NO179978B - Melt-extruded monofilaments of stabilized polyurethane modified polyester, papermaking fabric woven of yarn comprising such, and staple fibers and yarn comprising such - Google Patents

Melt-extruded monofilaments of stabilized polyurethane modified polyester, papermaking fabric woven of yarn comprising such, and staple fibers and yarn comprising such Download PDF

Info

Publication number
NO179978B
NO179978B NO893137A NO893137A NO179978B NO 179978 B NO179978 B NO 179978B NO 893137 A NO893137 A NO 893137A NO 893137 A NO893137 A NO 893137A NO 179978 B NO179978 B NO 179978B
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
monofilaments
weight
cloth
melt
mixture
Prior art date
Application number
NO893137A
Other languages
Norwegian (no)
Other versions
NO179978C (en
NO893137D0 (en
NO893137L (en
Inventor
Girish M Bhatt
Dale B Johnson
Original Assignee
Jwi Ltd
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Jwi Ltd filed Critical Jwi Ltd
Publication of NO893137D0 publication Critical patent/NO893137D0/en
Publication of NO893137L publication Critical patent/NO893137L/en
Publication of NO179978B publication Critical patent/NO179978B/en
Publication of NO179978C publication Critical patent/NO179978C/en

Links

Landscapes

  • Woven Fabrics (AREA)
  • Artificial Filaments (AREA)
  • Paper (AREA)
  • Yarns And Mechanical Finishing Of Yarns Or Ropes (AREA)

Description

Denne oppfinnelse angår smelteekstruderte monofilamenter av stabilisert polyuretanmodifisert polyester, en formingsduk for bruk ved papirfremstilling vevet av garn omfattende slike, og stapelfibrer og garn omfattende slike. This invention relates to melt-extruded monofilaments of stabilized polyurethane-modified polyester, a forming cloth for use in papermaking woven from yarns comprising such, and staple fibers and yarns comprising such.

I en papirfremstillingsmaskin formes en kontinuerlig bane av papir eller papirlignende materiale ved at en vann-basert oppslemning av cellulosefibere føres til et bevegelig, kontinuerlig, vevet belte. Mens oppslemningen fremføres på det kontinuerlige belte, som også betegnes formingsduk eller form-ingsvire, omdannes den til en fuktig papirbane som i stor grad er selvbærende, ved at en stor mengde av vannet i den opprinnelige oppslemning fjernes. En typisk oppslemning kan, idet den avleveres til den bevegelige formingsduk, inneholde så lite som 0,5 vekt% cellulosef ibere, og den kan ha en temperatur i området fra 30 til 85°C og har i typiske tilfeller en pH-verdi på fra 4 til 9. Den våte papirbane som forlater formingsduken for å overføres til presse- og tørreseksjonene, kan fortsatt inneholde 80 vekt% vann. In a papermaking machine, a continuous web of paper or paper-like material is formed by feeding a water-based slurry of cellulose fibers onto a moving, continuous, woven belt. While the slurry is advanced on the continuous belt, which is also referred to as forming cloth or forming wire, it is converted into a moist paper web which is largely self-supporting, by removing a large amount of the water in the original slurry. A typical slurry, as it is delivered to the moving forming cloth, may contain as little as 0.5% by weight of cellulose fibers, and it may have a temperature in the range of 30 to 85°C and typically has a pH value of from 4 to 9. The wet paper web leaving the forming cloth to be transferred to the press and dryer sections may still contain 80% water by weight.

Etter at den har forlatt den våte ende eller form-ingsseksjonen over en guskvalse overføres den fortsatt våte bane til en presseseksjon hvor en større andel av det gjenvær-ende vann fjernes ved at banen føres igjennom en rekke på hverandre følgende trykknip. Når den forlater renseseksjonen, føres banen til en tørreseksjon hvor den oppvarmes for slutt-tørring. Den tørrede bane kan så kalandreres for å glatte overflaten, og den rulles til slutt opp på en rulle. After it has left the wet end or forming section over a gusset roller, the still wet web is transferred to a press section where a larger proportion of the remaining water is removed by passing the web through a series of successive pressure nips. When it leaves the cleaning section, the web is taken to a drying section where it is heated for final drying. The dried web can then be calendered to smooth the surface, and it is finally rolled onto a roll.

Mens den våte oppslemning fremføres på formingsduken, fremmes fjerningen av vann ved bruk av hydrofoiler, benkvalser og sugekasser. While the wet slurry is advanced on the forming cloth, the removal of water is promoted by the use of hydrofoils, leg rollers and suction boxes.

Denne oppfinnelse angår direkte våtenden eller for-meseksjonen i en papirfremstillingsmaskin, og den angår således papirfremstillingsduker som går under betegnelsen "formingsduker". Disse duker benyttes til å sile en våt masse av cellulosefibere under det innledende trinn av vannfjernings-operasjonen for å overføre massen til en våt papirbane. This invention relates directly to the wet end or forming section of a papermaking machine, and it thus relates to papermaking cloths which go by the name "forming cloths". These cloths are used to screen a wet mass of cellulosic fibers during the initial step of the dewatering operation to transfer the mass to a wet paper web.

I de opprinnelige Fourdrinierpapirfremstillings-maskiner omfattet formingsduken en struktur som var vevet av metalltråd, og disse duker kom derfor til å bli kjent som fourdrinierduker. Det foretrukne metall i disse duker var fosforbronse. Disse fourdrinierduker ble benyttet i alle typer papirmaskiner og for alle papirkvaliteter. Skjønt de var effektive, var disse duker ikke uten ulemper, spesielt med hensyn til slitefasthet når cellulosefiberoppslemningen også inneholdt slipende fyllstoffer, som f.eks. silica og kalsium-carbonat. In the original Fourdrinier papermaking machines, the forming cloth comprised a structure woven of metal wire, and these cloths therefore came to be known as fourdrinier cloths. The preferred metal in these cloths was phosphor bronze. These fourdrinier cloths were used in all types of paper machines and for all paper qualities. Although effective, these cloths were not without disadvantages, particularly with respect to abrasion resistance when the cellulose fiber slurry also contained abrasive fillers, such as silica and calcium carbonate.

I nyere tid er disse duker blitt erstattet med duker på basis av fibere av syntetisk plast, som vanligvis er monofilamenter. Da grunnlaget for en god papirkvalitet ligger i selve formingsduken, er formingsdukens struktur og egenskaper av vital betydning. Den største fordel dukene på basis av monofilamenter av syntetisk plast gir i forhold til duker av fosforbronse, er forbedret slitefasthet som har ført til at brukstiden for duken i gjennomsnitt er blitt mer enn fire ganger lenger enn for duken av fosforbronse. Imidlertid er disse duker fortsatt utsatt for slitasje forårsaket av de samme typer fyllstoffer som skapte problemer med de eldre fosforbronseduker. For at en formingsduk for bruk i en papirmaskin skal være tilfredsstillende, er det ønskelig at den har følgende egenskaper: (i) Den må være slitasjebestandig både ved gnidning mot maskindeler og ved kontakt med faste stoffer i den vandige celluloseoppslemning. (ii) Den må være strukturelt stabil i dukens plan, slik at den er i stand til å tåle de påkjenninger som den utsettes for under bruk. (iii) Den må kunne motstå dimensjonsendringer i dukens plan som følge av absorpsjon av fuktighet innen et bredt område for fuktighetsinnhold, fordi når maskinen er i drift vil den være helt våt og, når maskinen står i noen tid av betydning, vil den være helt tørr. (iv) Den må kunne motstå strekkingen under det strekk den blir utsatt for av de driwalser som driver frem duken i en papirmaskin. (v) Den må være motstandsdyktig mot nedbrytning forårsaket av de forskjellige materialer som er tilstede både i den vandige celluloseoppslemning og i materialer som benyttes for rengjøring av formingsduken ved de rådende brukstemperaturer. In recent times, these cloths have been replaced with cloths based on fibers of synthetic plastic, which are usually monofilaments. As the foundation for a good paper quality lies in the forming cloth itself, the structure and properties of the forming cloth are of vital importance. The biggest advantage that the cloths based on monofilaments of synthetic plastic offer compared to cloths made of phosphor bronze, is improved wear resistance, which has led to the service life of the cloth being on average more than four times longer than for the cloth made of phosphor bronze. However, these cloths are still susceptible to wear caused by the same types of fillers that caused problems with the older phosphor bronze cloths. In order for a forming cloth for use in a paper machine to be satisfactory, it is desirable that it has the following properties: (i) It must be wear-resistant both when rubbing against machine parts and when in contact with solid substances in the aqueous cellulose slurry. (ii) It must be structurally stable in the plane of the fabric, so that it is able to withstand the stresses to which it is subjected during use. (iii) It must be able to withstand dimensional changes in the plane of the fabric due to absorption of moisture within a wide range of moisture content, because when the machine is in operation it will be completely wet and, when the machine is standing for any significant time, it will be completely dry. (iv) It must be able to withstand the stretching under the tension to which it is subjected by the drive rollers that propel the cloth forward in a paper machine. (v) It must be resistant to degradation caused by the various materials present both in the aqueous cellulose slurry and in materials used for cleaning the forming cloth at the prevailing operating temperatures.

Ingen kjent duk, selv ikke de lenge benyttede fourdrinierduker av fosforbronse, oppviser alle disse egenskaper fullt ut. Eksempelvis er ikke dukene av fosforbronse så slite-sterke som det kunne være ønskelig, slik det ovenfor er nevnt. Selv ikke de tilgjengelige monofilamenter av syntetisk plast vil gi duker som tilfredsstiller alle disse krav i den ut-strekning en papirprodusent ønsker. De syntetiske polymerer som gir de for tiden mest akseptable monofilamenter for bruk ved fremstilling av formingsduker er polyestere, spesielt polyetylentereftalat og polyamider, spesielt nylon-6 (poly-caprolactam) og nylon-66 (polyhexametylenadipamid). Disse moonofilamenter er blitt blandet med andre, f.eks. med monofilamenter av polyetylen og polyestere på basis av polybutylen-tereftalat, men de derved fremstilte duker er langt fra per-fekte. Det gjør seg først og fremst gjeldende to vanskelig-heter : (a) Skjønt polyetylentereftalat oppviser mer enn gode nok egenskaper med hensyn til kjemisk stabilitet og dimensjonsstabilitet, og også lar seg veve, har gode krympeegenskaper og oppviser gode varmherdningsegenskaper, lar dets slitefasthet noe tilbake å ønske, spesielt ved bruk av moderne maskiner med høyere hastighet. (b) Skjønt nylon-6 og nylon-66 oppviser en tilfredsstillende slitestyrke, er de beheftet med alvorlige mangler når det gjelder veving, da de oppviser meget dårlig krympbarhet og utilfredsstillende varmherdningsegenskaper, og de oppviser hverken tilfredsstillende dimensjonsstabilitet i det fuktig-hetsområde som er aktuelt ved papirfremstilling eller tilfredsstillende motstandsdyktighet mot enkelte av de materialer som benyttes for rengjøring av formingsduker. No known cloth, not even the long-used fourdrinier cloths of phosphor bronze, exhibits all these properties in full. For example, the phosphor bronze cloths are not as wear-resistant as could be desired, as mentioned above. Even the available monofilaments of synthetic plastic will not provide cloths that satisfy all these requirements to the extent a paper manufacturer desires. The synthetic polymers that provide the currently most acceptable monofilaments for use in the manufacture of forming cloths are polyesters, especially polyethylene terephthalate, and polyamides, especially nylon-6 (poly-caprolactam) and nylon-66 (polyhexamethylene adipamide). These monofilaments have been mixed with others, e.g. with monofilaments of polyethylene and polyesters based on polybutylene terephthalate, but the resulting cloths are far from perfect. There are primarily two difficulties: (a) Although polyethylene terephthalate exhibits more than good enough properties with regard to chemical stability and dimensional stability, and can also be woven, has good shrinkage properties and exhibits good thermosetting properties, its wear resistance leaves something behind to be desired, especially when using modern, higher speed machines. (b) Although nylon-6 and nylon-66 exhibit satisfactory wear resistance, they are seriously deficient in weaving, as they exhibit very poor shrinkability and unsatisfactory heat setting properties, and neither do they exhibit satisfactory dimensional stability in the humidity range that is relevant for paper production or satisfactory resistance to some of the materials used for cleaning forming cloths.

Den iboende manglende dimensjonsstabilitet av nylon-6 og nylon-66 i det område for fuktighetsinnhold som gjør seg gjeldende i papirfremstillingsmiljøet, og som varierer fra full våthet til full tørrhet, begrenser det forhold mellom nylonmonofilamenter og polyetylentereftalatmonofilamenter som kan benyttes. Dette er angitt å være 50% i såvel US patentskrift nr. 4.529.013 som 4.289.173. I DE-OS 2.502.466 er det på tilsvarende måte gitt en grense på 50%, og det angis dessuten at nylonfilamentene bør ha minst 4% (det anbefales maksimalt 25%) større diameter enn polyestermonofilamentene. Forsøk på å unngå denne vanskelighet ved å forbedre polyester-monof ilamentenes slitestyrke, samtidig med at deres overlegne dimensjonsstabilitet sammenlignet med nylon bibeholdes, som f.eks. i europeisk patentsøknad nr. 158.710, har ikke vært helt vellykkede. På tilsvarende måte vil en forbedring av nylonmonofilamentenes slitestyrke, f.eks. som beskrevet i kanadisk patentskrift nr. 1.235.249, ikke gjøre det mulig å overvinne denne begrensning på innholdet av nylonmonofilamenter, da man derved ikke kan avhelpe den kjente dimensjonene ustabilitet av nylonfilamenter. En alternativ løsning som angår nylonets dårlige krympeevne, foreslåes i US patentskrift nr. 4.709.732. Imidlertid involverer denne løsning en øket kompleksitet i dukens vevstruktur, og da dette ikke inn-virker på dimensjonsustabiliteten, gjør dette det ikke mulig å øke innholdet av nylon. The inherent lack of dimensional stability of nylon-6 and nylon-66 in the range of moisture content found in the papermaking environment, which varies from full wetness to full dryness, limits the ratio of nylon monofilaments to polyethylene terephthalate monofilaments that can be used. This is stated to be 50% in both US patent no. 4,529,013 and 4,289,173. In DE-OS 2,502,466, a limit of 50% is similarly given, and it is also stated that the nylon filaments should have at least 4% (a maximum of 25% is recommended) larger diameter than the polyester monofilaments. Attempts to avoid this difficulty by improving the abrasion resistance of polyester monofilaments while maintaining their superior dimensional stability compared to nylon, such as in European Patent Application No. 158,710, have not been entirely successful. In a similar way, an improvement in the abrasion resistance of the nylon monofilaments, e.g. as described in Canadian patent document No. 1,235,249, do not make it possible to overcome this limitation on the content of nylon monofilaments, as one cannot thereby remedy the known dimensional instability of nylon filaments. An alternative solution relating to nylon's poor shrinking ability is proposed in US patent document no. 4,709,732. However, this solution involves an increased complexity in the cloth's weave structure, and as this does not affect the dimensional instability, this does not make it possible to increase the nylon content.

Således gir en formingsduk som inneholder både e. t nylon og en polyester, en akseptabel kompromissløsning, forut-satt at den benyttede mengde nylon er begrenset. Slike duker synes også å være motstandsdyktige ved de pH-verdier som kan forventes å gjøre seg gjeldende i bruk, og som kan variere fra 4 og opp til verdier i området 8-9. Polyesterfibere nedbrytes ikke i ovedreven grad under disse betingelser, selv ikke i de temperaturområder som strekker seg opp til ca. 85°C, og som benyttes i moderne papirfremstillingsmaskiner. Thus, a forming fabric containing both e.t. nylon and a polyester provides an acceptable compromise solution, provided that the amount of nylon used is limited. Such cloths also seem to be resistant to the pH values that can be expected to apply in use, and which can vary from 4 and up to values in the range of 8-9. Polyester fibers do not break down to an excessive degree under these conditions, even in the temperature ranges that extend up to approx. 85°C, and which is used in modern papermaking machines.

Med oppfinnelsen taes det sikte på å tilveiebringe en løsning på de problemer som er forbundet med bruken av nylon, nemlig ved å tilveiebringe en alternativ formingsduk for papirfremstilling, som innbefatter monofilamenter på basis av en polymerblanding som har polyetylentereftalatets veve- og varmherdningsegenskaper. Denne duk har også i det minste til-nærmelsesvis de vanlige nylonholdige dukers slitestyrkeegenskaper. Som øvrig materiale i formingsduken foretrekkes det å benytte monofilamenter av polyetylentereftalat, men oppfinnelsen er ikke begrenset til bruk av denne polymer som det: øvrige materiale i duken, idet også andre garn eller monofilamenter kan benyttes. Det skal også tilføyes at skjønt oppfinnelsen i det nedenstående forklares under henvisning til monofilamenter som vevede fibere, er oppfinnelsen ikke begrenset til dette, og den er anvendelig også for fremstilling av duker som er vevet fra både garn og monofilamenter. Det foretrekkes at det benyttede garn er et monofilament. With the invention, the aim is to provide a solution to the problems associated with the use of nylon, namely by providing an alternative forming fabric for papermaking, which includes monofilaments based on a polymer mixture that has polyethylene terephthalate's weaving and thermosetting properties. This cloth also has at least approximately the wear resistance properties of the usual nylon-containing cloths. As other material in the forming cloth, it is preferred to use monofilaments of polyethylene terephthalate, but the invention is not limited to the use of this polymer as the: other material in the cloth, since other yarns or monofilaments can also be used. It should also be added that although the invention is explained in the following with reference to monofilaments as woven fibres, the invention is not limited to this, and it is also applicable to the production of cloths which are woven from both yarn and monofilaments. It is preferred that the yarn used is a monofilament.

Med oppfinnelsen tilveiebringes det således et smelteekstrudert monofilament bestående av en større vektandel polyetylentereftalatpolyester og en mindre vektandel termoplastisk polyuretan, sammen med 0 til 5 vekt% av en stabilisator mot hydrolyse, kjennetegnet ved at polyetylentereftalat-polyesteren inngår i en mengde fra 60 vekt% til 90 vekt% og har en grenseviskositet i området fra 0,5 til 1,20 målt ved 30°C i et oppløsningsmiddel bestående av en blanding av 60 vektdeler fenol og 40 vektdeler 1,1,2,2-tetrakloretan, og polyuretanet inngår i en mengde fra 40 vekt% til 10 vekt% og har en hårdhet på høyst 95 målt med et durometer av type A eller en hårdhet på høyst 75 målt med et durometer av type D. The invention thus provides a melt-extruded monofilament consisting of a larger proportion by weight of polyethylene terephthalate polyester and a smaller proportion by weight of thermoplastic polyurethane, together with 0 to 5% by weight of a stabilizer against hydrolysis, characterized in that the polyethylene terephthalate polyester is included in an amount from 60% by weight to 90 % by weight and has an intrinsic viscosity in the range from 0.5 to 1.20 measured at 30°C in a solvent consisting of a mixture of 60 parts by weight phenol and 40 parts by weight 1,1,2,2-tetrachloroethane, and the polyurethane is part of a amount from 40% by weight to 10% by weight and has a hardness of no more than 95 measured with a type A durometer or a hardness of no more than 75 measured with a type D durometer.

Fortrinnsvis ligger vektprosentområdet for det termoplastiske polyuretan over 15 vekt%. Mer foretrukket er området fra 25 til 35 vekt%, og mest foretrukket er mengden av termoplastisk polyuretan ca. 30 vekt%. Preferably, the weight percentage range for the thermoplastic polyurethane is above 15% by weight. More preferably, the range is from 25 to 35% by weight, and most preferably the amount of thermoplastic polyurethane is approx. 30% by weight.

Med oppfinnelsen tilveiebringes også en formingsduk for anvendelse i en papirfremstillingsmaskin, hvilken duk er vevet av: (a) minst ett sett av garn som er vevet i en første retning av vevnaden, og (b) minst ett sett av garn som er vevet i en andre retning av vevnaden, hovedsakelig vinkelrett på den første retning. Formingsduken er kjennetegnet ved at garnene innbefatter monofilamentene definert over. The invention also provides a forming cloth for use in a papermaking machine, which cloth is woven from: (a) at least one set of yarns woven in a first direction of the weave, and (b) at least one set of yarns woven in a second direction of the weave, substantially perpendicular to the first direction. The forming fabric is characterized by the fact that the yarns include the monofilaments defined above.

Med oppfinnelsen tilveiebringes det også et multifilamentgarn som omfatter flere smelteekstruderte monofilamenter. Multifilamentgarnet er kjennetegnet ved at i det minste noen av monofilamentene utgjøres av de smelteekstruderte monofilamenter definert over. The invention also provides a multifilament yarn comprising several melt-extruded monofilaments. The multifilament yarn is characterized by the fact that at least some of the monofilaments are made up of the melt-extruded monofilaments defined above.

Med oppfinnelsen tilveiebringes det dessuten en stapelfiber som er kjennetegnet ved at den inneholder fibere med finitte lengder av de smelteekstruderte monofilamenter The invention also provides a staple fiber which is characterized by the fact that it contains fibers with finite lengths of the melt-extruded monofilaments

definert over. defined above.

Videre tilveiebringes det med oppfinnelsen et spunnet garn, kjennetegnet ved at det inneholder en stapelfiber som definert over. Furthermore, the invention provides a spun yarn, characterized in that it contains a staple fiber as defined above.

Med oppfinnelsen tilveiebringes også et komposittgarn, omfattende en blanding av multifilamentgarn og stapelfibere, kjennetegnet ved at i det minste ett multifilamentgarn omfatter flere smelteekstruderte monofilamenter, og at i det minste noen av monofilamentene er smelteekstruderte monofilamenter, samt at minst én av stapelfibrene inneholder i det minste en andel finitte lengder av smelteekstruderte monofilamenter, hvor monofilamentene er som definert over. The invention also provides a composite yarn, comprising a mixture of multifilament yarns and staple fibers, characterized in that at least one multifilament yarn comprises several melt-extruded monofilaments, and that at least some of the monofilaments are melt-extruded monofilaments, and that at least one of the staple fibers contains at least a proportion of finite lengths of melt-extruded monofilaments, where the monofilaments are as defined above.

I en foretrukken utførelsesform av duken ifølge oppfinnelsen er garnene som benyttes i både den første og den andre retning, monofilamenter, og det foretrekkes også at garnene som benyttes i den første retning, sammen med resten av garnene i den andre retning, er av polyetylentereftalat. In a preferred embodiment of the cloth according to the invention, the yarns used in both the first and the second direction are monofilaments, and it is also preferred that the yarns used in the first direction, together with the rest of the yarns in the second direction, are made of polyethylene terephthalate.

Bruken av det nye monofilament ifølge oppfinnelsen, er således i sitt bredeste aspekt uavhengig av den benyttede vevnadsform. Den omfatter de duker som vanligvis betegnes som enkeltlagsduker, dobbeltlagsduker eller dupleksduker og sam-mensatte duker. Beskrivelser av disse generelle typer formingsduker vil blannt annet finnes i US patentskrifter nr. 3.858.623 og 4.071.050 og i kanadisk patentskrift nr. 1.115.117. The use of the new monofilament according to the invention is thus, in its broadest aspect, independent of the weave form used. It includes the cloths that are usually referred to as single-layer cloths, double-layer cloths or duplex cloths and composite cloths. Descriptions of these general types of forming cloths will be found, among other things, in US patent documents no. 3,858,623 and 4,071,050 and in Canadian patent document no. 1,115,117.

I henhold til et aspekt av oppfinnelsen er en mindre andel av garnene som danner den side av formingsduken som cellulosefibermassen legges mot, monofilamenter av en blanding av polyetylentereftalat og et termoplastisk polyuretan som ovenfor definert, og den større andel av garnene som danner maskinsiden av formingsduken, er monofilamenter av en blanding av polyetylentereftalat og et termoplastisk polyuretan som ovenfor definert. According to one aspect of the invention, a smaller proportion of the yarns forming the side of the forming cloth against which the cellulose fiber mass is placed are monofilaments of a mixture of polyethylene terephthalate and a thermoplastic polyurethane as defined above, and the larger proportion of the yarns forming the machine side of the forming cloth, are monofilaments of a mixture of polyethylene terephthalate and a thermoplastic polyurethane as defined above.

I en foretrukken utførelse av denne duk er de benyttede garn monofilamenter. I en mer foretrukket utførelsesform er garnene som utgjør den større andel av formingsdukens flate som vender mot cellulosefiberoppslemningen og den mindre andel av dukens maskinside, polyetylentereftalat-monofilamenter. In a preferred embodiment of this cloth, the yarns used are monofilaments. In a more preferred embodiment, the yarns which make up the greater part of the surface of the forming cloth facing the cellulose fiber slurry and the smaller part of the machine side of the cloth are polyethylene terephthalate monofilaments.

I den følgende beskrivelse menes det med uttrykket "maskinretning" den retning som er i det vesentlige parallell med formingsdukens bevegelsesretning i papirmaskinen. Tilsvarende menes med uttrykket "maskinens tverr-retning" den retning som er i det vesentlige vinkelrett på "maskinretningen" i dukens plan. For en formingsduk som ikke er vevet som en sammenhengende løkke, men som en vanlig tekstilbane (hvis ender senere skjøtes sammen, slik at det dannes en sammenhengende løkke), svarer "maskinretningen" til varptrådene, mens "maskinens tverretning" svarer til vefttrådene. In the following description, the term "machine direction" means the direction which is essentially parallel to the direction of movement of the forming fabric in the paper machine. Similarly, the term "machine cross direction" means the direction which is essentially perpendicular to the "machine direction" in the plane of the fabric. For a forming fabric that is not woven as a continuous loop, but as a regular textile web (whose ends are later spliced together to form a continuous loop), the "machine direction" corresponds to the warp threads, while the "machine cross direction" corresponds to the weft threads.

Dukene ifølge oppfinnelsen er således sammensatt av to forskjellige garn, idet fortrinnsvis ett av disse er et polyestermonofilament, mens det andre utgjøres av et monofilament av en blanding av polyester og termoplastisk polyuretan. Det har ganske overraskende vist seg at blandinger som inneholder fra 10% til høyst 40% polyuretan gir et monofilament som har slitestyrkeegenskaper som ligger nær opp mot et nylon-monof ilaments slitestyrkeegenskaper, men det er ikke beheftet med de øvrige ulemper som hefter ved et slikt nylonmonofila-ment og som skyldes dettes manglende evne til å kunne krympes med varig virkning. Visse blandinger av polyester og termoplastisk polyuretan oppviser faktisk bedre krympbarhet og bedre varmherdningsegenskaper enn polyesteren når denne anvendes uten noe termoplastisk polyuretan i monofilamentet. Denne evne har direkte innvirkning på disse monofilamenters veveegenskaper og er helt uventet. Bruk av dette blandede monofilament muliggjør også en ytterligere forenkling av veve-prosessen, da den muliggjør eliminering av de nylonmonofilamenter som ofte benyttes i maskinens tverretning for å bibringe dukens maskinside egnede slitestyrkeegenskaper. For å motvirke nylonets kjente mangel på dimensjonsstabilitet i nær-vær av vann kan den i beste fall omfatte alternerende garn i vevnaden. Således er det ikke nødvendig med noen garnblanding i maskinens tverretning ved bruk av monofilamentene ifølge oppfinnelsen, idet monofilamentene av blandingen av polyester og termoplastisk polyuretan kan benyttes alene som eneste garn i maskinens tverretning. Dette er spesielt av interesse i kom-plekse flerlagsduker, hvor monofilamentet av blandingen av polyester og termoplastisk polyuretan bare behøver benyttes som garn i maskinens tverretning i dukens maskinside, da dette er den overflate som er mest utsatt for slitasje. The cloths according to the invention are thus composed of two different yarns, preferably one of which is a polyester monofilament, while the other consists of a monofilament of a mixture of polyester and thermoplastic polyurethane. Quite surprisingly, it has been shown that mixtures containing from 10% to a maximum of 40% polyurethane give a monofilament that has wear resistance properties that are close to the wear resistance properties of a nylon monofilament, but it is not affected by the other disadvantages associated with such a nylon monofilament and which is due to its inability to be shrunk with lasting effect. Certain mixtures of polyester and thermoplastic polyurethane actually exhibit better shrinkability and better thermosetting properties than the polyester when it is used without any thermoplastic polyurethane in the monofilament. This ability has a direct impact on the weaving properties of these monofilaments and is completely unexpected. Use of this mixed monofilament also enables a further simplification of the weaving process, as it enables the elimination of the nylon monofilaments which are often used in the cross direction of the machine to give the fabric's machine side suitable wear resistance properties. In order to counteract nylon's known lack of dimensional stability in the presence of water, it can at best include alternating yarns in the weave. Thus, there is no need for any yarn mixture in the transverse direction of the machine when using the monofilaments according to the invention, since the monofilaments of the mixture of polyester and thermoplastic polyurethane can be used alone as the only yarn in the transverse direction of the machine. This is of particular interest in complex multi-layer fabrics, where the monofilament of the mixture of polyester and thermoplastic polyurethane only needs to be used as a yarn in the cross direction of the machine on the machine side of the fabric, as this is the surface most exposed to wear.

For det blandede monofilament gjør det seg gjeldende noen nødvendige kriterier som polyesterbestanddelen må til-fredsstille, ikke bare for å tilveiebringe et materiale som lar seg smelteekstrudere til egnede monofilamenter, men også for å tilveiebringe en polymerblanding med passende egenskaper. I tillegg til standardkravene med hensyn til renheit, fravær av "smuss" og spesielt fravær av vann (polyesteren bør være relativt vannfri med høyst 0,007% vann) bør polyesteren også ha en molekylvekt omtrent som for de harpikser som det er vanlig å benytte for fremstilling av varp- og veftgarn. Således bør polymeren har en grenseviskositet på mellom 0,50 og 1,20, målt i henhold til den nedenfor angitte prosedyre. Fortrinnsvis er grenseviskositeten i området fra 0,65 til 1,05. Polyetylentereftalatkvaliteter som fåes under følgende betegnelser (som innbefatter varemerker), har denne egenskap: Dupont "Merge 1934" (et produkt fra Du Pont som For the mixed monofilament there are some necessary criteria that the polyester component must satisfy, not only to provide a material that can be melt extruded into suitable monofilaments, but also to provide a polymer mixture with suitable properties. In addition to the standard requirements regarding purity, absence of "dirt" and especially absence of water (the polyester should be relatively anhydrous with no more than 0.007% water), the polyester should also have a molecular weight approximately the same as that of the resins that are commonly used for production of warp and weft yarn. Thus, the polymer should have an intrinsic viscosity of between 0.50 and 1.20, measured according to the procedure set out below. Preferably, the intrinsic viscosity is in the range from 0.65 to 1.05. Polyethylene terephthalate grades available under the following designations (which include trademarks) have this property: Dupont "Merge 1934" (a product of Du Pont which

selges under denne betegnelsen) sold under this designation)

"Amite A06-300" (varemerke for Akzo) "Amite A06-300" (trademark of Akzo)

"Vituf 9504C" (varemerke for Goodyear) "Vituf 9504C" (Trademark of Goodyear)

"Tenite 10388" (varemerke for Eastman). "Tenite 10388" (trademark of Eastman).

Som en rettesnor antaes det at de foretrukne viskosi-tetsverdier svarer til antallsmidlere molekylvekter i området fra 1,5x104 til 5,2x104. As a guideline, it is assumed that the preferred viscosity values correspond to number average molecular weights in the range from 1.5 x 10 4 to 5.2 x 10 4 .

Grenseviskositetsverdier som her angis, er målt for en oppløsning av polyesteren i et blandet oppløsningsmiddel bestående av en blanding av 60 vektdeler fenol og 40 vektdeler 1,1,2,2-tetrakloretan. Viskositetsmålingene utføres ved 30°C. Limit viscosity values that are stated here have been measured for a solution of the polyester in a mixed solvent consisting of a mixture of 60 parts by weight of phenol and 40 parts by weight of 1,1,2,2-tetrachloroethane. The viscosity measurements are carried out at 30°C.

Med hensyn til den del av blandingen som utgjøres av det termoplastiske polyuretan, er det også her nødvendig at det benyttede materiale er i det vesentlige vannfritt (mindre enn 0,01% vann), i størst mulig grad uten forurensninger og også fritt for "smuss", slik at det lar seg bearbeide til et monofilament ved hjelp av vanlige smelteekstruderingsmetoder. Generelt er det to typer termoplastiske polyuretaner, nemlig en type som er avledet fra polyestere og en type som er avledet fra polyetere. For oppfinnelsens formål har det vist seg at polyestervarianten er mest effektiv og følgelig foretrekkes . With regard to the part of the mixture made up of the thermoplastic polyurethane, it is also necessary here that the material used is essentially water-free (less than 0.01% water), as free as possible from contaminants and also free from "dirt ", so that it can be processed into a monofilament using common melt extrusion methods. In general, there are two types of thermoplastic polyurethanes, namely a type derived from polyesters and a type derived from polyethers. For the purposes of the invention, it has been shown that the polyester variant is the most effective and is therefore preferred.

Fortrinnsvis er det termoplastiske polyuretan et relativt mykt materiale, hvis mykhet måles i henhold til standardprosedyren ifølge ASTM-metode D.2240. Hårdheten bør ikke være større enn 95, målt med en hårdhetsmåler (durometer) av type A, eller større enn 75 målt med en hårdhetsmåler av type D. Preferably, the thermoplastic polyurethane is a relatively soft material, the softness of which is measured according to the standard procedure of ASTM method D.2240. The hardness should not be greater than 95, measured with a hardness tester (durometer) of type A, or greater than 75 as measured with a hardness tester of type D.

Kvaliteter av termoplastisk polyuretan som fåes under følgende betegnelser (som innbefatter varemerker), har vist seg å være velegnede for fremstilling av blandingspolymermono-filamentene ifølge oppfinnelsen: Grades of thermoplastic polyurethane available under the following designations (which include trademarks) have been found to be suitable for the production of the mixed polymer monofilaments according to the invention:

Typer på esterbasis: Ester-based types:

"Texin 445D" (varemerke for Mobay) "Texin 445D" (trademark of Mobay)

"Elastollan C95 (varemerke for BASF) "Elastollan C95 (trademark of BASF)

"Pellethan 2102-80AE" (varemerke for Dow Chemical) Typer på eterbasis: "Pellethan 2102-80AE" (trademark of Dow Chemical) Ether-based types:

"Texin 990A" (varemeke for Mobay) "Texin 990A" (trademark for Mobay)

"Pellethan 2103-80A" (varemerke for Dow Chemical). "Pellethan 2103-80A" (trademark of Dow Chemical).

I den ovenstående redegjørelse gir de angitte pro-sentmengder, hovedsakelig for å forenkle bildet, en total mengde på 100%. Generelt kan det sies at den eneste ytterligere tilsetning utgjøres av en liten mengde, nemlig mindre enn 0,5 vekt%, av et farvestoff eller pigment, som f.eks. Ti02, for å gi fibrene et ønsket utseende. Under visse betingelser er det nødvendig med et hydrolysestabiliseringsmiddel. Dersom papirfremstillingsmaskinen drives ved temperaturer under 43-48" C er hydrolyse av blandingsmonofilamentene ifølge oppfinnelsen ingen alvorlig bekymring. Mange papirfremstillingsmaskiner drives ved høyere temperaturer enn dette, nemlig ved temperaturer opp til 85°C. Ved temperaturer av denne størr-elsesorden er det nødvendig med hydrolysestabiliseringsmidler, da det viser seg at blandingsfibrene ellers nedbrytes hurtig-ere enn ønskelig. Som det vil bli vist nedenfor, synes det som om det er det termoplasiske polyuretan som nedbrytes, da tester har vist at selv om strekkfastheten bare påvirkes marginalt, avtar slitestyrken vesentlig. In the above explanation, the indicated percentage amounts, mainly to simplify the picture, give a total amount of 100%. In general, it can be said that the only additional addition is a small amount, namely less than 0.5% by weight, of a dye or pigment, such as e.g. Ti02, to give the fibers a desired appearance. Under certain conditions, a hydrolysis stabilizer is required. If the papermaking machine is operated at temperatures below 43-48°C, hydrolysis of the mixed monofilaments according to the invention is not a serious concern. Many papermaking machines are operated at higher temperatures than this, namely at temperatures up to 85°C. At temperatures of this order of magnitude, it is necessary hydrolysis stabilizers, as it turns out that the composite fibers otherwise degrade faster than desired. As will be shown below, it appears that it is the thermoplastic polyurethane that degrades, as tests have shown that although the tensile strength is only marginally affected, the wear resistance is significantly reduced .

Den benyttede mengde stabiliseringsmiddel kan således variere fra 0 til 5% av totalvekten. Ved bruk av større mengder enn dette iakttaes ingen ytterligere forbedring. Når et stabiliseringsmiddel benyttes, synes beskyttelsen som oppnåes ved bruk av mindre enn 0,3% å være minimal. Det foretrekkes derfor å benytte stabiliseringsmidlet i en mengde av fra 0,3 til 5,0%, idet det foretrukne område er fra 0,7 til 3%. Stabiliseringsmidlet innlemmes hensiktsmessig i blandingen ved hjelp av en konsentratblanding, med innblanding enten i det termoplastiske polyuretan eller i polyesteren. Kommersielt tilgjengelige stabiliseringsmidler av den sistnevnte type som har vist seg å være anvendelige, er: "Stabaxol KE7646" (varemerke for Rhein Chemie) "Stabaxol P100" (varemerke for Rhein Chemie) The amount of stabilizer used can thus vary from 0 to 5% of the total weight. When using larger amounts than this, no further improvement is observed. When a stabilizer is used, the protection achieved by using less than 0.3% appears to be minimal. It is therefore preferred to use the stabilizer in an amount of from 0.3 to 5.0%, the preferred range being from 0.7 to 3%. The stabilizer is suitably incorporated into the mixture by means of a concentrate mixture, with mixing either in the thermoplastic polyurethane or in the polyester. Commercially available stabilizers of the latter type which have been found to be useful are: "Stabaxol KE7646" (trademark of Rhein Chemie) "Stabaxol P100" (trademark of Rhein Chemie)

"Hytrel 10MS" (varemerke for DuPont). "Hytrel 10MS" (trademark of DuPont).

Det skal også taes i betraktning at monofilamentene kan være overflatebelagte, slik de fåes fra produsenten, f.eks. med en kombinasjon av et antistatisk middel og et smøremiddel, for å lette håndtering og veving. Vanligvis vil slike belegg fjernes meget raskt når duken kommer i bruk 1 papirfremstillingsmaskinen. It must also be taken into account that the monofilaments can be surface-coated, as they are obtained from the manufacturer, e.g. with a combination of an antistatic agent and a lubricant, to facilitate handling and weaving. Generally, such coatings will be removed very quickly when the cloth comes into use 1 the papermaking machine.

Eksempler Examples

I de følgende eksempler benyttes følgende forkort-elser. Betegnelsen PET benyttes for polyetylentereftalat og betegnelsen TPU benyttes for termoplastisk polyuretan. Når det er nødvendig, presiseres det at TPU er på eterbasis eller på esterbasis. In the following examples, the following abbreviations are used. The term PET is used for polyethylene terephthalate and the term TPU is used for thermoplastic polyurethane. When necessary, it is specified that the TPU is ether-based or ester-based.

I de følgende eksempler var det benyttede PET et produkt fra Du Pont, som selges under betegnelsen "Merge 1934". Vanligvis ble dette materiale tørret før bruk og dessuten etterkondensert i fast tilstand for å sikre at grenseviskositeten lå i det ønskede område. På tilsvarende måte ble også TPU-materialet tørret før bruk. I samtlige tilfeller var nylonet nylon-66. In the following examples, the PET used was a product from Du Pont, which is sold under the name "Merge 1934". Usually this material was dried before use and also post-condensed in the solid state to ensure that the limiting viscosity was in the desired range. In a similar way, the TPU material was also dried before use. In all cases the nylon was nylon-66.

I disse eksempler benyttes også monofilamenter fremstilt av de nærmere angitte polymerer. Når slike opplysninger er relevante, er dimensjonene på disse monofilamenter angitt. Vanligvis vil monofilamentene som anvendes i formingsduker, ha en størrelse i området fra 0,1 mm til 0,9 mm, som oftest i området fra 0,127 mm til 0,4 mm. Det er forøvrig å merke at monofilamentet ikke nødvendigvis har sirkulært tverrsnitt, og spesielt kan det ha rektangulært tverrsnitt eller tverrsnitt som et bånd. In these examples, monofilaments made from the polymers specified in more detail are also used. When such information is relevant, the dimensions of these monofilaments are indicated. Generally, the monofilaments used in forming cloths will have a size in the range from 0.1 mm to 0.9 mm, most often in the range from 0.127 mm to 0.4 mm. It should also be noted that the monofilament does not necessarily have a circular cross-section, and in particular it may have a rectangular cross-section or a ribbon-like cross-section.

A. Monofilament- nedslitning A. Monofilament wear

For å bestemme slitestyrken blir lengder av monofila-mentstrenger veiet og deretter viklet i ett enkelt lag rundt den ene ende av en polyetylenstav. Et kontrollmonofilament av polyester vikles rundt den andre ende. Staven monteres så i den nedre ende av en vertikal aksel, vinkelrett på denne, slik at de to viklinger blir holdt neddykket i en 57 vekt% oppslemning av skarpkornet sand nr. 24 i vann. Akselen dreies ved hjelp av et drivverk anordnet over tanken som inneholder oppslemningen. Etter en forhåndsbestemt tid fjernes strengene fra oppslemningen, hvoretter de vikles av, tørres og veies. Slitestyrken bestemmes ved beregning av det prosentvise vekttap. Tiden og akselens dreiehastighet velges slik at det oppnåes målbare resultater. Slitestyrken for nedbrutte prøver bestemmes på samme måte, etter at viklingene av monofilament er blitt holdt neddykket i oppløsninger med regulert pH og temperatur i varierende tidsrom. To determine the abrasion resistance, lengths of monofilament strands are weighed and then wound in a single layer around one end of a polyethylene rod. A control monofilament of polyester is wound around the other end. The rod is then mounted at the lower end of a vertical shaft, perpendicular to this, so that the two windings are kept submerged in a 57% by weight slurry of No. 24 sharp-grained sand in water. The shaft is turned by means of a drive arranged above the tank containing the slurry. After a predetermined time, the strings are removed from the slurry, after which they are unwound, dried and weighed. The wear resistance is determined by calculating the percentage weight loss. The time and shaft rotation speed are chosen so that measurable results are achieved. The wear resistance of degraded samples is determined in the same way, after the windings of monofilament have been kept immersed in solutions with regulated pH and temperature for varying periods of time.

De følgende resultater ble oppnådd for PET-TPU-blandinger med varierende TPU-konsentrasjoner: The following results were obtained for PET-TPU blends with varying TPU concentrations:

Disse data viser at slitestyrken for monofilamenter fremstilt av blandinger av PET og TPU er litt bedre enn for These data show that the wear resistance of monofilaments made from blends of PET and TPU is slightly better than for

PET når TPU-konsentrasjonen er 15% og blir stadig bedre jo mer TPU det tilsettes, inntil et nivå på 45%. Ved denne konsentrasjon blir det imidlertid vanskelig å håndtere monofilamentet under ekstruderingen, og det blir ekstremt mykt, hvilket gjør det uegnet for veving og varmherding. Det TPU som ble benyttet i disse forsøk var "Texin 445D". PET when the TPU concentration is 15% and continues to improve the more TPU is added, up to a level of 45%. At this concentration, however, the monofilament becomes difficult to handle during extrusion and becomes extremely soft, making it unsuitable for weaving and thermosetting. The TPU used in these tests was "Texin 445D".

Virkningen av et stabiliseringsmiddel på forbedringen av blandingsmonofilamentenes nedbrytningsmotstand er vist ved følgende resultater for en oppløsning med pH 4,0: The effect of a stabilizer on the improvement of the composite monofilaments' resistance to degradation is shown by the following results for a solution with pH 4.0:

Disse data viser at tilsetning av stabiliseringsmiddel til blandingen av PET og TPU resulterer i en vesentlig forbedring av motstanden mot nedbrytning (forringelse) ved samtlige testtemperaturer. Stabiliseringsmidlet var i dette tilfelle "Stabaxol KE 7646", og det benyttede TPU var "Texin 445D". These data show that the addition of stabilizer to the mixture of PET and TPU results in a significant improvement in resistance to degradation (deterioration) at all test temperatures. In this case, the stabilizer was "Stabaxol KE 7646", and the TPU used was "Texin 445D".

Virkningen av stabiliseringsmidlets konsentrasjon er vist i følgende tabell: The effect of the stabilizer concentration is shown in the following table:

Begge de stabiliserte blandinger oppviste sterkt forbedret motstand mot forringelse, men den høyere konsentrasjon av stabiliseringsmiddel gir ingen ytterligere forbedring. I disse eksempler var det benyttede TPU "Pellethan 80AE" og stabiliseringsmidlet "Staboxyl KE7646". Both stabilized mixtures showed greatly improved resistance to deterioration, but the higher concentration of stabilizer did not provide any further improvement. In these examples, the TPU "Pellethan 80AE" and the stabilizer "Staboxyl KE7646" were used.

I en annen test ble virkningen av stabiliseringsmidlet på slitestyrken av en ikke hydrolysert blanding av 65% PET og ca. 35% PPU undersøkt. Resultatene er gitt i følgende tabell: In another test, the effect of the stabilizer on the wear resistance of a non-hydrolyzed mixture of 65% PET and approx. 35% PPU examined. The results are given in the following table:

Disse data viser at tilsetning av stabiliseringsmiddel ikke har noen skadelig innvirkning på slitestyrken. I dette forsøk var TPU-materialet "Texin 445D" og stabiliseringsmidler "Staboxyl KE7646". Polyesteren som ble benyttet i samtlige eksempler, fra Al til A19 var DuPont "Merge 1934" som var blitt etterkondensert i fast tilstand. These data show that the addition of stabilizer has no detrimental effect on wear resistance. In this experiment, the TPU material was "Texin 445D" and stabilizers were "Staboxyl KE7646". The polyester used in all examples from Al to A19 was DuPont "Merge 1934" which had been post-condensed in the solid state.

B. Nedsliting av duken B. Wear and tear of the cloth

For å måle formingsdukens slitestyrke blir en duk-prøve holdt under strekk mot den utvendige overflate av en trommel som består av keramiske segmenter og som roterte i horisontalplanet. En vannstråle rettes kontinuerlig mot nipet mellom duken og trommelen, slik at både duken og den keramiske overflate holdes våte. In order to measure the wear resistance of the forming fabric, a fabric sample is held under tension against the outer surface of a drum consisting of ceramic segments and rotated in the horizontal plane. A jet of water is continuously directed towards the nip between the cloth and the drum, so that both the cloth and the ceramic surface are kept wet.

Dukens tykkelse måles ved testens begynnelse og deretter til forhåndsbestemte tider etter at duken er blitt utsatt for den roterende overflate av keramiske segmenter. Reduksjonen i tykkelsen er et mål på slitestyrken. The fabric thickness is measured at the beginning of the test and then at predetermined times after the fabric has been exposed to the rotating surface of ceramic segments. The reduction in thickness is a measure of wear resistance.

En serie prøver av dobbeltlagsduk ble vevet med varptråder av diameter 0,16 mm og et masketall på 59 pr. cm. Settet av vefttråder på undersiden eller maskinsiden ble vevet ved bruk av PET, alternerende PET og nylon, og en blanding bestående av 75% PET og 25% TPU. I hvert tilfelle var maske-tallet for veften 51 pr. cm. Alle disse prøver ble vevet med en veftdiameter på papirsiden på 0,19 mm og en veftdiameter på maskinsiden på 0,30 mm. Alle prøver ble varmherdet på samme måte. Resultatene av sliteprøver hvor dukens maskinside ble holdt i kontakt med trommelen, er gitt i følgende tabell. A series of samples of double-layer fabric were woven with warp threads of diameter 0.16 mm and a mesh count of 59 per cm. The set of weft threads on the underside or machine side was woven using PET, alternating PET and nylon, and a blend consisting of 75% PET and 25% TPU. In each case, the stitch count for the weft was 51 per cm. All these samples were woven with a weft diameter on the paper side of 0.19 mm and a weft diameter on the machine side of 0.30 mm. All samples were heat cured in the same way. The results of wear tests where the machine side of the fabric was kept in contact with the drum are given in the following table.

Dette resultat viser at både duken med alternerende PET- og nylon-vefttråder og duken med vefttråder av en blanding av 75% PET og 25% TPU hadde langt bedre slitestyrke enn duken vevet med vefttråder av PET. Dessuten er duken med PET-/TPU-vefttråder mer slitesterk enn duken med alternerende vefttråder av PET og nylon. This result shows that both the cloth with alternating PET and nylon weft threads and the cloth with weft threads of a mixture of 75% PET and 25% TPU had far better wear resistance than the cloth woven with PET weft threads. In addition, the cloth with PET/TPU weft threads is more durable than the cloth with alternating PET and nylon weft threads.

I en annen serie tester ble det målt slitestyrke av dukprøver av blandingsmonofilamenter med ulike konsentrasjoner av PET og TPU vevet i bunnlaget av en sammensatt duk. Det øvre masketall var 25 pr. cm, og det nedre masketall var 12,5 pr. In another series of tests, the wear resistance of cloth samples of mixed monofilaments with different concentrations of PET and TPU woven into the bottom layer of a composite cloth was measured. The upper mesh count was 25 per cm, and the lower stitch count was 12.5 per

cm. Det rektangulære tverrsnitt av de øvre og nedre varptråder var på henholdsvis 0,11 mm x 0,19 mm og 0,19 x 0,38 mm. Vefttrådene var monofilamenter av PET, hvor de øvre vefttråder hadde en diameter på 0,18 m og de nedre vefttråder en diameter på 0,30 mm. En 0,14 mm veftbindestreng av PET ble benyttet: i samtlige tilfeller. Dukens bunnlag var i kontakt med trommelen. cm. The rectangular cross-section of the upper and lower warp threads was 0.11 mm x 0.19 mm and 0.19 x 0.38 mm, respectively. The weft threads were monofilaments of PET, where the upper weft threads had a diameter of 0.18 m and the lower weft threads a diameter of 0.30 mm. A 0.14 mm PET suture was used: in all cases. The bottom layer of the cloth was in contact with the drum.

Det benyttede TPU var "Texin 445D", og PET-materialet var DuPont "Merge 1934" etterkondensert i fast tilstand. The TPU used was "Texin 445D" and the PET material was DuPont "Merge 1934" postcondensed in the solid state.

Disse data understøtter resultatene som ble oppnådd ved strengnedslitningstestene, nemlig at slitestyrken for duk vevet med blandet PET-/PTU-veft oppviser bedre slitestyrke enn duk vevet med 100% polyesterveft, og dessuten at slitestyrken forbedres med økende konsentrasjon av polyuretan. Prøven inn-eholdende 65% PET og 35% TPU er mer slitesterk enn prøven med alternerende PET og nylon-66. C. Dimensjonsstabilitet i området fra våt til tørr tilstand These data support the results obtained in the string wear tests, namely that the wear resistance of cloth woven with a mixed PET/PTU weave shows better wear resistance than cloth woven with 100% polyester weave, and furthermore that the wear resistance improves with increasing concentration of polyurethane. The sample containing 65% PET and 35% TPU is more durable than the sample with alternating PET and nylon-66. C. Dimensional stability in the range from wet to dry state

Formingsduker blir ofte utsatt for tørke- og væte-sykluser. Eksempelvis leveres de i tørr tilstand til papir-fabrikken. Der blir de mettet med vann kort tid etter at papirmaskinen startes opp for fremstilling av papir. I løpet av sin levetid kan en formingsduk komme til å tørke ut flere ganger ved stans for vedlikehold eller i forbindelse med weekender. En formingsduk med høyt innhold av nylonmonofilamenter i maskinens tverretning vil da undergå endringer i bredden. I tilfeller hvor polyester- og nylonmonofilamentene ligger i to separate lag, vil formingsduken krumme seg sterkt i hjørnene som følge av ulik ekspansjon og kontraksjon av de to lag. Denne adferd begrenser bruken av nylonmonofilamenter til 50% av det totale antall filamenter i maskinens tverr-retning. I det store flertall av formingsduker er mengden begrenset til 25% av det totale, dvs. 50% av monofilamentene i maskinens tverretning kan være av nylon, mens resten av monofilamentene på maskinsiden og samtlige av monofilamentene på papirsiden er av PET. Med et nyloninnhold på 25% vil monofilamentene av polyester i det vesentlige hindre nylonmonofilamentene, og duken i sin helhet, i å ekspandere eller trekke seg sammen i noen betydelig grad under betingelser med skiftende vanninnhold. Forming cloths are often subjected to drying and wetting cycles. For example, they are delivered in a dry state to the paper factory. There, they are saturated with water shortly after the paper machine is started to produce paper. During its lifetime, a forming cloth may dry out several times when stopped for maintenance or in connection with weekends. A forming cloth with a high content of nylon monofilaments in the transverse direction of the machine will then undergo changes in width. In cases where the polyester and nylon monofilaments are in two separate layers, the forming fabric will curve strongly in the corners as a result of different expansion and contraction of the two layers. This behavior limits the use of nylon monofilaments to 50% of the total number of filaments in the transverse direction of the machine. In the vast majority of forming cloths, the amount is limited to 25% of the total, i.e. 50% of the monofilaments in the cross direction of the machine can be made of nylon, while the rest of the monofilaments on the machine side and all of the monofilaments on the paper side are made of PET. With a nylon content of 25%, the polyester monofilaments will essentially prevent the nylon monofilaments, and the fabric as a whole, from expanding or contracting to any significant degree under conditions of changing water content.

Den følgende tabell viser endringene som forekom i lengden av monofilamenter fremstilt av nylonmonofilamenter, polyestermonofilamenter og filamenter av blandingen ifølge oppfinnelsen, når monofilamentene ble underkastet en syklus med fuktig (koking i vann) og påfølgende uttørring. Lengdemål-ingene ble foretatt ved romtemperatur straks etter fuktingen eller tørringen. The following table shows the changes that occurred in the length of monofilaments made from nylon monofilaments, polyester monofilaments and filaments of the composition according to the invention, when the monofilaments were subjected to a cycle of wet (boiling in water) and subsequent drying. The length measurements were taken at room temperature immediately after wetting or drying.

Resultatene viser klart den velkjente ulikhet i adferd hos nylonmonofilamenter og polyestermonofilamenter. Resultatene viser også at blandingsmonofilamentene ifølge oppfinnelsen er meget stabile. Ved et TPU-innhold på 45% begynner blandingsmonofilamentet å vise manglende dimensjonsstabilitet. The results clearly show the well-known difference in behavior of nylon monofilaments and polyester monofilaments. The results also show that the mixed monofilaments according to the invention are very stable. At a TPU content of 45%, the mixed monofilament begins to show a lack of dimensional stability.

D. Krvmpbarhet D. Transferability

Et vanlig benyttet mål på krympbarhet av veftstreng-ene i formingsduker er det såkalte krympedifferensial. Monofilamentene i varpen i den ferdige duk har tendens til å være rettere enn monofilamentene i veften, hvilke til en viss grad ganske enkelt bøyes over og under monofilamentene i varpen. Monofilamentene i veften har derfor tendens til å stikke ut fra varpmonofilamentene, spesielt på dukens maskinside. Dersom imidlertid veften utgjøres av et meget stivt monofilament, vil denne ha tendens til å bøye varpmonofilamentet og derved Ikke stikke så sterkt ut fra varpen. Ved nøyaktig måling av dukens tykkelse er det mulig å bestemme hvor langt vefttrådene rager ut fra varptrådenes plan. Denne avstand mellom varp- og veft-planene betegnes som krympedifferensialet. Med økende krympbarhet av veftmonofilamentet øker også krympedifferensialet i en gitt vevnadskonstruksjon. A commonly used measure of shrinkability of the weft strands in forming fabrics is the so-called shrinkage differential. The monofilaments in the warp in the finished fabric tend to be straighter than the monofilaments in the weft, which to some extent simply bend over and under the monofilaments in the warp. The monofilaments in the weft therefore tend to protrude from the warp monofilaments, especially on the machine side of the fabric. If, however, the weft consists of a very stiff monofilament, this will tend to bend the warp monofilament and thereby not protrude as strongly from the warp. By accurately measuring the thickness of the cloth, it is possible to determine how far the weft threads protrude from the plane of the warp threads. This distance between the warp and weft planes is referred to as the shrinkage differential. With increasing shrinkability of the weft monofilament, the shrinkage differential in a given weave construction also increases.

Eksempler på krympedifferensialene som er blitt re-gistrert i prøver av dobbeltlagsduk med samme vevnadskonstruksjon, varpstrenger, masketall og varmherdningsforløp er gitt i Examples of the shrinkage differentials that have been recorded in samples of double-layer fabric with the same weave construction, warp strings, mesh count and heat curing process are given in

tabellen nedenfor for ulike veftstrenger. the table below for different weft strings.

Dette viser at PET-TPU-monofilamenter har meget stor krympbarhet sammenlignet med polyester, mens nylon har liten krympbarhet. Blandingen av PET og TPU er den samme som i eksempel E5 nedenfor. This shows that PET-TPU monofilaments have very high shrinkability compared to polyester, while nylon has little shrinkability. The mixture of PET and TPU is the same as in example E5 below.

E. Mekanisk stabilitet E. Mechanical stability

Formingsdukens mekaniske stabilitet testes ved måling av dens motstand mot strekking og innsnevring. The mechanical stability of the forming cloth is tested by measuring its resistance to stretching and constriction.

En prøve av en 25,4 mm lang og 50 mm bred duk monteres i en "Instron" (varemerke) strekkfasthetsmåler. Be-lastningen og forlengelsen registreres når strekket på prøven økes fra 0 til 7,16 kg/cm. Motstanden mot strekking utledes fra helningen av kurven for forlengelse som funksjon av be-lastning. Dette gir dukens elastisitetsmodul, som for formingsduker vanligvis er fra 1100 til 2000 kg/cm. A sample of a 25.4 mm long and 50 mm wide sheet is mounted in an "Instron" (trademark) tensile tester. The load and elongation are recorded when the tension on the sample is increased from 0 to 7.16 kg/cm. The resistance to stretching is derived from the slope of the curve for elongation as a function of load. This gives the cloth's modulus of elasticity, which for forming cloths is usually from 1100 to 2000 kg/cm.

Motstanden mot innsnevring måles på den samme prøve, montert i en Instron strekkfasthetsmåler, bortsett fra at minskningen i bredden bestemmes nøyaktig mens strekket på prøven økes fra 0 til 7,16 kg/cm. En motstandsfaktor for motstanden mot innsnevring finnes ved at man dividerer den iaktatte endring i bredden, uttrykt i prosent, med den totale økning i strekket. Typiske faktorer for innsnevringsmotstanden for formingsduker ligger i området fra 0,005%/kg/cm til 0,050%/kg/cm. The resistance to constriction is measured on the same specimen, mounted in an Instron tensile tester, except that the reduction in width is determined accurately as the strain on the specimen is increased from 0 to 7.16 kg/cm. A resistance factor for the resistance to constriction is found by dividing the observed change in width, expressed as a percentage, by the total increase in stretch. Typical shrinkage resistance factors for forming cloths range from 0.005%/kg/cm to 0.050%/kg/cm.

Således reflekteres en optimal mekanisk stabilitet av høye verdier for elastisitetsmodulen og lave verdier for faktoren for innsnevringsmotstand. Thus, an optimal mechanical stability is reflected by high values for the modulus of elasticity and low values for the factor for constriction resistance.

For å bedømme virkningen av veftmaterialer på den mekaniske stabilitet ble det vevet tre prøver av et toskaft-bindingsstoff med rektangulære varptråder av dimensjoner 0,11 mm x 0,19 mm med 25 tråder pr. cm i den øvre vevnad og rektangulære varptråder av dimensjoner 0,19 mm x 0,38 mm med 12,5 tråder pr. cm i den nedre vevnad. Tre forskjellige bunn-lagsvefttråder ble benyttet, med samme masketall, og de resul-terende prøver ble alle varmherdet under de samme betingelser. Elastisitetsmodulverdiene og verdiene for faktoren for motstand mot innsnevring er for de tre prøver gitt i nedenstående tabell. Dataene for prøvene El og E2 viser at nylon har en ugunstig innvirkning på dukens elastisitetsmodul og faktoren for motstand mot innsnevring. To assess the effect of weave materials on the mechanical stability, three samples of a two-shank binding fabric were woven with rectangular warp threads of dimensions 0.11 mm x 0.19 mm with 25 threads per skein. cm in the upper weave and rectangular warp threads of dimensions 0.19 mm x 0.38 mm with 12.5 threads per cm in the lower tissue. Three different bottom layer weft yarns were used, with the same mesh count, and the resulting samples were all thermoset under the same conditions. The modulus of elasticity values and the values for the factor for resistance to constriction are for the three samples given in the table below. The data for samples El and E2 show that nylon has an adverse effect on the fabric's modulus of elasticity and the factor for resistance to constriction.

Denne adferd hos nylon kan delvis overvinnes ved at det benyttes større varmherdningsstrekk for å tvinge nylonet til en større grad av permanent krympning, slik eksempel 123 viser. Bemerk at motstanden mot strekking ble forbedret ved det høyere varmherdningsstrekk, men at faktoren for motstand mot innsnevring forble relativt upåvirket. Monofilamentene av blandinger av PET og TPU er mer krympbare og gir en forbedring av den mekaniske stabilitet. Dette er vist ved dataene i følg-ende tabell, hvor en dukprøve med veft av 75% PET og 25% TPU, som er vevet og varmherdet på samme måte som de ovenfor beskrevne prøver, er sammenlignet med prøve El som bare inneholder vefttråder av PET. This behavior of nylon can be partially overcome by using a greater heat-setting stretch to force the nylon to a greater degree of permanent shrinkage, as example 123 shows. Note that the resistance to stretching was improved at the higher heat set stretch, but that the resistance to constriction factor remained relatively unaffected. The monofilaments of mixtures of PET and TPU are more shrinkable and provide an improvement in mechanical stability. This is shown by the data in the following table, where a fabric sample with a weave of 75% PET and 25% TPU, which is woven and heat-cured in the same way as the samples described above, is compared with sample El which only contains PET weft threads .

PET-materialet var Dupont "Merge 1934", etterkondensert i fast tilstand, og TPU-materialet var "Texin 445D". The PET material was Dupont "Merge 1934", postcondensed in the solid state, and the TPU material was "Texin 445D".

F. Kj emikalieresistens F. Chemical resistance

Ved papirfremstilling kan formingsduker fra tid til annen bli utsatt for rengjøring som innebærer at de utsettes for sterkt sure betingelser. Denne rengjøring med sterke syrer har skadelig innvirkning på alle nylonmonofilamenter i formingsduken og reduserer dukens brukstid og motvirker forbedringen i slitestyrke gjennom tilstedeværelsen av nylon i duken. Det ble utført forsøk hvor viklinger av nylon, polyester og diverse PET/TPU-blandinger ble holdt neddykket i 30% saltsyre ved 25°C i ulike tidsrom. Nylonet oppløstes full-stendig etter 17 timer, mens polyesteren og blandingene av PET og TPU ikke viste noen skadelige virkninger etter 222 timer. Dette viser at blandinger av PET og TPU har langt bedre motstandsdyktighet mot sterkt sure rengjøringsoppløsninger enn nylon. In papermaking, forming cloths may from time to time be subjected to cleaning, which means that they are exposed to strongly acidic conditions. This cleaning with strong acids has a detrimental effect on all nylon monofilaments in the forming cloth and reduces the service life of the cloth and counteracts the improvement in wear resistance through the presence of nylon in the cloth. Experiments were carried out where windings of nylon, polyester and various PET/TPU mixtures were kept immersed in 30% hydrochloric acid at 25°C for various periods of time. The nylon completely dissolved after 17 hours, while the polyester and mixtures of PET and TPU showed no harmful effects after 222 hours. This shows that mixtures of PET and TPU have far better resistance to strongly acidic cleaning solutions than nylon.

G. Polyesterens molekylvekt G. The molecular weight of the polyester

For å bestemme hvorvidt molekylvekten av polyesteren benyttet i blandingene har noen innvirkning på monofilamentets slitestyrke ble to monofilamentblandinger ekstrudert under identiske betingelser med samme polyuretankonsentrasjon men med polyestere av ulik molekylvekt bestemt på grunnlag av mål-inger av egenviskositeten (IV). Monofilamentenes slitestyrke ble så målt ved sandoppslemningstesten. Resultatene er gitt i følgende tabell: In order to determine whether the molecular weight of the polyester used in the mixtures has any effect on the wear resistance of the monofilament, two monofilament mixtures were extruded under identical conditions with the same polyurethane concentration but with polyesters of different molecular weight determined on the basis of measurements of the intrinsic viscosity (IV). The wear resistance of the monofilaments was then measured by the sand slurry test. The results are given in the following table:

Av disse verdier vil det sees at i blanding med TPU gir PET av høyere molekylvekt et filament som har litt bedre slitestyrke enn når det brukes PET med lavere molekylvekt. Begge filamenter oppviser betydelig bedre slitestyrke enn kontrollmonofilamentene av PET. Det synes således som om PET-materialets molekylvekt ikke er den avgjørende faktor for slitestyrken hos monofilamenter av PET/TPU-blandinger. From these values, it will be seen that when mixed with TPU, PET of a higher molecular weight gives a filament that has slightly better wear resistance than when PET with a lower molecular weight is used. Both filaments show significantly better wear resistance than the control monofilaments of PET. It thus appears that the molecular weight of the PET material is not the decisive factor for the wear resistance of monofilaments of PET/TPU mixtures.

H. Sammenligning mellom TPU på eterbasis og TPU på esterbasis H. Comparison between ether-based TPU and ester-based TPU

For å bringe på det rene hvorvidt TPU på esterbasis medfører noen fordeler fremfor TPU på eterbasis med hensyn til slitestyrke, ble det under identiske betingelser ekstrudert en rekke blandinger under anvendelse av PET med samme molekylvekt, med en I.V. på 1,02. Monofilamentenes slitestyrke ble så målt ved bruk av sandoppslemningstesten. Resultatene er gitt i følgende tabell: In order to clarify whether ester-based TPU has any advantages over ether-based TPU in terms of wear resistance, a number of blends were extruded under identical conditions using PET of the same molecular weight, with an I.V. of 1.02. The wear resistance of the monofilaments was then measured using the sand slurry test. The results are given in the following table:

Disse data viser at med en gitt TPU-konsentrasjon gir TPU på esterbasis bedre slitestyrke enn TPU på eterbasis. Det benyttede TPU på esterbasis var "Texin 445D", mens det benyttede TPU på eterbasis var "Texin 990A". PET-materialet var Dupont "Merge 1934" som var blitt etterkondensert i fast tilstand. These data show that with a given TPU concentration, ester-based TPU provides better wear resistance than ether-based TPU. The ester-based TPU used was "Texin 445D", while the ether-based TPU used was "Texin 990A". The PET material was Dupont "Merge 1934" which had been post-condensed in the solid state.

I. Ekstrudering av monofilamentene I. Extrusion of the monofilaments

For fremstilling av monof ilamentene av blandinger av polyester og polyuretan blir polyesterharpiksperlene og poly-uretanharpiksperlene først tørret og deretter blandet mekanisk og tilført en ekstrudermatetrakt som mater en enkeltskrue-ekstruder. Dersom det benyttes et stabiliseringsmiddel tilsettes også dette i ønsket mengde, hensiktsmessig i form av et konsenstrat, enten i polyesteren eller polyuretanet. Mengen polyester eller polyuretan som tilsettes sammen med stabiliseringsmidlet regnes med i mengdene bestanddeler. Smelting og intim blanding av harpiksblandingen finner sted mens skruen fører den smeltede blanding gjennom en oppvarmet sylinder med en temperatur på ca. 275°C. Den smeltede polymerblanding føres til en målepumpe som tvinger blandingen gjennom en dyse, slik at det dannes monof ilamenter. Ekstruderingstemperaturen kan være fra 250°C til 285°C, idet området mellom 265°C og 275°C foretrekkes. To produce the monofilaments of blends of polyester and polyurethane, the polyester resin beads and polyurethane resin beads are first dried and then mechanically mixed and fed to an extruder feed hopper that feeds a single screw extruder. If a stabilizer is used, this is also added in the desired amount, suitably in the form of a concentrate, either in the polyester or the polyurethane. The amount of polyester or polyurethane that is added together with the stabilizer is included in the amount of components. Melting and intimate mixing of the resin mixture takes place while the screw guides the molten mixture through a heated cylinder at a temperature of approx. 275°C. The molten polymer mixture is fed to a metering pump which forces the mixture through a nozzle, so that monofilaments are formed. The extrusion temperature can be from 250°C to 285°C, the range between 265°C and 275°C being preferred.

Etter at monofilamentene er kommet ut av dysen, kjøles de i et vannbad slik at det dannes faste filamenter. Disse trekkes ved forhøyet temperatur på inntil 100°C mellom et sett trekkruller til et trekkforhold på fra 3,0:1 til 4,5:1, hvoretter de eventuelt trekkes ytterligere ved en høyere temperatur på opp til 250°C, til et maksimalt trekkforhold på 6,5:1, og deretter tillates de å avspennes til høyst 30% under oppvarmning i et avspenningstrinn. De ferdige, av-kjølte monofilamenter vikles så opp på spoler. After the monofilaments have come out of the nozzle, they are cooled in a water bath so that solid filaments are formed. These are drawn at an elevated temperature of up to 100°C between a set of drawing rollers to a drawing ratio of from 3.0:1 to 4.5:1, after which they are possibly further drawn at a higher temperature of up to 250°C, to a maximum draw ratio of 6.5:1, and then they are allowed to relax to a maximum of 30% during heating in a relaxation step. The finished, cooled monofilaments are then wound onto spools.

Monofilamentet ifølge oppfinnelsen ble fremstilt i henhold til den ovenfor beskrevne fremgangsmåte. Et typisk eksempel er som følger. The monofilament according to the invention was produced according to the method described above. A typical example is as follows.

Eksempler II og 12 Examples II and 12

En ensartet blanding av pellets bestående av 65 vekt% Dupont polyesterharpiks "Merge 1934" etterkondensert i fast tilstand til en grenseviskositet IV på 1,05, og 35 vekt% termoplastisk polyuretanharpiks "Texin 445D" med en Durometer-hårdhet på 45 på D-skalaen ble anbragt i ekstruderens mate-trakt og ekstrudert. Ekstruderingsbetingelsene var: A uniform mixture of pellets consisting of 65% by weight Dupont polyester resin "Merge 1934" postcondensed in the solid state to an intrinsic viscosity IV of 1.05, and 35% by weight thermoplastic polyurethane resin "Texin 445D" with a Durometer hardness of 45 on the D scale was placed in the feed hopper of the extruder and extruded. The extrusion conditions were:

Ekstruderdysen hadde åtte 0,80 mm hull. Størrelsen av det ferdige monofilament var 0,30 mm. Monofilamentet ble kjølt i et vannbad av 66°C, anbragt 2,0 cm under dysen. Det avkjølte monofilament ble trukket i en varm luftsirkulasjonsovn ved en temperatur på 74°C under anvendelse av et trekkforhold på 3,36 og deretter trukket ytterligere i en varmluftovn ved en temperatur på 230°C til et totalt trekkforhold på 5,0, og fikk så avspennes 25% ved en temperatur på 280°C. Det ferdige monofilament ble så viklet opp på spoler for testing. I et tilsvarende andre forsøk ble et lignende monofilament fremstilt ved bruk av 73% polyester, 26% polyuretan og 1% stabiliseringsmiddel. The extruder die had eight 0.80 mm holes. The size of the finished monofilament was 0.30 mm. The monofilament was cooled in a water bath of 66°C, placed 2.0 cm below the nozzle. The cooled monofilament was drawn in a hot air circulation furnace at a temperature of 74°C using a draft ratio of 3.36 and then further drawn in a hot air furnace at a temperature of 230°C to a total draft ratio of 5.0, giving then 25% is relaxed at a temperature of 280°C. The finished monofilament was then wound onto spools for testing. In a similar second experiment, a similar monofilament was produced using 73% polyester, 26% polyurethane and 1% stabilizer.

I sammenligningsøyemed ble polyesterharpiksen ekstrudert til et monofilament ved bruk av de samme ekstruderings-betingelser som for blandingen av polyester og polyuretan. De tre materialers fysikalske egenskaper ble testet, og resultatene er angitt nedenfor. For comparative purposes, the polyester resin was extruded into a monofilament using the same extrusion conditions as for the blend of polyester and polyurethane. The physical properties of the three materials were tested, and the results are given below.

Claims (14)

1. Smelteekstrudert monofilament bestående av en større vektandel polyetylentereftalatpolyester og en mindre vektandel termoplastisk polyuretan, sammen med 0 til 5 vekt% av en stabilisator mot hydrolyse, karakterisert ved at polyetylen-tereftalatpolyesteren inngår i en mengde fra 60 vekt% til 90 vekt% og har en grenseviskositet i området fra 0,5 til 1,20 målt ved 30 °C i et oppløsningsmiddel bestående av en blanding av 60 vektdeler fenol og 40 vektdeler 1,1,2,2-tetrakloretan, og polyuretanet inngår i en mengde fra 40 vekt% til 10 vekt% og har en hårdhet på høyst 95 målt med et durometer av type A eller en hårdhet på høyst 75 målt med et durometer av type D.1. Melt-extruded monofilament consisting of a larger proportion by weight of polyethylene terephthalate polyester and a smaller proportion by weight of thermoplastic polyurethane, together with 0 to 5% by weight of a stabilizer against hydrolysis, characterized in that the polyethylene terephthalate polyester is included in an amount from 60% by weight to 90% by weight and has an intrinsic viscosity in the range from 0.5 to 1.20 measured at 30 °C in a solvent consisting of a mixture of 60 parts by weight of phenol and 40 parts by weight of 1,1,2,2-tetrachloroethane, and the polyurethane is included in an amount from 40 parts by weight % to 10% by weight and has a hardness of no more than 95 measured with a type A durometer or a hardness of no more than 75 measured with a type D durometer. 2. Monofilament ifølge krav 1, karakteriert ved at det inneholder fra 20 til 35 vekt% polyuretan.2. Monofilament according to claim 1, characterized in that it contains from 20 to 35% by weight of polyurethane. 3. Monofilament ifølge krav 1, karakterisert ved at polymerblandingen inneholder fra 0,3 til 5 vekt% stabiliseringsmiddel.3. Monofilament according to claim 1, characterized in that the polymer mixture contains from 0.3 to 5% by weight of stabilizer. 4. Monofilament ifølge 1, karakterisert ved at polymerblandingen ikke inneholder noe stabiliseringsmiddel.4. Monofilament according to 1, characterized in that the polymer mixture contains no stabilizer. 5. Monofilament ifølge krav 1, karakterisert ved at polyuretanet enten er en eter- eller en ester-basert t€irmo-plastisk polyuretan-polymer.5. Monofilament according to claim 1, characterized in that the polyurethane is either an ether- or an ester-based thermoplastic polyurethane polymer. 6. Formningsduk for anvendelse i en papirfremstillingsmaskin, hvilken duk er vevet fra: (a) minst ett sett av garn som er vevet i en første retning av vevnaden, og (b) minst ett sett av garn som er vevet i en andre retning av vevnaden, hovedsakelig vinkelrett på den første retning, karakterisert ved at garnene innbefatter monofilamentene ifølge krav 1-5.6. Forming cloth for use in a papermaking machine, which cloth is woven from: (a) at least one set of yarns woven in a first direction of the warp, and (b) at least one set of yarns woven in a second direction of the weave, mainly perpendicular to the first direction, characterized in that the yarns include the monofilaments according to claims 1-5. 7. Formningduk ifølge krav 6, karakterisert ved at en mindre andel av monofilamentene som danner den flate av formningsduken som cellulosefibermasseoppslemningen føres inn på, utgjøres av polyetylentereftalat blandet med et termoplastisk polyuretan, og at hovedandelen av monofilamentene som danner maskinsiden av formningsduken, utgjøres av en blanding av polyetylentereftalat og et termoplastisk polyuretan.7. Forming cloth according to claim 6, characterized in that a smaller proportion of the monofilaments that form the surface of the forming cloth onto which the cellulose fiber mass slurry is introduced is made up of polyethylene terephthalate mixed with a thermoplastic polyurethane, and that the main part of the monofilaments that form the machine side of the forming cloth is made up of a mixture of polyethylene terephthalate and a thermoplastic polyurethane. 8. Formningsduk ifølge krav 7, karakterisert ved at hovedandelen av monof ilamentene som danner den flate av formningsduken som cellulosefibermasseoppslemningen føres inn over, utgjøres av polyetylentereftalat og den mindre andel utgjøres av polyetylentereftalat blandet med et termoplastisk polyuretan, og at den mindre andel av monofilamentene som danner formingsdukens maskinside utgjøres av polyetylentereftalat, mens hovedandelen av den utgjøres av en blanding av polyetylentereftalat og et termoplastisk polyuretan.8. Forming cloth according to claim 7, characterized in that the main part of the monofilaments that form the surface of the forming cloth over which the cellulose fiber mass slurry is introduced is made up of polyethylene terephthalate and the smaller part is made up of polyethylene terephthalate mixed with a thermoplastic polyurethane, and that the smaller part of the monofilaments that forms the machine side of the forming cloth is made up of polyethylene terephthalate, while the main part of it is made up of a mixture of polyethylene terephthalate and a thermoplastic polyurethane. 9. Formningsduk ifølge krav 6 og 7, karakterisert ved at hovedandelen av monof ilamentene som er dannet av en blanding av polyester og polyuretan, er lagt i dukens tverretning.9. Forming cloth according to claims 6 and 7, characterized in that the main part of the monofilaments, which are formed from a mixture of polyester and polyurethane, are laid in the transverse direction of the cloth. 10. Formningsduk ifølge krav 6 og 7, karakterisert ved at i det vesentlige alle de monof ilamenter som er dannet av en blanding av polyester og polyuretan, er lagt i dukens tverr-retning.10. Forming cloth according to claims 6 and 7, characterized in that essentially all the monofilaments which are formed from a mixture of polyester and polyurethane are laid in the transverse direction of the cloth. 11. Multifilamentgarn omfattende flere smelteekstruderte monofilamenter, karakterisert ved at i det minste noen av monofilamentene er smelteekstruderte monofilamenter ifølge krav 1.11. Multifilament yarn comprising several melt-extruded monofilaments, characterized in that at least some of the monofilaments are melt-extruded monofilaments according to claim 1. 12. Stapelfiber, karakterisert ved at den inneholder fibere av finitte lengder av smelteekstruderte monofilamenter ifølge krav 1.12. Staple fiber, characterized in that it contains fibers of finite lengths of melt-extruded monofilaments according to claim 1. 13. Spunnet garn, karakterisert ved at det inneholder en stapelfiber ifølge krav 12.13. Spun yarn, characterized in that it contains a staple fiber according to claim 12. 14. Komposittgarn, omfattende en blanding av multifilamentgarn og stapelfibere, karakterisert ved at i det minste ett multifilamentgarn omfatter flere smelteekstruderte monofilamenter, og at i det minste noen av monofilamentene er smelteekstruderte monof ilamenter ifølge krav 1, samt at minst én av stapelfibrene inneholder i det minste en andel finitte lengder av smelteekstruderte monofilamenter ifølge krav 1.14. Composite yarn, comprising a mixture of multifilament yarns and staple fibers, characterized in that at least one multifilament yarn comprises several melt-extruded monofilaments, and that at least some of the monofilaments are melt-extruded monofilaments according to claim 1, and that at least one of the staple fibers contains at least a proportion of finite lengths of melt-extruded monofilaments according to claim 1.
NO893137A 1988-08-05 1989-08-03 Melt-extruded monofilaments of stabilized polyurethane modified polyester, papermaking fabric woven of yarn comprising such, and staple fibers and yarn comprising such NO179978C (en)

Applications Claiming Priority (2)

Application Number Priority Date Filing Date Title
US22844788A 1988-08-05 1988-08-05
US32461489A 1989-03-17 1989-03-17

Publications (4)

Publication Number Publication Date
NO893137D0 NO893137D0 (en) 1989-08-03
NO893137L NO893137L (en) 1990-02-06
NO179978B true NO179978B (en) 1996-10-14
NO179978C NO179978C (en) 1997-01-22

Family

ID=26922385

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO893137A NO179978C (en) 1988-08-05 1989-08-03 Melt-extruded monofilaments of stabilized polyurethane modified polyester, papermaking fabric woven of yarn comprising such, and staple fibers and yarn comprising such

Country Status (5)

Country Link
JP (1) JP2929297B2 (en)
CA (1) CA1335337C (en)
FI (1) FI95160C (en)
NO (1) NO179978C (en)
NZ (1) NZ230158A (en)

Families Citing this family (1)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
JP2004149963A (en) * 2002-10-30 2004-05-27 Uniplas Shiga Kk Polyester filament and method for processing the same

Also Published As

Publication number Publication date
CA1335337C (en) 1995-04-25
AU3920489A (en) 1990-02-08
FI893700A0 (en) 1989-08-04
AU627756B2 (en) 1992-09-03
FI95160B (en) 1995-09-15
FI893700A (en) 1990-02-06
JP2929297B2 (en) 1999-08-03
NZ230158A (en) 1991-06-25
JPH0280688A (en) 1990-03-20
NO179978C (en) 1997-01-22
NO893137D0 (en) 1989-08-03
FI95160C (en) 1995-12-27
NO893137L (en) 1990-02-06

Similar Documents

Publication Publication Date Title
US5169711A (en) Paper makers forming fabric
NO178797B (en) Paper Machine Clothing
JP4944561B2 (en) Screen filament monofilament
US5502120A (en) Melt-extruded monofilament comprised of a blend of polyethylene terephthalate and a thermoplastic polyurethane
EP0387395B2 (en) Stabilized polyurethane modified polyester forming fabric
US7935225B2 (en) Papermaker's forming fabrics including monofilaments comprised of a blend of poly(ethylene naphthalate) and poly(ethylene terephthalate)
US8323791B2 (en) Polyamide filament and industrial fabric using the polyamide filament
JP2507212B2 (en) Felt for paper machine
US6589392B1 (en) Multicomponent monofilament for papermaking forming fabric
FI92943C (en) Blankets for paper machine
US5692938A (en) Polyester fiber with improved abrasion resistance
FI85738B (en) TORKDUK MED VARPTRAODAR AV SMAELTSTRAENGSPRUTBAR POLYFENYLENSULFID OCH SYNTETISK INDUSTRIDUK.
NO179978B (en) Melt-extruded monofilaments of stabilized polyurethane modified polyester, papermaking fabric woven of yarn comprising such, and staple fibers and yarn comprising such
WO2008146690A1 (en) Monofilament for screen fabric and process for production of screen fabric
JP5336615B2 (en) Screen filament monofilament
US20120214374A1 (en) Paper machine clothing having monofilaments with lower coefficient of friction
KR101590231B1 (en) Polyester multi-filament fiber with twisted yarn effect and method for manufacturing thereof
JP2014095167A (en) Polyphenylene sulfide monofilament and industrial fabric
US6069204A (en) Monofilament made from a blend of a polyester having a polyhydric alcohol component of 1,4-cyclohexanedimethanol, a polyamide, and a polyolefin
JP4669942B2 (en) Polyamide monofilament for industrial fabric, process for producing the same, and industrial fabric
JP2002069748A (en) Polyamide monofilament for weaving and industrial woven fabric

Legal Events

Date Code Title Description
MK1K Patent expired