NO178422B - Absorbentartikkel omfattende minst to superabsorbenter - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse omhandler en engangsabsor-bentartikkel, slik som en engangsbleie, inkontinensbeskyttelse, et sanitetsbind, e.l., og som omfatter et væske-permeabelt lag, en absorbentpute som inneholder minst to forskjellige superabsorbenter som er plassert i minst to separate lag, idet lagene er innbyrdes adskilt ved hjelp av ett eller flere distanse-opprettholdende dispersjonslag, samt et væskeimpermeabelt lag som er lengst vekk fra brukeren.

Absorberende legemer eller puter for engangsartikler av nevnte slag, dvs. artikler ment bare for bruk én gang, har, i mange år normalt blitt laget i det vesentlige fra absorberende fibermateriale. Fibermaterialet som er benyttet har oftest vært cellulose-løsmateriale. I de siste år har absorberende materialer som har en meget større absorpsjonskapasi-tet enn fjærlett materiale (fluff) blitt utviklet, og det er blitt mer og mer vanlig å innbefatte disse sterkt absorberende materialene, såkalte superabsorbenter, i sanitærartikler. Siden superabsorbentene er i stand til å absorbere væske i mengder som er meget større enn deres egen vekt, vil anvendelsen av slike materialer i sanitærartikler gi betraktelig innsparing når det gjelder andre typer absorpsjons-materiale, slik som lett cellulosemateriale. Dette er spesi-elt ønskelig, siden artiklene derved kan bli gjort tynnere og således bli båret mer diskret, hvilket er en spesiell viktig

fordel i tilfelle med voksen inkontinens.

Det er imidlertid blitt funnet, at skjønt superabsorbenter er fordelaktig med hensyn til deres store væske-absorberende evne, er de også beheftet med visse ulemper. F.eks. når en superabsorbent absorberer væske vil fenomenet kjent som gelblokkering opptre. Som et resultat av opp-svulming, blir tilgangen til ikke-benyttet absorpsjons-kapasitet i superabsorbenten, som omfatter en polymergel, hindret for væsken, og som en konsekvens vil væske som ikke er absorbert, p.g.a. gel-blokkade, renne på en ukontrollert måte langs overflaten til absorbentputen og til slutt lekke fra puten og forårsake ubehag for brukeren. Det er også funnet at forskjellige superabsorbenter vil absorbere væske med forskjellige hastigheter. Absorpsjonshastigheten til noen superabsorbenter er for langsom til at absorbentene har noen praktisk anvendelse i sanitærprodukter. Andre superabsorbenter har ulempen kjent som gjen-væting, dvs. gelen er ikke i stand til å beholde væsken som den inneholder når den blir utsatt for trykk, og derfor flyter væske tilbake til overflatematerialet i artikkelen, og forårsaker at overflatematerialet blir fuktig eller vått og derved utsetter brukeren for stort ubehag.

Skjønt flere anstrengelser er blitt gjort for å løse dette problemet, har ingen av disse anstrengelsene hittil gitt tilfredsstillende resultater. En foreslått løsning på gelblokkering er bl.a. beskrevet i GB 2 145 661, ifølge hvilken superabsorbentmateriale benyttes i avdelte lag med væske-fordelene lag mellom de superabsorberende lagene. Superabsorbentene nevnt i denne publikasjon er imidlertid av gjensidig samme type og følgelig blir brukeren prisgitt egenskapene til superabsorbentene med hensyn til absorpsjonsegenskapene til sanitærartikkelen og denne funksjon. US 4.578.068 beskriver en absorbentpute som omfatter mange lag med fibermateriale med superabsorbenter fordelt mellom lagene. Ifølge denne publikasjon kan superabsorbentene også være av gjensidig samme slag eller kan bestå av en blanding av gjensidig forskjellige superabsorbenter, skjønt egenskapene til disse superabsorbentene er ikke beskrevet.

Ifølge GB-A^ 2.145.661 og US-A-l 4.578.068 anbringes superabsorbentpartikler i flere lag adskilt av væskespredende lag, f.eks. lag av vev (tissue). Det beskrives imidlertid ikke valg av ulike typer superabsorbenter i de ulike lag. I GB 2.048.078 beskrives et sanitetsbind som inneholder ett eller flere lag av superabsorbentpartikler. Lagene er av samme type superabsorbentpartikler. I US-A^ 4.673.402 beskrives en dobbeltkjernet absorpsjonspute, men det beskrives ikke anvendelse av forskjellige superabsorbenter i forskjellige lag.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å til-veiebringe en absorbentartikkel som omfatter en absorbentpute som har forbedrede absorpsjonsegenskaper i forhold til tid-ligere kjente absorpsjonsputer, idet nevnte absorpsjonspute kombinerer de vesentlige egenskapene til en absorbentpute slik som absorpsjonshastighet og ytterst gode væske-reten-sj onsegenskaper.

En absorbentartikkel, som nevnt innledningsvis, er kjennetegnet ved at absorpsjonsegenskapene for de minst to forskjellige superabsorbenter når det gjelder absorpsjonshastighet, hhv. væske-retensjonsegenskaper, i vesentlig grad er forskjellige under trykkpåvirkning, idet det ene lag omfatter en superabsorbent som viser en høy absorpsjonshastighet, og det andre lag omfatter en superabsorbent som har en høy væske-retensjonsevne under trykkpåvirkning.

Det har overraskende blitt funnet at evnen til absorbentputen til å absorbere væske kan bli vesentlig for-bedret ved å bygge inn i puten to superabsorbenter som adskiller seg fra hverandre med hensyn til henholdsvis absorpsjonshastighet og gjenvætingstendens. Det er meget viktig i oppfinnelsen at de forskjellige superabsorbenter er lagt i separate lag eller i separate regioner i absorbentputen eller legemet. Det blir funnet at absorbentputen vil ha langt bedre absorpsjonsegenskaper når superabsorbentene blir holdt adskilt fra hverandre enn hvis nevnte absorbenter er blandet sammen. På samme måte vil innbyggingen av to superabsorbenter gi betydelig bedre absorpsjon enn når bare én av superabsorbentene blir bygget inn i absorpsjonsputen og den andre ikke benyttet. Den gjensidige relative lokaliser-ing av superabsorbentene i absorbentputen er også av stor be-tydning. Når superabsorbenten som viser en høy absorpsjonshastighet blir plassert under superabsorbenten som viser lave gjenvætingstendenser, som sett fra den siden som vender mot brukeren, dvs. væske-mottagende side-overflate, blir bedre absorpsjonsegenskaper oppnådd enn når de relative posisjoner av superabsorbentene blir byttet om.

En absorbentartikkel konstruert ifølge oppfinnelsen vil nå bli beskrevet mer detaljert under henvisning til et eksempel på utførelsesform illustrert i de ledsagende tegningene. Figur 1 er et bilde ovenfra av en absorbentartikkel ifølge oppfinnelsen med siden til artikkelen som vender mot brukeren plassert mot seeren. Figur 2 er et tverrsnittsbilde av artikkelen vist i figur 1, tatt ved linjen II-II i nevnte figur. Figur 3 er et bilde ovenfra av en annen utførelsesform i en absorbentartikkel ifølge oppfinnelsen, med siden som vender mot brukeren rettet mot seeren. Figur 4 er et tverrsnitt av absorbentartikkelen vist i figur 3, tatt ved linjen IV-IV i nevnte figur. Figurene 1 og 2 illustrerer en absorbentartikkel 1, som er foreslått å være en engangsbleie og som er karakterisert ved et væske-permeabelt lag 3, fortrinnsvis laget av ikke vevede fibrer. Væske-permeabelt lag 3 er bundet ved side-delene 4 i bleien til et væske-impermeabelt lag 6 på en vanlig måte, f.eks. ved hjelp av en adhesjonstape. Det væske-impermeable lag 6, som f.eks. omfatter polyetylen, fungerer slik at væske hindres fra å komme i kontakt med brukerens klær eller hindrer væske som er absorbert i bleien fra å lekke ut.

Lokalisert under det væske-permeable lag 3 er et legeme av fiberpute 5. Fiberputen har en løs struktur, er elastisk, og er form-stabil i både tørr og fuktig tilstand. Denne delen omfatter naturlige eller syntetiske fibrer, slik som polyester, polypropylen eller polyetylenfibrer, eller bland-inger av disse. Såkalte bikomponentfibrer er passende materialer i denne henseende, med dette er ment fibrer som er komponert av to typer polymer, f.eks. polypropylen/polyetylen, polyester/polyester eller polyester/polyetylen. Fiberputen 5 kan også enten være bundet eller ikke-bundet med hensyn til sin struktur. Varme og klebrige bindingsfor-bindelser er eksempler på hjelpemidler som kan benyttes for å binde fiberputestrukturen. F.eks. kan den klebrige bindings-forbindelsen være en lateksbinder.

Et absorbentlegeme, vanligvis referert til som 2, er plassert mellom fiberputen 5 og det væske-impermeable lag 6 lengst borte fra brukeren. Absorbentpute 2 omfatter en rekke av distanse-opprettholdende dispersjonslag 7 og super-absorbentmaterialene 8, 9 lagt mellom lagene. Absorbentputen i utførelsen ifølge figur 2 inkluderer tre distanse-opprettholdende dispersjons-lag 7, skjønt dette tallet kan være større enn tre. Lagene 7 kan, f.eks., omfatte ett eller flere lag vev, skjønt andre materialer slik som ikke-vevet eller komprimert cellulose-materiale, kan bli benyttet. Det er viktig for oppfinnelsen at superabsorbentlagene 8, 9 blir holdt gjensidig separert og at lag 9 er posisjonert nærmere brukeren av artikkelen enn lag 8. Således, i tilfellet med utførelsesformen i figur 2, blir et vevlag 7 plassert like under puten 5 og blir fulgt i serie av et superabsorbentlag 9, et vevlag 7, et superabsorbentlag 8 og et vevlag 7. Superabsorbentene i lagene 8, 9 er fortrinnsvis i pulverform, skjønt andre former er mulige, f.eks. slik som en fiberform. Superabsorbentene i lag 9 omfatter en superabsorbent som viser meget gode væske-retensjonsegenskaper, høy overflate-tørrhet og lav gjenvætingstendens. En slik superabsorbent er også karakterisert ved en høy gelstyrke. Superabsorbentene i lag 8 omfatter på den annen side en superabsorbent som viser en meget høy absorpsjonshastighet.

Bruken av to superabsorbenter som har slike radikalt forskjellige absorpsjonsegenskaper som beskrevet ovenfor, gir et overraskende høyt og uventet resultat med hensyn til absorpsjonshastigheten og gjenvætingstendensen av absorpsjonsputen. Dette vil bli klarere fra det følgende eksempel.

Absorbentartikkel 1' illustrert i figurene 3 og 4 er foreslått å være en inkontinensbeskyttelse. Med hensyn til valg av materialer og posisjonering av fiberpute 5, absorbentpute 2 og væske-impermeable lag 6, er konstruksjonen av inkontinensbeskyttelse 1' identisk til den i bleien 1. På samme måte som referansetegnene i figurene 1, 2 og 3, 4 identifiserer identiske elementer.

Imidlertid adskiller inkontinensbeskyttelsen 1' seg fra bleien 1 i en rekke henseende.

På samme måte som bleien 1 i figurene 1 og 2, omfatter inkontinensbeskyttelsen 1' et væske-permeabelt lag 3, f.eks. av ikke-vevet materiale som er lokalisert nærmest brukeren. Dette lag omgir imidlertid inkontinensbeskyttelsen rundt det hele i periferien.

Inkontinensbeskyttelsen 1' er delt opp av to langsgående, bøyde foldelinjer 10, f.eks. dannet av sveisede sømmer eller ved klebrige bånd, inn i en sentral del 12 og to kantdeler 13. Formålet med foldelinjene 10 er å folde sammen ytterkantene 13 langs nevnte linjer og fiksere nevnte oppad-foldede sidedeler i en permanent oppreist posisjon ved hjelp av hjelpemidlene 14, f.eks. en bindeforbindelse eller en sveiset søm, for å oppnå en tredimensjonal bassenglignende absorbentartikkel, hvor side-delene 13 funksjonerer som for-segl ingssider i den laterale retning av artikkelen.

Delene 12, 13 er relativt forlenget, dvs. deres for-lengelse i den longitudinelle (langsgående) retning i artikkelen er større enn forlengelsen av artikkelen i dens tverrgående retning. Endedelene av inkontinensbeskyttelsen er gitt som forbinder 11, som f.eks. kan ha formen av sveisede sammenbindinger eller klebrige sammenbindinger.

Når foldelinjene 10 omfatter sveisede sammenbindinger eller sømmer, kan slike sammenbindinger lages ved passende, konvensjonelle sveiseteknikker, f.eks. ultrasonisk sveising, impulssveising eller høyfrekvenssveising. Foldelinjene 10 kan også ha en lineær eller buet form, som et alternativ til den buede formen vist i figur 3.

Foldelinjene 10 kan enten være kontinuerlige eller dis-kontinuerlige. F.eks., kan foldelinjene bli laget som en avbrutt kurve med punktformet sveising.

Lokalisert umiddelbart under absorbentpute 2, som sett fra brukeren er et væske-impermeabelt lag 6, som går svakt oppover sidedelene og endedelene av inkontinensbeskyttelsen 1' og noe over fiberputen 5 på sideoverflaten til inkontinensbeskyttelsen 1' som vender mot brukeren. Forlengelsen av det væske-impermeable lag 6 er vist med en avbrutt linje 17 i figur 3.

Plassert på undersiden av inkontinensbeskyttelsen er klebrig lag 15, ved hjelp av denne kan beskyttelsen bli bundet til underklærne av brukeren. Før bruk av beskyttelse 1', blir klebelaget 15 beskyttet av et beskyttelseslag 16, som fortrinnsvis er silikonisert eller behandlet med en fri-gjøringsforbindelse på en annen måte, slik at når beskyttelsen 1' er benyttet, kan beskyttelsesmaterialet bli lett fjernet og derved gjøre adhesjonslaget 15 aktivt.

Absorpsjonsegenskapene til en absorbentartikkel ifølge oppfinnelsen med hensyn til gjenvætingstendenser vil nå bli illustrert i det følgende eksempel.

Eksempel l

Absorpsjonshastigheten for seks superabsorbenter ble målt etter Vortex-analysemetoden. De seks testede superabsorbenter var alle tilgjengelig kommersielt og solgt under handelsnavnene Aqualic CA W-4, Waterlock J 550, Aridall 1125, Aridall 1092, Sanwet IM 2200 D og Sanyo PA 200G.

Et glass som inneholder 50 ml NaCl (vandig) i en mengde på 9 g/liter ble plassert på en magnetisk rører. Røreren ble innstilt til å rotere med en hastighet på 600 ± 20 omdr.pr.-minutt. Da den resulterende Vortex var stabilisert, ble 2,0 g superabsorbent helt inn i glasset, utenfor Vortexen. Et mål ble tatt for tidspunktet som gikk fra tilsetningen av superabsorbenten til glasset inntil Vortexen forsvant og en fullstendig glatt overflate ble oppnådd. Fremgangsmåten ble gjentatt det nødvendige antall ganger.

De følgende resultatene ble oppnådd:

Waterlock J 550, Aridall 1092 og Aridall 1125 ble funnet å ha meget kortere absorpsjonstider enn de andre superabsorbentene som var testet. Waterlock J 550 er benyttet i eksemplene 3-5 som et eksempel på en superabsorbent som besitter en meget

høy absorpsjonshastighet.

Eksempel 2

Målinger ble gjort av gelstyrken til de samme super-absorbentene som de hvis absorpsjonshastigheter ble målt i eksempel 1.

Gelstyrkemålingene ble tatt ved hjelp av et Carri-Med C.S. rheometer. Målingene ble tatt med de følgende parameterne: 30 ml av 0,9% NaCl-løsning ble helt inn i et 100 ml glass. 1,00 g superabsorbent ble satt til løsningen, med samtidig omrøring ved hjelp av en magnetrører. Røringen ble stoppet når superabsorbenten hadde absorbert den totale mengde av væske tilstede, deretter fikk den resulterende gel stå i 1 time. Gelen ble så blandet og en prøve på 5 ml ble tatt. Prøven ble plassert sentralt på bunnskålen, deretter ble måleprosessen startet.

Tabell 2 viser verdiene oppnådd med en energitilførsel på 3 mJ.

Aqualic CA W-4, Sanwet IM 2200 D og Sanyo PA 200 G viste høy gelstyrke, mens de gjenværende superabsorbentene viste moderat eller lav gelstyrke.

Et forhold mellom høy gelstyrke og lav gjenvætingstendens, dvs. høy væskeretensjon, kan bli vist til tross for at det ikke eksisterer noen klar relasjon. Uten å mene å gi en fullstendig forklaring på dette forhold, kan det nevnes at en sterkt tverrbundet, tett og hard gel er mer vanskelig å trykke sammen enn en gel som har de motsatte egenskapene, og derfor er det vanskeligere å presse absorbert væske fra en gel av den førstnevnte type enn fra den sistnevnte type. Videre bidrar den sterkere oppsugingskraften til en sterkt tverrbundet superabsorbent til den lave gj envaetingstendensen av nevnte absorbent. Høyere grader av tverrbinding resulterer i finere kapillærsystemer, som igjen resulterer i høyere sugekrefter. Lave gjenvætingstendenser kan også oppnås ved å la gelen få forskjellige typer overflatebehandling.

Eksempel 3

Superabsorbentene nevnt i eksemplene 1 og 2 ble testet for gj envæting. 5 g av superabsorbent ble lagt jevnt ut i form av et lag i bunnen på en rektangulær absorbentpute i en bleie solgt under varemerket Libero Super. 100 ml av en 0,9% NaCl-løs-ning ble helt gjennom et rør på tilfuktingsstedet i bleien. Tiden det tok for bleien å absorbere væsken ble målt og registrert. Etter 10 min. ble filterpapir som hadde en diameter på 80 mm plassert over tilfuktingsstedet og det ble lagt på et lodd på 1,5 kg i 15 sekunder. Filterpapirene ble veiet før og etter påsetting av nevnte lodd og gjenvæting ble registrert.

Fremgangsmåten gir et mål på evnen av superabsorbenten til å absorbere væske og til å beholde nevnte væske når den ble belastet med et lodd, når superabsorbenten er blandet inn i en absorbentartikkel.

Resultatene er vist i tabell 3.

Aqualic CA W-4 og Sanyo PA 200 G ble funnet å ha langt den beste gjenvætingstendensen av de superabsorbentene som ble testet, dette var i overensstemmelse med gelstyrkemålingene i eksempel 2. Aqualic CA W-4 ble benyttet i de følgende eksemplene som et eksempel på en overflatetørr superabsorbent som har meget gode væske-retensjonsegenskaper.

Eksempel 4

Absorpsjonshastighet, væskelekkasje i hellende plan og gjenvæting ble målt i en absorbentpute eller legeme som hadde to gjensidig adskilte superabsorbentlag. Resultatene blir sammenlignet med resultatene som ble oppnådd med et referanselegeme som inkluderte en absorbentpute som bestod av et lag av en blanding av superabsorbenter.

Den førstnevnte absorbentputen omfattet et øvre vevlaminat der 2,5 g Aqualic CA W-4 ble plassert i pulverform,

og en bunnvevlaminat som inneholdt 2,5 g Waterlock J 550 relativ til det væske-mottagende overflatematerialet.

Det sistnevnte absorbentlegemet inkluderte et vevlaminat som inneholdt en blanding av varierende mengder Aqualic CA W-4 og Waterlock J 550.

Alle referanselegemene inkluderte et ikke-vevet materiale, laget av Shiseida, og to biter løsfibret materiale, solgt under handelsmerket Dacron, som var plassert på toppen av absorbentputen.

Absorpsj onshastighet

Referanselegemene ble lagt flatt og 100 ml 0,9% NaCl (vandig) ble helt på disse legemene i løpet av en periode på 7 sekunder, og tiden det tok for legemet å absorbere væsken ble målt (visuell observasjon). Resultatene er vist i tabell

4 nedenfor.

Væskelekkasje i hellende plan

Referanselegemet ble plassert på en skråstilt overflate, vinkelen av nevnte overflate mot horisontallinjen var 30°.

100 ml 0,9% NaCl (vandig) ble helt på den øvre enden av legemet i løpet av en periode på 7 sekunder. Mengden ikke-absorbert væske ble samlet ved den lavere enden av legemet og veid. Resultatene er vist i tabell 4 nedenfor.

Gjenvæting

En skål som veide 3,5 kg ble lagt på toppen av referanselegemet. 50 ml 0,9% NaCl (vandig) ble helt på referanselegemet og legemet ble tillatt å absorbere væsken i en periode på 3 min..

Filterpapirer som veide 5 g og som hadde en diameter på 50 mm ble plassert på fuktighetsstedet og pålagt et trykk på

8 kg/dm<2> i 1 min..

Filterpapirene ble så veid og økningen i vekt av nevnte papirer ble tatt som et gjenvætingsmål. Resultatene er vist i tabell 4 nedenfor.

Aqualic CA W-4 er referert til som AL og Waterlock J 550 er referert til som WL.

Referanselegemene som omfatter en relativ stor del av hurtigabsorberende superabsorbent, i eksemplet minst 2/5, ble funnet å ha en kort absorpsjonstid, uansett hvorvidt super-absorbentene ble blandet eller separert, skjønt referanselegemet der superabsorbentene ble gjensidig separert ble funnet å ha betraktelig bedre verdier med hensyn til væske-lekkas je i et hellende plan og gjenvæting enn referanselegemene som inkluderte et lag som omfattet en blanding av de samme superabsorbentene.

Eksempel 5

Absorpsjonshastighet, væskelekkasje i et hellende plan og gjenvæting ble målt for en rekke referanselegemer som inneholdt forskjellige ulike superabsorbenter plassert i gjensidig separate lag.

Analysene ble utført på samme måte som den beskrevet i eksempel 4. I alle tilfeller omfattet absorbentputen et øvre vevlaminat som inneholdt 2,5 g superabsorbent, og et nedre vevlaminat som inneholdt 2,5 g av en superabsorbent som er forskjellig fra superabsorbenten i det øvre laget.

Verdiene oppnådd er vist i tabell 5 under.

Resultatene viser at absorpsjonstiden er meget kortere i de tilfellene hvor superabsorbenten, som i eksempel 1 viste den hurtigste absorpsjonshastigheten, Waterlock J 550, er tilstede. Den laveste gjenvætingstendensen oppnås med de absorbentputene som inneholder Aqualic CA W-4, som i eksempel 2 ble funnet å ha den høyeste gelstyrken og, i eksempel 3, en meget lav gjenvætingstendens.

Kombinasjonen av en superabsorbent med lav gjenvætingstendens i et øvre lag og en superabsorbent med høy absorpsjonshastighet i nedre lag gir overlegent det beste resul-tatet med hensyn til væskelekkasje i et hellende plan. Gjenvætingstendensen er også lavest med denne kombinasjon.

Eksempel 6

Absorpsjonshastighet, væskelekkasje i et hellende plan og gjenvæting ble målt for en rekke referanselegemer der superabsorbentene ble blandet inn i de respektive referanselegemene i forskjellige mengder, idet nevnte målinger ble tatt på samme måte som de beskrevet i eksemplene 4 og 5. Den totale mengde superabsorbent i hvert legeme var 5 g. Absorbentputene omfattet en øvre vevlaminat av Aqualic CA W-4, og en nedre vevlaminat av Waterlock J 550. I noen tilfeller ble én av super-absorbentene utelatt, dvs. den nevnte absorbentputen omfattet bare ett enkeltlaminat som inneholdt én enkelt superabsorbent.

De gjennomsnittlige måleverdiene er vist i tabell 6 under. Aqualic CA W-4 er forkortet i AL i tabell 6 og Waterlock J 550 er forkortet til WL.

Det vil kunne observeres fra tabell 6 at absorpsjonstiden er meget lengre i de tilfellene hvor den hurtigabsorberende superabsorbenten ikke er tilstede sammenlignet med andre tilfeller. En høyere gjenvætingsverdi er oppnådd for absorbentputen som inneholder bare Waterlock J 550 enn for de andre åbsorbentputene. Verdiene oppnådd for væske-lekkas je i et hellende plan viser at tilstedeværelsen av begge typer superabsorbent gir de beste resultatene.

Istedenfor å plassere superabsorbentene i vertikal-stillet lagdelt struktur, kan superabsorbenten som viser en lav gjenvætingstendens bli plassert nærmest den væske-mottagende regionen (det såkalte tilvætingsstedet), og den hurtigabsorberende superabsorbenten kan bli plassert i en separat region utenfor nevnte tilvætingssted, f.eks. i en sirkelrund region rundt nevnte tilvætingssted.

Videre kan en absorbentpute bli konstruert fra flere enn

to gjensidig forskjellige superabsorbenter som har i det vesentlige forskjellige absorpsjonsegenskaper.

I stedet for å plassere superabsorbentene mellom minst

to lag materiale, dvs. i en laminatform, kan superabsorbenten alternativt plasseres på et materiallag eller blandes med nevnte materiallag, som i dette tilfellet fortrinnsvis vil omfatte et lag med løsstrukturert materiale.

Oppfinnelsen er blitt beskrevet i de forannevnte eksempelvise utførelsesformene med referanse til en bleie eller en inkontinensbeskyttelse, men kan også bli benyttet for andre absorbentartikler, f.eks. sanitetsbind eller buksebeskyttere.

Claims (6)

1. Absorberende artikkel som er ment bare for engangsbruk, slik. som en bleie, en inkontinensbeskyttelse, et sanitets-

bind, e.l., og som omfatter et væske-permeabelt lag (3), en absorbentpute (2) som inneholder minst to forskjellige superabsorbenter som er plassert i minst to separate lag (8, 9), idet lagene (8, 9) er innbyrdes adskilt ved hjelp av ett eller flere distanse-opprettholdende dispersjonslag (7), samt et væske-ugjennomtrengelig lag (6) som er lengst borte fra brukeren, karakterisert ved at absorpsjonsegenskapene for de minst to forskjellige superabsorbenter når det gjelder absorpsjonshastighet, hhv. væske-retensjonsegenskaper, i vesentlig grad er forskjellige under trykkpåvirkning, idet det ene lag (8) omfatter en superabsorbent som viser en høy absorpsjonshastighet, og det andre lag (9) omfatter en superabsorbent som har en høy væske-retensjonsevne under trykkpåvirkning.

2. Artikkel ifølge krav 1, karakterisert ved at laget som omfatter en superabsorbent som oppviser en høy absorpsjonshastighet (8) er lokalisert under laget som omfatter en superabsorbent som har en høy væske-retensjonsevne under trykkpåvirkning (9) i retning fra anvenderen.

3. Artikkel ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at superabsorbentlagene (8, 9) omfatter superabsorbenter lagt mellom minst to materiallag (7) .

4. Artikkel ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at superabsorbentlagene (8, 9) omfatter superabsorbenter plassert på et materiallag.

5. Artikkel ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at minst ett av superabsorbentlagene (8, 9) omfatter en superabsorbent blandet inn i et materiallag.

6. Artikkel ifølge krav l, karakterisert ved at superabsorbentlaget (9) som inkluderer en superabsorbent som oppviser høy væske-retensj onsevne under trykkpåvirkning er plassert i en del av absorbentputen som, når artikkelen benyttes, ligger i nærhe-ten av tilvætingsstedet, og ved at laget (8) som inkluderer en superabsorbent som viser en høy absorpsjonshastighet er plassert rundt dette lag (9).