NO178498B

NO178498B - Analogifremgangsmåte ved fremstilling av terapeutisk aktive karbapenemderivater

Info

Publication number: NO178498B
Application number: NO910723A
Authority: NO
Inventors: Isao Kawamoto; Masao Miyauchi; Eiji Nakayama; Rokuro Endo; Satoshi Ohya; Yukio Utsui
Original assignee: Sankyo Co
Priority date: 1990-02-23
Filing date: 1991-02-22
Publication date: 1996-01-02
Also published as: US5420119A; CS9100483A2; FI96863C; NO910723D0; FI910860A; KR910021402A; US5310735A; CZ289263B6; PT96872A; NZ237191A; AU646012B2; EP0443883A1; HUT58100A; NO178498C; CA2036941A1; RU2059639C1; IE910606A1; HU910620D0; FI96863B; NO910723L

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører fremstilling av

en serie nye karbapenemderivater.

Klassen av p-laktamantibiotika omfatter de velkjente penicilliner og cefalosporiner samt de senere introduserte karbapenemforbindelser hvor det mest vellykkede medlem til dags dato er imipenem (et derivat av det velkjente tienamycin), som er én av isomerene av 2-{2-[(iminometyl)amino]-etyltio}-6-(1-hydroksyetyl)-l-karbapen-2-em-3-karboksylsyre. I denne beskrivelse benevnes karbapenemderivatene, også derivatene ifølge den foreliggende oppfinnelse, slik det er vanlig på dette område som derivater av det tenkte l-karbapen-2-em:

Som det kan sees av formelen ovenfor ligner 1-karbapen-2-em-systemet penicillingrunnkjernen, med unntagelse av der er et karbonatom (istedenfor et svovelatom) i 1-stillingen. Karbapenemforbindelsene har vanligvis også substituenter 12-, 3- og 6-stillingene. Substituenten i 6-stillingen er vanligvis en 1-hydroksyetylgruppe, slik som i imipenem og tienamycin. Disse karbapenemforbindelser har en karbon-karbon-dobbeltbinding mellom 2- og 3-stillingene.

Selv om tienamycinderivater har vist seg å ha utmerket antibakteriell aktivitet har det generelt vært rappor-tert at inaktivering forekommer i menneskekroppen som er resultat av dekomponering av forbindelsen på grunn av virk-ningen av dehydropeptidase I. Dette er vist eksperimentelt ved en dårlig uringjenvinning (H. Kropp et al: Antimicrob. Agents. Chemoter., Vol 22, 1982, p. 62 og S.R. Norrby et al.: ibid., Vol 23, 1983, p. 300). Som konsekvens er de kjente tienamycinderivater av begrenset praktisk nytte. Selv om imipenem har vært anvendt klinisk i kombinasjon med en annen forbindelse, kilastatin, for å beskytte det mot denne dekomponering er det klart uønskelig å administrere to eller flere legemidler når ett ville være tilstrekkelig, og tienamycinderivatenes be-grensede stabilitet har følgelig begrenset deres anvendelse sterkt.

I de senere år er det blitt beskrevet mange karbapenemderivater for mulig anvendelse som antibiotika. Disse avviker vanligvis ved substituenten i karbapenemkjernens 2-stilling. F.eks. antas europeiske patentpublikasjoner 126.587 og 333.175 å representere den nærmeste kjente teknikk til den foreliggende oppfinnelse, idet det i begge beskrives 1-karbapen-2-em-karboksylsyrederivater som har, slik som noen av forbindelsene ifølge den foreliggende oppfinnelse, en substituert pyrrolidin-3-yltiosubstituent i 2-stillingen. Forbindelsene ifølge den foreliggende oppfinnelse avviker fra de kjente forbindelser ved at de har et kvaternært nitrogenatom, og det viser seg at dette resulterer i en vesentlig og uventet økning i anti-mikrobiell, særlig anti-bakteriell, aktivitet samt en sterkt forbedret stabilitet i pattedyrkroppen, vist ved bedre ur ing j envinning. Ved sammenligning av forbindelser av den type som generelt beskrives i den kjente teknikk med nøyaktig tilsvarende forbindelser hvor nitrogenatomet er kvaternisert i overensstemmelse med den foreliggende oppfinnelse er det på-vist en konsekvent bedring i uringjenvinningen hos forbindelsene ifølge den foreliggende oppfinnelse sammenlignet med de kjente forbindelser. Denne aktivitet er ledsaget av lav toksisitet, noe som gjør det mulig å anvende forbindelsene i terapi.

Forbindelsene fremstilt ifølge den foreliggende oppfinnelse forventes derfor å være av betydelig verdi i behand-lingen og forebyggingen av mikrobielle infeksjoner i pattedyr, særlig mennesker.

Oppfinnelsen angår således en analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk aktive forbindelser av formel

(I):

hvori

A betegner en fullt ut mettet heterosyklisk gruppe med fra 4 til 6 ringatomer, av hvilket ett er et nitrogenatom og de gjenværende er karbonatomer, hvilket nitrogenatom har et hydrogenatom på dets gjenværende valens;

R<1> betegner et hydrogenatom eller en metylgruppe;

R3 betegner et hydrogenatom eller en negativ ionisk ladning;

R<2> og Q, sammen med nitrogenatomet til hvilket de er bundet^, betegner en gruppe av formel (II):

hvori

m er 2 og n 3;

R<6> og R<7> betegner uavhengig en alkylgruppe med fra 1 til 6 karbonatomer, eller en substituert alkylgruppe som har fra 1 til 6 karbonatomer og som er substituert med minst én av substituentene (a) definert nedenfor;

og hvor karbonatomene av angitte gruppe av formel (II) er usubstituert eller er substituert med minst én substituent valgt fra alkylgrupper med fra 1 til 6 karbonatomer; idet substituenter ( a) er: hydroksygrupper, karboksygrupper, sulfogrupper, halogenatomer, og grupper av formel -NRaRb, -OCONRaRb eller CONRaR, hvori Ra og R er like eller forskjellige og hver betegner et hydrogenatom eller en alkylgruppe med fra 1 til 4 karbonatomer ;

atomer;

og salter derav, og hvor R3 betegner et hydrogenatom, innbefatter forbindelsen et anion.

Et farmasøytisk preparat for behandling eller forebygging av bakterieinfeksjoner inneholder en effektiv mengde av et antibakterielt middel i form av en forbindelse med formelen (I) eller et farmasøytisk akseptabelt salt eller en ester derav i blanding med en farmasøytisk akseptabel bærer eller et tynningsmiddel.

Ved behandling eller forebygging av bakterieinfeksjoner i et dyr, fortrinnsvis et pattedyr, som kan være et menneske, administreres det til dyret en effektiv mengde av et anti-bakterielt middel i form av en forbindelse med formelen (I) eller et farmasøytisk akseptabelt salt eller ester derav i blanding med en farmasøytisk akseptabel bærer eller et tynningsmiddel.

Eksempler på grupper og atomer som kan være omfattet av listen av substituenter (a) er: hydroksygrupper, karboksygrupper, sulfogrupper,

grupper med formelen -NRaR, -OCONR<a>R eller -CONRaR, hvor Ra og R uavhengig av hverandre er valgt blant hydrogen-atomer og alkylgrupper som har fra 1 til 4 karbonatomer, dvs. amino- og karbamoylgrupper som kan være usubstituert eller ha 1 eller 2 alkylsubstituenter, såsom gruppene amino, metylamino, etylamino, propylamino, isopropylamino, dimetylamino, dietylamino, N-butyl-N-metylamino, N-tert-butyl-N-metylamino, N-metyl-N-propylamino, N-etyl-N-propylamino, dipropylamino, diisopropylamino, butylamino, isobutylamino, dibutylamino, diisobutylamino, karbamoyl, metylkarbamoyl, etylkarbamoyl, propylkarbamoyl, isopropylkarbamoyl, dimetylkarbamoyl, dietylkarbamoyl, N-butyl-N-metylkarbamoyl, N-tert-butyl-N-metylkarbamoyl, N-metyl-N-propylkarbamoyl, N-etyl-N-propylkarbamoyl, dipropylkarbamoyl, diisopropylkarbamoyl, butylkarbamoyl, isobutylkarbamoyl, dibutylkarbamoyl samt diisobutylkarbamoyl, samt

halogenatomer, såsom fluor-, klor-, brom- og jod-atomene.

R<1> kan være et hydrogenatom eller en metylgruppe, men er fortrinnsvis en metylgruppe.

Når R<2> og Q sammen med nitrogenatomet de er bundet til er en gruppe med formelen (II):

hvor m, n, R6 og R<7> er som angitt ovenfor, og m og n hver skal være 2 eller 3, mer foretrukket skal m være 2 og n være 2 eller 3. R6 og R<7> er en alkylgruppe som har fra 1 til 6 karbonatomer eller en substituert alkylgruppe som har fra 1 til 6 karbonatomer og som er substituert med minst én av substituentene •( a).

Når gruppen med formelen (II) er substituert på ett eller flere av karbonatomene med alkylgrupper og oksygen-atomer, er det ingen spesiell begrensning på antallet substituenter, som bare vil være begrenset av antallet substituer-bare stillinger og eventuelt av steriske hindringer. Det foretrekkes fra 1 til 4, mer foretrukket fra 1 til 3 og helst 1 eller 2. Alkylgruppene kan være uforgrenete eller forgrenete grupper som har fra 1 til 6, fortrinnsvis fra 1 til 4, karbonatomer, og eksempler omfatter gruppene metyl, etyl, propyl, isopropyl, butyl, isobutyl, sek-butyl, tert-butyl, pentyl, isopentyl, neopentyl, sek-pentyl, tert-pentyl, heksyl og iso-heksyl. Blant disse foretrekkes de alkylgrupper som har fra 1 til 4 karbonatomer, fortrinnsvis gruppene metyl, etyl, propyl, isopropyl, butyl og isobutyl, helst metylgruppen.

De forbindelser ifølge oppfinnelsen hvor R3 er et hydrogenatom er karboksylsyrer og kan danne estere. Der er ingen begrensning på naturen til slike estere under forutsetning av at den resulterende forbindelse når den skal anvendes for terapeutiske formål er farmasøytisk akseptabel, noe som betyr, slik det er velkjent på området, at forbindelsen ikke har nedsatt aktivitet (eller uakseptabelt nedsatt aktivitet) eller økt toksisitet (eller uakseptabelt økt toksisitet) sammenlignet med den tilsvarende forbindelse med formelen (I), dvs. den frie syre.

Forbindelsene med formelen (I) omfatter et positivt ladet ion på det kvaternære ammoniumion i gruppen Q. Når R<3> er en negativ ionisk ladning balanseres den positive ladning på det kvaternære ammoniumion av R<3>. I dette tilfelle kan det dannes et syreaddisjonssalt med ett eller flere andre nitro-genatomer i forbindelsen med formelen (I). Men når R<3> er et hydrogenatom, krever forbindelsen et annet anion for å balan-sere den positive ladning. Dette andre anion kan være den anioniske del av en syre. I alle tilfeller er naturen til syren som anvendes ikke kritisk for oppfinnelsen under forutsetning av at den når den resulterende forbindelse skal anvendes for terapeutiske formål er farmasøytisk akseptabel, dvs. ikke har nedsatt aktivitet (eller uakseptabelt nedsatt aktivitet) eller økt toksisitet (eller uakseptabelt økt toksisitet ) sammenlignet med den tilsvarende forbindelse med formelen (I). Eksempler på egnete syrer som kan anvendes for det balanserende anion eller som kan danne syreaddisjonssalter omfatter: mineralsyrer, særlig hydrohalogensyrer, såsom saltsyre, flussyre, hydrobromsyre eller hydrojodsyre, eller andre mineralsyrer, såsom svovelsyre, salpetersyre, perklorsyre eller fosforsyre,

organiske karboksylsyrer, såsom oksalsyre, vinsyre, maleinsyre, ravsyre, eddiksyre, benzosyre, mandelsyre, askor-binsyre, melkesyre, gluconsyre, eplesyre eller sitronsyre, samt

sulfonsyrer, f.eks. fluorsulfonsyre, eller alken-sulfon- eller halogenalkensulfonsyrer, såsom metansulfonsyre, trifluormetansulfonsyre eller etansulfonsyre, eller aryl-sulfonsyrer, såsom benzensulfonsyre eller p-toluensulfonsyre.

Når R3 er et hydrogenatom kan forbindelsene ifølge oppfinnelsen også danne salter med kationer, f.eks.: metaller, særlig alkalimetaller, såsom natrium eller kalium, jordalkalimetaller, såsom kalsium eller barium, og andre metaller, såsom magnesium eller aluminium,

ammoniumionet, samt

organiske baser, f.eks. trialkylaminer, såsom tri-metylamin eller trietylamin, og andre basiske aminer, såsom prokain, dibenzylamin eller fenetylamin.

Forbindelsene fremstilt ifølge den foreliggende oppfinnelse inneholder nødvendigvis atskillige asymmetriske karbonatomer i sine molekyler og kan derved danne optiske isomerer. Selv om alle disse er angitt her med én eneste molekyl-formel omfatter oppfinnelsen både de individuelle, isolerte isomerer og blandinger som inkluderer racemater, derav. Når stereospesifikke fremstillingsmetoder benyttes kan individuelle isomerer fremstilles direkte. På den annen side kan de individuelle isomerer dersom det fremstilles en blanding av isomerer oppnås ved konvensjonelle spaltningsmetoder.

Av de forskjellige isomerer av forbindelsene foretrekkes spesielt de hvor: (a) når R<1> er et hydrogenatom, de som har (5R,6S)-konfigurasjonen og hvor hydroksysubstituenten i a-stillingen i sidekjeden i 6-stillingen er i R-konfigurasjonen, noe som er den samme konfigurasjon som for tienamycin, (b) når R<1> er en metylgruppe, de hvor metylgruppen i 1-stillingen er i R-konfigurasjonen, og særlig de som har (5S-,6S)-konfigurasjonen og hvor hydroksysubstituenten i a-stillingen i sidekjeden i 6-stillingen er i R-konfigurasjonen.

Foretrukne klasser av forbindelsene med formelen (I) og salter derav er de hvor: (A) R<2> og Q, sammen med nitrogenatomet til hvilket de er bundet, betegner en gruppe av formel (II) som definert i

krav 1, hvori:

R<6> og R<7> uavhengig betegner en alkylgruppe med fra 1 til 4 karbonatomer eller en substituert alkylgruppe som har fra 1 til 4 karbonatomer, og som er substituert med minst én av substituentene (a<1>) definert nedenfor;

og hvor karbonatomene av angitte gruppe av formel (II) er usubstituerte eller de er substituert med minst én substituent valgt fra alkylgrupper med fra 1 til 4 karbonatomer; idet

substituenter ( ai ) er:

hydroksygrupper, karboksygrupper, sulfogrupper, halogenatomer, og grupper av formel -NR<a>R", hvori R<a>' og R" er like eller forskjellige og hver betegner et hydrogenatom eller en alkylgruppe med fra 1 til 3 karbonatomer.

(B) R<2> og Q, sammen med nitrogenatomet til hvilket de

er bundet, betegner en gruppe av formel (II) som definert i krav 1, hvori: R6 betegner en alkylgruppe med fra 1 til 4 karbonatomer, eller en substituert alkylgruppe som har fra 1 til 4 karbonatomer og som er substituert med minst én av subst i-tuentene (a"<1>) definert nedenfor; og

R7 betegner: en alkylgruppe med fra 1 til 3 karbonatomer; eller en substituert alkylgruppe som har fra 1 til 3 karbonatomer og som er substituert med minst én av substituentene (b<*1>) definert nedenfor;

substituenter ( a111) er:

hydroksygrupper, karboksygrupper, halogenatomer og aminogrupper;

substituenter ( bii ) er:

hydroksygrupper; karboksygrupper; grupper av formel -NRa"Rb", hvori R<a>" og R" er like eller forskjellige og hver betegner et hydrogenatom eller en alkylgruppe med fra 1 til 3 karbonatomer; grupper av formel -CONRa"R" eller -OCONRa"R", hvori R<a>" og R" er som ovenfor definert.

(C) A betegner en fullt ut mettet heterosyklisk gruppe med 5 ringatomer, av hvilke ett er et nitrogenatom og

de gjenværende er karbonatomer, hvilket nitrogenatom har et hydrogenatom på dets gjenværende valens; a

R<2> og Q, sammen med nitrogenatomet til hvilket de er bundet, betegner en gruppe av formel (II) som definert i krav 1, hvori: R6 betegner en alkylgruppe med fra 1 til 4 karbonatomer, eller en substituert alkylgruppe som har fra 1 til 4 karbonatomer og som har minst én hydroksy-, karboksy-, halogen- eller aminosubstituent; og R7 betegner: en alkylgruppe med fra 1 til 3 karbonatomer; eller en substituert alkylgruppe som har fra 1 til 3 karbonatomer og som er substituert med minst én av substituentene (bii:L) definert nedenfor; og hvor karbonatomene av angitte gruppe av formel (II) er usubstituerte eller de er substituert med minst én substituent valgt fra alkylgrupper med fra 1 til 4 karbonatomer ; idet

substituenter ( b111) er:

hydroksygrupper; karboksygrupper; grupper av formel -NR<e>R<f>, hvori Re og Rf er like eller forskjellige og hver betegner et hydrogenatom, en metylgruppe eller en etylgruppe; grupper av formel -C0NR<3>R<h>, hvor R<3> og Rh er like eller forskjellige og hver betegner et hydrogenatom eller en alkylgruppe med fra 1 til 3 karbonatomer; grupper av formel OCONR^, hvori R<1> og RJ er like eller forskjellige og hver betegner et hydrogenatom eller en alkylgruppe med fra 1 til 3 karbonatomer;

sulfogrupper; halogenatomer.

De mest foretrukne forbindelser er: 2-[2-(4,4-dimetyl-1-homopiperaziniokarbonyl)pyrrolidin-4-yltio]-6-(1-hydroksyetyl)-l-metyl-l-karbapen-2-em-3-karboksylat,

2-{2-[4-(2-hydroksyetyl)-4-metyl-l-homopiperazinio-karbony1]pyrrolidin-4-y1tio}-6-(1-hydroksyety1)-1-metyl-1-karbapen-2-em-3-karboksylat,

2-[2-(4-karbamoylmetyl-4-metyl-l-homopiperaziniokarbonyl)pyrrolidin-4-yltio]-6-(1-hydroksyetyl)-l-metyl-l-karbapen-2-em-3-karboksylat,

2-[2-(4-karboksymetyl-4-metyl-l-homopiperaziniokarbonyl )pyrrolidin-4-yltio] -6-(1-hydroksyetyl )-l-metyl-1-karbapen-2-em-3-karboksylat,

2-{2-[4-(2-karbamoyloksyetyl)-4-metyl-l-homopiperaziniokarbonyl]pyrrolidin-4-yltio}-6-( 1-hydroksyetyl)-l-metyl-l-karbapen-2-em-3-karboksylat,

(IR,5S,6S)-2-[(2S,4S)-2-(4,4-dimetyl-1-homopiperaziniokarbonyl )pyrrolidin-4-yltio]-6-[(IR)-1-hydroksyetyl]-1-mety1-1-karbapen-2-em-3-karboksylat,

(IR,5S,6S)-2-{(2S,4S)-2-[4- ( 2-hydroksye t y 1) - 4 - me t y 1 - l-homopiperaziniokarbonyl]pyrrolidin-4-yltio}-6- [ (1R)-1-hydroksyety 1 ] -1 -metyl-1 -karbapen-2-em-3-karboksylat,

(IR,5S,6S) - 2-[(2S,4S)-2-(4-karbamoylmetyl-4-metyl-l-homopiperaziniokarbonyl)pyrrolidin-4-yltio]-6-[(1R)-1-hydroksyetyl] -l-metyl-l-karbapen-2-em-3-karboksylat,

(IR,5S,6S)-2-[(2S,4S)-2-(4-karboksymety1-4-mety1-1 - homopiperaziniokarbonyl)pyrrolidin-4-yltio]-6-[(1R)-1-hydroksyetyl]-l-metyl-l-karbapen-2-em-3-karboksylat og

(IR,5S,6S)-2-{(2S,4S)-2-[4-(2-karbamoyloksyetyl)-4-metyl-l-homopiperaziniokarbonyl]pyrrolidin-4-yltio}-6-[(1R)-1-hydroksyety1]-1-metyl-1-karbapen-2-em-3-karboksylat,

og farmasøytisk akseptable salter derav.

Analogifremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er kjenne-tegnet ved at en forbindelse av formel (IV): (hvori: R<1> er som ovenfor definert; Y betegner en gruppe av formel -OR<21> eller -SO-R23; R<21> betegner en alkylsulfonylgruppe, en arylsulfonylgruppe, en dialkylfosforylgruppe eller en di-arylfosforylgruppe; R<22> betegner en karboksybeskyttende gruppe; og R<23> betegner en alkylgruppe med fra 1 til 4 karbonatomer, en halogenert alkylgruppe med fra 1 til 4 karbonatomer; en 2-acetamidoetylgruppe; en 2-acetamidovinylgruppe; en arylgruppe som har fra 6 til 10 ringkarbonatomer og som er usubstituert eller har minst én substituent valgt fra gruppen bestående av halogenatomer, C1-C3-alkylgrupper, C1-C3-alkoksygrupper, C2-C5-alkoksykarbonylgrupper, nitrogrupper, karbamoylgrupper, mono-(Cx -C3- alkyl) karbamoylgrupper, di (Cx -C3 - alkyl) karbamoylgrupper, hydroksygrupper og cyanogrupper; eller en aromatisk, heterosyklisk gruppe med 5 eller 6 ringatomer, av hvilke ett er et heteroatomnitrogen- og/eller oksygen- og/eller svovelhetero-atom, og 0 eller 1 er et ytterligere nitrogenatom, hvilken heterosykliske gruppe er usubstituert eller er substituert med minst én substituent valgt fra gruppen bestående av halogenatomer og C^-C^-alkylgrupper), omsettes med en forbindelse av formel (V):

[hvori: A er som ovenfor definert og R<2> og Q', sammen med nitrogenatomet til hvilket de er bundet, betegner en gruppe av formel (II) som definert ovenfor, eller en gruppe av formel

(II' ):

hvori m, n og R<7> er som ovenfor definert; og karbonatomene av angitte gruppe av formel (II') er usubstituerte eller de er substituert med minst én substituent valgt fra alkylgrupper med fra 1 til 6 karbonatomer]; under dannelse av en forbindelse av formel (I'): (hvori R1, R<2>, R<3>, A og Q' er som ovenfor definert); og om nødvendig, hvor Q' betegner en gruppe innehol-dende et ukvaternisert nitrogenatom, at nitrogenatomet kvater-niseres, det balanserende ion fjernes, og forbindelsen avbeskyttes under dannelse av en forbindelse av formel (I"):

hvori R<1>, R2 og Q er som ovenfor definert;

og om nødvendig at produktet forestres eller omdannes til salt.

I en utførelsesform av denne fremgangsmåte omfatter det første trinn omsetning av en forbindelse med formelen (IVa):

hvor

R1, R2<1> og R<22> er som angitt ovenfor,

med forbindelsen med formelen (V), til dannelse av forbindelsen med formelen (I' ).

Forbindelsen med formelen (IVa) som anvendes som utgangsmateriale i disse reaksjoner kan fremstilles ved å om-sette en forbindelse med formelen (VI):

hvor

R<1> og R<22> er som angitt ovenfor,

med en alkylsulfonsyre, en arylsulfonsyre, en di-alkylfosforsyre eller en diarylfosforsyre eller med et reak-tivt derivat derav, særlig et alkylsulfonsyreanhydrid, et arylsulfonsyreanhydrid, et dialkylfosforylhalogenid eller et

diarylfosforylhalogenid, særlig i nærvær av en base. Det neste trinn i reaksjonen [reaksjonen mellom den resulterende forbindelse med formelen (IVa) med merkaptoforbindelsen med formelen (V)] utføres fortrinnsvis uten isolering av forbindelsen med

formelen (IVa) og utføres i det samme reaksjonsmedium.

Egnete syrederivater for anvendelse i reaksjonen til fremstilling av forbindelsen med formelen (IVa) fra forbindelsen med formelen (VI) omfatter: alkansulfonsyreanhydrider, såsom metansulfonsyreanhydrid, trifluormetansulfonsyreanhyd-rid, eller etansulfonsyreanhydrid; arylsulfonsyreanhydrider, såsom benzensulfonsyreanhydrid eller p-toluensulfonsyreanhydrid; dialkylfosforylhalogenider, såsom dimetylfosforylklorid eller dietylfosforylklorid; og diarylfosforylhalogenider, såsom difenylfosforylklorid eller difenylfosforylbromid. Blant disse er p-toluensulfonsyreanhydrid eller difenylfosforylklorid særlig foretrukne.

Reaksjonen utføres vanligvis og fortrinnsvis i et løsningsmiddel. Der er ingen spesiell begrensing på naturen til løsningsmidlet som skal anvendes under forutsetning av at det ikke har noen ugunstig virkning på reaksjonen eller på reaktantene og at det kan løse reaktantene, i det minste i en viss grad. Eksempler på egnete løsningsmidler omfatter: halogenerte hydrokarboner, særlig halogenerte alifatiske hydrokarboner, såsom 1,2-dikloretan eller kloroform; nitriler, såsom acetonitril; samt amider, særlig fettsyreamider, såsom N,N-dimetylformamid eller N,N-dimetylacetamid. Der er likeledes ingen spesiell begrensning på naturen til basen som anvendes i reaksjonen under forutsetning av at den ikke påvirker noen annen del av forbindelsen, særlig p-laktamringen, og eksempler på egnete baser omfatter: organiske baser, særlig tertiære aminer, såsom trietylamin, diisopropyletylamin eller 4-dimetylaminopyridin.

Reaksjonen kan foregå over et vidt temperaturområde, og den nøyaktige reaksjonstemperatur er ikke kritisk for oppfinnelsen. Men for å unngå eventuelle sidereaksjoner er det ønskelig at reaksjonen utføres ved en relativt lav temperatur. Vanligvis vil det være hensiktsmessig å utføre reaksjonen ved en temperatur på fra -20°C til +40°C. Reaksjonstiden kan også variere sterkt avhengig av mange faktorer, særlig reaksjonstemperaturen og reaktantene. Men under forutsetning av at reaksjonen utføres under de foretrukne betingelser som er angitt ovenfor vil et tidsrom på fra 10 minutter til 5 timer vanligvis være tilstrekkelig.

Forbindelsen med formelen (IVa) som derved oppnås be-høver ikke fraskilles fra reaksjonsblandingen. Istedenfor kan hele reaksjonsblandingen behandles med merkaptoforbindelsen med formelen (V) i nærvær av en base. Som i det foregående trinn er der ingen spesiell begrensning på naturen til basen som anvendes i reaksjonen under forutsetning av at den ikke påvirker noen annen del av forbindelsen, særlig (3-laktamringen, og eksempler på egnete baser omfatter: organiske baser, såsom trietylamin eller diisopropylamin, og uorganiske baser, særlig alkalimetallkarbonater, såsom kaliumkarbonat eller natriumkarbonat.

Reaksjonen kan foregå over et vidt temperaturområde, og den nøyaktige reaksjonstemperatur er ikke kritisk for oppfinnelsen. Vanligvis vil det være hensiktsmessig å utføre reaksjonen ved en temperatur på fra -20°C til romtemperatur. Reaksjonstiden kan også variere sterkt avhengig av mange faktorer, særlig reaksjonstemperaturen og reaktantene. Men under forutsetning av at reaksjonen utføres under de foretrukne betingelser som er angitt ovenfor vil et tidsrom på fra 30 minutter til 5 dager vanligvis være tilstrekkelig.

Etter fullføring av reaksjonen kan den ønskede forbindelse med formelen (I') utvinnes fra reaksjonsblandingen på vanlig måte, f.eks. ved fjerning av reaksjonsmediet eller -løsningsmidlet og deretter rensing av forbindelsen ved slike konvensjonelle metoder som rekrystallisasjon, gjenutfelling eller de forskjellige kromatografimetoder, særlig søyle-kromatografi eller preparativ tynnsjiktskromatografi. Alternativt kan den renses ved direkte gjenutfelling av den ønskede forbindelse fra reaksjonsblandingen.

Dersom det er ønskelig kan reaksjonsblandingen under-kastes det etterfølgende trinn og fjerne den karboksybeskyttende gruppe uten mellomliggende fraskilling av forbindelsen med formelen (I'), eller fjerningen av den beskyttende gruppe kan utføres etter fraskilling av forbindelsen, etter ønske. Reaksjonen som benyttes for å fjerne den beskyttende gruppe vil selvfølgelig avhenge av naturen til den beskyttende gruppe og kan utføres under metoder som er velkjente på området for fjerning av karboksybeskyttende grupper fra forbindelser av denne type.

Når f.eks., den karboksybeskyttende gruppe R<22> er en gruppe som kan fjernes ved reduksjon utføres reaksjonen fortrinnsvis ved å bringe forbindelsen med formelen (I' ), hvor R<22 >er en slik karboksybeskyttende gruppe, i kontakt med et reduk-sjonsmiddel. Eksempler på karboksybeskyttende grupper som kan fjernes på denne måte omfatter halogenalkyl- og aralkylgrup-pene (inklusivt benzhydryl). Eksempler på foretrukne reduk-sjonsmidler som kan anvendes i denne reaksjon omfatter: sink og eddiksyre dersom den karboksybeskyttende gruppe er en halo-genalkylgruppe, såsom 2,2-dibrometyl- eller 2,2,2-trikloretyl-gruppen; eller en katalytisk reaktant, såsom hydrogen og palladium-på-karbon, eller et alkalimetallsulfid (såsom natriumsulfid eller kaliumsulfid), dersom den karboksybeskyttende gruppe er en aralkylgruppe eller benzhydrylgruppe. Reaksjonen utføres vanligvis og fortrinnsvis i nærvær av et løsningsmiddel hvis natur ikke er kritisk under forutsetning av at det ikke har noen ugunstig virkning på reaksjonen og at det kan løse reaktantene, i det minste til en viss grad. Eksempler på egnete løsningsmidler omfatter: alkoholer, såsom metanol eller etanol; etere, såsom tetrahydrofuran eller dioksan; fettsyrer, såsom eddiksyre; eller en blanding av ett eller flere av disse organiske løsningsmidler med vann.

Reaksjonen vil foregå over et vidt temperaturområde, og den nøyaktige reaksjonstemperatur som velges er ikke kritisk for oppfinnelsen. Vanligvis vil det være hensiktsmessig å utføre reaksjonen ved en temperatur i området fra 0°C til romtemperatur. Reaksjonstiden kan likeledes variere sterkt avhengig av mange faktorer, særlig reaksjonstemperaturen og reaktantene. Men i de fleste tilfeller vil et tidsrom på fra 5 minutter til 12 timer vanligvis være tilstrekkelig.

Etter fullføring av reaksjonen kan den resulterende forbindelse utvinnes fra reaksjonsblandingen på vanlig måte. F.eks. kan eventuelle urenheter som fraskilles fra reaksjonsblandingen fjernes ved filtrering, hvoretter løsningsmidlet kan fjernes ved destillasjon, for å oppnå den ønskede forbindelse.

Den derved oppnådde forbindelse kan. om nødvendig renses ytterligere på vanlig måte, såsom ved rekrystallisasjon eller de forskjellige kromatografimetoder, særlig preparativ tynnsjiktskromatografi eller søylekromatografi.

Dersom det er ønskelig kan karboksygruppen i forbindelsen som oppnås etter fjerning av den karboksybeskyttende gruppe ved kjente metoder omdannes til en estergruppe som kan hydrolyseres under fysiologiske betingelser.

Når Q' i formlene ovenfor er et ikke-kvaternisert nitrogenatom er det på ett eller annet trinn nødvendig å kvaternisere det. Dette utføres fortrinnsvis etter reaksjonen mellom forbindelsen med formelen (IVa) og merkaptoforbindelsen med formelen (V), hvorved forbindelsen med formelen (I') oppnås, men før fjerning av en karboksybeskyttende gruppe. Kvaternisering kan utføres under vanlige betingelser ved omsetning av forbindelsen med formelen (I' ), hvor Q er et ikke-kvaternisert nitrogenatom, med en forbindelse med formelen RX, hvor R er en vilkårlig av de ovenfor angitte grupper R<6>, R<10 >eller R<12> og X er et halogenatom (f.eks. et kloratom, et brom-atom eller et jodatom), en alkansulfonyloksy-, arylsulfonyl-oksy-, halogensulfonyloksy- eller alkoksysulfonyloksygruppe (f.eks. en metansulfonyloksygruppe, en toluensulfonyloksy-gruppe, en trifluormetansulfonyloksygruppe, en fluorsulfonyl-oksygruppe eller en metoksysulfonyloksygruppe). Reaksjonen kan utføres i nærvær eller fravær av et løsningsmiddel. Når det anvendes et løsningsmiddel er dets natur ikke kritisk under forutsetning av at det ikke har noen ugunstig virkning på reaksjonen og at det kan løse reaktantene, i det minste til en viss grad. Eksempler på egnete løsningsmidler omfatter: halogenerte hydrokarboner, særlig halogenerte alifatiske hydrokarboner, såsom metylenklorid, 1,2-dikloretan eller kloroform; nitriler, såsom acetonitril; etere, såsom tetrahydrofuran; estere, såsom etylacetat; samt amider, særlig fettsyreamider, såsom N,N-dimetylformamid eller N,N-dimetylacetamid. Reaksjonen vil foregå over et vidt temperaturområde, og den nøyaktige reaksjonstemperatur som velges er ikke kritisk for oppfinnelsen. Vanligvis vil det være hensiktsmessig å utføre reaksjonen ved en temperatur i området fra -20°C til 100°C. Reaksjonstiden kan likeledes variere sterkt avhengig av mange faktorer, særlig reaksjonstemperaturen og reaktantene.

Etter fullføring av reaksjonen kan den ønskede forbindelse med formelen (I') oppnås fra reaksjonsblandingen på vanlig måte. F.eks. kan reaksjonsløsningen eller -løsnings-midlet for reaksjonsblandingen på enkel måte avdestilleres. Den derved oppnådde forbindelse kan om nødvendig renses ved vanlige metoder, såsom rekrystallisasjon, gjenutfelling eller de forskjellige kromatografimetoder, særlig søylekromatografi eller preparativ tynnsjiktskromatografi. Alternativt kan den renses ved direkte utfelling av den fra reaksjonsløsningen. Dersom det er ønskelig kan reaksjonsløsningen uten mellomliggende fraskilling av forbindelsen med formelen (I') anvendes for den etterfølgende avbeskyttelse av den karboksybeskyttende gruppe, slik som beskrevet ovenfor.

Som en alternativ utførelsesform av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen omsettes en forbindelse med formelen (IVb):

hvor

R1, R2<2> og R<23> er som angitt ovenfor, med forbindelsen med formelen (V) til dannelse av forbindelsen med formelen d' )•

Når i forbindelsen med formelen (IVb) R<23> er en alkylgruppe kan denne være en uforgrenet eller forgrenet alkylgruppe som har fra 1 til 4, fortrinnsvis fra 1 til 3 karbonatomer, f.eks. en metyl-, etyl-, propyl- eller iso-propylgruppe. Når den er en halogenert alkylgruppe kan alkyl-delen være en vilkårlig av de alkylgrupper som er angitt og eksemplifisert ovenfor som er substituert med minst ett og fortrinnsvis fra 1 til 3, halogenatomer. Eksempler på slike grupper omfatter de forskjellige fluormetyl-, klormetyl-, fluoretyl-, kloretyl-, fluorpropyl-, difluormetyl-, difluor-etyl-, dikloretyl-, trifluormetyl- og trifluoretylgrupper. Når den er en eventuelt substituert arylgruppe kan arylgruppen selv f.eks. være en fenyl- eller naftylgruppe, og den kan være usubstituert eller ha minst én og fortrinnsvis fra 1 til 3 substituenter, såsom: halogenatomer, f.eks. fluor-, klor-eller bromatomene; alkylgrupper, f.eks. metyl-, etyl-, propyl-eller isopropylgruppene; alkoksygrupper, f.eks. metoksy-, etoksy-, propoksy- eller isopropoksygruppene; alkoksykarbonyl-grupper f.eks. metoksykarbonyl-, etoksykarbonyl- eller tert-butoksykarbonylgruppene; eller nitro-, karbamoyl-, metylkarbamoyl-, etylkarbamoyl-, dimetylkarbamoyl-, dietylkarbamoyl-, hydroksy- eller cyanogruppene. Når den er en eventuelt substituert aromatisk heterosyklisk gruppe er den fortrinnsvis en pyridyl- eller pyrimidinylgruppe, og den heterosykliske gruppe kan være usubstituert med minst én og fortrinnsvis fra 1 til 3 substituenter, såsom: halogenatomer, f.eks. fluor-, klor-eller bromatomene; eller alkylgrupper, f.eks. metyl-, etyl-, propyl- eller isopropylgruppene. Når det gjelder substituerte aryl- og aromatiske heterosykliske grupper kan substituentene når det er to eller flere av dem være like eller forskjellige.

Forbindelsen med formelen (IVb), som er et utgangsmateriale i denne utførelsesform av fremgangsmåten, kan fremstilles ved fremgangsmåten som er kjent fra japansk patent-søknad Kokai nr. Sho. 62-30781.

Reaksjonen mellom forbindelsen med formelen (IVb) og merkaptoforbindelsen med formelen (V) til fremstilling av forbindelsen med formelen (I') utføres i nærvær av en base og vanligvis og fortrinnsvis i et egnet løsningsmiddel hvis natur ikke er kritisk under forutsetning av at det ikke har noen ugunstig virkning på reaksjonen og at det kan løse reaktantene, i det minste i en viss grad. Eksempler på egnete løsningsmidler omfatter: etere, såsom tetrahydrofuran; nitriler, såsom acetonitril; amider, såsom dimetylformamid; sulfoksider, såsom dimetylsulfoksid; vann eller en blanding av to vilkårlige eller flere av disse løsningsmidler. Der er ingen spesiell begrensning på naturen til den anvendte base under forutsetning av at den ikke påvirker noen andre deler av forbindelsen, særlig p-laktamringen. Egnete baser omfatter: organiske baser, såsom diisopropyletylamin, trietylamin, N-metylpyridin eller 4-dimetylaminopyridin; samt uorganiske baser, særlig alkalimetallkarbonater og -hydrogenkarbonater, såsom kaliumkarbonat eller natriumhydrogenkarbonat. Reaksjonen vil foregå over et vidt temperaturområde, og den nøyaktige reaksjonstemperatur som velges er ikke kritisk for oppfinnelsen. Men for å unngå eventuelle sidereaksjoner anbefales det at reaksjonen bør utføres ved en forholdsvis lav temperatur. Vanligvis vil det være hensiktsmessig å utføre reaksjonen ved en temperatur i området fra -20°C til 40°C. Reaksjonstiden vil likeledes variere sterkt avhengig av mange faktorer, særlig reaksjonstemperaturen og reaktantene. Men i de fleste tilfeller vil et tidsrom på fra 5 minutter til 5 dager vanligvis være tilstrekkelig.

Etter fullføring av reaksjonen kan den ønskede forbindelse med formelen (I') utvinnes på vanlig måte.

Dersom det er nødvendig kan forbindelsen med formelen (I') deretter avbeskyttes slik som beskrevet ovenfor.

Merkaptoforbindelsene med formelen (V), utgangsmaterialene, kan fremstilles ved fremgangsmåten som er beskrevet i japanske patentsøknader Kokai nr. Hei 2-28180 og 2-3687.

Biologisk aktivitet

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen har utmerket anti-bakteriell aktivitet med et bredt antibakterielt spektrum, og de er i stand til å inhibere aktiviteten til p-laktamase, til forskjell fra de fleste forbindelser av tienamycintype, som er utsatt for å bli metabolisert i en pattedyrkropp. Derivatene ifølge den foreliggende oppfinnelse oppviser i tillegg utmerket stabilitet mot dehydropeptidase I, som også er kjent for å katalysere inaktiveringen av forbindelser av tienamycintypen. Videre har derivatene ifølge den foreliggende oppfinnelse utmerket uringjenvinning. Derivatene ifølge oppfinnelsen viste sterk antibakteriell aktivitet mot mange forskjellige patogene bakterier, også Gram-positive bakterier, såsom Staphylococcus aureus og Bacillus subtilis, Gram-negative bakterier, såsom Escherichia coli, Shigella-arter, Streptococcus pneumoniae, Proteus-arter, Serratia-arter, Enterobacter-arter og Pseudomonas-arter, samt anaerobiske bakterier, såsom Bacteroides fragilis.

Den antibakterielle aktivitet ble bestemt av agar-platetynningsmetoden, og de minste inhiberende konsentrasjoner for forbindelsen ifølge oppfinnelsen mot forskjellige vanlige patogene bakterier er vist i den etterfølgende tabell. I tabellen er forbindelsene ifølge oppfinnelsen identifisert ved henvisning til et av de etterfølgende eksempler som belyser fremstillingen av dem. Når det gjelder forbindelsen ifølge eksempel 18 refererer 18A til isomer A, og 18B refererer til isomer B. De anvendte mikroorganismer er identifisert som følger: A: Staphylococcus aureus 209P;

B: Escherichia coli NIHJ;

C: Klebsiella pneumoniae 846;

D: Pseudomonas aeruginosa 1001.

Resultatene ovenfor viser at forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen har virkninger som generelt er bedre enn for imipenem. Dessuten er de til forskjell fra imipenem resi-stente mot dehydropeptidase I og p-laktamase.

Karbapenem-3-karboksylsyrederivatene fremstilt ifølge den foreliggende oppfinnelse er derfor anvendelige som terapeutiske midler for behandling og forebygging av infeksjoner med disse patogene bakterier. Forbindelsene kan administreres i vilkårlig vanlig form for dette formål, og den nøyaktige formulering som anvendes vil avhenge av sykdommen som skal behandles, alderen og tilstanden til pasienten samt andre faktorer, noe som er velkjent på området. F.eks. kan forbindelsene for oral administrering formuleres som tabletter, kapsler, granulater, pulver eller sirup, og for parenteral administrering kan de formuleres for intravenøs injeksjon eller intramuskulær injeksjon. Doseringen vil variere sterkt avhengig av alderen, kroppsvekten, symptomene og tilstanden til pasienten, samt av administreringsmåten og administre-ringstidene. Men for et voksent menneske som pasient anbefales en daglig dose på fra 100 mg til 3000 mg, og denne kan administreres som én eneste dose eller i delte doser.

Fremstillingen av forskjellige av forbindelsene be-lyses ytterligere i de etterfølgende eksempler, mens fremstilling av visse av utgangsmaterialene som anvendes i disse eksempler er vist i de etterfølgende forberedelsesforsøk. I disse eksempler og forberedelsesforsøk er alle maskestørrelser i overensstemmelse med Tyler-standarden. Bortsett fra når annet er angitt var når NMR-spektra ble målt i deuteriumoksid, tetrametylsilan anvendt som en ekstern standard mens i andre løsningsmidler ble tetrametylsilan anvendt som er intern standard.

EKSEMPEL 1

( IR. 5S, 6S)- 2- r( 2S, 4S)- 2-( 4, 4- dimetyl- l- piperaziniokarbonyl)-pyrrolidin- 4- yltiol- 6-[( IR)- 1- hydroksyetyl 1 - 1- metyl- 1- karbapen- 2- em- 3- karboksylat fluorsulfonat

1( 1) ( 2S, 4S)- 4- merkapto- 2-( 4- metyl- l- piperazinylkarbonyl)- l-( 4- nitrobenzyloksykarbonvl) pyrrolidintrifluormetansulfonat

305 mg av (2S,4S)-4-(4-metoksybenzyltio)-2-(4-metyl-1- piperazinylkarbonyl)-1-(4-nitrobenzyloksykarbonyl)pyrrolidin (fremstilt som beskrevet i forberedelsesforsøk 1) ble suspendert i 627 pl anisol, og deretter ble suspensjonen anbrakt over et is-bad. 3,14 ml trifluoreddiksyre og 56 ul trifluor-metansulf onsyre ble deretter tilsatt til suspensjonen, og den resulterende blanding ble omrørt i 1 time ved romtemperatur. Ved slutten av dette tidsrom ble løsningsmidlet fjernet ved destillasjon under senket trykk. Resten ble vasket med dietyleter under gjentatt dekantering, hvoretter den ble tørket under senket trykk, hvorved det ble oppnådd 318 mg av tittelforbindelsen.

IR-spektrum (KBr), vmaks> cm<-1>:

1786, 1706, 1666, 1608, 1524, 1441, 1408, 1348, 1279, 1247, 1224, 1165.

NMR-spektrum (D20, 270 MHz) 6 ppm:

1,58-1,67 (1H, multiplett),

2,58-3,46 (12H, multiplett),

3,83-4,12 (2H, multiplett),

4,22-4,39 (1H, multiplett),

4,57-4,80 (1H, multiplett),

4,88-5,13 (2H, multiplett),

7,31-7,43 (2H, multiplett),

8,05-8,12 (2H, multiplett).

1( 2) 4- nitrobenzyl-( IR, 5S, 6S)- 6- T( IR)- 1- hydroksvetyl1 - 1- metyl-2- f( 2S, 4S)- 2-( 4- metyl- l- piperazinylkarbonyl)-!-( 4- nitrobenzyl-oksykarbonvl ) pyrrolidin- 4- yltio1- l- karbapen- 2- em- 3- karboksylat

169 mg av 4-nitrobenzyl-(IR,5R, 6S)-6-[(lR)-hydroksyetyl]-l-metyl-2-okso-l-karbapenam-3-karboksylat ble løst i

2,2 ml vannfritt acetonitril, og løsningen ble anbrakt over et is-bad hvor 102 pl difenylfosforylklorid og 87 pl diisopropyletylamin ble dråpevis tilsatt til den. Den ble deretter omrørt i 1 time ved denne is-kjølte temperatur. Mens blandingen fremdeles ble holdt over is-badet ble 196 pl diisopropyletylamin

og 1,8 ml av en vannfri acetonitrilløsning som inneholdt 312 mg av (2S,4S)-4-merkapto-2-(4-metyl-l-piperazinylkarbonyl)-l-(4-nitrobenzyloksykarbonyl)pyrrolidin-trifluormetansulfonat [fremstilt som beskrevet i trinn (1) ovenfor] tilsatt dråpevis til reaksjonsblandingen. Blandingen ble deretter omrørt i 5 timer ved denne is-kjølte temperatur. Ved slutten av dette tidsrom ble reaksjonsblandingen hensatt i et kjøleskap over natten, hvoretter løsningsmidlet ble fjernet ved destillasjon under senket trykk. En vandig løsning av natriumhydrogenkarbonat ble deretter tilsatt til resten, som deretter ble ekstrahert med etylacetat og tørket over vannfritt magnesiumsulfat. Løsningsmidlet ble deretter fjernet ved destillasjon under senket trykk, og resten ble renset ved søylekromatografi gjennom silikagel under anvendelse av en 5:1 volumblanding av etylacetat og metanol som elueringsmiddel, hvorved det ble oppnådd 247 mg av tittelforbindelsen.

IR-spektrum (KBr), vmaks cm-1:

1773, 1711, 1654, 1606, 1521, 1345.

UV-spektrum (metanol), ^3^3 nm:

267, 318.

NMR-spektrum (heksadeuterert dimetylsulfoksid 270 MHz) 6 ppm:

1.15 (3H, dublett, J = 6,35 Hz),

1.16 (3H, dublett, J = 7,32 Hz),

1,57-1,66 (1H, multiplett),

2,05-2,38 (5H, multiplett),

2,12-2,20 (3H, to singletter),

2,81-2,89 (1H, multiplett),

3,11-3,63 (7H, multiplett),

3,79-4,28 (4H, multiplett),

4,76, 4,85 (tilsammen 1H, to tripletter, J =

7,81 Hz),

5,05-5,48 (4H, multiplett),

7,55, 7,65 (tilsammen 2H, to dubletter, J = 8,79 Hz), 7,72 (2H, dublett, J = 8,79 Hz),

8,22, 8,23 (tilsammen 4H, to dubletter, J = 8,79 Hz).

1( 3) ( IR, 5S, 6S)- 2- f( 2S. 4S)- 2-( 4, 4- dimetyl- l- piperaziniokarbonyl) pyrrolidin- 4- yltio1- 6- T( IR)- 1- hydroksyetyl " 1 - 1- me tyl- 1-karbapen- 2- em- 3- karboksylat- fluorsulfonat

1,36 g av 4-nitrobenzyl-(IR,5S,6S)-6-[(lR)-l-hydroksyetyl]-l-metyl-2-[(2S,4S)-2-(4-metyl-l-piperazinylkarbonyl )-l-(4-nitrobenzyloksykarbonyl )pyrrolidin-4-yltio]-1-karbapen-2-em-3-karboksylat [fremstilt som beskrevet i trinn (2) ovenfor] ble løst i 13 ml vannfritt metylenklorid. 283 pl metylfluorsulfonat ble tilsatt til den resulterende løsning, som deretter ble omrørt i 1 time ved romtemperatur. Ved slutten av dette tidsrom ble løsningsmidlet fjernet ved destillasjon under senket trykk, og det pulveraktige produkt som ble oppnådd som rest ble løst i 60 ml av en 1:1 volumblanding av tetrahydrofuran og vann. Hydrogengass ble deretter ved romtemperatur ledet gjennom blandingen i 3 timer i nærvær av 1,2 g av en 10 vektprosentig palladium-på-karbonkatalysator. Ved slutten av dette tidsrom ble katalysatoren avfiltrert. Filtratet ble ekstrahert med 100 ml dietyleter. Det vandige sjikt ble oppsamlet og konsentrert ved inndampning under senket trykk til 20 ml. Dette ble deretter lyofilisert, hvorved det ble oppnådd 920 mg av råproduktet som et pulver. 70 mg av dette råprodukt ble underkastet Lobar-søyle-kromatografi (Merck, "LiChroprep RP-8", størrelse A), eluert med 5 volumprosentig vandig metanol. Fraksjonene som inneholdt den ønskede forbindelse ble oppsamlet, konsentrert ved inndampning under senket trykk og lyofilisert, hvorved det ble oppnådd 45 mg av tittelforbindelsen som et fargeløst pulver.

IR-spektrum (KBr), vmaks cm<-1>:

1758, 1660, 1603, 1469, 1377, 1273.

UV-spektrum (H20), *maks nm (€):

298 (9204).

NMR-spektrum (D20, 270 MHz) 6 ppm:

1,02 (3H, dublett, J = 7,3 Hz),

1,09 (3H, dublett, J = 6,3 Hz),

1,73-1,83 (1H, multiplett),

2,78-2,90 (1H, multiplett),

3.08 (3H, singlett),

3.09 (3H, singlett),

3,14-3,29 (3H, multiplett),

3,37-3,42 (4H, multiplett),

3,53 (1H, dublett av dubletter, J = 12,2 & 6,3 Hz), 3,71-3,91 (5H, multiplett),

4,01-4,08 (2H, multiplett),

4,60 (1H, dublett av dubletter, J = 7,3 & 9,3 Hz).

EKSEMPEL 2

( IR. 5S, 6S)- 2- r( 2S, 4S)- 2-( 4, 4- dimetyl- l- piperaziniokarbonvl)-Pvrrolidin- 4- yltiol- 6-[( lR)- l- hvdroksvetvn- 1- metyl- 1- karbapen- 2- em- 3- karboksylat

224 mg av 4-nitrobenzyl-(IR,5S,6S)-6-[(IR)-1-hydroksyetyl]-l-metyl-2-[(2S,4S)-2-(4-metyl-l-piperazinylkarbonyl)-1-(4-nitrobenzyloksykarbonyl)pyrrolidin-4-yltio]-1-karbapen-2-em-3-karboksylat [fremstilt som beskrevet i eksempel 1(2)] ble løst i 4,5 ml metylenklorid, og blandingen ble anbrakt på et is-bad. 28 ul metylfluorsulfonat ble tilsatt til løsningen, som deretter ble omrørt i 1 time ved romtemperatur. Ved slutten av dette tidsrom ble løsningsmidlet fjernet ved

destillasjon under senket trykk. Det derved oppnådde råprodukt ble løst i en blanding av 10 ml tetrahydrofuran og 10 ml vann, og deretter ble hydrogengass ledet gjennom løsningen i 2 timer ved romtemperatur i nærvær av 200 mg av en 10 vektprosentig

palladium-på-karbonkatalysator. Katalysatoren ble deretter fjernet ved filtrering, og filtratet ble ekstrahert med dietyleter. Det vandige sjikt ble konsentrert ved inndampning under senket trykk, og den resulterende rest ble underkastet Lobar-søylekromatografi (Merck, "LiChroprep RP-8"), eluert med 20 volumprosentig vandig metanol. De fraksjoner som inneholdt tittelforbindelsen ble oppsamlet, konsentrert og lyofilisert, hvorved det ble oppnådd 28 mg av tittelforbindelsen.

IR-spektrum (KBr), vmaks cm-1.

1753, 1648, 1597, 1467, 1378, 1261.

UV-spektrum (H20), ^ma^g nm (6):

300 (8817).

NMR-spektrum (D20, 270 MHz) 6 ppm:

1,02 (3H, dublett, J = 7,32 Hz),

1,10 (3H, dublett, J = 6,34 Hz),

1,39-1,50 (1H, multiplett),

2,47-2,59 (1H, multiplett),

2,82-3,00 (2H, multiplett),

3,07 (6H, singlett),

3,17-3,25 (2H, multiplett),

3,32-3,44 (4H, multiplett),

3,56-3,65 (1H, multiplett),

3,66-3,88 (4H, multiplett),

3,89-4,07 (3H, multiplett).

EKSEMPEL 3

( IR. 5S, 6S)- 2- f( 2S. 4S)- 2-( 4. 4- dimetvl- l- piperaziniokarbonvl)-pyrrolidin- 4- yltiol- 6- f( lR)- l- hydroksvetyll - 1- metyl- l- karbapen- 2- em- 3- karboksylat

22 mg av (IR,5S,6S)-2-[(2S,4S)-2-(4,4-dimetyl-1-piperaziniokarbonyl)pyrrolidin-4-yltio]-6-[ (IR)-1-hydroksyetyl ]-1-metyl-1-karbapen-2-em-3-karboksylat-fluorsulfonat [fremstilt som beskrevet i eksempel 1(3)] ble løst i 1 ml vann. Den resulterende løsning ble underkastet ionebytterkromatografi gjennom 3 ml av en basisk ionebytterharpiks ["Amberlite IRA-68", (CH3^N-type]. Harpiksen ble eluert med vann, og de fraksjoner som inneholdt tittelforbindelsen ble oppsamlet og lyofilisert, hvorved det ble oppnådd 18 mg av tittelforbindelsen. IR-, UV- og NMR-spektra for den resulterende forbindelse var i full overensstemmelse med spektrene til produktet i eksempel 2. EKSEMPEL 4 ( IR, 5S, 6S)- 2- f( 2S, 4S)- 2-( 4. 4- dimetyl- l- piperaziniokarbonyl)-pyrrolidin- 4- yltiol- 6-\( lR)- l- hvdroksvetyll- 1- metyl- 1- karbapen- 2- em- 3- karboksylathydroklorid 98 mg av råproduktet som ble oppnådd slik som beskrevet i eksempel 1(3) ble underkastet ionebytterkromatografi gjennom 100 ml av en ionebytterharpiks ("Dowex I-x4", 500-100 mesh, C£~-type) og eluert med vann. De fraksjoner som inneholdt tittelforbindelsen ble oppsamlet og lyofilisert. Det derved oppnådde pulver ble underkastet Lobar-søylekromatografi (RP-8, størrelse A), eluert med 5 volumprosentig vandig metanol. De fraksjoner som inneholdt tittelforbindelsen ble oppsamlet, konsentrert og lyofilisert, hvorved det ble oppnådd 50 mg av tittelforbindelsen som et fargeløst pulver.

IR-spektrum (KBr), vmaks cm-1:

1757, 1660, 1601, 1470, 1375, 1263.

UV-spektrum (H20), ^-maks nm (6):

297 (8386).

NMR-spektrum (D20, 270 MHz) 6 ppm:

1,02 (3H, dublett, J = 7,3 Hz),

1,09 (3H, dublett, J = 6,3 Hz),

1,77-1,87 (1H, multiplett),

2,81-2,93 (1H, multiplett),

3.08 (3H, singlett),

3.09 (3H, singlett),

3,13-3,23 (1H, multiplett),

3,26-3,43 (6H, multiplett),

3,59 (1H, dublett av dubletter, J = 12,2 & 5,4 Hz), 3,71-3,92 (5H, multiplett),

4,01-4,10 (2H, multiplett),

4,68 (1H, dublett av dubletter, J = 9,3 & 7,8 Hz).

EKSEMPEL 5

( IR, 5S, 6S)- 2- r( 2S, 4S)- 2-( 4, 4- dimetyl- l- piperaziniokarbonyl)-pyrrolidin- 4- yltiol- 6- f( lR)- l- hydroksvetvn- 1- metyl- 1- karbapen- 2- em- 3- karboksylat- hemisulfat

600 mg av råproduktet som ble oppnådd slik som beskrevet i eksempel 1(3) ble underkastet ionebytterkromatografi gjennom 300 ml av en ionebytterharpiks ("Dowex l-x4", 500-100 mesh, S0^~-type), og eluert med vann. De fraksjoner som inneholdt tittelforbindelsen ble oppsamlet og lyofilisert. Det derved oppnådde pulver ble underkastet Lobar-søylekromatografi (RP-8, størrelse B), eluert med 5 volumprosentig, vandig

metanol. Fraksjonene som inneholdt tittelforbindelsen ble oppsamlet, konsentrert ved inndampning under senket trykk og lyofilisert, hvorved det ble oppnådd 354 mg av tittelforbindelsen som et fargeløst pulver.

IR-spektrum (KBr), vmaks cm~^:

1757, 1658, 1602, 1469, 1376, 1263.

NMR-spektrum (D20, 270 MHz) 6 ppm:

1,02 (3H, dublett, J = 7,3 Hz),

1,09 (3H, dublett, J = 6,3 Hz),

1,77-1,87 (1H, multiplett),

2.82- 2,94 (1H, multiplett),

3,091 (3H, singlett),

3,094 (3H, singlett),

3,12-3,23 (1H, multiplett),

3,20-3,43 (6H, multiplett),

3,59 (1H, dublett av dubletter, J = 12,2 & 6,4 Hz), 3,71-3,79 (3H, multiplett),

3.83- 3,93 (2H, multiplett),

4,02-4,12 (2H, multiplett),

4,70 (1H, dublett av dubletter, J = 9,3 & 7,8 Hz).

EKSEMPEL 6

( IR. 5S, 6S)- 2- r( 2S. 4S)- 2-( 1, l- dimetyl- 2- pyrrolidinioetylkarba-moyl ) pyrrolidin- 4- yltio1 -6- f ( lR)- l- hydroksyetyl1 - 1- metyl- 1-karbapen- 2- em- 3- karboksylat- fluorsulfonat

6( 1) ( 2S. 4S)- 4- merkapto- 2-( l- metyl- 2- pyrrolidinyletylkarbamo-yl) - l-( 4- nitrobenzyloksykarbonyl ) pyrrolidin- bis( trif luormetansulfonat)

369 mg av (2S, 4S)-4-( 4-metoksybenzyltio)-2-( 1-metyl-2-pyrrolidinyletylkarbamoyl) -1- (4-nitrobenzyloksykarbonyl) - pyrrolidin (fremstilt som beskrevet i forberedelsesforsøk 2) ble suspendert i 720 ul anisol, og suspensjonen ble anbrakt, på et is-bad. Mens suspensjonen ble bibeholdt på is-badet ble 3,6 ml trifluoreddiksyre og 128 pl trifluormetansulfonsyre tilsatt til den, og den ble deretter omrørt i 1 time ved romtemperatur. Ved slutten av dette tidsrom ble løsningsmidlet fjernet ved destillasjon under senket trykk. Resten ble vasket med dietyleter med gjentatt dekantering og tørket under senket trykk, hvorved det ble oppnådd 440 mg av tittelf orbindelsen.

IR-spektrum (KBr), vmaks cm<-1>:

1706, 1524, 1431, 1403, 1347, 1285, 1250, 1227, 1168.

NMR-spektrum (D20, 270 MHz) 6 ppm:

1,38-2,25 (7H, multiplett),

2,55-3,47 (UH, multiplett),

3,80-3,97 (1H, multiplett),

4,11-4,26 (1H, to tripletter, J = 7,81 Hz), 4,97-5,14 (2H, multiplett),

7,37, 7,43 (tilsammen 2H, to dubletter, J = 8,30 Hz), 8,09 (2H, dublett, J = 8,30 Hz).

6( 2) 4- nitrobenzvl-( IR, 5S, 6S)- 6- T( IR)- 1- hvdroksvetvl1- 1- metyl-2- r( 2S, 4S)- 2-( l- metyl- 2- pyrrolidinylkarbamoyl)- 1-( 4- nitrobenzyloksykarbonyl ) pyrrolidin- 4- yltio1-1-karbapen-2-em-3-karboksylat

180 mg av 4-nitrobenzyl-(IR,5R,6S)-6-[(IR)-1-hydroksyetyl] -l-metyl-2-okso-l-karbapenam-3-karboksylat ble løst i 2,3 ml vannfritt acetonitril, og løsningen ble anbrakt

på et is-bad. Mens løsningen ble bibeholdt på is-badet ble 109 ul difenylfosforylklorid og 92 ul diisopropyletylamin tilsatt dråpevis til løsningen. Den resulterende blanding ble deretter omrørt i 1 time ved denne is-kjølte temperatur, hvoretter, mens reaksjonsblandingen fremdeles ble bibeholdt på is-badet, 313 ul diisopropyletylamin og 1,9 ml av en vannfri acetonitrilløsning som inneholdt 440 mg av (2S,4S)-4-merkapto-2-(l-metyl-2-pyrrolidinyletylkarbamoyl)-1-(4-nitrobenzyloksykarbonyl )pyrrolidin-bis( trif luormetansulf onat ) [fremstilt som beskrevet i trinn (1) ovenfor] ble tilsatt dråpevis til blandingen. Blandingen ble deretter omrørt ved denne is-kjølte temperatur i 5 timer og hensatt i 2 dager i et kjøleskap. Ved slutten av dette tidsrom ble løsningsmidlet fjernet ved destillasjon under senket trykk. En vandig løsning av natriumhydrogenkarbonat ble tilsatt til resten, som deretter ble ekstrahert med etylacetat. Det organiske sjikt ble tørket over vannfritt magnesiumsulfat. Løsningsmidlet ble fjernet ved destillasjon under senket trykk, og den resulterende rest ble underkastet Lobar-søylekromatografi (Merck, "LiChroprep Si60"). Fra fraksjonene som ble eluert med en 1:2 volumblanding av acetonitril og metanol ble det oppnådd 65 mg av tittelforbindelsen.

IR-spektrum (KBr), vmaks cm-1:

1773, 1712, 1600.

UV-spektrum (metanol), ^m^g nm:

319, 268.

NMR-spektrum (CDC£3, 270 MHz) 6 ppm:

1,10, 1,27 (tilsammen 3H, to dubletter, J = 7,32 Hz), 1,21, 1,37 (tilsammen 3H, to dubletter, J = 6,35 Hz), 1,42-4,39 (26H, multiplett),

5,15-5,62 (4H, multiplett),

7,50-7,67 (4H, multiplett),

8,23 (1H, to dubletter, J = 8,79 Hz).

6( 3) ( IR. 5S, 6S)- 2- r( 2S. 4S)- 2-( 1. l- dimetvl- 2- pyrrolidinioetvl-karbamovl) pyrrolidin- 4- yltio1- 6- f( IR)- 1- hydroksyetyll-1-metyl-1 - karbapen- 2- em- 3- karboksylat- fluorsulfonat 62 mg av 4-nitrobenzyl-(IR, 5S, 6S)-6-[(IR)-1-hydroksyetyl ] -1-me ty 1-2- [(2S,4S)-2-(l-metyl-2-pyrrolidinylkarbamoyl)-l-( 4-nitrobenzyloksykarbonyl)pyrrolidin-4-yltio]-l-karbapen-2-em-3-karboksylat [fremstilt som beskrevet i eksempel 6(2)] ble løst i 1,2 ml metylenklorid, og løsningen ble anbrakt på et is-bad. Mens løsningen ble bibeholdt på is-badet ble 7,5 ul metylfluorsulfonat tilsatt, og den resulterende blanding ble omrørt i 1 time ved romtemperatur. Ved slutten av dette tidsrom ble løsningsmidlet fjernet ved destillasjon under senket trykk, og det resulterende råprodukt ble løst i en blanding av 3 ml tetrahydrofuran og 3 ml vann. Gassformet hydrogen ble deretter ledet gjennom løsningen i 1,5 time ved romtemperatur i nærvær av 100 mg av en 10 vektprosentig palladium-på-karbonkatalysator. Katalysatoren ble fjernet ved filtrering hvoretter filtratet ble ekstrahert med dietyleter. Det vandige sjikt ble konsentrert ved inndampning under senket trykk, og resten ble underkastet søylekromatografi gjennom "Sephadex G-10" (4-120 um), eluert med vann. De fraksjoner som inneholdt tittelforbindelsen ble oppsamlet og lyofilisert, hvorved det ble oppnådd 21 mg av tittelforbindelsen.

IR-spektrum (KBr), vmaJcs cm<-1>:

1740, 1672, 1600, 1312, 1273.

UV-spektrum (H^O), ^ma^g nm:

296.

NMR-spektrum (D20, 270 MHz) 6 ppm:

1,02 (3H, dublett, J = 7,32 Hz),

1,10 (3H, dublett, J = 6,34 Hz),

1,57-2,37 (6H, multiplett),

2,69 (3H, singlett),

2,96 (3H, singlett),

2,57-4,28 (15H, multiplett).

EKSEMPEL 7

( IR, 5S, 6S)- 2- r( 2S, 4S )- 2-( 4, 4- dimetyl- l- homopiperaziniokarbonyl) pyrrolidin- 4- vltiol- 6- T( IR)- 1- hydroksyetyl1- 1- metyl- l-karbapen- 2- em- 3- karboksylat- fluorsulfonat

7( 1) ( 2S. 4S)- 4- merkapto- 2-( 4- metyl- l- homopiperazinylkarbonyl)-l-( 4- nitrobenzyloksvkarbonyl) pyrrolidin- bis( trifluormetansulfonat)

620 mg av (2S,4S)-4-(4-metoksybenzyltio)-2-(4-metyl-1- homopiperazinylkarbonyl)-l-(4-nitrobenzyloksykarbonyl)pyrrolidin (fremstilt som beskrevet i forberedelsesforsøk 5) ble suspendert i 1,23 ml anisol, og suspensjonen ble anbrakt på et is-bad. Mens suspensjonen fremdeles ble bibeholdt på is-badet ble 6,2 ml trifluoreddiksyre og 200 ul trifluormetansulfonsyre tilsatt til den, og den resulterende blanding ble omrørt i 1 time ved romtemperatur. Ved slutten av dette tidsrom ble blandingen behandlet på tilsvarende måte som beskrevet i eksempel 1(1), hvorved det ble oppnådd 640 mg av tittelforbindelsen.

IR-spektrum (væskefilm), v^^g cm<-1>:

1701, 1608, 1524, 1347, 1286, 1246, 1228, 1173, 1029.

NMR-spektrum (heksadeuterert dimetylsulfoksid, 270 MHz) 6 ppm:

1.66- 1,78 (1H, multiplett),

1,96-2,13 (2H, multiplett),

2.67- 2,86 (5H, multiplett),

2,99-4,07 (12H, multiplett),

4,64-4,83 (1H, multiplett),

5,02-5,26 (2H, multiplett),

7,49-7,65 (2H, multiplett),

8,23 (2H, dublett).

7( 2) 4- nitrobenzvl-( IR. 5S, 6S)- 6- T( lR)- l- hvdroksvetvll- 1- metvl-2- r ( 2S. 4S)- 2-( 4- metyl- l- homopiperazinylkarbonyl)- 1-( 4- nitrobenzvloksykarbonyl ) pyrrolidin- 4- yltio1 - l- karbapen- 2- em- 3-karboksylat

340 mg av 4-nitrobenzyl-(IR,5R,6S)-6-[ (1R)-1-hydroksyetyl]-l-metyl-2-okso-l-karbapenam-3-karboksylat ble

løst i 3,5 ml vannfritt acetonitril, og løsningen ble anbrakt på et is-bad. Mens løsningen fremdeles ble bibeholdt på is-badet ble 210 ul difenylfosforylklorid og 180 ul diisopropyletylamin tilsatt dråpevis til den, og den resulterende blanding ble omrørt i 1 time ved denne is-kjølte temperatur. 580 ul diisopropyletylamin og 5 ml av en vannfri acetonitril-løsning som inneholdt 640 mg av (2S,4S)-4-merkapto-2-(4-metyl-1-homopiperazinylkarbonyl) -1- (4-nitrobenzyloksykarbonyl )pyrrolidin-bis(trifluormetansulfonat) [fremstilt som beskrevet i trinn (1) ovenfor] ble deretter tilsatt dråpevis til reaksjonsblandingen som fremdeles var på is-badet, og den resulterende blanding ble omrørt over natten ved denne is-kjølte temperatur. Ved slutten av dette tidsrom ble blandingen behandlet og renset på tilsvarende måte som beskrevet i eksempel 1(2), hvorved det ble oppnådd 316 mg av tittelforbindelsen.

IR-spektrum (KBr), vmaks cm<-1>:

1773, 1710, 1648, 1606, 1521.

UV-spektrum (metanol), nm:

277, 318.

NMR-spektrum (CDC£3, 270 MHz) 6 ppm:

1,29 (3H, dublett, J = 7,32 Hz),

1,37 (3H, dublett, J = 5,86 Hz),

1,48-2,17 (4H, multiplett),

2,29 (1H, singlett),

2,43, 2,54 (tilsammen 3H, to singletter),

2,58-2,97 (4H, multiplett),

3,25-3,86 (9H, multiplett),

4,01-4,28 (2H, multiplett),

4,68-4,76 (1H, multiplett),

5,06-5,52 (4H, multiplett),

7,46 (1H, dublett, J = 8,30 Hz),

7,51 (1H, dublett, J = 8,79 Hz),

7,65 (2H, dublett, J = 8,30 Hz),

8,23 (4H, to dubletter, J = 8,79 & 8,30 Hz).

7( 3) ( IR. 5S. 6S)- 2- 1" ( 2S. 4S) - 2-( 4. 4- dimetvl- l- homopiperaziniokarbonyl) pyrrolidin- 4- yltiol- 6- T( lR)- l- hydroksvetyll-1-metvl-1- karbapen- 2- em- 3- karboksylat- fluorsulfonat

290 mg av 4-nitrobenzyl-(IR,5S,6S)-6-[(IR)-1-hydroksyetyl] -l-metyl-2- [ ( 2S, 4S) -2- (4-metyl-l-homopiperazinyl-karbonyl)-l-(4-nitrobenzyloksykarbonyl)pyrrolidin-4-yltio]-1-karbapen-2-em-3-karboksylat [fremstilt som beskrevet i trinn (2) ovenfor] ble løst i 6 ml metylenklorid, og løsningen ble anbrakt på et is-bad. Mens løsningen fremdeles var på is-badet ble 60 pl metylfluorsulfonat tilsatt, og den resulterende blanding ble omrørt i 30 minutter ved denne is-kjølte temperatur og deretter i 1 time ved romtemperatur. Ved slutten av dette tidsrom ble løsningsmidlet fjernet ved destillasjon under senket trykk, og det resulterende råprodukt ble hydrogenert, behandlet, renset og lyofilisert ved tilsvarende fremgangsmåter som de som er beskrevet i eksempel 1(3), hvorved det ble oppnådd 110 mg av tittelforbindelsen.

IR-spektrum (KBr), vmaks cm<-1>:

1760, 1653, 1603, 1467, 1379, 1279.

UV-spektrum (H2O), ^makS nm:

297 (8340).

NMR-spektrum (D20, 270 MHz) 6 ppm:

1,02 (3H, dublett, J = 7,33 Hz),

1,10 (3H, dublett, J = 5,86 Hz),

1,80-1,86 (1H, multiplett),

2,14 (2H, bred singlett),

2,76-3,05 (1H, multiplett),

3,02, 3,03 (tilsammen 6H, to singletter),

3,14-3,33 (3H, multiplett),

3,41-3,90 (10H, multiplett),

4,03-4,08 (2H, multiplett),

4,63-4,70 (1H, multiplett).

EKSEMPEL 8

( IR, 5S. 6S) - 6- r( IR)- 1- hvdroksvetvl1- 1- metyl- 2- r( 2S. 4S)- 2-( l-metvl- 4- pyridiniometvlkarbamoyl) pyrrolidin- 4- yltio1- 1- karbapen- 2- em- 3- karboksylat

8( 1) ( 2S, 4S)- 4- merkapto- 2-( l- metyl- 4- pyridinometylkarbamovl)-1- ( 4- nitrobenzyloksykarbonyl) pyrrolidin- trifluormetansulfonat

395 mg av (2S,4S)-4-(4-metoksybenzyltio)-2-(1-metyl-4-pyridiniometylkarbamoyl)-1-(4-nitrobenzyloksykarbonyl)pyrrolidin-fluorsulfonat (fremstilt som beskrevet i forberedelses-forsøk 8) ble suspendert i 660 ul anisol, og suspensjonen ble anbrakt på et is-bad. Mens suspensjonen fremdeles var på is-badet ble 3,3 ml trifluoreddiksyre og 59 pl trifluormetansulfonsyre tilsatt til suspensjonen, og den resulterende blanding ble omrørt i 1 time ved romtemperatur. Ved slutten av dette tidsrom ble løsningsmidlet fjernet ved destillasjon under senket trykk, og resten ble vasket med dietyleter ved gjentatt dekantering og tørket under senket trykk, hvorved det ble oppnådd 352 mg av tittelforbindelsen som en oljeaktig substans.

IR-spektrum (væskefilm), vmaks cm~^:

1784, 1700, 1647, 1607, 1581, 1522, 1346, 1294, 1243, 1226, 1171.

8( 2) 4- nitrobenzvl-( IR, 5S. 6S)- 6- T( lR)- l- hvdroksvetvn- 1- metvl-2- f( 2S, 4S)- 2-( 1- metyl- 4- pyridinometylkarbamovl)- 1-( 4- nitrobenzyloksykarbonyl ) pvrrolidin- 4- yltiol-1-karbapen-2-em-3-karboksylat- tri fluormetansulfonat

183 mg av 4-nitrobenzyl-(IR,5R,6S)-6-[(IR)-1-hydroksyetyl]-l-metyl-2-okso-l-karbapenam-3-karboksylat ble løst i 2,5 ml vannfritt acetonitril, og løsningen ble anbrakt på et is-bad. Mens løsningen fremdeles var på is-badet ble 110 pl difenylfosforylklorid og 94 pl diisopropyletylamin tilsatt, og den resulterende blanding ble omrørt i 1 time ved denne is-kjølte temperatur. 145 pl diisopropyletylamin og 1,5 ml av en vannfri acetonitrilløsning som inneholdt 352 mg av (2S,4S)-4-merkapto-2-(l-metyl-4-pyridiniometylkarbamoyl)-l-(4-nitrobenzyloksykarbonyl)pyrrolidin-trifluormetansulfonat

[fremstilt som beskrevet i trinn (1) ovenfor] ble deretter tilsatt til reaksjonsblandingen som fremdeles var på is-badet, og den resulterende blanding ble omrørt i 1 time ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen fikk deretter stå i et kjøleskap i 5 dager. Ved slutten av dette tidsrom ble løsningsmidlet fjernet ved destillasjon under senket trykk, og den resulterende blanding ble underkastet Lobar-søylekromatografi ("LicChroprep Si60"). De fraksjoner som ble eluert med en 10:1 volumblanding av acetonitril og vann ga 98 mg av tittelforbindelsen.

NMR-spektrum (heksadeuterert dimetylsulfoksid, 270 MHz) 6 ppm: 1.24, 1,27 (tilsammen 3H, to dubletter, J = 7,32 Hz), 1,26, 1,37 (tilsammen 3H, to dubletter, J = 6,35 Hz), 1,75-2,07 (1H, multiplett),

2,68-2,74 (1H, multiplett),

3,07-3,78 (5H, multiplett),

3.90- 4,45 (3H, multiplett),

4.25, 4,28 (tilsammen 3H, to singletter),

4,53 (2H, singlett),

5,20-5,32 (2H, multiplett),

6.91- 7,23 (3H, multiplett),

7,56-7,96 (4H, multiplett),

8,19-8,25 (2H, multiplett),

8,78-8,96 (3H,multiplett).

8( 3) ( IR. 5S. 6S)- 6- r( lR)- l- hvdroksvetvll- l- metvl- 2-[( 2S. 4S)- 2-( l- metyl- 4- pyridiniometylkarbamoyl) pyrrolidin- 4- yltio1- 1-karbapen- 2- em- 3- karboksylat

97 mg av 4-nitrobenzyl-(IR,5S,6S)-6-[(IR)-1-hydroksyetyl ]-l-metyl-2-[(2S,4S)-2-(l-metyl-4-pyridiniometylkarbamo-yl)-1-(4-nitrobenzyloksykarbonyl)pyrrolidin-4-yltio]-1-karbapen-2-em-3-karboksylat-trifluormetansulfonat [fremstilt som beskrevet i trinn (2) ovenfor] ble løst i en blanding av 5 ml tetrahydrofuran og 5 ml av en 0,1M fosfatbuffer (pH 7,0). Hydrogengass ble ledet gjennom løsningen ved romtemperatur i 2 timer i nærvær av 100 mg av en 10 vektprosentig palladium-på-karbonkatalysator. Den resulterende blanding ble deretter underkastet tilsvarende behandling og rensing til de som er beskrevet i eksempel 2(1), hvorved det ble oppnådd 10 mg av tittelforbindelsen.

UV-spektrum (H2O), ^3^3 nm:

298, 258.

NMR-spektrum (D20, 270 MHz) 6 ppm:

1,01 (3H, dublett, J = 7,33 Hz),

1,10 (3H, dublett, J = 6,23 Hz),

1,60-2,12 (2H, multiplett),

2,55-4,26 (10H, multiplett),

4,16 (3H, singlett),

7,73 (2H, dublett, J = 6,42 Hz),

8,51 (2H, dublett, J = 6,42 Hz).

EKSEMPEL 9

( IR. 5S. 6S)- 6- r( lR)- l- hvdroksvetvn- l- metvl- 2- r( 2S. 4S)- 2-( 2-trimetvlammonioetvlkarbamovl) pyrrolidin- 4- yltio1- 1- karbapen- 2-em- 3- karboksylat- fluorsulfonat

9( 1) ( 2S. 4S)- 2-( 2- dimetylaminoetylkarbamoyl)- 4- merkapto- l-( 4-nitrobenzyloksykarbonyl) pyrrolidin- trifluormetansulfonat

335 mg av (2S,4S)-2-(2-dimetylaminoetylkarbamoyl)-4-(4-metoksybenzyltio)-1-(4-nitrobenzyloksykarbonyl)pyrrolidin (fremstilt slik som beskrevet i forberedelsesforsøk 4) ble løst i 1 ml anisol, og løsningen ble anbrakt på et is-bad. Mens løsningen fremdeles var på is-badet ble 4 ml trifluoreddiksyre og 120 ml trifluormetansulfonsyre tilsatt til den. Den resulterende blanding ble deretter omrørt i 2 timer ved romtemperatur. Ved slutten av dette tidsrom ble løsningsmidlet fjernet ved destillasjon under senket trykk, og resten ble vasket med dietyleter og tørket under senket trykk, hvorved det ble oppnådd 530 mg av tittelforbindelsen.

IR-spektrum (KBr), vmaks cm-1:

1702, 1524, 1347, 1289, 1227, 1172, 1029, 638.

NMR-spektrum (heksadeuterert dimetylsulfoksid + D20, 270 MHz), 6 ppm:

1,72-1,86 (1H, multiplett),

2,56-2,72 (1H, multiplett),

2,76 (3H, singlett),

2,80 (3H, singlett),

3,02-3,27 (3H, multiplett),

3,34-3,44 (3H, multiplett),

3,90-4,04 (1H, multiplett),

4,14, 4,26 (tilsammen 1H, to tripletter, J = 7,8 Hz), 5,09-5,28 (2H, multiplett),

7,55, 7,63 (tilsammen 2H, to dubletter, J = 8,8 Hz), 8,24 (2H, dublett, J = 8,8 Hz).

9( 2) 4- nitrobenzvl- ( IR. 5S. 6S) - 6- [ ( IR)- 1- hvdroksvetyll- 1- metvi-2- f( 2S, 4S)- 2-( 2- trimetvlammonioetvlkarbamovl)- 1- ( 4- nitrobenzyloksykarbonyl ) pyrrolidin- 4- yltiol -1-karbapen-2-em-3-karboksylat

220 mg av 4-nitrobenzyl-(IR,5R,6S)-6-[(IR)-1-hydroksyetyl] -l-metyl-2-okso-l-karbapenam-3-karboksylat ble løst i 5 ml vannfritt acetonitril, og blandingen ble anbrakt på et is-bad. Mens løsningen fremdeles var på is-badet ble 130 ul difenylfosforylklorid og 110 ul diisopropyletylamin tilsatt dråpevis, og den resulterende blanding ble omrørt i 30 minutter ved denne is-kjølte temperatur. Ved slutten av dette tidsrom ble 250 ul diisopropyletylamin og 5 ml av en vannfri acetonitrilløsning som inneholdt 530 mg av (2S,4S)-2-(2-dimetylaminoetylkarbamoyl) -4-merkapto-l- (4-nitrobenzyloksykarbonyl )pyrrolidin-trif luormetansulfonat [fremstilt som beskrevet i trinn (1) ovenfor] tilsatt dråpevis til reaksjonsblandingen, som fremdeles var på et is-bad, og den resulterende blanding ble omrørt i 2 timer ved denne is-kjølte temperatur. Reaksjonsblandingen fikk deretter stå over natten i et kjøleskap, ved 4°C. Ved slutten av dette tidsrom ble løsningsmidlet fjernet ved destillasjon under senket trykk, og resten ble underkastet silikagel Lobar-søylekromatografi ( "LiChroprep Si60"). Eluering under anvendelse av en 7:2:1 volumblanding av etylacetat, etanol og vann ga 310 mg av tittelforbindelsen som et pulver.

IR-spektrum (KBr), vmaks cm<-1>:

1772, 1707, 1522, 1346, 1280, 1030, 638.

NMR-spektrum (CDC£3, 270 MHz) 6 ppm:

1,28 (3H, dublett, J = 7,3 Hz),

1,37 (3H, dublett, J = 6,4 Hz),

1,82-2,26 (1H, multiplett),

2,63-2,73 (1H, multiplett),

2,88, 2,90 (tilsammen 3H, to singletter),

2,96, 2,98 (tilsammen 3H, to singletter),

3,26-4,08 (10H, multiplett),

4,23-4,32 (2H, multiplett),

4,43 (1H, t, J = 7,3 Hz),

5,15-5,53 (4H, multiplett),

7,53 (2H, dublett, J = 8,8 Hz),

7,66 (2H, dublett, J = 8,8 Hz),

8,22, 8,23 (tilsammen 4H, to dubletter, J = 8,8 Hz), 8,69 (1H, bred).

9( 3) ( IR. 5S. 6S)- 6- f( IR)- 1- hvdroksvetvl1- l- metvl- 2- f( 2S. 4S)- 2-( 2- trimetvlammonioetylkarbamovl) pyrrolidin- 4- yltio1- 1- karbapen- 2- em- 3- karboksylat- fluor sul f onat

90 mg av 4-nitrobenzyl-(IR,5S,6S)-6-[(IR)-1-hydroksyetyl] -l-metyl-2-[(2S,4S)-2-(2-trimetylammonioetylkarbamoyl)-1-(4-nitrobenzyloksykarbonyl )pyrrolidin-4-yltio]-l-karbapen-2-em-3-karboksylat [fremstilt slik som beskrevet i trinn (2) ovenfor] ble løst i 2 ml vannfritt metylenklorid, og løsningen ble anbrakt på et is-bad. Mens løsningen fremdeles var på is-badet ble 20 pl metylfluorsulfonat tilsatt, og den resulterende blanding ble omrørt i 30 minutter ved romtemperatur. Ved slutten av dette tidsrom ble løsningsmidlet fjernet ved destillasjon under senket trykk, og det resulterende råprodukt ble løst i 5 ml av en 1:1 volumblanding av tetrahydrofuran og vann. Hydrogen ble ledet gjennom den resulterende løsning i 2 timer ved romtemperatur i nærvær av 90 mg av en 10 vektprosentig palladium-på-karbonkatalysator. Ved slutten av dette tidsrom ble katalysatoren fjernet ved filtrering. Filtratet ble konsentrert ved inndampning under senket trykk, og 5 ml vann ble tilsatt til resten. Den løselige fraksjon ble underkastet søylekromatografi gjennom en "Sephadex G-10" (40-

120 um) søyle, som ble eluert med vann. De fraksjoner som inneholdt tittelforbindelsen ble oppsamlet og lyofilisert, hvorved det ble oppnådd 53 mg av tittelforbindelsen.

IR-spektrum (KBr), vmaks cm<-1>:

1757, 1685, 1602, 1565, 1388, 1280.

UV-spektrum (H2O), ^maks nm:

296.

NMR-spektrum (D20, 270 MHz) 6 ppm:

1,01 (3H, dublett, J = 7,3 Hz),

1,09 (3H, dublett, J = 6,4 Hz),

1,87-1,97 (1H, multiplett),

2,68-2,80 (1H, multiplett),

3,01 (9H, singlett),

3,03-3,72 (11H, multiplett),

3,82-3,90 (1H, multiplett),

4,00-4,11 (2H, multiplett),

4,28-4,34 (1H, multiplett).

EKSEMPEL 10

( IR. 5S. 6S)- 6- f( IR) - 1- hvdroksvetvll- l- metvl- 2- I" ( 2S. 4S)- 2-( 2-trimetvlammonioetvlkarbamoyl) pyrrolidin- 4- yltiol- l- karbapen- 2-em- 3- karboksylat- hydroklorid 28 mg av (IR,5S,6S)-6-[(IR)-1-hydroksyetyl]-1-metyl-2-[(2S,4S)-2-(2-trimetylammonioetylkarbamoyl)pyrrolidin-4-yltio]-l-karbapen-2-em-3-karboksylat-fluorsulfonat [fremstilt slik som beskrevet i eksempel 9(3)] ble løst i 3 ml vann. Løsningen ble deretter underkastet ionebyttersøylekromatografi gjennom 10 ml av en ionebytterharpiks ("Dowex l-x4", 50-100 mesh, C£~-type) og eluert med vann. De fraksjoner som inneholdt tittelforbindelsen ble oppsamlet og lyofilisert, hvorved det ble oppnådd 14 mg av tittelforbindelsen som et pulver.

NMR-spektrum (D20, 270 MHz) 6 ppm:

1,01 (3H, dublett, J = 7,3 Hz),

1,09 (3H, dublett, J = 6,4 Hz),

1,85-1,95 (1H, multiplett),

2,65-2,78 (1H, multiplett),

3,01 (9H, singlett),

3,05-3,69 (11H, multiplett),

3.78- 3,88 (1H, multiplett),

4,01-4,10 (2H, multiplett),

4,23-4,29 (1H, multiplett).

EKSEMPEL 11

(! R. 5S. 6S)- 6- r( lR)- 1- hvdroksvetvl1- 1- metyl-2-f(4S)-2-f(1-metyl- 3- kinuklidinio) karbamovl1pyrrolidin- 4- yltiol - 1- karbapen-2- em- 3- karboksylat- fluorsulfonat

11( 1) ( 4S)- 4- merkapto- l-( 4- nitrobenzyloksykarbonyl)- 2- T( 3-kinuklidinyl) karbamovnpyrrolidin- bis( trifluormetansulfonat)

770 mg av (4S)-4-(4-metoksybenzyltio)-2-[(3-kinukli-dinyl)karbamoyl]-l-(4-nitrobenzyloksykarbonyl)pyrrolidin (fremstilt slik som beskrevet i forberedelsesforsøk 6) ble suspendert i 1,5 ml anisol, og suspensjonen ble anbrakt på et is-bad. Mens suspensjonen fremdeles var på is-badet ble 6,5 ml trifluoreddiksyre og 246 ul trifluormetansulfonsyre tilsatt til den, og den resulterende blanding ble omrørt i 1,5 time ved romtemperatur. Ved slutten av dette tidsrom ble løsnings-midlet fjernet ved destillasjon under senket trykk, og den resulterende rest ble vasket med heksan. Produktet ble deretter utfelt ved tilsetning av dietyleter, og blandingen ble filtrert, hvorved det ble oppnådd 813 mg av tittelforbindelsen.

NMR-spektrum (heksadeuterert dimetylsulfoksid, 270 MHz) 6 ppm:

1,37-2,10 (6H, multiplett),

2,54-3,70 (9H, multiplett),

3.79- 4,37 (3H, multiplett),

5,08-5,30 (2H, multiplett),

7,50-7,73 (2H, multiplett),

8,17-8,43 (2H, multiplett).

11( 2) 4- nitrobenzvl-( IR. 5S, 6S)- 6- T( IR)- 1- hvdroksvetvl1 - 1-metvl- 2- f( 4S)- 1-( 4- nitrobenzyloksykarbonyl)- 2- T( 3- kinuklidi-nyl) karbamoyllpvrrolidin- 4- vltio>- l- karbapen- 2- em- 3- karboksylat

388 mg av 4-nitrobenzyl-(IR,5R,6S)-6-[(1R)-1-hydroksyetyl]-l-metyl-2-okso-l-karbapenam-3-karboksylat ble løst i 4 ml vannfritt acetonitril, og løsningen ble anbrakt på et is-bad. Mens løsningen fremdeles var på is-badet ble 302 mg difenylfosforylklorid og 145 mg diisopropyletylamin tilsatt dråpevis til den, og den resulterende blanding ble omrørt i 3 minutter ved denne is-kjølte temperatur. Ved slutten av dette tidsrom ble 504 mg diisopropyletylamin og 4 ml av en vannfri acetonitrilløsning som inneholdt 813 mg av (4S)-4-merkapto-1-(4-nitrobenzyloksykarbonyl)-2-[(3-kinuklidinyl)-karbamoyl]pyrrolidin-bis(trifluormetansulfonat) [fremstilt slik som beskrevet i trinn (1) ovenfor] tilsatt til reaksjonsblandingen, som fremdeles var på et is-bad, og blandingen ble omrørt i 3 timer ved denne is-kjølte temperatur. Den fikk deretter stå på et is-bad over natten. Ved slutten av dette tidsrom ble løsningsmidlet fjernet ved destillasjon under senket trykk, og en vandig løsning av natriumhydrogenkarbonat ble tilsatt. Blandingen ble deretter ekstrahert med etylacetat. Ekstrakten ble tørket over vannfritt magnesiumsulfat, hvoretter løsningsmidlet ble fjernet ved destillasjon under senket trykk. Resten ble underkastet Lobar-søylekromatografi ("LiChroprep RP-8"). Eluering med 60-80 volum% vandig metanol ga 160 mg av tittelforbindelsen.

NMR-spektrum (CDCfi3, 270 MHz) 6 ppm:

1,11, 1,27 (tilsammen 3H, to dubletter, J = 7,0 Hz), 1,21, 1,37 (tilsammen 3H, to dubletter, J = 6,4 Hz), 1,55-2,20 (5H, multiplett),

2,35-3,10 (9H, multiplett),

3,15-4,15 (6H, multiplett),

4,15-4,50 (2H, multiplett),

5,24 (2H, singlett),

5,20-5,51 (2H, multiplett),

7,00 (1H, bred),

7,45-7,67 (4H, multiplett),

8,20-8,30 (4H, multiplett).

11( 3) ( lR. 5S. 6S)- 6- r( IR)- l- hvdroksvetvll- 1- metyl- 2- T( 4S)- 2-T( l- metvl- 3- kinuklidinio) karbamovl1pyrrolidin- 4- yltiol- 1-karbapen- 2- em- 3- karboksvlat- fluorsulfonat

160 mg av 4-nitrofenyl-(lR,5S,6S)-6-[(lR)-l-hydroksyetyl]-1-metyl-2-{(4S)-l-(4-nitrobenzyloksykarbonyl)-2-[(3-kinuklidinyl)karbamoyl]pyrrolidin-4-karbapen-2-em-3-karboksylat [fremstilt slik som beskrevet i trinn (2) ovenfor] ble løst i 2 ml metylenklorid, og løsningen ble anbrakt på et is-bad. Mens løsningen fremdeles var på is-badet ble 46,9 mg metylfluorsulfonat tilsatt til løsningen, og den resulterende blanding ble omrørt i 3 timer ved romtemperatur. Ved slutten av dette tidsrom ble løsningsmidlet fjernet ved destillasjon under senket trykk, og den resulterende rest ble løst i en blanding av 4 ml tetrahydrofuran og 4 ml vann. Hydrogen ble deretter ledet gjennom løsningen i 2 timer ved romtemperatur i nærvær av en 10 vektprosentig palladium-på-karbonkatalysator. Katalysatoren ble deretter fjernet ved filtrering. Filtratet ble vasket med dietyleter, underkastet Lobar-søylekromatografi ("LiChroprep RP-8") og eluert med 7 volumprosentig vandig acetonitril. De fraksjoner som inneholdt tittelforbindelsen ble oppsamlet, konsentrert ved inndampning under senket trykk og lyofilisert, hvorved det ble oppnådd 53 mg av tittelforbindelsen.

IR-spektrum (KBr), vmaks cm<-1>:

1759, 1681, 1559, 1470, 1379, 1289, 1070.

UV-spektrum (H20), ^maks nm:

297.

NMR-spektrum (D20, 270 MHz) 6 ppm:

1,02 (3H, dublett, J = 6,84 Hz),

1,10 (3H, dublett, J = 6,34 Hz),

1,75-2,30 (5H, multiplett),

2,82, 2,84 (tilsammen 3H, to singletter),

2,65-4,90 (17H, multiplett).

EKSEMPEL 12

( IR. 5S. 6S)- 2- r( 2S. 4S)- 2- r4-( 2- hvdroksvetvl)- 4- metvl- l- piper-aziniokarbonyllpvrrolidin- 4- vltiol-6-f( lR)- l- hvdroksyetyl1- 1-mety 1- 1- karbapen- 2- em- 3- karboksylat- fluorsulfonat

12( 1) ( 2S, 4S)- 2- T4-( 2- hvdroksyetyl) piperazinylkarbonvn- 4-merkapto- l-( 4- nitrobenzvloksykarbonyl ) pyrrolidin- bis( trif luormetansulfonat )

288 mg av (2S,4S)-2-[4-(2-hydroksyetyl)piperazinylkarbonyl] -4-(4-metoksybenzyltio)-l-( 4-nitrobenzyloksykarbonyl )pyrrolidin (fremstilt slik som beskrevet i forberedelses-forsøk 7) ble løst i 560 ul anisol, og løsningen ble anbrakt på et is-bad. 280 ml trifluoreddiksyre og 91 ul trifluormetansulfonsyre ble tilsatt til løsningen, som fremdeles var på is-badet, og den resulterende blanding ble omrørt i 1 time ved romtemperatur. Ved slutten av dette tidsrom ble løsningsmidlet fjernet ved destillasjon under senket trykk. Den resulterende rest ble vasket med dietyleter ved gjentatt dekantering og deretter tørket under senket trykk, hvorved det ble oppnådd 380 mg av tittelforbindelsen.

IR-spektrum (KBr), vmaks cm-1:

1795, 1705, 1666, 1609, 1525, 1442, 1408, 1348, 1281, 1226, 1169.

NMR-spektrum (D20, 270 MHz) 6 ppm:

1,54-1,63 (1H, multiplett),

2,61-2,72 (1H, multiplett),

2,90-4,46 (14H, multiplett),

4,64-4,96 (2H, multiplett),

5,08 (2H, singlett),

7,42 (2H, dublett, J = 8,79 Hz),

8,08, 8,10 (tilsammen 2H, to dubletter, J = 8,79 Hz).

12( 2) 4- nitrobenzvl-( IR. 5S. 6S)- 6-\( IR)- l- hvdroksvetvll- 2-f ( 2S. 4S)- 2- T4-( 2- hvdroksvetvl)- 4- metyl- l- piperazinylkarbonvn-l-( 4- nitrobenzyloksykarbonyl) pyrrolidin- 4- yltio1- 1- metyl- l-karbapen- 2- em- 3- karboksylat

148 mg av 4-nitrobenzyl-(IR,5R, 6S)-6-[(IR)-1-

hydroksyetyl]-l-metyl-2-okso-l-karbapenam-3-karboksylat ble løst i 1,9 ml vannfritt acetonitril, og løsningen ble anbrakt på et is-bad. 90 pl difenylfosforylklorid og 76 pl diisopropyletylamin ble tilsatt dråpevis til løsningen, som fremdeles var på is-badet, og den resulterende blanding ble omrørt i 1 time ved denne is-kjølte temperatur. Ved slutten av dette tidsrom ble 257 pl diisopropyletylamin og 1,6 ml av en vannfri acetonitrilløsning som inneholdt 361 mg av (2S,4S)-2-[4-(2-hydroksyetyl )piperazinylkarbonyl] -4-merkapto-l - (4-nitrobenzyloksykarbonyl )pyrrolidin-bis(trifluormetansulfonat) [fremstilt slik som beskrevet i trinn (1) ovenfor] tilsatt dråpevis til reaksjonsblandingen, som fremdeles var på is-badet, og blandingen ble omrørt i 6 timer ved denne is-kjølte temperatur. Den fikk deretter stå over natten i et kjøleskap. Reaksjonsblandingen ble deretter behandlet på tilsvarende måte som beskrevet i eksempel 1(2), hvoretter den ble underkastet Lobar-søylekromatografi ("LiChroprep Si60"). De fraksjoner som ble eluert med en 5:1 volumblanding av acetonitril og metanol ga 220 mg av tittelforbindelsen.

UV-spektrum (metanol), ^3^3 nm:

268, 315.

Tynnsjiktskromatografi: "Kieselgel L6OF254", (<f>remkallings-løsningsmiddel: en 5:1 volumblanding av acetonitril og metanol): Rf = 0,33.

IR-spektrum (KBr), vmaks cm-1:

1772, 1710, 1652, 1606, 1521, 1489, 1440, 1405, 1345, 1280, 1207.

NMR-spektrum (CDC£3, 270 MHz) 6 ppm:

1,27, 1,28 (tilsammen 3H, to dubletter, J = 7,33 Hz), 1,37 (3H, dublett, J = 6,35 Hz),

1,82-2,00 (1H, multiplett),

2,33-2,78 (8H, multiplett),

3,25-3,29 (1H, multiplett),

3,32-3,82 (9H, multiplett),

4,00-4,30 (3H, multiplett),

4,69, 4,74 (tilsammen 1H, to tripletter, J = 7,81 Hz),

5,05-5,52 (5H, multiplett),

7,44, 7,51 (tilsammen, 2H, to dubletter, J = 8,79 Hz),

7,64 (2H, dublett, J = 8,79 Hz),

8,23 (4H, dublett, J = 8,79 Hz).

12( 3) ( IR, 5S, 6S)- 6- f( IR)- l- hvdroksvetvll- 2- r( 2S, 4S)-2-T4-( 2-hydroksvetvl)- 4- metyl- l- piperaziniokarbonyllpyrrolidin- 4- yltio1- 1- metyl- 1- karbapen- 2- em- 3- karboksylat- fluorsulfonat

200 mg av 4-nitrobenzyl-(IR,5S,6S)-6-[(IR)-1-hydroksyetyl]-2-[(2S,4S)-2-[4-(2-hydroksyetyl)-4-metyl-l-piperazinylkarbonyl]-l-(4-nitrobenzyloksykarbonyl)pyrrolidin-4-yltio]-l-metyl-l-karbapen-2-em-3-karboksylat [fremstilt slik som beskrevet i trinn (2) ovenfor] ble løst i 4 ml metylenklorid, og løsningen ble anbrakt på et is-bad. 40 ul metylfluorsulfonat ble tilsatt til løsningen som fremdeles var på is-badet, og den resulterende løsning ble omrørt i 1 time ved romtemperatur. Ved slutten av dette tidsrom ble løsningsmidlet fjernet ved destillasjon under senket trykk. Det derved oppnådde råprodukt ble deretter løst i en blanding av 10 ml tetrahydrofuran og 10 ml vann, og hydrogengass ble ledet gjennom løsningen i 2 timer ved romtemperatur i nærvær av 200 mg av en 10 vektprosentig palladium-på-karbonkatalysator. Produktet ble deretter behandlet, renset og lyofilisert på en tilsvarende måte til den som er beskrevet i eksempel 1(3), hvorved det ble oppnådd 94 mg av tittelforbindelsen.

UV-spektrum (H20), ^ma]{S nm:

297.

Væskekromatografi med høy ytelse:

Søyle: YMC ODS A-312,

Løsningsmiddel:/ en 85:15 volumblanding av 0,2% vandig ammoniumacetat og metanol.

Strømningshastighet: 1,0 ml/min.

Oppholdstid: 15,15 min.

IR-spektrum (KBr), vmakg cm-1.

1759, 1662, 1602, 1460, 1380, 1282.

NMR-spektrum (D20, 270 MHz) 6 ppm:

1,02 (3H, dublett, J = 7,33 Hz),

1,10 (3H, dublett, J = 6,34 Hz),

1,74-1,86 (1H, multiplett),

2,78-2,93 (1H, multiplett),

3,12, 3,13 (tilsammen 3H, to singletter),

3,12-3,34 (3H, multiplett),

3,37-3,98 (14H, multiplett),

4,00-4,12 (2H, multiplett),

4,57-4,66 (1H, multiplett).

EKSEMPEL 13

( lR, 5S. 6S)- 2- f( 2S, 4S)- 2- r4-( 2- karbamovloksvetvl)- 4- metvl- l-piperaziniokarbonyl1pyrrolidin- 4- yltiol- 6 - 1" ( IR) - 1- hydroksyetyl1- 1- metyl- 1- karbapen- 2- em- 3- karboksylat- fluorsulfonat

13( 1) ( 2S, 4S)- 2- T4-( 2- karbamovloksyetvl)- 1- piperazinylkarbonyll - 4- merkapto- l-( 4- nitrobenzyloksykarbonyl) pyrrolidin- trifluormetansulfonat

2,67 ml trifluoreddiksyre og 122 ul trifluormetansulfonsyre ble under kjøling med is tilsatt til en løsning av 417 mg av (2S,4S)-2-[4-(2-karbamoyloksyetyl)-1-piperazinylkarbonyl]-4-(4-metoksybenzyltio)-l-(4-nitrobenzyloksykarbo-, nYl)pyrrolidin (fremstilt slik som beskrevet i forberedelses-forsøk 9) i 753 ul anisol, og den resulterende blanding ble omrørt ved den samme temperatur i 1 time. Ved slutten av dette tidsrom ble løsningsmidlet fjernet ved destillasjon under senket trykk, og den resulterende rest ble vasket med dietyleter ved gjentatt dekantering og tørket under senket trykk, hvorved det ble oppnådd 25 mg av tittelforbindelsen som et pulver.

IR-spektrum (KBr), vmaks cm<-1>:

1707, 1608, 1524, 1438, 1347, 1280, 1169, 1030.

NMR-spektrum (heksadeuterert dimetylsulfoksid + D2O,

270 MHz), 6 ppm:

1,60-1,84 (1H, multiplett),

2,65-2,90 (1H, multiplett),

2,85-4,60 (14H, multiplett),

4,63-5,30 (4H, multiplett),

7,52, 7,64 (tilsammen 2H, to dubletter, J = 8,79 Hz), 8,23, 8,24 (tilsammen 2H, to dubletter, J = 8,79 Hz).

13( 2) 4- nitrobenzvl^( IR. 5S. 6S)- 2-{( 2S. 4S)- 2-[ 4-( 2- karbamovl-oksyetyl)- l- piperazinylkarbonyll - 1-( 4- nitrobenzyloksykarbonyl ) pyrrolidin- 4- yltiol- 6- r( IR)- 1- hydroksyetyl1- 1- metyl- l-karbapen- 2- em- 3- karboksvlat

91 pl difenylfosforklorjodat og 77 pl diisopropyletylamin ble tilsatt dråpevis under kjøling med is til en løsning av 152 mg av 4-nitrobenzyl-(IR,5R,6S)-6-[(IR)-1-hydroksyetyl]-l-metyl-2-okso-l-karbapenam-3-karboksylat i

2,0 ml vannfritt acetonitril, og den resulterende blanding ble omrørt ved den samme temperatur i 1 time. Ved slutten av dette tidsrom ble 176 pl diisopropyletylamin og en løsning av 318 mg av (2S,4S)-2-[4-(2-karbamoyloksyetyl)-l-piperazinylkarbonyl]-4-merkapto-l-(4-nitrobenzyloksykarbonyl)pyrrolidin-trifluormetansulfonat [fremstilt slik som beskrevet i trinn (1) ovenfor] i 2 ml vannfritt acetonitril ble deretter tilsatt dråpevis til blandingen under kjøling med is, og blandingen ble omrørt ved den samme temperatur i 2 timer. Ved slutten av dette tidsrom fikk reaksjonsblandingen stå over natten i et kjøleskap, hvoretter den ble befridd for løsningsmidlet ved destillasjon under senket trykk. Den resulterende rest ble blandet med en vandig løsning av natriumhydrogenkarbonat og deretter ekstrahert med etylacetat. Ekstrakten ble tørket over vannfritt magnesiumsulfat, og løsningsmidlet ble fjernet ved destillasjon under senket trykk. Den resulterende rest ble renset ved kromatografi gjennom en Lobar-søyle ("LiChroprep Si60", størrelse B). De fraksjoner som ble eluert med en 5:1 volumblanding av etylacetat og metanol ble oppsamlet og konsentrert ved inndampning under senket trykk, hvorved det ble oppnådd 99 mg av tittelforbindelsen som et pulver.

IR-spektrum (KBr), vmaJcs cm-1.

1773, 1711, 1650, 1521, 1345.

NMR-spektrum (heksadeuterert dimetylsulfoksid, 270 MHz) 6 ppm:

1.15 (3H, dublett, J = 6,35 Hz),

1.16 (3H, dublett, J = 7,32 Hz),

1,51-1,72 (1H, multiplett),

2,10-2,57 (6H, multiplett),

2,72-2,93 (1H, multiplett),

3,06-4,30 (13H, multiplett),

4,76, 4,85 (tilsammen 1H, to tripletter, J = 7,81 Hz),

5,03-5,27 (3H, multiplett),

4,76, 4,85 (tilsammen 1H, to tripletter, J = 7,81 Hz),

5,03-5,27 (3H, multiplett),

5,30, 5,46 (2H, AB-kvartett, J = 14,16 Hz),

6,46 (2H, bred singlett),

8,22, 8,23 (tilsammen 4H, to dubletter, J = 8,79 Hz).

13( 3) ( IR. 5S. 6S)- 2- f( 2S, 4S)- 2- T4-( 2- karbamovloksvetvl)- 4-metyl- l- piperaziniokarbonvl1pvrrolidin- 4- vltiol- 6-\( 1R)- 1-hvdroksyetyl1- 1- metyl- 1- karbapen- 2- em- 3- karboksylat- fluorsulfonat

20 pl metylfluorsulfonat ble tilsatt til en løsning av 94 mg 4-nitrobenzyl-(IR,5S,6S)-2-{(2S, 4S)-2-[4-(2-karbamo-yloksyetyl)-1-piperazinylkarbonyl]-1-(4-nitrobenzyloksykarbonyl )pyrrolidin-4-yltio}-6-[(IR)-1-hydroksyetyl]-1-mety1-1-karbapen-2-em-3-karboksylat [fremstilt slik som beskrevet i trinn (2) ovenfor] i 2,0 ml vannfritt metylenklorid, og den resulterende blanding ble omrørt ved romtemperatur i 2 timer. Ved slutten av dette tidsrom ble løsningsmidlet fjernet ved destillasjon under senket trykk, og den resulterende pulverformede rest ble løst i 10 ml av en 1:1 volumblanding av tetrahydrofuran og vann og hydrogenert ved romtemperatur i 2 timer i nærvær av 80 mg av en 10 vektprosentig palladium-på-trekullkatalysator. Katalysatoren ble deretter fjernet ved filtrering, og filtratet ble ekstrahert to ganger med dietyleter. Det vandige sjikt ble konsentrert ved inndampning under senket trykk og deretter lyofilisert, hvorved det ble oppnådd 70 mg av et pulverformet råprodukt. Dette råprodukt ble underkastet søylekromatografi under anvendelse av en Lobar-søyle ("LiChroprep RP-8", størrelse A), og søylen ble eluert med vann. De fraksjoner som inneholdt den ønskede forbindelse ble oppsamlet og konsentrert ved inndampning under senket trykk. Resten ble lyofilisert, hvorved det ble oppnådd 37 mg av tittelforbindelsen som et fargeløst pulver.

IR-spektrum (KBr), vmaks cm<-1>:

1736, 1662, 1604, 1389, 1276, 1259, 1161.

NMR-spektrum (D20, 270 MHz) 6 ppm:

1,02 (3H, dublett, J = 7,32 Hz),

1,09 (3H, dublett, J = 6,35 Hz),

1,69-1,83 (1H, multiplett),

2,73-2,88 (1H, multiplett),

3,12, 3,13 (3H, to singletter),

3,15-3,30 (3H, multiplett),

3,41-3,62 (6H, multiplett),

3,65-3,91 (6H, multiplett),

3,97-4,12 (2H, multiplett),

4,34-4,42 (2H, multiplett),

4,49-4,64 (1H, multiplett).

EKSEMPEL 14

( IR. 5S. 6S)- 2- f( 2S, 4S)- 2- T4-( 2- karbamovloksvetvl)- 4- metvl- l-piperaziniokarbonvnpyrrolidin- 4- vltio" y- 6- T ( lR)- l- hvdroksy-etyll - 1- metyl- l- karbapen- 2- em- 3- karboksylat- hvdroklorid

685 mg av råproduktet som ble oppnådd slik som beskrevet i eksempel 13(3) ble underkastet søylekromatografi under anvendelse av 280 ml av en ionebytterharpiks "Amberlite IRA-68", (CH3)gN~-type), og søylen ble eluert med vann. 1,1 ml IN vandig saltsyre ble tilsatt til de kombinerte fraksjoner som inneholdt den ønskede forbindelse, og den resulterende blanding ble konsentrert ved inndampning under senket trykk og

deretter lyofilisert, hvorved det ble oppnådd 573 mg av et pulverformet råprodukt. Alt dette råprodukt ble underkastet søylekromatografi gjennom en Lobar-søyle ("LiChroprep RP-8", størrelse B), og søylen ble eluert med vann som inneholdt 3 volum% metanol. De kombinerte fraksjoner som inneholdt den ønskede forbindelse ble oppsamlet og konsentrert ved inndampning under senket trykk. Resten ble lyofilisert, hvorved det ble oppnådd 377 mg av tittelforbindelsen som et fargeløst pulver.

IR-spektrum (KBr), vmaks cm<-1>:

1728, 1659, 1602, 1463, 1386, 1331, 1261.

UV-spektrum (H20), A.maks nm (€):

295,6 (8,794).

NMR-spektrum (D20, 270 MHz) 6 ppm:

1,02 (3H, dublett, J = 7,32 Hz),

1,09 (3H, dublett, J = 6,35 Hz),

1,70-1,90 (1H, multiplett),

2,78-2,96 (1H, multiplett),

3,12, 3,14 (tilsammen 3H, to singletter),

3,11-3,32 (3H, multiplett),

3,40-3,95 (12H, multiplett),

3,98-4,13 (2H, multiplett),

4,32-4,44 (2H, multiplett),

4,60-4,77 (1H, multiplett).

EKSEMPEL 15

( IR. 5S. 6S)- 2- f( 2S. 4S)- 2- r4-( 2- karbamovloksvetvl)- 4- metvl- l-piperaziniokarbonyllpyrrolidin- 4- yltio"}- 6-[( IR)- 1- hydroksyetyl 1- 1- metyl- 1- karbapen- 2- em- 3- karboksylat- hvdroklorid

30 mg av råproduktet som ble oppnådd slik som beskrevet i eksempel 13(3) ble underkastet søylekromatograf! gjennom 100 ml av en ionebytterharpiks ("Dowex l-x4", 50-100 mesh, C£~-type), og søylen ble eluert med vann. De kombinerte fraksjoner som inneholdt tittelforbindelsen ble konsentrert ved inndampning under senket trykk, og resten ble lyofilisert, hvorved det ble oppnådd 16 mg av tittelforbindelsen som et fargeløst pulver. IR- og NMR-spektra for denne forbindelse var nøyaktig de samme som spektrene til forbindelsen som ble oppnådd slik som beskrevet i eksempel 14.

EKSEMPEL 16

( IR. 5S. 6S) - 2- r( 2S. 4S)- 2- ( 4- karbamovlmetvl- 4- metvl- l- piper-aziniokarbonvl) pyrrolidin- 4- yltio1- 6- 1" ( lR)- l- hvdroksvetyl1- 1-metvl- l- karbapen- 2- em- 3- karboksvlat- hydroklorid

16( 1) ( 2S. 4S)- 2-( 4- karbamovlmetvl- l- piperazinvlkarbonyl)- 4-merkapto- l-( 4- nitrobenzyloksykarbonyl ) pyrrolidin- trif luormetansulfonat

2,88 ml trifluoreddiksyre og 94 ul trifluormetansulfonsyre ble tilsatt til en suspensjon av 305 mg av (2S,4S)-2- (4-karbamoylmetyl-l-piperazinylkarbonyl) -4- (4-metoksybenzyl-tio)-1-(4-nitrobenzyloksykarbonyl)pyrrolidin (fremstilt slik som beskrevet i forberedelsesforsøk 10) i 577 ul anisol under kjøling med is, og deretter ble den resulterende blanding om-rørt ved romtemperatur i 1 time. Den ble deretter behandlet på en tilsvarende måte som den som er beskrevet i eksempel 13(1), hvorved det ble oppnådd 316 mg av tittelforbindelsen som et pulver.

IR-spektrum (KBr), vmaks cm<-1>:

1700, 1608, 1523, 1440, 1409, 1348, 1278, 1255, 1227, 1170, 1030.

NMR-spektrum (D20, 270 MHz) 6 ppm:

1,56-1,72, 2,11-2,20 (tilsammen 1H, to multipletter), 2,62-2,72 (0,5H, multiplett),

2,90-4,02 (12,5H, multiplett),

3,82, 3,92 (tilsammen 2H, to singletter),

4,62-5,13 (3H, multiplett),

7,35 (1H, dublett, J = 8,30 Hz),

7,42 (1H, dublett, J = 8,79 Hz),

8,08 (1H, dublett, J = 8,79 Hz),

8,10 (1H, dublett, J = 8,30 Hz).

16( 2) 4- nitrobenzvl-( IR. 5S. 6S)- 2- r( 2S. 4S)- 2-( 4- karbamovlmetvl-1- piperazinylkarbonyl) pyrrolidin- 4- yltio1- 6-[( IR)- 1- hydroksyetyl 1- 1- metyl- 1- karbapen- 2- em- 3- karboksylat 94 ul difenylfosforklorjodat og 79 ul diisopropyletylamin ble tilsatt dråpevis til en løsning av 154 mg av 4-nitrofenyl-(IR,5R,6S)-6-[(IR)-1-hydroksyetyl]-l-metyl-2-okso-l-karbapenam-3-karboksylat i 1,7 ml vannfritt acetonitril under kjøling med is, og den resulterende blanding ble omrørt ved den samme temperatur i 1 time. 212 ul diisopropyletylamin og en løsning av 306 mg av (2S,4S)-2-(4-karbamoylmetyl-l-piperazinylkarbonyl)-4-merkapto-l-(4-nitrobenzyloksykarbonyl )-pyrrolidin-trifluormetansulfonat [fremstilt slik som beskrevet i trinn (1) ovenfor] i 2 ml vannfritt acetonitril ble deretter tilsatt dråpevis til blandingen under kjøling med is, hvoretter blandingen ble omrørt over natten ved den sammen temperatur. Blandingen ble deretter behandlet ved en tilsvarende fremgangsmåte til den som er beskrevet i eksempel 13(2), hvorved det ble oppnådd 125 mg av tittelforbindelsen som et pulver.

IR-spektrum (KBr), vmaks cm<-1>:

1772, 1708, 1606, 1520, 1440, 1404, 1345.

NMR-spektrum (CDC£3, 270 MHz) 6 ppm:

1,27, 1,28 (tilsammen 3H, to dubletter, J = 7,33 Hz), 1,37 (3H, dublett, J = 6,34 Hz),

1,86-1,98 (1H, multiplett),

2,41-2,76 (5H, multiplett),

3,01, 3,07 (tilsammen 2H, to singletter),

3,23 (1H, dublett av dubletter, J = 6,83, 2,44 Hz), 3,31-4,30 (10H, multiplett),

4,73, 4,76 (tilsammen 1H, to tripletter, J =

7,81 Hz),

5,05-5,52 (6H, multiplett),

6,72, 6,87 (tilsammen 1H, to brede singletter), 7,37, 7,51 (tilsammen 2H, to dubletter, J = 8,79 Hz), 7,65 (2H, dublett, J = 8,79 Hz),

8,20, 8,23 (tilsammen 4H, to dubletter, J = 8,79 Hz).

16( 3) ( IR. 5S. 6S)- 2- r( 2S. 4S)- 2- ( 4- karbamoylmetvl- 4- metvl- l-piperaziniokarbonvl) pvrrolidin- 4- yltio1- 6-[( lR)- l- hvdroksy-etyll- l- metyl- l- karbapen- 2- em- 3- karboksvlat- hvdroklorid 24 ul metylfluorsulfonat ble tilsatt til en løsning av 123 mg av 4-nitrobenzyl-(IR,5S,6S)-2-[(2S,4S)-2-(4-karbamoylmetyl-l-piperazinylkarbonyl)pyrrolidin-4-yltio]-6-[(1R)-1-hydroksyetyl]-l-metyl-l-karbapen-2-em-3-karboksylat [fremstilt slik som beskrevet i trinn (2) ovenfor] i 2,3 ml metylenklorid under kjøling med is, og den resulterende blanding ble omrørt ved romtemperatur i 1 time. Ved slutten av dette tidsrom ble løsningsmidlet fjernet ved destillasjon under senket trykk, og resten ble hydrogenert, separert og lyofilisert ved tilsvarende fremgangsmåter til de som er beskrevet i eksempel 13(3). Det resulterende råprodukt ble underkastet søyle-kromatografi under anvendelse av 100 ml av en ionebytterharpiks ("Dowex l-x4", 50-100 mesh, C£~-type) og vann som elueringsmiddel. De fraksjoner som inneholdt tittelforbindelsen ble oppsamlet, konsentrert ved inndampning under senket trykk og lyofilisert. Det resulterende pulver ble underkastet søylekromatografi gjennom en Lobar-søyle ("LiChroprep RP-8", størrelse A) under anvendelse av vann som elueringsmiddel. De fraksjoner som inneholdt tittelforbindelsen ble oppsamlet, konsentrert ved inndampning under senket trykk og lyofilisert, hvorved det ble oppnådd 34 mg av tittelforbindelsen som et fargeløst pulver.

IR-spektrum (KBr), vmaks cm<-1>:

1754, 1694, 1660, 1600, 1453, 1386, 1259.

UV-spektrum (H20), *makS ^ (e):

297,5.

NMR-spektrum (D20, 270 MHz), 6 ppm:

1,02 (3H, dublett, J = 7,32 Hz),

1,10 (3H, dublett, J = 6,35 Hz),

1,72-1,83 (1H, multiplett),

2,76-2,88 (1H, multiplett),

3,13-3,30 (2H, multiplett),

3,26 (3H, singlett),

3,43-3,88 (11H, multiplett),

4,02-4,15 (4H, multiplett),

4,51-4,58 (1H, multiplett).

EKSEMPEL 17

( IR. 5S. 6S)- 2- r( 2S, 4S )- 2-( 4- karboksymetyl- 4- metyl- l- piperaziniokarbonyl) pyrrolidin- 4- yltio1- 6- 1" ( lR)- l- hydroksyetvn - 1-mety1- 1- karbapen- 2- em- 3- karboksylat

17( 1) ( 2S. 4S)- 4- merkapto- 2- r 4- ( 4- nitrobenzyloksykarbonyl-metyl)- l- piperazinylkarbonvllpyrrolidin- bis( trifluormetansulfonat )

8,0 ml trifluoreddiksyre og 160 ul trifluormetansulfonsyre ble under kjøling med is tilsatt til en suspensjon av 1120 mg av (2S,4S)-4-(4-metoksybenzyltio)-2-[4-(4-nitrobenzyloksykarbonylmety1)-1-piperaz inylkarbony1]-1-(4-nitrobenzyloksykarbonyl)pyrrolidin (fremstilt slik som beskrevet i forberedelsesforsøk 11) i 1,75 ml anisol, og den resulterende blanding ble omrørt ved romtemperatur i 1,5 time. Ved slutten av dette tidsrom ble den behandlet ved en tilsvarende fremgangsmåte til den som er beskrevet i eksempel 13(1), hvorved det ble oppnådd 1,58 g av tittelforbindelsen som et pulver.

IR-spektrum (KBr), vmaks cm<-1>:

1756, 1704, 1667, 1523, 1441, 1348.

NMR-spektrum (heksadeuterert dimetylsulfoksid, 270 MHz) 6 ppm:

1,60-1,76 (1H, multiplett),

2,70-2,85 (1H, multiplett),

3,08-3,42 (9H, multiplett),

3,65-3,83 (3H, multiplett),

3,94, 4,05 (tilsammen 1H, to doble dubletter,

J = 9,8 & 6,8 Hz),

4,72, 4,81 (tilsammen 1H, to tripletter, J = 8,1 Hz), 5,05-5,26 (2H, multiplett),

5,42, 5,43 (tilsammen 2H, to singletter),

7,52, 7,64, 7,69, 7,69, 7,70 (tilsammen 4H, fire dubletter, J = 8,8 Hz),

8,23, 8,24, 8,28 (tilsammen 4H, tre dubletter,

J = 8,8 Hz).

17( 2) 4- nitrobenzvl-( IR. 5S. 6S)- 6- T( lR)- l- hvdroksvetvl1- 1-metyl- 2- f( 2S. 4S)- 2-[ 4 -( 4- nitrobenzyloksvkarbonvlmetyl)- 1-piperazinylkarbonynpyrrolidin- 4- vltiol- l- karbapen- 2- em- 3-karboksylat

290 ul difenylfosforkloridat og 245 pl diisopropyletylamin ble tilsatt dråpevis under kjøling med is til en løsning av 500 mg av 4-nitrobenzyl-(IR,5R,6S)-6-[(IR)-1-hydroksyety1]-l-metyl-2-okso-l-karbapenam-3-karboksylat i 5 ml vannfritt acetonitril, og den resulterende blanding ble omrørt ved den samme temperatur i 1 time. Ved slutten av dette tidsrom ble 520 pl diisopropyletylamin og en løsning av 1,57 g av (2S,4S)-4-merkapto-2-[4-(4-nitrobenzyloksykarbonylmetyl)-1-piperazinylkarbonyl)pyrrolidin-bis(trifluormetansulfonat)

[fremstilt slik som beskrevet i trinn (1) ovenfor] i 5 ml vannfritt acetonitril tilsatt til blandingen. Den resulterende blanding ble deretter omrørt over natten ved den samme temperatur, hvoretter reaksjonsblandingen ble behandlet og renset ved en tilsvarende fremgangsmåte som den som er beskrevet i eksempel 13(2), hvorved det ble oppnådd 706 mg av tittelforbindelsen som et pulver.

IR-spektrum (KBr), vmaJcs cm<-1>:

1772, 1710, 1654, 1521, 1346.

NMR-spektrum (CDC£3, 270 MHz) 6 ppm:

1,27 (3H, dublett, J = 7,3 Hz),

1,37 (3H, dublett, J = 5,9 Hz),

1,85-2,06 (2H, multiplett),

2,53-2,77 (5H, multiplett),

3,25-3,76 (10H, multiplett),

4,03-4,28 (3H, multiplett),

4,67-4,79 (1H, multiplett),

5,06-5,52 (6H, multiplett),

7,43-7,66 (6H, multiplett),

8,20-8,25 (6H, multiplett).

17( 3) f IR. 5S. 6S)- 2- f ( 2S, 4S)- 2-( 4- karboksvmetvl- 4- metvl- l-piperaziniokarbonyl) pyrrolidin- 4- vltio1- 6- f ( IR)- 1- hydroksyetyl1- 1- metyl- 1- karbapen- 2- em- 3- karboksylat 90 ul metylfluorsulfonat ble under kjøling med is tilsatt til en løsning av 700 mg av 4-nitrobenzyl-(IR,5S,6S)-6-[(IR)-1-hydroksyetyl]-2-{(2S,4S)-2-[4-(4-nitrobenzyloksy-karbonylmetyl)-1-piperazinylkarbonyl]pyrrolidin-4-yltio}-1-metyl-l-karbapen-2-em-3-karboksylat [fremstilt slik som beskrevet i trinn (1) ovenfor] i 20 ml vannfritt metylenklorid, og den resulterende blanding ble omrørt ved romtemperatur i 1 time. Ved slutten av dette tidsrom ble løsningsmidlet fjernet ved destillasjon under senket trykk, og den resulterende rest ble løst i en 1:1 volumblanding av tetrahydrofuran og vann og hydrogenert ved romtemperatur i 3 timer i nærvær av 1,4 g av en 10 vektprosentig palladium-på-trekull-katalysator. Katalysatoren ble deretter fjernet ved filtrering, og filtratet ble ekstrahert med 100 ml dietyleter. Det vandige sjikt ble deretter konsentrert ved inndampning under senket trykk til et volum på 20 ml og lyofilisert, hvorved det ble oppnådd 410 mg av et råprodukt som et pulver. Alt dette råprodukt ble deretter underkastet søylekromatografi gjennom to Lobar-søyler ("RP-8", størrelse B), hvorved det først ble anvendt 300 ml vann og deretter 200 ml vann som inneholdt 2 volum% metanol som elueringsmidler. De fraksjoner som inneholdt tittelforbindelsen ble oppsamlet, konsentrert ved inndampning under senket trykk og lyofilisert, hvorved det ble oppnådd 200 mg av tittelforbindelsen som et fargeløst pulver.

IR-spektrum (KBr), vmaks cm<-1>:

1756, 1634, 1386, 1259.

UV-spektrum (H20), A.maJ<;s nm:

296,6.

NMR-spektrum (D20, 270 MHz) 6 ppm:

1,02 (3H, dublett, J = 7,3 Hz),

1,10 (3H, dublett, J = 6,3 Hz),

1,74-1,84 (1H, multiplett),

2,80-2,91 (1H, multiplett),

3,21, 3,22 (tilsammen 3H, to singletter),

3,12-3,29 (4H, multiplett),

3,44-4,10 (16H, multiplett),

4,57-4,67 (1H, multiplett).

EKSEMPEL 18

( IR, 5S, 6S)- 2- f( 2S, 4S)- 2-( 4- karboksvmetvl- 4- metvl- l- homopiperaziniokarbonyl) pyrrolidin- 4- yltio1- 6- f( IR)- 1- hvdroksvetyll- 1-mety1- 1- karbapen- 2- em- 3- karboksylat

18( 1) ( 2S, 4S)- 4- merkapto- 2- T4-( 4- nitrobenzyloksvkarbonvl-metyl)- l- homopiperazinylkarbonyll- l-( 4- nitrobenzyloksykarbonyl ) pyrrolidin- bis( trifluormetansulfonat)

15 ml trifluoreddiksyre og 0,36 ml trifluormetansulfonsyre ble tilsatt til en løsning av 1,47 g av (2S,4S)-4-(4-metoksybenzyltio )-2-[4-(4-nitrobenzyloksykarbonylmetyl)-l-homopiperazinylkarbonyl]-l-(4-nitrobenzyloksykarbonyl)pyrrolidin (fremstilt slik som beskrevet i forberedelsesforsøk 12) i 2,2 ml anisol, og den resulterende blanding ble omrørt ved

romtemperatur i 1 time. Ved slutten av dette tidsrom ble reaksjonsblandingen behandlet ved en fremgangsmåte tilsvarende til den som er beskrevet i eksempel 13(1), hvorved det ble oppnådd 1,8 g av tittelforbindelsen som et pulver.

IR-spektrum (KBr), vmaks cm<-1>:

1757, 1700, 1608, 1523, 1441, 1408, 1348.

NMR-spektrum (heksadeuterert dimetylsulfoksid, 270 MHz) 6 ppm:

1,61-1,80 (1H, multiplett),

2,00-2,28 (2H, multiplett),

2,65-2,86 (1H, multiplett),

3,08-4,24 (13H, multiplett),

4,31-4,48 (2H, multiplett),

5,02-5,37 (2H, multiplett),

5,42 (2H, singlett),

7,52, 7,62 (tilsammen 2H, to dubletter, J = 8,30 Hz), 7,69 (2H, dublett, J = 8,79 Hz),

8,23 (2H, dublett, J = 8,79 Hz),

8,27 (2H, dublett, J = 8,30 Hz).

18( 2) 4- nitrobenzvl-( lR. 5S, 6S)- 6- f( lR)- l- hvdroksvetvn- 1-metyl- 2- f( 2S, 4S)- 2- f4-( 4- nitrobenzvloksvkarbonylmetvl)- 1- homo-piperazinylkarbonyll- l-( 4- nitrobenzyloksykarbonyl) pyrrolidin-4- yltio" y- l- karbapen- 2- em- 3- karboksylat

0,37 ml difenylfosforkloridat og 0,31 ml diisopropyletylamin ble under kjøling med is dråpevis tilsatt til en løsning av 580 mg av 4-nitrobenzyl-(IR,5R,6S)-6-[(IR)-1-hydroksyety1]-l-metyl-2-okso-l-karbapenam-3-karboksylat i 10 ml vannfritt acetonitril, og den resulterende blanding ble omrørt ved den samme temperatur i 1 time. Ved slutten av dette tidsrom ble 0,99 ml diisopropyletylamin og en løsning av 1,43 g av (2S,4S)-4-merkapto-2-[4-(4-nitrobenzyloksykarbonyl-metyl)-1-homopiperazinylkarbonyl]-1-(4-nitrobenzyloksykarbonyl )pyrrolidin-bis( trif luormetansulf onat ) [fremstilt slik som beskrevet i trinn (1) ovenfor] i 10 ml vannfritt acetonitril tilsatt til blandingen under kjøling med is, og blandingen ble deretter omrørt over natten ved den samme temperatur. Reaksjonsblandingen ble deretter behandlet og renset ved fremgangsmåter tilsvarende til dem som er beskrevet i eksempel 13(2), hvorved det ble oppnådd 1,1 g av tittelforbindelsen som et pulver.

IR-spektrum (KBr), vmaks cm-1:

1771, 1709, 1647, 1606, 1521, 1346.

NMR-spektrum (CDC£3, 270 MHz) 6 ppm:

1,28 (3H, dublett, J = 6,84 Hz),

1,37 (3H, dublett, J = 6,35 Hz),

1,74-2,04 (4H, multiplett),

2,62-2,96 (6H, multiplett),

3,27 (1H, dublett av dubletter, J = 6,83 & 2,44 Hz), 3,34-3,79 (9H, multiplett),

4,19-4,27 (2H, multiplett),

4,66-4,77 (1H, multiplett),

5,06-5,52 (6H, multiplett),

7,45-7,52 (4H, multiplett),

7,65 (2H, dublett, J = 8,79 Hz),

8,23 (6H, dublett, J = 8,79 Hz).

18( 3) ( IR. 5S. 6S)- 2- r( 2S. 4S)- 2-( 4- karboksvmetvl- 4- metvl- l- homopiperaziniokarbonyl) pyrrolidin- 4- yltiol- 6- f( lR)- l- hydroksyety11- 1- metyl- 1- karbapen- 2- em- 3- karboksylat

0,17 ml metylfluorsulfonat ble under kjøling med is tilsatt til en løsning av 1,05 g av 4-nitrobenzyl-(IR,5S,6S)-6-[ (IR)-1-hydroksyetyl]-l-metyl-2-{(2S,4S)-2-[4-(4-nitro-benzyloksykarbonylmetyl)-1-homopiperazinylkarbonyl]-1-(4-nitrobenzyloksykarbonyl)pyrrolidin-4-y1tio}-1-karbapen-2-em-3-karboksylat [fremstilt slik som beskrevet i trinn (2) ovenfor] i 20 ml vannfritt metylenklorid, og den resulterende blanding ble omrørt ved romtemperatur i 1 time. Ved slutten av dette tidsrom ble løsningsmidlet fjernet ved destillasjon under senket trykk, og den resulterende rest ble hydrogenert, behandlet og lyofilisert ved tilsvarende fremgangsmåter til de som er beskrevet i eksempel 17(3). Det resulterende råprodukt ble deretter underkastet søylekromatografi under anvendelse av en Lobar-søyle ("RP-8", størrelse B) og vann som inneholdt 1 volum% metanol som elueringsmiddel. Ved kromatografien ble råproduktet delt i to isomerer av tittelforbindelsen, isomerene A og B. Hver fraksjon ble konsentrert ved inndampning under senket trykk og lyofilisert, hvorved det ble oppnådd 32,4 mg av isomer A og 43,0 mg av isomer B, begge som farge-løse pulver.

Isomer A:

Væskekromatografi med høy ytelse:

Søyle: YMC ODS AQ-312,

Løsningsmiddel: 0,2% vandig ammoniumacetat/metanol = 90:10 etter volum,

Strømningshastighet: 1,0 ml/min.,

Oppholdstid: 7,76 min.

IR-spektrum (KBr), vmaks cm<-1>:

1761, 1660, 1455, 1382, 1258.

UV-spektrum (H20), ^maks Tm:

296,7.

NMR-spektrum (D20, 270 MHz) 6 ppm:

1,22 (3H, dublett, J = 7,32 Hz),

1.29 (3H, dublett, J = 6,35 Hz),

1,97-2,08 (1H, multiplett),

2.20- 2,45 (2H, multiplett),

3,02-3,14 (1H, multiplett),

3,30-3,58 (3H, multiplett),

3.32, 3,36 (tilsammen 3H, to singletter), 3,61-4,09 (12H, multiplett),

4.21- 4,30 (2H, multiplett),

4,70-4,89 (1H, multiplett).

Isomer B:

Væskekromatografi med høy ytelse:

Søyle: YMC ODS AQ-312,

Løsningsmiddel, 0,2% vandig ammoniumacetat/metanol = 90:10 etter volum,

Strømningshastighet: 1,0 ml/min., Oppholdstid: 8,18 min.

IR-spektrum (KBr), vmaks cm<-1>:

1752, 1634, 1464, 1386, 1290.

UV-spektrum (H20), A.maks nm:

296,8.

NMR-spektrum (D20, 270 MHz) 6 ppm:

1,22 (3H, dublett, J = 7,33 Hz),

1.30 (3H, dublett, J = 6,34 Hz),

1,96-2,06 (1H, multiplett),

2.27- 2,50 (2H, multiplett),

2,96-3,12 (1H, multiplett),

3.28- 3,56 (3H, multiplett),

3.33, 3,35 (tilsammen 3H, to singletter), 3,59-4,14 (12H, multiplett),

4,21-4,30 (2H, multiplett),

4,72-4,89 (1H, multiplett).

EKSEMPEL 19

( IR. 5S. 6S)- 6- r( lR)- l- hvdroksvetvl1- l- metvl- 2- r( 2S. 4S)- 2-( 3, 4, 4- trimetyl- l- piperaziniokarbonyl) pyrrolidin- 4- yltiol-1-karbapen- 2- em- 3- karboksylat- hydroklorid

19( 1) ( 2S, 4S)- 2-( 3. 4- dimetyl- l- piperazinylkarbonyl)-4-merkapto- l-( 4- nitrobenzyloksykarbonyl ) pyrrolidin- bis( - brif luormetansulfonat )

9,4 ml trifluoreddiksyre og 0,31 ml trifluormetansulfonsyre ble under kjøling med is tilsatt til en løsning av 940 mg av (2S,4S)-2-(3,4-dimetyl-l-piperazinylkarbonyl)-4-(4-metoksybenzyltio) -1- (4-nitrobenzyloksykarbonyl )pyrrolidin (fremstilt som beskrevet i forberedelsesforsøk 13) i 1,88 ml anisol, og den resulterende blanding ble omrørt ved romtemperatur i 1 time. Ved slutten av dette tidsrom ble reaksjonsblandingen behandlet på en tilsvarende måte som den som er beskrevet i eksempel 13(1), hvorved det ble oppnådd 1,2 g av tittelforbindelsen som et pulver.

IR-spektrum (væskefilm), vmaks cm<-1>:

1705, 1665, 1608, 1524, 1462, 1440, 1407, 1348.

NMR-spektrum (heksadeuterert dimetylsulfoksid, 270 MHz) 6 ppm: 1,25, 1,28 (tilsammen 3H, to dubletter, J = 6,59 Hz), 1,62-1,73 (1H, multiplett),

2,68-3,70 (9H, multiplett),

2,84 (3H, singlett),

3,90-4,44 (4H, multiplett),

4,70-5,27 (2H, multiplett),

7,50, 7,63 (tilsammen 2H, to dubletter, J = 8,79 Hz), 8,24 (2H, dublett, J = 8,79 Hz).

19( 2) 4- nitrobenzvl-( IR. 5S. 6S)- 2-[( 2S. 4S)- 2-( 3. 4- dimetvl- l-piperazinylkarbonyl)-!-( 4- nitrobenzyloksykarbonyl ) pyrrolidin-4- yltiol - 6- r ( lR)- l- hydroksyetyn - l- metyl- l- karbapen- 2- em- 3-karboksylat

0,30 ml difenylfosforkloridat og 0,25 ml diisopropyletylamin ble under kjøling med is tilsatt til en løsning av 470 mg av 4-nitrobenzyl-(IR,5R,6S)-6-[(IR)-1-hydroksyetyl]-1-

metyl-2-okso-l-karbapenam-3-karboksylat i 9 ml vannfritt acetonitril, og den resulterende blanding ble omrørt ved den samme temperatur i 1 time. Ved slutten av dette tidsrom ble 0,88 ml diisopropyletylamin og en løsning av 970 mg av (2S,4S)-2-(3,4-dimetyl-l-piperazinylkarbonyl)-4-merkapto-l-(4-nitrobenzyloksykarbonyl)pyrrolidin-bis(trifluormetansulfonat)

[fremstilt slik som beskrevet i trinn (1) ovenfor] i 8 ml vannfritt acetonitril ble tilsatt dråpevis til blandingen, og den resulterende blanding ble omrørt over natten ved den samme temperatur. Reaksjonsblandingen ble deretter behandlet og renset på en tilsvarende måte til den som er beskrevet i eksempel 13(2), hvorved det ble oppnådd 620 mg av tittelforbindelsen som et pulver.

IR-spektrum (KBr), vmaks cm-1:

1773, 1711, 1652, 1606, 1521, 1440, 1404, 1345.

NMR-spektrum (CDC£3, 270 MHz) 6 ppm:

1,08 (3H, dublett, J = 6,35 Hz),

1,28 (3H, dublett, J = 6,84 Hz),

1,37 (3H, dublett, J = 6,35 Hz),

1,80-2,18 (4H, multiplett),

2,30 (3H, singlett),

2,58-3,10 (4H, multiplett),

3,27 (1H, dublett av dubletter, J = 6,83 & 2,44 Hz), 3,31-3,76 (5H, multiplett),

4,02-4,35 (3H, multiplett),

4,68-4,78 (1H, multiplett),

5,21-5,52 (4H, multiplett),

7,42, 7,52 (tilsammen 2H, to dubletter, J = 8,79 Hz), 7,65 (2H, dublett, J = 8,79 Hz),

8,19, 8,23 (tilsammen 4H, to dubletter, J = 8,79 Hz).

19( 3) ( IR, 5S. 6S)- 6- r( IR)- 1- hvdroksvetvl1- 1- metyl- 2- r( 2S. 4S)- 2-( 3, 4, 4- trimetyl- l- piperaziniokarbonyl) pyrrolidin- 4- yltio1- 1-karbapen- 2- em- 3- karboksylat- hydroklorid

0,13 ml metylfluorsulfonat ble under kjøling med is tilsatt til en løsning av 620 mg av 4-nitrobenzyl-(IR,5S,6S)-2-[(2S,4S)-2-(3,4-dimetyl-l-piperazinylkarbonyl)-1-(4-nitro-

benzyloksykarbonyl )pyrrolidin-4-yltio] -6- [ (IR)-1-hydroksyetyl]-l-metyl-l-karbapen-2-em-3-karboksylat [fremstilt slik som beskrevet i trinn (2) ovenfor] i 12 ml vannfritt metylenklorid, og den resulterende blanding ble omrørt ved romtemperatur i 1 time. Ved slutten av dette tidsrom ble løsnings-midlet fjernet ved destillasjon under senket trykk, og den resulterende rest ble hydrogenert, behandlet og lyofilisert på en tilsvarende måte til den som er beskrevet i eksempel 13(3). Det resulterende råprodukt ble underkastet søylekromatografi under anvendelse av 300 ml av en ionebytterharpiks ("Dowex l-x4", 50 mesh, C£~-type), og søylen ble eluert med vann. De fraksjoner som inneholdt tittelforbindelsen ble oppsamlet og lyofilisert. Det derved oppnådde pulver ble innført i en Lobar-søyle ("RP-8", størrelse B), og søylen ble eluert med vann som inneholdt 2 vqlum% metanol. De kombinerte fraksjoner som inneholdt tittelforbindelsen ble konsentrert ved inndampning under senket trykk og lyofilisert, hvorved det ble oppnådd 150 mg av tittelforbindelsen som et fargeløst pulver.

IR-spektrum (H20), vmaks cm"1:

1757, 1660, 1597, 1465, 1382, 1267.

UV-spektrum (H20), ^^3 nm:

295,9.

NMR-spektrum (D20, 270 MHz) 6 ppm:

1,03 (3H, dublett, J = 7,33 Hz),

1,10 (3H, dublett, J = 6,35 Hz),

1,25, 1,27 (tilsammen 3H, to dubletter, J = 6,35 Hz), 1,80-1,85 (1H, multiplett),

2,85-2,97 (1H, multiplett),

2,94 (3H, singlett),

3,06, 3,07 (tilsammen 3H, to singletter),

3,11-3,85 (10H, multiplett),

3,72-3,92 (1H, multiplett),

4,04-4,46 (3H, multiplett),

4,63-4,75 (1H, multiplett).

EKSEMPEL 20

( IR, 5S. 6S)- 2- f( 2S, 4S)- 2- r4-( 2- hvdroksvetvl)- 4- metvl- l- pipera-ziniokarbonvl1pvrrolidin- 4- yltio~}- 6- f ( lR)- l- hydroksvetyll - 1-metyl- l- karbapen- 2- em- 3- karboksylat- hydroklorid

407 mg av (lR,5S,6S)-2-[(2S,4S)-2-[4-(2-hydroksyetyl)-4-metyl-l-piperaziniokarbonyl]pyrrolidin-4-yltio]-6-[ (IR)-1-hydroksyetyl]-l-metyl-l-karbapen-2-em-3-karboksylat-fluorsulfonat [fremstilt slik som beskrevet i eksempel 12(3)] ble underkastet søylekromatografi gjennom 200 ml av en ionebytterharpiks ("Dowex l-x4", 50-100 mesh, C£~-type) under anvendelse av vann som elueringsmiddel. De fraksjoner som inneholdt tittelforbindelsen ble oppsamlet og lyofilisert. Det derved oppnådde pulver ble innført i en Lobar-søyle ("RP-8", størrelse B), og søylen ble eluert med vann som inneholdt 2 volum% metanol. De kombinerte fraksjoner som inneholdt tittelforbindelsen ble konsentrert ved inndampning under senket trykk og lyofilisert, hvorved det ble oppnådd 108 mg av tittelforbindelsen som et fargeløst pulver.

IR-spektrum (KBr), vmaks cm-1:

1762, 1661, 1608, 1554, 1464, 1378, 1263.

UV-spektrum (H20), ^makS nm (e):

296,5 (8,226).

NMR-spektrum (D20, 270 MHz) 6 ppm:

1,02 (3H, dublett, J = 7,32 Hz),

1,07 (3H, dublett, J = 6,34 Hz),

1,77-1,90 (1H, multiplett),

2,82-2,94 (1H, multiplett),

3,12, 3,13 (tilsammen 3H, to singletter),

3,12-3,24 (1H, multiplett),

3,27-3,37 (2H, multiplett),

3,38-4,00 (14H, multiplett),

4,01-4,11 (2H, multiplett),

4,66-4,75 (1H, multiplett).

EKSEMPEL 21

( IR, 5S, 6S)- 2- f( 2S. 4S) - 6- T( IR)- l- hvdroksvetvll- 2- r 4-( 2-hydroksyetyl)- 4- metyl- l- piperaziniokarbonvn pyrrolidin^- yl-tioT- l- metyl- l- karbapen^- em- S- karboksylat- hydroklorid

21 ( 1) ( 2S, 4S)- 4- merkapto- 2- f4- r2-( 4- nitrobenzyloksykarbonyl)-oksyetyl1- 1- piperazinylkarbonyl1-1-( 4- nitrobenzyloksykarbonyl ) pyrrolidin- bis( trifluormetansulfonat)

135,75 mg trifluoreddiksyre og 6,18 ml trifluormetansulfonsyre ble under kjøling med is tilsatt til en løsning av 26,00 g av (2S,4S)-4-(4-metoksybenzyltio)-2-{4-[2-(4-nitrobenzyloksykarbonyl)oksyetyl]-l-piperazinylkarbonyl}-l-(4-nitrobenzyloksykarbonyl)pyrrolidin (fremstilt slik som beskrevet i forberedelsesforsøk 14) i 38,3 ml anisol, og den resulterende blanding ble omrørt ved den samme temperatur i 1,5 time. Ved slutten av dette tidsrom ble løsningsmidlet fjernet ved destillasjon under senket trykk, og den resulterende rest ble vasket med dietyleter ved gjentatt dekantering og tørket under senket trykk, hvorved det ble oppnådd 32,5 g av tittelforbindelsen som et pulver.

21( 2) 4- nitrobenzvl-( IR. 5S. 6S)- 6-\( IR)- 1- hvdroksvetvll- 1-metyl- 2- f( 2S, 4S)- 2- T4-( 2- 4'- nitrobenzyloksykarbonyloksyetyl)-1- piperazinylkarbonyl]- l-( 4- nitrobenzyloksykarbonyl) pyrrolidin- 4- yltiol>- l- karbapen- 2- em- 3- karboksylat

6,38 ml difenylfosforkloridat og 5,37 ml diisopropyletylamin ble under kjøling med is dråpevis tilsatt til en løsning av 10,63 g av 4-nitrobenzyl-(IR,5R,6S)-6-[(IR)-1-hydroksyetyl]-l-metyl-2-okso-l-karbapenam-3-karboksylat i 75 ml vannfritt acetonitril, og den resulterende blanding ble omrørt ved den samme temperatur i 1 time. Ved slutten av dette tidsrom ble 16,26 ml diisopropyletylamin og en løsning av 32,5 g av (2S,4S)-4-merkapto-4-(4-metoksybenzyltio)-2-{4-[2-(4-nitrobenzyloksykarbonyl)oksyetyl]-l-piperazinylkarbonyl}-l-(4-nitrobenzyloksykarbonyl)pyrrolidin-bis( trifluormetansulfonat) [fremstilt slik som beskrevet i trinn (1) ovenfor] i 65 ml vannfritt acetonitril tilsatt dråpevis til blandingen under kjøling med is, og den resulterende blanding ble deretter omrørt ved den samme temperatur i 1 time, hvoretter den

fikk stå ved romtemperatur over natten. Ved slutten av dette tidsrom ble løsningsmidlet fjernet ved destillasjon under senket trykk, og den resulterende rest ble blandet med en vandig løsning av natriumhydrogenkarbonat og ekstrahert med etylacetat. Ekstrakten ble tørket over vannfritt magnesiumsulfat og befridd for løsningsmidlet ved destillasjon. Resten ble underkastet søylekromatografi gjennom silikagel. De fraksjoner som ble eluert med en 18:1 volumblanding av etylacetat og metanol ble oppsamlet og konsentrert ved inndampning under senket trykk, hvorved det ble oppnådd 19,75 g av tittelforbindelsen som et pulver.

IR-spektrum (KBr), vmaks cm<-1>:

1769, 1751, 1710, 1653, 1607, 1521, 1443, 1347.

NMR-spektrum (CDC£3, 270 MHz) 6 ppm:

1,78-1,98 (1H, multiplett),

2,31-2,80 (7H, multiplett),

3,27 (1H, dublett av dubletter, J = 6,83 & 2,44 Hz), 3,31-3,76 (8H, multiplett),

4,01-4,33 (5H, multiplett),

4,68, 4,74 (tilsammen 1H, to tripletter, J =

7,81 Hz),

5,04-5,52 (6H, multiplett),

7,44, 7,51 (tilsammen 2H, to dubletter, J = 8,79 Hz), 7,55, 7,65 (tilsammen 4H, to dubletter, J = 8,79 Hz), 8,17-8,25 (6H, multiplett).

21( 3) ( IR. 5S. 6S ) - 6- 1" ( IR)- l- hvdroksvetvll - 2 -( ( 2S. 4S )- 2- T4-( 2-hvdroksyetyl)- 4- metyl- l- piperaziniokarbonyllpyrrolidin- 4- yl-tio>- l- metyl- l- karbapen- 2- em- 3- karboksylat- hydroklorid

0,584 g metylfluorsulfonat ble under kjøling med is tilsatt til en løsning av 4,47 g av 4-nitrobenzyl-(IR,5S,6S)-6-[(IR)-1-hydroksyetyl]-l-metyl-2-{(2S,4S)-2-[4-(2-4'-nitro-benzyloksykarbonyloksyetyl )-l-piperazinylkarbonyl] -l-( 4-nitrobenzyloksykarbonyl )pyrrolidin-4-y1tio}-1-karbapen-2-em-3-karboksylat [fremstilt slik som beskrevet i trinn (2) ovenfor]

i 45 ml vannfritt acetonitril, og den resulterende blanding ble omrørt ved den samme temperatur i 1 time. Ved slutten av dette tidsrom ble løsningsmidlet fjernet ved destillasjon under senket trykk, og den resulterende rest ble hydrogenert, behandlet og lyofilisert ved fremgangsmåten som er beskrevet i eksempel 13(3). Det resulterende råprodukt ble deretter underkastet søylekromatografi gjennom 200 ml av en ionebytterharpiks ("Dowex l-x4", 100-200 mesh, C£~-type) under anvendelse av vann som elueringsmiddel, de kombinerte fraksjoner som inneholdt tittelforbindelsen ble lyofilisert, og det derved oppnådde pulver ble renset ved søylekromatografi med omvendt fase gjennom silikagel ("LiChroprep RP-8", 30 ml) under anvendelse av vann som inneholdt 1,5 volum% metanol som elueringsmiddel. De fraksjoner som inneholdt tittelforbindelsen ble oppsamlet, konsentrert ved inndampning under senket trykk og lyofilisert, hvorved det ble oppnådd 1,73 g av tittelforbindelsen som et fargeløst pulver. Spektraldata (IR-, UV- og NMR-spektra) for produktet var identiske med spektra til forbindelsen som ble fremstilt slik som beskrevet i eksempel 20.

EKSEMPEL 22

( 1R. 5S. 6S)- 2- f( 2S. 4S)- 6- T( IR)- l- hvdroksvetvll- 2- T4-( 2-hvdroksyetyl) - 4- metyl- l- piperaziniokarbonynpvrrolidin- 4- yl-tioT- 1- metyl- l- karbapen- 2- em- 3- karboksylat- hvdroklorid

22( 1) ( IR. 5S. 6S) - 2- f( 2S. 4S)- 6-[( IR)- 1- hvdroksvetvll- 2- T4-( 2-hydroksyetyl)- 4- metyl- 1- piperaziniokarbonyl1pyrrolidin- 4- vl-tio"} - 1 - metyl- l- karbapen- 2- em- 3- karboksylat- hvdroklorid

1,95 ml metylfluorsulfonat ble under kjøling med is dråpevis tilsatt til en løsning av 21,8 g av 4-nitrobenzyl-(IR, 5S, 6S)-6-[(IR)-1-hydroksyetyl]-l-metyl-2-{(2S,4S)-2-[4-(2-4'-nitrobenzyloksykarbonyloksyetyl)-l-piperazinylkarbonyl]-l-( 4-nitrobenzyloksykarbonyl)pyrrolidin-4-yltio}-l-karbapen-2-em-3-karboksylat [fremstilt slik som beskrevet i eksempel 21(2)], løst i 200 ml vannfritt acetonitril, og den resulterende blanding ble omrørt under de samme betingelser i 1 time, hvoretter den ble konsentrert ved inndampning under senket trykk. Den pulverformede rest, 24,9 g, som derved ble oppnådd ble løst i 400 ml av en 1:1 volumblanding av tetra-

hydrofuran og vann og hydrogenert i nærvær av 20 g av en 10 vektprosentig palladium-på-karbonkatalysator i 2,5 timer på et vannbad, som ble holdt på ca. 20°C. Ved slutten av dette tidsrom ble katalysatoren fjernet ved filtrering, og filtratet ble ekstrahert tre ganger, hver gang med 300 mg dietyleter. Det vandige sjikt ble deretter konsentrert ved inndampning under senket trykk til et volum på ca. 100 ml og ble underkastet søylekromatografi gjennom 500 ml av en ionebytterharpiks ("Dowex l-x4", 50-100 mesh, Cfi~-type) under anvendelse av vann som elueringsmiddel. Eluenten som inneholdt den ønskede forbindelse ble konsentrert ved inndampning under senket trykk til et volum på ca. 110 ml, og deretter ble konsentratet renset ved kromatografi gjennom en søyle med omvendt fase ("LiChroprep RP-8", 200 ml) under anvendelse av vann som elueringsmiddel. De fraksjoner som inneholdt den ønskede forbindelse ble oppsamlet og konsentrert ved inndampning under senket trykk til et volum på ca. 20 ml. Konsentratet ble tynnet med 50 ml metanol, og den resulterende løsning ble tilsatt dråpevis til 800 ml aceton, hvorved det ble oppnådd et pulverformet bunnfall, som ble oppsamlet ved filtrering, vasket med 100 ml aceton og tørket, hvorved det ble oppnådd 8,2 g av den ønskede forbindelse som et fargeløst pulver. Spektraldata (IR-, UV- og NMR-spektra) for produktet var identiske med spektra til forbindelsen som ble fremstilt slik som beskrevet i eksempel 20.

EKSEMPEL 23

De etterfølgende trinn 23(1) og 23(2) er en alternativ fremgangsmåte til fremstilling av forbindelsen som også ble fremstilt i eksempel 21(2) og som benyttes som et utgangsmateriale i trinnene 22(1) og i 21(3). Produktet kan anvendes i nevnte trinn for å fremstille en forbindelse ifølge den foreliggende oppfinnelse.

23( 1) ( 2S, 4S)- 4- merkapto- 2- f4-\ 2 -{ p- nitrobenzyloksykarbonyl)-oksyetyl 1 - 1- piperazinylkarbonyl> - 1 - ( p- nitrobenzyloksykarbonyl) pyrrolidin

600 ml av en metanolisk løsning som inneholdt 10% vekt/ volum hydrogenklorid ble tilsatt til en løsning av 140 g

av (2S,4S)-4-acetyltio-2-{4-[2-(4-nitrobenzyloksykarbonyl) - oksyetyl]-1-piperazinylkarbonyl)-1-(4-nitrobenzyloksykarbonyl )pyrrolidin løst i 150 ml dioksan, og den resulterende blanding ble omrørt ved 50°C i 1 time. Ved slutten av dette tidsrom ble blandingen konsentrert ved inndampning under senket trykk, og konsentratet ble tynnet med 1500 ml etylacetat, hvoretter den ble nøytralisert med en mettet vandig løsning av natriumhydrogenkarbonat. Blandingen ble deretter vasket med 300 ml vann og med 500 ml av en vandig løsning av natriumklorid, hvoretter den ble befridd for løsningsmidlet ved destillasjon under senket trykk. Den derved oppnådde rest ble underkastet søylekromatografi gjennom silikagel under anvendelse av blandinger av etylacetat og metanol på fra 30:1 til 20:1 etter volum som elueringsmiddel. De fraksjoner som inneholdt den ønskede forbindelse ble oppsamlet og konsentrert, hvorved det ble oppnådd 96,44 g av tittelforbindelsen som et fargeløst pulver.

IR-spektrum (KBr), vmaks cm<-1>:

2530, 1742, 1710, 1653, 1521, 1347.

NMR-spektrum (CDC£3, 270 MHz) 6 ppm:

1,83 (1H, multiplett),

2,44-2,79 (7H, multiplett),

3,22-3,46 (6H, multiplett),

4,06-4,17 (1H, multiplett),

4,26-4,36 (2H, multiplett),

4,60-4,71 (1H, multiplett),

5,02-5,33 (4H, multiplett),

7,42-7,58 (4H, multiplett),

8,17-8,26 (4H, multiplett).

23( 2) 4- nitrobenzvl-( IR. 5S. 6S)- 6- 1" ( IR)- 1- hvdroksvetvl 1- 2-f( 2S, 4S)- T4-( 2- p'- nitrobenzyloksykarbonyloksyetyl)- l- piperazinylkarbonyll- l-( p- nitrobenzyloksykarbonyl) pyrrolidin- 4- yl-t i o > - 1 - me ty 1 - 1- karbapen- 2- em- 3- karboksylat

675 pl difenylklorfosfat og 567 pl diisopropyletylamin ble under kjøling med is dråpevis tilsatt til en løsning av 1,12 g av 4-nitrobenzyl-(IR,5R,6S)-6-[(IR)-1-hydroksyetyl]-

l-metyl-2-okso-l-karbapenam-3-karboksylat løst i 10 ml vannfritt acetonitril, og den resulterende blanding ble omrørt ved den samme temperatur i 1 time. Ved slutten av dette tidsrom ble en løsning av 2,30 g av (2S,4S)-4-merkapto-2-{4-[2-(p-nitrobénzyloksykarbonyl)oksyetyl] -l-piperazinylkarbonyl}-l-(p-nitrobenzyloksykarbonyl)pyrrolidin [fremstilt slik som beskrevet i trinn (2) ovenfor] i 5 ml vannfritt acetonitril tilsatt dråpevis til blandingen, og den resulterende blanding ble omrørt ved den samme temperatur i 1 time. Reaksjonsblandingen ble deretter behandlet og renset ved samme fremgangsmåte som beskrevet i eksempel 21(2), hvorved det ble oppnådd 2,70 g av tittelforbindelsen som et pulver. IR- og NMR-spektra for produktet var identiske med spektra til forbindelsen som ble oppnådd slik som beskrevet i eksempel 21(2).

De følgende trinn 23(3) og 23(4) er to ytterligere alternative fremgangsmåter til fremstilling av forbindelsen som også ble fremstilt i eksempel 21(2) og som ble anvendt som et utgangsmateriale i eksempel 21(3) og i eksempel 22(1). Produktet kan anvendes i nevnte eksempler til fremstilling av en forbindelse ifølge den foreliggende oppfinnelse.

23( 3) 4- nitrobenzvl-( IR. 5S. 6S)- 6- f( IR)- 1- hvdroksvetvll- 2-{( 2S. 4S)- f 4-( 2- p'- nitrobenzvloksvkarbonyloksyetvl)- 1- piperazinylkarbonyl] - l-( p- nitrobenzyloksykarbonyl ) pyrrolidin- 4- yltio1- 1- metyl- 1- karbapen- 2- em- 3- karboksylat

En løsning av 28,3 mg av 4-nitrobenzyl-(IR,5S,6S )-6-[ (IR)-1-hydroksyetyl] -l-metyl-2-fenylsulf inyl-l-karbapen-2-em-3-karboksylat og 7,8 mg diisopropyletylamin i 1 ml vannfritt acetonitril ble dråpevis tilsatt til en løsning av 112 mg av (2S,4S)-{4-[2-(4-nitrobenzyloksykarbonyl)oksyetyl] -1 -piperazinylkarbonyl }-4-merkapto-l-( 4-nitrobenzyloksykarbonyl )pyrrolidin i 0,5 ml vannfritt acetonitril under kjøling med is, og den resulterende blanding ble omrørt ved den samme temperatur i 1 time. Ved slutten av dette tidsrom ble løsningsmidlet fjernet ved destillasjon under senket trykk, og den resulterende rest ble renset ved søylekromatografi gjennom silikagel under anvendelse av en 20:1 volumblanding av etylacetat og metanol som elueringsmiddel, hvorved det ble oppnådd 14 mg av tittelforbindelsen som et pulver. IR- og NMR-spektra for produktet var identiske med spektrene til forbindelsen som ble oppnådd slik som beskrevet i eksempel 21(2).

23( 4) 4- nitrobenzvl- ( IR, 5S. 6S ) - 6 - 1" ( IR) - 1- hvdroksvetvll - 2-f( 2S, 4S)- T4-( 2- p'- nitrobenzyloksvkarbonvloksyetyl^ l- piperazinylkarbonyll - l-( p- nitrobenzyloksykarbonyl) pyrrolidin- 4- yltio1- 1- metyl- 1- karbapen- 2- em- 3- karboksylat

En løsning av 50 mg av 4-nitrobenzyl-(IR,5S,6S)-2-(4-klorfenyl)sulfinyl-6-[(IR)-1-hydroksyetyl]-1-metyl-1-karbapen-2-em-3-karboksylat og 19,4 mg diisopropyletylamin i 0,5 ml vannfritt acetonitril ble dråpevis tilsatt til en løsning av 93 mg av (2S,4S)-{4-[2-(4-nitrobenzyloksykarbonyl)oksyetyl]-1-piperazinylkarbonyl}-4-merkapto-1-(4-nitrobenzyloksykarbonyl)-pyrrolidin i 0,5 ml vannfritt acetonitril under kjøling med is, og den resulterende blanding ble omrørt ved den samme temperatur i 1 time. Ved slutten av dette tidsrom ble løs-ningsmidlet fjernet ved destillasjon under senket trykk, og den resulterende rest ble behandlet ved den samme fremgangsmåte som er beskrevet i trinn (1) ovenfor, hvorved det ble oppnådd 13 mg av tittelforbindelsen som et pulver. Spektraldata (IR- og NMR-spektra) for produktet var helt identiske med spektra til forbindelsen som ble oppnådd slik som beskrevet i eksempel 21(2).

EKSEMPEL 24

( IR. 5S, 6S)-2-f( 2S. 4S)- 2- T4-( 2- hvdroksvetvl)- 4- metvl- l- pjper-aziniokarbonvnpyrrolidin- 4- yltio>- 6- f( lR)- l- hydroksvetyl1- 1-metyl- 1- karbapen- 2- em- 3- karboksylat- hydroklorid

En løsning av 1,0 g 4-nitrobenzyl-(IR,5S,6S)-2-[ ( 2S,4S)-2-(4-metyl-l-piperazinylkarbonyl)-1-(4-nitrobenzyloksykarbonyl )pyrrolidin-4-yltio]-6-[(IR)-1-hydroksyetyl]-1-metyl-l-karbapen-2-em-3-karboksylat løst i 5 ml 2-jodetanol ble omrørt ved 50 °C i 10 timer. Ved slutten av dette tidsrom ble reaksjonsblandingen helt i 50 ml dietyleter, og bunnfallet som ble avsatt ble oppsamlet ved filtrering og deretter vasket tre ganger, hver gang med 50 ml dietyleter, hvoretter det ble tørket. Pulveret, 1,28 g, som derved ble oppnådd ble løst i 50 ml av en 1:1 volumblanding av tetrahydrofuran og vann og ble hydrogenert ved romtemperatur i 2 timer i nærvær av 1,0 g av en 10 vektprosentig palladium-på-karbonkatalysator. Ved slutten av dette tidsrom ble katalysatoren fjernet ved filtrering. Reaksjonsblandingen ble deretter ekstrahert to ganger, hver gang med 50 ml dietyleter, og det vandige sjikt ble konsentrert ved inndampning under senket trykk til et volum på 10 ml. Konsentratet ble deretter underkastet søyle-kromatograf i gjennom 100 ml av en ionebytterharpiks ( "Dowex l-x4", 50-100 mesh, C£~-type). De fraksjoner som inneholdt den ønskede forbindelse ble oppsamlet og konsentrert ved inndampning under senket trykk til et volum på 20 ml. Konsentratet ble renset ved kromatografi gjennom en søyle med omvendt fase ("LiChroprep RP-8") under anvendelse av 2 volumprosentig vandig metanol som elueringsmiddel. De fraksjoner som inneholdt den ønskede forbindelse ble oppsamlet og konsentrert ved inndampning under senket trykk, hvorved det ble oppnådd 290 mg av den ønskede forbindelse som et fargeløst pulver. IR-, UV-og NMR-spektra til produktet var helt identiske med spektra til forbindelsen som ble oppnådd slik som beskrevet i eksempel 20.

EKSEMPEL 25

( IR. 5S. 6S)- 2 -{( 2S. 4S)- 2- T4-( 2- hvdroksvetvl)- 4- metvl- l- piper-aziniokarbonvl1pyrrolidin- 4- vltiol- 6-[( 1R9- 1- hydroksyetyl1-1-metyl- l- karbapen- 2- em- 3- karboksylat- hydroklorid

45 ul metyltrifluormetansulfonat ble dråpevis tilsatt til en løsning av 320 mg av (2S,4S)-4-merkapto-2-{4-[2-(p-nitrobenzyloksykarbonyl)oksyetyl]-l-piperazinylkarbonyl}-l-(p-nitrobenzyloksykarbonyl)pyrrolidin [fremstilt slik som beskrevet i eksempel 21(2)] løst i 3,2 ml vannfritt acetonitril under kjøling med is, og den resulterende blanding ble omrørt i 1 time. Ved slutten av dette tidsrom ble løsningsmidlet fjernet ved destillasjon under senket trykk, og resten som derved ble oppnådd ble hydrogenert ved samme fremgangsmåte som er beskrevet i eksempel 21(3). Det derved oppnådde råprodukt ble deretter renset ved søylekromatografi under anvendelse av en ionebytterharpiks og kromatografi med omvendt fase, hvorved det ble oppnådd 89 mg av tittelforbindelsen som et fargeløst pulver. Spektraldata (IR-, UV- og NMR-spektra) til produktet var identiske med spektra til forbindelsen som ble oppnådd

slik som beskrevet i eksempel 20.

EKSEMPEL 26

( IR, 5S. 6S)- 2- f( 2S. 4S)- 2- T 4- ( 2- hvdroksvetvl)- 4- metvl- l- piperaziniokarbonyl1pvrrolidin- 4- vltiol- 6- r( IR)- 1- hvdroksvetvll- 1-metyl- l- karbapen- 2- em- 3- karboksvlat- hydroklorid 31 pl dimetylsulfat ble dråpevis tilsatt til en løsning av 289 mg av (2S,4S)-4-merkapto-2-£4-[2-(p-nitrobenzyloksykarbonyl )oksyetyl]-l-piperazinylkarbonyl}-l-(p-nitrobenzyloksykarbonyl)pyrrolidin [fremstilt slik som beskrevet i eksempel 21(2)] i 3 ml aceton under kjøling med is, og den resulterende blanding ble omrørt ved romtemperatur i 1 time. Ved slutten av dette tidsrom ble løsningsmidlet fjernet ved destillasjon under senket trykk, og den resulterende rest ble hydrogenert ved den samme fremgangsmåte som den som er beskrevet i eksempel 21(3). Det derved oppnådde råprodukt ble renset ved søylekromatografi under anvendelse av en ionebytterharpiks og kromatografi med omvendt fase, hvorved det ble oppnådd 45 mg av tittelforbindelsen som et fargeløst pulver.

Spektraldata (IR-, UV- og NMR-spektra) for produktet var identiske med spektrene til forbindelsen som ble oppnådd slik som beskrevet i eksempel 20.

EKSEMPEL 27

( IR. 5S. 6S)- 2- f( 2S. 4S)-2-T4-( 2- hvdroksvetvl)- 4- metvl- l- piper-aziniokarbonvnpyrrolidin- 4- yltio>- 6- T( IR)- 1- hydroksyetyl1- 1-metyl- l- karbapen- 2- em- 3- karboksylat- hydroklorid

En blanding av 300 mg av (2S,4S)-4-merkapto-2-{4-[2-(p-nitrobenzyloksykarbonyl)oksyetyl]-1-piperazinylkarbonyl}-1-(p-nitrobenzyloksykarbonyl)pyrrolidin [fremstilt slik som beskrevet i eksempel 21(2)] og 2 ml metyljodid ble oppvarmet ved 50°C i et forseglet rør i 6 timer. 30 ml dietyleter ble tilsatt til reaksjonsblandingen, og det resulterende bunnfall ble oppsamlet ved filtrering, vasket tre ganger, hver gang med 20 ml dietyleter, og deretter tørket. Det resulterende bunnfall ble deretter hydrogenert ved samme fremgangsmåte som den som er beskrevet i eksempel 21(3). Det derved oppnådde råprodukt ble renset ved søylekromatografi under anvendelse av en ionebytterharpiks og kromatografi med omvendt fase, hvorved det ble oppnådd 83 mg av tittelforbindelsen som et fargeløst pulver. Spektraldata (IR-, UV- og NMR-spektra) for produktet var identisk med spektrene til forbindelsen som ble oppnådd slik som beskrevet i eksempel 20.

EKSEMPEL 28

( IR, 5S. 6S)- 2- f( 2S. 4S)- 2- T4-( 2- hvdroksvetvl)- 4- metvl- l- piper-aziniokarbonvl1pyrrolidin- 4- vltiol- 6- f( lR)- l- hvdroksyetvl1-1-metyl- l- karbapen- 2- em- 3- karboksylat- hemisulfat

115 mg av (IR,5S,6S)-2-£(2S,4S)-2-[4-(2-hydroksyetyl)-4-metyl-l-piperaziniokarbonyl]pyrrolidin-4-yltio}-6-[(IR)-1-hydroksyetyl]-l-metyl-l-karbapen-2-em-3-karboksylathydroklorid (fremstilt f.eks. slik som beskrevet i eksempel 20) ble løst i 2 ml vann, og løsningen ble underkastet søyle-kromatograf i gjennom 10 ml av en ionebytterharpiks ("Dowex l-x4", 50-100 mesh, S0^~-type) under anvendelse av vann som elueringsmiddel. De fraksjoner som inneholdt tittelforbindelsen ble oppsamlet og konsentrert ved inndampning under senket trykk. Konsentratet ble deretter lyofilisert, hvorved det ble oppnådd 103 mg av tittelforbindelsen som et pulver.

UV-spektrum (H2O), ^maks,nm:

296.

IR-spektrum (KBr), vmaks cm-1:

1756, 1659, 1598, 1464, 1384.

NMR-spektrum (D2O, 270 MHz, intern standard: natriumtrimetyl-silylpropionat-d4) 6 ppm:

1,21 (3H, dublett, J = 7,3 Hz),

1,29 (3H, dublett, J = 6,3 Hz),

1,95-2,05 (1H, multiplett),

3,01-3,12 (1H, multiplett),

3,32 og 3,33 (tilsammen 3H, to singletter), 3,34-3,59 (3H, multiplett),

3,59-4,30 (16H, multiplett),

4,80-4,90 (1H, multiplett).

EKSEMPEL 29

( 5R. 6S)- 2- f( 2S. 4S) - 2- T4-( 2- hvdroksvetvl)- 4- metvl- l- piper-aziniokarbonvllpyrrolidin- 4- vltio'}- 6- [ ( IR)- 1- hvdroksvetvll -1-karbapen- 2- em- 3- karboksylat- hvdroklorid

29( 1) 4- nitrobenzvl-( 5R. 6S)- 2-{( 2S. 4S)- T4-( 2- p'- nitrobenzvl-oksykarbonyloksyetyl )- l- piperazinylkarbonyll - l-( 4- nitrobenzyloksykarbonyl ) pyrrolidin- 4- yltio'}- 6- r ( IR)- 1- hvdroksvetvll - 1-karbapen- 2- em- 3- karboksvlat

115 ul diisopropyletylamin og 116 ul difenylklorfosfat ble samtidig tilsatt til en løsning av 218 mg av 4-nitrobenzyl-(5R,6S)-6-[(IR)-1-hydroksyetyl]-2-okso-l-karba-penam-3-karboksylat i 3 ml vannfritt acetonitril under kjøling med is, og den resulterende blanding ble omrørt ved den samme temperatur i 1 time. En løsning av 109 ul diisopropyletylamin og 387 mg av (2S,4S)-4-merkapto-2-{4-[2-(p-nitrobenzyloksykarbonyl )oksyetyl]-l-piperazinylkarbonyl}-l-(p-nitrobenzyloksykarbonyl)pyrrolidin [fremstilt slik som beskrevet i eksempel 23(1)] i 2 ml vannfritt acetonitril ble deretter tilsatt under kjøling med is til reaksjonsblandingen, og den resulterende blanding ble omrørt ved den samme temperatur i 4 timer, hvoretter den fikk stå natten over under kjøling med is. Ved slutten av dette tidsrom ble løsningsmidlet fjernet ved destillasjon under senket trykk, og den resulterende rest ble blandet med en vandig løsning av natriumklorid og ekstrahert med etylacetat. Ekstrakten ble vasket med en vandig løsning av natriumhydrogenkarbonat og med en vandig løsning av natriumklorid, i nevnte rekkefølge, og tørket over vannfritt magnesiumsulfat. Løsningsmidlet ble igjen fjernet ved destillasjon under senket trykk, og den resulterende rest ble underkastet søylekromatografi gjennom silikagel under anvendelse av en 50:4 volumblanding av metylenklorid og metanol som elueringsmiddel. De kombinerte fraksjoner som inneholdt tittelforbindelsen ble deretter konsentrert ved inndampning under senket trykk, hvorved det ble oppnådd 493 mg av tittelforbindelsen som et pulver.

IR-spektrum (KBr), vmaks cm<-1>:

1777, 1749, 1708, 1653, 1607, 1521, 14g8, 1404.

NMR-spektrum (CDC£3, 270 MHz) 6 ppm:

1,36 (3H, dublett, J = 6,35 Hz),

1,83-2,05 (2H, multiplett),

2,29-2,95 (5H, multiplett),

3,06-3,78 (8H, multiplett),

4,17-4,52 (4H, multiplett),

4,63-4,77 (1H, multiplett),

5,04-5,51 (6H, multiplett),

7,44 og 7,50 (tilsammen 2H, hver dublett, J =

8,30 Hz),

7,55 (2H, dublett, J = 8,79 Hz),

7,64 (2H, dublett, J = 8,79 Hz),

8,17-8,25 (6H, multiplett).

29( 2) ( 5R. 6S )- 2 - U 2S. 4S)- 2- T4-( 2- hvdroksvetvl)-4-metvi-1-piperaziniokarbonvllpvrrolidin- 4- vltio" y- 6- f ( IR)- l- hvdroksvetvll - l- karbapen- 2- em- 3- karboksvlat- hydroklorid

49 ul metylfluorsulfonat ble tilsatt til en løsning av 493 mg av 4-nitrobenzyl-(5R,6S)-2-£(2S,4S)-[4-(2-p'-nitro-benzyloksykarbonyloksyetyl )-l-piperazinylkarbonyl] -l-( 4-nitrobenzyloksykarbonyl )pyrrolidin-4-yltio}-6- [(IR)-1-hydroksyetyl] -l-karbapen-2-em-3-karboksylat [fremstilt slik som beskrevet i trinn (1) ovenfor] i 5 ml vannfritt acetonitril under kjøling med is, hvoretter blandingen ble omrørt ved den samme temperatur i 30 minutter. Ved slutten av dette tidsrom ble løsningsmidlet fjernet ved destillasjon under senket trykk, og den resulterende rest ble løst i en blanding av 15 ml tetrahydrofuran og 15 ml vann og hydrogenert ved romtemperatur i nærvær av 500 ml av en 10 vektprosentig palladium-på-karbonkatalysator i 75 minutter. Ved slutten av dette tidsrom ble katalysatoren fjernet ved filtrering. Filtratet ble vasket med dietyleter, og det vandige sjikt ble konsentrert ved inndampning under senket trykk. Konsentratet ble underkastet søylekromatografi gjennom 50 ml av en ionebytterharpiks ( "Dowex l-x4", 50-100 mesh, Cfi~-type) under anvendelse av vann som elueringsmiddel. De fraksjoner som inneholdt tittelforbindelsen ble oppsamlet og lyofilisert. Det resulterende pulver ble deretter underkastet søylekromatografi gjennom en Lobar-søyle ("RP-8", størrelse B) under anvendelse av vann som elueringsmiddel. De fraksjoner som inneholdt tittelforbindelsen ble oppsamlet og lyofilisert, hvorved det ble oppnådd 112 mg av tittelforbindelsen som et fargeløst pulver.

IR-spektrum (KBr), vmaks cm-1:

1764, 1660, 1593, 1467, 1378, 1259.

UV-spektrum (H20), ^makS nm:

297.

NMR-spektrum (D20, 270 MHz, intern standard: natriumtrimetyl-silylpropionat-d4) 6 ppm:

1,29 (3H, dublett, J = 6,34 Hz),

1,98-2,11 (1H, multiplett),

2,95-3,14 (1H, multiplett),

3,15-3,27 (2H, multiplett),

3,32 (3H, singlett),

3,40-3,55 (2H, multiplett),

3,56-3,80 (6H, multiplett),

3,81-4,30 (10H, multiplett),

4,81-4,93 (1H, multiplett).

EKSEMPEL 30

( IR. 5S. 6S)- 2- f( 2S, 4S)- 2-( 4. 4- dimetyl- 1- homopiperaziniokarbo-nyllpyrrolidin- 4- yltiol- 6-\( IR)- 1- hydroksyetyl1- 1- metyl- l-karbapen- 2- em- 3- karboksv1at- hemi sulfat

26 mg av (IR,5S,6S)-2-[ (2S,4S)-2-(4,4-dimetyl-1-homopiperaziniokarbonyl)pyrrolidin-yltio]-6-[ (IR)-1-hydroksyetyl]-l-metyl-l-karbapen-2-em-3-karboksylat-hydroklorid [fremstilt slik som beskrevet i eksempel 7(3)] ble underkastet søyle-kromatograf! gjennom 25 ml av en ionebytterharpiks ("Dowex l-x4", 50-100 mesh, SO -type) under anvendelse av vann som elueringsmiddel. De fraksjoner som inneholdt tittelforbindelsen ble oppsamlet og konsentrert ved inndampning under senket trykk. Resten ble deretter underkastet søylekromatografi gjennom en Lobar-søyle ("LiChroprep RP-8", størrelse B) under anvendelse av 5 volum% vandig metanol. De fraksjoner som inneholdt tittelforbindelsen ble oppsamlet og lyofilisert, hvorved det ble oppnådd 14 mg av tittelforbindelsen som et pulver. NMR-spektrum (D20, 270 MHz) 6 ppm:

1,02 (3H, dublett, J = 7,32 Hz),

1,10 (3H, dublett, J = 6,35 Hz),

1,70-1,89 (1H, multiplett),

2,13 (2H, bred singlett),

2,73-2,95 (1H, multiplett),

3,02 og 3,03 (tilsammen 6H, to singletter), 3,04-3,32 (3H, multiplett),

3,41-3,89 (10H, multiplett),

4,02-4,08 (2H, multiplett),

4,62-4,68 (1H, multiplett).

EKSEMPEL 31

( IR. 5S. 6S)- 2- f( 2S, 4S)- 2-( 4. 4- dimetyl- 1- homopiperaziniokarbonyl) pyrrolidin- 4- yltiol- 6- T( lR)- l- hydroksvetyl"] - 1- metyl- l-karbapen- 2- em- 3- karboksvlat- hydroklorid 25 mg av (lR,5S,6S)-2-[(2S,4S)-2-(4,4-dimetyl-1-homopiperaziniokarbonyl)pyrrolidin-4-yltio]-6-[(IR)-1-hydroksyetyl] -l-metyl-l-karbapen-2-em-3-karboksylat-hydroklorid [fremstilt slik som beskrevet i eksempel 7(3)] ble underkastet søylekromatografi gjennom 25 ml av en ionebytterharpiks ("Dowex l-x4", 50-100 mesh, C£"-type) under anvendelse av vann som elueringsmiddel. De fraksjoner som inneholdt tittelforbindelsen ble opparbeidet, renset og lyofilisert på en tilsvarende måte til den som er beskrevet i eksempel 30, hvorved det ble oppnådd 13 mg av tittelforbindelsen som et pulver.

NMR-spektrum (D20, 270 MHz) 6 ppm:

1,02 (3H, dublett, J = 7,3 Hz),

1,10 (3H, dublett, J = 6,3 Hz),

1,72-1,89 (1H, multiplett),

2,15 (2H, bred singlett),

2,75-2,94 (1H, multiplett),

3,02 og 3,03 (tilsammen 6H, to singletter), 3,11-3,25 (1H, multiplett),

3,26-3,34 (2H, multiplett),

3,41-3,92 (10H, multiplett),

4,02-4,11 (2H, multiplett),

4,63-4,69 (1H, multiplett).

EKSEMPEL 32

( IR. 5S. 6S)- 2- f( 2S, 4S)- 2- 14 -( 2- hvdroksvetvl)- 4- metvl- l- homo-piperaziniokarbonvllpvrrolidin- 4- yltio>- 6- T( lR)- l- hydroksyetyll- l- metyl- l- karbapen- 2- em- 3- karboksvlat- hydroklorid

32( 1) ( 2S, 4S)- 4- merkapto- 2- f 4 -\ 2-( 4- nitrobenzyloksykarbonyl)-oksyetyll- l- homopiperazinvlkarbonyll- l-( 4- nitrobenzyloksykarbonyl ) pyrrolidin- trifluormetansulfonat 5 ml trifluoreddiksyre og 110 pl trifluormetansulfonsyre ble under kjøling med is tilsatt til en løsning av 900 mg av (2S,4S)-4-(4-metoksybenzyltio)-2-{4-[2-(4-nitrobenzyloksykarbonyl )oksyetyl]-l-homopiperazinylkarbonyl}-l-(4-nitrobenzyloksykarbonyl )pyrrolidin løst i 1 ml anisol, og den resulterende blanding ble omrørt ved de samme betingelser i 1 time. Ved slutten av dette tidsrom ble løsningsmidlet fjernet ved destillasjon under senket trykk, og den resulterende rest ble vasket med dietyleter, hvorved det ble oppnådd 750 mg av tittelforbindelsen som et fargeløst pulver.

32( 2) 4- nitrobenzyl-( IR. 5S. 6S)- 2- f( 2S. 4S)- 2- T4-( 2- p'- nitro-benzyloksykarbonyloksyetvl)- 1- homopiperazinylkarbonyll - 1-( 4-nitrobenzyloksykarbonyllpyrrolidin- 4- yltio>- 6- T( IR) - 1-hydroksyetv11- 1- metyl- 1- karbapen- 2- em- 3- karboksylat

230 pl difenylklorfosfat og 200 pl diisopropyletylamin ble under kjøling med is dråpevis tilsatt til en løsning av 400 mg av 4-nitrobenzyl-(IR,5R,6S)-6-[(IR)-1-hydroksyetyl]-l-metyl-2-okso-l-karbapenam-3-karboksylat løst i 4 ml vannfritt acetonitril, og den resulterende blanding ble omrørt ved den samme temperatur i 30 minutter. En løsning av 710 mg av (2S,4S)-4-merkapto-2-{4-[2-(4-nitrobenzyloksykarbonyl)oksy-etyl]-l-homopiperazinylkarbonyl}-l-(4-nitrobenzyloksykarbonyl )pyrrolidin-trifluormetansulfonat [fremstilt slik som beskrevet i trinn (1) ovenfor] i 3 ml acetonitril og 600 pl diisopropyletylamin ble deretter tilsatt dråpevis under kjøling med is til blandingen, og den resulterende blanding ble deretter omrørt ved den samme temperatur i 4 timer, hvoretter den fikk stå natten over ved 4°C. Reaksjonsblandingen ble deretter

tynnet med 200 ml etylacetat og vasket med 200 ml vann og med 200 ml av en vandig løsning av natriumklorid, i nevnte rekke-følge. Det organiske sjikt ble deretter tørket over vannfritt natriumsulfat og konsentrert ved inndampning under senket trykk. Den resulterende rest ble underkastet søylekromatografi gjennom silikagel under anvendelse av blandinger av etylacetat og metanol i området fra 9:1 til 8:2 etter volum som elueringsmiddel. De fraksjoner som inneholdt tittelforbindelsen ble oppsamlet og konsentrert ved inndampning under senket trykk, hvorved det ble oppnådd 640 mg av tittelforbindelsen som et pulver.

IR-spektrum (KBr), vmaks cm"1

1768, 1750, 1710, 1649, 1522, 1347, 1260.

NMR-spektrum (CDC£3, 270 MHz) 6 ppm:

1,27 (3H, dublett, J = 7,3 Hz),

1,36 (3H, dublett, J = 6,0 Hz),

1,80-2,05 (3H, multiplett),

2,40-3,00 (7H, multiplett),

3,23-3,78 (7H, multiplett),

4,00-4,29 (5H, multiplett),

4,61-4,77 (1H, multiplett),

5,03-5,53 (6H, multiplett),

7,42-7,67 (6H, multiplett),

8,16-8,25 (6H, multiplett).

32( 3) ( IR. 5S. 6S)- 2- f( 2S. 4S)- 2- T4-( 2- hvdroksvetvl)- 4- metvl- l-homopiperaziniokarbonyl1pyrrolidin- 4- yltio}- 6- f( IR)- 1-hydroksyetyl1- 1- metyl- 1- karbapen- 2- em- 3- karboksylat- hydroklorid

80 pl metyltrifluormetansulfonat ble under kjøling med is dråpevis tilsatt til en løsning av 640 mg av 4-nitrobenzyl- (IR,5S,6S)-2-{[2S,4S)-2-[4-(2-p'-nitrobenzyloksykarbo-nyloksyetyl)-l-homopiperazinylkarbonyl]-1-(4-nitrobenzyloksykarbonyl )pyrrolidin-4-yltio}-6-[(IR)-1-hydroksyetyl]-1-metyl-l-karbapen-2-em-3-karboksylat [fremstilt slik som beskrevet i trinn (2) ovenfor] i 10 ml acetonitril, og den resulterende blanding ble omrørt i 1 time. Ved slutten av dette tidsrom ble reaksjonsblandingen konsentrert ved inndampning under senket trykk, hvorved det ble oppnådd en pulveraktig forbindelse som ble løst i 20 ml av en 1:1 volumblanding av tetrahydrofuran og vann og hydrogenert ved romtemperatur i nærvær av 1 g av en 10 vektprosentig palladium-på-karbonkatalysator i 1 time. Katalysatoren ble fjernet ved filtrering, og deretter ble filtratet ekstrahert to ganger med dietyleter. Det vandige sjikt ble konsentrert ved inndampning under senket trykk, og konsentratet ble underkastet søylekromatografi gjennom en ionebytterharpiks ("Dowex l-x4", 50-100 mesh, Cfi~-type) under anvendelse av vann som elueringsmiddel. De fraksjoner som inneholdt tittelforbindelsen ble oppsamlet og konsentrert ved inndampning under senket trykk. Konsentratet ble deretter underkastet søylekromatografi gjennom en søyle med omvendt fase ("LiChroprep RP-8", størrelse B) under anvendelse av 2 volum% vandig metanol som elueringsmiddel. De fraksjoner som inneholdt tittelforbindelsen ble oppsamlet og konsentrert ved inndampning under senket trykk, etterfulgt av lyofilisering, hvorved det ble oppnådd 139 mg av tittelforbindelsen som et fargeløst pulver.

IR-spektrum (KBr), vmaks cm<-1>:

1767, 1707, 1638, 1521, 1345, 1209, 1136.

UV-spektrum (H20), ^3^3 nm:

297.

1,21 (3H, dublett, J = 6,9 Hz),

1,28 (3H, dublett, J = 6,3 Hz),

1,95-2,08 (1H, multiplett),

2,34 (2H, bred singlett),

3,03-3,14 (1H, multiplett),

3,24 (3H, singlett),

3,31-3,43 (1H, multiplett),

3,44-3,53 (3H, multiplett),

3,55-4,16 (13H, multiplett),

4,20-4,29 (2H, multiplett),

4,83-4,92 (1H, multiplett).

EKSEMPEL 33

( IR. 5S. 6S)- 6- f( IR)- 1- hvdroksvetvll- l- metvl- 2- f( 2S. 4S)- 2-[ 4 -( 1-sulfopropyl- 3- yl)- 4- metvl- l- piperaziniokarbonyl] pyrrolidin- 4-yltiol- l- karbapen- 2- em- 3- karboksvlat

130 mg propansulton ble tilsatt til en løsning av 753 mg av 4-nitrobenzyl-(IR,5S,6S)-6-[ (IR)-1-hydroksyetyl]-1-metyl-2-[(2S,4S)-2-(4-metyl-l-piperazinylkarbonyl)-1-(4-nitrobenzyloksykarbonyl )pyrrolidin-4-yltio]-l-karbapen-2-em-3-karboksylat [fremstilt slik som beskrevet i eksempel 1(2)] i 10 ml acetonitril, og den resulterende blanding ble omrørt ved romtemperatur i 60 timer og deretter ved 50°C i 22 timer. Ved slutten av dette tidsrom ble løsningsmidlet fjernet ved destillasjon under senket trykk, og den resulterende rest ble løst i 30 ml av en 1:1 volumblanding av tetrahydrofuran og vann og hydrogenert ved romtemperatur i nærvær av 800 mg 10 vektprosentig palladium-på-karbonkatalysator i 2,5 timer. Katalysatoren ble fjernet ved filtrering, og deretter ble filtratet ekstrahert to ganger med dietyleter. Det vandige sjikt ble deretter konsentrert ved inndampning under senket trykk til et volum på 5 ml, og konsentratet ble underkastet søylekromatografi gjennom en søyle med omvendt fase ("LiChroprep RP-8", størrelse B) under anvendelse av vann som elueringsmiddel. De fraksjoner som inneholdt tittelforbindelsen ble oppsamlet, konsentrert ved inndampning under senket trykk og lyofilisert, hvorved det ble oppnådd 137 mg av tittelforbindelsen som et pulver.

IR-spektrum (KBr), vmaks cm<-1>:

1759, 1659, 1597, 1470, 1387, 1184, 1041.

UV-spektrum (H2O), Amaks nm:

297.

NMR-spektrum (D2O, 270 MHz, intern standard: natriumtrimetyl-silanpropionat-d4) 6 ppm:

1,22 (3H, dublett, J = 7,3 Hz),

1,29 (3H, dublett, J = 6,6 Hz),

1.93- 2,11 (1H, multiplett),

2,24-2,36 (1H, multiplett),

2.94- 3,14 (411, multiplett),

3,26 og 3,27 (tilsammen 3H, to singletter), 3,32-3,57 (3H, multiplett),

3,64-4,30 (17H, multiplett),

4,80-4,90 (1H, multiplett).

EKSEMPEL 34

( 5R. 6S ) - 2- r( 2S. 4S)- 2-( 4, 4- dimetyl- 1- piperaziniokarbonyl) pyrrolidin- 4- yltiol- 6- T( IR)- l- hvdroksvetvll- 1- karbapen- 2- em- 3-karboksylat- hydroklorid

34( 1) 4- nitrobenzvl-( 5R. 6S)- 6- T( IR)- l- hvdroksvetvl1- 2-T( 2S, 4S)- 2-( 4- metyl- 1- piperazinylkarbonyl)- 1- ( 4- nitrobenzyloksykarbonyl) pyrrolidin- 4- yltio1- l- karbapen- 2- em- 3- karboksylat 85 ul diisopropyletylamin og 86 ul difenylklorfosfat ble under kjøling med is tilsatt samtidig til en løsning av 161 mg av 4-nitrobenzyl-(5R,6S)-6-[(IR)-1-hydroksyetyl]-2-okso-l-karbapenam-3-karboksylat i 2 ml vannfritt acetonitril, og den resulterende blanding ble omrørt ved den samme temperatur i 1 time. Ved slutten av dette tidsrom ble 232 pl diisopropyletylamin og en løsning 310 mg av (2S,4S)-4-merkapto-2-(4-metyl-l-piperazinylkarbonyl)-1-(4-nitrobenzyloksykarbonyl )pyrrolidin-trifluormetansulfonat [fremstilt slik som beskrevet i eksempel 1(1)] i 2 ml vannfritt acetonitril tilsatt dråpevis til blandingen under kjøling med is, og den resulterende blanding ble omrørt ved den samme temperatur i 2 timer, hvoretter den fikk stå natten over under kjøling med is. Ved slutten av dette tidsrom ble løsningsmidlet fjernet ved destillasjon under senket trykk, og den resulterende rest ble opparbeidet og renset på tilsvarende måte til den som er beskrevet i eksempel 29(1), hvorved det ble oppnådd 209 mg av tittelforbindelsen som et pulver.

34( 2) ( 5R, 6S)- 2-[( 2S, 4S)- 2-( 4. 4- dimetyl- 1- piperaziniokarbonyl ) pyrrolidin- 4- yltio1- 6- f( lR)- l- hydroksvetyn- l- karbapen- 2-em- 3- karboksylat- hydroklorid

27 pl metylfluorsulfonat ble tilsatt til en løsning av 205 mg av 4-nitrobenzyl-(5R,6R)-6-[(IR)-1-hydroksyetyl]-2-[(2S,4S)-2-(4-metyl-l-piperazinylkarbonyl)-l-(4-nitrobenzyloksykarbonyl )pyrrolidin-4-yltio] -l-karbapen-2-em-3-karboksylat [fremstilt slik som beskrevet i trinn (1) ovenfor] i 2,1 ml vannfritt acetonitril under kjøling med is, og den resulterende blanding ble omrørt ved den samme temperatur i 30 minutter. Ved slutten av dette tidsrom ble løsningsmidlet fjernet ved destillasjon under senket trykk, og den resulterende rest ble løst i en blanding av 7 ml tetrahydrofuran og 7 ml vann og hydrogenert i nærvær av 250 mg av en 10 vektprosentig palladium-på-karbonkatalysator. Reaksjonsblandingen ble deretter opparbeidet og renset på tilsvarende måte til den som er beskrevet i eksempel 29(2), hvorved det ble oppnådd 21 mg av tittelforbindelsen som et pulver.

UV-spektrum (H2O), AmaJcs nm:

297. EKSEMPEL 35 ( 5R. 6S)- 2- r( 2S. 4S)- 2-( 4, 4- dimetvl- l- homopiperaziniokarbonyl) - pyrrolidin- 4- yltiol- 6- T( lR)- l- hydroksvetyl1 - l- karbapen- 2- em- 3-karboksylat- hydroklorid 35( 1) 4- nitrobenzyl-( 5R, 6S)- 2-\( 2S. 4S)- 2-( 4- metvl- l- homo-piperazinylkarbonyl)-!-( 4- nitrobenzyloksykarbonyl ) pyrrolidin-4- yltiol - 6- r ( IR)- 1- hydroksyetyl 1 - l- karbapen- 2- em- 3- karboksylat 76 ul diisopropyletylamin og 77 ul difenylklorfosfat ble under kjøling med is tilsatt samtidig til en løsning av 145 mg av 4-nitrobenzyl-(5R,6S)-6-[(IR)-1-hydroksyetyl]-2-okso-l-karbapenam-3-karboksylat i 2 ml vannfritt acetonitril, og den resulterende blanding ble omrørt ved den samme temperatur i 1 time. 247 ul diisopropylamin og en løsning av 361 mg av (2S,4S)-4-merkapto-2-(4-metyl-l-homopiperazinylkarbonyl )-l-(4-nitrobenzyloksykarbonyl)pyrrolidin-bis( trifluormetansulfonat) [fremstilt slik som beskrevet i eksempel 7(1)] i 2 ml vannfritt acetonitril ble dråpevis tilsatt til blandingen under kjøling med is, og den resulterende blanding ble omrørt ved den samme temperatur i 2 timer, hvoretter den fikk stå natten over under kjøling med is. Ved slutten av dette tidsrom ble løsningsmidlet fjernet ved destillasjon under senket trykk, og den resulterende rest ble opparbeidet og renset på en tilsvarende måte til den som er beskrevet i eksempel 29(1), hvorved det ble oppnådd 150 mg av tittelforbindelsen som et pulver. 35( 2) ( 5R, 6S)- 2- r( 2S, 4S)- 2-( 4- dimetyl- l- homopiperaziniokarbonyl) pyrrolidin- 4- yltiol- 6- T( IR)- 1- hydroksyetyl1- l- karbapen- 2-em- 3- karboksylat- hydroklorid 18 ul metylfluorsulfonat ble under kjøling med is tilsatt til en løsning av 141 mg av 4-nitrobenzyl-(5R,6S)-2-[ (2S,4S)-2-(4-metyl-l-homopiperazinylkarbonyl)-1-(4-nitrobenzyloksykarbonyl )pyrrolidin-yltio]-6-[(IR)-1-hydroksyetyl]-l-karbapen-2-em-3-karboksylat [fremstilt slik som beskrevet i trinn (1) ovenfor] i 1,5 ml vannfritt acetonitril, og den resulterende blanding ble omrørt ved den samme temperatur i 30 minutter. Ved slutten av dette tidsrom ble løsningsmidlet fjernet ved destillasjon under senket trykk, og den resulterende rest ble løst i en blanding av 5 ml tetrahydrofuran og 5 ml vann og hydrogenert i nærvær av 170 mg av en 10 vektprosentig palladium-på-karbonkatalysator. Reaksjonsblandingen ble deretter opparbeidet og renset på en tilsvarende måte til den som er beskrevet i eksempel 29(2) hvorved det ble oppnådd 17 mg av tittelforbindelsen som et pulver.

UV-spektrum (H2O), ^maks nm:

297.

EKSEMPEL 36

( IR, 5S. 6S)- 2- f( 2S. 4S)- 2- T4-( 2- karbamovloksvetvl)- 4- metvl- l-homopiperaziniokarbonyl1pyrrolidin- 4- yltio>- 6- T ( IR)- l-hydroksyetyl1- 1- metyl- 1- karbapen- 2- em- 3- karboksylat- hydroklorid

36( 1) ( 2S, 4S)- 2- T4-( 2- karbamoyloksyetyl)- l- homopiperazinvl-karbonyl]- 4- merkapto- l-( 4- nitrobenzyloksykarbonyl) pvrrolidin-tri fluormetansulfonat

2,7 ml trifluoreddiksyre og 88 pl trifluormetansulfonsyre ble under kjøling med is tilsatt til en løsning av

308 mg av (2S,4S)-4-(4-metoksybenzyltio)-2-[4-(2-karbamoyl-oksyetyl)-l-homopiperazinylkarbonyl]-l-( 4-nitrobenzyloksykarbonyl )pyrrolidin løst i 543 pl anisol, og den resulterende blanding ble omrørt ved den samme temperatur i 1 time. Ved slutten av dette tidsrom ble reaksjonsblandingen opparbeidet på en tilsvarende måte til den som er beskrevet i eksempel 32(1), hvorved det ble oppnådd 315 mg av tittelforbindelsen.

36( 2) 4- nitrobenzyl-( IR. 5S. 6S)- 2- f( 2S. 4S)- 2- T4-( 2- karbamovl-oksyetyl)- l- homopiperazinylkarbonyll- l-( 4- nitrobenzyloksykarbonyl) pyrrolidin- 4- yltio>- 6-[( IR)- 1- hvdroksvetvll- 1- metvl-l- karbapen- 2- em- 3- karboksylat

88 pl difenylklorfosfat og 74 pl diisopropyletylamin ble under kjøling med is tilsatt dråpevis til en løsning av 145 mg av 4-nitrobenzyl-(IR,5R,6S)-6-[(IR)-1-hydroksyetyl]-1-metyl-2-okso-l-karbapenam-3-karboksylat i 2 ml vannfritt acetonitril, og den resulterende blanding ble omrørt ved den samme temperatur i 1 time. 202 pl diisopropyletylamin og en løsning av 310 mg av (2S,4S)-2-[4-(2-karbamoyloksyetyl)-l-homopiperazinylkarbonyl]-4-merkapto-l-(4-nitrobenzyloksykarbonyl )pyrrolidin-trifluormetansulfonat [fremstilt slik som beskrevet i trinn (1) ovenfor] i 2 ml vannfritt acetonitril ble deretter tilsatt dråpevis til blandingen under kjøling med is, og den resulterende blanding fikk stå natten over ved den samme temperatur. Ved slutten av dette tidsrom ble reaksjonsblandingen opparbeidet og renset på en tilsvarende måte til den som er beskrevet i eksempel 32(2), hvorved det ble oppnådd 107 mg av tittelforbindelsen som et pulver. 36( 3) ( IR. 5S. 6S)- 2- f( 2S. 4S)- 2- T4-( 2- karbamovloksvetyl)- 4-metyl- l- homopiperaziniokarbonyllpyrrolidin- 4- yltiolT- 6-[( 1R)-1- hydroksyetyll- l- metyl- l- karbapen- 2- em- 3- karboksylat- hydroklorid 14 pl metylfluorsulfonat ble dråpevis tilsatt til en løsning av 105 mg av 4-nitrobenzyl-(IR,5S,6S)-2-{(2S,4S)-2-[4-(2-karbamoyloksyetyl)-l-homopiperazinylkarbonyl]-l-(4-nitrobenzyloksykarbonyl )pyrrolidin-4-yltio}-6-[(IR)-1-hydroksyetyl] -l-metyl-l-karbapen-2-em-3-karboksylat [fremstilt slik som beskrevet i trinn (2) ovenfor] i 2,2 ml vannfritt aceto nitril under kjøling med is, og den resulterende blanding ble deretter omrørt i 1 time. Ved slutten av dette tidsrom ble løsningsmidlet fjernet ved destillasjon under senket trykk, og den resulterende rest ble løst i en blanding av 5,5 ml tetrahydrofuran og 5,5 ml vann og hydrogenert i nærvær av 225 mg av en 10 vektprosentig palladium-på-karbonkatalysator. Reaksjonsblandingen ble deretter opparbeidet og renset på en tilsvarende måte til den som er beskrevet i eksempel 32(3), hvorved det ble oppnådd 31 mg av tittelforbindelsen som et pulver.

UV-spektrum (H20), *makS nm:

296.

EKSEMPEL 37

( IR. 5S. 6S)- 2- f( 2S. 4S)- 2-( 4- karbamoylmetyl- 4- metyl- l- homopiperaziniokarbonyl ) pyrrolidin- 4- yltio1 -6- f ( IR )- l- hvdroksvetyll - 1- metyl- l- karbapen- 2- em- 3- karboksvlat- hydroklorid

37( 1) ( 2S, 4S)- 2-( 4- karbamovlmetyl- l- homopiperazinvl)- 4-merkapto- 1- ( 4- nitrobenzyloksykarbonyl ) pyrrolidin- trif luormetansulfonat

3,4 ml trifluoreddiksyre og 110 ul trifluormetansulfonsyre ble under kjøling med is tilsatt til en suspensjon av 366 mg av (2S,4S)-4-(4-metoksybenzyltio)-2-( 4-karbamoylmetyl-l-homopiperazinylkarbonyl )-l-( 4-nitrobenzyloksykarbonyl )pyrrolidin i 679 pl anisol, og den resulterende løsning ble omrørt ved romtemperatur i 1 time. Ved slutten av dette tidsrom ble reaksjonsblandingen opparbeidet på en tilsvarende måte til den som er beskrevet i eksempel 32(1), hvorved det ble oppnådd 355 mg av tittelforbindelsen.

37( 2) 4- nitrobenzvl-( IR. 5S. 6S)- 2- f( 2S. 4S)- 2- ( 4- karbamoylmetvl-l- homopiperazinylkarbonyl ) pyrrolidin- 4- yltio1 -6- ( 1R)- 1-hydroksve tyl 1- 1 - metyl - 1 - karbapen- 2 - em- 3 - karboksylat

104 pl difenylklorfosfat og 88 pl diisopropyletylamin ble under kjøling med is dråpevis tilsatt til en løsning av 171 mg av 4-nitrobenzyl-(IR,5R,6S)-6-[(IR)-1-hydroksyetyl]-1-metyl-2-okso-l-karbapenam-3-karboksylat i 2 ml vannfritt acetonitril, og den resulterende blanding ble omrørt ved den

samme temperatur i 1 time. 237 ul diisopropyletylamin og en løsning av 350 mg av (2S,4S)-2-(4-karbamoylmetyl-l-homopiper-azinyl)-4-merkapto-l-(4-nitrobenzyloksykarbonyl)pyrrolidin-trifluormetansulfonat [fremstilt slik som beskrevet i trinn (1) ovenfor] i 2 ml vannfritt acetonitril ble deretter tilsatt til blandingen under kjøling med is, og blandingen fikk stå natten over ved den samme temperatur. Ved slutten av dette tidsrom ble reaksjonsblandingen opparbeidet og renset på en tilsvarende måte til den som er beskrevet i eksempel 32(2), hvorved det ble oppnådd 143 mg av tittelforbindelsen som et pulver.

37( 3) ( IR. 5S. 6S)- 2- r( 2S. 4S)- 2-( 4- karbamovlmetvl- 4- metvl- l-homopiperaziniokarbonyl) pyrrolidin- 4- vltiol - 6- T( IR)- 1-hydroksvetvl1- 1- metyl- 1- karbapen- 2- em- 3- karboksylat- hvdroklorid

15,5 pl metylfluorsulfonat ble dråpevis tilsatt til en løsning av 131 mg av 4-nitrobenzyl-(IR,5S,6S)-2-[(2S,4S)-2-(4-karbamoylmetyl-l-homopiperazinylkarbonyl)pyrrolidin-4-yltio]-6-[(IR)-1-hydroksyetyl]-l-metyl-l-karbapen-2-em-3-karboksylat [fremstilt slik som beskrevet i trinn (2) ovenfor]

i 2,4 ml vannfritt acetonitril under kjøling med is, og den resulterende blanding ble omrørt i 1 time. Ved slutten av dette tidsrom ble løsningsmidlet fjernet ved destillasjon under senket trykk, og den resulterende rest ble løst i en blanding av 6 ml tetrahydrofuran og 6 ml vann og hydrogenert i nærvær av 240 mg av en 10 vektprosentig palladium-på-karbonkatalysator. Reaksjonsblandingen ble deretter opparbeidet og renset på en tilsvarende måte til den som er beskrevet i eksempel 32(3), hvorved det ble oppnådd 28 mg av tittelforbindelsen som et pulver.

UV-spektrum (H20), A,maks nm:

297,5.

FORBEREDELSESFORSØK 1

( 2S, 4S) - 4- ( 4- metoksvbenzvltio) - 2- ( 4- metyl- 1 - piperazinylkarbonyl )-1-( 4- nitrobenzyloksvkarbonyl) pyrrolidin

Ka) ( 2S, 4S)- 4-( 4- metoksvbenzyltio)- 2- pyrrolidin- karboksylsyre

4,0 g av (2S,4S)-2-karbamoyl-4-(4-metoksybenzyltio) - pyrrolidin-hydroklorid ble løst i 40 ml av 2N vandig saltsyre, og den resulterende løsning ble omrørt i 1,5 time på et olje-bad ved 95-100°C. Ved slutten av dette tidsrom ble løsningen avkjølt til romtemperatur, og deretter ble ca. 40 ml av en 2N vandig løsning av natriumhydroksid tilsatt til løsningen under omrøring for regulering av dens pH til en verdi på mellom 4 og 6. Krystallene som ble utskilt ble oppsamlet ved filtrering, vasket med vann og tørket i luften, hvorved det ble oppnådd 3,25 g av tittelforbindelsen som krystaller, smp. 198-200°C.

NMR-spektrum (heksadeuterert dimetylsulfoksid, 270 MHz) 6 ppm: 1,69 (1H, dublett av tripletter, J = 13,2 & 8,3 Hz), 2,44 (1H, dublett av tripletter, J = 13,2 & 6,8 Hz), 2,90 (1H, dublett av dubletter, J = 11,2 & 7,8 Hz), 3,15-3,60 (4H, multiplett),

3,66 (1H, triplett, J = 8,3 Hz),

3.73 (3H, singlett),

3.74 (2H, singlett),

6,88 (2H, dublett, J = 8,8 Hz),

7,25 (2H, dublett, J = 8,8 Hz).

IR-spektrum (KBr), vmaks cm<-1>:

1610, 1576, 1511, 1445, 1376, 1243.

Kb) ( 2S, 4S ) - 4- ( 4- metoksvbenzyltio) - 1- ( 4- nitrobenzyloksykarbonyl )- 2- pyrroiidinkarboksylsyre

1,87 g av (2S,4S)-4-(4-metoksybenzyltio)-2-pyrrolidin-karboksylsyre fremstilt slik som beskrevet i trinn (a) ovenfor] ble suspendert i 8 ml av en 1:1 volumblanding av tetrahydrofuran og vann. Denne suspensjon ble deretter omdan-net til en homogen løsning ved tilsetning av 7 ml av en IN vandig løsning av natriumhydroksid. Under omrøring av denne løsning på et is-bad ble 10 ml av en tetrahydrofuranløsning

som inneholdt 1510 mg 4-nitrobenzyloksykarbonylklorid, og 7 ml av en IN vandig løsning av natriumhydroksid gradvis tilsatt dråpevis samtidig, og den resulterende blanding ble omrørt under de samme betingelser i 10 minutter. Ved slutten av dette tidsrom ble tetrahydrofuranet fjernet ved fordampning under senket trykk. IN vandig saltsyre ble tilsatt til reaksjonsblandingen for regulering av dens pH til en verdi på mellom 2 og 3. Krystallene som ble utskilt ble oppsamlet ved filtrering, vasket godt med vann og tørket i luften. De ble deretter vasket med litt dietyleter og tørket, hvorved det ble oppnådd 2,42 g av tittelforbindelsen, smp. 96-98°C.

NMR-spektrum (CDC£3, 270 MHz) 6 ppm:

2,03-2,18 (1H, multiplett),

2,52-2,68 (1H, multiplett),

3,08-3,22 (1H, multiplett),

3,27-3,42 (1H, multiplett), .

3,72 (2H, singlett),

3,79 (3H, singlett),

3,77-3,98 (1H, multiplett),

4,38 (1H, triplett, J = 7,3 Hz),

5.03- 5,35 (2H, multiplett),

6,85 (2H, dublett, J = 8,8 Hz),

7,22 (2H, dublett, J = 8,8 Hz),

7,42, 7,48 (2H, to dubletter, J = 8,3 Hz),

8,16, 8,22 (2H, to dubletter, J = 8,3 Hz),

5.4- 6,6 (1H, bred).

IR-spektrum (KBr), vmaJcs cm<-1>:

3000, 1746, 1673, 1511, 1341, 1178.

1( c) ( 2S. 4S)- 4-( 4- metoksvbenzyltio)- 2-( 4- metvl- l- piperazinylkarbonyl )-!-( 4- nitrobenzvloksvkarbonyl) pyrrolidin

11,7 g av (2S,4S)-4-(4-metoksybenzyltio)-1-(4-nitrobenzyloksykarbonyl )-2-pyrrolidin-karboksylsyre [fremstilt slik som beskrevet i trinn (b) ovenfor] ble løst i 100 ml vannfritt acetonitril. 4,9 g N,N'-karbonyldiimidazol ble deretter tilsatt til løsningen, som deretter ble omrørt i 30 minutter ved romtemperatur. Ved slutten av dette tidsrom ble 3,5 g N-metyl-

piperazin tilsatt til reaksjonsløsningen, og denne ble deretter omrørt ved romtemperatur i 30 minutter og deretter ved 40°C i 30 minutter. Reaksjonsblandingen ble deretter konsentrert til 30 ml ved inndampning under senket trykk, og resten ble tynnet med 300 ml etylacetat. Den resulterende løsning ble vasket én gang med 100 ml av en mettet vandig løsning av

natriumhydrogenkarbonat, tre ganger med 100 ml vann og én gang med 100 ml av en mettet vandig løsning av natriumklorid. Etylacetatsjiktet ble konsentrert ved inndampning under senket trykk, hvorved det ble oppnådd 1,36 g av en krystallinsk rest. Rekrystallisasjon av denne krystallinske rest fra 100 ml etanol ga 13,0 g av tittelforbindelsen som fargeløse nåler, smp. 140-141°C.

IR-spektrum (KBr), vmaks cm<-1>:

1710, 1656, 1340.

NMR-spektrum (CDC£3, 270 MHz) 6 ppm:

1,72-1,84 (1H, multiplett),

2,24-2,31 (5H, multiplett),

2,42-2,52 (2H, multiplett),

3,02-3,16 (1H, multiplett),

3,30-3,70 (5H, multiplett),

3,72 (2H, singlett),

3,79, 3,80 (tilsammen 3H, to singletter),

3,81-4,07 (1H, multiplett),

4,56, 4,61 (tilsammen 1H, to tripletter, J = 8,3 Hz), 5,01-5,31 (2H, to AB kvartetter, J = 13,7 Hz),

6,85 (2H, dublett, J = 8,8 Hz),

7,23 (2H, dublett, J = 8,8 Hz),

7,43, 7,47 (tilsammen 2H, to dubletter, J = 8,8 Hz), 8,18, 8,23 (tilsammen 2H, to dubletter, J = 8,8 Hz).

Massespektrum m/e: 528 (M<+>).

FORBEREDELSESFORSØK 2- 6

Ved anvendelse av 2-(2-aminoetyl)-l-metylpyrrolidin, 4-aminometylpyridin, N,N-dimetyletylendiamin, 1-metylhomo-piperazin eller 3-aminokinuklidin istedenfor 1-metylpiper-azin ble følgende forbindelser oppnådd ved en tilsvarende fremgangsmåte til den som er beskrevet i forberedelsesforsøk Mc).

FORBEREDELSESFORSØK 2

( 2S. 4S)- 4-( 4- metoksvbenzyltio)- 2-( l- metyl- 2- pyrrolidinyletyl-karbamoyl)-!-( 4- nitrobenzvloksykarbonyl) pyrrolidin

IR-spektrum (KBr), vmaks cm<-1>:

1718, 1689, 1660, 1607, 1550, 1530, 1514, 1448.

NMR-spektrum (CDC£3, 270 MHz) 6 ppm:

1,45-2,68 (14H, multiplett),

2,95-3,31 (4H, multiplett),

3,42-3,58 (1H, multiplett),

3,64-4,04 (1H, multiplett),

3.71 (2H, singlett),

3.79 (3H, singlett),

4,22-4,28 (1H, multiplett),

5,16, 5,26 (2H, AB, J = 13,67 Hz),

6,84 (2H, dublett, J = 8,79 Hz),

7,22 (2H, dublett, J = 8,79 Hz),

7,56, 8,14 (1H, to brede singletter),

8,21 (2H, dublett, J = 8,79 Hz).

FORBEREDELSESFORSØK 3

( 2S. 4S)- 4-( 4- metoksybenzyltio)- 1-( 4- nitrobenzyloksykarbonyl)-2-( 4- pyridinylmetvlkarbamovl) pyrrolidin

IR-spektrum (KBr), vmaks cm<-1>:

1708, 1606, 1512, 1461, 1416.

NMR-spektrum (CDC£3, 270 MHz) 6 ppm:

1,78-2,67 (3H, multiplett),

3,16-3,22 (1H, multiplett),

3,30-3,51 (1H, multiplett),

3.72 (2H, singlett),

3.80 (3H, singlett),

4,40 (1H, triplett, J = 6,96 Hz),

4,40-4,62 (2H, multiplett),

5,15-5,28 (2H, multiplett),

6,85 (2H, dublett, J = 8,05 Hz),

7,10-7,25 (2H, multiplett),

7,22 (2H, dublett, J = 8,05 Hz),

8.21 (2H, dublett, J = 7,33 Hz),

8,51 (2H, bred singlett).

FORBEREDELSESFORSØK 4

( 2S. 4S) - 2- ( 2- dimetylaminoetvlkarbamoyl) - 4- ( 4- metoksvbenzvltio) - 1- ( 4- nitrobenzyloksykarbonyl ) pyrrolidin

IR-spektrum (KBr), vmaks cm"<1>:

1713, 1650, 1525, 1346.

NMR-spektrum (CDC£3, 270 MHz) 6 ppm:

2,14, 2,22 (tilsammen 6H, to singletter), 2,23-2,65 (4H, multiplett),

3,06-3,17 (1H, multiplett),

3,22-3,46 (3H, multiplett),

3,72 (2H, singlett),

3,79 (3H, singlett),

3,75-4,06 (1H, multiplett),

4,25 (1H, bred singlett),

5,13-5,28 (2H, multiplett),

6,45-6,80 (1H, bred),

6,84 (2H, dublett, J = 8,8 Hz),

7.22 (2H, dublett, J = 8,8 Hz),

7,48 (2H, dublett, J = 8,3 Hz),

8,22 (2H, dublett, J = 8,3 Hz).

FORBEREDELSESFORSØK 5

( 2S. 4S )- 4-( 4- metoksybenzyltio)- 2-( 4- metyl- l- homopiperazinyl-karbonyl) - 1- ( 4- nitrobenzyloksvkarbonyl ) pyrrolidin

IR-spektrum (væskefilm), vmaks cm<-1>:

1710, 1650, 1513.

NMR-spektrum (CDC23, 270 MHz) 6 ppm:

1,73-2,04 (3H, multiplett),

2,23-2,77 (8H, multiplett),

3,02-3,16 (1H, multiplett),

3,33-4,08 (6H, multiplett),

3,70, 3,72 (tilsammen 2H, to singletter),

3,79, 3,80 (tilsammen 2H, to singletter), 4,15-4,63 (1H, multiplett),

5,01-5,34 (2H, multiplett),

6,85 (2H, dublett, J = 8,79 Hz),

7.24 (2H, dublett, J = 8,79 Hz),

7,45, 7,47 (tilsammen 2H, to dubletter, J = 8,79 Hz), 8,19, 8,23 (tilsammen 2H, to dubletter, J = 8,79 Hz).

FORBEREDELSESFORSØK 6

( 4S)- 4-( 4- metoksvbenzyltio)- 1-( 4- nitrobenzyloksykarbonyl)- 2-T ( 3- kinuklidinyl ) karbamovnpyrrolidin

NMR-spektrum (CDC£3, 270 MHz) 6 ppm:

1,1-2,0 (5H, multiplett),

2,1-3,0 (7H, multiplett),

3,0-4,1 (5H, multiplett),

3,72 (2H, singlett),

3,77 (3H, singlett),

4,30 (1H, triplett, J = 7 Hz),

5,23 (2H, singlett),

6,65 (1H, bred),

6,85 (2H, dublett, J = 8,5 Hz),

7,26 (2H, dublett, J = 8,5 Hz),

7,50 (2H, dublett, J = 8,5 Hz),

8.25 (2H, dublett, J = 8,5 Hz).

FORBEREDELSESFORSØK 7

( 2S, 4S)- 2- f4-( 2- hydroksvetyl)- 1- piperazinylkarbonyl1- 4-( 4-metoksybenzyltio)- 1-( 4- nitrobenzyloksykarbonyl) pyrrolidin

10,9 g N,N'-karbonyldiimidazol ble tilsatt til en løsning av 25,0 g av (2S,4S)-4-(4-metoksybenzyltio)-1-(4-nitrobenzyloksykarbonyl)-2-pyrrolidin-karboksylsyre i 200 ml vannfritt acetonitril, og den resulterende blanding ble omrørt

ved romtemperatur i 1 time. Ved slutten av dette tidsrom ble en løsning av 10,9 g l-(2-hydroksyetyl)piperazin i 50 ml vannfritt acetonitril tilsatt til blandingen, som deretter ble omrørt ved romtemperatur i 45 minutter. Reaksjonsblandingen ble deretter konsentrert ved inndampning under senket trykk, og den resulterende rest ble tynnet med 800 ml etylacetat og deretter vasket, tre ganger med 200 ml vann og deretter én gang med 150 ml av en vandig løsning av natriumklorid. Etylacetatsjiktet ble konsentrert ved inndampning under senket trykk til et volum på 100 ml, og krystallene som falt ut ble oppsamlet ved filtrering, hvorved det ble oppnådd 28,6 g av tittelforbindelsen som fargeløse krystaller, smp. 140-141°C.

IR-spektrum (KBr), vmaks cm<-1>:

1710, 1653, 1670, 1512, 1439, 1404, 1344.

NMR-spektrum (CDC£3, 270 MHz) 6 ppm:

1,48-1,85 (2H, multiplett),

2,32-2,64 (6H, multiplett),

2,59 (2H, triplett, J = 5,37 Hz),

3,03-3,16 (1H, multiplett),

3,30-3,71 (5H, multiplett),

3,65 (2H, triplett, J = 5,37 Hz),

3,73 (2H, singlett),

3,79, 3,80 (tilsammen 3H, to singletter),

3,82-4,07 (1H, multiplett),

4,56, 4,61 (tilsammen 1H, to tripletter, J =

8,30 Hz),

5,02-5,31 (2H, multiplett),

6,85 (2H, dublett, J = 8,79 Hz),

7,23 (2H, dublett, J = 8,79 Hz),

7,43, 7,47 (tilsammen 2H, to dubletter, J = 8,79 Hz), 8,18, 8,23 (tilsammen 2H, to dubletter, J = 8,79 Hz).

FORBEREDELSESFORSØK 8

( 2S. 4S)- 4-( 4- metoksvbenzyltio)- 2-( 1- metyl- 4- pyridiniometyl-karbamovl)-!-( 4- nitrobenzvloksykarbonyl) pyrrolidin- fluorsulfonat

326 mg av (2S,4S)-4-(4-metoksybenzyltio)-2-(4-pyri-

diniometylkarbamoyl)-l-(4-nitrobenzyloksykarbonyl)pyrrolidin ble løst i 6 ml metylenklorid, og løsningen ble anbrakt på et is-bad. 57 pl metylfluorsulfonat ble deretter tilsatt til løsningen, som fremdeles var på is-badet, og den resulterende blanding ble omrørt i 1 time ved romtemperatur. Ved slutten av dette tidsrom ble løsningsmidlet fjernet ved destillasjon under senket trykk, hvorved det ble oppnådd 395 mg av tittelforbindelsen som et pulver.

IR-spektrum (KBr), vmaks cm-1:

1704, 1644, 1608, 1581, 1513, 1344, 1287, 1246.

NMR-spektrum (D20, 270 MHz) 6 ppm:

1,85-1,90 (1H, multiplett),

2,45-2,54 (1H, multiplett),

3,16-3,35 (2H, multiplett),

3,59 (2H, singlett),

3,64 (3H, singlett),

3,64-4,48 (4H, multiplett),

4,00, 4,11 (tilsammen 3H, to singletter),

4,98-5,17 (2H, multiplett),

6,77, 6,79 (tilsammen 2H, to dubletter, J = 8,79 Hz), 7,13 (2H, dublett, J = 8,79 Hz),

7,30 (1H, dublett, J = 8,06 Hz),

7,39 (1H, dublett, J = 8,79 Hz),

7,56 (1H, dublett, J = 6,59 Hz),

7,67 (1H, dublett, J = 6,59 Hz),

8,01 (1H, dublett, J = 8,06 Hz),

8,06 (1H, dublett, J = 8,79 Hz),

8,23 (1H, dublett, J = 6,59 Hz),

8,38 (1H, dublett, J = 6,59 Hz).

FORBEREDELSESFORSØK 9

( 2S, 4S)- 2- T4-( 2- karbamoyloksvetvl)- l- piperazinylkarbonyll- 4-( 4- metoksybenzyltio)-!-( 4- nitrobenzyloksykarbonyl) pyrrolidin

1,43 ml trikloracetylisocyanat ble under kjøling med is tilsatt til en løsning av 5,59 g av (2S,4S)-2-[4-(2-hydroksyetyl)-1-piperazinylkarbonyl]-4-(4-metoksybenzyltio)-1-(4-nitrobenzyloksykarbonyl)pyrrolidin i 50 ml vannfritt mety-

lenklorid, og den resulterende blanding ble omrørt ved den samme temperatur i 30 minutter. Ved slutten av dette tidsrom ble løsningsmidlet fjernet ved destillasjon under senket trykk, og den resulterende rest ble løst i 120 ml metanol, og løsningen ble omrørt ved romtemperatur i 4,5 timer i nærvær av 35 g silikagel (et produkt fra Merck & Co., Inc., silikagel

60, 230-400 mesh). Silikagelen ble fjernet ved filtrering, og filtratet ble befridd for metanol ved fordampning under senket trykk. Den resulterende rest ble renset ved søylekromatografi gjennom silikagel. De fraksjoner som ble eluert med en 8:1 volumblanding av etylacetat og metanol ble oppsamlet og konsentrert ved inndampning under senket trykk, hvorved det ble oppnådd 5,76 g av tittelforbindelsen som et fargeløst pulver.

IR-spektrum (KBr), vmaks cm-1:

3353, 1711, 1652, 1608, 1513, 1344, 1242.

NMR-spektrum (heksadeuterert dimetylsulfoksid, 270 MHz) 6 ppm:

1,38-1,57 (1H, multiplett),

2,14-2,70 (7H, multiplett),

2,98-4,08 (9H, multiplett),

3,72, 3,74 (tilsammen 3H, to singletter),

3,77 (2H, singlett),

4,66, 4,77 (tilsammen 1H, to tripletter, J =

7,81 Hz),

5,02-5,25 (2H, multiplett),

6,45 (2H, bred singlett),

6,88 (2H, dublett, J = 8,79 Hz),

7,26 (2H, dublett, J = 8,79 Hz),

7,52, 7,60 (tilsammen 2H, to dubletter, J = 8,79 Hz), 8,20, 8,24 (tilsammen 2H, to dubletter, J = 8,79 Hz).

FORBEREDELSESFORSØK 10- 13

Fremgangsmåten som er beskrevet i forberedelsesforsøk 7 ble gjentatt men under anvendelse av henholdsvis 1-karba-moylmetylpiperazin, 1-(4-nitrobenzyloksykarbonylmetyl)piper-azin, 1-(4-nitrobenzyloksykarbonylmetyl)homopiperazin og 1,2-dimetylpiperazin istedenfor l-(2-hydroksyetyl)piperazin, hvorved følgende forbindelser ble fremstilt.

FORBEREDELSESFORSØK 10

( 2S, 4S)-2-( 4- karbamovlmetvlpiperazinvlkarbonyl)- 4-( 4- metoksvbenzyltio )- 1-( 4- nitrobenzvloksvkarbonyl) pyrrolidin

IR-spektrum (KBr), vmaks cm<-1>:

1708, 1654, 1608, 1583, 1513, 1438, 1404, 1344, 1300, 1241.

NMR-spektrum (CDCje3, 270 MHz) 6 ppm:

1.72- 1,83 (1H, multiplett),

2,02-2,10 (1H, multiplett),

2,34-2,72 (5H, multiplett),

2,99-3,18 (3H, multiplett),

3,30-3,64 (4H, multiplett),

3,73 (2H, singlett),

3,79, 3,80 (tilsammen 3H, to singletter),

3,82-4,13 (1H, multiplett),

4,52-4,77 (1H, multiplett),

5,01-5,36 (2H, multiplett),

5,56 (1H, bred singlett),

6,77, 6,88 (tilsammen 1H, to brede singletter), 6,84, 6,85 (tilsammen 2H, to dubletter, J = 8,79 Hz), 7,22, 7,23 (tilsammen 2H, to dubletter, J = 8,79 Hz), 7,43, 7,47 (tilsammen 2H, to dubletter, J = 8,79 Hz), 8,19, 8,23 (tilsammen 2H, to dubletter, J = 8,79 Hz).

FORBEREDELSESFORSØK 11

( 2S. 4S)- 4-( 4- metoksybenzyltio)- 2- T 4-( 4- nitrobenzyloksykarbo-nylmetyl)- l- piperazinylkarbonyll- 1-( 4- nitrobenzvloksykarbonyl) pyrrolidin

IR-spektrum (KBr), vmaks cm<-1>:

1750, 1710, 1655, 1520, 1345.

NMR-spektrum (CDC£3, 270 MHz) 6 ppm:

1.73- 1,84 (1H, multiplett),

2,41-2,70 (5H, multiplett),

3,02-3,17 (1H, multiplett),

3,29, 3,30 (tilsammen 3H, to singletter), 3,37-3,70 (5H, multiplett),

3.72 (2H, singlett),

3,78, 3,79 (tilsammen 3H, to singletter), 3,82-4,07 (1H, multiplett),

4,53-4,63 (1H, multiplett),

5.01- 5,31 (4H, multiplett),

6,85 (2H, dublett, J = 8,3 Hz),

7,23 (2H, dublett, J = 8,3 Hz),

7,42-7,53 (4H, multiplett),

8,18-8,25 (4H, multiplett).

FORBEREDELSESFORSØK 12

( 2S. 4S)- 4-( 4- metoksvbenzyltio)- 2-( 4-( 4- nitrobenzvloksykarbo-nylmetyl)- 1- homopiperazinvlkarbonyl1 - 1-( 4- nitrobenzyloksvkarbonyl) pyrrolidin

IR-spektrum (væskefilm), vmaks cm<-1>:

1748, 1709, 1650, 1608, 1520, 1429, 1404, 1346.

NMR-spektrum (CDC£3, 270 MHz) 6 ppm:

1,71-2,03 (3H, multiplett),

2.42- 3,17 (6H, multiplett),

3,32-4,08 (8H, multiplett),

3.73 (2H, singlett),

3,80, 3,82 (tilsammen 3H, to singletter), 4,49-4,63 (1H, multiplett),

5.02- 5,35 (4H, multiplett),

6,85 (2H, dublett, J = 8,30 Hz),

7,23 (2H, dublett, J = 8,30 Hz),

7.43- 7,52 (4H, multiplett),

8,15-8,25 (4H, multiplett).

FORBEREDELSESFORSØK 13

( 2S, 4S)- 2-( 3, 4- dimetyl- l- piperazinylkarbonyl)- 4-( 4- metoksy-benzyltio )- 1-( 4- nitrobenzyloksykarbonyl) pyrrolidin IR-spektrum (KBr), vmaks cm"<1>: 1711, 1655, 1608, 1513, 1439, 1403, 1344.

NMR-spektrum (CDC£3, 270 MHz) 6 ppm:

1,01, 1,07 (tilsammen 3H, to dubletter, J = 6,35 Hz), 1,67-3,17 (8H, multiplett),

2,27, 2,29 (tilsammen 3H, to singletter),

3,29-4,08 (3H, multiplett),

3,72 (2H, singlett),

3,79, 3,80 (tilsammen 3H, to singletter),

4,18-4,44 (1H, multiplett),

4,50-4,67 (1H, multiplett),

5,00-5,32 (2H, multiplett),

6.85 (2H, dublett, J = 8,30 Hz),

7,23 (2H, dublett, J = 8,30 Hz),

7,39-7,49 (2H, multiplett),

8,16-8,24 (2H, multiplett).

FORBEREDELSESFORSØK 14

( 2S. 4S)- 2-( 4- r2-( 4- nitrobenzvloksykarbonyl) oksvetvl1- 1- piperazinylkarbonyl 1- 4-( 4- metoksvbenzyltio)-!-( 4- nitrobenzyloksykarbonyl) pvrrolidin

5.86 g 4-dimetylaminopyridin og en løsning av 10,35 g p-nitrobenzylklorformiat i 40 ml vannfritt metylenklorid ble tilsatt til en løsning av 2,35 g av (2S,4S)-2-[4-(2-hydroksyetyl)-1-piperazinylkarbonyl]-4-(4-metoksybenzyltio)-1-(4-nitrobenzyloksykarbonyl)pyrrolidin (fremstilt slik som beskrevet i forberedelsesforsøk 7) i 160 ml vannfritt metylenklorid, og den resulterende blanding ble omrørt ved romtemperatur i 1 time. Ved slutten av dette tidsrom ble reaksjonsblandingen tynnet med 300 ml etylacetat og vasket med 100 ml vann, med 100 ml av en mettet vandig løsning av natriumhydrogenkarbonat og med 100 ml av en mettet vandig løsning av natriumklorid, i nevnte rekkefølge. Løsningsmidlene ble fjernet ved destillasjon under senket trykk, og den resulterende rest ble renset ved søylekromatografi gjennom silikagel. De fraksjoner som ble eluert med etylacetat ble oppsamlet og konsentrert ved inndampning under senket trykk, hvorved det ble oppnådd 26,35 g av tittelforbindelsen som et fargeløst pulver.

IR-spektrum (KBr), vmaks cm-1.

1748, 1710, 1655, 1608, 1521, 1346, 1251.

NMR-spektrum (CDC£3, 270 MHz) 6 ppm:

1,72-1,84 (1H, multiplett),

2,26-2,73 (6H, multiplett),

2,97-3,16 (1H, multiplett),

3,72 (2H, singlett),

3,79, 3,80 (tilsammen 3H, to singletter),

4,24-4,31 (2H, multiplett),

4,52-4,63 (1H, multiplett),

5,00-5,35 (4H, multiplett),

6,85 (2H, dublett, J = 8,79 Hz),

7,23 (2H, dublett, J = 8,79 Hz),

8,41-7,57 (4H, multiplett),

8,16-8,25 (4H, multiplett).

FORBEREDELSESFORSØK 15

( 2S. 4R)- 4- hvdroksy- 2- f4- T2-( 4- nitrobenzyloksvkarbonylOksy-etyl! - 1- piperazinylkarbonylT- l- ( 4- nitrobenzyloksykarbonyl ) - pyrrolidin

Dette forberedelsesforsøk viser tre forskjellige måter å fremstille den samme forbindelse på.

15( a)

25,7 ml dietylcyanofosfonat og 68,7 ml trietylamin ble under kjøling med is dråpevis tilsatt til en suspensjon av 47,8 g av trans-4-hydroksy-l-(4-nitrobenzyloksykarbonyl)-L-prolin og 64,8 g av l-[2-(4-nitrobenzyloksykarbonyloksy)etyl]-piperazin-dihydroklorid i 400 ml vannfritt dimetylformamid, og den resulterende blanding ble omrørt ved den samme temperatur i 30 minutter. Ved slutten av dette tidsrom ble reaksjonsblandingen tynnet med 1,5 1 etylacetat og vasket med vann. Det organiske sjikt ble tørket over vannfritt magnesiumsulfat og konsentrert ved inndampning under senket trykk, hvorved det ble oppnådd 87,6 g av tittelforbindelsen som et pulver.

IR-spektrum (KBr), vmaks cm-1.

1749, 1709, 1650, 1607, 1522, 1499, 1347, 1263.

NMR-spektrum (CDC23, 270 MHz) 6 ppm:

1,63 (1H, singlett),

1,92-2,38 (8H, multiplett),

3,41-3,83 (6H, multiplett),

4,24-4,32 (2H, multiplett),

4,55-4,60 (1H, multiplett),

4,79-4,90 (1H, multiplett),

5,03-5,35 (4H, multiplett),

7,44-7,57 (4H, multiplett),

8,17-8,25 (4H, multiplett).

15( b)

608 pl klortrimetylsilan og 670 pl trietylamin ble under kjøling med is tilsatt til en løsning av 620 mg av trans-4-hydroksy-l-(4-nitrobenzyloksykarbonyl)-L-prolin løst i 20 ml vannfritt acetonitril, og den resulterende blanding ble omrørt ved romtemperatur i 1 time. Ved slutten av dette tidsrom ble løsningsmidlet fjernet ved destillasjon under senket trykk, og den resulterende rest ble blandet med en vandig løsning av natriumklorid og deretter ekstrahert med etylacetat. Ekstrakten ble vasket med en vandig løsning av natriumklorid, tørket over vannfritt magnesiumsulfat og befridd for løsningsmidlet ved destillasjon under senket trykk, hvorved det ble oppnådd 648 mg av trans-l-(4-nitrobenzyloksykarbonyl)-4-trimetylsilyloksy-L-prolin som et pulver. Alt dette produkt ble deretter løst i 14 ml vannfritt acetonitril, og 330 mg N,N'-karbonyldiimidazol ble tilsatt til løsningen. Blandingen ble deretter omrørt ved romtemperatur i 1 time. Ved slutten av dette tidsrom ble en løsning av 630 mg av 1-[2-(4-nitrobenzyloksykarbonyl )oksyetyl]piperazin i 2 ml vannfritt acetonitril tilsatt til reaksjonsblandingen, og den resulterende blanding ble omrørt natten over ved romtemperatur og deretter ved 40 °C i 1 time. Ved slutten av dette tidsrom ble 14 ml IN vandig saltsyre tilsatt, og reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 1 time. Den ble deretter gjort basisk ved tilset-

ning av en vandig løsning av natriumhydrogenkarbonat, hvoretter den ble ekstrahert med etylacetat. Etylacetatsjiktet ble vasket med vann, tørket over vannfritt magnesiumsulfat og befridd for løsningsmidlet ved destillasjon under senket trykk. Den resulterende rest ble underkastet søylekromatografi gjennom silikagel under anvendelse av en 9:1 volumblanding av etylacetat og metanol som elueringsmiddel. De fraksjoner som inneholdt tittelforbindelsen ble oppsamlet og konsentrert ved inndampning under senket trykk, hvorved det ble oppnådd 589 mg av tittelforbindelsen som et pulver. IR-spektrum og NMR-spektrum for produktet som derved ble oppnådd var identisk med spektra til forbindelsen som ble fremstilt slik som beskrevet i trinn (a) ovenfor.

15( c)

674 mg av trans-1-(4-nitrobenzyloksykarbonyl)-4-tri-metylsilyloksy-l-prolin [fremstilt slik som beskrevet i trinn (2) ovenfor] ble løst i 14 ml vannfritt acetonitril, og 343 mg N,N'-karbonyldiimidazol ble tilsatt til den resulterende løsning. Den resulterende blanding ble deretter omrørt ved romtemperatur i 1 time. Ved slutten av dette tidsrom ble en løsning av 275 mg l-(2-hydroksyetyl)piperazin i 1 ml vannfritt acetonitril tilsatt til reaksjonsblandingen, og den resulterende blanding ble omrørt natten over ved romtemperatur. Den ble deretter konsentrert ved inndampning under senket trykk, og den resulterende rest ble blandet med en vandig løsning av natriumklorid og ekstrahert med etylacetat. Ekstrakten ble vasket med vann og tørket over vannfritt magnesiumsulfat. Løsningsmidlet ble fjernet ved destillasjon under senket trykk, hvorved det ble oppnådd 574 mg av (2S,4R)-2-(4-(2-hydroksyetyl )-l-piperazinylkarbonyl )-4-trimetylsilyloksy-l-( 4-nitrobenzyloksykarbonyl)pyrrolidin som en olje. Alt dette produkt ble løst i 5,7 ml metylenklorid, og 170 mg 4-dimetylaminopyridin og 300 mg 4-nitrobenzylklorformiat ble tilsatt til den resulterende løsning under kjøling med is. Blandingen ble deretter omrørt ved romtemperatur i 1 time, hvoretter løsningsmidlet ble fjernet ved destillasjon under senket trykk. Den resulterende rest ble blandet med 15 ml IN vandig saltsyre og deretter omrørt ved romtemperatur i 1 time. Ved

slutten av dette tidsrom ble blandingen gjort svakt basisk ved tilsetning av en vandig løsning av natriumhydrogenkarbonat. Den ble deretter ekstrahert med etylacetat. Ekstrakten ble vasket med vann og tørket over vannfritt magnesiumsulfat. Løsningsmidlet ble deretter fjernet ved destillasjon under senket trykk, og den resulterende rest ble renset på en tilsvarende måte til den som er beskrevet i trinn (b) ovenfor, hvorved det ble oppnådd 348 mg av tittelforbindelsen. IR- og NMR-spektra til det derved oppnådde produkt var identisk med spektra til forbindelsen som ble fremstilt slik som beskrevet i trinn (a) ovenfor.

FORBEREDELSESFORSØK 16

( 2S. 4S)- 4- acetyltio- 2- f4- T2-( 4- nitrobenzyloksvkarbonyl) oksy-etyll- l- piperazinvlkarbonvl)- l-( 4- nitrobenzvloksykarbonvl)-pyrrolidin

Dette forberedelsesforsøk viser to forskjellige måter å fremstille den samme forbindelse på.

16( a) ( 2S, 4S)- 4- acetyltio- 2- f4- T2-( 4- nitrobenzyloksykarbonyl)-oksyetyl1- 1- piperazinylkarbonyl1- 1-( 4- nitrobenzyloksykarbonyl ) pyrrolidin

105 mg av (2S,4R)-4-hydroksy-2-{4-[2-(4-nitrobenzyloksykarbonyl )oksyetyl]-1-piperazinylkarbonyl}-1-(4-nitrobenzyloksykarbonyl )pyrrolidin (fremstilt slik som beskrevet i forberedelsesforsøk 15) og 55 g trifenylfosfin ble løst i 700 ml tetrahydrofuran, og en løsning av 36,5 g dietylazo-dikarboksylat i 100 ml tetrahydrofuran ble tilsatt dråpevis til den under kjøling med is. Den resulterende blanding ble deretter omrørt ved den samme temperatur i 10 minutter. Ved slutten av dette tidsrom ble en løsning av 15,9 g merkapto-eddiksyre i 100 ml tetrahydrofuran tilsatt dråpevis til blandingen, og den resulterende blanding ble omrørt ved romtemperatur i 1 time. Blandingen ble deretter konsentrert ved inndampning under senket trykk. Konsentratet ble løst i 1,5 1 etylacetat og vasket med vann og med en vandig løsning av natriumklorid, i nevnte rekkefølge. Det organiske sjikt ble tørket over vannfritt natriumsulfat og deretter konsentrert

ved inndampning under senket trykk. Den resulterende rest ble blandet med 400 ml diisopropyleter, og et løselig materiale ble fjernet. Dette ble gjentatt totalt fire ganger. Resten ble underkastet søylekromatografi gjennom 3 kg silikagel under anvendelse av blandinger av etylacetat og metanol på fra 1:0 til 20:1 etter volum som elueringsmiddel. De fraksjoner som inneholdt tittelforbindelsen ble oppsamlet og konsentrert ved inndampning under senket trykk, hvorved det ble oppnådd 88,4 g av tittelforbindelsen som et fargeløst pulver.

IR-spektrum (KBr), vmaks cm-1:

NMR-spektrum (CDC£3, 270 MHz) 6 ppm:

1,82-1,93 (1H, multiplett),

2,34 (3H, singlett),

2,35-2,82 (7H, multiplett),

3,37-3,70 (5H, multiplett),

3,91-4,05 (1H, multiplett),

4,07-4,17 (1H, multiplett),

4,23-4,36 (2H, multiplett),

4,64-4,77 (1H, multiplett),

5,02-5,35 (4H, multiplett),

7,43-7,57 (4H, multiplett),

8,18-8,26 (4H, multiplett).

16( bl) ( 2S. 4R)- 4- metansulfonvloksy- 2- f 4- T 2-( 4- nitrobenzyloksvkarbonyl) oksvetyll- 1- piperazinylkarbonvll- l-( 4- nitrobenzyloksykarbonyl ) pyrrolidin

89 pl trietylamin og 50 pl metansulfonylklorid ble tilsatt til en løsning av 321 mg av (2S,4R)-4-hydroksy-2-{4-[2-(4-nitrobenzyloksykarbonyl)oksyetyl]-1-piperazinylkarbonyl}-l-(4-nitrobenzyloksykarbonyl)pyrrolidin i 3,2 ml vannfritt tetrahydrofuran under kjøling med is, og den resulterende blanding ble omrørt ved 0°C i 30 minutter og deretter ved romtemperatur i 1 time. Reaksjonsblandingen ble deretter konsentrert ved inndampning under senket trykk, og resten ble blandet med en vandig løsning av natriumhydrogenkarbonat og deretter ekstrahert med etylacetat. Ekstrakten ble vasket med en vandig løsning av natriumklorid og tørket over vannfritt magnesiumsulfat. Deretter ble løsningsmidlet fjernet ved destillasjon under senket trykk, hvorved det ble oppnådd 345 mg av tittelforbindelsen som et pulver.

IR-spektrum (KBr), vmaJ<s cm<-1>:

1751, 1710, 1654, 1607, 1523, 1436, 1406.

NMR-spektrum (CDC^, 270 MHz) 6 ppm:

2,22-3,01 (8H, multiplett),

3,06 (3H, singlett),

3,40-4,03 (6H, multiplett),

4,25-4,47 (2H, multiplett),

4,84 og 4,89 (tilsammen 1H, to tripletter, J =

7,33 Hz),

5,04-5,37 (5H, multiplett),

7,46 og 7,50 (tilsammen 2H, to dubletter, J =

8,79 Hz),

7,56 (2H, dublett, J = 8,79 Hz),

8,19-8,26 (4H, multiplett).

16( b2) ( 2S. 4S)- 4- acetyltio- 2-{ 4-[ 2-( 4- nitrobenzyloksykarbonyl ) oksyetyl1- l- piperazinvlkarbonyll>- l-( 4- nitrobenzyloksvkarbonyl) pyrrolidin

51 ul tioeddiksyre ble tilsatt til en suspensjon av 26 mg natriumhydrid (som en 55 vektprosentig dispersjon i mineralolje) i 1,4 ml vannfritt dimetylformamid under kjøling med is, og den resulterende blanding ble omrørt ved romtemperatur i 30 minutter. Ved slutten av dette tidsrom ble en løsning av 340 mg av (2S,4R)-4-metansulfonyloksy-2-{4-[2-(4-nitrobenzyloksykarbonyl)oksyetyl]-l-piperazinylkarbonyl}-l-(4-nitrobenzyloksykarbonyl)pyrrolidin [fremstilt slik som beskrevet i trinn (bl) ovenfor] i 2 ml vannfritt dimetylformamid tilsatt til blandingen, og den resulterende blanding ble om-rørt ved 80-90°C i 4 timer, hvoretter reaksjonsblandingen fikk kjølne til romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble deretter helt i en vandig løsning av natriumklorid og ekstrahert med etylacetat. Ekstrakten ble vasket med vann, tørket over vann fritt magnesiumsulfat og befridd for løsningsmidlet ved destillasjon under senket trykk. Resten ble renset på en tilsvarende måte til den som er beskrevet i trinn (a) ovenfor, hvorved det ble oppnådd 166 mg av tittelforbindelsen. IR- og NMR-spektra til produktet som derved ble oppnådd var identisk med spektra til forbindelsen som ble oppnådd slik som beskrevet i trinn (a) ovenfor.

FORBEREDELSESFORSØK 17

( 2S. 4S )- 4- ( 4- metoksvbenzyltio)-2--T4- T 2- ( 4- nitrobenzyloksykarbonyl ) oksvetvn- l- homopiperazinylkarbonyl>- l-( 4- nitrobenzyloksykarbonyl ) pyrrolidin

860 mg av (2S,4S)-4-(4-metoksybenzyltio)-l-(4-nitrobenzyloksykarbonyl )-2-pyrrolidinkarboksylsyre [fremstilt slik som beskrevet i forberedelsesforsøk l(b)] ble løst i 8 ml vannfritt acetonitril, og 410 mg N,N'-karbonyldiimidazol ble tilsatt til den resulterende løsning. Den resulterende blanding ble deretter omrørt ved romtemperatur i 30 minutter, hvoretter en løsning 1250 mg av 4-[2-(4-nitrobenzyloksykarbonyl )oksyetyl]homopiperazin-bis(trifluoracetat) i 5 ml acetonitril og deretter 860 ul diisopropyletylamin ble tilsatt. Den resulterende blanding ble deretter omrørt ved romtemperatur i 35 timer. Ved slutten av dette tidsrom ble reaksjonsblandingen tynnet med 100 ml etylacetat og vasket med en vandig løsning av natriumhydrogenkarbonat og med en vandig løsning av natriumklorid, i nevnte rekkefølge. Det organiske sjikt ble deretter tørket over vannfritt natriumsulfat og konsentrert ved inndampning under senket trykk, resten ble underkastet søylekromatografi gjennom silikagel under anvendelse av blandinger av etylacetat og metanol på fra 98:2 til 95:5 etter volum som elueringsmiddel. De fraksjoner som inneholdt tittelforbindelsen ble oppsamlet og konsentrert ved inndampning under senket trykk, hvorved det ble oppnådd 900 mg av tittelforbindelsen .

IR-spektrum (KBr), vmaks cm<-1>:

1748, 1709, 1650, 1608, 1521, 1347, 1254.

NMR-spektrum (CDC£3, 270 MHz) 6 ppm:

1,71-1,89 (2H, multiplett),

2,42-2,86 (7H, multiplett),

3,01-3,13 (1H, multiplett),

3,32-3,88 (8H, multiplett),

3,72 (2H, singlett),

3,78 og 3,80 (tilsammen 3H, to singletter), 4,01-4,27 (3H, multiplett),

4,51-4,61 (1H, multiplett),

5,00-5,33 (4H, multiplett),

6,84 (2H, dublett, J = 8,3 Hz),

7,23 (2H, dublett, J = 8,3 Hz),

7,41-7,56 (4H, multiplett),

8,16-8,24 (4H, multiplett).

FORBEREDELSESFORSØK 18

( 2S, 4S)- 2- r 4-( 2- karbamoyloksyetyl)- l- homopiperazinylkarbonyl1-4- ( 4- metoksvbenzyltio)- 1-( 4- nitrobenzvloksvkarbonyl) pyrrolidin

og

( 2S. 4S)- 2-( 4- karbamovlmetvl- l- homopiperazinvlkarbonyl)- 4-( 4-metoksvbenzvltio)- 1-( 4- nitrobenzvloksvkarbonyl) pyrrolidin

En tilsvarende fremgangsmåte til den som er beskrevet i forberedelsesforsøk 17 ble gjentatt med unntagelse av at 4-( 2-karbamoyloksyetyl)homopiperazin-bis(trifluoracetat) og 4-karbamoylmetylhomopiperazin-bis(trifluoracetat) ble anvendt istedenfor 4-[2-(4-nitrobenzyloksykarbonyl)oksyetyl]homopiper-azin-bis(trifluoracetat), hvorved tittelforbindelsene ble oppnådd .

Claims

1. Analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk aktive forbindelser av formel (I): hvori A betegner en fullt ut mettet heterosyklisk gruppe med fra 4 til 6 ringatomer, av hvilket ett er et nitrogenatom og de gjenværende er karbonatomer, hvilket nitrogenatom har et hydrogenatom på dets gjenværende valens; R<1> betegner et hydrogenatom eller en metylgruppe; R<3> betegner et hydrogenatom eller en negativ ionisk ladning; R<2> og Q, sammen med nitrogenatomet til hvilket de er bundet, betegner en gruppe av formel (II): hvori m er 2 og n 3; R<6> og R7 betegner uavhengig en alkylgruppe med fra 1 til 6 karbonatomer, eller en substituert alkylgruppe som har fra 1 til 6 karbonatomer og som er substituert med minst én av substituentene (a) definert nedenfor; og hvor karbonatomene av angitte gruppe av formel (II) er usubstituert eller er substituert med minst én substituent valgt fra alkylgrupper med fra 1 til 6 karbonatomer; idet substituenter ( a) er: hydroksygrupper, karboksygrupper, sulfogrupper, halogenatomer, og grupper av formel -NRaRb, -OCONRaRb eller CONRaR, hvori Ra og R er like eller forskjellige og hver betegner et hydrogenatom eller en alkylgruppe med fra 1 til 4 karbonatomer ; og salter derav, og hvor R<3> betegner et hydrogenatom, innbefatter forbindelsen et anion; karakterisert ved at en forbindelse av formel (IV): (hvori: R<1> er som ovenfor definert; Y betegner en gruppe av formel -OR<21> eller -SO-R23; R<21> betegner en alkylsulfonylgruppe, en arylsulfonylgruppe, en dialkylfosforylgruppe eller en di-arylfosforylgruppe; R<22> betegner en karboksybeskyttende gruppe; og R<23> betegner en alkylgruppe med fra 1 til 4 karbonatomer, en halogenert alkylgruppe med fra 1 til 4 karbonatomer; en 2-acetamidoetylgruppe; en 2-acetamidovinylgruppe; en arylgruppe som har fra 6 til 10 ringkarbonatomer og som er usubstituert eller har minst én substituent valgt fra gruppen bestående av halogenatomer, C1-C3-alkylgrupper, C^-Cj-alkoksygrupper, C2-C5-alkoksykarbonylgrupper, nitrogrupper, karbamoylgrupper, mono-(C1-C3-alkyl)karbamoylgrupper, di(C1-C3-alkyl)karbamoylgrupper, hydroksygrupper og cyanogrupper; eller en aromatisk, heterosyklisk gruppe med 5 eller 6 ringatomer, av hvilke ett er et heteroatomnitrogen- og/eller oksygen- og/eller svovelhetero-atom, og 0 eller 1 er et ytterligere nitrogenatom, hvilken heterosykliske gruppe er usubstituert eller er substituert med minst én substituent valgt fra gruppen bestående av halogenatomer og Ci-C^-alkylgrupper), omsettes med en forbindelse av formel (V): [hvori: A er som ovenfor definert og R<2> og Q', sammen med nitrogenatomet til hvilket de er bundet, betegner en gruppe av formel (II) som definert ovenfor, eller en gruppe av formel (II' ): hvori m, n og R<7> er som ovenfor definert; og karbonatomene av angitte gruppe av formel (II') er usubstituerte eller de er substituert med minst én substituent valgt fra alkylgrupper med fra 1 til 6 karbonatomer]; under dannelse av en forbindelse av formel (I'): (hvori R1, R<2>, R<3>, A og Q' er som ovenfor definert); og om nødvendig, hvor Q' betegner en gruppe innehol-dende et ukvaternisert nitrogenatom, at nitrogenatomet kvater-niseres, det balanserende ion fjernes, og forbindelsen avbeskyttes under dannelse av en forbindelse av formel (I<11>): hvori R<1>, R2 og Q er som ovenfor definert; og om nødvendig at produktet forestres eller omdannes til salt.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av forbindelser av generell formel (I), hvori R<2> og Q, sammen med nitrogenatomet til hvilket de er bundet, betegner en gruppe av formel (II) som definert i krav 1, hvori: R6 og R<7> uavhengig betegner en alkylgruppe med fra 1 til 4 karbonatomer eller en substituert alkylgruppe som har fra 1 til 4 karbonatomer, og som er substituert med minst én av substituentene (a<*>) definert nedenfor; og hvor karbonatomene av angitte gruppe av formel (II) er usubstituerte eller de er substituert med minst én substituent valgt fra alkylgrupper med fra 1 til 4 karbonatomer; idet substituenter ( a*) er: hydroksygrupper, karboksygrupper, sulfogrupper, halogenatomer, og grupper av formel -NRa" Rb", hvori R<a>" og R" er like eller forskjellige og hver betegner et hydrogenatom eller en alkylgruppe med fra 1 til 3 karbonatomer; karakterisert ved at tilsvarende utgangs-materialer anvendes.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av forbindelser av formel (I), hvori R<2> og Q, sammen med nitrogenatomet til hvilket de er bundet, betegner en gruppe av formel (II) som definert i krav 1, hvori: R6 betegner en alkylgruppe med fra 1 til 4 karbonatomer, eller en substituert alkylgruppe som har fra 1 til 4 karbonatomer og som er substituert med minst én av substituentene (ai) definert nedenfor; og R7 betegner: en alkylgruppe med fra 1 til 3 karbonatomer; eller en substituert alkylgruppe som har fra 1 til 3 karbonatomer og som er substituert med minst én av substituentene (b<1*>) definert nedenfor; og hvor karbonatomene av angitte gruppe av formel (II) er usubstituerte eller de er substituert med minst én substituent valgt fra alkylgrupper med fra 1 til 4 karbon atomer; idet substituenter ( a111) er: hydroksygrupper, karboksygrupper, halogenatomer og aminogrupper; substituenter ( b ! ± ) er: hydroksygrupper; karboksygrupper; grupper av formel -NRa"' Rb"", hvori R<a>" og R" er like eller forskjellige og hver betegner et hydrogenatom eller en alkylgruppe med fra 1 til 3 karbonatomer; grupper av formel -CONRa"R" eller -OCONRa Rb" , hvori R<a>" og R" er som ovenfor definert; karakterisert ved at tilsvarende utgangs-materialer anvendes.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av forbindelser av formel (I), hvori A betegner en fullt ut mettet heterosyklisk gruppe med 5 ringatomer, av hvilke ett er et nitrogenatom og de gjenværende er karbonatomer, hvilket nitrogenatom har et hydrogenatom på dets gjenværende valens; R<2> og Q, sammen med nitrogenatomet til hvilket de er bundet, betegner en gruppe av formel (II) som definert i krav 1, hvori: R6 betegner en alkylgruppe med fra 1 til 4 karbonatomer, eller en substituert alkylgruppe som har fra 1 til 4 karbonatomer og som har minst én hydroksy-, karboksy-, halogen- eller aminosubstituent; og R7 betegner: en alkylgruppe med fra 1 til 3 karbonatomer; eller en substituert alkylgruppe som har fra 1 til 3 karbonatomer og som er substituert med minst én av substituentene (b<111>) definert nedenfor; og hvor karbonatomene av angitte gruppe av formel (II) er usubstituerte eller de er substituert med minst én substituent valgt fra alkylgrupper med fra 1 til 4 karbonatomer; idet substituenter ( b111) er: hydroksygrupper; karboksygrupper; grupper av formel -NR<e>R<f>, hvori Re og Rf er like eller forskjellige og hver betegner et hydrogenatom, en metylgruppe eller en etylgruppe; grupper av formel -CONR<9>R<h>, hvor R<g> og Rh er like eller forskjellige og hver betegner et hydrogenatom eller en alkylgruppe med fra 1 til 3 karbonatomer; grupper av formel OCONR^, hvori R<1> og Rj er like eller forskjellige og hver betegner et hydrogenatom eller en alkylgruppe med fra 1 til 3 karbonatomer; sulfogrupper; halogenatomer; karakterisert ved at tilsvarende utgangs-materialer anvendes.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av 2-[2-(4,4-dimetyl-l-homopiperaziniokarbonyl)pyrrolidin-4-yltio]-6-(1-hydroksyetyl)-l-metyl-l-karbapen-2-em-3-karboksylat og far-masøytisk akseptable salter derav, karakterisert ved at tilsvarende utgangs-materialer anvendes.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av 2-{2-[4-( 2-hydroksyetyl)-4-metyl-l-homopiperaziniokarbonyl]-pyrrolidin-4-y1tio}-6-(1-hydroksyety1)-1-metyl-1-karbapen-2-em-3-karboksylat og farmasøytisk akseptable salter derav, karakterisert ved at tilsvarende utgangs-materialer anvendes.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av 2-[2-(4-karbamoylmetyl-4-metyl-l-homopiperaziniokarbonyl )pyrrolidin-4-yltio]-6-(1-hydroksyetyl)-l-metyl-l-karbapen-2-em-3-karboksylat og farmasøytisk akseptable salter derav, karakterisert ved at tilsvarende utgangs-materialer anvendes.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av 2-[2-(4-karboksymetyl-4-metyl-l-homopiperaziniokarbonyl)pyrrolidin-4-yltio] -6-(1-hydroksyetyl )-l-metyl-l-karbapen-2-em-3-karboksylat og farmasøytisk akseptable salter derav, karakterisert ved at tilsvarende utgangs-materialer anvendes.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av 2-{2-[4-( 2-karbamoyloksyetyl)-4-metyl-l-homopiperaziniokarbonyl]-pyrrolidin-4-yltio}-6-(1-hydroksyetyl)-l-metyl-l-karbapen-2- em-3-karboksylat og farmasøytisk akseptable salter derav, karakterisert ved at tilsvarende utgangs-materialer anvendes.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av (IR,5S,6S)-2-[(2S,4S)-2-(4,4-dimetyl-1-homopiperaziniokarbonyl)pyrrolidin-4-yltio]-6-[(IR)-1-hydroksyetyl]-1-metyl-l-karbapen-2-em-3-karboksylat og farmasøytisk akseptable salter derav, karakterisert ved at tilsvarende utgangs-materialer anvendes.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av (IR,5S,6S)-2-{(2S,4S)-2-[4-(2-hydroksyety1)-4-metyl-1-homopiperaziniokarbonyl]pyrrolidin-4-yltio}-6-[(IR)-1-hydroksyetyl] -l-metyl-l-karbapen-2-em-3-karboksylat og farmasøytisk akseptable salter derav, karakterisert ved at tilsvarende utgangs-materialer anvendes.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av (1R, 5 S, 6 S) - 2 - [ (2 S, 4S) - 2 - (4-karbamoylmety1-4-mety1-1-homopiperaziniokarbonyl)pyrrolidin-4-yltio]-6-[ (IR)-1-hydroksyetyl]-l-metyl-l-karbapen-2-em-3-karboksylat og farmasøytisk akseptable salter derav, karakterisert ved at tilsvarende utgangs-materialer anvendes.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av (IR,5S,6S)-2-[(2S,4S)-2-(4-karboksymetyl-4-metyl-l-homopiperaziniokarbonyl)pyrrolidin-4-yltio]-6-[(IR)-1-hydroksyetyl]-1-metyl-l-karbapen-2-em-3-karboksylat og farmasøytisk akseptable salter derav, karakterisert ved at tilsvarende utgangs-materialer anvendes.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av (IR,5S,6S)-2-{(2S,4S)-2-[4-(2-karbamoyloksyetyl)-4-metyl-l-homopiperaziniokarbonyl]pyrrolidin-4-yltio}-6-[(IR)-1-hydroksyetyl]-l-metyl-l-karbapen-2-em-3-karboksylat og farmasøytisk akseptable salter derav, karakterisert ved at tilsvarende utgangs-materialer anvendes.