NO180654B - Fremgangsmåte og anordning for foring av et nedgravd eller montert rör - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte og en anordning for foring av et nedgravd eller montert rør med en polymerforing. Fremgangsmåten omfatter at foringen trekkes gjennom en dyse og gjennom røret og etter at trekkraften opphører tillates å innta i det minste den minste innerdiameter i røret, idet foringen har en maksimum- diameter foran dysen og en minimum-diameter i dysen, idet dysen har en midtre lengdeakse og omfatter et innløp og en munning som er symmetriske om aksen, idet diameteren til innløpet avtar mot munningen. Anordningen omfatter, foruten dysen, midler for å feste dysen til underlaget eller foran røret, en trekkeinnretning og midler som kan kobles til enden av røret eller til underlaget for å feste trekkeinnretningen etter røret, hvilken anordning brukes ved at foringen trekkes gjennom dysen for minskning av foringens diameter og gjennom røret, idet foringen gjeninntar i det minste den minste innerdiameteren i røret når trekkraften opphører, idet foringen har en maksimum-diameter foran dysen og en minimum-diameter i dysen.

Fremgangsmåten kan for eksempel anvendes for foring av en nedgravet rørledning for gass, vann eller kloakkvann. Slike rørledninger er laget av støpejern eller stål, eller særlig, når det gjelder vannledning, av for eksempel asbestsement eller betong, og særlig støpejernsrør kan fores med asfalt eller betong.

I GB-patentsøknad 2 186 340 er det beskrevet en fremgangsmåte som kan anvendes for nedgravde ledninger for gass, vann eller kloakkvann, ved hvilken en lengde av en syntetisk harpiks-foring oppvarmes, trekkes gjennom en dyse og gjennom røret som skal fores, og settes under trykk for å bevirke at foringen ekspanderer til kontakt med innerveggen i røret.

US-PS 3 4 62 82 5 beskriver en fremgangsmåte som anvendes for foring av fleksible eller stive rør i fabrikken, ved å trekke en foring gjennom en dyse og gjennom røret og deretter å løsgjøre foringsrøret, hvoretter foringsrøret ekspanderer til tett kontakt med innerveggen i røret. Røret har forholdsvis liten diameter, idet innerdiameteren er 52 mm, og foringsrøret har en ytterdiameter på 58 mm. Foringsrøret er forholdsvist tynt med en veggtykkelse på 1,75 mm, hvilket gir et diameter/veggtykkelseforhold på 33. Foringsrøret er av fluorkarbon. Generelt er ytterdiameteren til foringsrøret 10 til 15 % større enn innerdiameteren i røret som skal fores.

GB-PS 807 413 beskriver en fremgangsmåte som kan anvendes for foring av metallrør i fabrikken, ved å trekke et oppvarmet foringsrør gjennom en dyse og gjennom et rør som skal fores, ved at foringsrøret løsgjøres og oppvarmes. Dysediameteren er den samme som for røret som skal fores eller litt mindre. Foringen er av PVC og er litt større enn røret som skal fores, og er 3 mm tykk eller mindre. Foringen oppvarmes før eller under dysereduksjonen, til en temperatur der den er forholdsvis myk og kraften som benyttes for å trekke den gjennom røret er forholdsvis liten.

Ved fremgangsmåten beskrevet i GB 2 186 340 elimineres en slik dyseøkning som inntreffer etter hoveddysen på grunn av virkningen til den annen dyse som i hvert tilfelle bestemmer diameteren til munningen, nemlig den diameter som går inn i røret. I US 3 462 825 og GB 807 413 er ikke vist noen dyseøkning, og diameteren som går inn i røret er diameteren til munningen. Dyseøkning er den økning av diameteren som foringen utsettes for etter bevegelse gjennom dysen.

Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen kjennetegnes ved at det benyttes en dyse som også har et utløp som øker i diameter bort fra munningen, og foringen har en mellomliggende diameter etter dysen, før foringen kommer inn i røret, idet det utøves en slik trekkraft at den delvis begrenser svellingen av foringen etter utløpet fra munningen, slik at foringen bøyer seg innover før den første kontakt med dysen i innløpet, hvoretter den forlater innløpet før den bøyes mot sin minste diameter når den passerer munningen, og utsettes deretter for svelling som medfører den mellomliggende diameter mens den entrer røret.

Anordningen i henhold til oppfinnelsen kjennetegnes ved at dysen har et utløp som er symmetrisk om aksen og øker i diameter bort fra munningen, og foringen har en mellomliggende diameter etter dysen før den kommer inn i røret.

Munningen kan avgrenses av en kontinuerlig kurve med en avrunding i overgangen til innløpet og en avrunding i overgangen til utløpet.

Alternativt kan munningen omfatte et kort sylindrisk parti med en lengde som ikke er mere enn 1 cm og som henger sammen med innløpet via en avrunding og henger sammen med utløpet via en annen avrunding.

Fortrinnsvis danner innløpet en vinkel på 12,5° med dyseaksen.

En skyveinnretning kan være anordnet for å skyve foringen inn i røret.

Skyveinnretningen kan omfatte bakker som kan beveges frem og tilbake ved hjelp av en drivanordning som er parallell med dyseaksen, idet en annen drivanordning er innrettet til å bevirke bevegelse av bakkene mot og fra foringen.

Fremgangsmåten og anordningen i henhold til oppfinnelsen skal i det følgende beskrives ved hjelp av eksempler, under henvisning til de vedføyde tegninger. Figur 1 er et vertikalsnitt gjennom bakken, og viser røret som skal fores samt et foringsrør som er i ferd med å trekkes gjennom røret som skal fores. Figur 2 viser i større målestokk et vertikalsnitt gjennom en

del av en dyse.

Figur 3 viser i større målestokk et vertikalsnitt gjennom en

del av en annerledes utformet dyse.

Figur 4 viser et vertikalsnitt gjennom dysen og gjennom

foringsrøret når dette passerer gjennom dysen. Figur 5 er en grafisk fremstilling som viser diameteren med stiplet linje som en funksjon av tiden, for foringsrøret når dette passerer gjennom dysen. Figur 6 viser i perspektiv en skyveinnretning anbragt for

bruk nær dysen.

Figur 7 er et vertikalsnitt gjennom dysen, som er vist understøttet av innløpsenden til røret som skal fores, sammen med skyveinnretningen.

I det følgende vil foringsrøret bli kalt foringen.

Figur 1 viser et nedgravd rør 10, som i dette tilfelle kan være for eksempel en gassledning av støpejern, med endene 12, 14 blottlagt i to utgravninger 16, 18. Røret fortsetter i partiene 20, 22, og deler av røret er fjernet ved utgravning-ene 16, 18. Til slutt vil hele røret være foret, og foringen skjøtes for å danne en kontinuerlig foring.

Foringen 30 er laget av polyetylen og trekkes av en vinsj 32 og en kabel 34 gjennom en formedyse 36 og gjennom røret 10. Foringen 30 som kommer ut fra dysen 3 6 styres av en trinse 38, for å lette innføringen i enden 12 av røret 10. Dysen 3 6 er festet ved hjelp av elementer (ikke vist) som er drevet ned i bakken. I en annen, alternativ stilling holdes dysen 40 ved direkte kontakt med enden 12 av røret 10, eller av elementer som ligger mot enden 12. Vinsjen 32 må også festes ved hjelp av elementer (ikke vist) som drives ned i bakken, eller på enden 14 av røret.

Før operasjonene vist i figur 1 er røret rengjort og kontrollert med hensyn til indre dimensjoner ved hjelp av passende "pigger" som er ført gjennom røret. Samtidig er eventuelle fremspring fjernet fra innsiden av røret. Foringen dannes av flere lengder over bakken. Lengdene med foring sammenføyes ende mot ende ved sammensmelting, og den ytre vulst i hver smelteskjøt fjernes, eller føres direkte inn fra en kveil av foring (dette gjelder dimensjoner opp til for eksempel 180 mm). En trekkekonus festes til den fremre enden av foringen. Kabelen 34 festes til enden av en stiv stang, og stangen skyves gjennom røret 10 fra enden 14 til enden 12, inntil kabelenden (ved den bakre ende av stangen) kommer ut ved enden 12. Kabelen 34 løsgjøres og føres gjennom dysen 36, og festes til konusen på foringen. Vinsjen 32 startes for å trekke foringen gjennom dysen 36, med den langsgående forlengelse mindre enn 10 %, fortrinnsvis 8 %.

Vinsj operatøren sørger for at vinsjen dreier med konstant hastighet, eller tilnærmet. Bevegelseshastigheten til foringen kan for eksempel være 3 m pr. minutt.

Når trekkingen er fullført tillates foringen å gå tilbake til i det minste den minimale innerdiameter til røret. Foringen kappes slik at det gjenstår tilstrekkelig av røret til å muliggjøre at det kan utføres en passende sammenkobling. Når dysen 40 benyttes i den viste stillingen, er det vesentlig at dysen er delt. Vinsjkabelen 34 fjernes fra foringen 30, som deretter kappes for å muliggjøre en tilstrekkelig lengde for sammentrekning når foringen trekker seg sammen.

Det er en særlig fordel ved bruk av fremgangsmåten at røret 10 kan fores selv om trekkingen av en eller annen grunn måtte avbrytes. For eksempel kan vinsjen svikte og kreve reparasjon. Dette betyr at strekket i kabelen 34 opphører, mens foringen 30 er ført delvis gjennom røret. Etter reparasjonen gjenopprettes strekket, og foringen 30 fortsetter å bevege seg gjennom røret 10. Den periode som kreves for slike reparasjoner kan variere. For foring av nedgravde gassrør kan for eksempel perioden utgjøre omtrent 30 minutter.

Under et slikt avbrudd i trekkingen øker diameteren til foringen. Dersom diameteren til foringen øker slik at den nærmer seg innerveggen i røret, vil friksjonskreftene ved gjenopptagelse av trekkingen være så høye at de hindrer at røret beveger seg uten flyting.

Figur 2 viser dysen 3 6 mere detaljert. Den har en midtre dyseakse 50 som går gjennom midtpunktet til dysen og vinkel-rett på planet til dysen. Dysen er vanligvis av stål, men kan være av støpejern eller sintret polytetrafluoretylen, og har en sirkelformet åpning 52 som danner et innløp 54, en munning 58 og et utløp 59, og alle disse er symmetriske til den midtre, langsgående dyseaksen 50. Innløpet 54 danner fortrinnsvis en vinkel 66 mellom 10 og 15° med aksen 50, og i dette eksempel er vinkelen 66 med aksen 50 12,5°. Munningen 58 avgrenses av en kontinuerlig kurve med en avrunding 56 som henger sammen med innløpet 54 og en avrunding 60 som henger sammen med utløpet 59. Innløpet 54 går over i en avrunding 62, som går over i den vertikale, plane flaten 64 på dysen 36.

I det foreliggende eksempel er foringen 30 av polyetylen, kjent som PE A levert av DuPont (UK) Ltd., og laget av materiale fra DuPont Company Ltd., solgt under det registrerte varemerket "Aldyl A". Foringen 30 har en nominell ytterdiameter på 215 mm og et forhold mellom diameter og veggtykkelse på 26. Foringen benyttes til å fore en sentrifugalstøpt ledning av grått støpejern som har en nominell boring på 203 mm. Pga. variasjoner i yeggtykkelsen til støpejernet kan boringen variere mellom 210 og 218 mm. Dysen 36 har en diameter på 189 mm ved munningen 58. Diameteren til foringen ved utløpet fra dysen er 198 mm. Når belastningen opphører øker foringsdiameteren til 209,4 mm etter 1 time og 210,9 mm etter 24 timer. Munningsdiameteren til en usmurt dyse er fortrinnsvis mellom 8 og 12 % mindre enn den opprinnelige for-ingsdiameter, for å holde stekkbelastningen under halvparten av flytegrensen. Imidlertid kan munningen være mindre, for eksempel 18 % mindre ved foring av et 102 mm formstøpt jernrør med en 110 mm foring av polyetylen.

Røret 10 kan ha en innerdiameter på 102 mm og opp til 305 mm eller mere. For gassrør er de vanlige dimensjoner 152 mm, 2 03 mm, 254 mm og 3 05 mm. Som nevnt ovenfor varierer den minste innerdiameter i slike støpejernsrør i høy grad. For å minske problemet er det hensiktsmessig å ha tilgjengelig flere dyser som passer både til dimensjonen og typen av rør som skal fores. For eksempel for et rør på 305 mm benyttes en 285 mm dyse for klasse B og klasse C, og en 278 mm dyse benyttes for klasse D. Slike rør er av sentrifugalstøpt, grått støpejern. Klasse B benyttes vanligvis for gassrør og klasse D for vannrør.

I en modifikasjon vist i figur 3 har dysen 36 et kort sylindrisk parti som danner munningen 58. Det sylindriske parti er for eksempel 8 mm langt og går over i en avrunding 56 til innløpet 54 og i en avrunding 60 til utløpet 59 av dysen 36. Munningen 58 har en diameter på 189 mm.

I begge tilfeller er utløpet 59 slik at det gjør arealet til dysen 36 som er i kontakt med foringen 30 når denne forlater dysen 36 så lite som mulig. Utløpet 59 har en slik radius at munningen 58 er det siste punkt hvor dysen 3 6 er i kontakt med foringen 30.

Figur 4 viser oppførselen til foringen 30 når den passerer gjennom formedysen 40. For enkelhet skyld antas at dysen 40 er i den alternative stilling som er vist i figur 1. Dysen 40 kan posisjoneres i forhold til enden 12 av røret 10 ved hjelp av holdeelementer, og ett av disse er vist ved 70. Imidlertid vil oppførselen være nøyaktig den samme selv om dysen befinner seg i stillingen 36 vist i figur 1.

Som vist i figur 4 kommer foringen 30 i kontakt med dysen 40 ved innløpet 54, i området 72, idet foringsveggen 74 er bøyd innover. Mens den fortsetter å bøyes innover forlater veggen 74 innløpet 54 i sonen 76. Deretter bøyes veggen kontinuerlig ved sin minste diameter når den passerer munningen 58. Foringen utvides deretter inntil den inntar sin største diameter ved 80. Etter punktet 80 bøyes veggen 74 litt innover, til diameteren vist ved 82.

Figur 4 viser også enden 12 av røret 10 som foringen 30 trekkes inn i ved strekket i kabelen 34.

Den økning av diameteren som foringen 30 utsettes for etter å ha passert gjennom dysen 40 kalles dysesvelling. Den nøyaktige grad av dysesvelling er forskjellen mellom diameteren ved 80 og munningsdiameteren ved 58 av dysen 40. Det er mere praktisk å måle foringsdiameteren i en større avstand fra dysen 40, det vil si å måle diameteren 82 og å angi dysesvellingen som forskjellen mellom diameteren ved 82 og munningsdiameteren ved 58 i dysen 40.

Dysesvellingen må tas hensyn til ved valg av parametre i den foreliggende oppfinnelse. I henhold til oppfinnelsen er det diameteren til foringen, omfattende svellingen, som velges slik at den er mindre enn den minste boringsdiameter i røret 10.

Trekkraften holdes fortrinnsvis på omtrent halvparten av flytegrensen til foringen, og dysen 36 eller 40 er dimen-sjonert slik at det sikres at dysesvellingen blir nøyaktig på korrekt verdi. Fortrinnsvis gjøres valget slik at det muliggjøres at foringen 30 kan trekkes inn i røret 10 med et "vindu" for å muliggjøre at trekkingen kan stanses for eksempel i 30 minutter om nødvendig.

Dysen virker som et middel for å minske foringsdiameteren på grunn av sin profil og friksjonsmotstanden. Påvirkningen på foringen er primært bøyning. Foringen kommer først i kontakt med dyseinnløpet, og foringen må derved bevege seg bort fra denne flaten for å muliggjøre fortsatt bøyning når foringen passerer gjennom dysemunningen. Foringen bøyes til slutt til sin endelige diameter på utløpssiden av dysen når den påvirkes av den utøvede belastning. De kompliserte bøyespenninger som oppstår i foringen antas å være det hovedtrekk som bidrar til de resultater som oppnås med oppfinnelsen. Under hele sin bevegelse gjennom dysen holdes foringen sirkelformet i alle plan, og det skjer ingen plastisk flytning.

Figur 5 viser tiden etter at belastningen opphører, langs abscisseaksen, og med diameteren til foringen 30 angitt langs ordinataksen. Foringen 30 har en diameter A. Mens foringen 30 passerer gjennom innløpet 54 til dysen 36 eller 40 avtar diameteren til verdien B som tilsvarer diameteren i munningen 58. Etter munningen 58 øker diameteren til verdien C som tilsvarer diameteren 80 i figur 4. Den lille minskning av diameteren til 82 er ikke vist i figur 5. På tidspunktet "t" opphører belastningen. Diameteren øker meget hurtig til diameteren D, og deretter vesentlig saktere, i løpet av en periode på omtrent 24 timer, til verdien E. Diameteren E utgjør den minste innerdiameter i røret 10.

Diameteren 82 (i figur 4) avhenger av diameteren B i dysemunningen og kraften for trekke foringen gjennom dysen. Dersom kraften er meget liten er diameteren 82 omtrent lik diameteren D.

Den ideelle situasjon er når det oppstår maksimal klaring mellom foringen og innerveggen i røret ved en belastning som er under halvparten av flytegrensen til materialet i foringen. Når denne belastning opphører skjer en kontrollert utvidelse som gjør at foringen gradvis kommer til kontakt med innerveggen i røret.

Dersom foringen forvarmes før den trekkes inn i røret, blir den resulterende foring konisk, med en minste diameter ved vinsjenden og en største diameter ved dyseenden. De langsgående påkjenninger langs foringen varierer også. Etter inntrekking av den resulterende foring i røret uten tilførsels av varme har foringen ganske jevn diameter langs sin lengde, og den langsgående forlengelse er ensartet. Forskjellen mellom de to fremgangsmåter kan forklares med at foringen siger mens den er under belastning ved den høye temperatur.

Dersom trekkingen må stanses og belastningen opphører av en eller annen grunn, for eksempel svikt i vinsjen eller kabelen, bør svellingen av foringen ikke bli så stor at foringen ekspanderer mot innerveggen i røret. I praksis er det funnet at de fleste feil kan rettes innen 30 minutter. Det foretrekkes derfor at utformningen av dysen og de nødvendige belastninger bevirker et opphold på 30 minutter innen foringen kommer i kontakt med innerveggen til røret rundt hele sin omkrets.

Når trekkeoperasjonen starter på nytt, vil den fremre ende ikke minske til sin opprinnelige diameter C. Den minskning som skjer bestemmes bare av Poisson-tallet til materialet. Dette er vist i figur 5. Den stiplede linjen mellom X og Y viser denne egenskap. Den fortsatte, stiplede linjen Y til Z viser egenskapene ved den motsatte deformasjon av foringen som skjer etter et opphold i trekkingen etter en reparasjon. Punktet X er det sist mulige for gjenopptagelse av trekking. Klaringen vist ved G var den minste tillatte for å unngå høy friksjon mot innerveggen i røret. Materialet som passerer gjennom dysen når trekkingen gjenopptas er på diameteren C. Ved fullførelse av operasjonen har røret den samme dimensjon, det vil si innerveggen i røret, i hele sin lengde.

Foringen føres vanligvis gjennom dysen uten forvarming. Når været er kaldt kan det være nødvendig å forvarme foringen for å bringe dens temperatur opp til for eksempel 3 0°C. I såfall er det utstyr som kan benyttes for eksempel en varmeinnretning vist i GB-patentsøknad 2 186 340.

Fremgangsmåten muliggjør at mere enn 90 % av rørets kapasitet for gasstransport kan opprettholdes når røret er foret slik som forklart ovenfor. For eksempel ved bruk av en foring med et forhold mellom diameter og veggtykkelse på 2 6 for foring av gassrør, har forsøk vist at opp til 93,5 % av kapasiteten til gassrøret for gasstransport kan oppnås for rør opp til 315 mm.

Den samlede trekkekraft kan minskes ved bruken av en skyveinnretning som fortrinnsvis befinner seg etter dysen, særlig når foringen er 2 68 mm eller 315 mm og mere. Figur 6 viser et eksempel på en slik innretning. Den består av en holderamme 100 som er festet til dysen eller til holderammen for dysen. Rammen 100 holder en vogn 102 som ruller på trinser 104 og kan beveges bakover og forover ved hjelp av en hydraulisk sylinder 106. Vognen 102 holder en fast, nedre bakke 108 og to bevegelige bakker 110. Bakkene 110 holdes av armer 112 som er hengslet på tapper 114 og kan beveges av en hydraulisk sylinder 116.

Vognen 102 er vist i den stilling der, under bruk, bakkene 108, 110 er løsgjort fra foringen 30. Sylindrene 106 trekker seg deretter sammen, bakkene 108, 110 lukkes av sylinderen 116, og sylinderen 106 forlenges på nytt for å skyve foringen 30 mot røret 10 i retning av den viste pil.

En alternativ stilling av skyveinnretningen er, som vist i figur 7, nedstrøms for dysen 36 eller 40. I figur 7 er dysen 40 understøttet på enden av det eksisterende rør 10 av støpejern eller annet materiale, ved hjelp av stag 150. Hydrauliske sylindre for skyving er vist ved 152. Gripebakkene er vist ved 154. Den hydrauliske sylinder for drift av bakkene er for enkelhet skyld ikke vist. Dysen 40 er delt, for eksempel i to halvdeler, og kan fjernes fra foringen 3 0 når trekkingen gjennom røret 10 er fullført.

Enten skyveinnretningen benyttes eller ikke kan et passende smøremiddel benyttes for å minske friksjonen mellom foringen og røret. Smøremiddelet kan for eksempel være vann eller et vannbasert smøremiddel.

Det kan foretrekkes å benytte smøremiddel ved dysen for å minske friksjon. Smøremiddelet kan være vann eller et vannbasert smøremiddel. Alternativt kan benyttes et ikke-vandig smøremiddel, slik som for eksempel CASTROL D416 eller monoetylglykol. Smøremiddelet påføres innerflaten i dysen, der det strykes ut av foringen 30. Alternativt påføres det på overflaten av foringen 30.

Smøremiddelet kan for eksempel komme ut av en ringformet åpning som omgir foringen 30. For eksempel kan stråler eller dusjer av flytende smøremiddel treffe foringen 30. Alternativt kan ringen ha en innover ragende børste eller svaber som ligger mot foringen 30.

Avhengig av belastningen som skyldes trekkingen av foringen gjennom dysen kan det være fordelaktig å smøre foringen når den entrer røret og ikke ved entring i dysen.

Den indre formeflaten i dysen kan maskineres til i det minste for eksempel overflatefinheten N7 eller N6. Fortrinnsvis er overflatefinheten N5 eller N4 eller lavere.

I det følgende skal angis tre eksempler på foring av gassrør med en foring av polyetylen. Foringen er av typen X, vanligvis kjent som PE-X, i hvert tilfelle. Den tredje produsent av harpiksforingen var Stewarts & Lloyds Plastics, en divisjon av Victaulic plc. I de første to eksempler var den antatte boring mindre enn foringsdiameteren etter 30 minutter. Derfor var mindre enn 30 minutter tilgjengelig for eventuell reparasjon som medfører et opphold i trekkingen og opphør av belastningen. Dersom den antatte boring hadde blitt korrekt forutsett under bruk, ville naturligvis en passende, større dyse ha blitt benyttet. I praksis fremstilles det flere dyser, og med tilfredsstillende måling før utforingen starter kan den faktiske boring forutses, og det kan velges en dyse som gir et opphold på 3 0 minutter, slik som forklart. I det tredje eksempel var røret 254 mm. Foringsdiameteren etter 30 minutter (2 62 mm) ble funnet å være mindre enn den antatte boring (2 66 mm) i røret. Et opphold på 30 minutter ville ha vært et brukbart valg.

Hensikten med å angi disse eksempler er å vise at oppfinnelsen muliggjør en kontrollert deformasjon mot innerveggen i røret.

Det er ikke noe behov for oppvarming eller trykksetting for å oppnå at foringen blir liggende tett mot innerveggen. Den faktiske, antatte boring kan være kjent på forhånd, og det kan velges en dyse som gir et opphold på 30 minutter for å mulig-gjøre reparasjoner ved stans i trekkingen.

Claims (12)

1. Fremgangsmåte for foring av et nedgravd eller montert rør (10) med en polymerforing (30), omfattende at foringen trekkes gjennom en dyse (36;40) og gjennom røret og etter at trekkraften opphører tillates å innta i det minste den minste innerdiameter i røret (10), idet foringen (30) har en maksimum- diameter (A) foran dysen og en minimum-diameter (B) i dysen, idet dysen (3 6;40) har en midtre lengdeakse (50) og omfatter et innløp (54) og en munning (58) som er symmetriske om aksen (50), idet diameteren til innløpet (54) avtar mot munningen (58) , karakterisert ved at det benyttes en dyse (36;40) som også har et utløp (59) som øker i diameter bort fra munningen (58), og foringen (30) har en mellomliggende diameter (C) etter dysen (36;40), før foringen kommer inn i røret (10), idet det utøves en slik trekkraft at den delvis begrenser svellingen av foringen (30) etter utløpet fra munningen (58), slik at foringen (30) bøyer seg innover før den første kontakt med dysen (36;40) i innløpet (54), hvoretter den forlater innløpet før den bøyes mot sin minste diameter (B) når den passerer munningen (58), og utsettes deretter for svelling som medfører den mellomliggende diameter (C) mens den entrer røret.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det benyttes en dyse med en munning (58) som avgrenses av en kontinuerlig kurve med en avrunding (56) i overgangen til innløpet (54) og en avrunding (60) i overgangen til utløpet (59).

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det benyttes en dyse med en munning (58) som omfatter et kort sylindrisk parti med en lengde som ikke er mere enn 1 cm og som henger sammen med innløpet (54) via en avrunding (56) og henger sammen med utløpet (59) via en annen avrunding (62).

4. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av kravene 1 - 3, karakterisert ved at det benyttes en dyse med et innløp (54) som danner en vinkel på 12,5° med dyseaksen (50) .

5. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av kravene 1 - 4, karakterisert ved at foringen (30) skyves inn i røret (10) ved hjelp av en skyveinnretning som griper foringen (30).

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 5, karakterisert ved at foringen (30) skyves ved hjelp av en skyveinnretning som befinner seg etter dysen (36;40).

7. Anordning for foring av et rør (10) med en polymerforing (30), omfattende en dyse (36;40) med en midtre lengdeakse (50) og et innløp (54) og en munning (58) som er symmetriske om aksen (50), idet innløpet (54) avtar i diameter mot munningen (58), midler (100;70;150) for å feste dysen (36;40) til underlaget eller foran røret (10), en trekkeinnretning (32) og midler som kan kobles til enden av røret (10) eller til underlaget for å feste trekkeinnretningen (32) etter røret (10), hvilken anordning brukes ved at foringen (30) trekkes gjennom dysen (36;40) for minskning av foringens diameter og gjennom røret (10), idet foringen (30) gjeninntar i det minste den minste innerdiameteren i røret (10) når trekkraften opphører, idet foringen (30) har en maksimum-diameter (A) foran dysen (3 6;40) og en minimum-diameter (B) i dysen, karakterisert ved at dysen (3 6;40) har et utløp (59) som er symmetrisk om aksen (50) og øker i diameter bort fra munningen (58), og foringen (30) har en mellomliggende diameter (C) etter dysen (36;40) før den kommer inn i røret (10).

8. Anordning som angitt i krav 7, karakterisert ved at munningen (58) avgrenses av en kontinuerlig kurve med en avrunding (56) i overgangen til innløpet (54) og en avrunding (60) i overgangen til utløpet (59).

9. Anordning som angitt i krav 7, karakterisert ved at munningen (58) omfatter et kort sylindrisk parti med en lengde som ikke er mere enn 1 cm og som henger sammen med innløpet (54) via en avrunding (56) og henger sammen med utløpet (59) via en annen avrunding (62) .

10. Anordning som angitt i hvilket som helst av kravene 7 - 9, karakterisert ved at innløpet (54) danner en vinkel på 12,5° med dyseaksen (50).

11. Anordning som angitt i hvilket som helst av kravene 7 - 10, karakterisert ved at en skyveinnretning er anordnet for å skyve foringen (30) inn i røret (10).

12. Anordning som angitt i krav 11, karakterisert ved at skyveinnretningen omfatter bakker (108, 110) som kan beveges frem og tilbake ved hjelp av en drivanordning (106,152) som er parallell med dyseaksen (50), idet en annen drivanordning (116) er innrettet til å bevirke bevegelse av bakkene mot og fra foringen (30).