NO328719B1 - Rorkopling - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører forbedringer i rørkoplinger, særlig men ikke utelukkende i oljeindustrien, for sammenkopling av metallrørseksjoner av en rørstreng. Nærmere bestemt vedrører oppfinnelsen forbedringer i den type av rør-kopling som er beskrevet i GB-1573945, GB-2033518, GB-2099529, GB-2113335 og GB-2138089.

Rørkoplingene av denne type omfatter en rørformet tappdel med en stort sett kjeglestumpformet, perifer ytterflate og en rørformet muffedel med en stort sett kjeglestumpformet perifer innerflate i motsvarighet til tappdelens perifere ytterflate. Under bruk blir de to deler som hver er forbundet med en rørseksjon, sammenskjøvet og aksialt sammenlåst ved at ringformede utspring og spor som er anordnet med mellomrom på de to perifere flater, bringes i inngrep med hverandre.

De to deler sammenskyves først til flatekontakt er opprettet mellom utspringenes kamflater og flatene mellom sporene, i det minste ved endene av de overlappende flate partier. Hydraulisk trykkfluid kan deretter tilføres mellom de overlappende flate partier for at muffedelen skal ekspandere og/eller tappdelen sammentrekkes slik at delene kan innskyves fullstendig i hverandre eller helt enkelt sammenskyves. Hydraulisk trykkfluid anvendes også for å løsgjøre delene, ved ekspandering av muffedelen og/eller sammentrekking av tappdelen, for å bringe utspringene ut av inngrep med de motsvarende spor.

For å redusere delenes aksiallengde med relativt kort aksiallengde, men dette innebærer, at for at delene skal kunne sammenskyves fullstendig etter først å være brakt i innbyrdes kontakt, er det nødvendig å føre enkeltutspring forbi minst ett spor, innen hvert utspring befinner seg i flukt med det spor hvori den skal bringes i inngrep. Det er derfor en risiko for at utspringene og sporene kan bringes til inngrep med hverandre innen delene er fullstendig sammenskjøvet, og det kan i så fall vise seg umulig å løsgjøre utspringene fra sporene. For å unngå dette har i det minste noen av utspringene og sporene forskjellige aksiallengder, slik at utspringene og sporene ikke kan sammenkoples innen delene befinner seg i fullstendig inngrep med hverandre. Prinsippet er, at i alle mellomposisjoner av delene, før de er fullstendig sammenlåst og etter at de kjeglestumpformede flater er brakt i innledende flatekontakt, er det opprettet kontakt mellom i det minste noen av utspringkamflatene og flatene mellom sporene i avstand langs de innbyrdes overliggende partier av kjeglestumpflatene.

I de rørkoplinger som er beskrevet i de ovennevnte patentbeskrivelser, har utspringene og sporene konstant radialhøyde og -dybde, og utspringenes og sporenes topp- og bunnflater er beliggende på kjeglestumpformede flater, samtlige av samme konisitet.

I rørkoplingen ifølge GB-2138089 er utspringene og sporene anordnet i avstand fra endene av delenes kjeglestumpflater, og pakninger for avtetting mellom flatene er montert i eller ved endene av flatene i tilknytning til midler for radial fastholding av delenes frie ender. Ifølge beskrivelsen kan delene være forsynt i sine frie ender med aksialt utadragende ringformede flenser som griper inn i spor i den motsvarende del, for å øke avtettingsvirkningen ved endene av kjeglestumpflatene og derved fullstendig heller i betydelig grad forebygge trykktap i det hydrauliske fluid som anvendes for løsgjøring av delene.

Det har imidlertid vist seg, særlig ved rørkoplinger av denne type, at for å sikre at flensene og sporene på delenes endeflater løsgjøres fullstendig fra hverandre på tross av radial-fastspenningen, når delene bringes ut av inngrep ved bruk av hydraulisk trykkfluid, har løsgjøringsstrekningene for flensene og sporene i delenes midtre flater en betydelig større radiallengde enn det som er nødvendig, for å bringe flensene ut av inngrep med sporene. Det kreves derfor et relativt høyt trykk i det hydrauliske fluid som anvendes for løsgjøring av tapp- og muffedelene. Da delenes resulterende ekspansjon og/eller kontraksjon ikke må overstige dele-materialets elastisitetsgrense, må delene fremstilles av høykvalitets stål.

Ifølge et særtrekk ved oppfinnelsen er det frembragt en rørkopling omfattende en rørformet tappdel med en generelt kjeglestumpformet perifer ytterlate, og en rørformet muffedel med en stort sett kjeglestumpformet perifer innerflate i motsvarighet til tappdelens perifere ytterflate, som vil overdekke tappdelens perifere ytterflate når delene er fullstendig sammenkoplet, hvor det på delenes perifere flater er anordnet ringformede utspring og spor som kan bringes i inngrep med hverandre, for aksial sammenlåsing av delene i fullstendig inngrepsstilling, hvor utspringene og sporene er opprettet i innbyrdes avstand langs flatene, midler for fremføring av hydraulisk trykkfluid mellom delenes fullstendig sammenføyede og innbyrdes ovenpåliggende flater, for utviding av muffedelen og/eller sammentrek-ning av tappdelen slik at utspringene bringes ut av inngrep med de motsvarende spor hvorved delene løsgjøres fra hverandre, og midler for radial fastspenning av den frie ende av en av rørkoplingsdelene, og hvor utstrekningen av den radiale overlappingssone ved fullstendig inngrep av i det minste utspringene og sporene ved den frie ende av en av delene og det motsvarende innerendeparti av den annen del er redusert jevnført med utstrekningen av denne sone i rørkoplingens midtparti.

Fortrinnsvis reduseres den radiale overlappingssone gradvis i retning fra koplingens midtparti til dens endeparti.

Ifølge et annet særtrekk ved oppfinnelsen er bunnflatene i sporene og flatene mellom utspringene på de to deler beliggende på konuser med stort sett samme konusvinkel, og utspringenes og/eller sporenes radiale utstrekninger varierer i flatelengderetningen ved minst en av delene.

Ifølge et annet særtrekk ved oppfinnelsen er toppflatene av utspringene på en av delene, i det minste i ett endeparti av delens kjeglestumpformede ytterflate, beliggende på en konus med større konusvinkel enn den konus som omslutter resten av utspringenes toppflate. Flatene mellom endesporene i det minste i et endeparti som er utstyrt med spor, er beliggende på en konus med større konusvinkel enn den konus som omslutter resten av flatene mellom sporene.

Ved en utførelsesform er dette oppnådd ved at flatene mellom de angjeldende spor og ved foten av sporene og flatene mellom de angjeldende utspring, samtlige er beliggende på konuser med stort sett samme konusvinkel, idet utspringenes toppflater ligger på en flate som kan være konisk med en forskjellig konusvinkel, eller krommet. Alternativt kan flaten som omslutter flatene mellom sporene justeres med henblikk på minsking av den radiale overlapping.

Utstrekningen av denne minskede radialoverlapping kan oppgå til det halve av utspringene og sporene men fortrinnsvis bare til en firedel av disse.

Hvis de frie ender av begge koplingsdeler fastholdes radialt, er radialover-lappingen minsket i begge ender av koplingen og kan oppnås ved justering av utspringenes eller sporenes radiallengde i begge ender av en av delene eller i en ende av hver del, fortrinnsvis hver dels frie ende.

Ifølge et ytterligere særtrekk ved oppfinnelsen er flatene mellom utspringene på den ene del beliggende på en første konus og toppflatene av utspringene i et endeparti av kjeglestumpflaten beliggende på en andre konus og i det annet endeparti beliggende på en tredje konus, hvor den første og tredje konus har samme konusvinkel og den andre konus har en større konusvinkel, og hvor den ene ende er enden mot delens frie ende, og den annen ende er enden mot den som er forbundet med en rørseksjon. Utspringene hvis topper ligger på den andre konus, kan rage oppad omtrent halvveis langs flaten med utspringene, men fortrinnsvis omtrent til en firedel av strekningen langs flaten, idet utspringene på resten av flaten har toppflater i motsvarighet til den tredje konus. Sporene på den annen del kan være motsvarende utformet, med foten av sporene beliggende på en fjerde konus med samme vinkel som den første konus og flatene mellom sporene i et endeparti av delens kjeglestumpflate beliggende på en femte konus og i det annet endeparti på en sjette konus, hvor den fjerde og den sjette konus har samme vinkler som er mindre enn hos den femte konus. De flater som overens-temmer med den femte konus, befinner seg ved delens frie ende og kan strekke seg oppad omtrent halvveis langs den av delens flater som er utstyrt med sporene, men fortrinnsvis ca. en firedel av strekningen langs flaten. Delen med utspringene kan være tappdelen eller muffedelen.

Ytterligere særtrekk og fortrinn ved oppfinnelsen vil fremgå av den etterføl-gende beskrivelse av en utførelsesform som utelukkende tjener som eksempel, i tilknytning til de medfølgende tegninger, hvori: Fig. 1 viser et aksialsnitt av en versjon av rørkoplingen, og illustrerer delene i deres opprinnelige sammenskjøvne stillinger. Fig. 2 viser et snitt i likhet med fig. 1, men illustrerer delene i fullstendig inngrep med hverandre. Fig. 3 viser et diagram som illustrerer radialforskyvningen mellom utspringene og sporene under løsgjøring av delene av en kjent kopling. Fig. 4 og 5 viser aksialsnitt av henholdsvis tappdelen og muffedelen av kop-lingene ifølge fig. 1 og 2. Fig. 6 viser et diagram som illustrerer utstrekningen av den radiale overlapping av utspringene og sporene på koplingen ifølge fig. 1 og 2.

Fig. 7 viser et diagram i likhet med fig. 3, men av koplingen ifølge fig. 1

og 2.

Fig. 8 og 9 viser skjematiske snitt av en tapp- og muffekopling av modifisert utførelsesform.

Det er i fig. 1 og 2 vist en rørkopling omfattende en rørformet tappdel 1 og en rørformet muffedel 2 som er forbundet eller skal forbindes, som f.eks. ved sveising, med endene av de to rør. Delene er konstruert for å sammenskyves, og ytterflaten 3 av tappdelen 1 og innerflaten 4 av muffedelen 2 er begge stort sett kjeglestumpformet og forsynt med ringformede utspring 5 og spor 6 som er anordnet med mellomrom i aksialretning langs flatene mellom endene av disse. Utspringene og sporene er slik dimensjonert i forhold til hverandre, at når delene er fullstendig sammenskjøvet, vil motsvarende utspring stå i inngrep med sporene, for sammenlåsing av delene i aksialretning. Tappdelen 1 er beskrevet med utspring 5 og muffedelen 2 med spor 6, men det påpekes at disse beskrivelser kan reverseres.

Delenes sammenkoplingsprosess foregår i to trinn. Først sammenføres

delene, til kontakt er opprettet mellom toppflatene 7 på utspringene 5 og flatene 8 mellom sporene 6. Kraft overføres deretter aksialt, for å fullføre sammenkoplingen av delene. Ved slutten av det første trinn kan et utspring fremdeles måtte passere over en rekke, f.eks. tre eller fire, spor innen den når sitt motsvarende spor, hvori den skal bringes i inngrep. For å forebygge utilsiktet inngrep av et utspring i et spor som ikke er dens motsvarende spor, dvs. innen delene er fullstendig sam-menskjøvet, kan sammenpassende par av utspring og spor ha forskjellige aksiallengder og avstander langs flatene 3 og 4. Utspringene 5 og sporene 6 er derved anordnet, f.eks. som beskrevet i GB-2113335 slik at, i mellomposisjoner under sammenskyving av delene 3 og 4 etter at delene er brakt i innledende kontakt vil i det minste noen av toppflatene 7 på utspringene 5, i innbyrdes avstand langs flaten 1 og mellom endene av de overlappende partier av flatene 3 og 4, bringes i flukt med flatene 8 mellom sporene, for å forhindre for tidlig inngrep av utspringene i sporene over en betydelig lengde av de overlappende flate partier.

Kunnskap om plasseringen og aksialdimensjoneringen av de innbyrdes adskilte ringformede utspring og spor, som skal forhindre mellominngrep av utspringene i sporene, kan erverves på flere forskjellige måter, f.eks. fra GB-2113335.

Etter å være sammenskjøvet til sine utgangsstillinger, kan delene bringes i fullstendig inngrep med hverandre helt enkelt ved tilføring av en aksialkraft. For å

medvirke til inngrepsopprettelsen kan det imidlertid overføres hydraulisk trykkfluid til de overlappende flater, og delene kan frakoples på samme måte ved at trykkflu-idet forårsaker utviding av muffen og/eller sammentrekking av tappen, for å mulig-gjøre sammenkopling og fråkopling og foretar smøring av toppflatene 7 på utspringene 5 og flatene 8 mellom sporene 6, for å lette glidebevegelsen av disse flater ovenpå hverandre. For dette formål er muffedelen 2 utstyrt med en radialka-

nal 9 for sammenkopling med en hydraulisk trykkfluidkilde. Kanalen 9 utmunner inne i muffen i sonen ved muffens kjeglestumpflate 4 som er utstyrt med utspringene eller sporene. For å sikre at det hydrausliske fluid kan fremføres i den fulle lengde av delenes overlappende flate partier som er utstyrt med sporene, er det andordnet aksialtrettede spor 10 og 11, hvorav det ene i tappdelen 1 og det annet i muffedelen 2, hvor kanalen 9 utmunner i sporet 11 i muffedelen.

For å sikre avtetting ved endene av delenes kjeglestumpflater 3 og 4 og for å beskytte mot utilsiktet utstrømming av hydraulisk trykkfluid fra skjøten mellom delene under fråkopling av disse kan det være anordnet tetningsmidler i eller ved endene av kjeglestumpflatene 3 og 4, eventuelt i tilkytning til midler som radialt fastholder delenes frie ender. De viste midler for avtetting og radial fastholding omfatter ringformede aksialtforløpende flenser eller utspring 12 og 13 som er anordnet i den frie ende av hver del og som opptas i et motsvarende spor 14 og 15 ved innnerenden av den annen dels kjeglestumpflate og som, slik det fremgår, avtetter i sideretning mot flatenes 16a og 16b, 17a og 17b av sporet i den annen del, hvor disse flater 16 a og 16b, 17a og 17b har hensiktsmessige konisiteter for dette formål. Hver flens 12 og 13 er i realiteten fullstendig pressinnpasset i det motsvarende spor 14 og 15, når delene er fullstendig sammenkoplet. Flatene 16a og 17a er forlenget langs delenes flater, slik at flensene 12 og 13 oppretter avtet-tende kontakt med disse flater innen delene er fullstendig sammenkoplet og vil derfor, i sine første innskjøvne stillinger, avtette ved endene av de overlappende partier av kjeglestumpflatene mens delene sammenføres. Gjennom kanaler 18 og 19 som forbinder bunnen og sporene 14 og 15 med delenes ytterside, kan hydraulisk fluid avledes under montering av rørkoplingen, for å unngår at fluidet av-sperres mellom delene og derved forhindrer fullstendig sammenkopling. Avtetting mellom flensene og sporene kan alternativt opprettes på flere forskjellige måter, f.eks. som beskrevet i GB-2138089.

I de rørkoplinger som er beskrevet i GB-1573945, GB-2033518, GB-2099529, GB-2113335 og GB-2138089 er toppflatene 7 av utspringene 5, flatene 18 mellom utspringene, bunnflatene 19 i sporene 6 og flatene 8 mellom sporene samtlige beliggende på skråflater med stort sett samme konisitet, slik at når delene er fullstendig sammenkoplet, er den radiale utstrekning av overlappingssonen mellom de innbyrdes inngripne utspring og spor den samme i den fulle aksiallengde av de flater som er utstyrt med utspring og spor.

I denne forbindelse er det imidlertid, ved fråkopling av delene, konstatert at for å sikre at endene av de radiale utspring ved den eller hver ende av den del som fastholdes radialt, vil frigjøres fullstendig fra sporene, må det hyrauliske fluidtrykk som overføres til koplingen, være relativt høyt og i virkeligheten adskillig høyere enn nødvendig for å frigjøre utspringene fra sporene i de midtre flater. Frakoplingsstrekningen eller den relative aksialforskyvning mellom utspringene og sporene i lengderetningene av delene ifølge fig. 1 og 2 fremgår av fig. 3. Fordi enhver ekspansjon av tappdelen og/eller kontraksjon av muffedelen for frigjøring av utspringene fra sporene må være innenfor elastisitetsgrensene for det materia-le hvorav delene er fremstilt, og materialet som kreves for rørkoplingen må ha større strekkfasthet enn det som ellers vil være nødvendig for koplingen.

Utstrekningen av den radiale overlapping ved fullstendig inngrep mellom i hver fall endeutspringene og -sporene i sonen ved den frie ende av delen eller ved hver frie ende av delene som fastholdes radialt, er derfor redusert med henblikk på minsking av det hydrauliske fluidtrykk som er nødvendig for fråkopling av delene. Som vist, er reduksjonen i radial overlapping oppnådd ved minskning av de radiale utstrekninger av utspringene i en endesone i det minste i det flate parti av tappdelen som er utstyrt med utspringene, og de radiale dybder av sporene i en overforliggende endesone av i det minste den flate av muffedelen som er utstyrt med sporene. Reduksjonen kan være gradvis i retning fra midtpartiet mot endepartiet av delen, og kan strekke seg over minst en firedel opp til halvdelen av flaten med de angjeldende utspring eller spor. Fortrinnsvis er utspringenes toppflater og flatene mellom sporene i disse flate partier av delene beliggende på koniske flater med stort sett samme konusvinkel, og en konusvinkel som er større enn hos de konuser som omslutter resten av utspringtoppflatene, flatene mellom utspringene, resten av flatene mellom sporene og sporenes bunnflater.

Detaljer ved tappdelen 1 og muffedelen 2 av rørkoplingen ifølge fig. 1 og 2 er vist forstørret i fig. 4 og 5. Som vist, er toppflatene 7a og utspringene 5a ved endpartiet av tappdelsflaten ved den frie ende beliggende på en konus med en konusvinkel som er eksempelvis 0,14° større enn sidevinkelen av den konus som omslutter kamflatene 7 på resten av utspringene 5 og som er lik sidevinkelen av den konus som omslutter flatene 18 mellom samtlige utspring 5 og 5a. De sist-nevnte kan ha en konusvinkel av eksempelvis 4°. Flatene 8a mellom sporene 6a i det motsatte endeflate av muffedelen 2, omsluttes likeledes av en konus hvis sidevinkel også er noe større enn sidevinkelen av den konus som omslutter flatene 8 mellom resten sporene 6 og den som omslutter bunnflatene 19 i samtlige spor 6 og 6a.

Fortrinnsvis kan ca. en firedel av utspringene og firedel av sporene, men også opp til halvdelen av disse ha redusert radialutstrekning. Som vist, har de siste seks utspring av 24 en redusert radialdimensjon og de siste spor av 24 en redusert radialdybde.

Fig. 6 viser hvordan den radiale overlapping av utspringene i sporene, ved fullstendig sammenkopling av delene ifølge fig. 4 og 5, varierer i delenes flate-lengderetning, og fig. 7 viser den relative utstrekning ved radial frigjøring av utspringene 5 og 5a fra sporene 6a og 6, langs aksialretningen for de flater i delene som er utstyrt med utspringene og sporene.

Som tidligere omtalt, vil dette ha den virkning at når delene skal frakoples kan det hydrauliske fluidtrykk som kreves for dette, reduseres. Hvis hydraulisk fluid anvendes for sammenkopling av delene, kan trykket også reduseres.

Når delene sammenskyves til sine innbyrdes utgangsstillinger, vil toppflatene 7 langs de flate partier som er utstyrt med utspring og spor, bringes i anlegg mot hverandre, uten at samtlige toppflater i flukt med flatene 8 mellom sporene nødvendigvis bringes i anlegg. Grunnet noen av utspringenes og sporenes reduserte radialdimensjon oppstår en smal klaring mellom noen av de fluktende flater. Ved utførelsesformen ifølge fig. 4 og 5 vil imidlertid klaringen bli snever, f.eks. av størrelse ca. 0,13 mm. Hvis delene sammenføyes ved bruk av hydraulisk trykkfluid, må det påses at klaringen mellom fluktende flater er snever nok til at det ikke oppstår betydelig trykktap, innen det i delenes overlappende partier er oppnådd en ekspansjon/kontraksjon som er nok til å bringe disse fluktende flater i tilstrekke-lig kontakt med hverandre, for opprettelse av tilfredsstillende avtetting.

Ved fråkopling av delene er avtettingen opprinnelig og hovedsakelig opprettet av flensene 12 og 13 som avtetter mot flatene 16 og 17.

Det bør bemerkes at reduksjonen i radial overlapping mellom utspringene og sporene bare er nødvendig for de utspring og spor som befinner seg nærmest en fri ende av en del som fastholdes radialt i forhold til den annen del, og at reduksjonen må være størst for utspringen eller sporet nærmest den frie ende, for å avta gradvis i retning fra denne ende. Som tidligere nevnt vil denne gradvise re-duksjon oppnås ved minsking av utspringenes eller sporenes radialdimensjoner, slik at toppflatene 7a på de angjeldende utspring 5a og flatene 8a mellom de angjeldende spor 6a er beliggende på en konus med en annen sidevinkel enn resten av de motsvarende flater. I en modifikasjon som vist i fig. 8, er de angjeldende utsprings toppflate 7a eller flatene 8a mellom de angjeldende spor beliggende på en krommet flate istedenfor på en rettsidet flate.

Som beskrevet i det ovenstående vil reduksjonen i radialoverlapping oppnås ved å minske radialdimensjonen av utspringene eller sporene ved den frie ende av den del hvis frie ende fastholdes radialt. Alternativt kan sporene 6b eller utspringene 5b ved fotenden av den annen del modifiseres, for å gjenopprette omslutningen av flatene 7b på utspringene eller 8b i sporene. Hvis de frie ender av begge deler fastholdes radialt, kan derved utspringenes eller sporenes radialdimensjon modifiseres i bare en av delene, som vist i fig. 8 og 9, mens sporene eller utspringene i den annen del er uforandret og har konstant radialdimensjon fra den ene ende av delen til den annen.

Claims (24)

1. Rørkopling, omfattende en rørformet tappdel (1) med en generelt kjeglestumpformet, perifer ytterflate og en rørformet muffedel (2) med en generelt kjeglestumpformet, perifer innerflate (4) som motsvarer tappdelens perifere ytterflate og som, når delene sammenkoples fullstendig, vil plasseres ovenpå tappdelens kjeglestumpformede ytterflate, hvor delene, på sine perifere flater, er utstyrt med ringformede utspring (5) og spor (6) som kan bringes i inngrep med hverandre for aksial sammenlåsing av de fullstendig sammenførte deler, og hvor utspringene og sporene er fordelt langs flatene, midler (9, 10, 11) for tilføring av hydraulisk trykkfluid mellom delenes innbyrdes ovenpåliggende flate partier (3, 4) når delene er fullstendig sammenkoplet, for ekspandering av muffedelen (2) og/eller kontraktering av tappdelen (1), for at utspringene (5) skal bringes ut av inngrep ved de motsvarende spor (6) slik at delene kan løsgjøres, og midler for radial fastholding av den frie ende av en av rørkoplingsdelene, karakterisert ved at utstrekningen av den radiale overlapping ved fullstendig inngrep i det minste mellom utspringene (5) og sporene (6) i det frie endeparti av den ene del og den motsvarende innerende av den annen del er redusert i forhold til overlappingen i rørkoplingenes midtparti.

2. Rørkopling i samsvar med krav 1, karakterisert ved at utstrekningen av den radiale overlapping avtar gradvis i retning fra midtpartiet og mot den frie ende av den ene del og den motsvarende innerende av den annen del.

3. Rørkopling i samsvar med krav 1 eller 2, karakterisert ved at bunnflatene (19) i sporene (6) og flatene (18) mellom utspringene (5) på de to deler er beliggende på konuser med stort sett samme konusvinkel, og at minskningen i radial overlapping er oppnådd ved variering av de radiale utstrekninger av utspringene (5) langs lengden av flaten på delen utstyrt med utspringene.

4. Rørkopling i samsvar med krav 1 eller 2, karakterisert ved at bunnflatene (19) i sporene (6) og flatene (18) mellom utspringene (5) på de to deler er beliggende på konuser med stort sett samme konusvinkel, og at reduksjonen i radial overlapping er oppnådd ved variering av den radiale utstrekning av sporene (6) langs lengden av delen utstyrt med sporene.

5. Rørkopling i samsvar med krav 1 eller 2, karakterisert ved at bunnflatene (19) i sporene (6) og flatene (18) mellom utspringene (5) på de to deler er beliggende på konuser med stort sett samme konusvinkel, og at reduksjonen i radial overlapping er oppnådd ved variering av den radiale utstrekning av utspringene (5) og den radiale utstrekning av sporene (6) langs lengden av delen utstyrt med sporene.

6. Rørkopling i samsvar med krav 3, karakterisert ved at toppflatene (7a) på utspringene (5) ved den frie ende av den ene del, som er utstyrt med utspringene (5) er beliggende på en konus som har større konusvinkel enn den konus som omslutter toppflatene av de tilgrensende utspring.

7. Rørkopling i samsvar med krav 4, karakterisert ved at flatene (8a) mellom sporene (6) ved en motsvarende innerende av den annen del, som er utstyrt med sporene (6) er beliggende på en konus som har mindre konusvinkel enn den konus som omslutter flatene mellom de tilgrensende spor.

8. Rørkopling i samsvar med krav 4, karakterisert ved at flatene (8a) mellom sporene (6) ved den frie ende av den ene del, som er utstyrt med sporene, er beliggende på en konus som har større konusvinkel enn den konus som omslutter flatene mellom de tilgrensende spor.

9. Rørkopling i samsvar med krav 3, karakterisert ved at toppflatene (7a) av utspringene (5) ved den motsvarende innerende av den annen del, som er utstyrt med utspringene, er beliggende på en konus som har mindre konusvinkel enn den konus som omslutter de tilgrensende utsprings toppflater.

10. Rørkopling i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at bunnflatene (19) i sporene (6) og flatene (18) mellom utspringene (5) er beliggende på konuser med stort sett samme konusvinkel, og at utspringenes (5a) toppflater (7a) eller flatene (8a) mellom sporene (6a) ved den frie ende av den ene del er beliggende på en konusflate med en forskjellig konusvinkel.

11. Rørkopling i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at sporenes (6) bunnflater (19) og flatene (18) mellom utspringene (5) er beliggende på konuser med stort sett samme konusvinkel, og at utspringenes (5a) toppflater (7a) eller flatene (8a) mellom sporene (6a) ved den frie ende av den ene del er beliggende på krummet flate.

12. Rørkopling i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at den radiale, reduserte overlappingssone strekker seg over minst en firedel av utspringene og/eller sporene ved den frie ende av den ene del.

13. Rørkopling i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved midler (12, 13, 14, 15) for radial fastholding av de to delers frie ender og at den radiale overlapping, ved fullstendig inngrep av utspringene (5) i sporene (6) ved begge ender av delene, er redusert i forhold til ra-dialoverlappingen i koplingens midtparti.

14. Rørkopling i samsvar med krav 13, karakterisert ved at sporenes (6) bunnflater (19) og flatene (18) mellom utspringene (5) på de to deler er beliggende på konuser med stort sett samme konusvinkel, og at reduksjonen i radialoverlapping ved begge ender av delene er oppnådd ved variering, i en av delene, av utspringenes (5a) eller sporenes (6a) radialdimensjoner ved begge ender av den ene del.

15. Rørkopling i samsvar med krav 13, karakterisert ved at sporenes (6) bunnflater (19) og flatene (18) mellom utspringene (5) på de to deler er beliggende på konuser med stort sett samme konusvinkel, og at reduksjonen i radialoverlapping er oppnådd ved variering av utspringenes (5) eller sporenes (6) radialdimensjoner ved en ende av den ene del og ved variering av sporenes (6) eller utspringenes (5) radialdimensjoner ved den annen ende av den annen del.

16. Rørkopling, omfattende en rørformet tappdel (1) med en generelt kjeglestumpformet, perifer ytterflate og en rørformet muffedel (2) med en generelt kjeglestumpformet, perifer innerflate (4) som motsvarer tappdelens perifere ytterflate og som, når delene sammenkoples fullstendig, vil plasseres ovenpå tappdelens kjeglestumpformede ytterflate, hvor delene er utstyrt, på sine perifere flater, med ringformede utspring (5) og spor (6) som kan bringes i inngrep med hverandre for aksial sammenlåsing av de fullstendig sammenførte deler og hvor utspringene og sporene er fordelt langs flatene, midler (9, 10, 11) for tilføring av hydraulisk trykkfluid mellom delenes innbyrdes ovenpåliggende flater (3, 4) når delene er fullstendig sammenkoplet, for ekspandering av muffedelen (2) og /eller kontraktering av tappdelen (1), for at utspringene (5) skal bringes ut av inngrep med de motsvarende spor (6) slik delene kan løsgjøres, og midler for radial fastholding av de frie ender av begge rørkoplingsdeler, karakterisert ved a t flatene (18) mellom utspringene (5) på den ene del er beliggende på en første konus og utspringenes (5) toppflater (7) i et endeparti av den ene dels kjeglestumpflate er beliggende på en andre konus og, i delenes midtparti, på en tredje konus, hvor den første og den tredje konus har samme konusvinkel og den andre konus har en større konusvinkel, og hvor det ene endeparti befinner seg i den frie ende av den ene del.

17. Rørkopling i samsvar med krav 16, karakterisert ved at utspringene (5a) hvis toppflate (7a) er beliggende på den andre konus, omfatter minst en firedel av utspringene (5).

18. Rørkopling i samsvar med krav 16 eller 17, karakterisert ved at utspringenes (5a) toppflater (7a) i det annet endeparti av den ene dels kjeglestumpflate er beliggende på en fjerde konus som har mindre konusvinkel enn den første og den tredje konus.

19. Rørkopling i samsvar med krav 18, karakterisert ved at utspringene hvis toppflater (7a) er beliggende på den fjerde konus, omfatter minst en firedel av utspringene.

20. Rørkopling i samsvar med krav 16 eller 17, karakterisert ved at sporene (6) i den annen del er motsvarende utformet med sporenes (6) bunnflater (19) beliggende på en fjerde konus med samme konusvinkel som den første konus, og at flatene (8a) mellom sporene (6a) i endepartiet av den annen dels kjeglestumpflate ved delens frie ende beliggende på en femte konus, og at den fjerde og den sjette konus i det minste i midtpartiet av den sjette konus, har samme eller mindre konusvinkel enn den femte konus.

21. Rørkopling i samsvar med krav 20, karakterisert ved at flatene (8a) mellom sporene (6a) konform med den femte konus, omfatter ca. en firedel av flatene (8).

22. Rørkopling i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at utspringene (5) og sporene (6) har relativt små aksialdimensjoner slik at når delene sammenskyves fullstendig etter å være brakt i innledende kontakt, vil enkeltutspring (5) føres forbi minst ett spor (6) innen hvert utspring befinner seg i flukt med det spor hvori den skal bringes i inngrep.

23. Rørkopling i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at i det minste noen av utspringene og sporene har forskjellige aksialdimensjoner og/eller innbyrdes avstander, hvorved utspringene (5) og sporene (6) ikke kan bringes i inngrep med hverandre før delene er fullstendig sammenført.

24. Rørkopling i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at det i delenes samtlige mellomposisjoner innen fullstendig sammenkopling og etter at kjeglestumpflatene er brakt i innledende flatekontakt, er opprettet kontakt mellom i det minste noen av utspringenes toppflater og flater mellom sporene i adskilte soner langs de innbyrdes ovenpåliggende partier av kjeglestumpflatene.