordnet når låsesegmentene er i låseposisjonen. I samsvar med den foreliggende oppfinnelsen, blant parene av motstående låseprofiler omfattende - et første par omfattende segmentlåseprofilen til den koblete delen og en motstående rørlåseprofil til den andre rørenden; og - et andre par omfattende segmentlåseprofilen til den bevegelige delen og den motstående rørlåseprofilen til den første rørenden;

fremviser i det minste ett par en hellende flate som er forskjøvet med en forskyvningsdistanse i forhold til den motstående hellende flaten til profilen den er i inngrep med. Forskyvningsdistansen tilveiebringer trekkspenning i den aksiale retningen i låsesegmentene når de er i den låste posisjonen.

Rørender, som anvendt i denne beskrivelsen, skal ikke bare bety enden av rør som sådan, men henviser også til andre rørformete elementer med en sirkelformet ende som er koblet til et annet rørformet element med en sirkelformet ende.

I én utførelsesform fremviser segmentlåseprofilene til den koblete delen og den bevegelige delen, samt rørlåseprofilene til den første og andre rørenden alle hellende låseflater. En hellende låseflate er en låseprofilflate som er innrettet til å gli langs en del av en motstående låseprofil med hvilken den går i inngrep. Denne glidningen resulterer i et trekk i låsesegmentene i aksialretningen. På denne måten blir låsesegmentene forsynt med en forspenning når de presses inn i låseposisjonen.

I samsvar med en annen utførelsesform omfatter sammenstillingen ytterligere et spredelegeme med en del av elastisk materiale som er anordnet mellom låsesegmentene og den andre rørenden, eller mellom tilstøtende låsesegmenter. Spredelegemet presser låsesegmentene mot den utoverdreiete frie posisjonen.

I én utførelsesform omfatter spredelegemet separate elementer som er koblet til hvert låsesegment, og påvirker således hvert låsesegment separat. Spredelegemet kan også være i form av en ring som omringer den første rørenden, mellom låsesegmentene og rørenden. En ytterligere mulighet er å anordne elastiske elementer mellom låsesegmentene. Slike elementer kan påføre kraft på låsesegmentene i en tangentiell retning (i forhold til rørene), og slik gjøre at de dreier ut til den ikke-koblete posisjonen. Ved å ha låsesegmentene forspent utover med et spredeelement forenkles låseprosessen, idet den første rørenden enkelt kan bli koaksialt anordnet og beveget til anstøt med den andre rørenden, uten å kollidere med låsesegmentet koblet til den første rørenden.

I samsvar med enda en utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen, blant de ovenfor nevnte første og andre parene av motstående låseprofiler fremviser i det minste ett par første og andre skråstilte flater til hver motstående låseprofil. I denne utførelsesformen er de første skråstilte flatene nærmere det motstående paret enn de andre skråstilte flatene. Videre, en første forskyvningsavstand mellom de første skråstilte flatene er mindre enn en andre forskyvningsavstand mellom de andre skråstilte flatene. Å ha en forskjell i forskyvningsavstanden bidrar til en mer jevn distribusjon av strekkrefter inne i låsesegmentene og rørenden til den aktuelle låseprofilen.

Sikringshylsen kan være aksialt tilbaketrekkbar på den første rørenden, og en elastisk krage kan være anordnet aksialt mellom sikringshylsen og en støtte-struktur. Den elastiske kragen vil da forspenne sikringshylsen mot låsesegmentet og hindre utilsiktet løsning av koblingssammenstillingen.

Holdehylsen kan også være aksialt tilbaketrekkbar på det andre røret, og en elastisk krage kan være anordnet aksialt mellom holdehylsen og en støtte-struktur.

Én eller begge av sikringshylsen og holdehylsen kan være koblet til og beveget aksialt på den respektive rørenden ved hjelp av gjenger. Alternativt kan de være anordnet på et glidende underlag på rørenden og bli holdt i korrekt aksial posisjon ved hjelp av tilstøtende komponenter.

I én utførelsesform er rørendene identiske. Identiske rørender betyr i denne sammenhengen rørender uten noen påfestete elementer, slik som holdehylsen. Ved å ha rørendene identiske er det unødvendig å holde styr på den riktige enden til rørene ved montering av koblingssammenstillingen på rørendene. Segmentlåseprofilene til den koblete delen og segmentlåseprofilene til den bevegelige delen av låsesegmentene kan være identiske. I noen utførelses-former, for eksempel når spredeelementet er en spredering festet til den første rørenden, vil det da ikke bety noe hvilken ende av låsesegmentet som er festet til den første og andre rørenden.

Med en koblingssammenstilling i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen kan den første og andre rørenden være stuket eller til og med stuket og sveiseløs.

I én utførelsesform, langs den aksiale avstanden til segmentlåseprofilene, så vel som mellom låseprofilene, utgjør låsesegmentene den ytterste flaten til låsesammenstillingen, når de er i den låste posisjonen. Alternativt, langs den aksiale avstanden mellom låseprofilene utgjør låseprofilene den ytterste flaten til låsesammenstillingen i den låste posisjonen.

Låsesegmentene kan omfatte radialt utovervendte aktueringsflater, hvorved låsesegmentene er innrettet til å bli dreiet innover ved hjelp av et verktøy ved inngrep med nevnte aktueringsflater. Karakteristisk ved denne utførelsesformen er at elementet (verktøyet) som aktuerer låsesegmentene (dvs. presser låsesegmentene inn i den låste posisjonen) ved å kontakte aktueringsflatene, blir fjernet når koblingen er blitt gjort. Dette trekket bidrar til en smal og lett koblingssammenstilling. Det vil si, aktueringskomponenten blir fjernet mens sikrings-komponenten (sikringshylsen), som sikrer låsesegmentene i deres låste posisjon, forblir.

Den utragende skulderen til sikringshylsen og/eller holdehylsen kan ha en indre diameter som er mindre enn den ytre diameteren som utgjøres av aktueringsflatene.

Den ytre diameteren som utgjøres av den ytre flaten til låsesegmentene i den låste posisjonen kan være større enn 80 % av den største ytre diameteren til koblingssammenstillingen. Den kan fortrinnsvis også være større enn 90 %. Videre, forholdet mellom den ytre diameteren til rørlåseprofilene og den ytre diameteren til rørene ved deres midtre område kan være mindre enn 1,2 (12/10). Det kan til og med være mindre enn 1,1. Disse trekkene er resultater av det faktum at koblingssammenstillingen i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen er egnet for å tilveiebringe en smal koblingssammenstilling.

Eksempel på utførelsesform

Idet oppfinnelsen er beskrevet generelt ovenfor, vil et ikke-begrensende detaljert utførelseseksempel nå bli beskrevet med henvisning til tegningene, der

Fig. 1 er et tverrsnittsriss av en koblingssammenstilling i samsvar med oppfin nelsen, hvor to rørender ennå ikke er koblet; Fig. 2 er et tverrsnittsriss tilsvarende Fig. 1, imidlertid hvor rørendene og koblingssammenstillingen er i en koblet posisjon; Fig. 3 viser koblingssammenstillingen fra en aksial retning og med låse segmentene i en fri posisjon; Fig. 4 viser koblingssammenstillingen fra en aksial retning og med låse segmentene i en låseposisjon; Fig. 5 er et forstørret tverrsnittsriss av koblingssammenstillingen i en koblet posisjon; Fig. 6 er et tverrsnittsriss av ett frakoblet låsesegment;

Fig. 7 er et tverrsnittsriss av en elastisk krage og en sikringshylse; og

Fig. 8 er et spritt-perspektivriss av koblingssammenstillingen, uten rørendene. Fig. 1 viser en koblingssammenstilling 1 i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen i en ikke-koblet tilstand. Koblingssammenstillingen 1 er tilknyttet en første rørende 201 til et første rør 200 og en andre rørende 301 til et andre rør 300.

På hvert rør 200, 300 strekker det seg eksternt vendte låseprofiler 203, 303 periferisk om omkretsen til de første og andre rørendene 201, 301, henholdsvis.

På den andre rørenden 301 er det anordnet åtte låsesegmenter 101, distribuert om omkretsen til den andre rørenden 301. Låsesegmentene 101 haren koblet del 103 og en bevegelig del 105. En del av den koblete delen 103 til låseseg mentene 101 holdes under en aksialt ragende skulder 109 til en holdehylse 107. Den bevegelige delen 105 er anordnet, i den ikke-koblete tilstanden vist i Fig. 1, i en radielt utoverdreiet posisjon. Låsesegmentene 101 er innrettet til å dreie innover og utover om en dreieseksjon som er lokalisert under den ragende skulderen 109 til holdehylsen 107.

Holdehylsen 107 er gjenget på eksternt vendte rørgjenger 109 til det andre røret 300 og blir holdt på plass av en kontramutter 111. Det vil si, kontramutteren 111 blir først gjenget på rørgjengene 309, og så blir holdehylsen 107 gjenget på rør-gjengene 309. Ved kobling av låsesegmentene 101 på den andre rørenden 301, blir holdehylsen 107 rotert til å bevege seg en stor avstand på rørgjengene 309. Så, mens flertallet av låsesegmenter 101 blir holdt på plass, slik som vist i Fig. 1, blir holdehylsen 107 beveget tilbake i den motsatte retningen, slik at den aksialt ragende skulderen 109 blir beveget over endedelen til den koblete delen 103 av låsesegmentene 101 (mot venstre på Fig. 1). Når holdehylsen 107 er i den riktige posisjonen, blir kontramutteren 111 rotert på rørgjengene 309 mot holdehylsen 107 for å låse holdehylsen 107 i posisjon.

Når holdehylsen 107 er i den riktige holdeposisjonen, kan låsesegmentene 101 dreie en viss vinkelavstand i den radielle retningen om dreieseksjonen lokalisert under den ragende skulderen 109, men kan ikke bevege seg ut av inngrep med den utragende skulderen 109 og den andre rørenden 301.

Den koblete delen 103 og den bevegelige delen 105 fremviser hver segment-låseprofiler 103a og 105a, som er innrettet til å bli anordnet i låsende inngrep med rørlåseprofilene 303 og 203 til den andre og første rørendene 301, 201, henholdsvis. Fig. 2 og Fig. 5 viser et låsesegment 101 i den låste posisjonen, hvorved segmentlåseprofilene 103a, 105a er i inngrep med rørlåseprofilene 303, 203.

Til en radielt innovervendt flate til den andre rørenden 301 er det anordnet en tetningshylse 305. Tetningshylsen 305 fremviser en indre diameter som hovedsakelig tilsvarer den indre diameteren til det første og andre røret 200, 300. Videre, på sin radialt utovervendte flate omfatter den to par av tetninger 307 som er innrettet til å tette mot den første og andre rørenden 201, 301. Følgelig tilveiebringer tetningshylsen 305 en lekkasjesikker fluidkommunikasjon mellom boringene til det første og andre røret 200, 300.

Til hvert låsesegment 101 er det koblet et spredeelement 113. Spredeelementet 113 er et stykke av gummi som er festet til låsesegmentet 113 ved hjelp av vulkanisering. Det omfatter en basedel 113a som er festet (vulkanisert) til låsesegmentet 101 og en arm 113b som rager delvis radialt innover og delvis i en aksial retning. Fig. 1 viser låsesegmentene 101 i en ikke-låst posisjon. I denne posisjonen støter armen 113b mot den andre rørenden 301 og presser og dreier således låsesegmentene 101 mot den utoverdreiete posisjonen. Fig. 2 viser låsesegmentene 101 i den låste posisjonen. I denne posisjonen har låsesegmentene 101 blitt dreiet innover og armen 113b har blitt bøyet og/eller komprimert, slik at den innoverrettete dreiebevegelsen er mulig.

I stedet for separate spredeelementer 113 tilknyttet hvert låsesegment 101, kan man også anordne en spredering som omkranser den andre rørenden 301, anordnet mellom låsesegmentene 101 og rørenden 301. En spredering kunne bli anordnet på rørenden 301 før montering av låsesegmentene 101. En annen mulighet ville vært å vulkanisere elastiske elementer på sidene til låsesegmentene 101, på en slik måte at de ville påføre tangentielt rettet kraft på låsesegmentene. I tillegg til å forspenne låsesegmentene utover, kunne man på denne måten tilveiebringe en skjerm som ville forhindret rusk fra å entre inn mellom og under låsesegmentene 101.

Ved kobling av den første rørenden 201 til den andre rørenden 301 blir de anordnet koaksialt som vist i Fig. 1, og beveget mot hverandre til de støter mot hverandre. Under denne bevegelsen holder spredeelementene 113 låsesegmentene 101 i den utoverdreiete posisjonen, slik som vist i Fig. 1. Når rørendene 201, 301 er blitt anordnet på denne måten, blir låsesegmentene 101 dreiet radielt innover og inn i låseposisjonen ved hjelp av et låseverktøy (ikke vist). I denne posisjonen er segmentlåseprofilene 103a, 105a til låsesegmentene 101 i inngrep med rørlåseprofilene 203, 303.

Låseverktøyet (ikke vist) kan gå i inngrep med låsesegmentene 101 ved radielt vendte aktueringsflater 110.1 denne utførelsesformen rager aktueringsflatene 110 mellom det øvre høyre og øvre venstre hjørnet av den øvre låsesegmentet 101 vist i tverrsnittene til Fig. 2 og Fig. 5.

Som vist i Fig. 2 er en endedel av den bevegelige delen 105 til låsesegmentene 101 sikret i den innoverdreiete låseposisjonen med en aksialt ragende sikringsskulder 117 til en sikringshylse 115. Sikringshylsen 115 er gjenget på rørgjeng-ene 209 på den første rørenden 201. For å bevege låsesegmentene 101 inn i denne posisjonen behøver de å bevege seg forbi sikringshylsen 115. For å gjøre dette mulig blir sikringshylsen 115 beveget forbi rørgjengene 209 som vist i Fig. 1. Når låsesegmentene 101 har blitt dreiet innover, forbi den ragende sikringsskulderen 117, blir sikringsringen beveget tilbake igjen, til den posisjonen som er vist i Fig. 2.1 denne posisjonen strekker den ragende skulderen 117 seg i en aksial retning over en del av den bevegelige delen 105 til låsesegmentene 101, og sikrer dem således i den låste posisjonen.

Aksialt tilstøtende sikringshylsen 115 er det anordnet en elastisk krage 119 (til venstre for sikringshylsen 115 i Fig. 1). Den elastiske kragen 119 er anordnet for å forspenne sikringshylsen 115 mot låsesegmentene 101, for å forhindre utilsiktet løsning av låsesegmentene 101 fra deres låseposisjon. I Fig. 1 er den elastiske kragen 119 komprimert inn i en smalere aksial utstrekning enn i Fig. 2. Den elastiske kragen 119 kan være laget av gummi.

I stedet for kontramutteren 111 kan man også anordne en elastisk krage for å presse holdehylsen 107 i den aksiale retningen, tilsvarende den elastiske kragen 119 anordnet tilstøtende sikringshylsen 115.

Den elastiske kragen 119 er anordnet på en støtteflate 121 anordnet radielt innenfor den elastiske kragen 119. Støtteflaten 121 rager sirkulært om det første røret 200 og er del av en første støttestruktur 123 festet til det første røret 200. Støttestrukturen 123 er laget av to deler og er boltet på det første røret (jf. splittrisset i Fig. 8). Den omfatter en skulder 125 mot hvilken den elastiske kragen 119 støter når den blir komprimert i aksial retning.

I stedet for den elastiske kragen 119 på støtteflaten 121 til støttestrukturen 123 kunne man også anordnet en kontramutter for å sikre sikringshylsen 115 i den riktige posisjonen på rørgjengene 209 til den første rørenden 201. Også, i stedet for å gjenge holdehylsen 207 og sikringshylsen 115 på rørgjengene 309, 209, henholdsvis, kunne de også blitt anordnet glidende i aksial retning på en glideflate og bli forspent mot låsesegmentet av et elastisk element, så som den elastiske kragen 119.

Tilsvarende den første støttestrukturen 123 festet rundt det første røret 200, er en andre støttestruktur 127 festet til det andre røret 300. Formålet med den andre støttestrukturen 127 er å holde kontramutteren 111 i sikringsposisjonen, så vel som å redusere kryping.

Det skal bemerkes at, i samsvar med den beskrevne eksempelbeskrivelsen, kan den første og andre rørenden 201, 301 fordelaktig være identisk. Det vil si, rørgjengene 209 til den første rørenden 201 korresponderer med rørgjengene 309 til den andre rørenden 301. Også, rørlåseprofilene 203, 303 til den første og andre rørenden 201, 301 er identiske. Et resultat av dette trekket er at man ikke behøver å ta hensyn til hvilken ende av røret som blir brukt som en første rørende 201 og en andre rørende 301 ved montering av koblingssammenstillingen 1 på rørendene.

Det skal også bemerkes at, uten hensyn til spredeelementene 113, låsesegmentene 101 kan være symmetriske. Det vil si, den koblete delen 103 til låsesegmentene 101 kan være identisk til den bevegelige delen 105. Videre, i denne utførelsesformen er holdehylsen 107 identisk med sikringshylsen 115. Disse trekkene vil betraktelig forenkle sammenstilling av koblingssammenstillingen 1, og redusere risiko for sammenstilling på feil måte. Fig. 3 og Fig. 4 viser riss i den aksiale retningen til den andre rørenden 301 med låsesegmentene 101 i en utover- og innoverdreiet posisjon, henholdsvis. Fig. 5 er et forstørret riss av tverrsnittsrisset vist i Fig. 2, hvorved koblingssammenstillingen 1 er vist i den koblete posisjonen med låsesegmentene 101 i den innoverdreiete låseposisjonen. Fig. 6 er et forstørret tverrsnittsriss av en del av rørenden 201 og en del av låsesegmentet 101. Særlig er rørlåseprofilene 203 og segmentlåseprofilene 105a vist. Det skal forstås at, for denne utførelsesformen, selv om rørlåseprofil-ene 203 til den første rørenden 201 og låseprofilene 105a til den bevegelige delen 105 til låsesegmentene 101 er beskrevet heri, er de beskrevne trekkene også til stede for den andre rørenden 301 og den koblete delen 103 av låsesegmentene 101.

Når den første rørenden 201 er koaksialt anordnet med og motstøtende den motstående rørenden 301, eksisterer det en rørprofilavstand PD mellom rør-låseprofilen 203 til den første rørenden 201 og rørlåseprofilen 303 til den andre rørenden 301. Tilsvarende, en segmentprofilavstand SD eksisterer mellom segmentlåseprofilen 103a til den koblete delen 103 og segmentlåseprofilen 105a til den bevegelige delen 105 til låsesegmentet 101.1 Fig. 6 er rørprofil-avstanden PD og segmentprofilavstanden SD indikert. Kun én ende av nevnte avstander er vist. De motstående endene kan imidlertid korrespondere med den viste enden. De respektive låseprofilene til de motstående endene kan imidlertid ha en annen konfigurasjon.

Rørprofilavstanden PD og segmentprofilavstanden SD er nesten identiske. Det finnes imidlertid en liten forskyvning. Segmentprofilavstanden SD er noe kortere enn rørprofilavstanden PD. På grunn av de skråstilte flatene (som vil bli beskrevet nedenfor) til de motstående profilene vil denne forskyvningen resultere i en forspenning av låsesegmentene 101 i låseposisjonen.

I utførelsesformen beskrevet med henvisning til Fig. 6 fremviser segmentlåseprofilen 105a til den bevegelige delen 105 til låsesegmentet 101 tre skråstilte flater, nemlig en første, andre og tredje skråstilt flate Si, S2, S3. Den motstående rørlåseprofilen 203 til den første rørenden 201 fremviser tilvarende en første, andre og tredje skråstilt flate Pi, P2, P3, som er innrettet til å gå i inngrep med de motstående flatene Si, S2, S3til segmentlåseprofilen 105a. Som beskrevet ovenfor finnes det en forskyvning mellom segmentprofilavstanden SD og rørprofilavstanden PD. Ved stedet til de første skråstilte flatene Pi, Si til rørlåseprofilen 203 og segmentlåseprofilen 103a, henholdsvis, er det en første forskyvningsdistanse M-i.

Videre er det en tilsvarende andre forskyvningsdistanse M2ved stedet til de andre skråstilte flatene P2, S2til rørlåseprofilen 203 og segmentlåseprofilen 105a, henholdsvis. Den andre forskyvningsavstanden M2er, i samsvar med en utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen, større enn den første forskyvningsavstanden M-i. Det vil si, forskyvningsavstandene ved de forskjellige stedene til låseprofilene varierer. Det å ha M2større enn Mi resulterer i en mer jevn kraftdistribusjon inne i låsesegmentet 101, særlig i området til segmentlåseprofilen 105a.

Tilsvarende finnes det en tredje forskyvningsavstand M3 ved posisjonen til de tredje skråstilte flatene P3, S3. For konstruksjonen av låsesegmentene 101 og rørendene 201, 301 vist i de medfølgende figurene, er det funnet av den tredje forskyvningsavstanden M3fortrinnsvis bør være kortere enn den andre forskyvningsavstanden M2, imidlertid lengre enn den første Mi. Dette er hovedsakelig for å øke levetiden til rørene 200, 300.

Forskyvningsavstanden kan bli definert som forskyvningen mellom de respektive skråstilte flatene til låseprofilene, i forhold til en posisjon hvor de ville gått i inngrep eller passet sammen perfekt. Ved en perfekt pasning ville de gått i inngrep uten å forårsake krefter i låseprofilene som resulterer fra at de skråstilte flatene glir mot hverandre.

Det skal bemerkes at forskyvningsavstandene vist i Fig. 6 er meget overdrevne for illustrasjonsformål. Posisjoneringen av linjene som indikerer avstandene er ikke presist plassert, men heller anordnet slik for å vise variasjonene til de forskjellige forskyvningsavstandene. Fig. 7 viser et tverrsnittsriss til den elastiske kragen 119 og sikringshylsen 115 som støter mot den. Fig. 8 er et splittriss av koblingssammenstillingen 1 i samsvar med oppfinnelsen den ovenfor beskrevne utførelsesformen. I motsetning til Fig. 1, Fig. 2 og Fig. 5, er den første rørenden 201 på den høyre siden og den andre rørenden 301 er på den venstre siden.

Det skal bemerkes at i beskrivelsen ovenfor er begrep så som det første røret og det andre røret kun anvendt for å beskrive utførelsesformene vist i figurene. Som vil forstås av en fagmann kan det første og andre røret bytte plass. Videre, et flertall kombinasjoner av trekkene beskrevet ovenfor og alternative utførel-sesformer er mulig innenfor omfanget av oppfinnelsen, som definert i patentkravene.

Claims

1. Koblingssammenstilling (1) innrettet til å koble en første og en andre rørende (201, 301) av respektive første og andre rør (200, 300) i en posisjon hvor rørendene er koaksialt anordnet og støtende mot hverandre, hvorved rørendene (201, 301) fremviser radialt utoverrettete rørlåseprofiler (203, 303) og hvorved koblingssammenstillingen omfatter - et flertall låsesegmenter (101) som er distribuert om omkretsen til den andre rørenden (301) og som har en koblet del (103) og en bevegelig del (105), der den koblete delen og den bevegelige delen begge har segmentlåseprofiler (103a, 105a) som vender mot rørlåseprofilene (303, 203), og hvorved den bevegelige delen (105) er radialt dreibar, mellom en innoverdreiet låseposisjon og en utoverdreiet fri posisjon, om en dreieseksjon; - en holdehylse (107) som strekker seg rundt omkretsen til det andre røret (300) og som har en aksialt ragende skulder (109) under hvilken en del av den koblete delen (103) til låsesegmentene (101) er anordnet og under hvilken dreieseksjonen er lokalisert; - en sikringshylse (115) som strekker seg rundt omkretsen til det første røret (200) og som har en aksialt ragende sikringsskulder (117) under hvilken en del av den bevegelige delen (105) til låsesegmentene (101) er anordnet når låsesegmentene er i den låste posisjonen; karakterisert vedat blant parene til motstående låseprofiler, omfattende - et første par omfattende segmentlåseprofilen (103a) til den koblete delen (103) og motstående rørlåseprofil (303) til den andre rørenden (301), og - et andre par omfattende segmentlåseprofilen (105a) til den bevegelige delen (105) og den motstående rørlåseprofilen (203) til den første rørenden (201), fremviser i det minste ett par en skråstilt flate (Si, S2, S3) som er forskjøvet en forskyvningsavstand (Mi, M2, M3) i forhold til den motstående skråstilte flaten (Pi, P2, P3) til profilen den er i inngrep med, som tilveiebringer trekkspenning i den aksiale retningen i låsesegmentene når disse er i låseposisjonen.

2. Koblingssammenstilling i samsvar med patentkrav 1,karakterisert vedat segmentlåseprofilene (103a, 105a) til den koblete delen (103) og den bevegelige delen (105), så vel som rørlåseprofilene (203, 303) til den første og andre rørenden (201, 301) alle fremviser skråstilte låseflater (Si, S2, S3, Pi, P2, P3)-

3. Koblingssammenstilling i samsvar med patentkrav 1 eller 2,karakterisert vedat sammenstillingen ytterligere omfatter et spredeelement (113) som omfatter en del av elastisk materiale anordnet mellom låsesegmentene (101) og den andre rørenden (201), eller mellom tilstøtende låsesegmenter (101), og således presser låsesegmentene (101) mot den utoverdreiete frie posisjonen.

4. Koblingssammenstilling i samsvar med patentkrav 1,karakterisert vedat blant de første og andre parene, fremviser i det minste ett par første og andre skråstilte flater (Si, S2, Pi, P2) til hver motstående låseprofil (203,105a, 303, 103a), hvorved de første skråstilte flatene (Si, Pi) er nærmere det motstående paret enn de andre skråstilte flatene (S2, P2), og hvorved en første forskyvningsavstand (Mi) mellom de første skråstilte flatene (Si, Pi) er mindre enn en andre forskyvningsavstand (M2) mellom de andre skråstilte flatene (S2, P2).

5. Koblingssammenstilling i samsvar med et av de foregående patentkravene,karakterisert vedat sikringshylsen (115) er aksialt tilbaketrekkbar på det første røret (200), hvorved en elastisk krage (119) er anordnet aksialt mellom sikringshylsen (115) og en støttestruktur (125).

6. Koblingssammenstilling i samsvar med et av de foregående patentkravene,karakterisert vedat holdehylsen (107) er aksialt tilbaketrekkbar på det andre røret (300), hvorved en elastisk krage (119) er anordnet aksialt mellom holdehylsen (107) og en støttestruktur (127).

7. Koblingssammenstilling i samsvar med et av de foregående patentkravene,karakterisert vedat rørendene er identiske.

8. Koblingssammenstilling i samsvar med et av de foregående patentkravene,karakterisert vedat segmentlåseprofilene (103a) til den koblete delen (103) og segmentlåseprofilene (105a) til den bevegelige delen (105) til låsesegmentene (101) er identiske.

9. Koblingssammenstilling i samsvar med et av de foregående patentkravene,karakterisert vedat de første og andre rørendene er stukete eller stukete og sveisløse.

10. Koblingssammenstilling i samsvar med et av de foregående patentkravene,karakterisert vedat langsmed den aksiale avstanden til segmentlåseprofilene (103a, 105a), samt mellom låseprofilene (103a, 105a), utgjør låsesegmentene (101) den ytterste flaten til låsesammenstillingen (1) når de er i den låste posisjonen.

11. Koblingssammenstilling i samsvar med et av de foregående patentkravene,karakterisert vedat låsesegmentene (101) omfatter radialt utoverrettete aktueringsflater (110) og er innrettet til å bli dreiet innover ved hjelp av et verktøy ved inngrep med nevnte aktueringsflater (110).

12. Koblingssammenstilling i samsvar med patentkrav 11,karakterisert vedat den ragende skulderen (117) til sikringshylsen (115) har en indre diameter som er mindre enn den ytre diameteren som utgjøres av aktueringsflåtene (110).

13. Koblingssammenstilling i samsvar med et av de foregående patentkravene,karakterisert vedat den ytre diameteren som utgjøres av den ytre flaten til låsesegmentene (101) i den låste posisjonen er større enn 80 % av den største ytre diameteren til koblingssammenstillingen.

14. Koblingssammenstilling i samsvar med et av de foregående patentkravene,karakterisert vedat forholdet mellom den ytre diameteren til rørlåseprofilene og den ytre diameteren til rørene ved deres midtre seksjon er mindre enn 1,2 (12/10).