NO179690B - MLS sender - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en sender for et posisjonsbestemmende system, særlig for et 1 andingssystem med mikrobølger, samt fremgangsmåter for overvåkning og styring av en slik sender.

Særlig for 1 an dingssysterner er tilgjengelighet og kontinuerlig drift (C.O.S. - Continuity of Service) svært viktige sikkerhetsfaktorer. Derfor er kravene som stilles til C.O.S, for bakkeutstyret blitt internasjonalt standardisert. De strengeste kravene blir stilt til de systemer som tenkes be-nyttet under værforhold med null sikt. En kjent fremgangsmåte for å ta hånd om disse krav er bruken av ekstra utstyr, f.eks. dublering av utstyret. Dersom det utstyret som i øyeblikket er i drift svikter, kan det andre utstyret overta og dermed fortsette driften.

Landingssystemer består normalt av tre komponenter: én komponent for å utlede den horisontale- eller azimuth-vinkelen, én komponent for å utlede den vertikale- eller elevasjons-vinkelen, og én komponent for å utlede rekkevidde-eller avstands-informasjon. Disse tre komponentene utgjør de tre koordinater som er nødvendige for å fastlegge posisjonen til et luftfartøy. De internasjonale standarder og anbefalt praksis for ILS (Instrument Landing System) ble offentliggjort for lang tid siden og de som gjelder for MLS (Microwave Landing System) fremkom ganske nylig.

For en kort oversikt av MLS vises til MICROWAVE JOURNAL, volum 24, nr. 5, mai 1981, sidene 113 til 120.

En fremgangsmåte for overvåkning av et 1 andingssystems bakkestasjon og som fører til uavbrutt drift ved omkobling til et parallelt utstyr, er omtalt i EP-A-0 200 598. En struktur som har vunnet bred anvendelse er beskrevet, og omfatter to sendere som permanent overvåkes av to overvåkningsenheter. Når f.eks. senderen som er i drift tilveiebringer et signal som er utenfor toleranseområdet, vil dens overvåkningsenhet, ved hjelp av en styringslogikk, forårsake at reservesenderen omkobles fra en skinn-belastning til antennen. En slik struktur er fullstendig symmetrisk og kan benyttes såvel for MLS som for ILS. Imidlertid har dette konvensjonelle over-våkni ngskonsept den ulempe at det ikke er i stand til å kontrollere den totale drift av reservesenderen, fordi bare signalet fra driftssenderen kan overvåkes. Ved ILS, som har en passiv antenne, er denne ulempen av mindre betydning. Men for MLS og dets elektroniske antenne kan dette konseptet være uti 1 fredssti11 ende.

Løsningen som er beskrevet i ovennevnte europeiske patentsøknad angår en fremgangsmåte for overvåking av en bakkestasjon som inngår i et 1 andingssystem av MLS-typen, hvilken stasjon sender ut MLS-informasjon gruppert sammen i identiske sykler, eller sendeperioder, og omfatter: En elektronisk antenne, to senderutstyr for MLS-informasjon, kobl ingsanordninger som sørger for forbindelse mellom senderutstyret og antennen, innretninger for å overvåke driften av stasjonen, innbefattet anordninger for mottak av signalet sendt ut fra antennen, og fremgangsmåten omfatter: Vekselvis tilkobling av de to senderutstyr til antennen for derved å forårsake en vekselvis utsending av MLS-informasjon fra hver av de to senderutstyr til antennen, testing av signalene med overvåkningsanordningen, hvilke testsignaler blir tilført av anordningene for mottak, samt omkobling av senderutstyret når en feil detekteres.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en sender for et posisjonsbestemmelsessystem, særlig for et mikrobølge 1 andingssystem, samt fremgangsmåte for overvåkning og styring av en slik sender hvorved ulempene i henhold til tidligere kjente teknikker overvinnes.

Dette oppnås ved hjelp av en sender i henhold til krav 1, en fremgangsmåte for overvåkning ifølge krav 5 og ved en fremgangsmåte for styring ifølge krav 10. Ytterligere fordel-aktige trekk ved foreliggende oppfinnelse er angitt i under-kravene.

Dette målet nås ved å benytte eksterne sensorer for overvåkning både av hovedsenderen og hovedtidsstyri ngen, samt styringsseksjonen under senderperioder, anvendelsen av en skinnbelastning og en intern sensor for overvåkning av reservesenderen i periodene mens utsendelse ikke foregår, bruk av interne overvåkningsinformasjoner for overvåkning av tidsforholdene ved beredskapsutstyret og styringsseksjonen og den elektroniske antenne, samt innbyrdes overvåkning av de to overvåkningsseksjoner som inngår i overvåkningsenheten.

En utførelse av foreliggende oppfinnelse vil nå bli forklart mer detaljert under henvisning til den ledsagende tegning, som viser strukturen av senderstasjonen i henhold til foreliggende oppfinnelse.

To sendere, en hovedsender TXM og en reservesender TXR, tilveiebringer det radiofrekvente signal som skal sendes ut. Begge sendere er forbundet med inngangene til en anten nes vi tsj AS. Antennesvitsjen AS kan ha mange utganger, men minst to: én for skinnbelastningen DL og den andre for en elektronisk antenne EA. De andre utgangene kan benyttes for sammenkobling med andre typer antenner, slik som OCIA-antenner (Out-of-Coverage-Indication Antennas) og SA-antenner (Sectorial Antenna). Skinnbelastningen DL er en anordning som, når den. kobles til en sender, oppfører seg slik som en antenne med en spesifisert impedans. Den elektroniske antenne EA er en velkjent anordning som oppfører seg lik en mekanisk bevegbar antenne som kontinuerlig sveiper til og fra. Normalt består den av flere strål ingselementer RE, hvert forbundet med utgangen fra en elektronisk faseforskyvningskrets PS som mottar radiofrekvent effekt fra en felles effektdeler PD, som er koblet til antennesvitsjen AS.

De elektroniske faseforskyvningskretser PS er hjertet i den elektroniske antenne EA og gjør det mulig å oppnå en sveipende bevegelse mens de meddeler forskjellige fasefor-skyvninger til bølgene som sendes ut gjennom strål ingsele-mentene RE. Hver av faseforskyvningskretsene PS mottar fase-informasjon PI fra en driviogikk-krets ADL for antennen. Denne faseinformasjon PI utledes i antennens drivlogikk ADL ved evaluering av vinkel-informasjon AI som skriver seg fra en tids- og styringsenhet TCU.

Overvåkningsutstyret er sammensatt av en overvåkningsenhet MU, en intern sensor IS koblet til skinnbelastningen DL, samt eksterne sensorer slik som felt-sensorene FS og manifoldene

MF.

Driften av hele stasjonen styres av en overførings-styringslogikk TCL som mottar tids-informasjon TI fra tids- og styn'ngsenhet TCU og styringsinformasjoner CI fra overvåkningsenhet MU. Over førings-styringsenheten TCU avgir selek-teringsinformasjon SI til antennens drivlogikk ADL og styrer driften av antennes vi tsjen AS.

Overvåkningsenheten MU mottar de målte verdier MV fra de eksterne sensorer FS og MF og fra den interne sensor IS, og overvåkningsinformasjon MI direkte fra antennens drivlogikk

ADL.

For reserveformål er tids- og styringsenheten TCU sammensatt av to identiske tids- og styringsseksjoner TCS1 og TCS2 som arbeider parallelt, og hvor begge avgir vinkelinformasjon AI til antennens drivlogikk ADL og tids-informasjon TI til overføringens styringslogikk TCL.

Også av hensyn til reservemuligheter består monitoren MU av to identiske monitorseksjoner MSI og MS2 som arbeider i parallell, mottar de målte verdier MV og den overvåkte informasjon MI, avgir styringsinformasjon CI til kontrol1-1ogikken TCL for overføringen og utveksler statusinformasjonen STI og ST2.

Dersom kravene ikke er så strenge er denne dubleringen unødvendi g.

Den normale drift for slike posisjonsbestemmende systemer er inndelt i på hverandre følgende senderperioder adskilt av ikke-sendende perioder. Disse periodene kan ha forskjellig lengde. En målesyklus består av en kombinasjon av et antall ulike sender- og ikke-sendende perioder i henhold til den benyttede standard. Under målesyklusen blir posisjonen til gjenstanden bestemt, og målesyklusen blir gjentatt regelmessig for å følge bevegelsen til objektet. Enkelte ganger tar selve objektet del i måleprosessen ved å sende svar på spørsmål overført fra den posisjonsbestemmende stasjon.

I løpet av senderperiodene er hovedsenderen TXM aktiv og genererer et radiofrekvent signal som blir oversendt via en av antennene i henhold til tidsskjemaet, og under ikke-sendende perioder er hovedsenderen TXM ikke aktiv.

Overvåkningen av de forskjellige deler av stasjonen skjer uavhengig av hverandre og kan dermed utføres i parallell eller i serie i henhold til de spesielle aksjoner som kreves for det

spesi el 1e formål.

Overvåkningen av hovedsenderen TXM utføres i løpet av sendeperiodene. Antennesvitsjen AS forbinder hovedsenderen TXM med én av antennene under styring av styringslogikken TCL for overføringen særlig, i de tilfelle hvor bare den elektronisk antenne EA inngår i stasjonen, til den elektroniske antenne EA; det radiofrekvente signal, generert av hovedsenderen TXM når frem til antennen og blir sendt ut; det nevnte utsendte signal mottas via eksterne sensorer, f.eks. manifolder MF og feltsensorene FS, og måles, og de målte verdier MV sendes til monitorenhet MU hvor de kontrolleres for å bestemme hvorvidt signalet har det korrekte energiinnhold og den korrekte form.

Overvåkningen av reservesenderen utføres under perioder uten sending. Antennesvitsjen AS forbinder reservesenderen TXR med skinnbelastningen DL under styring av styringslogikk TCL for overføringen; reservesenderen TXR er aktiv og genererer et radiofrekvent signal som sendes til skinnbelastningen DL; koblet til skinnbelastningen DL befinner det seg en intern sensor IS som måler dette signalet og de målte verdier MV sendes til overvåkningsenhet MU hvor de kontrolleres for å bestemme hvorvidt signalet har det korrekte energi-innhold og den korrekte form.

Aktiviseringen og de-aktiviseringen av senderne TXM og TXR styres av styringslogikk TCL for overføringen. Avhengig av typen av sendere som benyttes, kan de opprettholdes aktive eller inaktive når senderen ikke er i bruk. For antennes vitsj AS kan ulike strukturer benyttes: En enkel og økonomisk fordelaktig løsning er bruken av en to-polet PIN-diode N-gjennomkoblingssvitsj; denne type svitsj benytter elektronisk styrte PIN-dioder som kob1 ingsanordninger og har et antall N utganger som kan kobles til samme felles kontakt. På denne måten kan bare én av de to inngangene benyttes.

Overvåkningen av den elektroniske antenne EA blir utført under perioder uten sending. Antennes vi tsjen AS kobler den elektroniske antenne EA bort fra hovedsenderen TXM og fra reservesenderen TXR under styring av styringslogikk TCL for overføringen, slik at ingen radiofrekvent effekt kan nå frem til effektdeler PD; tids- og styringsenhet TCU sender ut vinkel-informasjon AI til antennens driv-logikk ADL; antennens drivlogikk ADL kontrollerer den korrekte funksjon av de elektronisk styrte faseforskyvningskretser PS. Disse faseforskyvningskretser PS blir generelt sett implementert ved hjelp av mikrostrip-1injer som produserer ulik forsinkelse eller faseforskyvning, ved kortslutning av enkelte grener til jord; hvilken kortslutning utføres ved hjelp av elektroniske styrte svitsjer, som f.eks. PIN-dioder. Reaksjonen for faseforskyvningskretsene PS er at en viss strøm flyter i PIN-diodene. Fra denne strømmen kan det bestemmes hvorvidt faseforskyvningskretsene PS og hele den elektroniske antenne EA arbeider korrekt, da alle de andre innretningene er passive. Resultatet av denne kontrollen utgjør endel av overvåkningsinformasjonen MI, og sendes til monitorenhet MU.

Dersom tids- og styringsenhet TCU består av to identiske tids- og styringsseksjoner TCS1 og TCS2 som begge avgir vinkel-informasjon AI, må antennens drivlogikk ADL informeres om hvilket av de to vinkel-informasjonssignaler AI som skal benyttes for å generere faseinformasjonen PI. Dette utføres av styringslogikken TCL til overføringen, hvilken styringslogikk avgir den selekterte informasjon SI til antennens drivlogikk

ADL.

Overvåkningen av tids- og styringsenhet TCU eller av en av de to seksjonene, f.eks. tids- og styringsseksjon 1 (TCS1), utføres i løpet av de senderperioder i hvilke den elektroniske antenne EA benyttes for transmisjon; det utsendte signal mottas gjennom de eksterne sensorer MF, FS og måles, og de målte verdier MV sendes til overvåkningsenhet MU hvor de kontrolleres for å bestemme hvorvidt signalet har den korrekte tidsstruktur og fase.

Dersom en tids- og styringsseksjon nr. 2, TCS2, er tilstede, kan den overvåkes i antennens drivlogikk ADL ved ganske enkelt å sammenligne de to vinkel-informasjonssignaler AI idet de når frem til antennens drivlogikk ADL, fordi de to seksjonene arbeider parallelt, og fortrinnsvis synkront.

Ytterligere overvåkning av de to tids- og styringsseksjoner TCS1 og TCS2 kan utføres i overføringens styringslogikk TCL ved å sammenligne tidsinformasjonen TI som skriver seg fra

de to seksjonene.

Resultatene av begge disse sammenligninger sendes som endel av monitorinformasjonen MI til mon itorenheten MU.

Alle disse målinger og resultatene fra kontrollene evalueres av monitorenhet MU. I hovedsak kan to hendelses-forløp settes i gang når én eller flere feil detekteres: En reservesender kan settes i drift i steden for den tilsvarende hovedsender eller stasjonen kan slås av.

Fordi overvåkningen av de ulike deler blir oppdelt, vil monitorenhet MU alltid være i stand til å identifisere hvilken del som har sviktet.

Denne feiltilstand kan signaliseres ved hjelp av en hørbar eller synbar alarm eller endog til et eksternt, lokalt og fjerntliggende kommunikasjonsgrensesnitt LRCI; det lagres også som statusinformasjon angående stasjonen i monitorenheten MU.

Når en feil skyldes hovedsenderen TXM, svitsjes monitorenheten MU fra hovedsenderen TXM til reservesenderen TXR ved å sende styringsinformasjonen CI til styringslogikken TCL for overføringen. Denne styrer omkoblingen av antennes vi tsjen AS.

Når en feil skyldes tids- og styringsseksjon TCS1, kobles monitorenhet MU fra tids- og styringsseksjon TCS1 til tids- og styringsseksjon TCS2 ved å sende styringsinformasjon CI til overføringens styringslogikk TCL, som avgir den egnede sel eksjonsinformasjon SI til antennens drivlogikk ADL.

Tas den lagrede statusinformasjon med i betraktning, kan monitorenheten MU bestemme seg for å slå av stasjonen når de aktuelle omkoblinger ikke fører til korrekt drift av stasjonen: F.eks. kan ikke en feil som skyldes hovedsenderen TXM håndteres ved å koble om til reservesenderen TXR dersom reservesenderen TXR allerede har sviktet.

Når det forekommer en feil ved den elektroniske antennen EA, må antall feil som allerede er detektert og lagret også tas i betraktning. Antallet av stråle-elementer RE og følgelig antall faseforskyvningskretser, kan befinne seg i området mellom tyve og hundre. Dersom noen av disse svikter kan ikke driften av systemet forutsies. Monitorenheten MU kan program-meres til å akseptere et gitt antall feil som skriver seg fra den elektroniske antenne EA og slå av stasjonen dersom flere

feil inntreffer.

Denne av-tilstand kan naturligvis enten signaleres til operatørene eller til det lokale og det fjerntliggende kommunikasjonsgrensesnitt LRCI.

For test- og vedl ikeholdsformål kan det være nyttig å være i stand til å svitsje monitorenheten MU til en spesiell modus, i hvilken ingen avslåing kan finne sted. Dette kan enten gjøres direkte av operatøren eller via det lokale og fjerntliggende kommunikasjonsgrensesnitt LRCI.

Som allerede beskrevet kan monitorenheten MU, for bedring av påliteligheten, bestå av to identiske monitorseksjoner MSI og MS2 som arbeider i parallell og mottar de målte verdier MV fra sensorene og overvåkningsinformasjon MI fra antennens drivlogikk ADL.

Begge seksjoner evaluerer de samme data og oppdaterer sin status-informasjon , inklusiv intern status-informasjon som angår deres egen drift. Normalt vil én av dem detektere en feil litt tidligere enn den andre. Denne første seksjon, f.eks. MSI, vil deretter overvåke den andre seksjon MS2 ved å avlese dens status ST2 og kontrollere hvorvidt den andre seksjon MS2 oppfører seg på samme måte som den første seksjon MSI er antatt å gjøre. I dette tilfelle gir bare monitorseksjon MS2 styringsinformasjon CI til overføringens styringslogikk TCL.

Dersom det er forskjell mellom disse resultater blir en feil signalert av mon itorenheten MU.

Claims (16)

1. Sender stasjon for et posisjonsbestemmende system, og særlig for et mikrobølge-1andingssystem, karakterisert ved at det omfatter: en hovedsender (TXM), en reservesender (TXR), en skinnbelastning (DL), en elektronisk skannende retningsantenne (EA), en antennesvitsj (AS) forbundet med utgangene fra hoved- og reservesenderne (TXM,TXR) og med inngangene til den elektroniske antenne (EA) og med skinnbelastningen (DL), en antenne drivlogikk (ADL) forbundet med og avgivende fase-informasjon (PI) til den elektroniske antenne (EA), eksterne sensorer (FS,MF), en intern sensor (IS) koblet til skinnbelastningen (DL), en monitorenhet (MU) som mottar målte verdier (MV) fra de eksterne sensorer (FS,MF) og den interne sensor (IS) såvel som overvåkningsinformasjon (MI) fra antennens drivlogikk (ADL), en- tids- og styri ngsenhet (TCU) som avgir vi nkel-i nforma- sjon (AI) til antennens drivlogikk (ADL) og en overføringsstyringslogikk (TCL) hvilken styringslogikk mottar tidsinformasjon (TI) fra tids- og styringsenheten (TCU) og styringsinformasjon (CI) fra monitorenheten (MU) og styrer antennesvitsjen (AS), hovedsenderen (TXM) og reservesenderen (TXR).

2. Senderstasjon ifølge krav 1, karakterisert ved at tids- og styringsenheten (TCU) omfatter to identiske tids- og styringsseksjoner (TCS1, TCS2) som arbeider i parallell og som begge avgir vinkel-informasjon (AI) til antennens drivlogikk (ADL) og tidsinformasjon (TI) til overføringens styr ingslogikk (TCL) som avgir sel eksjonsinformasjon (SI) til antennens drivlogikk (ADL).

3. Senderstasjon ifølge krav 1, karakterisert ved at mon itorenheten (MU) er koblet til et eksternt, lokalt og fjerntliggende kommunikasjonsgrensesnitt (LRCI).

4. Senderstasjon ifølge krav 1, karakterisert ved at monitorenheten (MU) omfatter to identiske monitor seksjoner (MS1,MS2) som arbeider i parallell og hvor begge mottar de målte verdier (MV) fra de eksterne sensorer (MF,FS) og den interne sensor (IS) såvel som monitor-informasjon (MI) fra antennens drivlogikk (ACL) og avgir styringsinformasjon (CI) til overføringens styringslogikk (TCL), og utveksler status-informasjon (ST1.ST2).

5. Fremgangsmåte for overvåkning av senderstasjonen ifølge krav 1, karakterisert ved at driften av senderstasjonen er inndelt i på hverandre følgende senderperioder i løpet av hvilke hovedsenderen (TXM) er aktiv og genererer et radiofrekvent signal som skal sendes ut, og ikke-sendende i perioder, som spesielt har ulike lengder, i løpet av hvilke perioder hovedsenderen (TXM) ikke er aktiv, idet fremgangsmåten omfatter følgende trinn: a) overvåkningen av hovedsenderen (TXM) utføres i løpet av senderperi oderne, i b) overvåkningen av reservesenderen (TXR) utføres i løpet av ikke-sendende perioder, og c) overvåkningen av den elektroniske antenne (EA) utføres under ikke-sendende perioder.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5, i karakterisert ved at: a) overvåkningen av hovedsenderen (TXM) består i at: antennesvitsjen (AS) kobler hovedsenderen (TXM) til den elektroniske antenne (EA) under styring av overføringens styringslogikk (TCL), og at ) - det utsendte signal mottas gjennom de eksterne sensorer (FS,MF), sendes til monitorenhet (MU) og kontrolleres når det gjelder hvorvidt det er korrekt; b) overvåkningen av reservesenderen (TXR) består i at: antennesvitjsen (AS) kobler reservesenderen (TXR) til skinnbelastningen (DL) under styring av overføringens styringslogikk (TCL), reservesenderen (TXR) er aktiv og genererer et radiofrekvent signal som sendes til skinnbelastningen (DL ), og at målte verdier (MV) fra den interne sensor (IS) sendes til monitorenheten (MU) hvor de kontrolleres med hensyn til korrekthet; c) overvåkningen av den elektroniske antenne (EA) består i at: antennesvitsjen (AS) kobler ut den elektroniske antenne (EA) fra hovedforsterkeren (TXM) og fra reservesenderen (TXR) under styring av overføringens styringslogikk (TCL), tids- og styringsenhet (TCU) sender vinkel-informa sjon (AI) til antennens drivlogikk (ADL), antennens drivlogikk (ADL) kontrollerer den korrekte funksjonen" ng av de elektronisk styrte fase-forskyvningsinnretninger (PS) som finnes i den elektroniske antenne (EA) ved å sende faseinformasjon (PI) til den elektroniske antenne (EA) og avføle responsen fra faseforskyvningsinnretningene (PS), og at antennens drivlogikk (ADL) sender resultatet av denne kontroll til monitorenheten (MU).

7. Fremgangsmåte ifølge krav 5 for overvåkning av senderstasjonen i henhold til krav 2, karakterisert ved at overvåkningen av en (TCS1) av de to identiske tids- og styringsseksjoner (TCS1,TCS2) utføres under senderperioder i løpet av hvilke: styringslogikken (TCL) ved å avgi seleksjonsinformasjonen (SI) til antennens drivlogikk (ADL), velger ut den vinkelinformasjon (AI) som kommer fra den tids- og styringsseksjon (TCS1) som skal benyttes under sending av det radiofrekvente signalet, og at sender signalet mottas gjennom de eksterne sensorer (MF,FS) og sendes til monitorenheten (MU) hvor den kontrolleres for hvorvidt den er korrekt.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 5, for overvåkning av senderstasjonen ifølge krav 2, karakterisert ved at antennens drivlogikk (ADL) kontrollerer om vinkel-informasjonen (AI) fra de to identiske tids- og styringsseksjoner (TCS1.TCS2) er identiske og sender resultatet av denne kontrollen til monitorenheten (MU).

9. Fremgangsmåte ifølge krav 5 for overvåkning av senderstasjonen ifølge krav 2, karakterisert ved at overføringens styringslogikk (TCL) kontrollerer om tidsinformasjonen (TI) fra de to identiske tids- og styringsseksjoner (TCS1,TCS2) er identiske og sender resultatet av denne kontrollen til monitorenheten (MU).

10. Fremgangsmåte for styring av senderstasjonen ifølge krav 1 og overvåket i henhold til fremgangsmåten ifølge ett av kravene 5-9, karakterisert ved at når en feil forekommer, signaliserer monitorenheten (MU) disse feilene og lagrer slik feilinformasjon i seg, og ved at, dersom en slik feil detekteres under overvåkningen av hovedsenderen (TXM), så vil monitorenheten (MU) omkoble fra hovedsenderen (TXM) til reservesenderen (TXR) ved å sende styringsinformasjon (CI) til overføringens styringslogikk (TCL).

11. Fremgangsmåte ifølge krav 10 for styring av senderstasjonen ifølge krav 2, karakterisert ved at dersom en feil detekteres under overvåkning av den første tids- og styringsseksjon (TCS1), svitsjer monitorenheten (MU) fra den ene tids- og styringsseksjon (TCS1) til den andre (TCS2) ved å sende styringsinformasjon (CI) til overføringens styringslogikk (TCL).

12. Fremgangsmåte ifølge krav 11, karakterisert ved at monitorenheten (MU) utfører omkobl ingsoperasjonene basert på den lagrede feilinformasjon bare dersom de forventes å føre til korrekt drift, og hvor monitorenheten (MU) ellers slår av stasjonen og signaliserer en fei 1 ti 1 stand.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 11, karakterisert ved at dersom mer enn et gitt antall feil har opptrådt, slår monitorenheten (MU) av stasjonen og signaliserer en fei 1 ti 1 stand.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 12 eller 13, for styring av senderstasjonen ifølge krav 3, karakterisert ved at avslåing ikke foretas dersom monitorenheten (MU) befinner seg i en test- eller vedl i keholds-modus.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 10, 11, 12 eller 13, karakterisert ved at feilene signaliseres til det lokale og fjerntliggende kommunikasjonsgrensesnitt (LRCI).

16. Fremgangsmåte ifølge krav 10, for styring av senderstasjonen ifølge krav 4, karakterisert ved at når én av de to identiske monitorseksjoner (MS1.MS2) detekterer en feil, kontrollerer den hvorvidt den andre monitorseksjon arbeider korrekt ved å avlede dens status-informasjon (ST), og dersom dette ikke er tilfelle signaliserer den en fei 1 ti 1 stand.