NO20100038A1 - Pressapnet emballasje med helletrakt - Google Patents

Abstract

Foreliggende oppfinnelse angår en emballasje-pakning for forvaring og lagring av små objekter så som tyggegummi, pastiller/drops og lignende. Emballasjen er formet som en boks omfattende i det minste et fremre veggfelt, et bakre veggfelt, en bunn, to sider, og en topp bestående av toppflater. Oppfinnelsen er en type emballasje innrettet til å fremvise en åpen og en lukket stilling, der åpen stilling fremvises ved trykk mot motstående sider av emballasjen, slik at åpningen danner en traktlignende form. Emballasjen kan med fordel tilvirkes av et sammenhengende, enhetlig emne. Eksempel på egnet materiale kan være kartong, men egnet materiale er ikke begrenset til dette.

Description

Foreliggende oppfinnelsen angår en emballasje-pakning for forvaring og lagring av små objekter så som tyggegummi, pastiller/drops og lignende. Oppfinnelsen er en type emballasje innrettet til å fremvise en åpen og en lukket stilling, der åpen stilling fremvises ved trykk mot motstående sider av emballasjen, slik at åpningen danner en traktlignende form. Emballasjen kan med fordel tilvirkes av et sammenhengende, enhetlig emne. Eksempel på egnet materiale kan være kartong, men egnet materiale er ikke begrenset til dette.

Bakgrunn

Ved emballering av for eksempel tyggegummi og pastiller/drops er fire faktorer særlig viktige:

1. Konservering av varen

2. Enkelhet i bruk for konsumenten og enkel porsjonering av ønsket antall enheter av varen

3. Formgiving og trykking av grafisk design for markedsføring

4. Miljøhensyn i form av material- og prosess effektivitet. Dette innebærer løsninger som bruker et minimum av materiale for å oppnå de krav produktet skal møte. Dersom prosessen for å forme emballasjen krever mange operasjoner i form av bretting og liming etc. vil økonomien ved bruk av emballasjen kunne bli dårlig.

Materialvalg for kjente løsninger for emballering av for eksempel tyggegummi og

pastiller/drops, er hovedsakelig plast og kartong. Slik kjent kartongemballasje har per i dag ofte et topplokk som kan flippes opp slik at kunden får tilgang til/kan helle ut emballasjens innhold gjennom åpningen i emballasjen. Størrelsen og fasongen på åpningen i slike kjente løsninger vanskeliggjør enkel porsjonering av ønsket antall enheter.

Enkelte plastmaterialer brukes til støping av emballasje, og gir større fleksibilitet relatert til form, funksjon og utseende, enn kartong. Ut fra miljøbetraktninger er kartongemballasje brukt i økende grad, da plastmateriale hovedsakelig stammer fra en ikke fornybar kilde.

Oppfinnelsen løser, gjennom moderne emballasjeteknikk, flere av de ovennevnte problemer, krav og behov. Oppfinnelsen muliggjør, gjennom moderne teknikk og utradisjonelle utnyttelse av kartongmaterialets egenskaper, en innovativ og mer brukervennlig funksjonalitet som tidligere har vært mulig hovedsakelig gjennom forskjellige former for støping eller montering, samt ved bruk av annet materiale enn kartong.

Som en unik egenskap for emballasje som er sammenføybar ved klebing, sveising eller stifting, danner emballasjens åpning en helletrakt som muliggjør enkel og mer kontrollert porsjonering av innhold så som pastiller og tyggegummi.

Som en andre unik egenskap for emballasje som er sammenføybar ved klebing, sveising eller stifting, kan åpningen/trakten gjenskape kjente fonner tredimensjonalt som per i dag brukes flittig av aktørene i bransjen, så som isfjell, bølge, tanngarde etc. Dette gir stor fleksibilitet relatert til formgiving og trykking av grafisk design for markedsføring. En tredje unike egenskap for emballasje som er sammenføybar ved klebing, sveising eller stifting, er det at en jevn og tilsynelatende liten bevegelse i emballasjens sider (trykk mot emballasjens motstående sider) resulterer i en hurtig akselererende og forholdsmessig betydelig større og mer synlig bevegelse i emballasjens åpningsområde. Denne egenskap kan ansees å tilføre åpningssekvensen av emballasjen et overraskelsesmoment som kan påvirke brukerens opplevelse av emballasjen i positiv retning.

Ved oppfinnelsen brukes et minimum av emballasje og emnet er enkelt å folde til ferdig emballasje. Ved at den er formet som ett enhetlig emne kan grafisk utsmykking og/eller påføring av lakk etc. skje i en operasjon for hele emballasjen.

Produktet viser dessuten høy brukervennlighet ved at det å påføre emballasjeenheten et enkelt trykk gjør at helletrakten "popper" opp og fremviser emballasjens åpne stilling.

Oppfinnelsen vil også være godt egnet som emballasje for annet enn pastiller/drops og tyggegummi ettersom den er enkel å bruke, representerer noe nytt innen emballering overfor forbrukeren, løser et porsjoneringsproblem, har god funksjonalitet og er rimelig i produksjon.

Ideen med emballasjeenheter med helltrakt er kjent som sådan, emballasje som åpner seg ved at den påføres trykk er også kjent. Ved flere av de eksisterende løsninger er posisjoneringen av de falselinjer og brettekanter som sammen danner åpningen og helletrakten satt slik i forhold til hverandre at bevegelsen i trakten og/eller den veggflaten som trakten formes fra er begrenset på slik måte at emballasjen egner seg dårlig til helling av objekter så som tyggegummi, pastiller og drops. I tilfellet der en for stor del av arealet av den vegg som helletrakten dannes fra beveger seg vekk fra "bakre vegg" under åpning av emballasjen, dannes et større internt volum i åpen stilling som lett fylles igjen av emballasjens innhold, og således vanskeliggjør lukking av emballasjen etter bruk/helling. Et viktig formål med oppfinnelsen er således, gjennom hensiktsmessig plassering av falselinjer og brettekanter, å kontrollere/begrense emballasjens volumendring i forhold til emballasjens innhold, og å oppnå en åpning som egner seg godt for helling, slik at man unngår klumping (tilflyt av innhold i de deler av emballasjen som beveger seg under åpningssekvensen) i de deler av "veggene" som endrer seg.

US2654525 beskriver en boks i kartong eller liknende materiale, og mer spesielt til en dispenser boks for flytende materie så som granul oppvaskmiddel. Hovedmålet er å skape en tilfredsstillende løsning på en boks som åpner seg når forbrukeren trykker på emballasjen for å skape en dispenser åpning, som så lukker seg når en slipper trykket. Et andre formål er å skape en løsning som er enkel og billig.

US2475677 beskriver en boks i kartong, som har en gjenlukkbar helle tut. Formålet er å skape en tut ved å lage et skår i en av emballasjenehetens vegger, som forlenges på de to tillstøtende veggene. Hvis trykk ytes under skåret på de to tilstøtende veggene, vil en del av den førstnevnte emballasjeveggens areale poppe ut og danne en helletrakt som boksens innhold kan helles fra. US2850222 omhandler en emballajseenhet. Det generelle målet med oppfinnelsen er å skape en boks, hvor det å påføre trykk på emballasjens sider skaper en helleåpning.

US3175749 omhandler en selvlukkende emballsjeenhet som åpnes ved at trykk påføres emballsjen slik at åpningen danner en helletrakt. Ment for granul og væske materier. Et horisontalt skår i den øvre panelet på emballasjeenheten blir kombinert med et vertikalt skår på den ene sideflaten slik at disse to skårene møtes. Kan lages av minst tre separate deler av ark materiale.

US2818207 emballajsenhet med gjenlukkbar tut. Skår laget i et av hjørnene hvor to emballasjevegger møter hverandre, slik at å trykke på den nedre delen av det utskårne området vil gjøre at den øvre delen går ut og danner en helletut. Den øvre delen av skåret må forbrukeren selv kutte ut. Helletuten lukker ved at en presser på det øvre delen.

WO 2008/005468 A1 er en emballajsenehet hvis innhold kan bli helt ut. Skår på den øvre del av en sideflapp kobinert med at materiale til diseflappen forlenges over hjørnet på toppflappen, gjør at en ved trykk kan forme en helletrakt som kommer som en forlengelse av den ene sideflappen. Før dette trykket på føres må en først løsne den øvre delen av sideflappen som ligger låst under toppflappen.

WO 91/14636 er en emballasjenehet som kan forme en trakt. Framre emballajsjevegg forlenges på toppveggen ved at deler av toppveggen henger sammen med framre emballasjevegg. Når trakten åpnes former topp vegg delen en forlengelse av sideveggdelen, slik at toppveggdelen danner den øvre delen av trakten. Det er videre et skår som går på vertikalt på framre del og forlenges på øvre del.

US 2097647 emballasjeenhet som danner en åpning med form som helletrakt når embalasjeenheten påføres trykk på sidekantene. Horisontalt skår på en sideflate, kombineres med folengende skår på framre og bakre flate som går emballasjeenhetes bakre øvre hjørner. Grunnet skår i topplokket, vil topplokket ved rett trykk reise seg i den enden som grenser til åpningen, slik at åpningen forstørres.

US 3269644 emballasjeenhet for lagring og utporsjonering av hellbare materialer, omfattende en uttakbar helletrakt og tilhørende lukkeflate, der hele arealet av emballasjens fremre veggfelt utgjør en helletrakt i emballasjens åpne stilling.

Formål

Formålet med oppfinnelsen er, gjennom moderne emballasjeteknikk, å løse flere av de problemer, krav og behov man har for emballering av tyggegummi og pastiller/drops. Særlig gjelder dette: 1. Enkelthet i bruk for konsumenten og enkel porsjonering av ønsket antall enheter av varen. 2. Tilføre emballasjen funksjonalitet som endrer den tredimensjonale form av emballasjens flater under åpning av emballasjen på slik måte at grafisk utsmykking og uttrykk klart kan gjenspeiles tredimensjonalt i flaten(e)s endrede form, for markedsføring av produkter og varemerker. 3. Miljøhensyn samt material- og prosesseffektivitet. Å tilby en løsning som bruker et minimum av emballasje for å oppnå de krav produktet skal møte. Dersom prosessen for å forme emballasjen krever mange operasjoner i form av bretting og liming etc. vil økonomien ved bruk av emballasjen kunne bli dårlig

Oppfinnelsen

Den foreliggende oppfinnelsen angår en emballasjeanordning laget av et sammenhengende enhetlig emne med brettelinjer og falselinjer, som omfatter hovedsakelig et fremre og et bakre veggfelt, en eller flere bunnflater som sammen danner emballasjens bunn, en eller flere toppflater som sammen danner emballasjens topp, to eller flere langsideflater som sammen danner emballasjens sider, samt eventuelle festeklaffer for forbinding mellom emballasjens felter og flater.

Emballasjens emne kan fremstilles av for eksempel papir, kartong eller plast med slik stivhet og elastisitet at ønsket funksjonalitet oppnås. Arealet av emballasjens felter, topp, bunn og sider kan være av enhver form, for eksempel kvadratisk eller trekantet.

Den grunnleggende geometriske form til emballasjen kan stanses eller skjæres ut av et flatt emne. Brettelinjene og falselinjene kan for eksempel dannes ved stansing av små hull langs linjene eller ved tradisjonell sammenklemming av materialet langs linjene for brettelinjene og falselinjene. Hensikten er å svekke stivheten i materialet slik at brettingen i en fals blir enkel og følger den bestemte

brettelinjen.

Emballasjens fremre veggfelt forbindes med emballasjens bakre veggfelt, i emballasjens ferdigfoldede tilstand, hovedsakelig gjennom emballasjens bunn, sider og topp.

Oppfinnelsen er en type emballasje innrettet til å fremvise en åpen og en lukket stilling, der åpen stilling fremvises ved trykk mot motstående sider av emballasjen. Ifølge oppfinnelsen kjennetegnes anordningen ved minst to falselinjer som strekker seg over anordningens fremre veggflate og der en naturlig forlengelse av minst en av falselinjene med fordel også kan strekke seg over den ene toppflaten (den primære toppflaten). De her nevnte falselinjene omtales videre som "de primære falselinjene"

I den ferdigfoldede emballasjens lukkede stilling utgjør den primære toppflaten en del av emballasjeanordningens topp. I den ferdigfoldede emballasjens åpne stilling utgjør den primære toppflaten en del av, og en naturlig forlengelse av fremre veggfelt. Den primære toppflaten og det fremre veggfelt danner i åpen stilling en åpning og helletrakt for emballasjens innhold.

Emballasjens åpne stilling oppnås når den korteste avstand mellom den øverste del av midtre primærfalselinje(r) og bakre vegg er lengre enn korteste avstand mellom den øverste del av midtre primærfalselinje(r), i emballasjens lukkede stilling

Videre kjennetegnes anordningen ved minst to falselinjer som strekker seg over den delen av emballasjens topp som dannes av de resterende toppflater (sekundære toppflater). De her nevnte falselinjene omtales videre som "de sekundære falselinjene"

Den delen av de sekundære toppflater som er avgrenset av de sekundære falselinjer slik som beskrevet ovenfor, kan ved enkelte utførelser av oppfinnelsen være et uttatt område av toppflatene, slik at det som normalt er sekundære falselinjer må ansees som periferi/kant heller enn falselinjer. Slik utforming kan være fordelaktig for å oppnå en større åpning i emballasjen.

Om to eller flere av de sekundære toppflater er utformet på slik måte at de helt eller delvis overlapper/underlapper hverandre slik at det i emballasjens sammenfoldede tilstand ligger flere lag med materiale i det området av emballasjens topp som innrammes av de sekundære falselinjer, så bør de underliggende sekundærtoppflater også ha falselinjer som (i emballasjens sammenfoldede tilstand) sammenfaller med de synlige (overlappende) sekundærfalselinjer på emballasjens synlige sekundærtoppflater.

Videre kjennetegnes anordningen ved at det i den delen av emballasjens topp som er dannet av sekundærtoppflatene er uttatt en åpning, heretter omtalt som "festeåpningen", som kan utgjøre en festeanordning mellom for emballasjens toppflater, da hovedsakelig for festing mellom emballasjens primærtoppflate og sekundærtoppflater.

Festeanordningen fungerer ved at primær toppflate fra lukket stilling kan dyttes ned mot sekundære toppflater, slik at deler av den primære toppflate presses gjennom festeåpningen og legger seg inn under de(n) sekundære toppflate(r) og således bringer emballasjen i låst stilling.

Emballasjens festeåpning kan være av enhver form. Festeåpningen kan med fordel være avgrenset av de sekundære falselinjer.

Emballasjens topp omfatter, med fordel, en øvre toppflate som i boksens lukkede stilling er brettet fra forsiden over den nedre toppflate, der den øvre toppflate omfatter en flik med bredde tilsvarende eller større enn kilens eller trekantens største bredde og med en falselinje rettet som en forlengelse av den midtre falselinje på forsiden når boksen er i en åpen posisjon med den øvre toppflate vippet ut.

Emballasjens nedre toppflate omfatter med fordel i det minste to falselinjer, der de nevnte falselinjer danner en kile- eller trekantlignende form med størst og sammenfallende bredde hovedsakelig ved brettekant eller ytterkant mellom forside og topp.

Den primære toppflaten er en direkte forlengelse av fremre veggfelt, men avgrenses fra fremre veggfelt av en brettelinje slik at den primære toppflaten kan

brettes over de sekundære toppflatene slik at emballasjen inntar lukket stilling. Primær toppflate kan være av enhver form, for eksempel kvadratisk, sirkulær eller trekantet. Arealet av den primære toppflate kan med fordel være noe større enn det underliggende arealet av de sekundære toppflatene som er innrammet av de sekundære falselinjene, slik at primær toppflate overlapper det arealet av emballasjens sekundære toppflater som er innrammet av de sekundære falselinjene.

De ovennevnte falselinjene, primærfalselinjene og sekundærfalselinjene, tillater fremre veggfelt og toppflater en fleksibilitet ved trykk mot den ferdigfoldede emballasjens motstående sider, slik at den del av de sekundære toppflater som innrammes av de sekundære toppflatenes falselinjer (sekundærfalselinjene) forflyttes innover i emballasjeanordningens interne volum, og den del av det fremre veggfeltet som innrammes av fremre veggfelts falselinjer (primærfalselinjene), sammen med den primære toppflaten forflyttes utover fra emballasjens bakre veggfelt slik at det dannes en åpning og helletrakt. Emballasjens primærfalselinjer er trukket på slik måte at fremre veggfelt danner et "indre område" mellom de to ytterste primærfalselinjer og et eller to "ytre område(r)" (det areal av fremre veggfelt som ikke befinner seg mellom de ytterste primærfalselinjene), der ethvert punkt (eller område) av det indre område ved trykk mot minst to av emballasjens motstående sider tillates en forskyvning ut fra emballasjens bakre veggfelt, mens ethvert punkt (eller område) av de(t) ytre område(r) holder hovedsakelig samme posisjon i forhold til/ avstand til det direkte bakenforliggende punkt (eller område) av bakre veggfelt gjennom hele åpningssekvensen. Det at kun en del, og ikke hele arealet av fremre veggfelt forflyttes ut fra bakre veggfelt under åpning er en stor fordel for innhold som lett klumper seg. Om fremre veggfelt i sin helhet forskyves fra bakre veggfelt slik at avstanden mellom disse to veggfelt øker, kan innhold så som pastiller lett forflytte seg slik i forhold til hverandre at de "fyller opp" den økte avstanden mellom veggfeltene, og således vanskeliggjør (umuliggjør) en forflytning av fremre veggfelt tilbake til dennes opprinnelige posisjon i lukket stilling. Oppfinnelsen løser dette problemet ved, gjennom å feste deler av fremre veggfelt til emballasjens topp, begrense fremre veggfelts forskyvning under åpning til kun å gjelde det område av fremre veggfelt som befinner seg mellom de to ytterste primærfalselinjer.

Det direkte bakenforliggende punkt forstås som et direkte bakenforliggende punkt i emballasjens lukkede stilling når emballasjens fremre veggfelt sees rett forfra, mens avstanden som omtales gjelder i emballasjens åpne stilling under trykk mot motstående sider.

Emballasjens primære toppflate er knyttet til fremre veggfelt på slik måte at når trykk påføres motstående sider av emballasjen i lukket tilstand, presses den del av fremre veggfelt som er innrammet av de primære falselinjer, ut fra emballasjens bakre veggfelt slik at den primære toppflaten reiser seg ved at den roterer opp fra emballasjens sekundære toppflater om en tenkt akse langs med den brettelinjen som avgrenser den primære toppflate fra det fremre veggfelt.

Emballasjens åpning dannes av et område av emballasjens fremre veggfelt som er avgrenset av to ytre primærfalselinjer, og en tilhørende/tilknyttet primær toppflate, og et område av sekundær(e) toppflate(r) som er avgrenset av to ytre sekundære falselinjer, der nevnte område av det fremre veggfelt, under press mot emballasjens motstående sider, forskyves ut fra emballasjens bakre veggfelt slik at den tilknyttede primære toppflaten forskyves opp fra emballasjens topp og ut fra emballasjens bakre veggfelt, mens den del av de(n) sekundære toppflate(r) som er innrammet av de sekundære falselinjer forskyver seg innover i emballasjens volum mot emballasjens bunn og mot emballasjens bakre veggfelt. Den delen som forskyves innover i emballasjen danner en innover-pekende spiss som under helling av emballasjens innhold splitter tilflyten av innhold på slik måte at opphopning av innhold i emballasjens åpning og således blokkering i emballasjens åpning reduseres.

Med "emballasjens sider" menes de sider av emballasjen, med unntak av bunnflater og toppflater, som forbinder/knytter sammen fremre veggfelt og bakre veggfelt i emballasjens ferdigfoldede tilstand.

Med "motstående sider" menes de sider av emballasjen som står ovenfor hverandre og på motsatte sider av det fremre veggfelt, med unntak av bunnflater og toppflater, som knytter sammen fremre veggfelt og bakre veggfelt i emballasjens ferdigfoldede tilstand.

De "primære falselinjene" omfatter hovedsakelig to eller flere falselinjer, hvor de primære falselinjene strekker seg over fremre veggfelt og eventuelt over primærtoppflate, i retning fra emballasjens topp og mot emballasjens bunn. Avstanden mellom de enkelte av fremre veggfelts primærfalselinjer er størst der fremre veggfelt møter emballasjens topp i emballasjens lukkede stilling, og minker mot emballasjens bunn, inntil primærfalselinjene eventuelt møtes. De to ytterste primære falselinjer strekker seg over fremre veggfelt som beskrevet, der hver av de ytterste primærfalselinjer strekker seg fra et møtepunkt mellom primærtoppflatens periferi og den brettelinje som avgrenser den primære toppflate fra det fremre veggfelt, og mot emballasjens bunn, og der de ytterste primærfalselinjer strekker seg slik i forhold til hverandre at de nærmer seg hverandre etter hvert som de nærmer seg emballasjens bunn, og der den enden av den ene ytterste primærfalselinjen som befinner seg nærmest emballasjens bunn, med fordel kan møte den enden av den andre primærfalselinjen som befinner seg nærmest emballasjens bunn, i et punkt (område).

De primærfalselinjer som strekker seg over primær toppflate kan med fordel være naturlige forlengelser av fremre veggfelts primærfalselinjer, slik at avstanden mellom primærtoppflatens falselinjer således øker videre mot emballasjens topp i åpen stilling. De primærfalselinjer som strekker seg over primær toppflate må ikke nødvendigvis være naturlige forlengelser av de primærfalselinjene som strekker seg over fremre veggfelt, og deres plassering i forhold til hverandre kan således variere fra det som er beskrevet for fremre veggfelts primærfalselinjer, eksempelvis ved at avstanden mellom toppflatens primærfalselinjer minker mot toppen av emballasjen i åpen stilling. Primærfalselinjene som strekker seg over emballasjens primære toppflate må gjerne være selvstendige falselinjer som ikke forlenges av fremre veggfelts primærfalselinjer, slik at de således strekker seg kun over emballasjens primærtoppflate.

Fremre veggfelts primærfalselinjer kan med fordel, men må ikke, strekke seg over hele fremre veggfelt. Fremre veggfelts primære falselinjer kan med fordel strekke seg slik i forhold til hverandre at avstanden mellom dem minker fra emballasjens topp mot emballasjens bunn inntil de nesten møter hverandre eller møter hverandre helt i et skjæringspunkt.

Fremre veggfelts ytterste primærfalselinjer kan med fordel møte primærtoppflatens periferi i krysningspunktene mellom nevnte periferi og den brettelinje som avgrenser primær toppflate fra fremre veggfelt.

De "sekundære falselinjer" omfatter hovedsakelig to eller flere falselinjer, hvor de sekundære falselinjene strekker seg over emballasjens sekundære toppflater, fra emballasjens bakre veggfelt mot emballasjens fremre veggfelt. Avstanden mellom de enkelte sekundærfalselinjer er størst der sekundære toppflater møter fremre veggfelt, og minker mot det område der emballasjens topp møter bakre veggfelt. De sekundære falselinjer kan med fordel møtes i et punkt eller område på de(n) sekundære toppflate(r).

Fremre veggfelt er delvis festet til emballasjens topp på hver side av de ytre primærfalselinjene, mens den del av fremre veggfelt som befinner seg mellom de ytre primærfalselinjer og dermed danner emballasjens helletrakt, ikke er festet til emballasjens topp. Fremre veggfelt er tilknyttet sekundær(e) toppflate(r) på hver side av den primære toppflate, slik at de(t) ytre område(r) av emballasjens fremre veggfelt er festet til de(n) sekundære toppflate(r).

Emballasjens forside kan med fordel omfatter i det minste tre falselinjer, der de nevnte falselinjer danner en kile- eller trekantlignende form med størst og sammenfallende bredde hovedsakelig ved brettekant eller ytterkant mellom forside og topp, og enhver tenkt rett linje som befinner seg nærmere emballasjens topp enn det punkt/område der avstanden mellom de to ytre falselinjer er minst, og som går fra et punkt der hvor venstre side møter emballasjens forside, til det nærmeste punktet hvor høyre side møter emballasjens forside, har, i emballasjens åpne stilling, to punkter som hver representerer linjens nærmeste punkt til hver av de to ytre falselinjene, hvor korteste avstand fra hvert av disse punkter til emballasjens bakside er lengre enn korteste avstand fra det punkt på hver av de ytre falselinjer, som ligger nærmest den tenkte linje, til emballasjens bakside, og

Emballasje ifølge oppfinnelsen er konstruert på slik måte at enhver tenkt rett linje som befinner seg nærmere emballasjens topp enn det punkt/område på emballasjens midtre falselinje som ligger lengst fra emballasjens topp, og som går fra et punkt der hvor venstre side møter emballasjens forside, til det nærmeste punktet hvor høyre side møter emballasjens forside, har, i emballasjens åpne stilling, et punkt som representerer linjens nærmeste punkt til den midtre falselinje, hvor korteste avstand fra dette punkt til emballasjens bakside er kortere enn korteste avstand fra det punkt på den midtre falselinje, som ligger nærmest den tenkte linje, til emballasjens bakside.

Emballasjen som angitt ifølge oppfinnelsen er godt egnet som markedsføringsverktøy ved at den kan dekoreres med logo, reklame og/eller annet grafisk uttrykk. Den del av emballasjens areal som direkte inngår i emballasjens åpningssekvens, så som primær toppflate og helletrakt, egner seg svært godt for tredimensjonal presentasjon av kjente grafiske symboler innenfor en rekke varegrupper, så som istapp, fjelltopp eller edelsten.

Emballasjens tekniske utforming og konstruksjon tillater også at en jevn og tilsynelatende liten bevegelse i emballasjens sider (trykk mot emballasjens motstående sider) resulterer i en hurtig akselererende og forholdsmessig betydelig større og mer synlig bevegelse i emballasjens åpningsområde. Denne egenskap kan ansees å tilføre åpningssekvensen av emballasjen et overraskelsesmoment som kan påvirke brukerens opplevelse av emballasjen i positiv retning.

Selv om beskrivelsen i hovedsak nytter tyggegummi og pastiller som eksempler på egnet innhold, skal emballasjens anvendelsesområde ansees å omfatte emballering av enhver type objekt eller objekter av fast og flytende form som kan omringes av emballasje.

Beskrivelsen omfatter, i likhet med kravene, også følgende:

Emballasjen egner seg godt til emballering av små objekter så som pastiller, tyggegummi, drops, sjokoladebiter, nøtter, frokostblanding og piller.

Emballasje egner seg godt til emballering av pulvermateriale så som oppvaskmiddel, krydder og mel.

Emballasje der deler av emballasjens toppflate roterer mer enn 90 grader om en

brettelinje (28), ved trykk mot minst to av emballasjens motstående sider.

Emballasje, hvorved økende trykk mot minst to motstående sider i emballasjens

åpne stilling, etter hvert fører til at de to ytre primære falselinjer på fremre veggfelt sammenfaller og blir liggende tilnærmet parallelt inntil hverandre, og der de to ytre sekundære falselinjer også sammenfaller og blir liggende tilnærmet parallelt inntil hverandre.

Emballasje der press mot minst to av emballasjens motstående sider fører til at emballasjen inntar åpen stilling og at de to av hjørnene (51) på emballasjens topp, som befinner seg i møtepunktene mellom emballasjens topp, det bakre veggfelt og et sidefelt, beveger seg nærmere hverandre.

Emballasjen kan sammenstilles med eller uten bruk av lim, hvilket valg bestemmes for eksempel av krav til formstabilitet og tetthet mot lekkasje av små objekter, slik som sukker.

Emballasjen som angitt i oppfinnelsen er konstruert på slik måte at den svært enkelt går fra låst stilling til åpen stilling, da trykk mot emballasjens sider i emballasjens låste tilstand, skyver primær toppflate ut fra festeanordningen som dannes av festeåpningen.

Konstruksjonen av emballasjen tillater at det dannes en helletrakt, samtidig som volumøkning i emballasjen under åpningssekvensen og i åpen stilling minimeres.

Nærmere beskrivelse ved eksempler med tegninger

Emballasjen ifølge oppfinnelsen er vist på tegning, der

Figur 1 viser eksempel på egnet emne 22 for tilvirkning av emballasjen. Bakre veggfelt 2 avgrenses her av brettekantene 24, 25, 29 og 30. Emnets fremre veggfelt 4 avgrenses av brettekantene 26,27,28 og 30. Flatene 1, 3 og 5 omtales i beskrivelsen som emballasjens sider, der side 1 avgrenses av emnets periferi 23 og brettekant 24, side 3 avgrenses av emnets periferi og brettekant 25,26 og 30, og side 5 avgrenses av emnets periferi og brettekant 27 og 30. Emballasjens bunnflater 6,7,8 og 9 avgrenses av emnets periferi og brettekant 30. De sekundære toppflater er merketIO, 12 og 14, der sekundær toppflate 10 er avgrenset av emnets periferi og brettekant 29, og der sekundær toppflate 12 er avgrenset av emnets periferi og brettekanter 26 og 28, og der sekundær toppflate 14 er avgrenset av emnets periferi og brettekanter 27 og 28. Flatene 11 og 15 er festeklaffer, der festeklaff 11 er avgrenset av emnets periferi og brettekant 26, og festeklaff 15 er avgrenset av emnets periferi og brettekant 27. De primære falselinjer 16,17 og 18 strekker seg over emnets fremre veggfelt. De sekundære falselinjer 19, 20 og 31, strekker seg her over sekundære toppflate 10. Emnets festeåpning er merket 21, og figuren illustrerer et eksempel på hvordan festeåpningen kan utformes. Primærtoppflate er merket med 13 og avgrenses av emnets periferi og brettekant 28.

Emnet, sider, flater, felter, falser og brettekanter som beskrevet kan variere i form, antall og proporsjoner fra det som er vist ved figurene. Figur 2 viser riss av den sammenfoldede emballasjen i lukket tilstand, slik at primær toppflate 13 er brettet mot og inntil direkte underliggende sekundær(e) toppflat(er) om brettekant 28. Den primære toppflate kan med fordel, men må ikke, være noe større enn festeåpningen slik at primær toppflate, i emballasjens lukkede stilling, overlapper og dekker festeåpningen helt. Figur 3a viser riss av den sammenfoldede emballasjen i åpen tilstand etter trykk på motstående sider, sett i perspektiv, slik at primær toppflate 13 og den del av fremre veggfelt som er innrammet av primærfalselinjene 16,17 og 18 sammen danner en helletrakt. Den primære toppflate opptrer i åpen stilling som en direkte forlengelse av den del (de plan/flater) av fremre veggfelt som innrammes av primærfalselinjene. Figur 3b viser sideriss av den sammenfoldede emballasjen i åpen tilstand etter trykk på motstående sider. Figuren viser hvordan avstanden mellom bakre veggfelt 2 og primærtoppflate 13, og avstanden mellom bakre veggfelt og den del av fremre veggfelt som befinner seg mellom primærfalselinjene 16, 17 og 18 som vist på figur 1, i åpen stilling er større enn avstanden mellom bakre veggfelt og den delen av fremre veggfelt som ikke befinner seg mellom primærfalselinjene. Videre illustrerer figuren hvordan den primære toppflaten i åpen tilstand opptrer som en direkte forlengelse av den del (de plan/flater) av fremre veggfelt som befinner seg mellom primærfalselinjene. Primærtoppflaten kan med fordel være utformet på slik måte at den delen av primærfalselinjen 17 som befinner seg på primærtoppflaten, sammen med den delen av primærfalselinjen 17 som befinner seg på fremre veggfelt, ser ut som en rett linje når emballasjen sees fra siden i åpen stilling. Bakre veggfelt er i figuren merket med 2. Figur 3c viser riss av den sammenfoldede emballasjen i åpen tilstand under trykk mot emballasjens motstående sider, sett ovenfra. Primærfalselinje 17 strekker seg fra emballasjens primærtoppflate. Sekundærfalselinjene er merket 19, 20 og 31 og strekker seg over emballasjens sekundærtoppflate(r). Emballasjens sider er merket 3 og 1. Emballasjens fremre veggflate er merket 4. Brettelinje 28 avgrenser primærtoppflaten fra den del av fremre veggflate som innrammes av primærfalselinjene 16, 17 og 18. Figur 4-7 viser primærtoppflatens rotasjon under åpning og lukking av emballasjen, og hvordan den primære toppflate 13 sammen med fremre veggfelt 4 og bakre veggfelt 2 beveger seg under åpning og lukking av emballasjen. Figur 4 viser sideriss av den sammenfoldede emballasjen i lukket stilling, der primærtoppflaten 13 ligger som et parallelt plan inntil emballasjens sekundærtoppflate(r). Figur 5 viser sideriss av den sammenfoldede emballasjen i delvis åpen/lukket stilling, hvor den primære toppflate har løftet seg delvis fra sekundær(e) toppflate(r). Pilen i figur 5 angir rotasjonsretningen for den primære toppflate i åpningssekvensen. Figur 6 viser sideriss av sammenfoldet emballasje i åpen stilling etter trykk mot emballasjens motstående sider. Pilen i figur 6 angir rotasjonsretningen for den primære toppflate i åpningssekvensen. Figur 7 viser sideriss av sammenfoldet emballasje i åpen stilling under trykk mot emballasjens motstående sider. Figur 8-17 viser eksempel på hvordan emballasjen kan sammenfoldes. Figur 8 viser geometrien i et enhetlig emnestykke egnet for tilvirkning av emballasjen, sett i perspektiv. Figur 9 viser hvordan sekundærtoppflatene 12 og 14 brettes om brettelinje 28, og hvordan festeklaff 11 brettes om brettelinje 26, og hvordan festeklaff 15 brettes om brettelinje 27. Figur 10 viser videre hvordan side 5 brettes om brettelinje 27 slik at side 5 kan festes til festeklaff 15. Videre viser figuren hvordan side 3 brettes om brettelinje 26 slik at side 3 kan festes til festeklaff 14. Figur 11 viser hvordan bakre veggfelt 2 brettes om brettelinje 25 slik at fremre veggfelt 4 og bakre veggfelt 2 er parallelle. Videre viser figuren hvordan side 1 kan brettes om brettelinje 24 slik at side 1 og side 5 sammenfaller og kan festes parallelt til hverandre. Figur 12 viser hvordan bunnflater 7 og 9 brettes om brettelinje 30. Figur 13 viser hvordan bunnflate 6 brettes om brettelinje 30. Figur 14 viser hvordan bunnflate 8 brettes om brettelinje 30 slik at bunnflate 8 kan festes til bunnflate 6. Figur 15 viser emballasjen i samme tilstand som i figur 14, men rotert 180 grader slik at primær toppflate 13 og sekundære toppflater 12,14 og 10 nå er synlig på figuren. Figur 16 viser hvordan sekundær toppflate 10 brettes om brettelinje 29 slik at toppflate 10 kan festes til sekundære toppflater 12 og 14. Figur 17 viser sammenfoldet emballasje sett forfra stående på emballasjens bunn. Videre viser figuren hvordan primær toppflate 13 kan brettes om brettelinje 28. Deler av primær toppflate kan med fordel skyves under deler av sekundær(e) toppflate(r) gjennom eventuell festeåpning i emballasjens topp slik at emballasjen inntar låst stilling. Figur 18-20 viser hvordan emballasjen kan anvendes. Figur 18 viser ferdigfoldet emballasje i låst tilstand som holdes mellom pekefinger og tommel, på emballasjens sider 1 og 3. Figur 19 viser ferdigfoldet emballasje i åpen tilstand der det samtidig påføres trykk mot emballasjens sider 1 og 3. Figur 20 viser ferdigfoldet emballasje i åpen stilling ved trykk mot emballasjens sider slik at emballasjens helletrakt (dannet av emballasjens primære toppflate 13 og den delen av fremre veggfelt 4 som er innrammet av de primære falselinjene) fremvises i slik grad at emballasjen nå egnes godt for kontrollert helling/ porsjonering av emballasjens innhold som i figuren vist ved ett stykke tyggegummi 32. Figur 21 - 29 viser varianter av egnede emner for tilvirkning av emballasjen i planriss. Figur 21 viser egnet emne der primær toppflate 13 er knyttet til to forseglingsflater 33 som er avgrenset fra den primære toppflate ved to falselinjer 34. De to forseglingsflatene kan festes til sekundær(e) toppflate(r) slik at forseglingsflatene forsegler emballasjen. Primærtoppflate vil således fungere som en opprivbar flik for fingergrep til åpning av forseglet emballasje. Forseglingsflatene kan variere fra det som er vist på figur 21, i størrelse, form, og plassering i forhold til primær toppflate. Figur 22 viser egnet emne for tilvirkning av emballasjen der festeklaffer 11 og 15 nå har annen plassering enn vist ved de foregående figurer. Festeklaffene 11 og 15 er flyttet til sekundær toppflate 10. Festeklaffene 11 og 15 kan variere fra det som er vist på figur 22, i størrelse, form, og plassering i forhold til sekundær toppflate 10. Figur 23 viser egnet emne for tilvirkning av emballasjen, der sekundære toppflater 14 og 12 mangler, og der festeklaffer 35 og 36 er tilknyttet sekundær toppflate 10, da slik variant av emnet kan være fordelaktig ved enkelte produksjonsmetoder. Figur 24 viser egnet emne for tilvirkning av emballasjen, der ytterligere to (eller flere) primærfalselinjer 37 er vist på emballasjens fremre veggfelt 4 og primærtoppflate 13, da slik variant av emnet endrer helletraktens form og hellefunksjon. Plassering og lengde av falselinjer 37 kan varieres. Figur 25 viser egnet emne for tilvirkning av emballasjen, der det er uttatt materiale i sekundær(e) toppflate(r), der primær toppflate 13 overlapper den sekundære toppflate 10 i emballasjens lukkede stilling, slik at det arealet av sekundær(e) toppflate(r) som er direkte underliggende primær toppflate, i emballasjens lukkede stilling, eller deler av dette underliggende arealet, er helt eller delvis uttatt fra sekundær toppflate. Figur 26 viser egnet emne for tilvirkning av emballasjen, der kun de ytre primærfalselinjene 16 og 18 er til stede, og der periferien av primær toppflate 13 er av annen form, kurvet. Slik variant kan være fordelaktig for å oppnå lettere flyt i hellingen av enkelte former for innhold. Figur 27 viser egnet emne for tilvirkning av emballasjen. Emnet, som vist på figuren, består hovedsakelig av de samme flater, felter, klaffer, falselinjer, og festeåpning som vist i figur 1, med den hovedforskjell at fremre 4 og bakre 2 veggfelt, i emnets ufoldede tilstand, begge er direkte forbundet med bunnflate 8. Figur 28 viser egnet emne for tilvirkning av emballasjen, der de primære falselinjer 16,17 og 18 er kortere enn vist i figur 1, slik at de ikke strekker seg over hele fremre veggfelt 4. Videre viser figuren eksempel på ytterligere to falselinjer 38 og 39 på primære toppklaff 13. Plasseringen av falselinjene 38 og 39 og primærfalselinjene 16,17 og 18 som vist i figuren kan bidra til økt stabilitet i emballasjen. I figur 29 er sekundære toppflater 12 og 14 (vist i figur 1) erstattet med en sammenhengende sekundær toppflate 40, slik at primær toppflate 13 og sekundær toppflate 40 fremdeles kan bevege seg uavhengig av hverandre. En sammenhengende sekundær toppflate 40 kan medføre at emballasjen, på enkelte produksjonsmaskiner, lettere kan tilvirkes. Figur 30 viser emballasjen under trykk mot motstående sider, i åpen stilling, sett ovenfra. Figuren viser hvordan avstanden 41 mellom et punkt på det ytre område av fremre veggfelt, tett opptil emballasjens topp, og et direkte bakenforliggende punkt på bakre veggfelt er mindre enn avstanden 42 mellom et punkt på det indre område av fremre veggfelt, tett opptil emballasjens topp, og et direkte bakenforliggende punkt på bakre veggfelt, i emballasjens åpne stilling. Videre viser figuren avstanden 43 mellom et punkt på det ytre område av fremre veggfelt, nærmere emballasjens bunn, og et direkte bakenforliggende punkt på bakre veggfelt. De to avstander 41 og 43 er like store og illustrerer således hvordan avstanden mellom ethvert punkt av fremre veggfelts ytre område og det direkte bakenforliggende punkt på bakre veggfelt er lik under åpningssekvensen. Det direkte bakenforliggende punkt forstås som et direkte bakenforliggende punkt i emballasjens lukkede stilling når emballasjens fremre veggfelt sees rett forfra, mens avstanden som omtales gjelder i emballasjens åpne stilling under trykk mot motstående sider. Figur 31 viser emballasjen i ferdigfoldet tilstand sett i perspektiv forfra. Figuren angir møtepunkter 44 mellom primærtoppflatens periferi og primærtoppflatens brettelinje 28, og det fremre veggfelts ytterste primærfalselinjer. Videre viser figuren også møtepunkt 45 som er møtepunktet (eller møteområdet) mellom de to ytterste primærfalselinjene 48. Samme figuren viser også det indre område 46 avgrenset av de ytre primære falselinjer 48. Figuren viser også det fremre veggfelts ytre område 47. Figuren viser de områder 52 langs emballasjens topp, der det ytre område 47 av det fremre veggfelt er festet til emballasjens topp, på hver side av møtepunktene 44 mellom primærtoppflatens periferi og primærtoppflatens brettelinje 28. Figur 32 viser emballasjen i ferdigfoldet og åpen tilstand, under trykk mot motstående sider, sett fra siden. Figuren viser hvordan den primære toppflate og det indre område 46 på emballasjens fremre veggfelt beveger seg vekk fra det bakre veggfelt i åpningssekvensen. Videre viser figuren hvordan en del (49) av de(n) sekundære toppflate(r) som er innrammet av de sekundære falselinjer, beveger seg innover i emballasjens volum og mot emballasjens bunn og bakre veggfelt. Pilene i figuren angir de nevnte delenes generelle bevegelsesretning under åpningsseansen. Figur 33 viser emballasjen i åpen stilling, under trykk mot to av emballasjens motstående sider, sett ovenfra. Figuren angir to ytre sekundære falselinjer 50, og en del 49 av de(n) sekundære toppflate(r) som er avgrenset av de ytre sekundærfalselinjer. Figur 34 viser emballasjen, sett ovenfra, under slikt trykk mot de motstående sider at de to ytre primærfalselinjer 48 nå sammenfaller og ligger tilnærmet parallelt inntil hverandre, samtidig som de to ytre sekundærfalselinjer 50 også sammenfaller og ligger tilnærmet parallelt inntil hverandre. Vider viser figuren hvordan, ved press mot emballasjens motstående sider, de to av hjørnene på emballasjens topp, som befinner seg i møtepunktene mellom emballasjens topp, det bakre veggfelt og et sidefelt, beveger seg nærmere hverandre. De to her nevnte hjørner er på figuren merket 51.

Claims (10)

1. Emballasje formet som en boks omfattende i det minste en forside, en bakside, en bunn, en venstre side og en høyre side som sett fra forsiden av boksen, og en topp, karakterisert vedat forsiden omfatter i det minste tre falselinjer, der de nevnte falselinjer danner en kile- eller trekantlignende form med størst og sammenfallende bredde hovedsakelig ved brettekant eller ytterkant mellom forside og topp, og enhver tenkt rett linje som befinner seg nærmere emballasjens topp enn det punkt/område der avstanden mellom de to ytre falselinjer er minst, og som går fra et punkt der hvor venstre side møter emballasjens forside, til det nærmeste punktet hvor høyre side møter emballasjens forside, har, i emballasjens åpne stilling, to punkter som hver representerer linjens nærmeste punkt til hver av de to ytre falselinjene, hvor korteste avstand fra hvert av disse punkter til emballasjens bakside er lengre enn korteste avstand fra det punkt på hver av de ytre falselinjer, som ligger nærmest den tenkte linje, til emballasjens bakside, og enhver tenkt rett linje som befinner seg nærmere emballasjens topp enn det punkt/område på emballasjens midtre falselinje som ligger lengst fra emballasjens topp, og som går fra et punkt der hvor venstre side møter emballasjens forside, til det nærmeste punktet hvor høyre side møter emballasjens forside, har, i emballasjens åpne stilling, et punkt som representerer linjens nærmeste punkt til den midtre falselinje, hvor korteste avstand fra dette punkt til emballasjens bakside er kortere enn korteste avstand fra det punkt på den midtre falselinje, som ligger nærmest den tenkte linje, til emballasjens bakside.

2. Emballasje formet som en boks omfattende i det minste et fremre veggfelt, et bakre veggfelt, en bunn, to sider, og en topp bestående av toppflater,karakterisert vedat Emballasjens åpning dannes av et område av emballasjens fremre veggfelt som er avgrenset av to ytre primærfalselinjer, og en tilhørende/tilknyttet primær toppflate, og et område (49) av sekundær(e) toppflate(r) som er avgrenset av to ytre sekundære falselinjer (19,31 og/eller 50), der nevnte område av det fremre veggfelt, under press mot emballasjens motstående sider, forskyves ut fra emballasjens bakre veggfelt slik at den tilknyttede primære toppflaten forskyves opp fra emballasjens topp og ut fra emballasjens bakre veggfelt, samtidig som den del av de(n) sekundære toppflate(r) som er innrammet av de sekundære falselinjer forskyver seg innover i emballasjens volum mot emballasjens bunn og mot emballasjens bakre veggfelt.

3. Emballasje ifølge et av de foregående krav .karakterisert vedat toppen omfatter en nedre toppflate som strekker seg mellom forsiden og baksiden, og toppen omfatter en øvre toppflate som i boksens lukkede stilling er brettet fra forsiden over den nedre toppflate, der den øvre toppflate omfatter en flik med bredde tilsvarende eller større enn kilens eller trekantens største bredde og med en falselinje rettet som en forlengelse av den midtre falselinje på forsiden når boksen er i en åpen posisjon med den øvre toppflate vippet ut, og den nedre toppflate omfatter i det minste to falselinjer, der de nevnte falselinjer danner en kile- eller trekantlignende form med størst og sammenfallende bredde hovedsakelig ved brettekant eller ytterkant mellom forside og topp.

4. Emballasje ifølge krav 1 og/eller 2,karakterisertv e d at den ved trykk innover fra sidene mot sideflatene, særlig trykk ved sideflatenes øvre fremre hjørner, åpnes til en åpen posisjon, idet en helletrakt dannes ved utbøyning ved falselinjene på forsiden og øvre toppside som samtidig vippes ut, mens nedre toppside brettes innover til dannelse av en åpning.

5. Emballasje ifølge krav 1 og/eller 2,karakterisertv e d at den er fremstilt av ett enkelt stykke materiale, slik som et stykke kartong.

6. Emballasje ifølge krav 1 og/eller 2,karakterisertv e d at spissen av den øvre toppflate kan stikkes inn i en slisse i nedre toppflate, slik at emballasjen i lukket posisjon er låst, men låsen åpnes ved å trykke mot sideflatene.

7. Emballasje ifølge krav 1 og/eller 2,karakterisertv e d at den øvre toppflate inneholder toppflateklaffer utenfor fliken, hvilke kan brettes slik at bretteklaffer, en på hver side, kan føres inn i boksen mens den resterende del på hver side danner toppflatestykker som kan ligge under eller over nedre toppside i boksen som sammenstilt, fortrinnsvis under.

8. Emne av kartong, papp eller annet passelig stivt og formstabilt materiale, for fremstilling av boksformet emballasje ifølge ett av krav 1-7,karakterisert vedat emnet omfatter et bakre veggfelt 2 avgrenset av brettekantene 24, 25, 29 og 30, et fremre veggfelt 4 avgrenset av brettekantene 26,27,28 og 30, sideflater 1, 3 og 5, der side 1 avgrenses av emnets periferi 23 og brettekant 24, side 3 avgrenses av emnets periferi og brettekant 25,26 og 30, og side 5 avgrenses av emnets periferi og brettekant 27 og 30, bunnflater 6,7,8 og 9 avgrenset av emnets periferi og brettekant 30, sekundære toppflater 10,12 og 14, der sekundær toppflate 10 er avgrenset av emnets periferi og brettekant 29, og der sekundær toppflate 12 er avgrenset av emnets periferi og brettekanter 26 og 28, og der sekundær toppflate 14 er avgrenset av emnets periferi og brettekanter 27 og 28, festeklaffer 11 og 15, der festeklaff 11 er avgrenset av emnets periferi og brettekant 26, og festeklaff 15 er avgrenset av emnets periferi og brettekant 27, primære falselinjer 16,17 og 18 som strekker seg over emnets fremre veggfelt, sekundære falselinjer 19, 20 og 31 som strekker seg over sekundær toppflate 10, festeåpning 21, og primær toppflate 13 avgrenset av emnets periferi og brettekant 28.

9. Fremgangsmåte for fremstilling av emballasje ifølge krav 5, ved hjelp av et emne ifølge krav 8karakterisert vedat sekundærtoppflatene 12 og 14 brettes om brettelinje 28, festeklaff 11 brettes om brettelinje 26, festeklaff 15 brettes om brettelinje 27, side 5 brettes om brettelinje 27 slik at side 5 kan festes til festeklaff 15, side 3 brettes om brettelinje 26 slik at side 3 kan festes til festeklaff 14, bakre veggfelt 2 brettes om brettelinje 25 slik at fremre veggfelt 4 og bakre veggfelt 2 er parallelle, side 1 brettes om brettelinje 24 slik at side 1 og side 5 sammenfaller og kan festes parallelt til hverandre, bunnflater 7 og 9 brettes om brettelinje 30, bunnflate 6 brettes om brettelinje 30 og bunnflate 8 brettes om brettelinje 30 og bunnflate 8 festes til bunnflate 6.

10. Anvendelse av emballasjen ifølge et hvilket som helst av krav 1-7, for oppbevaring og utdosering av materiale, eksempelvis partikulært materiale, slik som partikulære nærings- og nytelsesmidler, slik som drops, pastiller, søtsaker, sukker og andre tablettformede eller partikulære objekter.