NO179989B - Trafikkstyring av anropssignaler - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører trafikkstyring av anropssignaler i et transmisjons-svitsjesystem, og spesielt, men ikke bare, styring av anropstrafikk til en spesiell anropt kundekode.

Det er kjent å begrense den hyppighet med hvilken påfølgende forsøk kan gjøres for å fullføre hele eller en del av et anrop til en spesielt anropt kunde, og en fremgangsmåte er beskrevet i US patent nr. 4.224.479 hvor et etterfølgende forsøk blir forhindret innenfor et forutbestemt tidsintervall (mellomromsintervall) fra det siste, tidligere tillatte forsøk. Fremgangsmåten ifølge ovennevnte US patent resulterer i en avviklet hyppighet som nærmer seg et anrop pr. mellomromsintervall bare for meget høy hyppighet av anropsforsøk i størrelsesorden 2 0 anrop pr. mellomromsintervall. Ved anropsforsøk-hyppigheter i størrelsesorden et anrop pr. mellomromsintervall resulterer fremgangsmåten dessuten i en betydelig redusert avviklet hyppighet selv om svitsjesystemet kan håndtere anrop ved slike forsøkshyppigheter. For å unngå betydelige inntektstap er det følgelig nødvendig å fjerne anropsstyringen eller endre mellomromsintervallet når anropsforsøk-hyppigheten faller, og en slik beslutning blir vanligvis tatt av en trafikkstyrer.

Foreliggende oppfinnelse søker å tilveiebringe en fremgangsmåte for styring av anropstrafikk som er nærmere ideell ytelse og et kommunikasjons-svitsjesystem hvor anropstrafikk blir styrt i samsvar med nevnte fremgangsmåte.

Ifølge et første aspekt ved foreliggende oppfinnelse er det tilveiebrakt en fremgangsmåte for trafikkstyring av anropssignaler i et kommunikasjons-svitsjesystem hvor gjentagelseshyppigheten av påfølgende forsøk for en spesiell type anrop er begrenset, karakterisert ved innstilling av en forutbestemt kvote med anropsforsøk i hver av en rekkefølge med like tidsintervaller, og ved videreføring av ubrukt kvote kumulativt.

Ifølge et annet aspekt ved foreliggende oppfinnelse er det tilveiebrakt et kommunikasjons-svitsjesystem omfattende en anordning for å begrense gjentagelseshyppigheten av påfølgende forsøk for en spesiell type anrop, karakterisert ved en taktanordning for å etablere en rekkefølge med like tidsintervaller; en første akkumuleringsanordning; en forhåndsinnstillbar signal-genererende anordning som reagerer på taktanordningen og er innrettet til å sende til den første akkumuleringsanordningen for hvert tidsintervall et forutbestemt signal som er representativt for det gjennomsnittlige antall anropsforsøk pr. intervall som skal tillates; en annen akkumuleringsanordning for akkumulering av antallet anropsforsøk som blir avviklet av systemet; samt en beslutningsanordning som reagerer på innholdet av den første og annen akkumulerings-anordning for å tillate et anropsforsøk bare mens innholdet.av den annen akkumuleringsanordning er mindre enn innholdet av den første akkumuleringsanordning.

Ifølge et tredje aspekt ved foreliggende oppfinnelse er det tilveiebrakt et subsystem for trafikkstyring av anrop for bruk i et kommunikasjons-svitsjesystem som omfatter en anordning for å begrense gjentagelseshyppigheten av påfølgende forsøk på en spesiell type anrop, idet subsystemet er karakterisert ved en taktanordning for å etablere en rekkefølge av like tidsintervaller; en første akkumuleringsanordning; en forhåndsinnstillbar signalgenererende anordning som reagerer på taktanordningen og er innrettet for å sende til den første akkumuleringsanordning for hvert tidsintervall et forutbestemt signal som er representativt for det gjennomsnittlige antall anropsforsøk pr. intervall som skal tillates; en annen akkumuleringsanordning for akkumulering av antall anropsforsøk som blir avviklet av systemet; samt en beslutningsanordning som reagerer på innholdet av den første og annen akkumulerings-anordning for å tillate et anropsforsøk bare mens innholdet av den annen akkumuleringsanordning er mindre enn innholdet av den første akkumuleringsanordning.

Foreliggende oppfinnelse vil nå bli beskrevet ved hjelp av et eksempel under henvisning til tegningene, hvor: Figur 1 er en skjematisk representasjon for innføring av anropsmellomrom i samsvar med en tidligere kjent fremgangsmåte; figur 2 er et diagram over avviklet anropshyppighet som funksjon av anropsforsøk-hyppighet for den tidligere kjente fremgangsmåte og for en fremgangsmåte ifølge foreliggende oppfinnelse; figur 3 er et blokkskjerna over en del av et kommunikasjons-svitsjesystem som benytter trafikkstyring av anropssignaler ifølge foreliggende oppfinnelse: figur 4 er et blokkskjerna over et alternativt arrangement i forhold til det på figur 3;

figur 5 er et blokkskjema over en foretrukket modifikasjon av arrangementet på figur 4; og

figur 6 er et blokkskjema over et alternativt arrangement i forhold til det på figur 4.

Fig. 1 representerer anropsstyring eller innføring av anropsmellomrom i samsvar med den fremgangsmåte (også kjent som algoritme) som er beskrevet i det forannevnte US patent. Ved mottagelse av et første anrop 1 til en spesiell anropt kunde, f.eks. et direktenummer slik som brukes for Telethons, forhindrer systemet eventuelle ytterligere anropsforsøk til vedkommende kunde i et forutbestemt intervall T. Etter slutten av intervallet T vil ytterligere anropsforsøk bli akseptert, og et annet anrop 2 er vist litt etter det første intervallet T, og et tredje anrop 3 er vist en viss tid etter det annet intervall T.

En detaljert beskrivelse av fremgangsmåten ifølge forannevnte US patent vil ikke bli gitt her, og leseren vises til US patentet. I forbindelse med foreliggende oppfinnelse er det tilstrekkelig å fastslå at sammenligning blir foretatt av løpende tid og verdien av tiden for siste aksepterte anrop økt med den forutbestemte tid T.

Under antagelse av at anropsankomster danner en Poisson-prosess, så er middeltiden til den neste ankomst fra ethvert tidsøyeblikk lik den midlere tid mellom ankomster. La

X bli anropsforsøk-hyppighet (i anrop pr. sekund)

T være mellomromsintervallet (i sekunder)

R være den resulterende anropshyppighet (i anrop pr. sekund)

så blir den midlere resulterende tid mellom ankomster = T + Dette er ekvivalent med en midlere resulterende anropshyppighet på

Dette er vist som den tidligere kjente algoritme på.

fig. 2, hvor det kan ses at den resulterende anropshyppighet (avviklet hyppighet) er nær et anrop pr. mellomromsintervall bare ved ganske høye anropshyppigheter som overstiger 10 anrop pr. mellomromsintervall. Det vil ikke være egnet å bruke en slik algoritme ved lave anropshyppigheter på grunn av den betydelige reduksjon i avviklet trafikk.

Ideelt bør et svitsjesystem tillates å utføre alle trafikkforsøk opp til en forutbestemt verdi på f.eks. et anrop pr. mellomromsintervall, og det bør være begrenset til en avviklet hyppighet av denne verdien for alle trafikkforsøk over dette. En fordel ved en slik algoritme er at det ikke er noen unødvendig reduksjon i avviklet trafikk, og følgelig kan algoritmen være operativ til alle tider.

Fig. 3 viser en del av et kommunikasjons-svitsjesysitem som omfatter foreliggende oppfinnelse i dens videste aspekt. En taktpuls-generator 10 er innrettet for å tilveiebringe pulser ved en gjentagelseshastighet i samsvar med det valgte mellomromsintervall. Disse pulsene blir mottatt av en innstillingskrets 11 (som utgjør en forhåndsinnstillbar signalgenererende anordning ifølge foreliggende oppfinneilse) . Innstillingskretsen 11 inkrementerer akkumulatoren 12 med en forhåndsinnstillbar verdi, m, ved begynnelsen av hvert mellomromsintervall.

En lignende akkumulator 13 (som utgjør en annen akkumulerings-anordning ifølge foreliggende oppfinnelse) er koplet til anrops-behandlingskretsen 14 i systemet, og til en komparator 15 (som utgjør beslutningsanordningen ifølge foreliggende oppfinnelse) som er koplet til både akkumulatorene 12 og 13 og til anrops-behandlingskretsen 14. Et anropsforsøk vil bli tillatt forutsatt at verdien av innholdet i akkumulator 13 er mindre enn verdien av innholdet i akkumulator 12. Når tilstrekkelige anropsforsøk er blitt foretatt slik at innholdet av akkumulatoren 13 blir lik den aktuelle verdi av innholdet av akkumulatoren 12, så endrer komparatoren 15 det signal som leveres til anrops-behandlingskretsen 14 for å forhindre at eventuelle ytterligere anropsforsøk blir behandlet (inntil begynnelsen av det neste intervall hvorved akkumulatoren 12 vil være inkrementert med m og komparatoren vil endre seg tilbake igjen).

En overbelastnings-korreksjonskrets 16 er koplet til både akkumulatorene 12, 13 og til innstillingskretsen 11. Kretsen 16 avføler når akkumulatoren 12 har nådd grensen for sin kapasitet og subtraherer fra begge akkumulatorene 12, 13 verdien av innholdet av akkumulatoren 13. I tillegg eller alternativt utfører kretsen 16 denne subtraksjonen ved slutten av hvert intervall eller av et antall intervaller, hvorved akkumulatoren 12 gradvis akkumulerer verdien av den kvoten som ikke er brukt. Hvis størrelsen på underforbruket av kvoten når grensen til akkumulatoren 12, vil det lagrede antall forbli ved den maksimale verdi, dvs. at akkumulatoren 12 ikke flyter over og går tilbake til et innhold lik null. I et slikt system bestemmer størrelsen på akkumulatoren 12 det maksimale antall anropsforsøk som kan foretas. For å endre dette maksimum, kan hver av akkumulatorene 12, 13 erstattes av akkumulatorer med en annen størrelse, eller de kan ha en stor kapasitet og styres av anordninger (ikke vist) for å definere en tellegrense.

Fig. 4 viser en variasjon av figur 3 i samsvar med en foretrukket form av foreliggende oppfinnelse hvor akkumulatorene 12 og 13 er erstattet av en opp/ned-teller 18 (som utgjør en enkelt akkumuleringsanordning ifølge foreliggende oppfinnelse) som blir inkrementert med m ved begynnelsen av hvert intervall, som bestemt av innstillingen av kretsen 11, og dekrementert med en for hvert anropsforsøk som tillates av anrops-behandlingskretsen 14. Komparatoren 15 er innrettet for å forhindre ytterligere anropsforsøk mens innholdet i telleren 18 er null. Som i systemet på fig. 3, bestemmer størrelsen av telleren 18 (iboende eller påført) det maksimale

antall anropsforsøk som kan foretas i et intervall.

Fig. 5 viser en modifikasjon av fig. 4 i samsvar med en foretrukket form av foreliggende oppfinnelse, hvor et lager 19 er koplet til en teller 18 og til innstillingskretsen 11, og er innrettet for å laste inn den aktuelle verdi av telleren 18 ved begynnelsen av hvert intervall. En akkumulator 20 (som utgjør en tredje akkumuleringsanordning ifølge foreliggende oppfinnelse) akkumulerer antallet anropsforsøk som er avviklet av systemet, og er koplet til innstillingskretsen 11 og innrettet for å bli tilbakestilt ved begynnelsen av hvert intervall. Komparatoren 15 reagerer på innholdet av lagreret 19 og akkumulatoren 20, og er innrettet for å tillate ytterligere anropsforsøk bare mens tellingen i akkumulatoren

20 er mindre enn verdien i lageret 19. Telleren 18 blir inkrementert og dekrementert på samame måte som i systemet på fig. 4

Fig. 6 viser et alternativt arrangement i forhold til modifikasjonen på fig. 5, hvor en annen opp/ned-teller 21 (som utgjør en annen enkelt akkumuleringsanordning ifølge foreliggende oppfinnelse) også er koplet til anropsbehandlings-anordningen 14 for å bli dekrementert med en for hvert tillatt anropsforsøk, og komparatoren 15 reagerer på at innholdet av telleren 21 blir null ved å forhindre ytterligere anropsforsøk ved hjelp av anrops-behandlingskretsen 14.

Telleren 21 er koplet til teller 18 for å motta et signal som er representativt for verdien av innholdet (tellingen) til telleren 18; og den er også koplet til innstillingskretsen 11 for å motta et signal som er representativt for starten av et intervall, og som reaksjon på dette laster telleren 21 verdien av telleren 18 opp til en grense M som er mindre enn grensen N til telleren 18. Innstillingskretsen 11 vil kommandere telleren 18 til å inkrementere med m før den kommanderer telleren 21 til å laste den aktuelle verdi av telleren 18.

Man vil forstå at de arrangmenter for anropsstyring ved innsetting av mellomrom som er vist på fig. 3-6, kan benyttes i en sentral med lagret programstyring der funksjonene, f.eks. taktgenerering, telling, beslutning, tilveiebringes ved hjelp av egnet programvare. Som beskrevet ovenfor omfatter en foretrukket form av den grunnleggende algoritme for foreliggende oppfinnelse (fig. 5) etablering ved hjelp av en taktgiver eller en egnet tidsanordning, påfølgende, like mellomroms-intervaller; inkrementering av teller 18 med en verdi m (en i det enkleste tilfellet) ved slutten av hvert intervall opp til en grense på N; dekrementering av telleren med en for hvert anropsforsøk som tillates, med mindre telleren inneholder null, hvoretter anropsforsøk blir forhindret. Eventuelt underforbruk i et mellomromsintervall blir derved videreført til neste intervall, osv. For å forhindre at et uakseptabelt høyt antall anrop blir akseptert i et mellomromsintervall etter et antall intervaller uten trafikk, har telleren en forutbestemt grense på N, slik at det ikke kan være mer enn N avviklede anrop i et mellomromsintervall. Den forutbestemte grense på N kan oppnås ved hjelp av tellerens naturlige tellegrense eller ved hjelp av enhver egnet anordning for å begrense tellekapasiteten til telleren.

I en foretrukket algoritme ifølge oppfinnelsen som er innlagt i systemet på fig. 6, er det ønskelig å unngå en topp på N med aksepterte anrop i et mellomromsintervall og likevel oppnå den samme midlere hyppighet for avviklede anrop. Derfor blir telleren 18 med en grense N beholdt, og en ytterligere teller 21 er tilveiebrakt som har en grense på M hvor m<M< N. Så istedenfor et enkelt utbrudd på N anrop, ville det f.eks. være to intervaller med M anrop, for M = N/2.

I denne foretrukne algoritme blir et anrop forhindret (tapt) hvis den annen teller 21 er null, men avviklet hvis den er større enn null, i hvilket tilfelle begge tellerne blir dekrementert med en.

Ved benyttelsen av hvert mellomromsintervall foretas følgende tilordninger

teller 18 = 18 + m

teller 18 = Min (teller 18, N)

teller 21 = Min (teller 18, M)

Med andre ord er telleren 18 begrenset til N, og telleren 21 følger telleren 18, men er selv begrenset til M.

En matematisk analyse av den grunnleggende algoritme vil nå bli gitt. Dermed

Legg også merke til at Cq = 0.

Det kan antas at ankomster danner en Poisson-prosess mod hyppighet R ovenfor.

Dette gir

Antas det at systemet er i likevekt, så kan følgende ligninger utledes for tilfellet m = 1. og normaliseringsligningen

Siden [2] er et sett med n lineære ligninger i de n verdier C uten konstante uttrykk, er det en redundant ligning.

For programmeringsformål er det hensiktsmessig å omordne ligningene i [2a] som følger:

eller og dermed Ovenfor gitte ligningssett er triangulært og lineært i C Hvis de ovenfor nevnte ligninger [5a og b] og [3] løses med hensyn på Cn er den avviklede anropshyppighet R' gitt ved

Generelt må m ligninger [2a, 2b og 2c] erstattes med ligningene nedenfor. Legg også merke til at nå er C± = 0 for i < m.

Uttrykk 6 for R' er uendret.

Det er nyttig å undersøke den tidsavhengige oppførselen til denne algoritmen. Hvis for eksempel telleren inneholder ] ved begynnelsen av den første perioden, hva er tellertilstand-sannsynlighetene etter 100 tidsintervaller? Videre vil det være av interesse å beregne den forventede anropshyppighet over disse tidsintervallene. Det første av disse problemene kan løses ved å multiplisere den opprinnelige tellertilstand-vektor med den passende potens av overgangsmatrisen. Det annet problem kan løses ved å innføre et korreksjonsuttrykk for hver tidsperiode som beskrevet nedenfor. For tydelighets skyld antas at m = 1.

I tillegg til definisjonene ovenfor settes:

Da er

for alle T.

For enkelhets skyld antas det i det følgende at C(0) = 1 og C(0) = 0 for alle andre verdier av i. Telleren sikrer at op] til slutten av tiden T vil høyst T anrop bli avviklet. Hvis telleren ble tillatt å vokse uten grense, så ville bortfallet av avviklede anrop i enhver realisering (dvs. bortfall = T - avviklede anrop) være gitt ved tellerverdi -1. En blir subtrahert for å ta hensyn til inkrementeringen ved slutten av tidsperioden T.

I grensetilfellet ville det forventede bortfall være gitt ved hvor C'n (T) er den riktige tellertilstand-sannsynlighet.

I det endelige tilfellet er sannsynligheten for et bortfall av et enkelt anrop som det ikke tas hensyn til i telleren i tidsintervallet T, lik A(T).

Dermed er i det endelige tilfellet

Hvis telleren startes ved en verdi på i(l < i < N), så er den opprinnelige verdi av C(0) gitt ved Ci(0) = 1 og Cj(0) = 0 for i ^ j. Ligning [11] generaliseres da til Følgende uttrykk gir den forventede anropshyppighet

Det er en enkel sak å utvide denne for det generelle tilfellet m ved å beregne et mer sammensatt korreksjonsuttrykk

A(T) .

Når anrops-mellomrom blir implementert i PSTN, vil det

være mulig å innsette mellomrom i en rute- eller bestemmelses-sted NNG-basis (NNG = nasjonal nummer-gruppe). Med de tidlige] mellomromsmetodene ville dette være av tvilsom verdi på grunn faren for å blokkere et betydelig antall potensielt vellykkede anrop.

Analysen ovenfor er blitt brukt til å beregne algoritmens ytelse og resultatene er nå gitt for den enkleste versjon av denne algoritmen med m = 1. Det kan ventes at resultatene vil være bedre for egnede verdier av m. Som man kan se på fig. 2, kommer algoritmen meget nær den perfekte oppførsel som kan karakteriseres ved

R' = R for R < 1

og

R' = 1 for R = 1 eller R > 1.

Algoritmen viser dårligst ytelse ved R = 1 hvor R' = 0,985

For den tidligere kjente algoritme er verdien ved R = 1 lik R' = 0,5.

Utenfor området R = 0,95 til 1,05 avviker foreliggende algoritme fra perfekt oppførsel med mindre enn et anrop på et tusen.

Den nøyaktige ytelse av algoritmen avhenger av den maksimalt tellerstørrelse. Dette er vist i tabell 1. Tabellinnføringene gir de avviklede hyppigheter R'.

Dette antyder bruken av en verdi på minst 30 for teller-maksimumet.

Tabell 2 og 3 viser hvordan den opprinnelige verdi i telleren påvirker algoritmen ytelse på kort sikt. Tellerens maksimum er fast ved 32. Tabellinnføringene er de tilsvarende avviklede hyppigheter.

Man vil forstå at den ovenfor beskrevne algoritme bør være enkel å implementere i et moderne programstyrt digitalt svitsjesystem slik som System X og gir liten økning i admini-strativ behandling. Algoritmens ytelse er nær ideell, noe som sikrer dens effektivitet i praksis og enkelhet i bruk. Den kan brukes til å styre en overbelastning fokusert på individuelle nummere uten at det er nødvendig med omhyggelig overvåkning. Dens ytelse er i virkeligheten god nok til at den kan være permanent i bruk.

Claims (12)

1. Fremgangsmåte for trafikkstyring av anropssignaler i et kommunikasjons-svitsjesystem hvor gjentagelseshyppigheten av påfølgende forsøk for en spesiell type anrop er begrenset, karakterisert ved innstilling av en forutbestemt kvote med anropsforsøk i hver av en rekkefølge med like tidsintervaller, og ved videreføring av ubrukt kvote kumulativt.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved begrensning av antall anropsforsøk i et intervall.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved begrensning av størrelsen på den akkumulerte kvote.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved begrensning av antall anropsforsøk i et intervall til en verdi som er mindre enn verdien av grensen for den akkumulerte kvote.

5. Kommunikasjons-svitsjesystem som omfatter en anordning for å begrense gjentagelseshyppigheten av påfølgende forsøk for en spesiell type anrop, karakterisert ved en taktanordning for å etablere en rekkefølge med like tidsintervaller; en første akkumuleringsanordning; en forhåndsinnstillbar signalgenererende anordning som reagerer på taktanordningen og er innrettet til å sende til den første akkumuleringsanordningen for hvert tidsintervall et forutbestemt signal som er representativt for det gjennomsnittlige antall anropsforsøk pr. intervall som skal tillates; en annen akkumuleringsanordning for akkumulering av antallet anropsforsøk som blir avviklet av systemet; en beslutningsanordning som reagerer på innholdet av den første og annen akkumuleringsanordning for å tillate et anropsforsøk bare mens innholdet av den annen akkumuleringsanordning er mindre enn innholdet av den første akkumuleringsanordning.

6. System ifølge krav 5, karakterisert ved at den første og annen akkumuleringsanordning sammen utgjøres av en eneste akkumuleringsanordning som blir inkrementert av det forhåndsbestemte signal og dekrementert som reaksjon på anropsforsøk som er avviklet av systemet; og at beslutningsanordningen tillater et anropsforsøk bare mens innholdet av den eneste akkumulerings-anordning er større enn null.

7. System ifølge krav 6, karakterisert ved en lagringsanordning for lagring av antall anropsforsøk som er tillatt i ethvert intervall; en anordning for forhåndsinnstilling av lagririgs-anordningen ved begynnelsen av hvert intervall med den aktuelle verdi i den eneste akkumuleringsanordning; en tredje akkumuleringsanordning for akkumulering av antallet av anropsforsøk som er avviklet av systemet i et intervall; idet beslutningsanordningen også reagerer på lagringsanordningen og den tredje akkumuleringsanordning for å tillate et anropsforsøk bare mens innholdet av den tredje akkumuleringsanordning er mindre enn innholdet av lagringsanordningen.

8. System ifølge krav 7, karakterisert ved at lagringsanordningen og den tredje akkumuleringsanordning sammen utgjøres av en annen, eneste akkumuleringsanordning som blir dekrementert som reaksjon på anropsforsøk avviklet av systemet, og som har en kapasitet mindre enn kapasiteten til nevnte eneste akkumulerings-anordning; og ved at beslutningsanordningen tillater et anrops-forsøk bare mens innholdet av den annen eneste akkumuleringsanordning er større enn null.

9. Subsystem for trafikkstyring av anrop for bruk i et kommunikasjons-svitsjesystem som omfatter en anordning for å begrense gjentagelseshyppigheten av påfølgende forsøk på en spesiell type anrop, karakterisert ved en taktanordning for å etablere en rekkefølge av like tidsintervaller; en første akkumuleringsanordning; en forhåndsinnstillbar signalgenererende anordning som reagerer på taktanordningen og er innrettet for å sende til den første akkumuleringsanordning for hvert tidsintervall et forutbestemt signal som er representativt for det gjennomsnittlige antall anropsforsøk pr. intervall som skal tillates; en annen akkumuleringsanordning for akkumulering av antall anropsforsøk som blir avviklet av systemet; en beslutningsanordning som reagerer på innholdet av den første og annen akkumuleringsanordning for å tillate et anropsforsøk bare mens innholdet av den annen akkumuleringsanordning er mindre enn innholdet av den første akkumuleringsanordning.

10. Subsystem ifølge krav 9, karakterisert ved at den første og annen akkumuleringsanordning samuraien utgjøres av en eneste akkumuleringsanordning som blir inkrementert av det forutbestemte signal og dekrementert som reaksjon på anropsforsøk avviklet av systemet; og ved at beslutningsanordningen tillater et anrops-forsøk bare mens innholdet av den eneste akkumuleringsanordning er større enn null.

11. Subsystem ifølge krav 10, karakterisert ved ved en lagringsanordning for lagring av antall anropsforsøk som tillates i ethvert intervall; en anordning for forhåndsinnstilling av lagringsanordningen ved begynnelsen av hvert intervall med den aktuelle verdi i nevnte eneste akkumuleringsanordning; en tredje akkumuleringsanordning for akkumulering av antall anropsforsøk som er avviklet av systemet i et intervall; idet beslutningsanordningen også reagerer på lagringsanordningen og den tredje akkumulerings-anordning for å tillate et anropsforsøk bare mens innholdet av den tredje akkumuleringsanordning er mindre enn innholdet av lagringsanordningen.

12. Subsystem ifølge krav 11, karakterisert ved at lagringsanordningen og den tredje akkumuleringsanordning sammen utgjøres av en annen, eneste akkumuleringsanordning som dekrementeres som reaksjon på anropsforsøk avviklet av systemet, og som har en kapasitet mindre enn kapasiteten til nevnte enste akkumuleringsanordning; og ved at beslutningsanordningen tillater et anropsforsøk bare mens innholdet av den annen, eneste akkumuleringsanordning er større enn null.