NO177657B - Taleaktivert flerports kommunikasjonssystem med kodet synkronisering og signaloverföring - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår et taleaktivert multippelaksess eller flerports kommunikasjonssystem for kodet signaloverføring, i den forstand at bærebølgen for signaloverføringen aktiveres av brukerens stemme på sender/mottakerstedet.

Det frekvensbånd som er tilgjengelig for mobil kommuni-kasjon via satellitt er begrenset slik at antall disponible kanaler for å sikre en bestemt tjeneste vil være utilstrekkelig for å kunne betjene samtlige aktuelle eller potensielle brukere. Hovedproblemet for å sette et slikt overføringssystem i drift er å oppnå en god virkningsgrad med en gitt overføringskapasitet, og det vil alltid være et motsetningsforhold mellom overførings-systemets båndbredde og signal/støyforholdet.

Et kommunikasjons- eller overføringssystem som er beregnet for flere brukere og altså har flerbrukstilgang og hvor systemet er underlagt kodedeling går gjerne under betegnelsen CDMA. Et slikt system gjør det mulig å overføre informasjon i digital og maskinprosesseringsbar form innenfor en begrenset båndbredde, idet signalene fra hver enkelt bruker kodes inn ved hjelp av en individuell kode.

DE-A-2 259 329 beskriver et slikt overføringssystem hvor bærebølgeeffekten reduseres under pauser i overføringen, i den hensikt å redusere senderbåndbredden og samtidig den støy som frembringes i mottakere som følge av uønskede bærebølger.

Innenfor mobilradio og satellittsamband har slike kodesystemer imidlertid ikke kommet særlig til anvendelse før i den senere tid, og systemene har ikke vært helt tilfredsstillende når det gjelder aksesstid og innhenting av de overførte data.

I den senere tid har man foreslått å forbedre ytelsen også for mobilradio ved å redusere utsendelsen ved at senderens bærebølge bare aktiveres av brukerens tale. Med denne teknikk har man altså hatt til hensikt å redusere det gjennomsnittlige antall brukere som samtidig kan stå i forbindelse med hverandre i systemet. Samtidig reduseres også mulighetene for interferens-fenomener mellom de enkelte overføringskanaler. Det vises i denne forbindelse til artikkelen "Comparison of CDMA and FDMA for .the Mobilestar System" av I.M. Jacobs et al, Proceedings of the Mobile Satellite Conference, Pasadena, California, May 3-5, 1988 . Dette dokument legger frem de teoretiske fordeler som denne foreslåtte teknikk innebærer, men det fremgår ikke hvordan systemet kan funksjonere, og heller ikke beskrives noen løsning for å kunne utvikle et slikt system til avbrutt modus-anvendelse slik at man kan holde den såkalte akkvisisjonstid innenfor et spredt spektrum på verdier som er sammenliknbare med de tilsvarende verdier for telefonisamband i sanntid. Dokumentet angir heller ikke noen løsning for å forhindre kødannelser eller trafikkork.

Hensikten med den foreliggende oppfinnelse er å løse disse praktiske problemer som skisseres her og bedre virknings-graden for et sambandssystem med multippel-aksess og kodet overføring slik at det tillates en overføring av ikke bare digitale data, men også telefonisamtaler og annen signalover-føring, særlig for overføring via satellitt.

Ifølge oppfinnelsen er det derfor skaffet til veie en fremgangsmåte for etablering av synkronisering mellom et brukersted og en hovedstasjon innenfor et satellittkommunikasjonssystem av kategori CDMA (kodet fordelt og med flerbrukertilgang) hvis bærebølge aktiveres av et talesignal fra brukeren på brukerstedet, og denne fremgangsmåte er særlig kjennetegnet ved etablering av synkronisering under signaloverføring fra hovedstasjonen og til brukerstedet ved å overføre en pilotkode (MC) uten avbrudd og med større sendereffekt enn den tilsvarende sendereffekt av signalene som overføres i retur fra brukerstedet til hovedstasjonen, idet pilotkodens bærebølge- og kl okke frekvens er den samme som for signaloverføringen i returkanalen fra brukerstedet til hovedstasjonen, og

etablering av synkronisering i returkanalen ved å sende ut et signal fra brukerstedet under pauser i brukerens tale, idet et synkroniseringssignal sendes ut ved forsert aktivering av bærebølgen for signaloverføringen når en talepause overskrider en forhåndsbestemt tidsperiode samtidig med at aktiveringen av bærebølgen er underlagt kommando av en brukerkode (PN) som fremkommer ved dekoding av pilotkoden (MC) fra hovedstasjonen. Fremgangsmåten kan videre være slik at talesignalet ut fra brukerens tale komprimeres av en taleprosessor av typen vokoder og i digitalform deles opp i to delsignaler i henhold til et hierarkikodeprinsipp.

Foreliggende oppfinnelse gjelder videre et satellittkommunikasjonssystem med kodedelt flerbrukertilgang eller multippel-aksess og omfattende en sentral hovedstasjon (200) på bakken og brukersteder med en modulator og en demodulator.

Systemet er særlig kjennetegnet ved at hovedstasjonen har en kombinasj onsenhet med en sentral prosessor for å styre og overvåke fordelingen av brukerkoder (PN) mellom de enkelte brukersteder og likeledes for å styre og overvåke overføringen av en pilotkode (MC) til samtlige brukersteder, og at hvert brukersted også har en binærsvitsj som styres av en talegjen-kj enner og aktiverer bærebølgen for overførte telefonsignaler ut fra brukerens tale og bryter det modulerte signal under pauser i talen, og med opptaks- og koderegistreringskretser for opptak av pilotkoden (MC) og styring av en kodesvargenerator for å tilveiebringe et kodesvar i form av en kopi av brukerkoden (PN) brukt under signaloverføringen fra hovedstasjonen og til brukerstedet.

Oppfinnelsen løser synkroniseringsproblemene i kom-munikasjonssystemer for satellittoverføringer ved å benytte en teknikk hvor det inngår taleaktivering av overføringsbærebølgen, styrt av brukerens stemme. Sannsynligheten for blokkering i overføringen reduseres på denne måte takket være integreringen av en såkalt hierarkikoding som innebærer minimal økning av kompleksiteten på mottakerstedet, idet mottakeren ofte er en mobilstasjon. Fordelen med oppfinnelsen er at synkroniseringsproblemene som fremkommer ved taleaktivering i et slikt over-føringssystem med multippel-aksess eller som også her skal kalles flerports, blir løst under forutsetning av at overføringen skjer i kodet form, samtidig med at man reduserer behovet for tilleggs-utrustning. Takket være den foreslåtte løsning kan et over-føringssystem for mobilkommunikasjon via satellitt og av denne type realiseres med bedre ytelse, lavere interferensnivå og bedre servicekvalitet enn et tilsvarende flerports system bygget på frekvensdistribusj on.

Oppfinnelsen angår ikke bare et overføringssystem for mobilkommunikasjon, men også slike systemer hvor det foreligger et synkroniseringsproblem. F.eks. gjelder dette et relésystem for satellittoverf øring og et satellittoverføringssystem som benytter mindre stasjonære terminaler eller reléstasjoner. I slike systemer tillater den kodesynkronisering som oppfinnelsen angir og hvor det benyttes en pilotkode at man kan redusere betydelig den såkalte akkvisisjonstid i mottakerkretsene for digitale signaler, og følgelig oppnås en forbedret kapasitet eller ytelse i systemet.

Oppfinnelsen skal nå gjennomgås i nærmere detalj, og beskrivelsen som følger støtter seg til de tilhørende tegninger, hvor fig. 1 viser et oversiktsblokkskjerna av et mottakersted eller en kommunikasjonsterminal ifølge oppfinnelsen, fig. 2 viser et blokkskjerna av en pilotjordstasjon for satellittoverføring og ifølge oppfinnelsen, fig. 3 viser en grafisk fremstilling av hvordan aktiveringen av bærebølgen ved hjelp av brukerens stemme i et mottakersted kan finne sted, og fig. 4 viser grafisk hvordan akkvisisjon og kodeoppfølging ifølge oppfinnelsen kan foregå.

Generell beskrivelse av et utførelseseksempel.

Det overførings- eller kommunikasjonssystem som nå skal beskrives som et eksempel er i form av et mobilt nett som benytter en transponder eller sender/mottaker ombord på en satellitt som kan videreføre signaler og som står i forbindelse med et stasjonært jordnett via en sentral pilotstasjon. Kommuni-kasjonen er toveis og bygger på multippel-aksess eller flerports anvendelse, og overføringen er kodet eller kodefordelt (også benevnt overføring med kodedelt flerbrukertilgang).

Hver mobil kommunikasjonsterminal kan både sende og motta data, dvs. informasjon i komprimert digital form, f.eks. telefonsamtaler og er tildelt to brukerkoder (PN): den ene kode gjelder en direkte- eller informasjonskanal I, mens den andre kode gjelder en kanal Q for fasekvadratur, forsinket en halvperi-ode i forhold til direktekanalen. Derved unngås problemer som skyldes delvis korrelasjon mellom signalene i kanalene I og Q i demodulatoren. I hver kommunikasjonsterminal komprimeres de signaler som representerer brukerens tale, i en taleprosessor, og talesignalet deles videre opp i to datakanaler eller -følger i henhold til et kjent hierarkikodesystem (Se: "Variable Rate Speech Coder Matching the Needs of Traffic Reconfigurability" av R. Viola and P. Mandarini, Proceedings of the 36th Congress of the International Astronautical Federation, Stockholm, Sverige, October 7-12. 1985). Ifølge denne fremgangsmåte inneholder den første datakanal parametrene for talens grunntoner, mens den andre datakanal overfører den taleinformasjon som forbedrer talekvaliteten. Fremgangsmåten har ennå ikke blitt satt i drift i utstrakt grad. Inndelingen i to datakanaler eller -strømmer innenfor et slikt system gir pilotstasjonen mulighet til å redusere sannsynligheten for blokkering og styring av interferensnivået ved å redusere antall aktive koder, dvs. å la en bestemt kode gjelde for flere gitte brukere. Et blokkskjema av en bruker- eller kommunikasjonsterminal ifølge oppfinnelsen er vist på fig. 1. Hver slik terminal omfatter modulasjons- og demodulasjonskretser på kjent måte, men ifølge et aspekt ved oppfinnelsen aktiveres bærebølgen ved sending av brukerens stemme, hvorved bærebølgen slås av under pauser i signalover-føringen, dvs. i de naturlige pauser som f.eks. en taleoverføring har. Dette reduserer interferensnivået ved overføringen.

Det kombinerte sender- og mottakersted eller oppfinnel-sens kommunikasjonsterminal har generelt henvisningstallet 100 og omfatter en kombinasjonskrets 21 hvis funksjon ikke bare er å komprimere den tale som skal overføres, men også registrering av brukerens stemmeaktivitet. En såkalt vokoder av hybridtype tjener særlig dette formål. Hensikten med vokoderen som også er en kombinasjonskrets er på denne måte å favorisere talens vokallyder, men hvor i tillegg et utvalg parametre tas med for å gi best mulig overføringskvalitet av talen. Denne teknikk bygger på arbeider av B.S. Atal og J.R. Remde (A New Model for LPC Excitation for Producing Natural Sounding Speech at Low Bit Rates, Proceedings IEEE ICASP 1982, SIDE 614-617).

Talefrekvenssignalene overføres først til digitale signaler i samme vokoder 21, ved hjelp av spesielle talegjenkjen-nelseskretser, her angitt som en blokk og kalt en talegj enkj enner 22. På utgangen av vokoderen ligger en forsinkelseskrets 23 som innfører en tilstrekkelig signalforsinkelse for å kompensere for den forsinkelse som vil være nødvendig i talegjenkjenneren 22 for å kunne kjenne igjen en bestemt tale. Det digitale signal kodes ved konvolvering i en koder 24 som genererer en digital datastrøm i sin respektive kanal I og Q. Datastrømmen adderes logisk med de respektive koder PN i den logiske krets 25, deretter føres de til kommunikasjonsterminalens 100 modulator 26 for modulasjon av bærebølgen. En binærsvitsj 27 som styres av talegjenkjenneren 22 sørger for å bryte det modulerte signal under pauser i taleover-føringen. Hvis imidlertid pausen blir lenger enn det som er normalt i en tale, f.eks. lenger enn 4 sek. utføres en forsert aktivering av bærebølgen i modulatoren 26 under en tilstrekkelig lang tidsperiode til å tillate blokkering av demodulatoren i pilotstasjonen, og dette fremgår nærmere av den senere del av beskrivelsen. De kodede og modulerte signaler føres til sist til en senderantenne via en enhet som her skal kalles et grensesnitt 10.

Kommunikasjonsterminalen 10 0 omfatter også en demodulator 16, en dekoder 17 og en D/A-omvandler 18, og ifølge oppfinnelsen omfatter terminalen også koderegistreringskretser 11 - 14 som tjener til synkronisering slik det skal beskrives i det følgende. Disse sist nevnte enheter og kretser gjelder da kommunikasjonsterminalens mottakerdel, også kalt mottakersted. Både sender- og mottakersiden i kommunikasjonsterminalen styres og overvåkes av en sentral prosessor 15. Synkronisering.

Problemet med synkronisering forbundet med tale-aktiveringen fra brukersiden er ifølge oppfinnelsen løst på

forskjellig måte i overføringen sender-mottaker og mottaker-sender.

I utsendelsesfasen, altså overføringen fra en sender til en mottaker overfører pilotstasjonen uten avbrudd en pilotkode til samtlige kommunikasjonsterminaler 100. Pilotkoden MC overføres med samme klokkefrekvens og med samme bærebølge-frekvens som nyttesignalet. Pilotkoden overføres uten avbrudd og med en effekt som er større enn effekten for signal-overføringen i retursendingen. Pilotkoden består av en bære-bølge med lav dataoverføringsrate og som fordeles ifølge en kode med samme lengde og koderate som kodene PN for kommunikasjonsterminalen, men ortogonalt fordelt. Den overførte melding inneholder generell informasjon vedrørende systemets tilstand (f.eks. de disponible koder PN).

Et blokkskjema for en pilotstasjon 200 er vist på

fig. 2. Antennen 30 er koblet til en bidireksjonal linje 201 som fører til en dupleksenhet 31 som tjener til å skille mottatte signaler fra utsendte. Mottakerkretsene 202 omfatter en forsterker 3 2 etterfulgt av en blander 3 3 som omdanner de

radiofrekvente signaler i det aktuelle frekvensbånd til mellom-frekvente signaler i et mellomfrekvensbånd. Mellomfrekvenssignalet deles så opp i en frekvensdeler 34 for tilførsel til forskjellige demodulatorer 35. Disse skiller seg ikke fra hverandre annet enn ved koden PN som de følger. Det respektive demodulerte signal føres til en sentral prosessor som danner en kombinasjonsenhet 4 0 og utfører samtlige styre- og over-våkingsfunksjoner for signaloverføringen.

Senderkretsene 202 omfatter flere modulatorer 36 som skiller seg ad ved at de benytter en forskjellig kode PN. En pilotmodulator 41 tjener til utsending av pilotkoden NC. De forskjellige modulerte signaler kombineres i en kombinasjonsenhet 37 og transponeres så til radiofrekvente signaler i en blander 38. Etter forsterkning i en forsterker 31 føres det radiofrekvente signal til antennen 3 0 via samme dupleksenhet 31 som den som brukes på mottakersiden.

Siden bærebølgefrekvensen og signaloverføringsveien for pilotkoden er de samme som for det signal som aktiveres av brukerens tale vil også den forsinkelse som skyldes Doppler-effekten og som påvirker begge signaler være den samme.

For å utføre den ønskede synkronisering foreslår oppfinnelsen at det i hver kommunikasjonsterminal, dvs. på hvert brukersted, finnes et system for akkvisisjon og oppfølging av koden, her kalt koderegistreringskretser, og et slikt system skal nå beskrives med henvisning til fig. 1. Hver terminal 100 antas å være kontinuerlig styrt av pilotkoden MC som hele tiden overføres av pilotstasjonen, og utgangen av grensesnit-tet 10 gir et mellomfrekvenssignal som inneholder den signal-informasjon som er overført via satellitten og pilotkoden MC. Pilotkoden føres via linjen 101 til en opptakskrets 11 og føres videre til en kodekrets 12 som ligger i en følgesløyfe og trekker ut klokkepulser CK og startpulser ST. Pulsene CK og ST styrer en etterfølgende kodesvargenerator 13 som kommer ut med et synkront kodesvar i forhold til brukerens kode PN for overføringskanalene I og Q. Kodene PN tjener på kjent måte til komprimering av mellomfrekvenssignalet som mottas via linjene 102, 103 og 104, før innføringen i demodulatoren 16 for binær reproduksjon. Den digitale datastrøm som etableres føres deretter til dekoderen 17. Utgangen på denne viderefører telefonisignaler som så føres til D/A-omvandleren 18 som gir ut analoge talesignaler for vokalinnholdet i den mottatte tale. En annen utgang på dekoderen 17 gir ut signaler som vedrører ytterligere data for talen, indikert med D i diagrammet.

Takket være følgesløyfen for pilotkoden i mottaker-delen av kommunikasjonsterminalen kan kodesvar for koden PN genereres på mottakerstedet uten behov for et særlig akkvisi-sjonsundersystem og spesiell oppfølging. Samme betraktninger gjelder bærebølgen som tilføres demodulatoren i en såkalt Costas sløyfe. En enkel dekompresjonsenhet og en kodesvargenerator løser dette problem. Videre er systemet kjennetegnet ved større toleranse overfor pilotkoden i forhold til telefoni-signalet. På denne måte vil det være mulig å opprettholde synkronisering på mottakerstedet også når det foreligger kraf-tige signalsvekkinger (fading). Den melding som skal over-føres kan faktisk være delvis forvrengt av en kraftig fading, men demoduleringens gjenoppretting forsinkes likevel ikke som følge av omsynkronisering.

Uheldigvis kan ikke pilotkoden, som sikrer synkronisering i overføringen sender-mottaker, benyttes også for synkroniering i motsatt retning, på grunn av den desentrali-serte topologi i nettet. Den foreslåtte løsning ifølge oppfinnelsen for returoverføringen mottaker-sender bygger på forsert aktivering av bærebølgen når lengre pauser forekommer,

for å unngå at for lange pauser mellom de enkelte talesekvenser gir en økning av den nødvendige akkvisasjonstid for signalet i jordpilotstasjonen.

Fremgangsmåten for forsert aktivering av bærebølgen er ifølge oppfinnelsen illustrert grafisk på fig. 3. Det øverste diagram viser tre taleelementer 300 som følger etter hverandre i en brukers tale, og de tre elementer er skilt av talepauser 301 hhv. 302. Den første pause 301 antas å være kortere enn et gitt tidsintervall på f.eks. fire sekunder, mens den etterfølgende talepause 302 antas å være lengre enn dette grensetidsintervall. Det nederste diagram viser ved 303 utgangssignalet fra talegjenkjenneren 22 (fig. 1), og dette signal etableres når et taleelement 30 0 er detektert. Som beskrevet ovenfor aktiverer signalene 303 bærebølgen, og denne aktivering opphører under de normale talepauser, f.eks. under pausen 301. Når imidlertid det foreligger en lengre pause som overskrider en gitt grense (f.eks. fire sekunder i det aktuelle tilfelle) utføres en såkalt forsert aktivering av bærebølgen 1 såsnart det fastlagte tidsintervall overskrides. Signalet 304 indikerer dette et stykke ut i talepausen 302. Den forserte aktivering opprettholdes over tilstrekkelig lang tid til at blokkering av demodulatoren i pilotstasjonen kan finne sted. Aktiveringen av bærebølgen styres og overvåkes av den sentrale prosessor 15 i kommunikasjonsterminalen.

Synkroniseringsprosessen som tas i bruk for retur-signaloverføringen skal nå beskrives med henvisning til fig. 4: Ved tidspunktet t0 antas at kommunikasjonsterminalen er klar for signaloverføring og synkronisert i henhold til pilotkoden NC som kontinuerlig mottas (diagram A).

Ved tidspunktet ti aktiveres terminalen (diagram B) enten fordi det mottas en melding eller et ringesignal, eller fordi brukeren på stedet ønsker å sende ut en melding eller et ringesignal. Bærebølgen aktiveres følgelig (diagram D) ved hjelp av en av de disponible koder PN som foreligger (kode PNj). Koden PNj utledes i terminalen ved dekoding av den melding som inneholdes i pilotkoden NC ved mottaket av denne. Demodulatoren som er tilordnet koden PNj sveiper kontinuerlig over hele Dopplerfrekvensbåndet for å finne forsinkelsesusikkerheten.

Ved tidspunktet t2 (diagram E) avsluttes akkvisisjons-fasen for brukerkoden PN, og følgesløyfen for koden PN i demodulatoren j i pilotstasjonen bekrefter at demodulatoren er blokkert slik at brukermeldingen kan dekodes i pilotstasjonen. Forespørselen om å benytte koden PNj gir altså positivt svar. Ved tidspunktet t3 sender pilotstasjonen ut en kvittering ACK (diagram F) til brukerens terminal ved aktivering av forbindelsen sender-mottaker og under benyttelse av brukerkoden PNj. Etter denne foreløpige utveksling av meldinger mellom pilotstasjonen og brukerstedet og som består av en oppfølgingsfase TRK (diagram E)deaktiveres returforbindelsens bærebølge ved tidspunktet t4 (diagram D), og følgelig deaktiveres eller avslås også bærebølgen for forbindelsen sender-mottaker, dette skjer ved tidspunktet t5 (diagram F). Fra og med dette øyeblikk dis-ponerer brukeren en bidireksjonell forbindelse for overføringen, dvs. for både telefonsending og -mottaking (diagram E). . Følgesløyfen for koden PN opprettholdes helt til siste gyldige forsinkede takt og under et tidsintervall som ikke overskrider et forhåndsbestemt grenseintervall HLD (diagram E). Hvis intet signal registreres i pilotstasjonen under intervallet HLD (det tilfelle som er illustrert.på fig. 3) starter en undersøkelsesprosess ved tidspunktet t6. Omfanget av denne prosess stiger lineært med tiden, og stigningen eller raten beregnes ved å ta i betraktning den maksimale stigningsvaria-sjon for den forsinkelse som må regnes med fra den bevegelige stasjon.

Ved tidspunktet t7 starter et taleelement 300 (diagram C) som på ny aktiverer bærebølgen for returforbindelsen (diagram

E) .

Ved tidspunktet t8 (diagram E) blokkeres på ny pilotstasjonen for å følge opp og demodulere brukermeldingen helt frem til returforbindelsen frakobles under den neste talepause.

Vedlikeholdsfasen angitt ved HLD (diagram E) innebærer da på ny en oppstarting og med samme hendelsesrekkefølge som beskrevet ovenfor. I det tilfelle hvor ingen blokkering fin-ner sted i løpet av en forhåndsbestemt tidsperiode basert på den tid som er tildelt for den forserte aktivering, "antar" demodulatoren i pilotstasjonen at konversasjonen er avsluttet, og den sentrale prosessor i form av kombinasjonsenheten 40 i pilotstasjonen signalerer at koden PNj på ny er disponibel for andre brukere, hvoretter en ny avsøkingsprosedyre startes.

Den utførelsesform av oppfinnelsen som nå er beskrevet er bare et eksempel, og oppfinnelsen er på ingen måte begrenset til dette. Modifikasjoner og ekvivalenter må betraktes som å høre til oppfinnelsen, slik denne defineres av de etterføl-gende patentkrav.

Claims (4)

1. Fremgangsmåte for etablering av synkronisering mellom et brukersted og en hovedstasjon innenfor et satellittkommunikasjonssystem av kategori CDMA (kodedelt flerbrukertilgang), hvis bærebølge aktiveres av et talesignal fra brukeren på brukerstedet, KARAKTERISERT VED: etablering av synkronisering under signaloverføring fra hovedstasjonen og til brukerstedet ved å overføre en pilotkode (MC) uten avbrudd og med større sendereffekt enn den tilsvarende sendereffekt av signalene som overføres i retur fra brukerstedet til hovedstasjonen, idet pilotkodens bærebølge- og klokkefrekvens er den samme som for signaloverføringen i returkanalen fra brukerstedet til hovedstasjonen, og etablering av synkronisering i returkanalen ved å sende ut et signal fra brukerstedet under pauser i brukerens tale, idet et synkroniseringssignal sendes ut ved forsert aktivering av bærebølgen for signaloverføringen når en talepause overskrider en forhåndsbestemt tidsperiode samtidig med at aktiveringen av bærebølgen er underlagt kommando av en brukerkode (PN) som fremkommer ved dekoding•av pilotkoden (MC) fra hovedstasjonen.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at talesignalet ut fra brukerens tale komprimeres i en taleprosessor (21) av typen vokoder og i digital form deles opp i to delsignaler i henhold til et hierarkikodeprinsipp.

3. Satellittkommunikasjonssystem av kategori CDMA og omfattende en sentral hovedstasjon (200) på bakken og brukersteder (100) med en modulator (26) og en demodulator (16), KARAKTERISERT VED at hovedstasjonen (200) har en kombinasjonsenhet (40) med en sentral prosessor for å styre og overvåke fordelingen av brukerkoder (PN) mellom de enkelte brukersteder (100) og likeledes for å styre og overvåke overføringen av en pilotkode (MC) til samtlige brukersteder (100), og at hvert brukersted også har en binærsvits j (27) som styres av en talegjenkjenner (22) og aktiverer bærebølgen for overførte telefonsignaler ut fra brukerens tale og bryter det modulerte signal under pauser i talen, og med opptaks- og koderegistreringskretser (11, 12) for opptak av pilotkoden (MC) og styring av en kodesvargenerator (13) for å tilveiebringe et kodesvar i form av en kopi av brukerkoden (PN) brukt under signaloverførin-gen fra hovedstasjonen og til brukerstedet.

4. System ifølge krav 3, KARAKTERISERT VED at hvert brukersted (100) omfatter en taleprosessor (21) for komprimering av brukerens tale og oppdeling av det tilsvarende talesignal i digital form i to delsignaler i henhold til det valgte hierarkikodeprinsipp.