NO178834B - Innretning for avviksboring - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelsen angår et awiksboreapparat for innretting av en borekrone på en borestrengs nedre ende i det vesentlige i en valgt awiksretning, ifølge kravinnledningen.

Når man borer olje- og gassbrønner for undersøkelse og produksjon av hydrokarboner, er det svært ofte nødvendig at brønnen avviker fra vertikal, og i en spesiell retning. Slike avvik kan være nødvendige, f.eks. når man borer fra land for å undersøke formasjoner under havbunnen eller under en innsjø, eller i tilfeller med olje- og gassproduksjon til sjøs, når man borer 20 eller 30 brønner fra samme plattform, som alle går i forskjellige retninger, for å oppnå bredest mulig dekning av den hydrokarbonholdige struktur. Dette kan resultere i at brønnene er så langt fra hverandre som 5 til 7 km på det punkt hvor det går gjennom produksjonssonen.

Fremgangsmåten for awiksbrønner er blitt betydelig forbedret i de senere år, med innføring av sterke og pålitelige borehullmotorer og borehullturbiner, og innføring av teknikken for måling under boring (MWD).

Bruk av en borehullmotor eller -turbin tillater awiksboring av hullet ved innføring av en fast forskyvning eller bøy like ovenfor borekronen, og denne forskyvningen eller bøyen kan orienteres ved hjelp av MWD-systemet som er i stand til å gi verktøyfront (retningen til den faste forskyvning eller bøy) hullvinkel og asimut, alt i sann tid.

Følgelig er det mulig å rotere borestrengen langsomt til verktøyfronten er i den ønskede awiksretning, stoppe roteringen av borestrengen med verktøyfronten pekende i den ønskede retning, og så starte motoren eller turbinen for å forlenge hullet i den ønskede awiksretning.

Det er imidlertid et antall iboende problemer i denne tilnærming til avviksboring. Således kan borestrengen ikke roteres mens hullawiket finner sted, hvilket har den ulempe at det er større sannsynlighet for at man kiler seg fast på grunn av differensiell klebing, og vanskeligheter i å overføre vekten til borekronen på grunn av drag på den statiske borestreng. Videre blir målinger fra MWD-systemet tatt ved forutbestemte intervaller, normalt hver tiende meter ved singel skifting (tilføring av en ny lengde borerør), hvilket har den ulempe at skifting av verktøyfronten på grunn av reaktivt dreiemoment av motor og turbin bare kan identifiseres etter at skiftingen har skjedd, og rettelse av uønsket hullvinkelendring kan bare finne sted etter minst ti meter.

For å løse eller redusere disse problemer, som nå koster oljeselskapene millioner av dollar hvert år, er det et formål med oppfinnelsen å frembringe en anordning og en fremgangsmåte for awiksboring hvor forskyvningen eller bøyen (verktøyfronten) kan skapes dynamisk, slik at borestrengen kan roteres mens man opprettholder verktøyfronten i en fast retning. Det er fortrinnsvis også mulig å endre verktøyfrontens retning mens borestrengen er i rotasjon, for å korrigere eventuelt avvik av hullet forårsaket av ytre påvirkninger, f.eks. formasjons-endring, eller fallvinkel osv.

De foran nevnte mål oppnås med apparatet ifølge foreliggende oppfinnelse, slik det er definert med de i kravene anførte trekk.

Awiksboring med apparatet ifølge oppfinnelsen gjør det dermed mulig å anordne et vinkelawik i bunnhullenheten ved den nedre ende på en roterende borestreng, mens awiksretningen i rommet blir holdt i det vesentlige uten variasjon ved kontranutasjon av den awiksdannende anordning i forhold til borestrengen, med en i det vesentlige lik og motsatt rotasjonshastighet i forhold til borestrengen, som i det vesentlige kansellerer ut de rotasjonsinduserte endringer i awiksretningen som ellers ville oppstå.

Den roterbare kontrollanordning for awiksretningen omfatter fortrinnsvis et eksenterdrev som er rotasjonsmessig koplet til en oppadgående forlengelse av den nedre endes koplingsanordning, slik at rotasjon av eksenterdrevet bevirker en nutasjon av rotasjonsaksen til den nedre endes koplingsanordning i forhold til rotasjonsaksen til den øvre endes koplingsanordning.

Rotasjonsdrevanordningen som er koplet til eksenterdrevet eller annen form for roterbar kontrollanordning for av-viksretningen omfatter fortrinnsvis en hydraulisk eller elektrisk servomotor som er koplet slik at den kan styres ved en asimut-føleranordning slik at rotasjonshastigheten og rotasjonsrétningen for servomotoren er lik og motsatt rotasjonshastigheten til borestrengen som benytter apparatet, og opprettholder et rota- sjonsf aseforhold til denne, som gjør at det ikke er noen variasjon i romretningen til awiksaksen for den nedre endes koplingsanordning.

Eksenterdrevet og den hydrauliske servomotor kan kombineres i form av en Moineaux-motor, hvor den eksentrisk roterende rotor i Moineaux-motoren utgjør eksenterdrevet.

Kraftkoplingsanordningen kan omfatte et universalledd, eller et konstant hastighetsledd omfattende en trykkover-føringsanordning som er effektiv i to retninger.

Som et alternativ til det eksenterdrevet, kan den roterbare kontrollanordning for awiksretningen omfatte en roterbar kamanordning som roterbart forbinder de øvre og nedre koplingsanordninger.

Dersom servomotoren er en elektrisk servomotor, kan derfor elektrisk kraft utledes fra et nærliggende batteri eller fra en slamdrevet turbogenerator.

Er servomotoren en hydraulisk servomotor, kan hydraulisk kraft utledes fra boreslammet som pumpes ned gjennom borestrengen, fortrinnsvis levert til motoren gjennom en styrbar ventil.

Asimutføleranordningen kan ligge i et MWD-system (måling under boring) i den nedre ende på borestrengen, og operere under bruk av apparatet for å måle asimut til den nedre ende på borestrengen, eller asimutføleranordningen kan være uavhengig av et eventuelt MWD-system.

Utførelser av oppfinnelsen skal i- det følgende beskrives gjennom eksempler, og under henvisning til tegningen, hvor figur 1 illustrerer skjematisk en awiksrettet borestreng som blir operert i henhold til awiksborefremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse, figur 2 illustrerer skjematisk en første utførelse av borestrengen, omfattende awiksboreapparatet ifølge den foreliggende oppfinnelse, figur 3 illustrerer skjematisk en andre utforming av borestrengen omfattende awiksboreapparatet ifølge den foreliggende oppfinnelse, figur 4 er et oppriss av den første utførelse av awiksboreapparatet ifølge foreliggende oppfinnelse, figur 5 er et oppriss av en andre utførelse av awiksboreaapparatet ifølge foreliggende oppfinnelse, figur 6A og 6B er lengdesnitt av hhv den nedre og den øvre seksjon av en tredje utførelse av awiksboreapparatet ifølge den foreliggende oppfinnelse, figur 7 er et tverrsnitt av den tredje utførelse, tatt langs linjen VII-VII på figur 6A, figur 8 er et oppriss, delvis i snitt, av den tredje utførelse i bruk for å bore en ikke-awikende brønn, og figur 9 er et oppriss, delvis i snitt, av en tredje utførelse i bruk for å bore en avvikende brønn.

Det henvises nå til tegningene, hvor det grunnleggende prinsipp for fremgangsmåten med awiksboring er vist skjematisk på figur 1. Et universalledd 20 er plassert mellom den øvre og den nedre del 22, 24 i en borestreng, slik at den nedre del 24 i borestrengen er anordnet med en liten vinkel med den øvre del 22 av borestrengen, mens den overfører dreiemoment og aksielt trykk mellom dem.

Leddet 20 er utstyrt med en drivanordning som bevirker en nutasjon eller banerotasjon, mot urviseren, av den nedre del 24 av borestrengen, som dermed roterer rundt den øvre dels 22 sentrale rotasjonsakse. Denne banerotasjon blir motvirket av borestrengens rotasjon med urviseren, fra et roterende bord eller et toppdrev (ikke vist på figur 1). Når de to rotasjonshas-tighetene, en mot klokkeretningen og en med klokkeretningen er like, vil den nedre del 24 av borestrengen effektivt forbli i en konstant vinkel, og en fast eller rommessig ikke varierende boreretning er etablert. I en typisk anordning er en konstant nutasjon mot klokkeretningen, av den nedre ende 24 på borestrengen, etablert med omkring 60 o/min. En rotasjon i klokkeretningen av den øvre del 22 av borestrengen med 60 o/min, etablerer awiksboring, mens en rotasjon av den øvre del av borestrengen med større hastighet, f.eks. 100 til 150 o/min, skaper en kasting med forholdsvis stor hastighet på den nedre del 24 av borestrengen, for effektiv rett boring. Det er således mulig å produsere både orientert og ikke orientert boring ved variasjon av rotasjonshastigheten under styring fra boredekket.

Det er mulig å anordne justering av boreretningen ved hjelp av sensorer inne i enheten som opererer sammen med retningsinformasjon overført av MWD-systemet (måling under boring) og styringsanordningen for borestrengens rotasjonsdrev.

Det henvises nå til figur 2 og 3, som illustrerer to alternative utforminger av awiksboreapparatet. Figur 2 viser en utforming for rettet awiksboring når awiksvinkelen er 0,5° eller mer. I utformingen på figur 2 er et awiksboreapparat 1 plassert over en borekrone 2 og en stabilisator 3. Figur 3 viser utformingen for awiksboring med awiksvinkler på opp til 0,5 I utformingen på figur 3 er awiksboreapparatet 1 plassert mellom borekronen 2 og stabilisatoren 3.

Det er et antall mulige utførelser av awiksbore-apparater som virker som beskrevet ovenfor, og en første av disse er illustrert på figur 4. Anordningen 1 omfatter en universalled-denhet som omfatter en øvre seksjon 4 og en nedre seksjon 5, dreibart forbundet ved 6. En giranordning 7 tillater regulering av vinkelen mellom den øvre seksjon 4 og den nedre seksjon 5. Anordningen 1 passer mellom en øvre del 8 av borestrengen og en nedre del 9. Et firkantdrev overfører dreiemoment til den nedre del 9 av borestrengen, og dermed til borekronen. Giranordningen 7 styrer vinkelbøyen av anordningen, og kan innstilles til å gi 0,5 °, 0,75<0>eller 1 ° avbøyning av bunnanordningen. Kontroll over rotasjonen til anordningen 1, og dermed banerotasjonen til enheten, oppnås ved en elektrisk drivanordning for anordningen, som man kan tenke seg vil bli forsynt med kraft som genereres med fluidstrøm gjennom en generator nede i borehullet, i likhet med dem som brukes til å levere kraft til MWD-systemer.

En andre mulig utførelse av awiksboreapparatet er vist på figur 5. I denne utførelse består apparatet 1 i hovedsak av en kontraroterende kam 11 som passer mellom den øvre del 8 og den nedre del 9 av borestrengen. Vinkelen til kammen 11 bestemmer forskyvningen av bunnenheten. En passende drivanordning, ikke illustrert, er anordnet for å rotere kammen 11 med samme hastighet som borestrengen, men i motsatt retning.

Andre anordninger er mulige, f.eks. kunne en Moineaux-motor benyttes til å gi banerotasjon av den nedre ende på borestrengen og festet til borekronen, med den eksentriske Moineaux-rotor koplet til den nedre ende på borestrengen for å bevirke en nutasjon. Man kan også forestille seg at man istedenfor univer-salleddet 4, 5 benytter et konstant hastighetsledd i likhet med dem som brukes med motoren i mange kjøretøyer med forhjulstrekk. I dette tilfelle vil servomotorens roterende bevegelse mot klokkeretningen drive en meget liten (0,5-1 °) forskyvningsakse, og dermed skape den banerotasjon som er nødvendig for anordningen.

I hovedsak, uansett hvilken anordning som brukes, vil awiksboreapparatet skape en kjent bøy i en kjent retning i den nedre del av borestrengen under roterende boring når nutasjonen mot klokkeretningen og borestrengens rotasjon i klokkeretningen har lik hastighet. Dette har den fordel over konvensjonelle metoder at borestrengens rotasjon kan opprettholdes under awiks-boringen. Dermed unngår man problemet med stabilisatorer som henger seg opp i bunnhullet og senker gjennomtrengningstakten i ikke-roterende awiksboremodus som benytter motorer eller turbiner ned i borehullet.

I mange boreanvendelser er det vanskelig å opprettholde en rotasjonshastighet for borestrengen, og slike hastighetsvariasjoner ville degradere den effektive operasjon av av-viksboreapparatet ifølge oppfinnelsen. Dette problem kan overvinnes ved at anordningen omfatter en styrings- og over-våkningsinnretning som overvåker borestrengens øyeblikksrota-sjonshastighet og styrer variasjoner i apparatets operasjonshas-tighet for således å kansellere ut de uheldige virkninger av borestrengens hastighetsvariasjoner.

Den nødvendige overvåkning kan fortrinnsvis oppnås ved bruk av akselerometere og magnetometere, og et antall servo-motorer kan brukes til å gi den nødvendige raske respons på variasjoner i borestrengens rotasjonshastighet. Bruk av slike motorer nede i borehullet krever en del modifikasjoner for å sikre korrekt operasjon under trykk, eller anordning av tette trykkammere for å tillate operasjon ved normalt atmosfærisk trykk.

Det ovennevnte er bare en mulig løsning på problemet, og man kan forestille seg at et antall alternative systemer kunne brukes. Det er vesentlig at apparatet som brukes må tilfredsstil-le det fundamentale krav at det benytter dynamisk informasjon fra borestrengen, angående hastighet og dreiemoment, for å styre og kontrarotere en roterbar styringsanordning for awiksretningen, som er dynamisk plassert slik at den blir rommessig ikke-varierende eller stasjonær i forhold til en fast borehullretning.

Et lignende resultat som det man oppnår på den ovennevnte måte kan oppnås ved bruk av en alternativ type anordning som nå skal beskrives. I den alternative form for anordning, som er en variasjon av anordningen på figur 5, tar en litt annen tilnærming idet det ytre hus og kammen 11 blir holdt stasjonære med en anordning av blader (ikke vist på figur 5) som glir ned gjennom brønnhullet. Disse blader er formet og dimensjonert slik at de glir ned i brønnhullet med er ikke i stand til å rotere, slik at de rotasjonsmessig låser seg mot brønnhullet. Bladene kan være faste, eller de kan ha en varierbar utstrekning og holdes tilbake til en operasjonsdybde hvor de blir fullt utstrakt, enten ved en fast mengde eller med en fjærkraft.

Det henvises nå til figur 6A og 6B, som viser en tredje utførelse av et awiksboreapparatet 30 ifølge oppfinnelsen. Apparatet 30 omfatter et todelt sylinderformet hus bestående av en øvre husseksjon 32 og en nedre husseksjon 34 som er forbundet med den øvre husseksjon 32 ved en skrueforbindelse 36.

Den øvre ende på den øvre husseksjon 32 omfatter en API bokskopling 38 ved hvilken anordningen 30 i bruk er koplet til den nedre ende på en borestreng.

Den nedre husseksjon 34 har et dreielager eller konstant hastighetsledd 40 (detaljert beskrevet nedenfor) som understøtter eri nedre subseksjon 42 av apparatet 30, omfattende en ytterligere API bokskopling 44 til hvilken en borekrone (eller en monteringssub for en borekrone) i bruk av koplet til anordningen 30 (se figur 8 og 9).

Leddet 40 (vist i tverrsnitt på figur 7) omfatter tre perifere ringer med lagerkuler 46 som løper i langsgående spor inne i en delvis sfærisk hul nedre ende på den nedre husseksjon 34, og i langsgående spor på utsiden av den delvis sfæriske øvre ende 48 på den nedre subseksjon 42. Et bur 50 holder kulene 46 slik at de opprettholder riktig gjensidig innretting inne i leddet 40. Leddet 40 ligner således en kjent form for konstant hastighetsledd, som typisk benyttes i kjøretøyer med forhjulstrekk, og den midtre rekke med kuler 46 utfører en momentover-føringsfunksjon på en kjent måte. De andre to rekker av kuler 46 tjener imidlertid til å gi leddet 40 en toveis effektiv trykk-overføringsevne" som ikke finnes i konvensjonelle enkeltrekke konstant hastighetsledd. Leddet 40 kopler således torsjons- og trykk-krefter mellom de to koplinger 38 og 44 mens det tillater rotasjonsaksen til den nedre subseksjon 42 å awike i alle retninger fra rotasjonsaksen til husseksjonene 32 og 34. Ved bruk av anordningen 30 kan således dreiemoment overføres fra bore strengen, gjennom leddet 40 til borekronen, og dessuten kan nedadgående eller oppadgående trykk tilføres uten av borestrengen og borekronen nødvendigvis dreier seg om samme akse.

Den egentlige innretting av rotasjonsaksen til den nedre endes subseksjon 42 i forhold til rotasjonsaksen til husseksjonene 32 og 34 blir styrt av en roterende styringsanordning for awiksretningen, som nå skal beskrives i detalj .

Den øvre ende 48 på den nedre subseksjon 42 er forlenget bortover inne i, og klar av, den nedre husseksjon 34 med en hul forlengelse 52 som ved sin øvre ende går over i en kon-sentrisk dreietapp 54. En eksenterdel 56 er festet til enden på drivakselen 58 som er roterbart montert inne i den nedre husseksjon 34. Eksenterdelen 56 er koplet til dreietappen 54 på forlengelsen 52 gjennom et roterende lager 60. Rotasjon av drivakselen 58 forårsaker en nutasjon av forlengelsen 52 og bevirker at den roterer i en bane i husseksjonen 34, og dreier med en liten vinkelbevegelse rundt det kinematiske sentrum for leddet 40 som tillater slik relativ dreiebevegelse. Forlengelsen 52 roterer imidlertid ikke rundt sin lengdeakse i forhold til husseksjonen 34 under nutasjonen av eksenterdelen 56, siden leddet 40 ikke tillater slik relativ rotasjonsbevegelse.

Hastigheten og retningen til rotasjonen av drivakselen 58 og dermed eksenterdelen 56 bestemmes av en elektrisk servomotor 160 som får sin kraftforsyning gjennom en kabel 62 fra en servokontrollenhet 64 som mottar styrings- og bevegelseskraft gjennom en kabel 66 fra en batterienhet 68 som også inneholder posisj onsfølere.

Servomotoren 160, kontrollenheten 64 og batterienheten 68 er alle fast montert i hulrommet inne i husseksjonene 32 og 34, og er dimensjonert slik at det er fluidpassasje rundt dem. Åpningene 70 i den øvre ende på den hule forlengelsen 52 kompletterer anordningens evne til å la fluid (f.eks. boreslam) passere innvendig gjennom dens lengde fra koplingen 38 til koplingen 44, slik at borestrengen er hydraulisk forbundet med borekronen under bruk av apparatet 30.

Posisjonsfølerne som er huset i batterienheten 68 kan omfatte magnetometere og/eller akselerometere eller andre egnede anordninger for å føle øyeblikkets asimut eller retning for en forutbestemt hypotetisk referanseradius for apparatet 30. Fra retningsmålingen vil servokontrollenheten 64 aktivere servomotoren 160 til å dreie drivakselen 58, og dermed eksenterdelen 56, i en retning og med en rotasjonshastighet som er i hovedsak nøyaktig lik og motsatt den borestrenginduserte rotasjon av apparatet 30, mens den opprettholder et faseforhold mellom disse like og motsatte rotasjonene som bevirker at eksenterdelen 56 opprettholder en forskyvningsposisjon som er tilnærmet ikke-var ierende i rommet, og i den valgte awiksretning. (Som et alternativ til bruk av spesielle posisjonssensorer i enheten 68, kan kontrollenheten 64 utlede posisjonssignaler fra et MWD-system. )

Nettoresultatet er en kontranutasjon av forlengelsen 52 som kansellerer ut borestrengens rotasjon, for å holde den nedre endes subseksjon 42 aksielt rettet i den valgte awiksretning for brønnhullet. Samtidig overfører leddet 40 kronerotasjonen fra borestrengen til kronen for å forlenge brønnhullet i den tiltenkte awiksretning.

Siden eksenterdelen 56 har fast eksentrisitet, er den letteste fremgangsmåte for å omforme anordningen 30 til uav-vikende boring, å nutere forlengelsen 52 med en takt som er ubeslektet med den nøyaktige hastighetskontrollerte og fasekontrollerte takt som kreves for awiksboring. Dette kan fortrinnsvis oppnås ganske enkelt ved å stoppe servomotoren 160. Deretter vil borekronen gjennomgå en tilfeldig kasting eller eksentrisk bevegelse som borer langs en uawikende, rett akse, muligens en noe større borehulldiameter enn kronens diameter.

Istedenfor å nutere ved banerotasjon med fast radius, kan nutasjonsmekanismen (enten et eksenterdrev eller hvilken som helst annen form) være regulerbar for å muliggjøre et styrbart variabelt vinkelawik fra null og opp til den maksimale av-viksvinkel som er tillatt av mekanismen, for å styre av-viksvinkelen så vel som awiksretningen, som beskrevet tidligere.

Figur 8 viser den tredje utførelse av figur 6A, 6B og 7 i bruk for å bore en awiksbrønn. Awiksboreapparatet 30 har sine øvre og nedre husseksjoner 32 og 34 utformet som, og festet inne i, øvre og nedre stabilisatorer 80 og 82. Den øvre stabilisator 80 er en fullkaliber stabilisator med maksimum utvendig diameter som er i hovedsak lik den nominelle hulldiameter for brønnen som blir boret, og den nedre stabilisator 82 kan ha den

samme eller en noe mindre diameter.

Den borestreng som anordningen 30 er tilkoplet i bruk (via API-koplingen 38) er ikke vist på figur 8 eller figur 9, men en borekrone 84 er vist koplet til den nedre ende på anordningen 30 (via API-koplingen 44).

I utformingen på figur 8 blir servomotoren 160 styrt av kontrollenheten 64 (som trekker strøm fra batterienheten 68) til å kontranutere den nedre subenhet 42 i forhold til borestreng-rotasjonen, med lik rotasjonshastighet og i motsatt retning, og med rotasjonsfaseforholdene slik at rotasjonsaksen 86 for borekronen 84 avviker nedover (som sett på figur 8) med en liten vinkel, i forhold til rotasjonsaksen 88 for resten av anordningen 30 og for den tilstøtende seksjon av borestrengen. Dette resulterer i at brønnhullet 90 blir forlenget og fordypet langs en linje som avviker fra linjen til den allerede borede brønn, mens borestrengen roterer borekronen 84 til å bore gjennom den omliggende geologiske formasjon.

På figur 9 er awiksboreapparatet 30 innstilt for ikke-awikende boring, enten ved å stoppe servomotoren 160 eller ved å redusere nutasjonsbanens radius til vesentlig lik null (i tilfelle med et eksenterdrev, som på figur 6A, ved å redusere eksentrisiteten til null ved passende innretting av eksenterdrevet på figur 6A).

I alle de beskrevne utførelser av oppfinnelsen, er det antatt at borestrengens rotasjon er indusert over hele dens lengde (f.eks. av et roterende drev på overflaten). Imidlertid kan noen av fordelene med oppfinnelsen, spesielt å holde borestrengen roterende i en buet seksjon av borehullet, oppnås ved å plassere en motor eller turbin et stykke på vei ned langs borestrengen, under overflaten og over awiksboreaapparatet ifølge oppfinnelsen. Borestrengen ned til motoren eller turbinen kan da være stasjonær, og bare borestrengen nedenfor motoren eller turbinen vil rotere under boring, mens awiksboreapparatet ifølge oppfinnelsen gjør det mulig å styre awiksretningen for den roterende nedre ende på borestrengen.

Skjønt visse modifikasjoner og variasjoner er beskrevet ovenfor, er oppfinnelsen ikke begrenset til disse, og andre modifikasjoner og variasjoner kan innrettes uten å avvike fra oppfinnelsens omfang som beskrevet i kravene.

Claims (7)

1. Awiksboreapparat for innretting av en borekrone på en borestrengs nedre ende i det vesentlige i en valgt awiksretning, omfattende en øvre koplingsanordning (38) for å kople apparatets (30) øvre ende til borestrengens nedre ende, en nedre koplingsanordning (44) for å kople borekronen til apparatets (3 0) nedre ende, en kraftkoplingsanordning (40) som forbinder øvre (38) og nedre (44) koplingsanordninger for å overføre torsjons-krefter og aksialkrefter mellom dem, slik at et dreiemoment som påføres borestrengen under bruk, overføres til borekronen som under bruk er koplet til den nedre koplingsanordning (44), mens aksiale nedadgående og oppadgående krefter som tilføres borestrengen overføres til borekronen, hvor kraftkoplingsanordningen (40) tillater innretting av den nedre koplingsanordnings rotasjonsakse i hvilken som helst awiksretning i forhold til den øvre koplingsanordnings (38) rotasjonsakse og borestrengens rotasjonsakse, hvor apparatet omfatter roterbare anordninger, roterbare kontrollanordninger (56) for awiksretningen, for å innrette rotasjonsaksen for koplingsanordningens (44) nedre ende i forhold til den øvre koplingsanordnings (38) rotasjonsakse i en retning i overensstemmelse med rotasjonen av kontrollanordningen (56), hvor apparatet videre omfatter en rotasjonsdrivanord-ning (58) som er koplet til den roterbare kontrollanordning (56) for å bevirke en kontranutasjon av kontrollanordningen (56) i forhold til borestrengens rotasjon under bruk, med en i det vesentlige lik, motsatt rettet rotasjonshastighet, for å innrette aksen til den nedre koplingsanordning (44) i en awiksretning som i det vesentlige ikke varierer i rommet, KARAKTERISERT VED at den roterbare kontrollanordning for retningsawik omfatter et eksenterdrev (56) som er rotasjonsmessig koplet til en oppadgående forlengelse (52) av den nedre koplingsanordning (44), slik at rotasjon av eksenterdrevet (56) nuterer rotasjonsaksen i den nedre koplingsanordning (44) i forhold til den øvre koplingsanordnings rotasjonsakse, og at rotasjonsdrivanordningen som er koplet til eksenterdrevet (56) omfatter en hydraulisk eller elektrisk servomotor (160) som er koplet slik at den styres ved en asimutføleranordning (64) slik at servomotorens rotasjons hastighet og rotasjonsretning er hhv lik og motsatt borestrengens rotasjonshastighet og rotasjonsretning under bruk for derved å opprettholde et rotasjonsfaseforhold til denne som frembringer den i det vesentlige ikke varierende retning i rommet av den nedre koplingsanordnings (44) awiksakse.

2. Apparat ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at eksenterdrevet og den hydrauliske servomotor er kombinert i form av en Moineaux-motor, hvor den eksentrisk roterende rotor i Moineaux-motoren utgjør eksenterdrevet.

3. Anordning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at kraftkoplingsanordningen omfatter et universalledd.

4. Anordning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at kraf tkoplingsanordningen omfatter et konstant hastighetsledd med en trykkoverføringsanordning som er effektiv i to retninger.

5. Anordning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at den roterbare kontrollanordning for awiksretningen omfatter en roterbar kamanordning som roterbart forbinder den øvre og nedre koplingsanordning.

6. Anordning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at asimutføleranordningen er plassert i et MWD-system (måling under boring) i den nedre ende på borestrengen, og er opererbar ved bruk av anordningen for å måle asimut til den nedre ende på borestrengen.

7. Anordning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at asimutfølersystemet er uavhengig av et eventuelt MWD-system som finnes i den nedre ende på borestrengen.