NO179461B - Undervannskonstruksjon - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en undervannskonstruksjon som angitt i innledningen til det etterfølgende krav 1.

En undervannskonstruksjon av ovennevnte art er vist i US 4 258 794. Som ytterligere eksempler på teknikkens stilling på området kan nevnes GB 1 169 249 og US 3 722 585.

Oppfinnelsen er særlig beregnet for anvendelse i forbindelse med oljeutvinning i polarfarvann i områder hvor drivende isberg vil kunne skrape langs sjøbunnen og i områder som er utsatt for meget ugunstige værforhold (vindhastighet opp til 150 km/h og bølger av 30 m høyde), hvor det er viktig at en overflate-hovedinstallasjon, såsom en produksjonsplattform, som gjennom fleksible ledninger er forbundet med sjøbunnen eller et fundament på bunnen kan fjernes hurtig på slik måte at bare bunninstallasjonen eller -installasjonene etterlates på plassen.

Formålet med oppfinnelsen er å komme frem til en undervannskonstruksjon av den innledningsvis angitte art som i størst mulig grad løser ovennevnte problem, og dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved de nye og særegne trekk som er angitt i den karakteriserende del av det etterfølgende krav 1. For-delaktige utføringsformer av oppfinnelsen er angitt i de øvrige etterfølgende krav.

Oppfinnelsen er nærmere beskrevet i det etterfølgende under henvisning til de medfølgende tegninger, hvor: Figur 1 viser et skjematisk riss av en undersjøisk olje-produksjonsinstallasjon med en innstyringsdel under påmonte-ririg. Figur 2 viser et riss av et undersjøisk fundament og føringer hvorav den ene er gjennomskåret. Figur 3 viser et riss av innstyringsdelen ifølge fig. 1 og 2 under nedlegging på fundamentet. Figur 4 viser et riss av innstyringsdelen under utlegging i den endelige skråstilling. Figur 5 viser et riss, delvis i snitt, som illustrerer fastgjøringen av en fleksibel ledning som er nedført i fundamentet . Figur 6 viser et riss, delvis i snitt, som illustrerer fastlåsingen av en fleksibel ledning som er forbundet med et fundament. Figur 6a viser et detaljert snitt av innretningen for låsing av styrestangen. Figur 7 viser et skjematisk riss som illustrerer forløpet av den fleksible ledning mellom bunninstallasjonen og overflateinstallasjonen, i ulike driftstillinger. Figur 8 viser produksjonsanleggets generelle stilling under løsgjøringen fra bunnen. Figur 9 viser produksjonsanleggets generelle stilling etter løsgjøringen fra bunnen. Figur 10 viser produksjonsanleggets generelle stilling under gjentilkopling.

Det er i figur 1 vist et undersjøisk fundament 1. Fundamentet tjener for opprettelse av forbindelse mellom fleksible ledninger som utgår fra en overflate-hovedinstallasjon og stort sett stive bunnledninger som utgår fra forskjellige brønnhoder.

Grunnet risikoen for å skrapes av isfjell kan fundamentet, bunnledningene og brønnhodene være nedgravd i sjøbunnen, for ikke å beskadiges.

Fundamentet kan eksempelvis ha dimensjonene 45 x 25 x 9 m, og dets tyngde kan etter ballasting oppgå til 2500 tonn. Bunnledningenes ender er forbundet med koplingsdeler 47 som skal sammenkoples med endene av de fleksible ledninger. Disse ender vil bringes i stilling ved hjelp av føringer 27 som er anordnet på en innstyringsdel 3 0 som i fig. 1 er vist under nedføring på fundamentet 31.

Innstyringsdelen som kan ha en tyngde av 200 tonn, kan f.eks., som vist, være av langstrakt form og forsynt med føringene 27 som strekker seg oppad fra innstyringsdelens overside, for opptakelse av de fleksible ledninger, og hvis nedre tverrsnittsstørrelse er tilstrekkelig til at koplingsdelene 47 kan passere gjennom slik at de fleksible ledninger kan forbindes med de samvirkende koplingsdeler 47. Videre kan tverrsnittsstørrelsen være tilstrekkelig liten til at de fleksible ledninger vil fastholdes under fjerningen av innstyringsdelen 30, og eventuelt uttrekkes fra koplingsdelene som de er forbundet med.

Under nedføringen til fundamentet holdes innstyringsdelen i stilling i de nedre ender av to opphengingselementer, eksempelvis kabler. Disse kabler 48 er forbundet med innstyringsdelen 30 gjennom to dreieledd 49 som også innbefatter midler for vertikal styring under nedføringen, f.eks. i form av vertikale styrekabler 32 som omsluttes av glidehylser 24 og som kan være fastgjort til de øvre ender av styrestolper som tjener for den endelige plassering av innstyringsdelen 30 på fundamentet.

Dreieleddene 49 har som formål å tillate endringer av innstyringsdelens vinkelstilling om aksen gjennom dreieleddene 47, under nedføringen og plasseringen på fundamentet 31. Dreieleddsaksen forløper riktig i forhold til innstyringsdelens tyngdepunkt, slik at innstyringsdelen ikke blir feilak-tig plassert på fundamentet 31.

Figur 2 viser undervannsfundamentet 31 med innstyringsdelen 30 som er plassert i stilling på fundamentet 31 ved hjelp av styrestolper 33. Innstyringsdelen er nedført mot styrestolpene 33 ved anvendelse av to styrekabler 32 som omsluttes av to glidehylser 24 som er montert på dreieledd 25 i hver ende av innstyringsdelen.

To opphengingselementer, såsom kabler 48, fastholder innstyringsdelen i nivå med glidehylsene 24. Innstyringsdelen 30 innbefatter flere føringer 27 for endene av fleksible ledninger, og én av føringene er vist gjennomskåret i figur 2. Føringene 27 er utstyrt med deler 28, f.eks. tre selvlåsende knaster som er beliggende i samme plan med en innbyrdes vin-kelavstand av 120°, for fastholding av de ledningsender hvormed de samvirker.

Den øvre ende av føringen 27 kan gå over i en sentrerende opptakerkonus 29.

Figur 3 viser situasjonen etter at en innstyringsdel 30 er nedført til et fundament 31. Innstyringsdelen er nedført til fundamentet ved anvendelse av vertikale styredeler, såsom to styrekabler 32 som er forbundet med endene av to styrestolper 33, hvor styrekablene og styrestolpene i sin tur samvirker med to konuser 34 som kan åpnes fra det tidspunkt da innstyringsdelen befinner seg i løftet stilling, til det tidspunkt da den befinner seg i senket stilling og konusene 34 åpnes. Disse opplukkbare konuser kan betjenes med jekker 39.

Under nedføringen til fundamentet er innstyringsdelen opphengt på egnet måte, f.eks. i to kabler 48 som er forbundet med hvert sitt dreieledd 49 i begge ender av innstyringsdelen, hvorved denne kan dreies om dreieleddaksen.

Styrekabelen 32 kan fastgjøres til styrestolpene 33 ved hjelp av uavhengige dykkere, bemannete undervannsbåter eller fjernstyrte undervannsbåter, under anvendelse av en demonter-bar kabeltilkoplingsanordning som beskrevet i fransk patent-skrift FR-A-2 497 899.

For anbringelse av styrekablene på styrestolpene kan det i den øvre ende av styrestolpene være anordnet en delt sentre-rings-bikonus som vil tilbaketrekkes ved hjelp av sin sliss når kabelen er montert.

Styrestolpene 33 kan være fast forbundet med fundamentet, mens derimot kablene som strekkes med overflateinstallasjonen, monteres når innstyringsdelen skal nedføres og fjernes ved hjelp av et demonteringsverktøy som beskrevet i fransk patent-skrift FR-A-2 525 682.

Videre er innstyringsdelen forbundet med to gaffeldeler 36 som omgriper kablene eller styrestolpene stort sett i et horisontalplan og som, når de opplukkbare konuser 34 er åpne, tillater en viss tversgående bevegelse av innstyringsdelen i retning av gaffeldelenes 36 akse, mens den plasseres i stilling i langsgående retning.

Den andre del av innstyringsdelen er forbundet med løfte-innretninger, bestående av minst fire ben hvorav to er vist ved 37 og 38. Disse to ben som er vist i utstrukket stilling, tillater senking av innstyringsdelen når denne ønskes fastgjort ubevegelig på fundamentet, og heving av innstyringsdelen når denne ønskes fjernet fra fundamentet. Benene kan beveges ved hjelp av jekker som er innmontert i hvert av benene.

Disse benjekker og jekkene 39 for åpning av de opplukkbare konuser, kan betjenes fra overflaten gjennom en "navle-streng" som eksempelvis fastholdes i stilling med én av opp-hengingskablene og er fastgjort til innstyringsdelen. En slik styreanordning er ikke vist av hensyn til figurenes oversikt-lighet.

Under hvert av benene er det anbrakt en støtdemper 40 for svekking av støtvirkningen som oppstår når den nedførte innstyringsdel treffer fundamentet.

Benene 37 og 38 kan være forsynt med ruller 41 som kan samvirke med en skråflate 42 og derved, når konusen 34 er åpen, skråstille innstyringsdelen i en skråstilling. Ifølge figur 3 er rullene slik plassert at de samvirker med skråflaten etter at støtdemperne har fullført sin støtabsorberende funksjon.

Figur 4 viser innstyringsdelen 30 etter skråstilling og senking. I dette tilfelle har skråstillingen funnet sted før senkingen. Senkingen kan gjennomføres ved inntrekking av benene 37 og 38.

Innstyringsdelen plasseres og fastlåses i sin endelige posisjon ved hjelp av styre- og låseinnretninger, såsom styrestolpene 43 og 44 som samvirker med rørdeler henholdsvis 45 og 46.

De viste styrestolper 43 og 44 har ulik lengde, for effektiv fastholding av innstyringsdelen i ubevegelig stilling ved relativt liten senking av innstyringsdelen.

Det er anordnet en koplingsdel 47 som kan samvirke med den nedre ende av en fleksibel ledning, for opprettelse av forbindelse. Koplingsdelen 47 er forsynt med to tapper for riktig innretting av enden av den fleksible ledning i forhold til koplingsdelen. Enden av den fleksible ledning plasseres i stilling ved hjelp av en føring 27 (figur 2) hvormed den samvirker for å fastgjøres til innstyringsdelen, for sammenkop-ling med koplingsdelen 47 og for fastlåsing på koplingsdelen.

Ved den beskrevne versjon er hellingen av låse-styrestolpene 43 og 44 identisk med koplingsdelenes helling og i motsvarighet til den ønskete helling av enden av den fleksible ledning etter sammenkoplingen med koplingsdelen. Nærmere bestemt er denne helling avhengig av: - det valgte, S-formete forløp av den fleksible ledning,

- vanndybden,

- den minste kurveradius som kan påføres den fleksible ledning, og

- overflate-hovedinstallasjonens dypgående.

En hellingsvinkel av 18° med vertikalplanet tilfredsstil-ler kravene for en vanlig bunt av fleksible produksjonsledninger i en dybde av 90 m i et område med ugunstige værforhold.

Figur 4 viser innstyringsdelen i ubevegelig stilling på fundamentet. Denne stilling er oppnådd ved nedføring av innstyringsdelen langs styrekablene 32 til anlegg mot støtdemper-ne 40, skråstilling ved slakking av bærekablene 48, åpning av sentreringskonusen for øket skråstilling ved hjelp av ruller 41 (figur 3) som ruller på skråflaten 42 til den hellende stilling, inntrekking av benene ved avlasting av løftejekkene og styring ved hjelp av styrestolpene 43 og 44, hvorved innstyringsdelen plasseres i stilling på fundamentet 31.

Når plasseringen er gjennomført trekkes styrekablene 32 opp til overflaten, mens bærekablene 48 holdes i stilling ved hjelp av bøyer som er forbundet med overflateinstallasjonen.

Det fremgår av figur 5 hvordan en første ende av fleksible ledninger 60 fastgjøres til fundamentet ved hjelp av et første verktøy 61 som er anbrakt på en transportslede 62 som er montert på føringer, fastgjort til fundamentet, etter at innstyringsdelen er anbrakt og eventuelt fastlåst på fundamentet. Innstyringsdelen 63 omfatter et antall føringer 64 for endene av de fleksible ledninger 60. Føringene er utstyrt med midler for fastholding av ledningene, f.eks. selvlåsende riegler 65 som kan frigjøres ved betjening av en løsgjørings-jekk 66 som er anbrakt under hver av rieglene og hvis styre-innretning ikke er vist for oversiktlighetens skyld.

Ved siden av føringen 64 er det anordnet et første element 67 for tilkopling av styreledninger, f.eks. hydrauliske ledninger, for kontrollering av ulike elementer ved de fleksible ledninger, eksempelvis for fastlåsing av den fleksible lednings endekopling 68 til koplingsdelen 47.

Enden av den fleksible ledning som først senkes fra overflaten mot føringen ved hjelp av en gaffeldel 70 som kan betjenes ved egnete midler, såsom hydrauliske jekker, og som ligger an mot en hylse 69 som dreies om enden av den fleksible ledning. To låseringer 71 og 72 sikrer denne hylse 69 mot lengderetningsbevegelse på ledningsenden.

En styrearm 73 som fastholder gaffeldelen 70, senkes i en splitthylse ved hjelp av en kabel 74 som løper over en føring, f.eks. en løperulle 75, innen den fortsetter oppad til overflaten hvor den strekkes. Armen 73 samvirker med splitthylsen 76, for at styregaffelen 70 skal kunne gjennomføre sin funksjon.

Idet enden av den fleksible ledning har nådd innstyringsdelen, vil styrearmen 73 trenge inn i splitthylsen 76 gjennom en munning av rettavkortet kjegleform i et plan som heller i forhold til kjegleaksen. Slissen i hylsen 76 forløper skrått og utmunner ved det laveste punkt av den frie kjeglekant. En styredel 77 som er anbrakt på armen 73 vil, under påvirkning av strekkraften som utøves mot kabelen 74, samvirke med kjeg-lekantene og derved føres til det laveste punkt og bringes i inngrep med slissen i splitthylsen 76 og derved muliggjøre riktig plassering av enden av den fleksible ledning i den tilhørende føring 64.

Under sin fortsatte bevegelse gjennom hylsen vil armen drive den fleksible ledning dypere inn i føringen for å fast-gjøres ved hjelp av riegelen 65. Når ledningen er fastgjort,

åpnes gaffeldelen, f.eks. ved hjelp av en hydraulisk styreinn-retning 79, fra overflaten og den fleksible ledning løsgjøres. For å forebygge for stor støtvirkning ved løsgjøringen av ledningen, er ledningsenden forbundet med støtdempere 80.

Etter å være frigjort fra den fleksible ledning, heves gaffeldelen 70 ved hjelp av løftekabelen 81, for å anvendes på ny.

Både løperullen 75 og splitthylsen 7 6 er montert på en skråstillbar plate 83 på sleden som er senket på forhånd langs styrekabler som er forbundet med styrestolpene 82. Sleden styres av opplukkbare konuser 84 (figur 6) hvorigjennom styrekabler og styrestolper kan passere.

Platen bringes i skråstilling ved anvendelse av en jekk 85 slik at aksene for splitthylsen 76 og føringen 64 forløper stort sett parallelt. Ved egnete midler kan sleden forflyttes over føringene.

Føringene kan eksempelvis bestå av krumme eller rette skinner som betjener flere driftsstasjoner. Sleden 62 er gjennom to rekker av ruller 87 og 88 opplagret på skinnene 89 og 90. Horisontal styring av sleden foregår med ruller med vertikale akser, som tvinges mot sidene 91 av skinnen 90. Noen av disse ruller som drives av ikke viste motorer, kan i tillegg sikre kurvelineære bevegelser av sleden ved å tvinges mot to motsatte sider av innstyringsdelen, hvorved friksjons-koeffisienten mellom rullene og innstyringsdelen øker.

En tredje forbindelsesskinne 92 som samvirker med et klemmesystem 93 som er fastgjort til sleden, holder denne slede i stilling på fundamentet 31 og bevirker samtidig at sleden fastholdes ubevegelig i en stilling i motsvarighet til arbeidsposisjonen eller -posisjonene av verktøyet eller verk-tøyene som er montert på platen 83. Klemmesystemet, bestående av minst ett par svingbare klembakker, omgriper innstyringsdelen under påvirkning av en jekk som styres fra overflaten. Sleden er også forsynt med flere dekkføtter 94, for å kunne nedsettes etter å være løftet opp på dekket av en overflateinstallasjon.

Figur 6 viser hvordan koplingsdelen 101, etter å være fastgjort i føringen, til sist koples og låses til koplingsdelen 102 ved anvendelse av et andre verktøy 103 som er montert på sleden. Dette verktøy 103 har først og fremst som oppgave å innrette enden av den fleksible ledning i flukt med koplingsdelen 102, og deretter å bevirke at enden av den fleksible ledning 100 trekkes nærmere den nedre ledningsende-koplingsdelen 102 for å forbindes med hverandre (dvs. sammenkoples) med påfølgende tilkopling og låsing, på den fleksible ledning, av styrekablene som bl.a. vil påvirke koplingsdelen 101, for låsing av den fleksible ledning på koplingsdelen.

Da verktøyet 103 skal opprette klemvirkning mellom koplingsdelen og den fleksible ledning 100 som har tendens til å føres oppad på grunn av sin oppdrift, ved å utøve en strekkraft mot enden av den fleksible ledning 100, er det i sin øvre del forsynt med en gaffeldel 105 som omgriper hylsen 106 som er fritt dreibart og sikret med to låseringer 107 mot langsgående bevegelse sammen med den fleksible ledning, og er i sin nedre del forbundet med en reaksjonstapp 108 som kan trenge inn i fundamentet 109 for opprettelse av klemvirkning.

Klemvirkningen mellom den fleksible ledning 100 og koplingsdelen 102, opprettes ved hjelp av tappen 108 og gaffeldelen 105 ved anvendelse av jekken 110 som trekker tappen og gaffeldelen nærmere hverandre ved at de respektive lagre beveges glidende i hverandre. Denne montasje bestående av gaffeldelen 105 og tappen 108 forflyttes langs trekkaksen ved hjelp av ruller 111 som er innført i et spor 112 parallelt med aksen.

Denne montasje betjenes på samme måte som den fjernstyrte koplingsanordning som er beskrevet i fransk patentsøknad EN 85/15 500.

Montasjen bringes i inngrep med gaffeldelen ved sidebeve-gelse i forhold til trekkaksen for hele den verktøybukk 113 hvori montasjen beveges glidende langs trekkaksen.

Verktøybukken 113 beveges glidende langs platen 114 ved anvendelse av en jekk 115, og styres i spor som er anordnet i platen 114 og som samvirker med ruller 116 hvis aksler er forbundet med platen. Platen bringes i skråstilling, og sleden styres og forflyttes som beskrevet i tilknytning til figur 5.

Etter at gaffeldelen 105 og tappen 108 er plassert i stilling på den fleksible ledning og i fundamentet, innrettes den fleksible ledning, f.eks. ved hjelp av en hydraulisk motor 117, og gjennom et tannhjulsett innbefattende et drivhjul 118, et mellomdrev 119 og en tannkrans 120 som er fast forbundet med den fleksible ledning.

Den riktige stilling kan f.eks. angis av en innstillings-del 121 med en tapp som samvirker med et spor, som er plassert i overensstemmelse med innrettingstappene på oversiden av koplingsdelen 102.

Innrettingsfasen kan overvåkes ved hjelp av et fjernsyns-kamera eller plasserings- eller nærhetssensorer.

Når innrettingen er fullført, føres den fleksible ledning 100 nærmere koplingsdelen 102, ved hjelp av gaffeldelen 105 og tappen 108, til de er sammenkoplet. En stang 122 som er forbundet med fjernstyringsledninger som utgår fra overflateinstallasjonen, blir på dette tidspunkt hevet ved hjelp av en knast på stangen som samvirker med en drivgaffeldel 123 som betjenes på ikke vist måte, f.eks. med en jekk. Stangen trenger deretter inn i en riktig innstilt åpning 124 som er anordnet i tannkransen 120 og slik utformet at stangen kan samvirke med åpningen, for overføring av styringsinformasjon til den fleksible ledning gjennom ledninger som strekker seg inn i åpningen 124 i tannkransen 120.

Disse ledninger 125 som eksempelvis kan være elektriske eller hydrualiske ledninger (figur 6a) tjener bl.a. for låsing av koplingsdelen 101 til koplingsdelen 102. Ledningene som er forbundet med stangen 122, føres enten med en streng langs kabelen for heving av innstyringsdelen eller ved hjelp av en fleksibel styreledning hvis ende samvirker med en hydraulisk eller elektrisk multikopling av den type som fremstilles av firmaet MATRA ACB, for overføring av elektrisk kraft for styreledningene på innstyringsdelen, etter at den fleksible styreledning er fastgjort.

Disse styreledninger vil bl.a. forsyne fleksible ledninger gjennom stengene 122. Enden av stangen 122 er forsynt med en flens 126 som, under fjerning av koplingsverktøyet, vil samvirke med en låseinnretning 127, f.eks. en saksmekanisme, som normalt er lukket i hvilestillingen, for fastholding av stangen i åpningen 124 i tannkransen 120.

Innretningen 127 for låsing av stangen frigjøres automa-tisk med en knast på koplingsverktøyet, når verktøyet er plassert både med sin gaffeldel 105 på den fleksible ledning og med sin tapp 108 på fundamentet 109. Ved tilbaketrekking av verktøyet og frigjøring av saksmekanismen blir den integre-rende flens 126 på stangen fastholdt ubevegelig mellom saks-innretningen og tannkransen.

Styreledningene utgår fra enden av stangen, gjennom åpninger i sporene 128 i stangen som samvirker med innløps-åpningene 129 for styreledningene i tannkransen og O-ringer 130 som er anbrakt i sporene i stangen, for opprettelse av forbindelsen. I stedet for å være anbrakt på stangen, kunne sporene og O-ringene like gjerne være anordnet i tannkransen.

Den nedre del av føringen for den fleksible ledning innbefatter en sikkerhetsanordning, såsom en ring 131 som vil knekke under påvirkning av en bestemt kraft og som, under antakelse av at enden av den fleksible ledning ikke frigjøres fra koplingsdelen 102 når denne løsgjøres i en krisesituasjon, vil utøve en viss kraft mot koplingsdelen 101, slik at denne kan frigjøres uten risiko for beskadigelse av innstyringsdelen og de øvrige, fleksible ledninger.

I tilfelle av svikt vil den fleksible ledning kappes på hensiktsmessig måte, f.eks. med en hul kuleladning som er plassert ovenfor føringen. Derved muliggjøres heving av fundamentet, innstyringsdelen og de fleksible ledninger som er fastgjort til innstyringsdelen.

En betjeningskabel 132 er forbundet med den øvre ende av verktøybukken 113 for senking og heving av verktøy-bæresleden.

Figur 7 viser skjematisk forløpet av bunten 140 av fleksible ledninger, i forskjellige driftsposisjoner, mellom en nedgravd sjøbunninstallasjon 141 og en overflateinstallasjon 142.

Buntformen bestemmes av forløpet av den mest bruddutsatte ledning, tatt i betraktning at for samme type av fleksibel ledning vil den minste, mulige kurvaturradius avta når led-ningsdiameteren øker.

Buntens middelstilling som innstyringsdelens skråstilling er beregnet for, er vist med punkt-streklinjer 143, mens de tillatte ytterstillinger er vist med en heltrukket linje 144 og en brutt linje 145.

YtterstiIlingene bestemmes av den største vinkel som enden av bunten som er forbundet med fundamentet 141, kan tåle å innta under drift. Buntens minimumskurveradius er ca. 9 m. Strekkraften som overføres av de fleksible ledninger til innstyringsdelen skyldes oppdriften som forårsakes av bøyer som er fastgjort til de fleksible ledninger og plassert stort sett i nivå med den fleksible lednings nedadrettete konkavitet 146.

I overensstemmelse med de ulike posisjoner kan bøyen 147 utøve en mer eller mindre vertikaltrettet strekkraft mot opp-hengningsinnretningen 148. Bærekablene som utgår fra bøyen 147, kan derved forenes med overflateinstallasjonen 142 uten å strekkes.

Figur 8 viser den generelle stilling av produksjonsanleg-get under løskopling av fundamentet 150 fra overflateinstallasjonen 151.

For demonteringen blir hver av koplingsdelene løsgjort fra den nedre ledningsende-koplingsdel. Den vertikale strekkraft som overføres av bøyene for de fleksible ledninger tillater fråkopling fra koplingsdelen men er ikke tilstrekkelig stor til å adskille innstyringsdelen 153 fra fundamentet.

Innstyringsdelen 153 heves deretter ved hjelp av benene 37 og 38 (figur 3) for å løsgjøre fundamentet. Fra overflateinstallasjonen 151 overføres til sist en strekkraft til bære-kabelen 132, for å adskille innstyringsdelen 153 fra fundamentet 150. Etter at innstyringsdelen er løftet, delvis av bøyen 154 og ved hjelp av strekkraften som overføres til kabelen 152, er situasjonen som vist i figur 9, hvor overflateinstallasjonen, etter å være løsgjort fra installasjonen på sjøbunnen, kan føres bort uten risiko for installasjonen eller for de fleksible produksjonsledninger.

Figur 10 viser den generelle stilling av produksjons-anlegget under gjentilkopling.

Både overflateinstallasjonen 155 og den fleksible led-ningsbunt 156 antar i nivå med fundamentet en liknende fasong som vist i figur 9. Fra overflateinstallasjonen nedføres styrekablene 157 gjennom de opplukkbare konuser 34 (figur 3) på innstyringsdelen til fundamentet 158 hvor styrekablene monteres på styrestolpene, f.eks. ved anvendelse av en under-vannsbåt 159.

Innstyringsdelen senkes deretter på fundamentet og holder derved enden av de fleksible ledninger på plass, hvoretter den plasseres på samme måte som første gang da den ennå ikke var forbundet med de fleksible ledninger. Når innstyringsdelen er fastlåst som beskrevet i tilknytning til de foregående figu-rer, blir ledningene tilkoplet og låst som tidligere beskrevet.

Claims (5)

1. Undervannskonstruksjon omfattende et fundament (31) og en innstyringsdel (30) utstyrt med midler (27) for føring og fastholding av fleksible ledninger (60), hvis ender skal til-koples skråstilte koplingsdeler (47) på fundamentet (31), hvilken innstyringsdel (30) er innrettet til å nedsenkes på fundamentet ved hjelp av opphengningskabler (48) og styreliner (32), karakterisert ved midler (37, 38) for understøttelse av innstyringsdelen (30) på fundamentet (31) i en øvre stilling, og samvirkende midler (41, 43, 44, 45, 46, 48) for skråstilling, posisjonering og senking av innstyringsdelen (30) til en nedre skråstilling i forhold til fundamentet (31), i hvilken stilling føringsmidlene (27) er innrettet på linje med de skråstilte koplingsdeler (47).

2. Undervannskonstruksjon ifølge krav l, karakterisert ved at understøttelsesmidlene (37, 38) er løftemidler innrettet til å flytte innstyringsdelen (3 0) nærmere eller fjernere fra fundamentet.

3. Undervannskonstruksjon ifølge krav 1, karakterisert ved midler (40) for demping av støtvirkningen under nedføring av innstyringsdelen på fundamentet .

4. Undervannskonstruksjon ifølge krav 1, karakterisert ved at skråstillingsmidlene omfatter minst ett dreibart element, såsom en rulle (41), som samvirker med en skråflate (42) på fundamentet for å skråstille bommen.

5. Undervannskonstruksjon ifølge krav 1, karakterisert ved at skråstillingsmidlene omfatter to dreieledd (49) som er fastgjort ved hver sin ende av innstyringsdelen (30) og forbundet med hver sin oppheng-ningskabel (48).