NO180097B - Fremgangsmåte og koblingsanordning til samling av egenovervåkingsinformasjoner i telekommunikasjonsinnretninger - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en som i innledningen av patentkrav 1 angitt fremgangsmåte til samling av egenovervåkingsinf ormas joner i transmisjonsinnretninger i elektrisk telekommunikasjonsteknikk og en koblingsanordning til gjennomføring av en slik fremgangsmåte .

En slik fremgangsmåte og en slik koblingsanordning er allerede kjent fra DE-OS 35 06 945.

Den kjente fremgangsmåte gjør det mulig å samle egenovervåkingsinf ormasjoner fra flere teletekniske apparater eller telekommunikasjonsinnretninger ved hjelp av en signalsamleinnretning og overføre dem til en sentral og behandle dem i en sentral behandlingsinnretning. Slike egenovervåkningsinforma-sjoner kan f.eks. være pilotalarmer ved analog og kodefeil-alarmer ved digital telekommunikasjon. I tillegg kan de i den forbindelse overførte telegrammer inneholde identifikasjonsdata, nemlig apparatkjennetegn. Om en feil fastslås, så blir dataene igjen lest ut.

Videre er det fra DE-OS 33 32 3 04 kjent en koblingsanordning med en EEPROM som lastes ved hjelp av en innstillingsdatamaskin. Denne EEPROM tjener til lagring av driftsverdier som bitraten til en sender eller mottager, adressen til en fjernstyrt stasjon eller lignende.

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe en som i innledningen av patentkrav 1 angitt fremgangsmåte resp. koblingsanordning til gjennomføring av en slik fremgangsmåte som henholdsvis sørger for å lagre og polle identifikasjonsdata for de enkelte komponenter slik at identifikasjonsdataene ved små lagerdimensjoner lett kan oppdateres og polles ved s ignalsamleren.

I henhold til oppfinnelsen blir den angitte hensikt oppnådd på den i karakteristikkene til de selvstendige krav angitte måte. En EEPROM (Electrically Erasable Programmable Read Only Memory) er et leselager hvis lagerplass viskes ut elektrisk og igjen kan skrives med nye informasjoner. Ved spenningsutfall går informasjonen ikke tapt. Pollingen av identifikasjonsdataene finner fortrinnsvis løpende sted henholdsvis i syklisk rekkefølge.

Identifikasjonsdataene kan spesielt være et firmasaksnummer, en kortbetegnelse på et apparat resp. saksnummer, dokumentenes utgavebestand, produsentbetegnelse, et produksjonsnummer og/eller et katalognummer.

Signalsamleren kan samtidig tilhøre en signalsamleinnretning for samling av feilmeldinger eller være en del av en egen innretning til samling av identifikasjonsdata.

Ved disse tiltak fås den fordel at det i telekommunikasjonsinnretninger med en rekke pluggbare komponenter kan samles identifikasjonsdata på særlig økonomisk måte og som gir nærmere opplysninger om identiteten av de overvåkede komponenter.

Ved videreutviklingen i henhold til krav 2 må identifikasjonsdataene bare ved igangsetting av overføringsinnretningen overføres fullstendig fra signalsamleren til den sentrale overvåkingsinnretning. Deretter blir den sentrale overvåkings-innretningen bare underrettet ved endringer av identifikasjonsdataene, slik at det fås en reduksjon av de data som skal overføres.

En fordelaktig koblingsanordning til gjennomføring av fremgangsmåten i henhold til krav 1 fremgår av kravene 3 og 4.

Ved utførelsesformen i henhold til krav 3 kan lagerkomponentene hver ha en egen inngang for ankommende data og en egen utgang for utgående data eller en felles datainngang og -utgang. I begge tilfeller får koblingsanordningen en busslinje som er lite kostnadskrevende og bare krever få tilkoblinger. På fordelaktig måte er det i den forbindelse bare nødvendig med en sentral klokke.

Ved utførelsen i henhold til krav 5 blir lagerkomponentene fortrinnsvis forsynt med adresser, som lar seg innstille eller ved innsetting av komponenten via en pluggforbindelse når til en lagerkomponent fra en adresseringsinnretning som befinner seg utenfor komponenten, slik at adresseringen er relatert til koblingsstedet.

Ved en utførelse av anordningen i henhold til krav 6 fører det til hver lagerkomponent en spesiell kallelinje slik at uavhengig av antallet av de av signalsamleren pollede komponenter, trenger komponenten for adressering bare en eneste stikkontakt.

Ved tiltakene i henhold til krav 7 fås den fordel at det i overvåkede komponenter selv ikke er nødvendig med noen innretninger til beregning av.paritetsbiter eller sikringsfelt til henholdsvis feildeteksjon eller -korreksjon. Videreutviklingen i henhold til krav 8 sørger for på en fordelaktig måte at identifikasjonsdataene hver overføres sammen med feilmeldingene fra den samme komponent.

Videreutviklingen i henhold til krav 9 og 10 sikrer at hver komponent, hvilke som sådan ikke trenger noen strømforsyning, tar del i registreringen av identifikasjonsdata uten at de for dette formål må tilkobles til en strømforsyning.

Ved utførelsesformen i henhold til krav 11 blir komponentene kallet av signalsamleren over en adressebuss, slik at det over datalinjen ikke behøver å overføres noen adresseinformasjoner.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere i tilknytning til på tegningen viste utførelseseksempler.

Fig. 1 viser en anordning til samling av overvåkingsinforma-sjoner,

fig. 2 viser en med pluggenheter bestykket innsats med lagerkomponenter,

fig. 3 viser en anordning til samling av identifikasjonsdata med adressestyrt kalling ved serielle adresseinformasjoner,

fig. 4 viser et utsnitt av anordningen på fig. 3 med ytterligere enkelttrekk,

fig. 5 viser et pulsdiagram for anordningen på fig. 4,

fig. 6 viser et utsnitt av en anordning til samling av identifikasjonsdata med adressering ved kallelinjer,

fig. 7 viser et utsnitt av en anordning med felles samling av identifikasjonsdata og feilmeldinger,

fig. 8 viser for anordningen på fig. 7 et tidsdiagram for utlesing av feilmeldinger,

fig. 9 viser for anordningen på fig. 7 et tidsdiagram for utlesning av feilmeldinger og identifikasjonsdata,

fig. 10 viser en lagerkomponent hvis forsyningsspenning avledes av klokkeimpulsene,

fig. 11 viser en lagerkomponent hvis matespenningsinngang er forbundet med dens kallelinje.

Fig. 1 viser en signalregistreringsinnretning med et datanett av trestruktur. Signalsamleren er anordnet i flere nettplan. Signalsamleren 13 til det tredje nettplan som omfatter et driftssted er tilsluttet databehandlingsanordningen 14. Signalsamleren 12 til det annet nettplan som innbefatter en stativserie av typen 7R er tilkoblet signalsamleren 13.

Til signalsamleren 12 i det annet nettplan er henholdsvis flere signalsamlere 11 tilkoblet et stativ.

Flere signalsamlere 10 er tilkoblet hver signalsamler 11 i det første nettplan som henholdsvis omfatter flere innsatser 2 av typen 7R. Signalsamlerne 10 er hver anbragt i en av pluggenhetene 3 og sammen med ytterligere pluggenheter 3 innbefattet i en pluggbar innsats 2 av typen Bw7R.

Ved hjelp av den på fig. 1 viste signalsamleinnretning blir databehandlingsanlegget 14 forsynt med identifikasjonsdata for videre behandling. Ved hjelp av en serviceterminal 15 tilkoblet en av signalsamlerne 11 i det første nettplan kan identifikasjonsdata leses ut fra stedet.

Alle pluggbare enheter, dvs. pluggenheter 3 og innsatser 2 er hver forsynt med en lagerkomponent. Lagerkomponentene er hver dannet av en EEPROM og har hver lagret identifikasjonsdata for den angjeldende komponent.

Fig. 2 viser en slik med lagerkomponenter bestykket innsats. En innsats 2 inneholder flere pluggenheter 3 hver med en lagerkomponent 30 som tilhører forskjellige telekommunikasjons-systemer A og B, én i et ytterligere pluggkomponent innbefattet signalsamler 10 med en lagerkomponent 100 og en lagrekomponent 20 for innsatsen 2 selv.

Som lagerkomponenter 20, 100 resp. 3 0 tjener spesielt en EEPROM HCMOS-teknologi med en seriell datainngang og en seriell datautgang, slik at det fås et lavt plassbehov, en liten tapseffekt, få grensesnittledninger og muligheten for om-programmer ing. EEPROMen har f.eks. en lagerkapasitet på 256 byte og er anbragt i et 8-bens kapsel. Datainngang og -utgang kan være kombinert for totrådsdrift.

En slik lagerkomponent er f. eks. EEPROM MCM 2814 fra firmaet Motorola. Lagerkomponenten har en første og en annen inngang for en komponents lett ing, en modeinngang for innstilling på totråds eller firetråds bussdrift, en tilslutning for jord, en tilslutning for en forsyningsspenning, en tilslutning for en programmeringsspenning, en klokkeinngang og en seriell datainn-og utgang.

Lagerkomponenten blir på produksjonsstedet, i testområdet eller på bruksstedet forsynt med identifikasjonsdataene ved hjelp av et programmeringsapparat eller serviceterminalen. Lastingen av EEPROMene ved hjelp av innstillingsdatamaskiner er i og for seg kjent og blir følgelig ikke beskrevet nærmere.

Inngangene for komponentsletting tjener hensiktsmessig til å forsyne lagerkomponenten med en adresse. I den forbindelse blir de to for komponentsletting anordnede innganger hver ført til en matespenning over en trekkmotstand og alt etter adresse forbundet med jord eller ikke. I den forbindelse fås det fire adresser som jord-matespenningskombinasjoner. I dette tilfelle blir de enkelte lagerkomponenter resp. pluggenheter kallet ved at de får tilført sin adresse serielt over datalinjen.

For innstilling av adressen blir inngangene til komponentslet-tingen fortrinnsvis tilsvarende forbundet med jord på bakveggen av den angjeldende komponent. På den annen side kan man forbinde en av inngangene for komponentsletting til jord og den andre med en kallelinje, på hvilken jord legges i tilfelle av en kalling av den angjeldende komponent.

Fig. 3 viser en koblingsanordning med seriell adressering av lagerkomponenten over datalinjer 51...5n. Hver pluggkomponent 3 lar seg innstille på en av fire adresser. Med hver datalinje kan således maksimalt fire lagerkomponenter resp. pluggenheter adresseres. Alle pluggenheter 3 blir matet med en takt over den felles klokkelinje 6 fra signalsamleren 10. I tillegg blir pluggenheten 3 gruppevis forbundet til signalsamlerne 10 over datalinjer 51...5n. Til den første gruppe Gl av pluggenheter 3 fører datalinjen 51, til den n-te gruppe Gn datalinjen 5n.

På denne måte lar seg med hjelp av en signalsamler 10 n ganger 4 pluggbare komponenter seg polle.

Fig. 4 viser videre enkeltheter av koblingsanordningen på fig.

3. Denne koblingsanordning er egnet for innsatser med maksimalt seksten pluggenheter resp. pluggenheter 3. Takten blir tilført alle pluggenheter over den felles klokkelinje 6. Fire og fire pluggenheter har sammen en av de fire datalinjer 51,52,53 eller 54 .

Utvalget av de ønskede lagerkomponenter skjer ved at signalsamleren 11 avgir adressen til den lagerkomponent som kalles på den datalinje som fører til gruppen av lagerkomponenter som den angjeldende lagerkomponent tilhører.

Ved den på fig. 4 viste koblingsanordning er det av flere til signalsamlerne 11 tilkoblede innsatser bare vist én innsats 2 og av de i denne innsats 2 innbefattede pluggkomponenter foruten den overvåkingspluggenhet som inneholder signalsamlerne 10, bare én av pluggkomponentene 3. Signalsamleren 10 inneholder en mikroprosessor 100 som via bussen 7 mottar feilmeldinger fra pluggenhetene 3 i innsatsen 2. Hver pluggenhet 3 omfatter en lagerkomponent 30.

Lagerkomponenten 3 0 blir ved hjelp av innretningen 4 innstilt på en forhåndsgitt egenadresse. Denne egenadresse er fastlagt ved hjelp av innretningen 4 til adresseinnstilling på bakveggen av pluggenheten, dvs. individuelt for hver plugging eller ved en tilsvarende brukskobling, dvs. pluggposisjonsindividuelt. Innretningen 4 er forbundet til inngangene A0 og Al på komparatoren 35. Disse tilkoblinger A0 og Al er hver ført til en matespenning over en trekkmotstand 41 resp. 42 og lar seg ved hjelp av innretningen 4 valgfritt forbindes med jord.

Lagerkomponenten 3 0 omfatter en komparator 35 som sammen med start-stopp-logikken 34 og kontrollogikken 33 via i den til klokkeinngangen 3 02 tilkoblede klokkelinje styres av mikro-prosessoren 100. Komparatoren 35 sammenligner den over datalinjen 54 mottatte adresse med adressen som er instilt i innretningen 4. Stemmer de to adresser overens, så avgir komparatoren 3 5 et overenstemmelsessignal til kontrollogikken 33. Den egentlige EEPROM 31 er forsynt med X-dekoderen 32 og Y-dekoderen 36. X-dekoderen 3 2 er koblet foran kontrollogikken

33. Y-dekoderen 36 er forbundet med dataregisteret 37 som ved hjelp av kontrollogikken 3 3 kan klokkestyres over den interne klokkelinje 6a og er forbundet med en inngang til datainn- og utgangen 3 01 og hvis utgang er ført over driveren 38 til datainn- og utgangen 301.

Datalinjen 54 som er ført til datainn- og utgangen 3 01 på pluggenheten 3 fører også til tre ytterligere på.figuren ikke viste pluggenheter. De ytterligere datalinjer 51-53 fører til fire ytterligere på figuren likeledes ikke viste pluggenheter slik at innsatsen 2 dessuten maksimalt kan omfatte seksten ytterligere pluggenheter med lagerkomponenter i tillegg til overvåkingspluggenheten som inneholder signalsamlerne 10.

Utlesningen av identifikasjonsdataene foranstaltes av signalsamleren 10 som for dette formål avgir et polletelegram til datalinjen 54. Den første av signalsamleren 10 sendte databyte inneholder de to adressebiter. Disse biter blir ved den i lagerkomponenten 3 0 integrerte komparator 3 5 sammenlignet med egenadressen. Stemmer de to adressene overens, så sender lagerkomponenten 3 0 den oppkalte pluggenhet 3 et kvitteringssignal og overfører deretter alle sine identifikasjonsdata til signalsamleren 10. Signalsamleren 10 kvitterer for hver mottatt databyte. Får ikke signalsamleren 10 kvitteringssignalet så blir forbindelsen avbrutt.

Etter innkobling av innsatsen 2 i koblingsanordningen på fig. 3,4 og 5 poller signalsamleren 10 alle pluggenheter 3 med hensyn til deres identifikasjonsdata og lagrer disse data i sitt lager. I signalsamleren 10 blir dataene sortert og om det er nødvendig tilordnet de enkelte systemer av innsatsen 2. På denne form kan identifikasjonsdataene leses ut over et signalsamlesystem som den på fig. 1 viste kjente anordning, fra databehandlingsanlegget DVA eller polles ved en serviceterminal 15. Identifikasjonsdataene til pluggenhetene 3 blir pollet ved en såkalt syklisk pollemetode, resp. lest ut. Bare ved endring, spesielt ved en utskifting av pluggenheter blir de nye data gitt videre til databehandlingsanlegget DVA.

Et foretrukket svartelegram med hvilket identifikasjonsdataene overføres fra pluggenheten 3 til signalsamleren 10 er vist på fig. 5. Svartelegrammet begynner med et svartegn STI til hvilket en del med fast bitfølge BF, adressebitene A0 og Al samt en logisk "1" slutter seg. Svartelegrammet begynner med et av en logisk "0" dannet kvitteringssignal AS for lagerkomponenten .

Deretter følger tegnene Z1,Z2,...Z (n-l),Zn som hver inneholder identifikasjonsdata, sikringsfeltet SF som består av en eller to byter og stopptegnet ST2. Kvitteringssignalene AM som signalsamleren avgir etter hvert av tegnene Zl...Z(n-l) har ved riktig mottagelse logikknivået 0. Kvitteringssignalet AM som slutter seg til sikringsfeltet SF har logikknivå 1.

Fig. 6 viser en koblingsanordning som kaller de i innsatsen 2 innbefattede pluggenheter 3 ved hjelp av kallelinjer 81...8n. Den i en overvåkingsenhet innbefattede signalsamler 10 aktiverer de enkelte innsatser over kallelinjer 81...8n. I den forbindelse blir alltid bare én av kallelinjene 81...8n lagt på logikknivå "0". Denne kallelinje frigjør således den oppkalte EEPROM 3 0 på den måte at det deri lagrede identifikasjonsdata leses ut. Utlesningen av identifikasjonsdataene skjer på samme måte som med koblingsanordningen på fig. 4, dvs. ved hjelp av et pulstelegram i henhold til fig. 5.

Ved apparater med flere systemer resp. pluggenheter pr innsats blir feilmeldingene og identifikasjonsdataene hensiktsmessig, lest ut sammen over en seriell buss. En koblingsanordning som muliggjør en slik felles utlesning er vist på fig. 7.

Fig. 7 viser en koblingsanordning ved hvilken et antall pluggenheter og signalsamleren til en innsats er forbundet innbyrdes over busslinjer. Av disse pluggenheter er det bare vist én pluggenhet 3.

Pluggenheten 3 omfatter adressekomparatoren 41 som er forbundet . via adressebussen 9 såvel med signalsamleren 10 som også til innretningen 4 til adresseinnstillingen av pluggenheten 3. Innstillingen av egenadressen blir som ved koblingsanordningene på fig. 4 og 5 foretatt i henhold til at fire i stedet for to adressebiter fastsettes. Adressesammenligneren 41 sammenligner egenadressene til pluggenheten med de av signalsamleren 10 i syklisk følge til adressebussen 9 avgitte adresser. Fastslås det adresselikhet, så avgir adressekomparatoren 41 et slette-signal til tilkoblingen 3 03 for å slette lagerkomponenten 3 0 og til skiftinngangen S og lasteinngangen L på skiftregisteret 39.

Lagerkomponenten 30 er med sin datautgang Dl koblet til inngangen 3D på skiftregisteret 39 og med sin datainngang D2 til den fra signalsamleren 10 kommende databuss 5a. Klokkeinngangen T på lagerkomponenten 30 er forbundet med den for alle pluggenheter til innsatsen felles klokkelinje 6.

Skiftregisteret 3 9 som f.eks. er av typen 74 HC 165 er forbundet med inngangen 3D til datautgangen Dl på lagerkomponenten. De ytterligere innganger 2D mottar fra feilmeldingsgiveren feilmeldinger som parallell informasjon.

Ved kalling ved signalsamleren 10 blir feilmeldingene holdt i registeret og skiftregisteret gir over driveren 38a et telegram til den til signalsamleren 10 gående datalinje 5b, idet feilmeldingene fra feilmeldingsgiveren F etterfølges av identifikasjonsdataene fra lagerkomponenten 30 og som hver har seriell form.

Den på fig. 7 viste koblingsanordning er hensiktsmessig utført som integrert krets.

Skal det bare utleses feilmeldinger alene, så legger signalsamleren i henhold til fig. 8 så mange klokkepulser på datalinjen 6 som det has innganger på skiftregisteret. Den til datainngangen D2 på EPROMen gående dataledning 5a blir uten signal. Driveren 3 8a avgir feilmeldinger til datalinjen 5b. Utlesningen av feilmeldinger og identifikasjonsdataer er vist på fig. 9. Signalsamleren avgir en lengre folge av klokkepulser på klokkelinjen 6b. I tillegg mottar datainngangen D2 på EEPROMen 3 0 fra signalsamleren et polletelegram som består av lesekoden LC og adressen AD. Dette får EEPROMen til å avgi en tegnfølge som består av to fyllebiter FB, en i protokollen angitt men ikke benyttet adresse AD, tegn Zl...Zn som inneholder identifikasjonsdataene og sikringsfeltet SF. De ved enden av tegnet Zl...Zn plasserte paritetsbiter er betegnet med

P.

Driveren 3 8a på fig. 7 avgir deretter feilmeldingene FM og deretter til slutt de nevnte fra EEPROMen stammende tegnfølge.

Fig. 10 viser en lagerkomponent 30 hvis matespenning VDD blir avledet av de på klokkelinje 6 ankommende klokkepulser.

Den fra signalsamleren til lagerkomponentene gående felles klokkelinje 6 er ført over den for klokkepulsen i ledningsret-ningen polede diode 61 til matespenningsinngangen VDD på lagerkomponenten 30. Mellom matespenningsinngangen VDD og jord befinner kondensatoren 62 seg.

Denne koblingsanordning gjør nytte av det forhold at ved de synkrone transmisjonsmetoder etter hvilke koblingsanordningene 3,4,6 og 7 arbeider has takten stadig på den felles klokkelinje 6. De av en følge av firkantpulser bestående klokkesignal på maksimalt 100 kHz blir glattet ved hjelp av en kondensator hvis kapasitans ligger i området fra 1-10 jiY. Klokkepulsenes A..ledende utgjør ca. 5 V. Den glattede spenning som ligger i området 3-5 V mater lagerkomponenten under dens aktive tilstand, dvs. under inn- eller utlesning. Strømforbruket til CMOS-lagerkomponenten 3 0 ligger på ca. 2 mA.

Koblingsanordningen på fig. 10 er særlig fordelaktig i de tilfeller hvor koblingsanordningen inneholder pluggbare komponenter til samlingi av egenovervåkingsinformasjoner og til hvilke det ikke føres noen matespenning og ved hvilke en tilkobling til en matespenning ikke uten videre er mulig eller forbundet med en forholdsvis stor kostnad.

Fig. 11 viser en lagerkomponent 30 hvis forsyningsspennings-inngang VDD umiddelbart er tilkoblet kallelinjen 8. Blir lagerkomponenten 3 0 oppkalt via sin kallelinje 8 så has det på denne kallelinjen spenning. Denne spenning er dimensjonert slik at den kan mate CMOS-lagerkomponenten 8.

For å sikre identifikasjonsdataene blir hensiktsmessig de i og for seg kjente fremgangsmåter med syklisk blokksikring eller generering av en testsum benyttet. Ved begge fremgangsmåter beregner programmeringsapparatet, som kan være en serviceterminal eller en PC, datasikringen i testfeltet under innskriving av identifikasjonsdataene i EEPROM.

Til datasikring tjener en paritetsbit og et blokksikringsfelt som sammen med identifikasjonsdataene lagres i EEPROMen. Deretter blir identifikasjonsdataene som begynner med adressen 0 lagt inn. Deretter følger et sikringsfelt som kan omfatte én eller to byter. For identifikasjonsdataene blir det hensiktsmessig benyttet den 7-bits kode resp. ASCII-koden i henhold til DIN 66003 og til hvert tegn føyes det en paritetsbit.

De to siste byter i EEPROM etter identifikasjonsdataene tilhører sikringsfeltet. Innholdet i dette feltet blir beregnet fra identifikasjonsdataene ved hjelp av et generatorpolynom. Denne beregning foretas av programmeringsapparatet.

Blir de av en 7-bits kodes paritetsbit bestående identifikasjonsdata med blokktestfeltet lest ut av signalsamleren 10 så blir den samme beregning som også ble foretatt ved innskriving 1 testfeltet, igjen gjennomført og resultatet sammenlignet med innholdet av det mottatte blokktestfelt. Stemmer resultatet ikke overens med blokktestfeltet så has det enten en transmisjonsfeil eller en datafeil i EEPROM. Transmisjonsfeil kan kompenseres ved gjentatt utlesning av dataene. Datafeil i EEPROM blir meddelt databehandlingsanlegget DVA.

En annen fordelaktig art av datasikring består i at identifikasjonsdataene adderes til paritetsbitene. De derved dannede 8-bits brede testsummer blir lagret på enden av datablokkene i EEPROM. Testsummens biter som har høyere verdi og som ikke lenger passer med ordbredden ignoreres. Når signalsamleren senere leser ut identifikasjonsdataene, blir paritetsbiten kontrollert, databitene addert og i de i signalsamleren beregnede testsummer sammenlignet med de mottatte. Fastslås det en feil, så blir dataene lest ut på nytt.

Claims (11)

1. Fremgangsmåte til samling av egenovervåkingsinformasjoner i transmisjonsinnretninger i den elektriske telekommunikasjonsteknikk, hvor transmisjonsinnretningene inneholder pluggbare moduler, av hvilke i det minste en del omfatter overvåkingsinnretninger med givere for egenovervåkingsinfor-mas joner, hvor informasjonsgiverne er forbundet med signalsamlere (10), hvor de av signalsamlerne (10) registrerte egenovervåkingsinf ormas joner inneholder identifikasjonsdata og minst en del av modulene er forsynt med lagre for identifikasjonsdataene , karakterisert ved at identifikasjonsdataene ved hjelp av en innstillingsdatamaskin kan legges inn i EEPROM-er (3 0) dannede lagerkomponenter i komponentgruppene og som er forsynt med en seriell datainngang og en seriell datautgang, og ved hjelp av signalsamleren (10) kan polles adresseselektivt og klokkestyrt.

2. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, karakterisert ved at identifikasjonsdataene polles syklisk fra signalsamleren (10) og overføres til en sentral overvåkingsinnretning (databehandlingsanordning 14) etter den første melding ved igangsetting bare ved forandringer av identifikasjonsdataene.

3 . Koblingsanordning til samling av egenovervåkingsinformasjoner i transmisjonsinnretninger i den elektriske telekommunikasjonsteknikk, hvor transmisjonsinnretningene inneholder pluggbare moduler, av hvilke i det minste en del omfatter overvåkingsinnretninger med givere for egenovervåkingsinformasjoner, hvor informasjonsgiverne er forbundet med signalsamlere (10), hvor de av signalsamlerne (10) registrerte egenovervåkingsinf ormas joner inneholder identifikasjonsdata og minst en del av modulene er forsynt med lagre for identifikasjonsdataene, karakterisert ved at lagrene for ■ identifikasjonsdataene er lagerkomponenter i modulene og dannet av EEPROM-er (30) forsynt med en seriell datainngang og en seriell datautgang og kan polles adresseselektivt og klokkestyrt ved hjelp av signalsamleren (10), og at lagerkomponentene (30) med sine taktinnganger (SCL), med sine serielle data-innganger (301) og med sine serielle datautganger (301) over busslinjer (51...54) er forbundet med den tilordnede signalsamler (10).

4. Koblingsanordning til samling av egenovervåkingsinformasjoner i transmisjonsinnretninger i den elektriske telekommunikasjonsteknikk, hvor transmisjonsinnretningene inneholder pluggbare moduler, av hvilke i det minste en del omfatter overvåkingsinnretninger med givere for egenovervåkingsinformasjoner, hvor informasjonsgiverne er forbundet med signalsamlere (10), hvor de av signalsamlerne (10) registrerte egenovervåkingsinf ormas joner inneholder identifikasjonsdata og minst en del av modulene er forsynt med lagre for identifikasjonsdataene, karakterisert ved at lagrene for identifikasjonsdataene er lagerkomponenter i modulene og dannet av med en seriell datainngang og en seriell datautgang utstyrte EEPROM-er (30) og kan polles adresseselektivt og klokkestyrt ved hjelp av signalsamleren (10), og at signalsamleren (10) omfatter en anordning til syklisk adresseselektiv og klokkestyrt utlesning av identifikasjonsdataene og en anordning til sammenligningen av gammelt og nytt i de mottatte identifikasjonsdata og som ved syklisk polling etter den første melding ved igangsetting overfører identifikasjonsdata bare ved forandringer av identifikasjonsdataene, til en sentral overvåkingsinnretning (databehandlingsanordning 14).

5. Koblingsanordning i henhold til krav 3 eller 4, karakterisert ved at lagerkomponenten (30) er forsynt med tilkoblinger (A0,A1) for komponentsletting og som komponentvis og pluggposisjonsvis kan forbindes med akti-ver ingspotensial (gods eller jord), og at EEPROMene (3 0) kan kalles ved hjelp av serielt over datalinjene (51...54) overførbare adresser.

6. Koblingsanordning i henhold til krav 3 eller 4, karakterisert ved at lagerkomponentene (30) hver er forbundet med en tilkobling (A0) for komponentsletting til en egen kallelinje (81...8n).

7. Koblingsanordning i henhold til ett av kravene 3-5, karakterisert ved at det i lagerkomponenten i tillegg til identifikasjonsdata er anordnet lagerplasser for paritetsbiter og/eller blokksikringsfelt.

8. Koblingsanordning i henhold til et av kravene 3-6, karakterisert ved at en datautgang på lagerkomponenten (30) er ført til en inngang på et med ytterligere inngang til en feilmeldingsgiver (F) forbundet skiftregister.

9. Koblingsanordning i henhold til et av kravene 3-6, karakterisert ved at lagerkomponenten (3 0) med sin matespenningsinngang via en diode er forbundet til klokkelinjen og forsynt med en filterkondensator.

10. Koblingsanordning i henhold til krav 3, karakterisert ved at lagerkomponenten (3 0) er forbundet med sin matespenningsinngang til kallelinjen.

11. Koblingsanordning i henhold til et av kravene 3-5 eller 6-10, karakterisert ved at pluggenhetene (3) hver omfatter en innretning (4) til adresseinnstilling og en adressekomparator (35) forbundet til denne innretning (4) og til en med signalsamleren (10) forbundet adressebuss (9), og at en tilkobling (CS) på lagerkomponenten (30) er forbundet med adressekomparatoren (41).