NO20110446A1

NO20110446A1 - System og fremgangsmate for elektromagnetisk kartlegging av undergrunnen

Info

Publication number: NO20110446A1
Application number: NO20110446A
Authority: NO
Inventors: Leonard J Srnka; Leslie A Wahrmund; Kenneth E Green; Olivier M Burtz; Dennis E Willen; Rebecca L Saltzer
Original assignee: Exxonmobil Upstream Res Co
Priority date: 2008-09-24
Filing date: 2011-03-24
Publication date: 2011-06-24
Also published as: CA2733989A1; GB2476018B; US9015010B2; CA2733989C; WO2010036482A1; GB201105134D0; AU2009296959B2; US20110166840A1; GB2476018A; BRPI0918084A2; AU2009296959A1

Abstract

Systemer og fremgangsmåter som tilveiebringer elektromagnetisk kartlegging av undergrunnen for å utlede informasjon med henblikk på trekk i undergrunnen hvis størrelser er nær til eller under oppløsningen av elektromagnetiske data som karakteriserer undergrunnen er vist. Utførelser opererer til å identifisere et område av interesse (203) i et resistivitetsbilde generert (202) ved bruk av elektromagnetisk data (201). Ett eller flere scenarioer kan identifiseres for områdene av interesse, hvor de forskjellige scenarioer omfatter representasjoner av trekk hvis størrelser er nær til eller under oppløsningen av de elektromagnetiske data (204). Ifølge utførelser blir scenarioene evaluert (205), ved bruk av fremme eller invers modellering, for å bestemme hvert scenario sin tilpasning til de tilgjengelige data og videre for å bestemme deres geologiske rimelighet (206). Resulterende scenarioer kan utnyttes på et annet tallmåte, slik som å erstattes i et resistivitetsbilde for et korresponderende område med anomal resistivitet for å fremheve resistivitetsbilde (207).

Description

Teknisk område

Oppfinnelsen vedrører generelt området geofysisk prospektering, og nærmere bestemt kartlegging av undergrunnen ved bruk av elektromagnetiske data.

Bakgrunn for oppfinnelsen

Ved geologiske undersøkelser er det ønskelig å oppnå informasjon vedrørende de forskjellige formasjoner og strukturer som eksisterer under jordens overflate. Følgelig har det blitt forskjellige teknikker for å identifisere strukturer i undergrunnen, geologiske strata og hydrokarbonreserver osv. for å bestemme tetthet, porøsitet og sammensetning, osv. når man søker etter og/eller utvikler hydrokarbonreserver.

For eksempel har seismologi blitt brukt ekstensivt for å tilveiebringe kartlegging av undergrunnen, slik som for å frembringe todimensjonale (2D) eller tredimensjonale (3D) avbildinger. Ved implementering av seismisk datainnsamling for kartlegging av undergrunnen frembringer typisk en seismisk kilde bølger i området fem til seksti Hertz, introduserer seismisk energi inn i undergrunnen og multiple seismiske transdusere samler inn seismisk energi som reflekteres og/eller reflekteres av strukturer og egenskaper i undergrunnen, osv. Selv om seismiske data kan prosesseres for å tilveiebringe en relativt god forståelse av undergrunnen ned til en oppløsning av omtrent ti meter (med typiske bergartshastigheter), er teknikken uten sine ulemper. For eksempel vil en liten mengde hydrokarbon (for eksempel olje eller gass) i et medium resultere i en meget stor endring i de akustiske egenskaper i dette området, og seismiske teknikker resulterer ofte i falsk indikasjon av økonomiske hydrokarbonvolumer.

Forskjellige former for brønndata, slik som fra borekaks, brønnlogging, brønnhistorie, osv. har blitt brukt til å tilveiebringe kartlegging av undergrunnen, slik som kan være begrenset til endimensjonal (ID) kartlegging i tilfelle bruk av borekaks og noen brønnloggeteknikker, eller som kan gi 2D-kartlegging i tilfelle av noen brønnloggeteknikker og brønnhistorie. For implementering av brønndatainnsamling for kartlegging av undergrunnen, blir data tilgjengelig fra boring, komplettering eller drift av et eller flere borehull som penetrerer undergrunnen samlet inn og analysert. Selv om slike data kan gi utmerket informasjon med henblikk på undergrunnen som faktisk gjennomtrenges av borehullet, er den resulterende kartlegging typisk begrenset i utstrekning, både vertikalt og horisontalt, som undergrunnen kan kartlegges i. For eksempel gir borekaks typisk bare pålitelig kartleggingsinformasjon for området umiddelbart tilliggende borehullet, og brønnloggedata gir ofte bare pålitelig kartleggingsinformasjon for et område omtrent to - fire meter utenfor borehullet, og tolkning er påkrevet for å utvide kartlegging over det store området mellom borehull. Selv om informasjon om brønnhistorie kan gi kartleggingsinformasjon med henblikk på et reservoar i generell forstand, blir ikke detaljert informasjon slik som grenser og strata generelt tilveiebrakt gjennom informasjon fra brønnhistorie. Følgelig er det for tiden ikke mulig å bruke slike brønndata for å oppnå en nøyaktig forståelse av et stort område av undergrunnen.

En nyere utviklet teknikk benyttet for kartlegging av undergrunnen er kontrollert kilde elektromagnetisk (CSEM) undersøkelse. CSEM-undersøkelse utnytter forskjellene i resistivitet av forskjellige media i undergrunnen (for eksempel bergartsformasjoner, skifer, sand, saltholdig vann, hydrokarboner, osv.) for å tilveiebringe kartlegging av undergrunnen, slik som å gi 2D eller 3D bilder. Spesifikke oppdriftsaspekter, som et eksempel, med henblikk til bruk av CSEM-data er tilveiebrakt i US patent No. 6,603,313 til Smka og PCT-søknad WO 2004/083898, Al som her er inkorporert ved henvisning.

Ved implementering av CSEM-datainnsamling for kartlegging av undergrunnen, vil en elektromagnetisk kilde som typisk produserer elektromagnetiske bølger i området 0.01 Hz til 1 Hz, introdusere elektromagnetisk energi inn i undergrunnen og multiple elektromagnetiske transdusere samle inn elektromagnetisk energi som reflekteres og/eller refrakteres av strukturer, egenskaper, osv. i undergrunnen. Slike elektromagnetiske data kan prosesseres for å identifisere områder av interesse med henblikk på hydrokarbonreserver ved bruk av det faktum at hydrokarbonreservoarer generelt er assosiert med høyere resistivitetsnivåer enn de fleste sedimentære bergarter til stede i jordens undergrunn. Videre, fordi resistiviteten av undergrunnsmedia ikke påvirkes stort av en liten mengde karbon (for eksempel olje eller gass) i et medium, kan falske hydrokarbonindikatorer fra formasjoner som inneholder små mengder hydrokarboner, men som ikke inkluderer nok av hydrokarbonet (dvs. inkluderer nok til å være et økonomisk produserbart reservoar) unngås. I det minste delvis på grunn av de meget lave frekvensene som brukes i CSEM-undersøkelser, vil undergrunnskartlegging tilveiebrakt ved CSEM-teknikker imidlertid ofte gi en forståelse av undergrunnen ned til en oppløsning av omtrent hundre meter.

Selv om forskjellige teknikker, slik som Sharp grenseinversjonsprosesser (se for eksempel Alumbaugh et al., 'Two-Dimensional Inversion of Marine Electromagnetic Data Using Seismic Reflection as Apriori Information," funnet på http:// www. auq. org/ meetinqs/ fm06- sessions/ fm06 NS23a. html. 2006 AGU meeting, 11-15 Desorpsjonstrinn.2006); the disclosure of which is hereby incorporated herein by reference; har blitt utviklet for bruk ved skjerping av forskjellige områder av resistivitet i resistivitetsbilder, har disse teknikker primært resultert i bare skjerping av kantene av "skyene" som representerer områder av resistivitet i resistivitetsbildene. For eksempel, selv om slike teknikker kan gi en skarpere grense mellom områder av resistivitet, vil ikke teknikkene fjerne tvetydigheten for hvor innen skyen et bestemt trekk som kan være kilden til resistivitetsskyen faktisk er plassert. På grunn av den lave oppløsning av CSEM-undersøksdata, og den nære plassering av forskjellige strata i en elektromagnetisk forstand, er områder av resistivitet tilveiebrakt ved elektromagnetiske teknikker for kartlegging av undergrunnen som for tiden er tilgjengelig ganske store og meget ubestemte (dvs. at individuelle strukturer og trekk er skjult i en resistivitetssky).

Kortfattet sammenfatning av oppfinnelsen

Foreliggende oppfinnelse er rettet mot systemer og fremgangsmåter som gir elektromagnetisk kartlegging av undergrunnen for å utlede informasjon med henblikk på trekk i undergrunnen (for eksempel potensielle hydrokarbonreservoarer, avgrensede områder innen potensielle hydrokarbonreservoarer, ikke-reservoar avgrensede områder nær hydrokarbonreservoarer, geologiske legemer over, nær eller under potensielle hydrokarbonreservoarer, eller andre objekter, strukturer, osv. slik at karakterisering av deres resistivitet er nyttig for nøyaktig karakterisering av resitivitene til potensielle hydrokarbonreservoarer) viss størrelse er nær inntil eller under oppløsningen av elektromagnetiske data som karakteriserer undergrunnen. Følgelig gjenkjenner foreliggende oppfinnelse at et eller flere geologiske trekk kan bidra til det som ellers fremstår å være en enkelt resistivitetsa norna li. Selv om slike trekk som forårsaker resistivitetsa norna lier i et resistivitetsbilde er under oppløsningen av de elektromagnetiske data benyttet til å generere resistivitetsbildet, vil analyse tilveiebrakt i samsvar med foreliggende oppfinnelse tilveiebringe en forståelse av disse trekk.

Visse utførelser av oppfinnelsen opererer til å identifisere et område av interesse i et resistivitetsbilde generert ved bruk av elektromagnetiske data, slik som kan tilveiebringes gjennom CSEM-undersøkelse av store områder i undergrunnen. Deretter kan et eller flere resistivitetsscenaroier genereres eller på annen måte identifiseres for de aktuelle områder, hvor forskjellige scenaroier inkluderer representasjoner av ett eller flere trekk viss størrelser er nær til eller under oppløsningen av de elektromagnetiske data. De foregående scenarioer kan utvikles eller velges ved bruk av annen mer detaljert informasjon enn de elektromagnetiske data benyttet til å generere resistivitetsbildet, slik som tilgjengelig fra seismiske data, brønndata, fra en arbeidskjennskap til de fysiske egenskaper og geometrier av hydrokarbonreservoarer, osv. Ifølge utførelser, blir scenarioene evaluert, slik som ved bruk av fremad eller invers modellering, for å bestemme hvert senario sin tilpasning til de tilgjengelige data. Ved bruk av scenarioer som bestemmes for å gi en rimelig tilpasning til de tilgjengelige data, kan den geologiske rimelighet av scenarioene bestemmes for å identifisere ett eller flere scenarioer, tilveiebringe informasjon vedrørende objekter eller trekk viss størrelse er nær til eller under oppløsningen av de elektromagnetiske data, som nøyaktig kan representere det identifiserte område av interesse.

En eller flere utførelser av oppfinnelsen kan operere til å gjenta trinn for identifisering av scenarioer, evaluere scenarioene og bestemme den geologiske rimelighet av scenarioer for å identifisere ett eller flere foretrukne scenarioer for bruk i kartlegging av undergrunnen. For eksempel hvor den geologiske rimelighet av gjenværende scenarioer er ikke trolig eller mindre trolig enn ønsket, (for eksempel at scenarioene er inkonsistent med noen av dataene eller bestemte data), kan andre scenarioer identifiseres i et forsøk på å identifisere scenarioer som passer de tilgjengelige data og inneholder et større nivå av geologisk rimelighet. I tillegg eller alternativt kan scenarioer identifiseres i grupper som deler et lignende attributt, trekk eller annen felles egenskap, evaluere scenarioene av en slik gruppe, bestemme den geologiske rimeligheten av de gjenværende scenarioer og identifisere ett eller flere optimale kandidatscenarioer i denne gruppe, og deretter gjenta prosessen for hver gjenværende gruppe av scenarioer. Etter at en rekke gruppe av scenarioer har blitt prosessert kan de resulterende kandidatscenarioer analyseres for å identifisere ett eller flere scenarioer, tilveiebringe informasjon vedrørende objekter eller trekk viss størrelse er nær til eller under oppløsningen av de elektromagnetiske data som nøyaktig kan representere det identifiserte området av interesse.

Scenarioer identifisert og gi informasjon vedrørende objekter eller trekk viss størrelse er nær til eller under oppløsningen av de elektromagnetiske data som mer nært kan representere det identifiserte område av interesse, kan utnyttes i et antall forskjellige fremgangsmåter. For eksempel kan ett eller flere scenarioer erstattes i et resistivitetsbilde for et korresponderende område av anomal resistivitet for å fremme resistivitetsbildet, slik som for ingeniøranalyse, økonomisk analyse, planlegging, osv. Et bestemt scenario valgt for erstatning, hvor multiple scenarioer identifiseres, kan velges basert på den bestemte bruk som resistivitetsbildet skal settes til, typen eller kvaliteten av informasjon utnyttes i innledende utledning av scenarioet, annen tilgjengelig informasjon, osv.

De resulterende resistivitetsbilder av utførelser av foreliggende oppfinnelse tilveiebringer elektromagnetisk kartlegging av undergrunnen av resistivitetstrekk som er konsistent med resistivitetsbildene med lavere oppløsning frembrakt fra de elektromagnetiske data, men viss størrelser er nær til eller under oppløsningen av de elektromagnetiske data. Slike resistivitetsbilder gir derfor en forståelse av disse trekk i elektromagnetisk kartlegging av undergrunnen som til nå ikke har vært tilgjengelig ved bruk av elektromagnetiske data.

Det foregående har skissert nokså bredt egenskapene og de tekniske fordeler ved foreliggende oppfinnelse for bedre forståelse av den detaljerte beskrivelse av oppfinnelsen som følger. Ytterligere egenskaper og egenskaper ved oppfinnelsen vil bli beskrevet heretter, noe som danner innholdet i kravene til oppfinnelsen. Fagfolk på området vil innse at ideen og den spesifikke utførelse som er beskrevet enkelt kan utnyttes som en basis for å modifisere eller designe andre strukturer for å utføre de samme hensikter som foreliggende oppfinnelse. Fagfolk på området vil også innse at slike ekvivalente konstruksjoner ikke avviker fra ånden og omfanget av oppfinnelsen fremsatt i de vedføyde krav. De nye egenskapene som antas å være karakteristisk for oppfinnelsen, både når det gjelder dens organisasjon og fremgangsmåte for drift, sammen med ytterligere hensikter og fordeler vil bli bedre forstått fra den etterfølgende beskrivelse når den betraktes i sammenheng med de vedføyde figurer. Imidlertid skal det tydelig forstås at hver av figurene bare er tilveiebrakt for illustrasjon og beskrivelse, og ikke er ment som en definisjon av grensene for foreliggende oppfinnelse.

Kortfattet beskrivelse av tegningene

For en mer fullstendig forståelse av foreliggende oppfinnelse vises det nå til den etterfølgende beskrivelse, tatt i sammenheng med de vedføyde tegninger, hvor:

Figur 1 viser et system innrettet til å tilveiebringe elektromagnetisk kartlegging av undergrunnen ifølge utførelser av foreliggende oppfinnelse; Figur 2 viser et flytskjema for operasjon for å tilveiebringe elektromagnetisk kartlegging av undergrunnen ifølge utførelser av foreliggende oppfinnelse; Figur 3 viser et tverrsnitt av et resistivitetsbildevolum som er nyttig ifølge utførelser av foreliggende oppfinnelse; Figurene 4A - 4C viser et område med anomal resistivitet og alternative scenarioer av dette ifølge utførelser av foreliggende oppfinnelse; og Figurene 5A - 5C viser et annet område med anomal resistivitet og alternative scenarioer av dette ifølge utførelser av foreliggende oppfinnelse.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen

Oppmerksomheten rettes mot figur 1 hvor system 100 er innrettet til å tilveiebringe elektromagnetisk kartlegging av undergrunnen for å utlede informasjon med henblikk på trekk i undergrunnen, (for eksempel objekter, strukturer, osv.) viss størrelse er nær til eller under oppløsningen av elektromagnetiske data som karakteriserer undergrunnen ifølge visse utførelser av oppfinnelsen. Ved drift ifølge en utførelse av oppfinnelsen brukes system 100 til å generere og evaluere den geologiske rimelighet av CSEM resistivitetsscenarioermodeller inneholdende ett eller flere undergrunnslegemer for å tilveiebringe elektromagnetisk kartlegging av undergrunnen av resistivitetstrekk som er konsistent med resistivitetsbilder med lavere oppløsning frembrakt fra de elektromagnetiske data, men viss størrelse er nær til eller under oppløsningen av de elektromagnetiske data, og i noen tilfeller konsistent med den høyere oppløsning av seismiske data. Noen utførelser av oppfinnelsen kan utnytte input fra operatør og/eller analyse for forskjellige aspekter, slik som å utføre eller bekrefte tolkning av geologisk rimelighet eller bestemmelse.

System 100 av den illustrerte utførelse inkluderer prosessorbasert system 110 (for eksempel datasystem) og elektromagnetisk undersøkelsessystem 140. Prosessorbasert system 110 og elektromagnetisk undersøkelsessystem 140 samarbeider for å generere et resistivitetsbilde, slik som et volumetrisk 3D-bilde, av undergrunnsområdet 101, slik som kan inkludere et område av mistenkte hydrokarbonreserver under hav 102. Undergrunnsområdene 101a og 101b representerer forskjellige materialer (for eksempel skifer, sand eller annnet materiale) innen undergrunnsområdet 101.

Elektromagnetisk undersøkelsessystem 140 av den illustrerte utførelse inkluderer undersøkelsesfartøy 144, elektromagnetisk kilde 142, elektromagnetiske transdusere 143a - 143e, og CSEM datainnsamlingssystem 141. Undersøkelsesfartøy 144 kan være ethvert egnet fartøy som rommer elektromagnetisk kilde 142 og CSEM datainnsamlingssystem 141. Undersøkelsesfartøyet 144 kan også brukes til å levere kraft til den elektromagnetiske kilden 142 og/eller CSEM datainnsamlingssystemet 141. Elektromagnetisk kilde 142 kan inkludere en dypt-tauet kontrollert kilde som kan opereres til å avgi elektromagnetisk energi innrettet til å nå undergrunnsområdet 101 som skal undersøkes under havbunnen 102. Elektromagnetiske transdusere 143a - 143e kan inkludere en rekke av meget følsomme sensorer utsatt på havbunnen 102, som kan være på dybder opp til 4800 meter, for å samle inn de elektromagnetiske signaler som reflekteres og/eller refrakteres av media i undergrunnen. Selv om den illustrerte utførelse viser elektromagnetiske transdusere 143 - 143e utsatt på havbunnen 102, kan slike elektromagnetiske transdusere utnyttes på land, i undergrunnen, eller til og med koblet til et fartøy, slik som undersøkelsesfartøy 144, osv. Videre bør det innses at elektromagnetiske transdusere kan utnyttes i andre antall og utsettingsmønstre enn det som er illustrert.

De elektromagnetiske signalene som samples (tilveiebringes) av elektromagnetiske transdusere 143a - 143e, leveres til CSEM datainnsamlingssystem 141 av den illustrerte utførelse for å tilveiebringe målinger av elektromagnetiske data som er karakteristiske for jordens undergrunnsresistivitet. Disse kan leveres til CSEM datainnsamlingssystemet 141 via fjerning av minne fra de elektromagnetiske transdusere 143a - 143e, kommunikasjon med de elektromagnetiske transdusere 143a - 143e, eller andre egnede fremgangsmåter. CSEM datainnsamlingssystemer 141 av utførelser omfatter et prosessorbasert system, slik som beskrevet nedenfor, med henblikk på prosessorbasert system 110. CSEM dataoppsamlingssystem 141 kan opereres til å kontrollere elektromagnetiske kilder 142, samle inn samplede elektromagnetiske signaler fra elektromagnetiske transdusere 143a - 143e, og prosessere de samplede signaler for å levere ønskede målinger av elektromagnetiske datakarakteristikker av undergrunnsresistiviteten. Prosessorbaseert system 110 av den illustrerte utførelse inkluderer sentralprosesseringsenhet (CPU) 111 koblet til systembus 115. CPU 111 kan være enhver av et antall universelle CPUer, slik som prosessorer fra PENTTUM-familien av prosessorer tilgjengelig fra Intel Corporation, prosessorer fra XEON-familien av prosessorer tilgjengelig fra Intel Corporation, prosessorer fra POWERPC-familien tilgjengelig fra AIM-alliance (Apple Inc., International Business Machines Corporation, and Motorola Inc.) eller prosessorer fra OPTERON-familien av prosessorer tilgjengelig fra Advanced Micro Devices, Inc. Det bør innses at foreliggende oppfinnelse ikke er begrenset til noen bestemt prosessorarkitektur. Videre, selv om en enkel prosessor er vist i den illustrerte utførelse av prosessorbaserte systemer 110, kan det benyttes prosessorbaserte systemer som inkluderer multiple prosessorer, slik som i en parallell prosesseringskonfigurasjon, distribuert prosesseringskonfigurasjon, co-prosessorkonfigurasjon, osv.

Bus 116 av den illustrerte utførelse er koblet til minne 112, slik som kan omfatte statisk random access minne (SRAM), dynamisk random access minne (DRAM), synkron dynamisk random access minne (SSDRAM), flash minne, leseminne (ROM), programmerbart leseminne (PROM), slettbart programmerbart leseminne (EPROM), elektrisk slettbart programmerbart leseminne (EEPROM), og/eller lignende. Minne 112 holder bruker og systemdata og programmer som er velkjent på området. Bus 116 av den illustrerte utførelse er også koblet til inngang/utgang (I/O) adapter 113, kommunikasjonsadapter 114 og brukergrensesnittadapter 115. I/O-adapter 113 kobler lagringsinnretning 121 til det prosessorbaserte systemet, hvor lagringsinnretningen kan omfatte en eller flere av en hard disk, en optisk disk (for eksempel kompakt disk (CD) eller (DVD), en floppy disk, et bånd og/eller lignende. I/O-adapter 113 av den illustrerte utførelse er også koblet til printer 122, som tillater systemet å printe informasjon slik som rapporter, bilder, osv. En slik printer kan være en tradisjonell printer (for eksempel matrise, laser, osv.), en faksmaskin, en kopimaskin og/eller lignende.

En kommunikasjonsadapter 114 er innrettet til å koble prosessorbasert system 110 til de forskjellige systemer, slik som CSEM dataoppsamlingssystem 141, nettverk 130 og/eller lignende, for å tilveiebringe kommunikasjon til og/eller fra slike systemer, innretninger, nettverk, osv. Nettverk 130 og/eller linken mellom kommunikasjonsadapter 114 og CSEM datainnsamlingssystem 141 kan omfatte det offentlige svitsjede telefonnettet (PSTN), et lokalnett (LAN), et bynett (MAN) for metropolitan area network, et regionalnett (WAN), et ekstranett, et intranett, Internet, et celledelt nett, et kabeloverføringsnett og/eller lignende.

Brukergrensesnittadapter 115 av den illustrerte utførelse kobler forskjellige brukerinngangsinnretninger til det prosessorbaserte systemet. For eksempel kan tastatur 124, pekerinnretning 125 og mikrofon 127 kobles gjennom brukergrensesnittadapter 115 for å akseptere forskjellige former for brukerinngang. Tilsvarende kan fremvisning 123 og høyttaler 126 kobles gjennom brukergrensesnittadaptere for å gi brukergrensesnittutgang. Følgelig kan CPU 111 kontrollere fremvisning av forskjellig informasjon, inkludert tekst, grafikk og bilder på fremvisning 123. Fremvisning 123 kan omfatte et katodestrålerør (CRT) type fremvisning, en plasmaskjerm, en flytende krysta Uskjerm (LCD), en prosjektor og/eller lignende. Selv om det ikke eksplisitt er vist i den illustrerte utførelse, kan fremvisning 123 tilveiebringe inngang av data så vel som utgang av data. For eksempel kan fremvisning 123 omfatte en berøringsskjerm (touch screen).

Det er å innse at elementer av utførelser av foreliggende oppfinnelse kan implementeres i en prøvevare, slik som kodesegmenter som kan operere på et eller flere prosessorbaserte systemer slik som prosessorbasert system 111 og CSEM datainnsamlingssystem 141, for å utføre funksjonen som herved beskrives. Programmet eller kodesegmentene kan lagres på et datalesbart medium, slik som minne 112 og/eller lagringsinnretning 121. I tillegg eller alternativt kan kodesegmenter lastes ned via datanettverk, slik som nettverk 130.

Prosessorbasert system 110 kommuniserer fortrinnsvis med CSEM datainnsamlingssystem 141 eller tilveiebringer på annen måte data vedrørende målinger av elektromagnetiske data som er karakteristiske for resistiviteten i undergrunnen fra dette. Disse data kan lagres av prosessbasert system 110, slik som i minne 112, og/eller lagringsinnretning 121. Selv om en eksempelvis konfigurasjon av prosessorbasert system 110 og elektromagnetisk undersøkelsessystem 140 har blitt vist å forenkle en forståelse av konseptene i foreliggende oppfinnelse, er det å innse at forskjellige andre konfigurasjoner av prosessorbasert system 110 og elektromagnetisk undersøkelsessystem 140 kan utnyttes som det vil innses av fagfolk på området. For eksempel kan prosessorbasert system 110 omfatte et distribuert system. I tillegg, eller alternativt kan elektromagnetisk undersøkelsessystem 140 selvfølgelig omfatte et stasjonært (for eksempel ikke fartøybasert eller landbasert system, idet andre konfigurasjoner også er innen omfanget av foreliggende oppfinnelse). Uansett den spesifikke konfigurasjon av prosessorbasert system 110 og elektromagnetisk undersøkelsessystem 140 som opererer under kontroll av et instruksjonssett eller flere instruksjonssett som definerer funksjonell operasjon som her beskrevet, vil utførelser av prosessorbasert system 110 og/eller elektromagnetisk undersøkelsessystem 140 utnytte dataene vedrørende målinger av elektromagnetiske data som er karakteristisk for resistiviteten i undergrunnen til å generere ett eller flere resistivitetsbilder eller moduler av undergrunnen. Slike resistivitetsbilder brukes til å identifisere minst et område med anomal resistivitet innen undergrunnen. For eksempel kan et resistivitetsbilde fremvises på fremvisning 123 for identifikasjon eller bekreftelse av et eller flere områder med anomal resistivitet slik som gjennom brukermanipulering av pekeinnretning 125, et brukergrensesnitt med egenskaper for berøringsskjerm av fremvisning 123, osv. I tillegg eller alternativt kan algoritmer av prosessorbasert system 110 identifisere områder med anomal resistivitet, slik som ved å identifisere områder som har en bestemt eller terskel resistivitet, områder som har en bestemt eller terskelforskjell i resistivitet, (for eksempel resistivitet innen et spesifikt område) sammenlignet med omgivende områder, områder som har en bestemt eller terskelresistivitetsgradient, områder som har en spesiell eller terskelresistivitetsanisotropi, osv.

Ved drift ifølge visse utførelser av oppfinnelsen, blir minst en resistivitetsscenariomodell (for eksempel en modell som har en foreslått eller forutsagt verdi for et område med anomal resistivitet og/eller inngangsparametre) eller "scenario" generert for et område med anomal resistivitet hvor scenarioet reviderer området med anomal resistivitet til å omfatte en bakgrunn eller nominell resistivitet pluss ett eller flere mindre områder med øket eller minsket resistivitet. Slike scenarioer kan utledes ved bruk av data i tillegg til data vedrørende målinger av elektromagnetiske datakarakteristikker for resistivitet i undergrunnen, slik som kan lagres i minne 112 og/eller lagringsinnretning 121, og/eller kan være tilgjengelig fra eksterne kilder som via nettverk 130. Slike ytterligere data kan omfatte mer detaljert informasjon enn de elektromagnetiske data benyttet til å generere resistivitetsbildet, hvilket kan leveres fra seismiske data, brønndata, fra en arbeidende kjennskap til de fysiske egenskaper og geometrier av hydrokarbonreservoarer, osv. Det bør imidlertid innses at i noen tilfelle vil elektromagnetisk kartlegging av undergrunnen avdekke resistivitetsanomalier i lokasjoner hvor seismiske eller andre data tidligere ikke har blitt detektert eller det har blitt postulert anomalier. Følgelig er ikke bruk av andre data ment å erstatte informasjon tilveiebrakt ved elektromagnetiske data.

Algoritmer for prosessorbasert system 110 opererer til å evaluere det foregående scenario eller scenarioer. For eksempel kan fremad og/eller invers modulering med henblikk på scenarioer utnyttes til å bestemme om scenarioene passer de tilgjengelige data, og derfor presenterer en potensielt gyldig presentasjon av det korresponderende område med anomal resistivitet. Den geologiske rimelighet av scenarioer kan bestemmes. For eksempel kan algoritmer for prosessorbasert system 110 opereres til å analysere attributter, slik som strukturelle og stratigrafiske forhold, geologisk konsistens, resistivitetstilpasning til struktur og stratigrafi, osv. av scenarioer for å bestemme om slike scenarioer er rimelige i en geologisk forstand. For eksempel kan et scenario bestemmes å være geologisk urimelig ettersom det innehar ett eller flere attributter som til nå ikke har blitt funnet i naturen. Likeledes kan et scenario bestemmes å være geologisk urimelig når det innehar ett eller flere attributter som er tvilsomme eller inkonstitente med området i undergrunnen som undersøkes.

Scenarioer som er bestemt å være en potensielt gyldig representasjon av det korresponderende området med anomal resistivitet og som er geologisk rimelig kan erstattes for et korresponderende område med anomal resistivitet. De resulterende resistivitetsbilder gir elektromagnetisk kartlegging av undergrunnen av resistivitetstrekk som er konsistente med resistivitetsbilder med lavere oppløsning frembrakt fra de elektromagnetiske data, men viss størrelse er nær til eller under oppløsning av de elektromagnetiske data. Figur 2 viser et flytdiagram for operasjon til å tilveiebringe elektromagnetisk kartlegging av undergrunnen for å utlede informasjon med henblikk på undergrunnstrekk viss størrelse er nær til eller under oppløsningen av elektromagnetiske data som karakteriserer undergrunnen ifølge utførelser av oppfinnelsen. Trinnene vist i flytdiagram 200 av figur 2 kan utføres av system 100 i figur 1 om ønskelig.

I blokk 201 i den illustrerte utførelse blir elektromagnetiske data fra en undersøkelse tilveiebrakt. Disse elektromagnetiske data kan tilveiebringes fra CSEM datasystemet 141 i figur 1. For eksempel, når elektromagnetisk kilde 142 taues nær havbunnen, innen området av elektromagnetiske transdusere 143a-143e, kan elektromagnetisk kilde 142 kringkaste lavfrekvens elektromagnetiske bølger (for eksempel i området 0,01-1 Hz) som trenger gjennom havbunnen 103, forplanter seg gjennom medier i undergrunnen, og som reflekteres, refrakteres, absorberes o.s.v. av trekk i undergrunnen. Den kringkastede elektromagnetiske energi blir absorbert, reflektert, refraktert eller på annen måte påvirket i mindre eller større utstrekning avhengig av mediet som de forplanter seg gjennom, som oversettes til endringer i signalets amplitude, fase, retning o.s.v. Elektromagnetiske transdusere 143a-143e registrerer eller sampler de elektromagnetiske signalene som har forplanets gjennom undergrunnsmediene ved forskjellige lokasjoner på havbunnen og tilveiebringer disse elektromagnetiske data til CSEM datainnsamlingssystemet 141. CSEM datainnsamlingssystemet 141 kan tilveiebringe signalprosessering med henblikk på de samplede elektromagnetiske signalene, slik som å tilveiebringe filtrering, forsterkning, digitalisering o.s.v.

Et eller flere resistivitetsbilder blir generert ved bruk av de elektromagnetiske data ifølge den illustrerte utførelse i blokk 202. For eksempel kan prosessorbasert system 110 oppnå elektromagnetiske data fra CSEM datainnsamlingssystemet 141 og prosessere de elektromagnetiske data for å generere et resistivitetsbilde av undergrunnen. Det er å innse at jorden like godt kan karakteriseres ved resistivitet eller dens invers, elektrisk konduktivitet. Inversjon og/eller fremadmodellerings-teknikker kan brukes til å danne resistivitetsbilder fra de elektromagnetiske data.

For eksempel kan frekvensdomeneinversjon brukes til å utlede resistivitetsverdier fra elektromagnetiske data. Detalj med henblikk på teknikker for å tilveiebringe frekvensdomeneinversjon tilveiebringes i J. J. Carazzone et al., 2005, Three Dimensional Imaging of Marine CSEM Data, Expanded Abstracts, 75th Annual International meeting, Society of Exploration Geophysicists and L. MacGregor, et al., 2007, Derisking exploration prospects using intergrated seismic and electromagnetic data - a Flakland Islands case study, The Leading Edge, 26, pp. 356-359, 2007, som hver herved er inkorporert ved henvisning. En slik frekvensdomeneinversjonsteknikk er nyttig fordi den frembringer resistivitetsrepresentasjoner av undergrunnen konsistent med målte data, generell amplitude og fase av en eller flere målte komponenter av det elektriske felt på en eller flere frekvenser for en rekke av mottakere. ID, 2D og 3D inversjoner av Maxwells ligninger kan utnyttes til å generere respektivt ID resistivitetsprofiler, 2D resistivitetseksjoner, og/eller 3D resistivitetsvolumer. I noen tilfeller kand et være ønskelig å tilveiebringe og inkorporere målinger av CSEM elektromagnetiske felt såvel som naturlig kilde elektomagnetiske data, slik som magnetotelluriske data, i inversjonen sammen med CSEM dataene. Detaljer med henblikk på inversjon av magnetotelluriske data er for eksempel tilveiebrakt av G. Newman and D. Alumbaugh, 2000, Three-dimensional magnetotelluric inversion using no-linear conjugate gradients, Geophysical Journal International, 140, pp. 410-424, som herved inkorporeres ved henvisning.

Likeledes er det tilgjengelig et antall seismiske fremad- og invers modelleringsteknikker for å bestemme tetthet og enten hastigheter eller moduler fra seismiske data. Detlajer med henblikk på slike teknikker er for eksempel tilveiebrakt av A. Tarantola, "Inversion of seismic reflection data in the acoustic approximation", Geophysics, 49, pp. 1259-1266 (1984); J. Carazzone, "Inversion of P-SV seismic data", Geophysics, 51, pp. 1056-1068 (1986); W. Syrnes and J. Carazzone, "Velocity inversion by differential semblance optimization", Geophysics, 56, pp. 654-663 (1991); Squires et al, "The effects of statics on tomographic velocity reconstructions", Geophysics, 57, pp. 353-363 (1992); and, P. Stoffa and M. Sen, "Nonlinear multiparameter optimization using genetic algorithms: Inversion of plane-wave seismograms", Geophysics, 56, pp. 1794-1810 (1991), som herved er inkorporert ved henvisning. Resistivitetsbilder uledet fra elektromagnetiske data kan utnyttes til å initialisere og begrense slike teknikker for fremad- og invers seismisk modellering.

Teknikker for kombinert inversjon av elektromagnetiske og andre data, slik som seismiske geofysiske data, kan utnyttes. Slike teknikker er for eksempel beskrevet i Hou et al, "Reservoir-parameter identification using minimum relative entropy-based Bayesian inversion of seismic AVA and marine CSEM data", Geophysics, 71, pp. 077-088 (2006), Hoversten et al, "Direct reservoir parameter estimation using joint inversion of marine seismic AVA and CSEM data", Geophysics, 71, pp. C1-C13

(2006), and J. Chen and T. Dickens, "Effects of uncertainty in rock-physics models on reservoir parameter estimation using marine seismic AVA and CSEM data", Abstracts of the 77th Annual International Meeting, Society of Exploration Geophysicists, pp. 457-461 (2007), som herved er inkorporert ved henvisning.

Resistiviteten av jorden er mest generelt anisotropisk. Det vil si at forholdet mellom elektrisk felt og påført strøm avhenger både av retningen av strømmen og på retningen av feltet. Påvirkningen av anisotropi på CSEM og magnetotelluriske data har for eksempel blitt diskutert av D. Jupp and K. Vozoff, 1977, Resolving anisotropy in layered media by joint inversion: Geophysical Prospecting, 25, 460-470 og av X. Lu, and C. Xia, 2007, Understanding anisotropy in marine CSEM data: 77th Annual International Meeting, Society of Exploration Geophysicists, Expanded Abstracts, 633-637, som herved er inkorporert ved henvisning. Inversjonen av elektromagnetiske data for anisotropiske resistiviteter har blitt diskutert av C. Jing et al, 2008, CSEM inversion: impact of anisotropy, data coverage, and initial models, 78th Annual International Meeting, Society of Exploration Geophysicists, Expanded Abstracts, som herved inkorporeres ved henvisning.

Ved utnyttelse av inversjonsteknikker for å generere resistivitetsbilder kan slike inversjonsteknikker implementeres med den forutsetning at det er minst en todimensjonal anisotropi i undergrunnsmediet. Følgelig antas det at det er strømbaner som er parallelle med lagdelingen og strømbaner som er ortogonale med lagdelingen. Utførelser anvender de foregående to parametere av denne anisotropiske forutsetning med henblikk på undergrunnen, slik som gjennom bruk av en anisotropisk VTI (vertikal transvers isotropisk) modell som har horisontal og vertikal resistivitet i inversjonskoden. Bruk av en slik anisotropisk inversjonsteknikk gir "resistivitetsskyer" i et generert resistivitetsbilde som er passende oppstilt og gir de passende masseegenskaper som skal representeres i en finere skalert modell ifølge visse utførelser av foreliggende oppfinnelse.

Uansett den bestemte teknikk benyttet til å generere resistivitetsbilder i blokk 202, vil resistivitetsbilder representere jordens resistivitet i tre dimensjoner med en oppløsning av de elektromagnetiske data (for eksempel mellom 100 og 1000 meter, hvor resistivitetsbildet omfatter tusener av kvadratmeter). De genererte bilder kan inkludere utledede kvantiteter og vekslende parameteriseringer av jordens resistivitet, slik som forholdet mellom vertikal og horisontal resistivitet, og/eller grensefremmende parameteriseringer, slik som derivativer.

Utførelser som frembringer resistivitetsbilder som karakteriserer undergrunnen i 3D celler av resistivitet, forenkler løsningen av Maxwells ligninger for elektromagnetisme ved "finite difference", slik som for bruk i å bestemme geologisk rimelighet av trekk som er konsistent med resistivitetsbilder med lavere oppløsning frembrakt fra de elektromagnetiske data, men hvis størrelser er nær til eller under oppløsningen av de elektromagnetiske data som diskutert i ytterligere detalj nedenfor. Alternative utførelser av oppfinnelsen kan generere resistivitetsbilder fra mindre nøyaktige teknologier, inkludert fremadmodellering, 2D inverterte resistivitetsseksjoner, eller 2.5D inverterte resistivitetssnitt. Imidlertid har slike resistivitetsbilder typisk en dårligere eller mindre nøyaktig tilpasning til undergrunnen og er typisk mer vanskelig for å bestemme geologisk rimelighet av trekk som er konsistent med resistivitetsbilder med lavere oppløsning frembrakt fra de elektromagnetiske data, men hvis størrelser er nær til eller under oppløsningen av de elektromagnetiske data.

Figur 3 illustrerer en del av et slikt resistivitetsbilde av et område i undergrunnen. Det er å innse at for å forenkle illustrasjonen presenterer figur 3 et tverrsnitt av et 3D resistivitetsbilde, hvor områder med forskjellig resistivitet i undergrunnen er representert som skylignende strukturer (for eksempel strukturene 301-306). Informasjon eller tolkninger utledet fra andre datatyper (for eksempel seismiske data, seismiske hastigheter, brønndata, o.s.v.) kan i tillegg brukes for å generere resistivitetsbildet. For eksempel representerer bånd 310 av vesentlig parallelle linjer vist i figur 3 seismiske data som viser strata i undergrunnen.

Fordi resistivitetsbilder utledes fra elektromagnetiske data representerer de skylignende strukturene trekk i undergrunnen som er i elektromagnetisk oppløsning (elektromagnetisk oppløsning er evnen til å skille mellom modeller ved bruk av elektromagnetiske målinger). Elektromagnetiske bølgelengder er generelt ti ganger lengre enn seismiske bølgelengder, og elektromagnetisk oppløsning er derfor generelt mye dårligere enn seismisk oppløsning (evnen til å skille mellom modeller ved bruk av seismiske målinger, hvor seismisk oppløsning er en funksjon av størrelsen og dybden av trekkene, og tettheten og bølgelengdene av de seismiske data er benyttet i målingene), særlig i en vertikal forstand. Diffuse resistivitetsa norna lier kan være så store som<1>/4til Vi del av en skinndybde (hvor amplituden minsker med l/e, hvor e er en naturlig konstant med verdi 2,718281828459045...) vertikalt, det vil si 250 meter (m) til 500 m for 1 kilometer (km) skinndybde, og så stor som 1/8 til 1/4 av en skinndybde lateralt, det vil si 125 m til 250 m for 1 km skinndybde. Dimensjonene av vertikale skinndybder fra 9/8 til 1/8 Hz er vist på høyre side av figur 3.

For eksempel, når inversjonen brukes til å analysere elektromagnetiske data, vil tynne (for eksempel titalls meter tykke), moderat resistive legemer (for eksempel innenfor et område av 20 ohm-meter (£2m) til 200 flm, slik som hydrokarbonreservoarer eller karbonatoppbygninger i jorden, ofte fremstå i det resulterende resistivitetsbildet som diffuse (for eksempel hundreder av meter tykke), lett resistive (for eksempel innen et område av 2 Qm til 20 £2m) legemer (se for eksempel områder 301-306 i figur 3) med en noe tilfeldig korrespondens med de faktiske legemer. Dette er delvis på grunn av de lave temporære frekvenser benytter CSEM undersøkelse for å gjennomtrenge betydelige avstander inn i jorden og den resulterende begrensede vertikale og romlige oppløsning. På grunn av denne iboende lave oppløsning vil ikke objektive (unbiased) elektromagnetiske inversjonsalgoritmer frembringe resistivitetsbilder med skarpe grenser, som vist i figur 3. Ytterligere begrensinger på oppløsning oppstår fra det faktum at de målte data er begrenset av bakgrunnsstøy og er begrenset i arealdekning av kostnad og tidsbetraktninger.

Størrelsen av skyene som representerer resistive legemer i resistivitetsbildene presenterer problemer for brukerne. For eksempel kan en reservoaringeniør ønske å vite ikke at et beste produktive reservoar er et sted innen en sky, men i stedet hvor det potensielt produktive reservoaret er innen denne skyen, hvor mange reservoarnivåer det er o.s.v. Følgelig, som det vill innses fra den etterfølgende diskusjon, vil operasjon ifølge flytdiagrammet 200 i figur 2 utlede informasjon med henblikk på trekk i undergrunnen hvis størrelser er nær til eller under oppløsningen av elektromagnetiske data som karakteriserer undergrunnen for å gi en forståelse av disse trekk i elektromagnetisk kartlegging av undergrunnen som til nå ikke har vært tilgjengelig ved bruk av elektromagnetiske data. Det vil innses at oppløsning minsker med dybde i både seismiske og CSEM data på grunn av absorpsjonen av høyere frekvenssignaler av jorden, og derfor er oppløsningsdetalj mer vanskelig ved økende dybde for begge teknologier.

I blokk 203 i den illustrerte utførelse blir resistivitetsbildet analysert for å identifisere minst ett område av anomal resistivitet hvor mer detalj er ønsket (for eksempel en bestem sky som representer resistive legemer blir identifisert i resistivitetsbildet). Et slikt område kan for eksempel hvor tilstedeværelsen av et hydrokarbonreservoar mistenkes eller forutses. For eksempel er områder assosiert med et hydrokarbonreservoar generelt mer resistive enn deres omgivelser, ettersom dette er det vanligste tilfellet for hydrokarbonreservoarer i klastiske omgivelser (for eksempel kan et slikt anomalt område være dobbelt så resistivt til fire ganger så resistivt som bakgrunnen).

Selv om et område med anomal resistivitet av interesse typisk kan være mer resistivt enn dets omgivelser, kan resistivitetskontrasten assosiert med regioner av anomal resistivitet være mindre resistive enn sine omgivelser i noen tilfeller. For eksempel kan hydrokarbonreservoarer i karbonatbergarter være mindre resistive enn de omgivende karbonatbergarter i bakgrunnen og hydrokarbonreservoarer i bassenger med betydelige mengder salt kan utvise relativt små kontraster i forhold til de omgivende klastiske sedimenter.

Områder med anomal resistivitet kan identifiseres gjennom input fra brukeren, dataanalyse eller kombinasjoner av dette, slik som ved å identifisere områder som har bestemte attributter. For eksempel kan de forventede resistiviter i målet og omgivende bergarter bestemmes for bruk av en bruker og/eller dataaIgoritmer for å identifisere områder med anomal resistivitet. De forventende resistiviteter i målet og den omgivende bergarten kan bestemmes ved bruk av resistivitetsverdier fra nærliggende eller analoge brønner, tolkning fra seismikk, gravimetri, og/eller andre geofysiske data, geologisk tolkning eller modellering av fysiske egenskaper. Ved bruk av slik forventet resistivitetsinformasjon kan et område med anomal resistivitet identifiseres som et område som har en bestemt terskel horisontal resistivitet (for eksempel minst 2.5 Qm) og/eller en bestemt terskel vertikal resistivitet (for eksempel minst 3 Qm). Anomalier av interesse for hydrokarbonutvinning kan i tillegg eller alternativt identifiseres på basis av annen geologisk eller geofysisk informasjon, slik som dybde i grunn, seismisk reflektivitet, seismisk amplitude-versus-offset eller amplitude-versus-vinkel, form og holdning i forhold til andre geologiske strukturer. For eksempel kan et område identifisert som et område med anomal resistivitet identifiseres hvor seismiske og resistivitetsdata er konsistent med potensiell fanging av modne økonomiske hydrokarboner i produserbar reservoarbergart.

Det er å innse at fordi resistivitetsa norna lier i undergrunnen er så diffuse, vil regioner med anomal resistivitet ofte representere multiple resistive legemer, hvor noen ikke spås å være hydrokarbonreservoarer. For eksempel kan hydrokarbonreservoarer være under, tilliggende eller over resistivt salt, karbonater, vulkanske bergarter og/eller grunnfjell. Fordi en grunn resistivitetsstruktur typisk påvirker dypere resistivitetsstruktu r i resistivitetsbilder utledet fra elektromagnetiske data, kan noen områder med anomal resistivitet for hvilke mer detalj ønskes være over eller ved siden av potensielle hydrokarbonmål, i stedet for at de selv potensielt inneholder hydrokarbonmål.

Selv om den foregående diskusjon viser til identifikasjon av et eller flere områder med anomal resistivitet i et generert resistivitetsbilde, er det å innse at utførelser av foreliggende oppfinnelse ikke kan fremvise eller til og med generere et visuelt bilde. Det vil si et resistivitetsbilde kan gi elektromagnetisk kartlegging av undergrunnen som et elektronisk datasett fra hvilket i før nevnte områder med anomal resistivitet blir identifisert, slik som ved dataanalyse. Selvfølgelig der hvor input fra brukeren utnyttes til å identifisere eller hjelpe til å identifisere områder med anomal resistivitet, kan det være ønskelig å presentere en visuell grafisk representasjon av den forangående elektromagnetiske kartlegging av undergrunnen. I kravene vil uttrykket "resistivitetsbilde" anses å inkludere resistivitetsdata i det korresponderende elektroniske datasettet.

Et område med anomal resistivitet identifisert i blokk 203 kartlegges i tre dimensjoner (3D) i ett eller flere resistivitetsvolumer utledet fra de elektromagnetiske data. Det vil si at 3D subvolumer assosiert med de identifiserte områder med anomal resistivitet blir definert basert på et eller flere resistivitetsbildevolumer. For eksempel kan et resistivitetssubvolum for et identifisert område med anomal resistivitet dannes fra et område hvor alle attributtverdier (for eksempel resistivitetsverdier) er større enn en terskel attributtverdi. I tillegg eller alternativt kan resistivitetssubvolumer for identifiserte områder med anomal resistivitet defineres basert på mer enn ett volum, slik som et resistivitets- og seismisk volum, eller vertikale og horisontale resistivitetsvolumer. Kommersiell programvare benyttet for geofysisk analyse, slik som GOCAD-produktet tilgjengelig fra Earth Decision, Houston, Texas, VOXELGEO-produktet tilgjengelig fra Paradigm B.V., Amsterdam, Nederland, og PETREL-produktet tilgjengelig fra Schlumbeger, Sugerland, Texas, kan brukes til å forenkle definisjon av subvolumer assosiert med identifiserte områder med anomal resistivitet.

De foregående identifiserte områder med anomal resistivitet kan representere ett eller flere trekk i undergrunnen hvis størrelser er nær til eller under oppløsningen av de elektromagnetiske data. Det kan antas at bare et enkelt tynt trekk, slik som et enkelt resistivt hydrokarbonreservoar er tilstede i et område med anomal resistivitet. Et slikt trekk kan korreleres til et "diffust restitivt legeme" av omtrent tilsvarende dybde og rimelige "skalerte" resi sti vitete r basert på karakteristikker slik som seismisk definert vertikal og lateral posisjon, seismisk geometri og seismisk amplitudekarakter, hvor det diffuse restitive legeme er et som gir omtrent den samme elektromagnetiske respons som det enkle tynne trekket. Resistiviteten og/eller tykkelsen av et slikt enkelt trekk (for eksempel resistivt hydrokarbonreservoar) kan estimeres ved å skalere resistivitetstykkelsesproduktet (for eksempel den vertikale resistiviteten integrert over den vertikale utstrekning av det aktuelle området for en eller flere horisontale og/eller vertikale resistiviteter, den transverse resistiviteten integrert over den laterale utstrekning av det aktuelle området for en eller flere horisontale og/eller vertikale resistiviteter, den volummidlede resistivitetsanisotropi mellom en eller flere horisontale og/eller vertikale resistiviteter o.s.v.) eller transvers resistivitet, av det diffuse resistive legemet til det av det tynne trekket ved bruk av ligninger for konservering av resistiv tykkelse, ti<*>pi= t2<*>p2(se for eksempel P. Harris, and L. MacGregor, 2007, Enhancing the resolution of CSEM inversion using seismic constraints, Expanded abstracts, 77th Annual International meeting, Society of Exploration Geophysicists, som herved inkorporeres ved henvisning). Imidlertid vil forutsetningen at et område med anomal resistivitet representerer bare et enkelt tynt trekk unnlate å overveie at mange forskjellige reservoarskala resistivitetsstrukturer kan være konsistent med resistivitetsbiIdene med lavere oppløsning.

I blokk 204 i den illustrerte utførelse blir følgelig et eller flere scenarioer generert eller på annen måte identifisert for å erstatte identifiserte områder med anomal resistivitet. Slike scenarioer inkluderer representasjoner av et eller flere trekk hvis størrelser er nær til eller under oppløsningen av de elektromagnetiske data. Følgelig bygges scenarioer av utførelser som 3D resistivitetsscenariomodeller slik at den innledende resistivitetsmodellen av et identifisert område med anomal resistivitet kan erstattes med et "ekvivalent" geologisk scenario. For eksempel kan et scenario være en representasjon av jordens resistivitet korresponderende til et identifisert område med anomal resistivitet identifisert i blokk 203 som har den diffuse anomale resistivitetsskyen erstattet av mindre, mer kompakte strukturer med forandrede resistivitetsverdier (for eksempel hvis et område med anomal resistivitet er 1 km tykt og funnet være 3 fim mer resistivt enn bakgrunnen, er produktet 3 fim<*>1 km, 3000 fim (det vil si resistivitetstykkelsesproduktet) målresistiviteten for alle scenarioer for dette identifiserte området).

Ifølge utførelser har et eller flere trekk i scenarioet (for eksempel de som representerer reservoarer eller andre legemer som er mer resistive enn bakgrunnen) verdier av resistivitet som er større enn de i det diffuse området med anomal resistivitet, mens andre deler av scenarioet (for eksempel de som representerer skifer eller bakgrunnslitologier) har verdier for resistivitet som er mindre enn de i det diffuse området med anomal resistivitet. Ved utleding av et scenario er følgelig resistivitetstykkelsesproduktet for scenarioet konsistent med eller innen en erfaringsbasert skalafaktor (for eksempel innen et terskelområde som tillater ikke vesentlig variasjon, slik som ± 10%) av resistivitetstykkelsesproduktet for det korresponderende området med anomal resistivitet. Figurene 4A - 4C og 5A - 5C illustrerer korrespondansen mellom identifiserte områder med anomal resistivitet og scenarioer i samsvar med visse utførelser av oppfinnelsen. For eksempel viser figur 4A et 5 fim område med anomal resistivitet 401 med vertikale dimensjoner som strekker seg fra 200 m til 1000 m og horisontale dimensjoner som strekker seg fra 2 km til 10 km i en 2 fim bakgrunn. Figurene 4B og 4C viser to forskjellige undergrunnsscenarioer som kan genereres for 5 fim område med anomal resistivitet 401. Nærmere bestemt viser4B scenario 411 som har 18 fim del 412 (slik som det kan korrespondere til reservoarer, materialstruktur, eller andre ikke-bakgrunnstrekk) som er 20 m til 100 m tykk og de andre delene av scenario 411 er 2 Qm. Figur 4C viser scenario 421 som har fire 9 Qm deler 422 - 425 (slik som kan korrespondere til et reservoar, materialstruktur eller andre ikke-bakgrunnstrekk) som er 5 m til 50 m tykk og den andre delen av scenario 421 er 2 Qm. For både scenarioene i figur 4B og figur 4C er resistivitetsverdiene i reservoardelene av scenarioene 411 og 421 øket fra original anomal verdi på 5 Qm til verdier av 18 Qm og 9 Qm respektivt, og verdier i de gjenværende deler av scenarioene er minket fra 5 Qm til 2 Qm. Følgelig er resistivitetstykkelsesproduktet for det identifiserte område med anomal resistivitet 401, 411 og 421 i figur 4A og scenarioene 411 og 421 i figurene 4B og 4C omtrent det samme (for eksempel innen et område av 10%).

Som et annet eksempel viser figur 5A 5 Qm områder med anomal resistivitet 501 og figurene 5B og 5C viser to korresponderende multi-egenskapsscenarioer som kan genereres for 5 Qm området med anomal resistivitet 501. Nærmere bestemt viser 5B scenario 511 som har tre 9 Qm deler 512 - 514 ( slik som kan korrespondere til reservoarer, materialstruktur eller annen ikke-bakgrunnstrekk) og den gjenværende del av scenario 511 er 2 Qm. Figur 5C viser scenario 521 som har syv 9 Qm 522 - 528 (slik som kan korrespondere til et reservoar, materialstruktur eller annen ikke-bakgrunnsegenskap) og den gjenværende del scenario 521 er 2 Qm. Selv om antallet deler 522 - 528 av scenario 521 i figur 5C er større enn det i figur 5B, er deres relative størrelse mindre. For både scenarioet i figur 5B og figur 5C er følgelig resistivitetsverdiene i delene 512 - 514 og 522 - 528 av scenarioer 511 og 521 øket fra verdier for opprinnelig anomal resistivitet 501 av 5 Qm til 9 Qm og verdier i bakgrunnsdelene av scenarioer 511 og 521 minsket fra 5 Qm til 2 Qm, som passer overens med bakgrunnsresistivitetsverdiene for anomal resistivitet 501. Ved generering av scenarioer kan ethvert sub-område (for eksempel 512 - 514 og 522 til 528 av scenarioer 511 og 521) typisk inneholde 10% av volumet av den originale anomalogien, selv om ethvert slikt sub-område kan inneholde så mye som 50% eller så lite som 5% av volumet av det opprinnelige område.

Utførelser av foreliggende oppfinnelse antar at det er minst en to-dimensjonal anisotropi i undergrunnsmediet, derfor kan en prosedyre (for eksempel vertikal resistivitet integrert over den vertikale utstrekning av det aktuelle område for en eller flere horisontale og/eller vertikale resistiviteter, transvers resistivitet integrert over den laterale utstrekning av det aktuelle område for en eller flere horisontale og/eller vertikale resistiviteter, volummidlet resistivitetsanisotropier mellom en eller flere horisontale og/eller vertikale resistiviteter, osv) for å generere scenarioer som diskutert ovenfor benyttes på enten formasjonsresistiviteter eller formasjonskonduktiviter (se for eksempel US patent RE39844 til Srnka, som her er inkorporert ved henvisning). En optimal prosedyre avhenger ofte av fallet til de geologiske lagene innen den anomale resistivitet eller anomali og på retningen som midlingen utføres i. For generelt horisontale lag opererer utførelser for å tykkelsesmidle resistivitet i den vertikale retning for å passe overens med den vertikale resistivitet av anomalien og for å tykkelsesmidle konduktiviteter i den vertikale retning for tilpasning til den horisontale konduktivitet av anomalien. For generelt vertikale lag opererer utførelser for tykkelsesmidling av resistivitet i den horisontale retning for tilpasning til den horisontale resistivitet av anomalien og for tykkelsesmidling av konduktivitet i den horisontale retning for tilpasning til den vertikale konduktivitet for anomalien.

De foregående scenarioer kan utvikles eller velges ved bruk av informasjon i tillegg til de elektromagnetiske data benyttet til å generere resistivitetsbildet, som må være tilgjengelig fra seismiske data, brønndata, fra en arbeidende kjennskap til de fysiske egenskaper og geometrier av hydrokarbonreservoarer, osv. De bestemte strukturer av ethvert scenario kan velges, for eksempel fordi de har mer geologisk rimelige attributter, slik som strukturelle og stratogråfiske forhold, geologisk konsistens, resistivitetstilpasning til struktur og stratografi, osv. enn de store diffuse anomaliene. For eksempel kan seismiske dybdedata utnyttes med resistivitetsbilde for å identifisere individuelle bergartslag, fra hvilke en modell som befolker forskjellige av disse lag med hydrokarboner for å generere scenarioer som passer overens med observasjonene uten å befolke hele området med anomal resistivitet med hydrokarboner. Ved anvendelse av slike teknikker kan en suite av scenarioer genereres som passer overens med obervasjonene og som kan ytterligere evalueres og analyseres for rimelighet som diskutert nedenfor. Det bør innses at i enhver bestemt situasjon hvor det er sannsynlig å være et antall scenarioer for hvordan fluider og bergarter kan fordeles innen et område med anomal resistivitet.

Seismisk-skala scenarioer kan utvikles ved korrelering, integrering eller samkjøring (co.rendering) av resistivitetsvolumet med dybdekonverterte 2D eller 3D seismiske data, og korrelere vertikalt diffuse resitive legemer med seismiske soner av interesse (se for eksempel J.J. Carazzone et al., Three Dimensional Imaging of Marine CSEM Data, Expanded Abstrects, 75th Annual International meeting, Society of Exploration Geophysicicts and L. MacGregor, et al., 2007, Derisking exploration prospects using integrated seismic and electromagnetic data - a Falkland Islands case study, The Leading Edge, 26 pp, 356 - 359, 2007 for detaljer med henblikk på samkjøring av resistivitetsvolumer fra CSEM inversjon med seismiske data). I tillegg eller alternativt kan brønnlogger fra borehull eller andre data brukes for å utvikle scenarioer ifølge visse utførelser av oppfinnelsen. Scenarioer kan for eksempel utvikles ved å integrere resistivitetsbilder med andre typer data, slik som gravitetsdata, som kan være nyttig for å identifisere grunnfjell. Utførelser kan utvikle scenarioer basert på likehet i utseende eller geologiske konsepter, hvor en likhet i utseende er et reservoar eller annet litologisk lag kjent å eksistere i en tilsvarende geologisk setting et annet sted i verden. Biblioteker med forskjellige scenarioer kan utvikles og lagres, slik som i lagringsinnretning 121 (figur 1) for bruk med henblikk på forskjellige resistivitetsbilder.

Ved blokk 205 av den illustrerte utførelse, blir et eller flere av scenarioene generert eller på annen måte identifisert i blokk 204 evaluert. Scenarioer kan evalueres ved bruk av fremad og/eller invers modellering for å bestemme hvert scenario sin tilpasning til de tilgjengelige data. For eksempel der hvor det bygges en 3D resistivitetsscenariomodell som representerer scenarioet, blir elektromagnetiske (EM) og/eller magnetotelluriske (MT) data fra denne modellen fremad syntetisert (for eksempel løsning av Maxwells ligninger i en "finite difference", "finite element" eller grenseintegralformulering) og sammenlignet med de innledende elektromagnetiske data. Når det brukes invers modellering gis 3D resistivitetsscenariomodellen inn som en ny startmodell for inversjon. Seismiske data kan i tillegg fremadmodelleres for å sikre at de foreslåtte strukturer i et scenario er konsistent med de seismiske refleksjonsdata.

Der hvor evaluering viser at et scenario ikke er konsistent med undergrunnsdataene, blir ikke scenarioet benyttet som en erstatning for det korresponderende identifiserte område med anomal resistivitet i resistivitetsbildet. Hvor evalueringen viser at et scenario er konsistent med undergrunnsdataene blir imidlertid scenarioet identifisert som en formodet erstatning for det korresponderende identifiserte område med anomal resistivitet i resistivitetsbildet.

Før et bestemt scenario blir erstattet i et resistivitetsbilde for ingeniøranalyse, økonomisk analyse, planlegging, osv., blir den geologiske rimelighet av scenarioet bestemt, som vist i blokk 206 av den illustrerte utførelse. Geologisk rimelighet kan bestemmes på et antall måter. For eksempel kan terskler som representerer lite misstilpasning mellom målt og syntetisk CSEM eller MT data etableres slik at, hvor EM-inversjon brukes i scenarioevaluering i blokk 205, kan mål på forskjellen mellom en endelig inversjonsmodell og scenario sammenlignes med terskelverdiene for å bestemme geologisk rimelighet. Fordi mange potensielle seismisk skala scenarioer er under CSEM-oppløsning, kan mange scenarioer tilfredsstille gitte terskelkriterier. Følgelig kan geologisk rimelighet i tillegg eller alternativt tilveiebringes ved sammenligning av tilpasningen til nye eller tilbakeholdte data, slik som resultater fra borede brønner, CSEM-mottakere eller frekvenser som ikke brukes for å generere resistivitetsbildet i blokk 202, osv. Geologisk rimelighet kan også bestemmes ved konsistens og/eller tilpasning av et scenario til en geologisk eller geofysisk modell over undergrunnen basert på en arbeidende kjennskap til de fysiske egenskaper, geometrier, og utviklingsprosesser for hydrokarbonreservoarer eller andre undergrunnsmotstander.

Som et eksempel kan et scenario bestemme ikke å være geologisk rimelig fordi resistiviteten av trekket overskrider det til ethvert kjent tilsvarende trekk i tilsvarende geologier. Et scenario kan bestemmes å være geologisk rimelig, for eksempel hvor trekkene i dette er av en størrelse vesentlig konformt med andre tilgjengelige data (for eksempel seismiske data) og som hver har resistivitet konsistens med det til kjente trekk i tilsvarende geologier.

Det er å innse at multiple scenarioer kan genereres, evalueres og bestemmes å være geologisk rimelige for ethvert bestemt område med anomal resistivitet. I noen tilfeller, slik som probabilistiske evalueringer, er det ønskelig med populasjoner av rimelige scenarioer. For andre hensikter, slik som reservoara na lyse, kan et foretrukket scenario velges basert på at scenarioet tilfredsstiller en eller flere terskler for resistivitet eller anisotropi, en arbeidende kjennskap til fysiske egenskaper, geometrier og utviklingsprosesser for hydrokarbonreservoarer og andre undergrunnsmotstander, osv.

I blokk 207 av den illustrerte utførelse blir geologisk rimelige scenarioer erstattet for korresponderende områder av anomal resistivitet i resistivitetsmidlene av undergrunnen. De resulterende resistivitetsbilder tilveiebringer elektromagnetisk kartlegging av undergrunnen av resistivitetstrekk som er konsistente med resistivitetsbiIdene med lavere oppløsning frembrakt fra de elektromagnetiske data, men hvis størrelser er nær til eller under oppløsningen av de elektromagnetiske data. Slike resistivitetsbilder kan utnyttes i analyse av undergrunnen, slik som for ingeniøranalyse, økonomisk analyse, planlegging også videre, for å tilveiebringe en forståelse av undergrunnen som ellers ikke er tilgjengelig gjennom elektromagnetisk kartlegging av undergrunnen.

Selv om flytdiagrammet 200 illustrerte i FIGUR 2 illustrerer en enkelt passasje gjennom de forskjellige blokkene i dette, kan visse utførelser av oppfinnelsen operere til å gjenta operasjonen av en eller flere slike blokker, eller deler av disse. For eksempel kan en utførelse av oppfinnelsen gjenta blokker 204 (identifisering scenarioer), 205 (evaluering av scenarioene), og 206 (bestemmelse av geologisk rimelighet av scenarioer) for å identifisere ett eller flere foretrukne scenarioer for bruk i kartlegging av undergrunnen. Hvor den geologiske rimelighet av gjenværende scenarioer etter operasjon i blokk 206 ikke er trolig eller mindre trolig enn ønsket (for eksempel scenarioer er inkonsistent med noen data eller bestemte data), kan visse utførelser av oppfinnelsen operere til igjen å identifisere andre scenarioer i blokk 204 til å identifisere scenarioer som passer overens med de tilgjengelige data og innholder et større nivå av geologisk rimelighet. I tillegg eller alternativt kan visse utførelser av oppfinnelsen operere til å identifisere scenarioer i grupper som deler et tilsvarende attributt, trekk eller annen fellesskap i blokk 204, evalueres scenarioene av en slik gruppe i blokk 205, bestemme den geologiske rimelighet av de gjenværende scenarioer i blokk 206, og identifisere ett eller flere beste kandidat scenarioer av denne gruppe, og deretter gjentar operasjonene i blokker 204-206 for hver gjenværende gruppe scenarioer. Etter at en rekke grupper med scenarioer har blitt prosessert, kan de resulterende kandidater scenarioer analyseres for å identifisere ett eller flere scenarioer, frembringe informasjon vedrørende objekter eller trekk hvis størrelser er nær til eller under oppløsningen av den elektromagnetiske data som nøyaktig kan representere det identifiserte område av interesse, slik som ved å tildele en sannsynlighet til hvert slikt scenario.

Selv om det her har blitt beskrevet utførelser med henvisning til elektromagnetisk kartlegging av undergrunnen benyttet i leting etter hydrokarboner, er det innsett at konseptene for foreliggende oppfinnelse kan benyttes med henblikk på mange anvendelser av elektromagnetisk kartlegging av undergrunnen. For eksempel kan utførelser av foreliggende oppfinnelsen utnyttes med henblikk på hele syklusen av hydrokarbonfelt, inkludert oppdagelse, produksjon, komplettering (for eksempel vedlikehold av trykk og injeksjon), isolasjon etter utarming også videre. Visse utførelser av oppfinnelsen kan følgelig utnyttes med henblikk på produksjonsskala vanninntrengning innen kjente produserende reservoarnivåer.

Selv om foreliggende oppfinnelse og dens fordeler har blitt beskrevet i detalj, er det forstått at forskjellige endringer, erstatninger og omlegginger her kan gjøres uten å avvike fra ånden og omfanget av oppfinnelsen som definert av de vedføyde krav. Videre er ikke omfanget av foreliggende oppfinnelse ment å være begrenset til de bestemte utførelser av prosessen, maskinen, fremstillingen, sammensetning av materialer, midler, metoder og trinn beskrevet i beskrivelsen. Fagfolk i området vil klart innse fra beskrivelsen av foreliggende oppfinnelse, prosesser, maskiner, fremstilling, sammensetninger av materialer, midler, fremgangsmåter eller trinn, som for tiden eksisterer eller som vil utvikles senere som utfører vesentlig den samme funksjon eller oppnår vesentlig det samme resultat som de korresponderende utførelser som her er beskrevet kan utnyttes ifølge foreliggende oppfinnelse. Følgelig er de vedføyde krav ment å inkludere innen deres omfang slike prosesser, maskiner, fremstilling, sammensetning av materialer, midler, metoder, eller trinn.

Claims

1. Fremgangsmåte omfattende: identifikasjon av et område med anomal resistivitet innen minst ett resistivitetsbilde som er utledet ved bruk av data fra en undersøkelse; og erstatning av området med anomalt resistivitet med en resistivitetsscenariomodell som har en rekke av ikke-bakgrunn trekk i denne, hvor resistivitetsscenariomodellen håret resistivitetstykkelsesprodukt konsistent med et resistivitetstykkelsesprodukt for området med anomal resistivitet.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor resistivitetsscenariomodellen omfatter et område med bakgrunnsresistivitet, hvor ikke-bakgrunn trekkene omfatter områder mindre enn området med bakgrunnsresistivitet, og hvor en resistivitet av bakgrunnsområdet er forskjellig fra resistiviteten til ikke-bakgrunn trekkene.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor resistivitetsscenariomodellen omfatter en alternativt geologisk rimelig modell for området med anomal resistivitet.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, videre omfattende: generering av resistivitetsscenariomodellen ved å opprettholde en vertikal resistivitet integrert over en vertikal utstrekning av området med anomal resistivitet for minst en av en horisontal resistivitet og en vertikal resistivitet for derved å tilveiebringe resistivitetstykkelsesproduktet konsistent med resistivitetstykkelsesproduktet til området med anomal resistivitet.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, videre omfattende: generering av resistivitetsscenariomodellen ved å opprettholde en transvers resistivitet integrert over en lateral utstrekning av regionen med anomal resistivitet for minst en av horisontal resistivitet og en vertikal resistivitet for derved å tilveiebringe resistivitetstykkelsesproduktet konsistent med resistivitetstykkelsesproduktet til området med anomal resistivitet.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, videre omfattende: generering av resistivitetsscenariomodellen ved å opprettholde en volummiddels resistivitetsanisotropi mellom minst en av horisontale resistivitet og vertikal resistivitet for derved å tilveiebringe resistivitetstykkelsesprodukter konsistent med resistivitetstykkelsesproduktet til området med anomal resistivitet.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor det minst ene resistivitetsbildet omfatter minst et tredimensjonalt bildevolum og resistivitetsscenariomodellen omfatter en tredimensjonalt modell for området med anomal resistivitet.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor dataene fra undersøkelsen omfatter: elektromagneitiske (EM) undersøkelsesdata.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor dataene fra undersøkelsen omfatter: magnetotelluriske (MT) undersøkelsesdata.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor dataene fra undersøkelsen omfatter: seismiske undersøkelsesdata.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 1, videre omfattende: generering av det minst ene resistivitetsbilder ved bruk av kontrollert kilde elektromagnetiske (CSEM) data.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 11, hvor genereringen av det minst ene resistivitetsbilde omfatter: anvendelse av en invers modellering teknikk for å danne det minst ene resistivitetsbilde fra magneto-telluriske data.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 11, hvor genereringen av det minst ene resistivitetsbildet omfatter: anvendelse av en inversjonsmodelleringsteknikk for å danne det minst ene resistivitetsbildet fra CSEM-dataene.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 13, hvor anvendelsen av inversjonsmodellerings-teknikken omfatter: anvendelse av en anisotropinversjonsteknikk.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 13, hvor anvendelsen av inversjonsmodellerings-teknikken omfatter: anvendelse av en anisotrop vertikal transvers isotropmodell som har horisontal og vertikal resistivitet.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 15, hvor det minst ene resistivitetsbildet omfatter et bilde som representerer minst to horisontale resistiviteter og et bilde som representerer vertikal resistivitet.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 11, videre omfattende: innsamling av CSEM-dataene ved bruk av en elektromagnetisk kilde og en rekke elektromagnetiske transduserer, hvor de elektromagnetiske transduserne plasseres for en geologisk overflate.

18. Fremgangsmåte ifølge krav 11, videre omfattende: innsamling av CSEM-dataene ved bruk av en elektromagnetisk kilde og en rekke elektromagnetiske transduserer, hvor de elektromagnetiske transduserne er plassert innen et vannlegeme.

19. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor identifikasjonen av et område med anomal resistivitet omfatter: bestemmelse av forventet resistivitet i et mål; og valg av et område med anomal resistivitet innen det minst ene resistivitetsbilde som har en resistivitet innen en terskelmengde av den forventede resistivitet i målet.

20. Fremgangsmåte ifølge krav 19, hvor bestemmelsen av forventet resistivitet i målet omfatter minst en av: anvendelse av resistivitetsverdier fra kjente brønner; tolkning av seismiske data; tolkning av geofysiske data; anvendelse av slutning; anvendelse av modellering av fysiske egenskaper; anvendelse av magneto-tellurisk modellinger; og anvendelse av kontrollert kilde elektromagnetisk modellering.

21. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor identifikasjonen av et område med anomal resistivitet omfatter: analysering av geologisk informasjon i tillegg til det minst ene resistivitetsbildet.

22. Fremgangsmåte ifølge krav 21, hvor den geologiske informasjonen omfatter informasjon valgt fra gruppen bestående av dypde i grunnen, seismisk reflektivitet, seismisk karakter, tolkende omgivelse fra avsetningskart, seismisk amplitude versus offset, seismisk amplitude versus vinkel, form, holdning i forhold til andre geologiske strukturer, porøsitet, og tetthet.

23. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor resistivitetstykkelsesproduktet til resistivitetsscenariomodellen konsistent med resistivitetstykkelsesproduktet til området anomal resistivitet er innen en forhåndsbestemt erfaringsbasert skalafaktor av resistivitetstykkelsesproduktet til området med anomal resistivitet.

24. Fremgangsmåte ifølge krav 23, hvor den erfaringsbaserte skalafaktor er 10 %.

25. Fremgangsmåte ifølge krav 1, videre omfattende: evaluering av resistivitetsscenariomodellen for å bestemme en tilpasning med kjente data av et volum representert av det minst ene resistivitetsbilde.

26. Fremgangsmåte ifølge krav 25, videre omfattende: bestemmelse av geologisk rimelighet av resistivitetsscenariomodellen.

27. Fremgangsmåte ifølge krav 1, videre omfattende: generering av en rekke resistivitetsscenariomodeller som har et resistivitetstykkelsesprodukt konsistent med resistivitetstykkelsesproduktet for området med anomal resistivitet, i det resistivitetsscenariomodellen er en resistivitetsscenariomodell av rekken av resistivitetsscenariomodell; evaluering av resistivitetsscenariomodellene av rekken av resistivitetsscenariomodeller for å bestemme deres tilpasning med kjente data for et volum representert av det minste det ene resistivitetsbildet; bestemmelse av geologisk rimelighet av resistivitetsscenariomodeller av rekken av resistivitetsscenariomodeller for å bestemme deres rimelighet med henblikk på resistivitetsbildet; og valg av resistivitetsscenariomodellen fra rekken av resistivitetsscenariomodeller etter evalueringen og bestemmelsen.

28. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor rekken av ikke-bakgrunn trekk omfatter en sekvens av horisontale trekk.

29. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor rekken av ikke-bakgrunn trekk omfatter en sekvens av vertikale trekk.

30. Fremgangsmåte ifølge krav 1, videre omfattende: generering av resistivitetsscenariomodellen ved minst en av å generere en horisontal sekvens av trekkene hvis tykkelsesmidlede resistivitet er konsistent med en horisontal resistivitet for området med anomal resistivitet, generering av en vertikal sekvens av trekk hvis tykkelsesmidlede resistivitet konsistent med en vertikal resistivitet av området med anomal resistivitet, generering av en horisontal sekvens av trekkene hvis tykkelsesmidlede konduktivitet er konsistent med en horisontal konduktivitet for området med anomal resistivitet, og generering av en vertikal sekvens av trekkene hvis tykkelsesmidlede konduktivitet er konsistent med en vertikal konduktivitet for området med anomal resistivitet.

31. Fremgangsmåte ifølge krav 1, videre omfattende: generering av resistivitetsscenariomodellen ved bruk av et seismisk bilde for å forslå minst en av en lokasjon og en størrelse av trekkene innen resi sti vitets-scenariomodell.

32. Fremgangsmåte ifølge krav 1, videre omfattende: begrensning av en seismisk modelleringsteknikk ved bruk av det minst ene resistivitetsbilde.

33. Fremgangsmåte omfattende: innsamling av data vedrørende et område i undergrunnen av interesse; identifikasjon av et område med anomal resistivitet innen minst et resistivitetsbilde, idet det minst ene resistivitetsbilde representerer område i undergrunnen av interesse og utledes fra dataene vedrørende området i undergrunnen av interesse; generering av en resistivitetsscenariomodell som har et resistivitetstykkelsesprodukt som er omtrent likt et resistivitetstykkelsesprodukt for området med anomal resistivitet, i det de vesentlige like resistivitetstykkelsesproduktene er like eller uvesentlig forskjellige; evaluering av resistivitetsscenariomodellen for å bestemme en tilpasning med kjente data for området i undergrunnen av interesse; og bestemmelse av geologisk rimelighet for resistivitetsscenariomodellen.

34. Fremgangsmåte ifølge krav 33, videre omfattende: generering av det minst ene resistivitetsbilde ved bruk av kontrollert kilde elektromagnetisk (CSEM) data.

35. Fremgangsmåte ifølge krav 33, videre omfattende: generering av det minst ene resistivitetsbilde ved bruk av anisotrop inversjon.

36. Fremgangsmåte ifølge krav 35, hvor genereringen av resistivitetsbildet omfatter: bruk av en anisotrop vertikalt transvers isotrop modell som har horisontal og vertikal resistivitet.

37. Fremgangsmåte ifølge krav 33, hvor det minst ene resistivitetsbilde omfatter minst et bilde som representerer horisontal resistivitet av området i undergrunne av interesse og det minst ene bilde representerer vertikal resistivitet av området i undergrunnen av interesse.

38. Fremgangsmåte ifølge krav 33, hvor identifikasjon av området med anomal resistivitet omfatter: identifikasjon av en del av det minst ene resistivitetsbildet som har en horisontal resistivitet av minst 2,5 Ohm meter.

39. Fremgangsmåte ifølge krav 28, hvor identifikasjonen av området med anomal resistivitet videre omfatter: identifikasjon av en del av det minst ene resistivitetsbilde som har en vertikal resistivitet av minst 3 Ohm meter.

40. Fremgangsmåte ifølge krav 33, hvor resistivitetsscenariomodellen har en rekke potensielle trekk av interesse.

41. Fremgangsmåte ifølge krav 33, hvor genereringen av resistivitetsscenariomodellen omfatter: generering av en horisontal sekvens av trekk hvis tykkelsesmidlede resistivitet er konsistent med minst en horisontal resistivitet for området med anomal resistivitet.

42. Fremgangsmåte ifølge krav 33, hvor genereringen av resisti vitetsscena riomodel len omfatter: generering av en vertikal sekvens av trekkene hvis tykkelsesmidlede resistivitet er konsistent med en vertikal resistivitet for området med anomal resistivitet.

43. Fremgangsmåte ifølge krav 33, hvor genereringen av resisti vitetsscena riomodel len omfatter: generering av en horisontal sekvens av trekkene hvis tykkelsesmidlede konduktivitet er konsistent med en horisontal konduktivitet for området med anomal resistivitet.

44. Fremgangsmåte ifølge krav 33, hvor genereringen av resistivitetsscenariomodellen omfatter: generering av en vertikal sekvens av trekkene hvis tykkelsesmidlede konduktivitet er konsistent med en vertikal konduktivitet for området med anomal resistivitet.

45. Fremgangsmåte ifølge krav 33, hvor genereringen av resistivitetsscenariomodellen omfatter: bruk av et seismisk bilde av området i undergrunnen av interesse for å foreslå minst en av en lokasjon og en størrelse av trekk innen resistivitetsscenariomodellen.

46. Fremgangsmåte ifølge krav 33, hvor genereringen av resistivitetsscenariomodellen omfatter: bruk av seismisk data for amplitude versus offset for å foreslå minst en av lokasjon og en størrelse av trekk innen resistivitetsscenariomodellen.

47. Fremgangsmåte ifølge krav 33, hvor genereringen av resistivitetsscenariomodellen omfatter: bruk av seismiske data for amplitude versus vinkel for å foreslå minst en av lokasjon og en størrelse av trekk innen resistivitetsscenariomodellen.

48. Fremgangsmåte ifølge krav 33, videre omfattende: erstatning av området med anomal resistivitet med resistivitetsscenariomodellen i resistivitetsbildet.

49. System omfattende: resistivitetsbildedata som representerer et område av interesse i undergrunnen lagret på et datalesbart medium, idet resistivitetsbildedataene har et område med anomal resistivitet definert derved; minst en resistivitetsscenariomodell som har en rekke ikke-bakgrunn trekk lagret deri på et datalesbart medium, hvor resistivitetsscenariomodellen har et resistivitetstykkelsesprodukt som er omtrent likt med et resistivitetstykkelsesprodukt for området med anomal resistivitet, idet de vesentlig like resistivitetstykkelsesproduktene er like eller uvesentlig forskjellige, og en prosessor som kan operere under kontroll av et instruksjonssett for å evaluere den minst ene resistivitetsscenariomodellen for å bestemme en tilpasning med resistivitetsbildedataene.

50. System ifølge krav 49, hvor prosessoren videre kan operere under kontroll av instruksjonssettet til å evaluere det minst ene resistivitetsscenariomodellen for å bestemme tilpasning med andre kjente data for område av interesse i undergrunnen.

51. System ifølge krav 49, hvor prosessoren videre kan operere under kontroll av et instruksjonssett for å bestemme geologisk rimelighet for resistivitetsscenariomodellen.

52. System ifølge krav 49, hvor den minst ene resistivitetsscenariomodellen omfatter en rekke resistivitetsscenariomodeller, idet hver resistivitetsscenariomodell av rekken av resistivitetsscenariomodeller har en forskjellig konfigurasjon av ikke-bakgrunn trekk deri.

53. System ifølge krav 49, videre omfattende: seismisk informasjon lagret på et datalesbart medium, idet minst en del av den seismiske informasjonen har blitt benyttet for å generere den minst ene resistivitetsscenariomodellen.

54. System ifølge krav 49, videre omfattende: brønninformasjon lagret på et datalesbart medium, idet minst en del av brønninformasjonen har blitt brukt for å generere den minst ene resistivitetsscenariomodellen.

55. System ifølge krav 49, hvor de vesentlig forskjellige vesentlig like resistivitetstykkelsesproduktene har verdier for resistivitetstykkelsesprodukt innen 10 % av hverandre.

56. System ifølge krav 49, videre omfattende: reviderte resistivitetsbildedata som representerer området i undergrunnen av interesse lagret på et datalesbart medium, idet de reviderte resistivitetsbildedata har en resistivitetsscena riomodel I av det minst ene resistivitetsscenariomodellen som erstatter området med anomal resistivitet.