NO179469B - Fremgangsmåte og apparat for å hindre ekstern avslöring av signaloverföring - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte til å forhindre ekstern deteksjon av signalinformasjon i videosignaler som opptrer i og som emitteres fra videosignalkretsene i en bildeskjermenhet eller tilsvarende enhet, og som omfatter stort sett konsekutive bildesignaler eller delbildesignaler hver bestående av stort sett konsekutive linjesignaler, hvor et fantomsignal i form av minst en pseudotilfeldig bitsignalsekvens med egenskaper som tilsvarer egenskapene til videosignalene, emitteres i tillegg til videosignalene.

Oppfinnelsen vedrører også en anordning slik det er angitt i innledningen i det etterfølgende krav 7.

Bildeskjermenheter har utbredt anvendelse som komponenter i f.eks. databehandlingssystemer hvor konfidensiell informasjon behandles og lagres, og også i lignende enheter såsom matriseskrivere. De videosignaler som opptrer i disse enheter og som inneholder komponenter av radio-frekvens, emitteres derfra og kan bli oppfanget i en avstand fra selve bildeskjermenheten. Ved en slik deteksjon kan informasjonen forholdsvis lettvint gjengis på en annen bildeskjermenhet. Siden de både utfra kommersielle og juridiske hensyn er vesentlig at slik informasjon ikke lekker ut, har det vært gjort forsøk på enten å redusere emisjonen eller å endre den på en slik måte at deteksjonen av informasjonen blir vanskeligere eller aller helst umulig.

Det er kjent å redusere emisjonen av videosignaler ved at utrustningen innkapsles eller avskjermes slik at signalstyrken til de emitterte signaler blir for lav til at de kan detekteres. Dette er imidlertid en svært kostbar løsning.

Det er også kjent å emittere et forstyrrelsessignal

i form av hvit støy rundt utrustningen slik at gjengivel-sen blir vanskeligere, men det er allikevel mulig å detektere videosignalinformasjonen ved å anvende avansert data-analyse. Denne tekniske løsning kan også skape flere problemer enn den løser, siden de utsendte støysignaler kan kreve en slik effekt at radiointerferensnormene over-skrides og dessuten at annen nærliggende utrustning slås ut.

Det er videre kjent at istedenfor hvit støy, kan det utsendes et forstyrrelsessignal med egenskaper som tilsvarer videosignalenes egenskaper. Følgelig kan de gjeld-ende radiointerferensstandarder opprettholdes samtidig som at deteksjonen av videosignalinformasjonen blir svært vanskelig.

Ved fremgangsmåter av den ovenfor nevnte type er det tidligere kjent å emittere et fantomsignal i form av minst én pseudotilfeldig bitsignalsekvens med egenskaper som tilsvarer egenskapene til videosignalet.

Apparater for utøvelse av disse metoder omfatter en generator for å generere fantomsignalet, og en antenne for å emittere fantomsignalet fra generatoren.

Et første formål med den foreliggende oppfinnelse er å ytterligere forbedre de metoder og apparater av den type som er nevnt ovenfor, for reelt å forhindre enhver type ekstern deteksjon av signalinformasjonen i videosignalene.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelse er kjennetegnet ved at fantomsignalet også tilføres på en ekstern strøm-tilførselsledning til den videosignalkretsinnholdende enhet, og/eller at bitfrekvensene i den (de) pseudotilfeldige bitsignalsekvens/sekvenser varieres.

Foretrukne utførelser av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er angitt i de uselvstendige krav 2-6.

Trass i at videosignalkretsene konvensjonelt er separert fra strømforsyningsledningen ved hjelp av et lav-passfilter, kan videosignalene allikevel ledes ut på strøm-forsyningsledningen, f.eks. en nettilslutning, og signalinformasjonen i videosignalene kan således f.eks. detekteres på eksterne ledninger som er forbundet med strømfor-syningsledningen. Strømforsyningsledningen kan også, for lavere frekvenser, fungere som en del av den utstrålende struktur dersom strømforsyningsfiltreringen av bilde-sk jermenheten er utilstrekkelig, og dette forekommer svært ofte i kommersielt dataterminalutstyr. Således kan videosignalene emitteres fra strømforsyningsledningen.

Med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er det ikke lenger mulig å detektere signalinformasjonen i videosignalene som følge av kaskadekoblingen av strømforsyn-ingsfiltrene. Således filtreres videosignalene to ganger mens fantomsignalet kun filtreres en gang slik at effekten av videosignalene reduseres til en brøkdel av fantom-signalets effekt.

Et apparat som egner seg for å gjennomføre fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at generatoren også er tilkoblet til en ekstern strømtilfør-selsledning til enheten inneholdende videosignalkretsene, for utmatning av fantomsignalet på denne ledning, og/eller at apparatet omfatter en styreenhet for å variere bitfrekvensen til den (de) pseudotilfeldige bitsignalsekvens/ sekvenser.

Foretrukne utførelse av apparatet ifølge oppfinnelsen er angitt i de uselvstendige krav 8-17.

Ved oppfinnelsen frembringes det et fantomsignal som sammenlignet med den kjente teknikk, gjør deteksjonen av informasjonen i videosignalene enda vanskeligere.

Nærmere bestemt er to trekk nødvendig for å detektere informasjonen i videosignalene. For det første må det være mulig å synkronisere deteksjonskretsene med video signalene, og for det andre må det være mulig å behandle de detekterte synkroniserte videosignaler på en slik måte at informasjonsinnholdet kan dekodes.

Ved oppfinnelsen er det således frembragt et fantomsignal som gjør synkroniseringen og dekodingen av videosignalene vanskeligere.

Ifølge et annet aspekt ved oppfinnelsen oppnås dette ved en fremgangsmåte av den type som er beskrevet innled-ningsvis ved at bitfrekvensene i den (de) pseudotilfeldige bitsignalsekvens/sekvenser varieres. I apparatet ifølge oppfinnelsen for å gjennomføre fremgangsmåten, anvendes det en styreenhet for å variere bitfrekvensen i den (de) pseudotilfeldige bitsignalsekvens/sekvenser.

Hensiktsmessig varieres bitfrekvensen/frekvensene med en frekvens med minst ca. samme størrelsesorden som videosignalenes linjefrekvens.

Bitfrekvensen eller bitfrekvensene bør videre skille seg fra, men ha samme størrelsesorden som videosignalenes pixelfrekvens.

For å ytterligere vanskeliggjøre dekodingen av videosignalene, kan den (de) pseudotilfeldige bitsignalsekvens/ sekvenser fortrinnsvis utgjøres av et antall delsignalsekvenser hvis varighet varierer fra en bilde- eller delbilde-periode til en annen. For dette formål kan pseudoslumpgeneratoren i apparatet ifølge oppfinnelsen utgjøres av et maksimallengdekoplet skiftregister med regulerbar maksimallengde.

Videre bør fantomsignalet emitteres med stort sett samme intensitet i alle retninger for å unngå at det blir lettere å detektere informasjonen fra videosignalene i noen retning. I tilfelle med flere pseudotilfeldige bitsignalsekvenser kan dette lettvintere oppnås med en antenne enn med et antall antenner lokalisert i en avstand fra hverandre, hvorfor en krets som kombinerer de pseudotilfeldige bitsignalsekvenser ifølge oppfinnelsen fortrinnsvis kan innkobles mellom generatoren og antennen.

Dersom apparatet ifølge oppfinnelsen danner en separat enhet som kan tilkobles til en eksisterende bilde-sk jermenhet eller en tilsvarende enhet, omfatter antennen fortrinnsvis to antenneelementer, hvorav det ene har form som en utvidende finne som rager utad fra den ene side av et jordplan og har overflater som er perpendikulære til hverandre og til jordplanet, mens det andre element er en dipol som er anordnet sirkulært rundt finnen i et plan som er parallelt med jordplanet.

Apparatet ifølge oppfinnelsen kan imidlertid også utgjøre en del av bildeskjermenheten eller en annen enhet som inneholder videosignalkretsene, og i dette tilfelle kan antennen omfatte en leder i en ledning som fremfører videosignalene til bildeskjermenehten, eller en eller flere ledere som fortrinnsvis er anordnet langs ledningen som videosignalene fremføres gjennom, f.eks. til bilde-sk jermenheten,. eller en balansert transmissjonsledning som fortrinnsvis er anordnet langs den videosignalfremførende ledning, eller en koaksialkabel som også fortrinnsvis er anordnet langs den videosignalfremførende ledning og som emitterer fantomsignalet.

Det skal til slutt påpekes at den maksimale virkning av oppfinnelsen oppnås ved å kombinere de ulike aspekter med oppfinnelsen som er beskrevet ovenfor.

Oppfinnelsen skal beskrives mere i detalj nedenfor under henvisning til de medfølgende tegninger, hvori: Fig. 1 viser et blokkdiagram over en konvensjonell bildeskjermenhet med tilhørende kretser. Fig. 2 viser et diagram som illustrerer frekvensspektret til de signaler som emitteres fra en konvensjonell bildeskjermenhet. Fig. 3 viser et blokkdiagram over en utførelse av apparatet ifølge oppfinnelsen. Fig. 4 viser et blokkdiagram over en andre utførelse av apparatet ifølge oppfinnelsen. Fig. 5 viser et kretsdiagram og illustrerer en oscillator og en modulator som utgjør deler av apparatet ifølge fig. 4. Fig. 6 illustrerer skjematisk sammenkoblingen av et antall outputsignaler fra et apparat ifølge oppfinnelsen. Fig. 7-9 viser et foretrukket antennearrangement ifølge oppfinnelsen.

Fig. 10 viser en alternativ antenne.

Fig. 11 viser et ytterligere antennearrangement.

Den konvensjonelle bildeskjermenhet som vises på fig. 1 omfatter et katodestrålerør 10 med avbøyningsspoler 11,12 og en sveipegenerator 13. På inputsiden omfatter bildeskjermenheten et dataregister 14, et tegntypeminne 15 og en parallell-til-seriell omformer 16. En pixelklokke-generator 17 er via en deler 18 tilkoblet til dataregisteret 14 såvel som til omformeren 16, og er dessuten direkte tilkoblet til sistnevnte. En bildeskjermstyreenhet 19 er også direkte tilkoblet til utgangen fra generatoren 17, såvel som til sveipegeneratoren 13 for å styre denne.

På en tegndatabuss mottar dataregisteret 14 de data som vedrører tegnene som skal vises på bildeskjermenheten og overfører disse data til tegntypeminnet 15 som, for hver tegnlinje< som skal vises på bildeskjermenheten, genererer en konsekutiv sekvens av parallellbitsignaler som ett for ett mates til parallell-til-seriellomformeren 16. For hver linje som frembringes av sveipegeneratoren 13 på bildeskjermenheten 10, emitterer omformeren 16 en bitsignalsekvens med en bitkonfigurasjon som korresponderer med de aktuelle deler av tegnene på tegnlinjen. Dette out-putsignal fra omformeren 16 mates via en forsterker til katodestrålerøret 10 for intensitetsmodulering av dennes elektronstråle.

I praksis fungerer ledningen 20 som forbinder parallell-til-seriellomformeren 16 med katodestrålerøret 10, som en antenne, og emitterer således de radiofrekvente videosignaler som mates gjennom denne.

Klokkesignalet som emitteres av pixelklokkegeneratoren 17, og hvis frekvens bestemmes av linjefrekvensen til bildeskjermenheten og antallet bildeelementer per linje, deles i deleren 18 til tegnklokkefrekvensen og pixelklokkesignalet og tegnklokkesignalet styrer utgangen av videosignalet fra parallell-til-seriellomformeren 16. I bildeskjermstyreenheten 19 deles pixelklokkesignalet videre til hensiktsmessige frekvenser for å styre sveipegeneratoren 13.

Videosignalet på linjen 20 inneholder all informasjon som vises på bildeskjermenhetens skjerm, og denne informasjon repeteres hver gang elektronstrålen sveiper over bildeskjermenheten, typisk 50-70 ganger per sekund. Siden videoinformasjonen er basert på tegnene, inneholder den mere informasjon enn det som er nødvendig for å identi-fisere det aktuelle tegn. Således er det relativt enkelt å detektere, også i en avstand fra bildeskjermenheten, informasjonsinnholdet i de radiofrekvente signaler som emitteres f.eks. fra ledningen 20. Disse signaler kan ha et frekvensspektrum av den type som vises på fig. 2.

For å vanskeliggjøre en ekstern deteksjon av videosignalene som emitteres fra ledningen 20 og fra andre deler av videosignalkretsene kan det fra bildeskjermenheten emitteres et fantomsignal i form av minst én pseudotilfeldig bitsignalsekvens som har tilsvarende egenskaper som videosignalene. For dette formål kan det på i og for seg kjent måte anordnes et andre tegntypeminne 15' og en andre parallell-til-seriellomformer 16', idet minnet og omformeren kan styres av de samme signaler som enhetene 15 og 16 og utgjør en generator for generering av fantomsignalet. En ledning 20' som tjener som antenne, kan tilkobles til utgangen fra konverteren 16'.

Fig. 2 viser den relative amplityde ved ulike frekvenser for et emittert videosignal. De harmoniske inn-hold i dette spektrum stammer fra de hurtige overganger mellom videosignalets bitnivåer, hvor overgangene tids-styres av pixelklokkegeneratoren 17 som vanligvis er en krystallstyrt oscillator som arbeider i området 10-30 MHz. Generatorens 17 oscillasjonsfrekvens er betegnet med f på fig. 2, og av dette fremgår det at overtonene til denne frekvens er kraftig som følge av de bratte flanker mellom bitene i videosignalet. Signalfrekvensen mellom de ulike harmoniske frekvenser til frekvensen f skyldes blant annet den modulering som skjer ved tegnfrekvensen.

For å vanskeliggjør en ekstern deteksjon av informasjonen i signalene som opptrer på ledningen 20, gis fantomsignalet som genereres av generatoren 15', 16' egenskaper som tilsvarer videosignalenes egenskaper.

Selv om den ovennevnte generator anvendes for å generere fantomsignalet har det vist seg at det er mulig å eksternt detektere informasjonen i videosignalene som opptrer i bildeskjermenheten. Ifølge et første aspekt med oppfinnelsen kan en slik deteksjon gjøres enda vanskeligere ved at fantomsignalet også tilføres på en ekstern strøm-forsyningsledning til enheten som omfatter videosignal-kretsen, slik det f.eks. vises på fig. 3.

Nærmere bestemt viser fig. 3 tilfellet hvor apparatet ifølge oppfinnelsen utgjør en separat enhet som kan tilkobles til en eksisterende bildeskjermenhet, såvel som det tilfellet hvor apparatet ifølge oppfinnelsen utgjør en del av bildeskjermenheten, dvs. er inkorporert i denne på et tidlig stadium under fremstillingen. I det første tilfellet betegnes bildeskjermenheten A og i det andre tilfellet er den betegnet med A'. Apparatet ifølge oppfinnelsen er betegnet med B. En generator for generering av fantomsignalet er betegnet med C, et nettfilter av lav-passtypen er betegnet D, en antenne tilkoblet til generatoren C er betegnet med E, og en strømforsyningstilkobling for bildeskjermenheten er betegnet med F.

Som det fremgår av fig. 3 skjer strømmatingen til videosignalkretsene via apparatet ifølge oppfinnelsen. Således er fantomsignalgeneratoren C tilpasset til å mate fantomsignalet ikke bare til antennen E, men også til strømmatingstilkoblingen F via nettfilteret D. Trass i den dempningen av fantomsignalet som skjer i nettfilteret D, kan fantomsignalet gis en vesentlig høyere effekt enn de videosignaler som via apparatet B ifølge oppfinnelsen lekker fra videosignalkretsene og ut på strømforsynings-ledningen F. Således kan den totale utgang til strømfor-syningsledningen F gjøres mindre eller høyst tilnærmet så stor som den tidligere utgangseffekt på denne ledning uten anvendelse av oppfinnelsen.

Det skal her bemerkes at bildeskjermenheten A vanligvis, når apparatet B utgjør en separat enhet, har sitt eget nettfilter som selvsagt også demper videosignalene.

Utførelsen som vises på fig. 4 av apparatet ifølge oppfinnelsen kombineres fortrinnsvis med utførelsen som vises på fig. 3 og genererer tre pseudotilfeldige bitsignalsekvenser med egenskaper som tilsvarer videosignalene. Tre slumptallgeneratorer 21-23, som hver f.eks. omfatter et maksimallengdekoblet skiftregister, genererer disse tre pseudotilfeldige bitsignalsekvenser med bitfrekvensene fl, f2 og f3 respektive, som bestemmes av oscillatorene 24-26 som er tilkoblet til de respektive slumptallgeneratorer 21-23 via frekvensmodulatorer 27-29. Disse modulatorer modulerer utgangssignalet fra oscillatorene 24-2 6 med en frekvens, fortrinnsvis linjefrekvensen til bildeskjermenheten, ved at de er tilkoblet til en synkroniseringskrets 30 hvis utgangssignal har den nevnte linjefrekvens. Dette oppnås nærmere bestemt ved å anvende en avfølingskrets 31 som avføler signalene i katodestråle-rørets avbøyningsspoler og pålegger en motsvarende spenning på synkroniseringskretsen. Fra denne spenning avleder synkroniseringskretsen 30 linjefrekvensen og mater således et signal med denne frekvens til modulasjonsinngangen på modulatorene 27-29 men også til en deler 32 hvis output er tilkoblet til slumptallgeneratorens 21-23 tilbakestill-ingsinngang. Via forsterkere 33-35, adapterenheter 36-38, kabler 39-41 og ytterligere adapterenheter 42-44, er utgangen fra slumptallgeneratorene 21-23 tilkoblet til hver sin antenne 45-47.

Oscillasjonsfrekvensene fl, f2 og f3 bør ha samme størrelsesorden videosignalenes pixelfrekvens, men trenger ikke å være stabile. Dersom pixelfrekvensen er 30 MHz, kan frekvensene fl, f2 og f3 f.eks. være 25, 28 og 32 MHz respektive. Således varieres frekvensene til signalene som driver slumptallgeneratorene 21-23 ved hjelp av modulatorene 27-2 9, men ikke nødvendigvis med videosignalenes linjefrekvens, men hensiktsmessig med en frekvens som har tilnærmet samme størrelsesorden.

Som følge av frekvensvariasjonen eller modulasjonen er frekvensspektret til signalene som emitteres fra antennene 45-47 ikke lenger et rent linjespektrum, men et mer eller mindre kontinuerlig spektrum som effektivt kan forhindre den eksterne deteksjon av de emitterte videosignaler. Dessuten vanskeliggjøres faselåsningen mot fantomsignalet for videre filtrering.

Ved frekvensdeling av linjefrekvenssignalet fra synkroniseringskretsen 30, genererer deleren 32 et signal som er synkronisert med bilde- eller delbildesynkroniser-ingssignalet hvorved fantomsignalet blir synkronisert med videosignalene og således repetert med bilde- eller delbilde-perioden. Ifølge oppfinnelsen kan fantomsignalet endres fra en bilde- eller delbilde-periode til neste, samtidig med at et korresponderende videosignal endres. Dette kan f.eks. oppnås ved at de maksimallengdekoblede skiftregistre som danner slumptallgeneratorene 21-23 har regulerbar maksimumslengde, idet reguleringen eventuelt styres av dataregisteret 14.

Det skal understrekes at fantomsignalet mangler vel-definerte linje- og bildesynkroniseringspulser og således, som følge av dets uregelmessighet og det faktum at det har større eller tilnærmet samme effekt som videosignalet, blir synkroniseringen som er nødvendig for ekstern deteksjon av informasjonen fra videosignalet betydelig vanskeligere .

Det skal også påpekes at variasjonen eller modulasjonen, gjennomført ifølge oppfinnelsen, av osciallator-enes 24-26 frekvenser ikke behøver å være kontinuerlige men kan omfatte sprang eller diskontinuiteter.

Fig. 5 viser et kretsdiagram for en kombinasjon av f.eks. oscillatoren 24 og modulatoren 27. Som det vil frem-gå er kretsen en relativt konvensjonell oscillatorkrets som omfatter en varistordiode 48 hvis kapasitans på kjent måte er spenningsavhengig og påvirkes av signalet fra synkroniseringskretsen 30. Frekvensen til utgangssignalet fra oscillatoren som vises på fig. 5, endres som følge av varistordiodens 48 kapasitansendringer og utgangssignalet anvendes som et klokkesignal til slumptallgeneratoren 21.

Det er viktig at fantomsignalet emitteres med stort sett samme intensitet i alle retninger, slik at en unngår at det er lettere å detektere videosignalenes informasjon i noen retninger. Dersom det er et antall pseudotilfeldige bitsignalsekvenser kan dette lettvintere oppnås med en antenne enn med et antall antenner som er lokalisert i en avstand fra hverandre, og av denne grunn kan en krets som kombinerer de pseudotilfeldige bitsignalsekvenser, f.eks. et motstandsnettverk som vises på fig. 6 fortrinnsvis innkobles mellom generatoren og antennen.

Dersom apparatet ifølge oppfinnelsen utgjør en del av en bildeskjermenhet eller annen enhet som inneholder videosignalkretsene, kan antennen fortrinnsvis anordnes langs ledningen 20 (fig. 1), slik at fantomsignalet emitteres på stort sett samme måte som videosignalene. Således kan en eller flere ledere tjene som en fantomsignal-antenne som fortrinnsvis er lokalisert langs med den videosignalledende ledning og er fortrinnsvis spiralviklet rundt den nevnte ledning. Et mulig alternativ består i å anvende en balansert transmisjonsledning av den type som vises på fig. 10, og i dette tilfelle er ledningen også fortrinnsvis lokalisert langs med den videosignalledende ledning. Et ytterligere alternativ består i å anvende en emitterende koaksialledning hvor det er åpninger i skjermen langs med ledningen. Fig. 11 illustrerer det mest foretrukne arrangement hvor utgangssignalet fra generatoren C mates, f.eks. via motstandsnettverket ifølge fig. 6, til en ledning 20", som en koaksialkabel hvis ene ende er tilkoblet via en strømtransformator, til en leder i ledningen 20 ved dennes ende nærmest opp til omformeren 16, hensiktsmessig til skjermen, når ledningen 20 er en koaksialkabel. Strømtransformatoren kan omfatte en ferrittkjerne som omslutter ledningen 20 og hvorigjennom endene til lederne i ledningen 20" er tilkoblet til hverandre. På denne måte bruker fantomsignalet nøyaktig samme ledning som det videosignal som skal forstyrres.

Dersom apparatet ifølge oppfinnelsen utgjør en separat enhet som kan tilkobles til en eksisterende bildeskjermenhet eller tilsvarende enhet, er antennen fortrinnsvis av den type som illustreres på fig. 7-9. Denne antenne omfatter et første antenneelement 49 av kobber med form av en utvidende finne som strekker seg utad fra den ene side av jordplanet 50 og har overflater som er perpendikulære med hverandre og med jordplanet 50. Det andre element som vises på fig. 9 er en konvensjonell dipol 51 og består av to kobbertråder. Som vist på fig. 7 er disse kobbertråder anordnet sirkelformig rundt finnen 49 i et plan parallelt med jordplanet 50, nærmere bestemt på et sylindrisk legeme 55, f.eks. et rør av plast. Dette røret inneholder elementet 4 9 og er montert på en sokkelplate 52 som også er av plast, og til undersiden av denne er jordplanet 50, f.eks. i form av en kobberspole, anordnet. Som vist på fig. 7 kan denne antenne kombineres med avfølings-kretsen 31 som kan vikles opp på en spolekjerne montert i en avstand under jordplanet 50. En kapsel 53 kan omslutte avfølingskretsen, og et lokk 54 kan dekke rørets 51 øvre ende.

Den beskrevne antenne er fordelaktig på grunn av dens enkelhet såvel som at den gir en stort isotrop emi-sjon av fantomsignalet. Dessuten kan den som beskrevet ovenfor på en enkel måte kombineres med avfølingskretsen 31.

Oppfinnelsen skal ikke begrenses til de ovenfor beskrevne utførelser, men kan varieres innen rammen av de medfølgende krav slik det vil være åpenbart for en fagmann på området. Således kan antallet slumptallgeneratorer f.eks. være forskjellig fra det som er angitt ovenfor, og apparatet kan dessuten settes sammen av enheter som er ekvivalente med de som er beskrevet.

Claims (17)

1. Fremgangsmåte til å forhindre ekstern deteksjon av signalinformasjon i videosignaler som opptrer i og som emitteres fra videosignalkretsene i en bildeskjermenhet eller tilsvarende enhet, og som omfatter stort sett konsekutive bildesignaler eller delbildesignaler hver bestående av stort sett konsekutive linjesignaler, hvor et fantomsignal i form av minst en pseudotilfeldig bitsignalsekvens med egenskaper som tilsvarer egenskapene til videosignalene, emitteres i tillegg til videosignalene,karakterisert vedat fantomsignalet også tilføres på en ekstern strømtilførselsledning til den videosignalkretsinnholdende enhet, og/eller at bitfrekvensene i den (de) pseudotilfeldige bitsignalsekvens/sekvenser varieres.

2. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1,karakterisert vedat den (de) pseudotilfeldige bitsignalsekvens/sekvenser gis bitfrekvenser som skiller seg ut fra, men har samme størrelsesorden som videosignalets pixelfrekvens.

3. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1 eller 2,karakterisert vedat bitfrekvensene til den (de) pseudotilfeldige bitsignalsekvens/sekvenser varieres med en frekvens som har tilnærmet samme størrelses-orden som videosignalets linjefrekvens.

4. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1-3, hvor den pseudotilfeldige bitsignalsekvens eller en annen slik sekvens gis en varighet som korresponderer med videosignalenes bilde eller delbildeperiodetid, og en ensemble-middel verdi som er forskjellig fra 0, idet sekvensen utgjøres av et antall delsignalsekvenser,karakterisertved at varigheten av delsignalsekvensene varieres innenfor hver bilde- eller delbildeperiode.

5. Fremgangsmåte i samsvar med et av kravene 1-4,karakterisert vedat den (de) pseudotilfeldige bitsignalsekvens/sekvenser utgjøres av et antall delsignalsekvenser med en varighet som varierer fra en bilde- eller delbildeperiode til en annen.

6. Fremgangsmåte i samsvar med et av kravene 1-5,karakterisert vedat i tilfelle flere enn én pseudotilfeldig bitsignalsekvens, kombineres disse før emisjonen.

7. Apparat for å hindre ekstern deteksjon av signalinformasjonen i videosignaler og som opptrer i og som emitteres fra videosignalkretser i en bildeskjermenhet (A,A') eller tilsvarende enhet og omfatter stort sett konsekutive bilde- eller delbildesignaler, hver bestående av stort sett konsekutive linjesignaler, idet apparatet omfatter en generator (C:21-26) for generering av et fantomsignal i form av minst én pseudotilfeldig bitsignalsekvens med egenskaper som tilsvarer videosignalenes egenskaper, og en antenne (E) som mates av generatoren for emittering av fantomsignalet,karakterisertved at generatoren (C) også er tilkoblet til en ekstern strømtilførselsledning (F) til enheten (A,A') inne- . holdende videosignalkretsene, for utmatning av fantomsignalet på denne ledning, og/eller at apparatet omfatter en styreenhet (27-29) for å variere bitfrekvensen til den (de) pseudotilfeldige bitsignalsekvens/sekvenser.

8. Apparat i samsvar med krav 7,karakterisert vedat det utgjør en del av bildeskjermenheten (A').

9. Apparat i samsvar med krav 7,karakterisert vedat det utgjør en separat enhet (B,E) som kan tilkobles til en bildeskjermenhet (A).

10. Apparat i samsvar med et av kravene 7-9,karakterisert vedat styreenheten (27-29) er tilpasset til å variere bitfrekvensen til den (de) pseudotilfeldige bitsignalsekvens/sekvenser med en frekvens som er tilnærmet ca. av samme størrelsesorden som videosignalenes linjefrekvens.

11. Apparat i samsvar med krav 10,karakterisert vedat styreenheten (27-29) er en frekvens-modulator.

12. Apparat i samsvar med et av kravene 7-11,karakterisert vedat generatoren (21-26) er tilpasset til å generere den (de) pseudotilfeldige bitsignalsekvens/sekvenser med en eller flere bitfrekvenser som skiller seg ut fra, men har samme størrelsesorden som, videosignalets pixelfrekvens.

13. Apparat i samsvar med et av kravene 7-12,karakterisert vedat generatoren omfatter en pseudoslumpgenerator (21-23) for hver generert pseudotilfeldig bitsignalsekvens, og generatoren er tilpasset til å generere dens pseudotilfeldige bitsignalsekvens fra et antall delsignalsekvenser med en varighet som varierer fra en bilde- eller delbildeperiode til en annen.

14. Apparat i samsvar med krav 13,karakterisert vedat pseudoslumpgeneratoren (21-23) omfatter et maksimallengdekoblet skiftregister med regulerbar maksimallengde.

15. Apparat i samsvar med et av kravene 7-14,karakterisert vedat i tilfelle flere enn en pseudotilfeldig bitsignalsekvens, er en krets (fig.

6) som kombinerer disse sekvenser innkoblet mellom generatoren og antennen.

16. Apparat i samsvar med et av kravene 7-15,karakterisert vedat det danner en separat enhet (C,E) som kan tilkobles til en eksisterende bildeskjermenhet (A) eller en tilsvarende enhet, og at generatoren (C) er tilkoblet til to antenneelementer (49, 51) hvorav et (4 9) har form av en utvidende finne som rager utad fra den ene side av et jordplan (50) og med overflater som er perpendikulære med hverandre og med jordplanet, mens det andre element (50) omfatter en dipol som er arrangert sirkelformig rundt finnen i et plan som er parallelt med jordplanet.

17. Apparat i samsvar med et av kravene 7-15,karakterisert vedat det utgjør en del av bildeskjermenheten, og at generatoren (C) er tilkoblet til en leder i en ledning (20) hvor videosignalene frem-føres gjennom til bildeskjermenheten, eller til én eller flere ledere som fortrinnsvis er anordnet langs ledningen (20) hvor videosignalene fremføres gjennom til bilde-sk jermenheten, eller til en balansert transmisjonslinje (fig. 10) som fortrinnsvis er anordnet langs den nevnte videosignalfremførende ledning, eller til en koaksialledning som emitterer fantomsignalet og fortrinnsvis anordnet langs den videosignalfremførende ledning (20).