NO20024758L - Behandling av kanter pÕ belagte substrater - Google Patents

Description

Oppfinnelsens område

Den foreliggende oppfinnelse frembringer substrater som har minst ett funksjonelt belegg. Videre frembringes det isolerende glassenheter, vinduer og andre glassmontasjer som omfatter et substrat av denne art. Mer spesielt frembringes det ved denne oppfinnelse et substrat som har en belagt overflate som i en randsone er behandlet for kontakt med glassinnsettingsforbindelser. Oppfinnelsen frembringer også metoder for å behandle randsoner av belagte substrater. Det frembringes også holdbare glassinnsettingsforbindelser, og også barrierelag for å skjerme glassinnsettingsforbindelser fra funksjonelt belegg.

Oppfinnelsens bakgrunn

Belegg med lav emisjonsfaktor er velkjente i faget. Disse belegg er kjennetegnet ved deres evne til å overføre høye nivå av synlig lys mens overføringen av infrarød stråling minimeres. Belegg med lav emisjonsfaktor bidrar til å minimere overføringen av strålingsvarme gjennom vinduer og andre glassmontasjer. Følgelig kan varmetapet en kald vinter fra et varmt rom til den frysende uteomgivelse minimeres. På samme måte minimeres varmestrålingen inn i et kaldt rom fra det varme utendørsmiljøet i en varm sommer.

Belegg med lav emisjonsfaktor består typisk av et eller flere infrarødt-reflekterende, metalliske belegg. Disse metalliske belegg er vanligvis dannet av sølv, som er ganske sårbart for kjemiske angrep. Det er for eksempel kjent at sølv korroderer når det utsettes for oksygen og fuktighet. Når sølvet i ét belegg med lav emisjonsfaktor korroderer, vil det typisk følge en ledsagende degradering av belegg-kvaliteten. For eksempel kan korrosjon av sølvet i et belegg med lav emisjonsfaktor.redusere den infrarøde reflektiviteten av belegget og slik sette i fare dens påtenkte funksjon. Denne korrosjonen kan også ha negativ innvirkning på det estetiske utseendet av den belagte artikkelen. Som et resultat av dette er belegg med lav emisjonsfaktor vanligvis begrenset til bruk på indre overflater av flerlags, isolerende glassenheter (dvs. IG-enheter) der disse belegg er beskyttet fra det omkringliggende miljø.

Substrater som har indre belegg med lav emisjonsfaktor får fortrinnsvis fjernet kanter (kant-fjerning) før de settes inn i IG-enheter. Dette kan kanskje lettest forstås med henvisning til figur 1 som illustrerer den-grunnleggende struktur av en IG-enhet med dobbeltglass. IG-enheten består av to plater 10, 10' som holdes i et adskilt forhold ved hjelp av et avstandsstykke 101. De overfor hverandre liggende, indre overflater 14, 14' av platene 10, 10' definerer mellom seg et forseglbart mellomrom 115 mellom platene. Slik det er typisk for en IG-enhet med lav emisjonsfaktor, bærer den indre overflaten av en av platene et belegg med lav emisjonsfaktor 40.

Belegg med lav emisjonsfaktor er vanligvis ikke ideelle for binding med et avstandsstykke. Som beskrevet ovenfor har disse belegg en tendens til å mangle kjemisk stabilitet. Dette gjør det vanskelig å binde et avstandsstykke holdbart til en overflate som bærer et slikt belegg. For eksempel kan det være vanskelig, når det infrarødt-reflekterende materi-alet i et belegg med lav emisjonsfaktor korroderer, å danne eller opprettholde en sterk binding med den korroderte overflate. På figur 1 ville for eksempel bindingen mellom avstandsstykket 101 og den indre overflate 14 til den første plate 10 settes i fare ved korrosjon av belegget med lav emisjonsfaktor 40. Følgelig, for å frembringe holdbare bindinger mellom avstandsstykket og den slik belagte overflate, er det ønskelig å fjerne belegget med lav emisjonsfaktor fra det området av den indre plate-overflate som avstandsstykket skal bindes til. Denne prosess kalles "kant-fjerning".

Det er kjent å foreta kant-fjerning på indre belegg med lav emisjonsfaktor. I denne forbindelse skal det henvises til US-patentene 4 716 686 (Lisec) og 5 934 982 (Vianello m.fl.); det fullstendige læreinnhold av disse er her inkorporert ved henvisning.

Figur 2 illustrerer en IG-enhet der kant-fjerning har vært utført på et indre belegg med lav emisjonsfaktor 40. Belegget med lav emisjonsfaktor40 er fjernet fra en randsone 140 av den indre overflate 14 til den første plate 10. Dette muliggjør at avstands-stykket kan bindes direkte til den ubelagte overflate av platen. Det sørger også for at kantene 40E av belegget med lav emisjonsfaktor 40 ikke utsettes for påvirkning fra omgivelsene. Hvis kantene av belegget med lav emisjonsfaktor 40 utsettes for påvirkning fra omgivelsene (som på figur 1), kan korrosjon oppstå ved kantene av

belegget og muligens spres innover, slik at bindingen mellom avstandsstykket og platen settes i fare. Korrosjonsproblemene kan i det store og hele unngås ved å utføre kant-fjerning på de indre beleggene med lav emisjonsfaktor som anvendes i IG-enheter .

IG-enhetene som illustreres på figurene 1 og 2 bærer hver av dem et ytre belegg 20. Ytre belegg lider vanligvis ikke av de korrosjonsproblemer som diskutert ovenfor. Følgelig har kant-fjerning tradisjonelt ikke vært utført på ytre belegg. Det ville dog vært fordelaktig å utføre kant-fjerning på ytre belegg. Tenk for eksempel på den måten IG-enheter vanligvis installeres.

Figur 3 eksemplifiserer installering av en IG-enhet i en veldig grunnleggende ramme 50. IG-enheten holdes fast i en glassinnsettings-kanal 60 i rammen 50. Glassinnsettings-kanalen 60 er avgrenset av tre montasjeoverflater av rammen. Særlig er glassinnsettings-kanalen 60 definert av to overfor hverandre liggende montasjeoverflater 55 og en såle-montasjeoverflate 53. Randområdene av IG-enheten er bygget inn i de overfor hverandre liggende montasjeoverflåtene 55. For illustrative formål er kantene 10E av platene 10, 10' vist adskilt fra såle-montasjeoverflaten 53. Det ville dog vanligvis ikke være noen signifikant avstand mellom den installerte IG-enheten og såle-montasjeoverflaten 53 (selv om en pakning og/eller glassinnsettingsforbindelse kan plasseres der imellom).

Glassinnsettingsforbindelser (dvs. underlagsmateriale) anvendes typisk for å feste rammen og IG-enheten til hverandre. På figur 3 er glassinnsettingsforbindelsen 70 anordnet mellom de ytre overflater 12, 12' av begge plater 10,10' og de tilsvarende overfor hverandre liggende montasjeoverflater 55 til rammen 50. Den ytre overflate 12 av den første plate 10 bærer et ytre belegg 20 der det ikke er foretatt kant-fjerning. Følgelig er glassinnsettingsforbindelsen 70 som ligger ved siden av den første plate 10 bundet direkte til det ytre belegg 20.

Kantfjerning av ytre belegg ville sikre pålitelig adhesjon av glassinnsettingsforbindelser. For eksempel kan glassinnsettingsforbindelser binde mindre holdbart til noen glassbelegg enn til glasset selv. Derfor ville det være fordelaktig å foreta kant-fjerning på ytre belegg av denne art. Det ville til og med være fordelaktig å foreta kant-fjerning på ytre belegg som kan bindes holdbart og permanent til glassinnsettingsforbindelser. For eksempel gir selv den mest pålitelige belegningsmetode en viss andel defekt belegg. Defekte belegg kan flasse av eller på annen måte delaminere fra substrater som de er påført. Ettersom defekte belegg vanligvis ikke ville utgjøre et godt underlag for binding med glassinnsettingsforbindelser, ville det være fordelaktig å fjerne kanter på alle typer ytre belegg.

Det ville være særlig fordelaktig å fjerne fotokatalytiske belegg. I de senere år er det utført mye forskning på belegg som utviser fotoaktivitet. Fotokatalytisk belegnings-teknologi er basert på den lenge kjente evnen til visse materialer å absorbere stråling og å nedbryte fotokatalytisk organiske materialer så som olje, plantestoffer, fett og smøremidler. Det sterkeste av disse fotokatalytiske materialene synes å være titanoksid. Det er imidlertid rapportert at også andre materialer utviser fotoaktivitet.

Vinduer og andre glassmontasjer ville kunne dra god nytte av fotokatalytiske belegg. For eksempel, kan disse beleggene ha selvrensende egenskaper. Når organiske materialer festes på et fotokatalytisk vindusbelegg, kan belegget begynne å nedbryte kjemisk disse organiske avleiringer og slik ha en rensende effekt på den belagte overflate. Videre, i den grad det foreligger rester etter denne fotokatalyse, kan resten lettere fjernes ved vasking eller, for utendørs applikasjoner, av rennende regnvann.

Man ville ikke forvente at ytre fotokatalytiske belegg ville ha behov for kant-fjerning. Ta for eksempel igjen i betraktning installasjonen av en IG-enhet. Som vist på figur 3 er randområdet av det ytre belegg 20 vanligvis skjult av både glassinnsettingsforbindelsen 70 og av skuldrene til rammen 50. Som et resultat av dette ville disse randområdene av det ytre fotokatalytiske belegget ikke forventes å utvise vesentlig fotoaktivitet. Fotokatalytiske belegg krever både fuktighet og innfallende stråling for å utvise fotokatalytisk aktivitet. I prinsipp ville ingen av disse tingene være lett tilgjengelige i de skjulte randområdene til et ytre belegg. For eksempel er glassinnsettingsforbindelsen ment å forsegle mot vann-inntrenging mellom platen og rammen. Følgelig, ville det ikke forventes at fuktighet ville nå ned til de belagte områder som er forseglet nedenfor glassinnsettingsforbindelsene. Videre er disse randområdene normalt innesluttet mellom skuldrene 57 av rammen. Som et resultat av dette ville disse randområdene i stor grad være beskyttet mot innfallende stråling.

Til tross for denne beskyttelse av randen av ytre belegg, kan både fuktighet og stråling nå frem til randområdene av et ytre fotokatalytisk belegg. For eksempel kan glassinnsettingsforbindelsene være permeable nok til at de tillater en tilstrekkelig grad av migrasjon av fuktighet til disse beskyttede beleggområdene til å understøtte fotokatalyse. Videre, selv om disse randområder kan være beskyttet mot direkte stråling, kan mangedobbelte refleksjoner innen en plate eller en IG-enhet levere stråling til disse belagte områdene i tilstrekkelig utstrekning til å generere fotoaktivitet. Som en konsekvens av dette kan fotoaktivitet forekomme i de beskyttede randområdene av et ytre fotokatalytisk belegg. Det uheldige resultat kan være en kjemisk nedbrytning av nærliggende glassinnsettingsforbindelser.

Nedbrytning av glassinnsettingsforbindelser kan ha uønskede konsekvenser. For eksempel kan selv den minste kvalitetsforringelse av glassinnsettingsforbindelser føre til at vann får infiltrere mellom en monolittisk plate eller IG-enhet og den omgivende ramme. Dette kan kanskje best illustreres ved å henvise til figur 3. Hvis vann fikk trenge igjennom glassinnsettingsforbindelsen 70 på en av sidene av IG-enheten, så kan glassinnsettings-kanalen 60 til rammen 50 ta opp vann. Dette kan føre til korrosjon av den under-liggende rammestrukturen. I alvorlige tilfeller kan det føre til at bunnen av IG-enheten blir liggende i vann som kan inneholde kjemikalier fra glassinnsettingsforbindelser, tetningsmasse, maling og en rekke forskjellige andre kilder. Endelig kan dette føre til at kantforseglingen til IG-enheten svikter, noe som typisk ville medføre behov for å bytte ut hele IG-enheten.

Kvalitetsforringelse av glassinnsettingsforbindelser kan også ha andre negative konsekvenser. For eksempel kan glass-innsettingsf orbindelsenes tetthet og volum avta, noe som muligens vil forverre det ovenfor diskuterte problem. I ekstreme tilfeller kan dette eventuelt føre til at en monolittisk plate eller IG-enhet løsner fra rammen. Videre, avhengig av den måten platen eller IG-enheten er montert kan kvalitetsforringelse av glassinnsettingsforbindelsene medføre en fare for sikkerheten. For eksempel i rammeløse glass montasjer festes plater i første rekke ved adhesjon til glassinnsettingsforbindelser. I anvendelser av denne art kan kvalitetsforringelse av glassinnsettingsforbindelsene muligens føre til at en plate kunne falle ned fra sin montering på et tidspunkt under produktets levetid. Dette kunne bli svært farlig for eksempel i tilfeller der platene er plassert på utsiden av en høy bygning eller liknende.

Oppsummering av oppfinnelsen

I en utførelsesform frembringer oppfinnelsen en transparent plate som har generelt motsatte første og andre hovedoverflater. Hver av disse hovedflater bærer et funksjonelt belegg og har en randsone som er i det vesentlig fri for det funksjonelle belegget.

I en annen utførelsesform frembringer oppfinnelsen en transparent plate, som har generelt motsatte første og andre hovedoverflater. Minst en av disse hovedoverflater bærer et aktivt belegg og har en randsone som er i det vesentlig fri for det aktive belegget.

I nok en annen utførelsesform frembringer oppfinnelsen et flerlags isolerende glassenhet som omfatter to adskilte plater og et avstandsstykke som binder sammen motstående, indre randoverflater av platene. Avstandsstykket og de motstående overflater av platene definerer sammen et rom mellom platene. Minst en av platene har en ytre overflate som bærer et funksjonelt belegg. Denne ytre overflate har en randsone som er i det vesentlig fri for det funksjonelle belegget.

I nok en annen utførelsesform frembringer oppfinnelsen en fremgangsmåte for å behandle et belagt substrat. Metoden omfatter å frembringe en transparent plate som har generelt motsatte første og andre hovedoverflater. Hver av disse hovedflater bærer et funksjonelt belegg. I det vesentlige-er alt av det funksjonelle belegget fjernet fra en randsone av den første hovedoverflate. Likeledes er i det vesentlige alt av det funksjonelle belegget fjernet fra en randsone av den andre hovedoverflaten.

I en ytterligere utførelsesform frembringer oppfinnelsen en glassmontasje som omfatter en transparent plate, som har generelt motsatte første og andre hovedoverflater. Minst en av disse hovedoverflater bærer et aktivt belegg. Glass-montas jen omfatter en ramme der minst en kant av platen fanges opp. Rammen har en montasjeoverflate mot hvilken den belagte plate-overflate holdes fast. En perle av glass-innsettingsf orbindelse plasseres" mellom montasjeoverflaten av rammen og en randsone av den belagte plate-overflaten. Glassinnsettingsforbindelsen beskyttes mot direkte kontakt med det aktive belegg av et barrierelag anordnet mellom den belagte

plate-overflaten og glassinnsettingsforbindelsen.

I en annen utførelsesform frembringer oppfinnelsen en glassmontasje som omfatter en transparent plate, som har generelt motsatte første og andre hovedoverflater. Minst en av disse hovedoverflater bærer et aktivt belegg. Glass-montas jen omfatter en ramme der minst en kant av platen fanges opp. Rammen har en montasjeoverflate mot hvilken den belagte plate-overflate holdes fast. En perle av glassinn-settingsf orbindelse anordnes mellom montasjeoverflaten av rammen og en randsone av den belagte plate-overflaten. Glassinnsettingsforbindelsen er i direkte kontakt med det aktive belegg og omfatter et materiale som er holdbart i forhold til det aktive belegg.

I nok en annen utførelsesform frembringer oppfinnelsen en rammeløs glassmontasje. Den rammeløse glassmontasjen omfatter en transparent plate, som har generelt motsatte første og andre hovedoverflater. Minst en av disse hoved-ovérflater bærer et aktivt belegg og har et eller flere områder som hvert er i det vesentlige fritt for det aktive belegg. Montasjen omfatter et eller flere stativ som begrenser en glassinnsettingsåpning i hvilken den transparente plate er montert. Hvert stativ definerer en monterings overflate mot hvilken den belagte plate-overflate holdes fast. En perle av glassinnsettingsforbindelse anordnes mellom hver montasjeoverflaten av rammen og henholdsvis en av de beleggfrie overflateområdene.

Kort beskrivelse av figurene

Fig. 1 er et skjematisk tverrsnittsbilde over en kjent

isolerende, flerlags-glassenhet;

Fig. 2 er et tverrsnittsbilde over en annen kjent isoler ende, flerlags-glassenhet; Fig. 3 er et tverrsnittsbilde over en ramme der den isolerende, flerlags-glassenheten ifølge figur 2 er montert; Fig. 4 er et tverrsnittsbilde av et belagt substrat ifølge en utførelsesform ifølge foreliggende oppfinnelse; Fig. 5 er et tverrsnittsbilde av en ramme der det belagte substrat ifølge figur 4 er montert ifølge en annen utførelsesform ifølge oppfinnelsen; Fig. 6A er en skisse forfra av en hovedoverflate av et belagt substrat ifølge nok en annen utførelsesform av oppfinnelsen: Fig. 6B er en skisse forfra av en hovedoverflate av et belagt substrat ifølge nok en annen utførelsesform av oppfinnelsen: Fig. 7 er et tverrsnittsbilde av den isolerende, flerlags glassenhet ifølge nok en utførelsesform ifølge oppfinnelsen; Fig. 8 er et tverrsnittsbilde av en ramme der den isolerende, flerlags glassenheten ifølge figur 7 er montert ifølge nok en utførelsesform av oppfinnelsen; Fig. 9 er et tverrsnittsbilde av en ramme der et belagt substrat er montert ifølge nok en utførelsesform av oppfinnelsen; Fig. 10 er et tverrsnittsbilde av en ramme der en isolerende, flerlags-glassenhet er montert ifølge nok en utførelsesform av oppfinnelsen; Fig. 11 er et tverrsnittsbilde av en ramme der et belagt substrat er montert ifølge nok en utførelsesform av oppfinnelsen; Fig.12 er et tverrsnittsbilde av en ramme der en isolerende, flerlags glassenhet er montert ifølge nok en utførelsesform av oppfinnelsen; Fig. 13 er et tverrsnittsbilde av et belagt substrat ifølge

nok en utførelsesform av oppfinnelsen;

Fig. 14 er et tverrsnittsbilde av en rammeløs glassmontasje

ifølge nok en utførelsesform av oppfinnelsen.

Detaljert beskrivelse av foretrukne Utførelsesformer

Den foreliggende oppfinnelse frembringer kantbehandlinger for belagte substrater. Disse kantbehandlinger gir særlige fordeler ved montering av belagte substrater i vindusrammer og liknende. I den foreliggende beskrivelse brukes uttrykket "indre belegg" for å omtale et belegg som utsettes for mellomrommet 115 mellom plater i en IG-enhet. På den annen side brukes uttrykket "ytre belegg" her for å betegne et belegg som er utsatt for andre omgivelser enn mellomrommet 115 mellom platene. Typisk vil et ytre belegg være utsatt for ubeskyttende omgivelser. Det betyr dog ikke nødvendigvis, når et gitt belegg identifiseres som et ytre belegg at belegget er utsatt for et utendørs miljø, for eksempel, bortsett fra hvis dette kravet er uttrykkelig uttalt.

Oppfinnelsen kan med fordel anvendes på en rekke forskjellige substrater. Særlig foretrekkes substratklassen som generelt omfatter flate, plateformede substrater. Et substrat av denne art har typisk to generelt motsatte hovedoverflater. I de fleste tilfeller vil substratet være.en plate av et gjennomsiktig materiale (dvs. en transparent plate). For eksempel kan substratet være en plate av glass. En type glass som er vanlig brukt ved fremstilling av glassartikler (for eksempel isolerende glass-enheter) er kalknatronglass. Kalknatronglass vil være et foretrukket substrat i mange tilfeller. Naturligvis kan andre typer glass også anvendes, omfattende de som generelt omtales som alkali-kalk-silisiumdioksid-glass, fosfatglass og silisiumdioksid-glass. Det skal bemerkes at substratet ikke trenger å være transparent. For eksempel kan opake substrater i noen tilfeller være nyttige. Det forventes dog for de fleste anvendelser at substratet vil omfatte transparente eller gjennomskinnelige materialer så som glass eller klar plast.

Oppfinnelsen frembringer en rekke utførelsesformer der et belagt substrat påføres minst et ytre belegg. Bortsett fra når det uttrykkelig nevnes, kan det ytre belegget i hver utførelsesform være av enhver ønskelig type. For eksempel er det mulig at oppfinnelsen vil medføre særlige fordeler for substrater som bærer et aktivt ytre belegg, så som et ytre, fotokatalytisk belegg. Det er underforstått at uttrykket "aktivt belegg" brukes her for å betegne et belegg, enten det er kjent eller senere utviklet, som har selv-rensende egenskaper. Som beskrevet ovenfor kan selv-rensende belegg være forringende for glassinnsettingsforbindelser og liknende. Derfor kan kantbehandlingene ifølge denne oppfinnelse være særlig fordelaktige for substrater som bærer aktive (eller "selvrensende") belegg.

En rekke forskjellige fotokatalytiske belegg er kjent. For eksempel er nyttige fotokatalytiske belegg beskrevet i US-patenter 5 874 701 (Watanabe m.fl.), 5 853 866 (Watanabe m.fl.), 5 961 843 (Hayakawa m.fl.), 6 139 803 (Watanabe

m.fl.), 6 191 062 (Hayakawa m.fl.), 5 939 194 (Hashimoto m.fl.), 6 013 372 (Hayakawa m.fl.), 6 090 489 (Hayakawa m.fl.), 6 210 779 (Watanabe m.fl.), 6 165 256 (Hayakawa • m.fl.) og 5 616 532 (Heller m.fl.); den fullstendige lære fra hver av disse inkorporeres herved ved henvisning.

Det sterkeste fotokatalytiske belegg synes å være basert på titanoksid (f.eks. titandioksid eller sub-støkiometriske mengder titanoksid, TiOx, der x er mellom 1 og 2) . Nyttige titanoksid belegg er beskrevet i boken Ti02Photocatalysis Fundamentals and Applications (første utgave, mai 1999, BKC, Inc.) og den fullstendige lære fra denne er herved inkorporert ved henvisning. Særlig nyttige fotokatalytiske belegg kan påføres ved sprøyting ifølge det som læres i US-patentsøknad 60/262 878, og den fullstendige lære fra denne er herved inkorporert ved henvisning. I en særlig nyttig utførelsesform har en transparent plate et fotokatalytisk belegg der kanten er fjernet på den ene av sine hovedoverflater og et belegg med lav emisjonsfaktor på sin andre hovedoverflate der kanten av belegget er fjernet.

Som beskrevet ovenfor foregår det en god del forskning på området selv-rensende belegg. Som en konsekvens utvikles det nye fotokatalyse-baserte belegg hele tiden. Dessuten forventes det en utvikling av selv-rensende belegg som er basert på andre mekanismer enn fotokatalyse. I denne sammenheng vil foreliggende oppfinnelse kunne være av stor verdi for ethvert selvrensende belegg som virker forringende på glassinnsettingsforbindelser eller liknende, uavhengig av den spesielle mekanisme som gir den selvrensende effekt. Følgelig forventes det at foreliggende oppfinnelse kan brukes med fordel i sammenheng med selvrensende belegg som enda ikke er utviklet, enten disse belegg er fotokatalytiske eller ikke.

De foreliggende kantbehandlingene kan også med fordel anvendes i sammenheng med substrater som bærer et ytre hydrofilt belegg. Hydrofile belegg har en affinitet mot vann. Som et resultat av dette vil vann på et hydrofilt belegg ha en tendens til å spre seg utover i et enhetlig sjikt heller enn å danne dråper. Hydrofile belegg er særlig fordelaktige for "anvendelser der det ikke vil være en konstant strøm av luft med høy hastighet over den belagte overflate (f.eks. arkitek-toniske glassanvendelser). Særlig nyttige hydrofile belegg er beskrevet i US-patentsøknad 09/868 542, 09/868 543, 09/572.766 og 09/979 325; den fullstendige lære fra hver av disse inkorporeres herved ved henvisning. I en utførelsesform har en transparent plate et kantfjernet hydrofilt belegg på en av sine hovedoverflater og et kantfjernet lavemissivitet belegg på sin andre hovedoverflate.

De foreliggende kantbehandlingene kan også med fordel anvendes i sammenheng med et ytre hydrofobt belegg. Hydrofobe belegg er kjennetegnet ved deres tendens til å avstøte vann. Følgelig vil vann på et hydrofobt belegg ha en tendens til å trekke sammen, danne adskilte små dråper, heller enn å spre seg utover den belagte overflate. Hydrofobe belegg er særlig fordelaktige for anvendelser der det vil være en konstant strøm av luft med høy hastighet som beveger seg over den belagte overflate (f.eks. bilfrontruter). Ved slike anvendelser muliggjør vanndråpe-effekten fjerning av vann fra den belagte overflate ved å gjøre det mulig at smådråpene med letthet kan blåses av den belagte overflate. En rekke forskjellige hydrofobe belegg er kjente. For eksempel er det beskrevet nyttige hydrofobe belegg i US-patent 5 424 13 0 (Nakanishi m.fl.); den fullstendige lære av denne inkorporeres herved ved henvisning.

Som beskrevet ovenfor, kan den eller de ytre belegg være av enhver ønskelig type for de fleste utførelsesformer av oppfinnelsen. For eksempel kan det være ønskelig å anvende et ytre belegg som er anti-reflekterende, sterkt (f.eks. selektivt) reflekterende, osv. Videre kan fagfolk ønske å velge andre typer belegg for å oppnå andre ønskelige substrat-egenskaper. Følgelig er oppfinnelsen ikke begrenset til bruk med noen spesielle belegg, selv om visse typer belegg diskuteres her for illustrative formål.

I mange tilfeller vil det ytre belegget utsettes for et ubeskyttet miljø. Som en konsekvens av dette utformes det ytre belegg fortrinnsvis av et materiale som ikke lett korroderer når det utsettes for luft og fuktighet. For

v

eksempel kan det være fordelaktig om det ytre belegg er et ikke-sølvbasert belegg (dvs. et som ikke inneholder sølv som en vesentlig komponent). Det kan faktisk være foretrukket å anvende ytre belegg som er i det vesentlige eller fullstendig fritt for sølv eller andre materialer som ikke tåler (dvs. som korroderer når utsatt for) oksygen, fuktighet eller andre komponenter i den omgivende luft. Dog kan visse sølvholdige belegg faktisk være fordelaktige for bruk i ytre belegg (dvs. de som har en hensiktsmessig beskyttelse av sølvet). Følgelig kan det være fortrukket å inkorporere et sølvbasert ytre belegg i visse utførelsesformer av denne oppfinnelsen.

Det tenkes nå at det ytre belegg vil være et tynt filmbelegg (for eksempel omfattende et eller flere lag av metall, metallegering og/eller dielektrisk materiale). Mens det ikke er noen begrensninger for tykkelsen på beleggene ifølge oppfinnelsen, tenkes det at hvert belegg skal ha en samlet tykkelse godt under 10 000 Ångstrom (f.eks. mindre enn omkring 2 000 Ångstrom eller omkring 3 000 Ångstrom): For eksempel i utførelsesformer som omfatter fotokatalytiske belegg, kan den totale tykkelsen på belegget være i størrelsesorden 1 000 Ångstrom eller mindre og mer foretrukket i størrelsesorden 500 Ångstom eller mindre.

Figur 4 illustrerer en utførelsesform av oppfinnelsen som omfatter et belagt substrat 10. Substratet 10 har generelt motsatte første 12 og andre 12' hovedoverflater. I denne spesielle utførelsesform bærer hver hovedoverflate et funksjonelt belegg. Det funksjonelle belegget på den første hovedoverflate 12 er betegnet med henvisningstallet 20, mens det funksjonelle belegget på den andre hovedoverflate 12' er betegnet med henvisningstallet 20'. Typen av disse beleggene kan varieres avhengig av de påtenkte egenskaper for det belagte substratet 10. For eksempel kan et eller begge belegg i denne utførelsesform være et ytre belegg. Følgelig ville ethvert av de ovenfor diskuterte belegg være egnet. I en utførelsesform er det ene av beleggene et fotokatalytisk belegg mens det andre er et belegg med lav emisjonsfaktor. I en annen utførelsesform er det ene av beleggene et hydrofilt belegg mens det andre er et belegg med lav emisjonsfaktor. En rekke andre belegg og kombinasjoner av belegg kan også anvendes og ville falle inn under omfanget av oppfinnelsen.

Kantfjerning er utført på begge hovedoverflater av det viste substrat 10. Det vil si at hver hovedoverflate har et randområde der det funksjonelle belegg i det vesentlige er fjernet. For eksempel har den første hovedoverflate 12 et-randområde 120 der det funksjonelle belegg 20 i det vesentlige er fjernet. Likeledes har den andre hovedoverflate 12' et randområde 120' der det funksjonelle belegg 20' i det vesentlige er fjernet. Som det diskuteres nedenfor, kan hver beleggfrie randsone strekke seg om den fullstendige rand av det belagte substrat eller det kan strekke seg over bare en del av randen av det belagte substrat, som ønskelig. De belegg frie randområdene 120' forenkler montering av substratet slik det vil fremgå av den foreliggende lære.

Et substrat som det vist på figur 4 kan brukes i en rekke anvendelser. For eksempel kan et substrat 10 av denne type brukes som en av platene i en flerlags IG-enhet (som illustrert i og beskrevet med henvisning til figur 7). Alternativt kan et substrat av denne type brukes i en monolittisk glassmontasje (som illustrert i og beskrevet med henvisning til figur 5). Fagfolk vil også se for seg andre mulige anvendelser (for eksempel rammeløse glassapplika-sjoner) som kunne ha fordel av et belagt substrat av denne art.

Figur 5 illustrerer en utførelsesform der et monolittisk substrat 10 er installert i en ramme 50. Uttrykket "ramme" brukes her for å omtale enhver struktur der et monolittisk substrat eller en IG-enhet kan monteres. Uttrykket skal omfatte rammer, skyvevindusrammer og enhver annen struktur som tjener et liknende formål. I de fleste tilfeller ville rammen konfigureres for å oppta minst en kant (og typisk alle kanter) av en monolittisk plate eller en IG-enhet. Selv om den viste ramme har en svært enkel konstruksjon, kan enhver ønsket rammedesign anvendes. Videre kan rammen 50 være en del av et vindu, dør, takvindu eller enhver annen type glassmontasje.

På figur 5 er begge belegg 20, 20' vist som ytre belegg (dvs. ingen av dem er plassert ut mot mellomrommet mellom platene i en IG-enhet). Oppfinnelsen frembringer en rekke forskjellige utførelsesformer av denne typen. I en foretrukken utførelsesform, er for eksempel begge belegg 20, 20' fotokatalytiske. I en annen foretrukken utførelsesform er begge belegg 20, 20' hydrofile. I nok en annen foretrukken utførelsesform er det første belegg 20 fotokatalytisk og det andre belegg 20' hydrofilt. Mange andre typer belegg og kombinasjoner kan anvendes og faller inn under omfanget av denne oppfinnelse.

Kanten 10E av substratet 10 på figur 5 holdes i en glassinnsettings-kanal 60 av rammen 50. Følgelig er bredden av glassinnsettings-kanalen 60 i denne utførelsesform fortrinnsvis i det vesentlige like stor som eller noe større enn bredden av platen 10. De beleggfrie randområdene 120, 120' av substratet 10 er omgitt av motstående monteringsoverflater 55 av rammen 50. I den viste utførelsesform er glass-innsettingsf orbindelse 70 påført mellom begge de beleggfrie randområdene 120, 120' og de henholdsvis motstående monteringsoverflater 55 av rammen 50. For eksempel er glassinnsettingsforbindelsen 70 som ligger ved siden av den første hovedoverflate 12 bundet direkte til det første beleggfrie randområdet 120. Likeledes er glassinnsettingsforbindelsen 70 som ligger ved siden av den andre hovedoverflate 12' bundet direkte til det andre beleggfrie randområdet 120'. Ved binding av glassinnsettingsforbindelse direkte til disse ubelagte overflater kan det dannes pålitelige bindinger mellom glassinnsettingsforbindelsen og platen 10. Rammekonstruksjonen og måten glassinnsettingsforbind- eisen påføres, kan varieres. For eksempel kan en enkel perle med glassinnsettingsforbindelse påføres mellom kun en av de motstående ramme-overflåtene 55 og det hosliggende, beleggfrie randområdet. I slike tilfeller vil det være særlig fordelaktig å kantfjerne randområdet av overflaten som skal bindes til glassinnsettingsforbindelse (eller å utnytte en av de andre kantbehandlingene ifølge denne oppfinnelse på denne overflate) ettersom adhesjonen av denne perle med glass-innsettingsmateriale kan være det eneste som holder substratet 10 fra å sitte løst i glassinnsettingskanalen 60. Dette kan være enda viktigere for rammeløse glassmontasjer, som den vist på figur 14, ettersom glassinnsettingsforbindelsens adhesjon til platen 10 selvfølgelig ville være viktig for holde platen.

På figur 5 er kanten 10E av platen 10 vist adskilt fra sålens montasjeoverflate 53. De monolittiske plater og IG-enhetene i figurene 7-12 er også illustrert på denne måten. Dette er dog gjort for illustrerende formål og vanligvis ville det ikke være noen vesentlig avstand mellom en installert monolittisk plate eller IG-enhet og såle-montasj eoverf låtene i en ramme. For eksempel blir monolittiske plater og IG-enheter vanligvis installert slik at kantene 10E av hver plate ligger an mot såle-montasjeoverflåtene 53. I noen tilfeller kan det dog anordnes en pakning og/eller glassinnsettingsforbindelse mellom kantene 10E av hver plate og såle-montasjeoverflåtene 53.

De beleggfrie randområdene strekker seg en viss distanse innover fra kanten 10E av substratet 10. Denne distanse, som kan forutbestemmes, betegnes her som "kantfjerningsbredden". Mer konkret er kantfjerningsbredden definert som distansen fra kanten 10E av et substrat langs en belagt hovedoverflate av substratet til en tilgrensende kant 20E av det resterende belegg 20. Generelt kan det sies at en kantfjerningsbredde på mindre enn en tomme og kanskje optimalt på omkring en halv tomme mer, ville være egnet for de fleste anvendelser. Selvfølgelig kan forskjellige kantfjerningsbredder velges for forskjellige anvendelser. I de fleste tilfeller, vil det være foretrukket å anvende en kant-fjerningsbredde som er enhetlig langs alle kantene av det belagte substratet, i det minste langs lengden på en gitt side av det belagte substratet.

Kantfjerningsbredden er fortrinnsvis valgt slik at den beleggfrie sonen vil være skjult når substratet er montert. Dette forventes å være fordelaktig for alle utførelsesformer av oppfinnelsen. Særlig i tilfeller der det fjernede belegg er optisk signifikant, ettersom grensene for de beleggfrie sonene ellers kan bli synlige. Følgelig er det foretrukket for hver beleggfrie randsone at den er utenfor det synlige området av glassmontasjen. For eksempel kan hver beleggfrie randsone være skjult av skuldrene 57 til rammen 50. Mer i detalj er den ytre kant 20E, 20'E, 40E, 420E på det kant-fjernede belegg 20, 20', 40, 420 fortrinnsvis plassert lenger ut (dvs. nærmere monteringsoverflaten 53 av rammen 50) enn den indre kant 57E til skuldrene 57 av rammen 50 etter installasjon. I tilfeller der kanten av hver plate er montert direkte mot sålens monteringsoverflate 53 til en ramme 50, kan dette oppnås ved å velge en kantfjerningsbredde som er mindre enn dybden på glassinnsettingskanalen 60. I tilfeller der en pakning og/eller en glassinnsettingsforbindelse er anordnet mellom kanten på hver plate og sålens moteringsover-flate 53 av en ramme 50, kan dette oppnås ved å velge en kantfjerningsbredde som er mindre enn den avstand som de motstående rammeoverflåtene 55 vil strekke seg over de respektive randliggende plate-overflater. Med andre ord er det generelt foretrukket å velge kant-fjerningsbredder som gjør de beleggfrie randområdene usynlige etter installasjon.

Figur 5 illustrerer en utførelsesform der glassinnsettingsforbindelsen 70 er bundet bare til de beleggfrie rand-sonene 120, 120' av substratet 10 (dvs. ingen overlapping av glassinnsettingsforbindelse og belegg). Mens dette er fore trukket for å sikre en holdbar binding, er det strengt tatt ikke påkrevet. For eksempel kan noe av glassinnsettingsforbindelsen overlappe noe med det resterende ytre belegg. Det er dog foretrukket i disse tilfeller om en større del av glassinnsettingsforbindelsen er bundet direkte til den beleggfrie randsonen. I de fleste tilfeller er det ønskelig å fjerne tilstrekkelig av kanten til det ytre belegg for å sikre at en konvensjonell perle med glassinnsettingsforbindelse kan bindes til hver beleggfrie randsone uten noen kontakt mellom glassinnsettingsforbindelsen og et resterende belegg.

Det er særlig fordelaktig å binde glassinnsettingsforbindelsen kun til den beleggfrie randsone når det kant-fjernede belegg er et aktivt belegg. Aktive belegg er fortrinnsvis ikke plassert i direkte kontakt med konvensjonelle glassinnsettingsforbindelser, siden belegget ellers kan nedbryte glassinnsettingsforbindelsen kjemisk. Mens denne kjemiske nedbrytning ikke trenger å skade bindingen mellom glassinnsettingsforbindelsen og platen fullstendig, kan den påvirke forseglingen mellom glassinnsettingsforbindelsen og platen negativt.

I tillegg til å variere kantfjerningsbredden, kan konfigurasjonen av hver beleggfrie randsone varieres som ønskelig. For eksempel, illustrerer figur 6A en utførelses-form der kantfjerningen er utført rundt hele omkretsen av det belagt substrat. I de fleste tilfeller vil det være foretrukket å fjerne kanter på denne måten. For eksempel når et substrat er montert i en konvensjonell vindusramme, blir glassinnsettingsforbindelsen typisk påført rundt hele den ytre rand av substratet. I andre tilfeller kan flere substrater installeres i en kant-til-kant fasong, slik at glassinnsettingsforbindelsen kun applikeres på to randområder av platen (dvs. randområdene i topp og bunn). I slike-tilfeller ville det ikke være nødvendig å fjerne kanten i hele randområdet av den belagte overflate. For eksempel, illustrerer figur 6B en utførelsesform der kant-fjerningen kun er utført på randområdene i topp og bunn av det belagte substrat.

Som beskrevet ovenfor, kan et substrat som det vist på figur 4 inkorporeres i en IG-enhet som består av flere plater. En utførelsesform av denne art er illustrert på figur 7. I denne utførelsesform bærer minst en av platene 10, 10' et funksjonelt belegg på sin ytre overflate (dvs. den overflate som er orientert bort fra mellomrommet 115 mellom platene). Med andre ord bærer IG-enheten ifølge denne utførelsesform minst et ytre belegg. På figur 7 bærer den ytre overflate 12 til den første plate 10 et funksjonelt belegg 20, mens den ytre overflate 12' til den andre plate 10' ikke er belagt. Alternativt kan den ytre overflate 12' til den andre plate 10' påføres et funksjonelt belegg (ikke vist) og den ytre overflate 12 til den første plate 10 kan være fri for belegg. I nok et annet alternativ kan de ytre overflater til begge plater være påført funsjonelle belegg, hvis så er ønsket.

Arten av det ytre belegg eller beleggene kan varieres avhengig av egenskapene for den påtenkte IG-enhet. For eksempel vil enhver av de typer ytre belegg som er diskutert ovenfor være egnet for bruk i denne utførelsesform. I en spesielt foretrukken utførelsesform, er det ytre belegg 20 illustrert på figur 7 et aktivt belegg (f.eks. et fotokatalytisk belegg). I en annen spesielt foretrukken utførelsesform, er dette belegg 20 et hydrofilt belegg. I andre utførelsesformer, kan dette belegget være hydrofobt, sterkt (for eksempel selektivt) reflekterende eller anti-reflekterende. I de fleste tilfeller er det ønskelig å danne hvert ytre belegg av et materiale som ikke lett korroderer når det utsettes for luft og fuktighet.

Som det er beskrevet ovenfor, kan, hvis begge plater av IG-enheten bærer ytre belegg, egenskapene til disse to belegg være like eller forskjellige avhengig av egenskapene for den påtenkte IG-enhet. For eksempel kan IG-enheten som er vist på figur 7 påføres aktive ytre belegg på begge plater 10, 10'

(ikke vist). Alternativt, kan en IG-enhet av denne type påføres hydrofile ytre belegg på begge plater. Som nok et alternativ, kan et aktivt belegg påføres på en plate, mens et annet funksjonelt belegg (for eksempel et hydrofilt eller hydrofobt belegg) påføres den ytre overflate til den andre plate. Mange andre kombinasjoner er mulige og de ville falle inn under omfanget av denne oppfinnelse.

I den foreliggende utførelsesform har IG-enheten minst et ytre belegg der en kant er fjernet. På figur 7 bærer kun den første plate 10 av IG-enheten et ytre funksjonelt belegg 20. Det vil si den har et randområde 120 som er i det vesentlig fritt for funksjonelt belegg 20. Som diskutert nedenfor, letter dette en pålitelig installering av IG-enheten. I tilfeller der begge plater av IG-enheten er utstyrt med et ytre belegg, vil det typisk være fordelaktig å fjerne en kant av belegget fra de ytre overflater til begge plater.

I utførelsesformer av oppfinnelsen, som omfatter en IG-enhet med flere plater, kan en eller begge plater valgfritt utstyres med et indre belegg med lav emisjonsfaktor. Belegg med lav emisjonsfaktor er velkjente i det foreliggende faget. Særlig nyttige belegg med lav emisjonsfaktor er beskrevet i US-patentsøknader 09/728 435, 09/898 545 og 09/189 284. Videre kan pyrolytisk påførte belegg med lav emisjonsfaktor inkorporeres i enhver utførelsesform av oppfinnelsen i form av et indre eller ytre belegg. Belegg av denne type er beskrevet i US-patent 5 698 262 (Soubeyrand m.fl.), det fullstendige læreinnhold av denne er her inkorporert ved henvisning.

På figur 7 bærer den første plate 10 av IG-enheten et indre belegg med lav emisjonsfaktor 40. Alternativt kan den andre plate 10'-påføres et belegg med lav emisjonsfaktor (ikke vist). I nok et annet alternativ kan begge plater være påført belegg med lav emisjonsfaktor hvis det er ønsket. Hvert indre belegg med lav emisjonsfaktor 40 har fortrinnsvis fjernet en kant for å forenkle binding til avstandsstykket 101. Dette er illustrert på figur 7, der den indre overflate til den første plate 12 har et randområde 140 som er i det vesentlige fritt for belegg med lav emisjonsfaktor 40.

Figur 8 illustrerer en utførelsesform der en flerlags IG-enhet er montert i en ramme. Den resulterende glassmontasje omfatter IG-enheten, rammen og glassinnsettingsforbindelsen 70. IG-enheten i figur '8 har samme grunnleggende struktur som den som er vist i figur 7. Tilsvarende har rammen 50 illustrert på figur 8 den samme grunnleggende struktur som den som er vist på figur 5. For eksempel er rammen 50 konfigurert for å kunne oppta minst en kant av IG-enheten. Følgelig er randområdene til IG-enheten huset i motstående monteringsoverflater 55 av rammen 50. I motsetning til rammen på figur 5 er dog rammen på figur 8 tilpasset for heller å kunne innpasse en flerlags IG-enhet enn en monolittisk plate. Følgelig er bredden av glassinnsettingskanalen 60 i denne utførelsesform fortrinnsvis i det vesentlige like stor som eller noe større enn bredden av IG-enheten.

I den foreliggende utførelsesform bærer minst en av platene et funksjonelt belegg på sin ytre overflate. På figur 8 bærer den første plate 10 av IG-enheten et funksjonelt ytre belegg 20. Alternativt kan den andre plate 10' påføres et funksjonelt ytre belegg (ikke vist). I nok et annet alternativ kan de ytre overflater til begge plater være påført ytre funksjonelle belegg, hvis det er ønsket. Som med IG-enheten på figur 7, kan typen av hvert ytre belegg i utførelsesformen ifølge figur 8 varieres avhengig av de tiltenkte egenskaper for den monterte IG-enheten.

I denne utførelsesform bærer den monterte IG-enhet minst ett ytre belegg der en kant er fjernet. På figur 8 bærer den første plate 10 av IG-enheten et ytre belegg 20 der en kant er fjernet. Følgelig har den ytre overflate 12 av denne plate 10 et randområde 120 som er i det vesentlige fritt for funksjonelt belegg 20. En perle med glassinnsettingsforbindelse 70 er plassert mellom denne beleggfrie randsone 120 og den tilstøtende monteringsoverflate 55 av rammen 50. Dette beleggfrie randområdet 120 frembringer en ubelagt overflate der glassinnsettingsforbindelsen 70 bindes direkte. Dette muliggjør at en sterk, holdbar binding kan dannes mellom glassinnsettingsforbindelsen og platen. I tilfeller der begge plater av en montert IG-enhet bærer ytre belegg (ikke vist), vil det være foretrukket å fjerne kantene- fra de ytre overflater 12, 12' av begge plater 10, 10', i det minste hvis glassinnsettingsforbindelsen 70 skal påføres på begge plater.

En eller to plater av den monterte IG-enhet kan påføres et valgfritt, indre belegg med lav emisjonsfaktor 40. For eksempel bærer den første platen 10 av IG-enheten et indre belegg med lav emisjonsfaktor 40. Alternativt kan den andre platen 10' påføres et indre belegg med lav emisjonsfaktor (ikke vist). Faktisk kan begge plater påføres indre belegg med lav emisjonsfaktor, hvis det er ønsket. Hvert indre belegg med lav emisjonsfaktor 40 har fortrinnsvis fått fjernet en kant for å forenkle binding til avstandsstykket 101. Følgelig har den indre overflaten 14 av den første platen 12 illustrert på figur 8 et randområde 140 som er i det vesentlige fritt for belegg med lav emisjonsfaktor 40. Det kan være foretrukket å fjerne en kant på slike indre belegg med lav emisjonsfaktor slik at de faller utenfor det synlige området av glassmontasjen etter installasjon.

I en utførelsesform som omfatter en monolittisk plate eller en IG-enhet montert i en ramme med glassinnsettingsforbindelse, er det ønskelig at glassinnsettingsforbindelsen forhindrer vann i å trenge inn mellom rammen og platen eller IG-enheten. Følgelig er det ønskelig å opprettholde integriteten til bindingen mellom glassinnsettingsforbindelsen og hver plate. For eksempel i utførelsesformen fra figur 8, vil vann kunne samles i glassinnsettingsskanalen 60 hvis bind ingen mellom glassinnsettingsforbindelsen 70 og den første plate 10 ble dårligere. I alvorlige tilfeller ville dette føre til at bunnen av IG-enheten blir liggende i vann, noe som til slutt ville føre til svikt i IG-enhetens sluttforseg-ling (end seal). Følgelig er det ønskelig å sikre at ethvert ytre belegg på en montert plate eller IG-enhet ikke negativt påvirker bindingen av glassinnsettingsforbindelsen til IG-enheten. Kantbehandlingene ifølge den foreliggende oppfinnelse er svært fordelaktige i denne hensikt.

Figur 13 viser en annen foretrukken utførelsesform av

oppfinnelsen. I denne utførelsesform frembringes et substrat (for eksempel en transparent plate) som har generelt motsatte første og andre hovedoverflater. Minst en av disse hovedover-flatene 12, 12' bærer et aktivt belegg 420 (for eksempel et fotokatalytisk belegg). Dette belegget er fortrinnsvis, men ikke nødvendigvis et ytre belegg. Det aktive belegg har fått kanten fjernet, slik at overflaten 12 som bærer dette belegget 420 har et randområde 120 som er i det vesentlige fritt for det aktive belegg. Bredden (dvs. kantfjerningsbredden) for den beleggfrie randsonen 120 er fortrinnsvis i det vesentlige enhetlig (og eventuelt forutbestemt) langs hele randen til platen, eller i det minste langs lengden av en gitt side av den belagte overflaten, som beskrevet ovenfor. I den foreliggende utførelsesform kan den andre hovedoverflate 12' av substratet 10 være ikke belagt eller det kan ha sitt eget belegg. For eksempel kan begge overflater 12, 12' av substratet bære aktive belegg. Ytterligere utførelsesformer av denne art er beskrevet ovenfor med henvisning til figurene 4 og 5.

Figur 14 viser nok en annen foretrukken utførelsesform av oppfinnelsen. Denne utførelsesform omfatter en rammeløs glassmontasje. På figur 14 omfatter den viste glassmontasjen en IG, selv om det vil være klart at den rammeløse montasjestrukturen alternativt kan bære en monolittisk plate. Den viste montasjestrukturen omfatter et eller flere stativ 150 som er avbildet på figur 14 som legemer som har et generelt "L"-formet tverrsnitt. Stativet eller stativene 150 binder en glassinnsettingssåpning der IG er montert. Den foreliggende utførelsesform er ikke begrenset til noen spesiell type rammeløs monteringsstruktur. Tvert imot, andre typer ramme-løse monteringsstrukturer (for eksempel slike som har andre konfigurerte monteringsoverflater til hvilke platen eller IG er festet) kan anvendes og faller innunder omfanget av oppfinnelsen.

Med fortsatt henvisning til figur 14, har den viste, rammeløse monteringsstrukturen monteringsoverflater 155 som IG-enheten er festet til adhesivt. En perle med glassinnsett-ingsf orbindelse , tetningsmasse eller adhesiv-masse påføres mellom hver monteringsflate 155 og et randområde av den første plate 10. Den ytre overflate 12 av denne plate 10 bærer et aktivt belegg 42 (f.eks. et fotokatalytisk belegg). Det aktive belegg 420 i denne utførelsesform har fått fjernet kanten. Det vil si den ytre overflate 12 av den' første plate 10 har et randområde 120 som er i det vesentlig fritt for det aktive belegg 420. Dette tillater at glassinnsettingsforbindelsen 70 kan bli bundet direkte til den beleggfrie randsonen 120 av platen 10. Som beskrevet ovenfor letter dette en pålitelig binding av glassinnsettingsforbindelsen 70 til platen 10. I utførelsesformer med rammeløse glass-montas jer, vil det være klart at det er spesielt viktig med integriteten av bindingen mellom glassinnsettingsforbindelsen 70 til platen 10. For eksempel er det tenkelig at svikt i denne bindingen ville kunne føre til at den monterte plate eller IG-enhet kunne falle fra sitt stativ og muligens utgjøre en sikkerhetsrisiko, særlig i tilfeller der platen eller IG-enheten er montert på utsiden av en høy bygning eller 1iknende.

Foreliggende oppfinnelse frembringer også metoder for å behandle et belagt substrat. Disse metoder omfatter å frembringe et substrat (for eksempel en transparent plate) som har generelt motsatte første og andre hovedoverflater, som hver bærer et funksjonelt belegg. Det funksjonelle belegg er i det vesentlige fjernet fra et randområde på den første hovedoverflate. Likeledes er det funksjonelle belegg fjernet fra et randområde på den andre hovedoverflate. Denne "kantfjerning" utføres ved anvendelse av enhver ønsket teknikk for fjerning av belegg.

I en foretrukken fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen fjernes disse belegg ved å utføre en slipe-operasjon på substratet. For eksempel kan en konvensjonell slipeskive beveges manuelt langs randen på hver belagte overflate. Alternativt kan slipeskiven monteres i en bestemt posisjon mens substratet føres forbi og bearbeides på av slipeskiven. Nyttige slipeskiver og slipemetoder er beskrevet i US-patentene 4 716 686 (Lisec) og 5 934 982 (Vianello m.fl.), det fullstendige læreinnhold av disse er her inkorporert ved henvisning. Heller enn å slipe vekk disse belegg kan fjerning av kanten utføres ved å bruke brennere som drives med brenn-bar gass, ved elektrisk utladning eller ved anvendelse av enhver annen ønskelig prosess for fjerning av belegget.

I en særlig foretrukken fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen fjernes de funksjonelle beleggene fra begge belagte overflater samtidig. For eksempel kan fjerning av kantene utføres på begge hovedoverflater av et substrat ved en enkel passering gjennom slipe-anordningen. I en fremgangsmåte anvendes to slipeskiver samtidig for å fjerne kanten av beleggene fra begge hovedoverflater av et substrat. Frem-gangsmåten omfatter en første og andre slipeskive plassert på motsatte sider (for eksempel over og under) en strekning langs hvilken substratet føres (dvs. på motsatte sider av veien der substratet føres. Slipeskivene er fortrinnsvis adskilt med en avstand som er i det vesentlige lik tykkelsen til det ubelagte substratet. Substratet føres slik mellom slipeskivene at beleggene fjernes samtidig fra begge hoved-overf later av substratet. Særlig nyttig utstyr for fjerning av kanter og metoder er beskrevet i US-patentsøknad 60/267 507, det fullstendige læreinnhold av denne er her inkorporert ved henvisning.

Figur 9 illustrerer en ytterligere utførelsesform av oppfinnelsen som omfatter en monolittisk glassmontasje. I denne utførelsesform frembringer oppfinnelsen en glass-montas je som generelt omfatter et monolittisk substrat (f.eks. en transparent plate), en ramme og en glass-innsettingsf orbindelse . Substratet 10 har generelt motsatte første 12 og andre 14 hovedoverflater. Minst en av hoved-overflatene bærer et aktivt belegg (for eksempel et fotokatalytisk belegg). På figur 9 bærer substratet 10 et aktivt belegg 420 på sin første hovedoverflate 12, mens dens andre hovedoverflate 12' ikke er belagt. Alternativt kan den andre hovedoverflate 12' være påført et aktivt belegg (ikke vist) og den første hovedoverflate 12 ikke er belagt. Som nok et annet alternativ kan begge hovedoverflater påføres belegg. For eksempel kan det påføres aktive belegg på begge hovedoverflater. Alternativt kan det påføres et aktivt belegg på en hovedoverflate, mens en annen type belegg (for eksempel hydrofobt, hydrofilt osv) påføres den andre hovedoverflate. I slike tilfeller kan typen av belegget på den andre hoved-overf late (dvs. det ikke-aktive belegget) varieres avhengig av de påtenkte egenskaper for det belagte substratet.

I den foreliggende utførelsesform holdes overflaten 12 som bærer det aktive belegget på plass mot en monterings-overf late 55 av rammen 50. På figur 9 holdes følgelig den første hovedoverflate 12 av substratet 10 på plass mot den tilstøtende monteringsoverflate 55 av rammen 50. Den viste ramme 50 har den konstruksjonen som er beskrevet ovenfor (dvs. et generelt "C"-formet tverrsnitt) der minst en kant (for eksempel alle kanter) av substratet tas opp i rammen. Enhver ønsket ramme kan dog anvendes i denne utførelsesform.

På figur 9 påføres glassinnsettingsforbindelsen mellom rammen og begge hovedoverflater av platen selv om dette ikke er påkrevet. For eksempel kan glassinnsettingsforbindelsen 70 enkelt plasseres mellom et randområde av substratet 12 som bærer det aktive belegg 420 og den tilstøtende overflate 55 av rammen 50. I foreliggende utførelsesform anordnes et barriere-lag 90 mellom det aktive belegg 420 og glassinnsettingsforbindelsen 70. Dette barrierelaget 90 beskytter glassinnsettingsforbindelsen mot direkte kontakt med det aktive belegg 420. Barrierelaget 90 er anordnet for å forhindre nedbrytning av glassinnsettingsforbindelsen ved å holde glassinnsettingsforbindelsen og det aktive belegg fra å komme i kontakt med hverandre.

Barrierelaget 90 kan påføres mellom glassinnsettingsforbindelsen 70 og det aktive belegg 20 på enhver ønsket måte. Det kan være foretrukket å feste barrierelaget 90 til substratet 10 forutfor installering. Dette ville muliggjøre substratets plassering på rammen uten samtidig å måtte bevege substratet 10 og barrierelaget 90 i forhold til hverandre. For eksempel kan barrierelaget 90 påføres (dvs. males, sprøytes osv) på substratet i form av en væske som deretter kan størknes (for eksempel ved bruk av varme). I en foretrukken utførelsesform, kan barrierelaget 90 trykkes, stemples, teipes eller ekstruderes på randområdet til den belagte overflaten 12. For eksempel kan barrierelaget 90 påføres i form av en trykkbar folie eller film. Nok et annet alternativ (ikke vist) omfatter å danne en forseglingslist som omfatter en del som er et barrierelag (som kan anordnes i form av en forsterkning for forseglingslisten) på den ene side og glassinnsettingsforbindelsens del på den annen side. En forseglingslist av denne art kan festes til monterings-overflaten 55 av rammen 50 med barrierelaget orientert mot den påtenkte posisjonen til substratet 10.

Barrierelaget 90 dannes fortrinnsvis av et materiale som er holdbart i forhold til det aktive belegg. Det vil si at barrierelaget 90 fortrinnsvis dannes av et materiale som er motstandsdyktig i forhold til den selvrensende mekanisme til det aktive belegg, uansett hva slags mekanisme dette er. Dette er foretrukket, slik at barrierelaget 90 selv ikke vil bli kjemisk nedbrutt av det aktive belegg 20. For eksempel i tilfeller der det aktive belegg 20 er fotokatalytisk, er barrierelaget 90 fortrinnsvis dannet av et materiale (for eksempel et uorganisk materiale) som er motstandsdyktig mot angrep fra de frie radikaler som kan dannes ved overflaten av en fotokatalysator.

Barrierelaget 90 er fortrinnsvis plassert fullstendig utenfor det synlige området av en glassmontasje. Følgelig er det ønskelig at barrierelaget 90 har en størrelse, form og posisjon slik at dets indre kant 901 er under (eller utenfor) den indre kant 571 av rammen. Ettersom barrierelaget 90 vanligvis vil være ute av syne, er det mulig å anvende metaller eller andre holdbare materialer som er tykke nok og/eller tilstrekkelig ugjennomsiktige til å være optisk signifikante. Følgelig omfatter barrierelaget 90 i en utførelsesform en optisk transparent film av metall, metallegering eller dielektrisk materiale.

Barrierelaget 90 kan formes av en rekke forskjellige holdbare materialer. For eksempel US-patent 5 547 825 (" ' 825-patentet"), det fullstendige læreinnhold av denne er her inkorporert ved henvisning, beskriver en rekke materialer som er motstandsdyktige mot fotokatalyse. Det forventes at disse materialer kunne være nyttige for å danne det foreliggende barrierelaget 90. Disse materialene omfatter silisiumforbindelser, så som vannglass, kolloidal silika, polyorganosiloxaner og liknende. Også inkludert er fosfater, så som sinkfosfat og aluminiumfosfat. '825-patentet beskriver også at visse organiske forbindelser, som omfatter fluorerte polymere og silikon-baserte polymere, er holdbare i forhold til fotokatalyse. US-patentene 5 616 532, 5 849 200 og 5 854 169, det fullstendige læreinnhold av disse er inkorporert her ved henvisning, beskriver også materialer som forventes å være nyttige ved utforming av barrierelaget 90.

Fluorerte polymere kan være fordelaktige når det er viktig å maksimere den adhesive styrken til barrierelaget 90. Det forventes at en rekke forskjellige fluorerte polymere kunne være fordelaktige i denne sammenheng, og disse omfatter: krystalline fluorerte harpikser så som polyvinyl-fluorider, polyvinylidenfluorider, polyetylen-trifluorklorid-er, polyetylen-tetrafluorider, tetrafluoretylen-heksafluor-propylen kopolymerer, etylen-polyetylen-tetrafluor kopolymere, etylen-etylen-trifluorklorid-kopolymere, tetrafluor-etylen-perfluoralkylvinyl-eter kopolymere, amorfe fluorerte harpikser så som perfluorcyclo-polymere, vinyleter-fluorolefin kopolymere, vinylester-fluorolefin kopolymere, forskjellige fluorerte elastomere og liknende. Fluorerte polymere som hovedsakelig omfatter vinyleter-fluorolefin kopolymere og vinylester-fluorolefin kopolymere kan være særlig fordelaktige, ettersom de pleier å være lette å håndtere og kanskje enda mindre utsatt for spaltning og nedbrytning.

Silikon-baserte polymere ansees også å være fordelaktige når den adhesive styrken til barrierelaget 90 skal maksi-meres. Det forventes at en rekke silikon-baserte polymere ville være fordelaktig i denne sammenheng og disse omfatter: lineære silkonharpikser, akrylmodifiserte silikonharpikser, forskjellige silikonelastomere og liknende. Eksempler omfatter metyltriklorsilan, metyltribromsilan, metyltri-metoksysilan, metyltrietoksysilan, metyltriisopropoxysilan, metyltri-t-butoksysilan, etyltriklorsilan, etyltribromsilan, etyltrimetoksysilan, etyltrietoksysilan, etyltriisopropoxy-silan, etyltri-t-butoksysilan, n-propyltriklorsilan, n-propyltribromsilan, n-propyltrimetoksysilan, n-propyltrietoksysilan, n-propyltriisopropoxysilan, n-propyltri-t-butoksysilan, n-heksyltriklorsilan, n-heksyltribromsilan, n-heksyltrimetoksysilan, n-heksyltrietoksysilan, n-heksyl-triisopropoxysilan, n-heksyltri-t- butoksysilan, n-decyl-triklorsilan, n-decyltribromsilan, n-decyltrimetoksysilan, n- decyltrietoksysilan, n-decyltriisopropoxysilan, n-decyltri-t-butoksysilan, n-octyltriklorsilan;n-octyltribromsilan, n-octyltrimetoksysilan, n-octyltrietoksysilan, n-octyltri-isopropoxysilan, n-octyltri-t- butoksysilan; fenyltriklorsilan, fenyltriklorsilan, fenyltribromsilan, fenyltrimetoksysilan, fenyltrietoksysilan, fenyltriiso-propoxysilan, fenyltri-t-butoksysilan; tetraklorsilan, tetraklorsilan, tetrabromsilan, tetrametoksysilan, tetra-etoksysilan, tetraisopropoxysilan, tetrabutoksysilan; dimetokydietoksysilan, dimetoksydiklorsilan, dimetyldibrom-silan, dimetyldimetoksysilan, dimetoksydietoksysilan, difenyldiklorsilan, difenyldibromsilan, difenyldimetoksy-silan, difenyldietoksysilan, fenylmetyldiklorsilan, fenylmetyldibromsilan, fenylmetyldimetoksysilan, fenyl-metyldietoksysilan, triklorhydrosilan, tribromhydrosilan, trimetoksyhydrosilan, trietoksyhydrosilan, triisopropoksy-hydrosilan, tri-t-butoksyhydrosilan; vinyltriklorhydrosilan, vinyltribromhydrosilan, vinyltrimetoksyhydrosilan, vinyltrietoksyhydrosilan, vinyltriisopropoksyhydrosilan, vinyltri-t-butoksyhydrosilan; trifluorpropyltriklor-hydrosilan, trifluorpropyltribromhydrosilan, trifluorpropyl-trimetoksyhydrosilan, trifluorpropyltrietoksyhydrosilan, trifluorpropyltriisopropoksyhydrosilan, trifluorpropyltri-t-butoksyhydrosilan; gamma-glycidoksypropylmetyldimetoksysilan, gamma-glyeidoksypropylmetyldietoksysilan, gamma-glyeidoksy-propyltrimetoksysilan, gamma-glycidoksy-propyltrietoksysilan, gamma-glycidoksy-propyltriisopropoxysilan, gamma-glyeidoksy-propyltri -1-butoksysilan, gamma-metakyloksypropyImetyl-dimetoksysilan, gamma-metakyloksypropylmetyl-dietoksysilan, gamma-metakyloksypropyl-trimetoksysilan, gamma-metakyloksypropyl-trimetoksysilan, gamma-metakyloksypropyl-trietoksysilan, gamma-metakyloksypropyl-triisopropoksysilan, gamma-metakyloksypropyl-t-butoksysilan; gamma-aminopropylmetyl-dimetoksysilan, gamma-aminopropylmetyl-dietoksysilan, gamma-aminopropy1-1 r ime t oksys i1an, gamma-ami nopropy1-

v

trimetoksysilan, gamma-aminopropyl-trietoksysilan, gamma-ami nopropy1-1 ri i sopropoksys i1an, gamma-ami nopropy1-1 - butoksysilan; gamma-merkaptopropylmetyl-dimetoksysilan, gamma-merkaptopropylmetyl-dietoksysilan, gamma-merkaptopropyl-trimetoksysilan, gamma-merkaptopropyl-trimetoksysilan, gamma-merkaptopropyl-trietoksysilan, gamma-merkaptopropyl-t ri i sopropoksys i1an, gamma-merkaptopropyl-1-butoksys i1an; beta-(3,4-epoksycycloheksyl)etyltrimetoksysilan, beta- (3,4-epoksycycloheksyl)etyltrietoksysilan; partielle hydrolysater enhver av de forutstående og blandinger av noen av de forutstående.

I mange tilfeller vil det være foretrukket å danne barrierelaget 90 av materialer som gir minimal permeabilitet for vann. Materialer som utviser denne egenskap omfatter, men er ikke begrenset til, metaller, polymere, keramikk, glass, kompositter og kombinasjoner av disse. Av disse er polymere (og særlig de som er listet opp ovenfor) antatt å være særlig fordelaktige.

Figur 10 illustrerer en utførelsesform som likner den på figur 9, men der en multi-plate IG-enhet er montert i en ramme. Den viste glassmontasjen omfatter generelt en IG-enhet, en ramme og en glassinnsettingsforbindelse. IG-enheten er av den samme grunnleggende type som den som er vist på figur 7, bortsett fra at det ytre belegg 420 ikke har fått fjernet kanten. Som med utførelsesformen på figur 9 er denne IG-enhet montert i rammen 50 på en slik måte at randområdene til IG-enheten er omgitt av motstående monteringsoverflater 55 til rammen 50.

I foreliggende oppfinnelse bærer minst en av platene et aktivt belegg på sin ytre overflate. På figur 10 bærer den første plate 10 av IG-enheten det aktive ytre belegg 20. Alternativt kan den ytre overflate 12' av den andre plate 10' påføres et ytre belegg (ikke vist). Som nok et annet alternativ kan begge ytre overflater av begge plater påføres belegg. For eksempel kan aktive belegg påføres de ytre overflater av begge plater, hvis så er ønskelig. Alternativt kan et aktivt belegg påføres på den ytre overflate av en plate, mens et belegg av en annen type påføres den ytre overflate av den andre plate. I slike tilfeller kan typen belegg på den ytre overflate av den andre plate (dvs. det ikke-aktive belegg) varieres avhengig av egenskapene som er påtenkt for den monterte IG-enhet.

I denne utførelsesform holdes en belagt ytre overflate 12 av IG-enheten fast mot en monteringsoverflate 55 av rammen 50. For eksempel holdes den ytre overflate 12 av den første plate 10 fast mot den tilstøtende monteringsoverflate 55 av rammen 50. En perle med glassinnsettingsforbindelse 70 plasseres mellom et randområde av den belagte ytre overflate 12 og den tilstøtende monteringsoverflate 55 av rammen 50. Denne glassinnsettingsforbindelse 70 er beskyttet mot direkte kontakt med det aktive belegg 42 0 ved et barrierelag 90 som er anordnet mellom den belagte ytre overflate 12 og glassinnsettingsforbindelsen 70. Som i utførelsesform på figur 9 er barriererlaget 90 anordnet for å forhindre nedbrytning av glassinnsettingsforbindelsen ved å holde glassinnsettingsforbindelsen og det aktive belegg fra å ha direkte kontakt med hverandre. Barrierelaget 90 i denne utførelsesform kan dannes av et hvilket som helst materiale beskrevet ovenfor med henvisning til figur 9. Likeledes kan anvendelsesmåtene beskrevet ovenfor være like nyttige ved utførelsesformen på figur 10.

En eller begge platene av glassinnsettingen illustrert på figur 10 kan valgfritt påføres et indre belegg med lav emisjonsfaktor 40. For eksempel bærer den første plate 10 av den viste IG-enhet et belegg med lav emisjonsfaktor 40. Den andre plate 10' kan dog alternativt påføres et indre belegg med lav emisjonsfaktor (ikke vist). Som nok et annet alternativ kan begge plater påføres indre belegg med lav emisjonsfaktor. På hvert indre belegg med lav emisjonsfaktor 40 er fortrinnsvis kanten fjernet for å lette binding til avstandsstykket 101. Følgelig har den indre overflate til den første plate 12 fortrinnsvis et randområde 140 som er i det vesentlige fritt for belegg med lav emisjonsfaktor 40.

De foreliggende kantbehandlinger er særlig fordelaktige i tilfeller der monolittiske substrater eller IG-enheter er påført et aktivt ytre belegg som ellers ville kommet i direkte kontakt med glassinnsettingsforbindelsen 70 som inneholder materialer som det aktive belegg 20 virker nedbrytende på. Det kan for eksempel være ønskelig å anvende glassinnsettingsforbindelser som omfatter et organisk materiale sammen med et ytre fotokatalytisk belegg. Som beskrevet ovenfor, kan organiske materialer nedbrytes kjemisk hvis de bindes direkte til et fotokatalytisk belegg. Det er følgelig ønskelig å sikre at det aktive belegg og organiske glassinnsettingsforbindelser ikke kommer i kontakt med hverandre. De foreliggende kantbehandlinger kan med fordel anvendes for dette formål.

Figur 11 illustrerer en annen utførelsesform av oppfinnelsen som omfatter et monolittisk glassarbeid. Glassarbeidet omfatter generelt et substrat, en ramme og en holdbar glassinnsettingsforbindelse. Substratet 10 har generelt motsatte første 12 og andre 14 hovedoverflater. Minst en av hovedoverflåtene bærer et aktivt belegg. Det illustrerte substrat 10 bærer et aktivt belegg 420 på sin første hovedoverflate 12, mens den andre hovedoverflate 12' ikke er belagt. Alternativt kan den andre hovedoverflate 12' påføres et aktivt belegg (ikke vist) og den første hoved-overf late 12 blir ikke belagt. Som nok et annet alternativ kan begge plater påføres belegg. For eksempel kan aktive belegg påføres begge hovedoverflater, hvis så er ønskelig. Alternativt kan et aktivt belegg påføres på den ene hovedoverflate, mens en annen type belegg påføres på den annen hovedoverflate. I slike tilfeller kan typen belegg på den andre hovedoverflate (dvs. det ikke-aktive belegg) varieres avhengig av egenskapene som er påtenkt for substratet.

I foreliggende oppfinnelse holdes den belagte overflate 12 av substratet 10 fast mot en monteringsoverflate 55 av rammen 50. På figur 11 holdes den første hovedoverflate 12 av substratet 10 fast mot den tilstøtende monteringsoverflate 55 av rammen. En perle med holdbar glassinnsettingsforbindelse 170 plasseres mellom en randsone av den belagte overflaten 12 og den tilstøtende montasjeoverflaten 55 av rammen 50. Den holdbare glassinnsettingsforbindelse 170 er i direkte kontakt med det aktive belegg 420 på substratet 10. Denne glass-innsettingsf orbindelse 170 er dog resistent mot den selv-rensende mekanismen til det aktive belegg 2 0 (dvs. det er holdbart i forhold til det aktive belegg).

Figur 12 illustrerer en annen utførelsesform som omfatter en holdbar glassinnsettingsforbindelse. Den viste glassmontasjen omfatter generelt en IG-enhet, en ramme og en holdbar glassinnsettingsforbindelse. Den grunnleggende struktur og belegg-muligheter for IG-enheten på figur 12 er generelt de samme som dem diskutert ovenfor med henvisning til figur 10. Følgelig, selv om IG-enheten på figur 12 er avbildet bærende kun bærer et ytre belegg 420 og eventuelt et indre belegg med lav emisjonsfaktor 40, kan ytterligere belegg anordnes avhengig av egenskapene som ønskes for IG-enheten.

I utførelsesformene på figur 11 og 12 kan glassinnsettingsforbindelsen 170 formes av en rekke holdbare materialer. For eksempel forventes materialene beskrevet i ovenfor nevnte '825-patent å være nyttige komponenter for den holdbare glassinnsettingsforbindelse 170. Som beskrevet ovenfor omfatter disse forbindelsene silisiumforbindelser (for eksempel vannglass, kolloidal silika, polyorganosiloxaner osv.), fosfater (for eksempel sinkfosfat, aluminiumfosfat osv.), fluorerte polymere og silikon-baserte polymere. Videre er materialene beskrevet i US-patentene 5 616 532, 5 849 200 og 5 854 169, det fullstendige læreinnhold av disse er inkorporert her ved henvisning, også forventet å være nyttige

komponenter for glassinnsettingsforbindelsen170.

Fluorerte polymere og silikon-baserte polymere forventes å være særlig fordelaktige når intensjonen er å maksimere den adhesive styrke til den holdbare glassinnsettingsforbindelsen 170. Videre kan fluorerte polymere som omfatter hovedsakelig vinyleter-fluorolefin-kopolymere og vinylester-fluorolefin-kopolymere være foretrukket ettersom de har en tendens til å være lette å håndtere og kanskje noe mindre utsatt for spaltning og nedbrytning. I de fleste tilfeller vil det være foretrukket å utforme den holdbare glassinnsettingsforbindelse 170 av materialer som har minimal permeabilitet for vann. Materialer som utviser denne egenskap omfatter, men er ikke begrenset til metaller, polymere, keramikk, glass, kompositter og kombinasjoner av disse. Av disse er polymerene (særlig de oppført i listen ovenfor) foretrukket.

Selv om foretrukne utførelsesformer av den foreliggende oppfinnelse har blitt beskrevet, bør det være underforstått at forskjellige forandringer, tilpasninger og modifikasjoner kan utføres i denne uten å forlate oppfinnelsens ånd og omfanget av de vedlagte krav.

Claims (38)

1. Transparent plate som har generelt motsatte første og andre hovedoverflater, karakterisert ved at hver hovedoverflate bærer et funksjonelt belegg og har et randområde som er i det vesentlige fritt for funksjonelt belegg.

2. Transparent plate ifølge krav 1, karakterisert ved at det funksjonelle belegg på en av nevnte hovedoverflater er et aktivt belegg.

3. Transparent plate ifølge krav 2, karakterisert ved at det aktive belegg er et fotokatalytisk belegg.

4. Transparent plate ifølge krav 3, karakterisert ved at det fotokatalytiske belegg inneholder titanoksid.

5. Transparent plate ifølge krav 2, karakterisert ved at det funksjonelle belegg på den andre hovedoverflate er et belegg med lav emisj onsfaktor.

6. Transparent plate ifølge krav 1, karakterisert ved at det funksjonelle belegg på hver hovedoverflate er et aktivt belegg.

7. Transparent plate ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte beleggfrie randområde på hver hovedoverflate strekker seg innover en forutbestemt avstand fra kanten av substratet.

8. Transparent plate ifølge krav 7, karakterisert ved at den forutbestemte avstanden er mindre enn omkring 25,4 mm (1 tomme).

9. Transparent plate ifølge krav 8, karakterisert ved at den forutbestemte avstanden er omkring 12,7 mm (1/2 tomme).

10. Transparent plate som har-generelt motsatte første og andre hovedoverflater, karakterisert ved at minst en av nevnte hovedoverflater bærer et aktivt belegg og har et randområde som er i det vesentlige fritt for aktivt belegg.

11. Transparent plate ifølge krav 10, karakterisert ved at det aktive belegg er et fotokatalytisk belegg.

12. Isolerende glassenhet med flere plater, karakterisert ved at den omfatter to adskilte plater og et avstandsstykke som binder sammen motstående, indre randoverflater av platene, der avstands-stykket og de motstående overflatene til platene sammen definerer et rom mellom platene, der minst en av platene hare en ytre overflate som bærer et funksjonelt belegg, nevnte ytre overflate har et randområde som er i det vesentlige fritt for funksjonelt belegg.

13. Isolerende glassenhet ifølge krav 12, karakterisert ved at det funksjonelle belegg på en av nevnte hovedoverflater er et aktivt belegg.

14. Isolerende glassenhet ifølge krav 13, karakterisert ved at det aktive belegg er et fotokatalytisk belegg.

15. Isolerende glassenhet ifølge krav 14, karakterisert ved at det fotokatalytiske belegg inneholder titanoksid.

16. Isolerende glassenhet ifølge krav 12, karakterisert ved at minst en av platene har en belagt indre overflate som bærer et belegg med lav emisjonsfaktor.

17. Isolerende glass-enhet ifølge krav 16, karakterisert ved at nevnte belagte indre overflate har et randområde som er i det vesentlige fritt for nevnte belegg med lav emisjonsfaktor.

18. Isolerende glass-enhet ifølge krav 12, karakterisert ved at den ytterligere omfatter en ramme der minst et randområde av den isolerende glassenheten tas opp, der en perle med glassinnsettingsforbindelse er anordnet mellom en monteringsoverflate av rammen og nevnte beleggfrie randområde til den isolerende glassenheten.

19. Isolerende glass-enhet ifølge krav 18, karakterisert ved at det funksjonelle belegg er et fotokatalytisk belegg og glassinnsettingsforbindelsen omfatter organisk materiale.

20. Isolerende glassenhet ifølge krav 19, karakterisert ved at glassinnsettingsforbindelsen frembringer en i det vesentlige vanntett forsegling mellom monteringsoverflaten til rammen og nevnte beleggfrie randsone til den isolerende glassenheten.

21. Fremgangsmåte for å behandle et belagt substrat, karakterisert ved at den omfatter å a) frembringe en transparent plate som har generelt motsatte første og andre hovedoverflater, der hver hovedoverflate bærer et funksjonelt belegg; b) fjerne i det vesentlige hele det funksjonelle belegget fra et randområde av den første hoved-overf late; og c) fjerne i det vesentlige hele det funksjonelle belegget fra et randområde av den andre hoved-overf late .

22. Fremgangsmåte ifølge krav 21, karakterisert ved at det funksjonelle belegg fjernes fra begge hovedoverflater av platen i det vesentlige samtidig.

23. Fremgangsmåte ifølge krav 21, karakterisert ved at det funksjonelle belegg fjernes fra begge hovedoverflater av platen ved sliping.

24. Fremgangsmåte ifølge krav 23, karakterisert ved at det funksjonelle belegg fjernes fra nevnte første hovedoverflate ved anvendelse av en første slipeskive og fra nevnte andre hovedoverflate ved anvendelse av en andre slipeskive.

25. Fremgangsmåte ifølge krav 24, karakterisert ved at platen plasseres mellom den første og andre slipeskive, mens begge slipeskiver drives samtidig.

26. Glassmontasje, karakterisert ved at den omfatter a) en transparent plate som har generelt motsatte første og andre hovedoverflater, der minst en av nevnte hovedoverflater bærer et aktivt belegg; b) en ramme der minst et randområde av platen tas opp, der rammen har en monteringoverflate mot hvilken nevnte belagte plate-overflate holdes fast; c) en perle med glassinnsettingsforbindelse er anordnet mellom monteringsoverflaten av rammen og et randområde for den belagte overflate, der glassinnsettingsforbindelsen er skjermet mot direkte kontakt med det aktive belegg ved et barriere-lag som er anordnet mellom nevnte belagte overflate og glassinnsettingsforbindelsen.

27. Glassmontasje ifølge krav 26, karakterisert ved at glassinnsettingsforbindelsen omfatter et materiale som det aktive belegg virker nedbrytende for.

28. Glassmontasje ifølge krav 27, karakterisert ved at det aktive belegg er fotokatalytisk og glassinnsettingsforbindelsen omfatter et organisk materiale.

29. Glassmontasje ifølge krav 26, karakterisert ved at barrierelaget omfatter et materiale som er holdbart i forhold til det aktive belegg.

30. Glassmontasje ifølge krav 29, karakterisert ved at det aktive belegg er fotokatalytisk og at barrierelaget omfatter et uorganisk materiale.

31. Glassmontasje ifølge krav 26, karakterisert ved at glassinnsettingsforbindelsen frembringer en i det vesentlige vanntett forsegling mellom monterings-overflaten av rammen og overflaten til den belagte platen.

32. Glassmontasje ifølge krav 26, karakterisert ved at substratet er en del av en isolerende glassenhet med flere plater som er montert i rammen.

33. Glassmontasje, karakterisert ved at den omfatter a) en transparent plate som har generelt motsatte første og andre hovedoverflater, minst en av nevnte hovedoverflater bærer et aktivt belegg; b) en ramme der minst en kant av platen tas opp, der rammen har en monteringoverflate mot hvilken nevnte belagte plate-overflate holdes fast; c) en perle med glassinnsettingsforbindelse er anordnet mellom monteringsoverflaten av rammen og et randområde til den belagte platens overflate, der glassinnsettingsforbindelsen er i direkte kontakt med det aktive belegg og omfatter et materiale som er holdbart i forhold til det aktive belegg.

34. Glassmontasje ifølge krav 33, karakterisert ved at det aktive belegg er fotokatalytisk og at glassinnsettingsforbindelsen omfatter et uorganisk materiale.

35. Glassmontasje ifølge krav 33, karakterisert ved at glassinnsettingsforbindelsen frembringer en i det vesentlige vanntett forsegling mellom monterings-overflaten av rammen og overflaten til den belagte platen.

36. Glassmontasje ifølge krav 33, karakterisert ved at den transparente plate er en del av en isolerende glassenhet med flere plater som er montert i rammen.

37. Rammeløs glassmontasje, karakterisert ved at den omfatter a) en transparent plate som har generelt motsatte første og andre hovedoverflater, minst en av nevnte hovedoverflater bærer et aktivt belegg og har et eller flere randområder som hvert er i det vesentlige fritt for funksjonelt belegg; b) et eller flere stativ som omgir en glassinnsettingsåpning, der den transparente plate er montert, der hvert stativ definerer en monteringoverflate som overflaten til nevnte belagte plate holdes fast mot; og c) en perle med glassinnsettingsforbindelse er anordnet mellom hver monteringsoverflate og henholdsvis et av nevnte beleggfrie overflate-områder.

38. Rammeløs glassmontasje ifølge krav 37, karakterisert ved at det aktive belegg på den transparente plate er et fotokatalytisk belegg.