NO177129B - Innretning for fin dispersjon av store mengder av brannslukningspulver eller væske i et gassformig medium - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en innretning for fin dispersjon av store mengder av brannslukningspulver eller væske i et gassformig medium, fortrinnsvis i luft, som angitt i innledningen i krav 1.

Det er kjent at det ofte kan være nødvendig å disper-gere væsker eller pulver i luften, eller i annet medium eller på en overflate. Bruksområdet kan deles inn i to hovedgrupper.

En av disse angår bruk hvor mengden som tømmes av produkter ved hver anledning ikke er betydelig (f.eks. ved terapeutiske og kosmetiske anvendelser og i husholdningen). Aerosolprodukter ble utviklet nettopp for dette formål. Disse produkter fylles i trykkbeholdere og ved å aktivere en ventil-mekanisme vil de føres ut i luften gjennom et forstøvningssystem. De fint dispergerte væskedråper (aerosoldråper) produseres av forstøvningsdysen.

Selv om størrelsen kan økes blir det ikke produsert beholdere med større volum.

I den andre bruksgruppen blir produktet bare brukt ved en enkelt anledning ettersom bare akseptable resultater oppnås på denne måte. Slike anvendelsesområder kan f.eks. være desinfi-sering av bygninger, brannslukning, etc. Sprøyter eller forstøv-ere for kontinuerlig drift brukes for dette formål.

En løsning er beskrevet i HU-PS 185 548. Denne innretning er en forbedring av utstyret beskrevet i DE-PS 28 40 723, US-PS 4 116 387 og US-PS 4 251 033 som brukes for å tildele aktive ingredienser for terapeutisk eller immunologisk behandling av dyr i stall. Utstyret består av roterende forstøvere med høy kapasitet og koniske dråpeseparatorer som åpnes ved hjelp av lukkere. Disse dråpeseparatorer hindrer at dråper som er større enn 5 mikron, kommer ut i luften.

Utstyret ifølge US-PS 4 687 135 ble utviklet for å kunne tømmes ut i luften med stor kraft. Drivmiddelet i utstyret blir frembrakt ved at gass får eksplodere og pulverisert metall, metall-keramikk, slitasje- og varmebestandig elektrisk isolerende eller elektrisk ledende materiale blir tilført dysen. Den pulveriserte substans som strømmer ut av dysen blir oppvarmet nær smeltepunktet og vil falle med stor kraft på den behandlende overflate og danne et lag på denne. Utstyret fungerer periodevis. Dette utstyr er i stand til å avgi teoretisk ubegrens-ede mengder produkt, men faktum er at de er langsomme på grunn av at det økte kvantum som avgis pr. tidsenhet blir begrenset på grunn av forstøvningssystemet. Denne forsinkelse er ugunstig, spesielt i utstyr som brukes for brannslukking, f.eks. i brannslukkingsapparater.

US 3 134 513 og DE 1 557 016 beskriver apparater for fremstilling av en regulert konsentrasjon av pulver i gassformig fluid. Derfor blåses hele strømmen av gassformig fluid eller i det minste en del av det gjennom et kammer som inneholder pulveret, slik at fluidet blander seg inn i en forutbestemt mengde av pulveret.

Ifølge de ovennevnte to dokumenter er derfor følgende tilfelle:

a) det er en kontinuerlig fluidstrøm,

b) bare en del av pulveret er innblander av fluidet, og

c) en dispersjon av pulveret er uten betydning.

EP-Al 18322 beskriver et apparat for å berike et fluid

med gasser. Her utføres en enkel blanding av et fluid og strømmende gasser ved tilveiebringelse av en turbulent strøm på den ene side og utførelse av elektrolyse på den annen side.

Det finnes tilfeller, f.eks. ved underjordiske branner, hvor en stor mengde av produktet må dispergeres på én gang over et stort område. Med kjente sprøytesystemer er dette umulig, eller kan bare utføres med utstyr av uakseptabel størrelse.

Formålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe en innretning hvor en større mengde væske eller pulver kan dispergeres på én gang i gassformige medier, f .eks. luftrom. Oppfinnelsen baserer seg på den anerkjennelse at dersom væske skal tømmes i luften med stor hastighet kan luftmotstanden være så stor at den bryter ned væskemassen til dråper, ved anslag. Det samme gjelder for finkornet pulver. Hastigheten som væsken eller pulveret avgis med blir derfor et avgjørende spørsmål.

Formålet med oppfinnelsen oppnås ved at innretningen har de karakteristiske trekk som angitt i den kjennetegnende del av krav 1. Forskjellige utførelsesformer er angitt i de uselv-stendige krav.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende i forbindelse med noen utførelseseksempler og under henvisning til tegningene, der fig. 1 er et langsgående snittriss av en første versjon av innretningen ifølge oppfinnelsen, fig. 2 viser en detalj av samme, fig. 3 er et langsgående snittriss av en annen versjon, fig. 4 er planriss av samme, fig. 5 viser et tverrsnitt markert med piler på fig. 3, fig. 6 er et langsgående snittriss av en tredje versjon, fig. 7 er et langsgående snittriss av en fjerde versjon, fig. 8 er et langsgående snittriss av en femte versjon, fig. 9 er et langsgående snittriss av en sjette versjon, fig. 10 er et langsgående snittriss av en syvende versjon, fig. 11 er et langsgående snittriss av en åttende versjon, fig. 12 er et langsgående snittriss av en tiende versjon, fig. 14 er et langsgående snittriss av en ellevte versjon.

Utsprøytningsrøret 2 og drivmiddelbeholderen 3 i innretningen vist på fig. 1 er maskinert som et enkelt stålrør. De er skilt fra hverandre av en skillevegg 38 som er tettet ved hjelp av pakninger 39. Forskyvninger er hindret ved hjelp av skulderen 41 maskinert fra retningen av utsprøytningsrøret 2 og ved hjelp av en settskrue 40.

Skilleveggen 38 er vist i detalj på fig. 2. En overføringsport 8 er anordnet i den midtre del som kobler utsprøyt-ningsrøret 2 til drivmiddelbeholderen 3. Et ventilsete 15 er maskinert rundt overføringsporten 8 fra retningen av drivmiddelbeholderen 3 stengt av en tallerkenventil 14.

Ventilen 14 er koblet til stemplet 16 via ventilstangen 42. Stemplet 16 er anordnet i en sylinder 17 som i dette tilfelle er laget som et enkelt stykke sammen med skilleveggen 38. Stemplets 16 tetthet sikres ved hjelp av tetningsringen 43. Vinduer 44 er skåret ut i sylinderens 17 vegg nær ventilen 14 gjennom hvilken drivmiddelet strømmer til ventilen 14.

Sylinderen 17 stenges av et deksel 45 festet ved hjelp av skruer 46. En fjær 47 er innsatt mellom stemplet 16 og dekslet 45 og har ingen utpreget rolle når det gjelder driften, idet den bare forbedrer driftssikkerheten.

Et hull 48 i den midtre del av dekslet 45 kobler sylinderrommet 37 til rommet i drivmiddelbeholderen 3. Hullet 48 stenges ved hjelp av en tilbakeslagsventil 18 i retning fra drivmiddelbeholderens rom.

Et ringformet rom 49 koblet til sylinderrommet er maskinert i dekslet 45 som er forbundet via hull 50 og 51 til gjengede rørnipler 52 og 53.

Drivmiddelbeholderen 3 er i dette tilfelle en montert konstruksjon, dvs. at endene er stengt ved hjelp av et bunnstykke 55 festet ved hjelp av skruer 54. Kanaler 56 og 57 er anordnet i bunnstykket 55 og inneholder gjengede rørnipler 58 og 59 bort fra drivmiddelbeholderen 3.

I forlengelsen av kanalen 56 er låseelementet 13 forbundet til bunnstykket 55, likeledes er låseelementet 19 i forlengelsen av kanalen 57 forbundet til bunnstykket 55. Disse er kuleoppheng aktivert av håndtak 62 og 63. Den frie ende av låseelementet 13 danner ladningsstubben 12 i drivmiddelbeholderen 3. Ladningsstubben 12 er forbundet via en fleksibel slange 34 til et trykkluftaggregat (ikke vist). Låseelementet 19 er åpent mot omgivelsene.

De gjengede rørnipler 58 og 59 i bunnstykket 55 er koblet via de fleksible slanger 60 og 61 til gjengede rørnipler 52 og 53 i dekslet 45 på sylinderen 17.

Ved bruk av innretningen ifølge oppfinnelsen skjer følgende: Når låseelementet 13 åpnes vil trykkluft strømme gjennom den fleksible slange 34 inn i kanalen 56. Sylinderrommet 37 i sylinderen 17 blir ladet opp via kanalen 56 og det ringform-ede rom 49. Fjæren 47 holder stemplet 16 og ventilen 14 via ventilstangen 42 i retning mot overføringsporten 8, slik at ventilen 14 hviler på ventilsetet 15 og stenger overføringsporten 8. Nå vil trykkluften øke kraften som stenger ventilen 14.

Etter hvert som trykket stiger i sylinderrommet 37 vil tilbakeslagsventilen 18 åpnes og drivmiddelbeholderen lades opp av drivmiddelet 4, dvs. trykkluft. Når ladningen er avsluttet må låseelementet 13 stenges ved å dreie håndtaket 62.

Under denne del av operasjonen må låseelementet 19 holdes stengt.

Samtidig med at drivmiddelbeholderen 3 fylles, kan ladningen igjen plasseres i utsprøytningsrøret 2. I dette tilfelle er det vann som vist på fig. 1. Når ladningen 1 og drivmiddelet 4 er fylt, er innretningen klar for utsprøytning.

For utsprøytning av ladningen 1 må låseelementet 19 åpnes ved å dreie håndtaket 63. På dette tidspunkt blir sylinderrommet 37 i sylinderen 17 uttømt via rommet 49, hullet 51, den fleksible slange 61, kanalen 57 og låseelementet 19 mot omgivelsene. Trykket i drivmiddelet 4 i drivmiddelbeholderen 3, beveger stemplet 16 i dekslets 45 retning og løfter derved ventilen 14 fra ventilsetet 15.

Åpning av ventilen 14 skjer meget raskt, det tar bare millisekunder. Gjennom den frie overføringsport 8 blir drivmiddelet 4 presset kraftig fremover under ladningen 1 og sprøyter denne fra utsprøytningsrøret 2 i høy hastighet og oppløser den i luft til en vanlig tåke.

Etter utsprøytning kan innretningen lades på nytt, dvs. aktiveringen skjer periodisk.

Som det vil fremgå av det foregående vil resultatet av bruken avhenge av flere faktorer.

Først og fremst vil hastigheten spille en avgjørende rolle når det gjelder tid og størrelse på den anvendte energi. Hvis drivmiddelet 4 bringes bak ladningen 1 i lengre tid enn 20 msek, eller hvis trykket i drivmiddelet ikke når 20 bar vil verken størrelsen på væskedråpene eller spredningen bli jevn og dråpestørrelsen vil være større enn f.eks. tåke, spray eller aerosol.

Selv hvis de tidligere nevnte krav oppfylles, kan det være betydelige avvik fra L/D-forholdet i utsprøytningsrøret (L = lengde, D = diameter) og i volumforholdet VK i utsprøytnings-røret og volumet VT for ladningen 1. Disse to egenskaper påvirker forstøvningens finhet, utsprøytningslengden og spredningsvinkelen.

L/D-forholdet bør velges mellom 2 og 20. Hvis dette forhold er mindre enn 2 vil spredningsvinkelen bli så stor at forstøvningen ikke lenger blir jevn, idet dråpene som spres mot siden vil bli uakseptabelt store og energien liten, og således vil de ikke rekke langt nok. L/D-forholdet kan teoretisk være større enn 20, men dette er unødvendig ettersom det bare vil påvirke fremgangsmåtens resultat.

Forholdet mellom utsprøytningsrørets VK volum og volumet i ladningen VT bør velges mellom 25 og 100 %. Denne virkning er direkte proporsjonal med spredningsvinkelen, dvs. hvis volumforholdet er mindre vil spredningsvinkelen også bli mindre. Forholdet mellom mengdene vil ikke bare påvirke den beskrevne spredningsvinkel. Ved mindre volumforhold vil innretningens dekning bli større og forstøvningen finere og jevnere.

Endelig vil forholdet mellom volumet for ladningen VT og volumet for drivmiddelet VH målt ved normale forhold, betydelig påvirke innretningens anvendelsesområde. Dette forhold kan velges mellom 30 og 750. Det er klart at dette påvirker energistørrelsen som brukes for utsprøytning. Det er en forutset-ning at innretningen ifølge oppfinnelsen kan holdes i hånden, men at den kan produseres i større utgaver som en stabil konstruksjon.

For manuell bruk, f .eks. ved mindre brannslukkingsapparater, brukes det ikke meget energi og bruken anbefales heller ikke på grunn av at reaksjonskraften kan bli for stor og forårsake skade på operatøren.

Samtidig gjør oppfinnelsen det mulig å fremstille innretninger som passer for slukking av olje- eller gassutblås-ninger. Slike innretninger settes opp på et fast sted langt fra boretårnet og utsprøytningen skjer med en slik energi at ikke bare den fine slukningsladning vil bli effektiv, men at også flammen vil blåses ut.

Det har ingen hensikt å øke energien ubegrenset. Luftmotstanden vil absolutt både begrense lengden og minske spredningen. Derfor er det unødvendig å overskride 750 i volumforholdet.

Utgaven som passer for manuell bruk er vist på fig. 3 - 5.

Utsprøytningsrøret 2 og drivmiddelbeholderen 3 er laget separat og montert på begge sider av avstandsstykket 64. Utsprøytningsrøret 2 er festet med skruer 65 og ved hjelp av en påsveiset, flenset muffe, idet pakningene 66 mellom den sikrer mot lekkasje. Drivmiddelbeholderen 3 er festet til avstandsstykket 64 på lignende måte som med den påsveisede, flensede muffe. Den er festet med skruer og tettet ved hjelp av en pakning 68.

Enden av drivmiddelbeholderen 3 er stengt ved hjelp av et påsveiset bunnstykke 71.

Overføringsporten 8 er maskinert i avstandsstykket 64. Den nedre ende av utsprøytningsrørets 2 indre danner rørbunnen 28 i avstandsstykket 64 slik at en gjenget innsats 73 kan drives inn i avstandsstykket 64. Det er huller 29 i innsatsen 73 som forgrener seg ut fra overf øringsporten 8, og åpningene 30 åpner seg langsetter rørbunnens 28 omkrets inn i rommet for utsprøyt-ningsrøret 2. Hullene 29 begynner fra et fordelingsrom 74 når strømmen regnes som del av overføringsporten 8.

Ventilsetet 15 som ventilen 14 hviler på er maskinert rundt enden av overf øringsporten 8 som vender mot drivmiddelbeholderen 3.

Ventilen 14 og stemplet 16 er laget i ett stykke. Driften forutsetter at tverrsnittet A av stemplet 16 er større enn tverrsnittet a av overføringsporten 8.

Sylinderen 17 med stemplet 16 er maskinert i avstandsstykket 64. Stemplet 16 er tettet ved hjelp av en tetningsrom 43 formet som en skål for å hindre fastkiling. Dens drift sikres ved hjelp av fjæren 47 som beskrevet tidligere.

Sylinderrommet 37 i sylinderen 17 stenges ved hjelp av dekslet 69 festet ved hjelp av skruer 70 til avstandsstykket 64. Tilbakeslagsventilen 18 åpner i dekslet 69 mot rommet i drivmiddelbeholderen 3.

Et ringformet ventilrom 81 vender mot ventilsetet 15 ved siden av stemplet 16. Ventilrommet er forbundet via kanaler 72 til rommet eller drivmiddelbeholderen 3. Bare en kanal 72 er vist på tegningen, men det er tilrådelig å ha flere av disse på grunn av mindre strømningsmotstand.

Et hull i avstandsstykket 64 er forbundet med sylinderrommet 37. Låseelementet 20 med tre stillinger er forbundet med hullet. En av tilkoblingsstubbene på låseelementet 20 er koblet via en fleksibel slange 34 til et trykkluftaggregat (ikke vist) og den andre tilkoblingsende er åpen mot omgivelsene. Låseelementet 20 med tre stillinger aktiveres ved hjelp av håndtaket 80.

Et hull 75 som fører til rommet i utsprøytningsrøret 2 er på det sted av avstandsstykket 64 som omslutter utsprøytnings-. rørets 2 rom. En ladningsstubb 31 som via låseelementet 32 er tilstøtende hullet 75, er koblet via den fleksible slange 33 til en vannkran (ikke vist). Låseelementet 32 er et kuleoppheng aktivert av håndtaket 79.

Et låseelement 10 er festet til åpningen 9 av utsprøyt-ningsrøret 2. Dette kan være en gummiplate delt i segmenter 11. Låseelementet 10 trykkes av ringen 76 mot røråpningen 9. Ringen 76 er festet med skruer 77.

Innretningen fungerer generelt som beskrevet før.

I en stilling av låseelementet 20 med tre stillinger blir sylinderrommet 37 forbundet via den fleksible slange 34 til en kompressor. Således holder stemplet 16 ventilen 14 stengt mens drivmiddelbeholderen fylles gjennom tilbakeslagsventilen 18 med drivmiddel 4, i dette tilfelle trykkluft.

Etter fylling av drivmiddelbeholderen 3 blir låseelementet 20 med tre stillinger dreid med håndtaket 80 til stilling-en som vist på fig. 3.

Når låseelementet 32 åpnes kan utsprøytningsrøret 2 også fylles. Naturligvis kan det henvises til de tidligere beskrevne synspunkter for oppladningen. Etter at utsprøytnings-røret 2 er ladet opp kan låseelementet 32 stenges med håndtaket 79. Nå er innretningen klar for bruk.

Den blir aktivert ved å dreie låseelementet 20 med tre stillinger, til den forbinder sylinderrommet 37 via hullet 78 til omgivelsene. På dette punkt vil stemplet bevege seg og ventilen 14 åpne overføringsporten 8. Det utstrømmende drivmiddel 4 sprøyter ut ladningen 1.

Innretningen er laget spesielt for manuell bruk og er derfor forsynt med håndtak og skulderstropp (ikke vist). Den manuelle bruk gjør det nødvendig å bruke låseelementet 10 med segmentet 11, ved røråpningen 9. Dette hindrer at ladningen 1 strømmer ut av utstrømningsrøret 2 under flytting av innretningen.

Den manuelle aktivering skjer på lignende måte ved hjelp av låseelementet 20 med tre stillinger. Sammenlignet med den tidligere beskrevne innretning, er det lett å se at låseelementet 20 med tre stillinger kan betraktes som en sammenbygget enhet med ladningslåseelementet 13 og låseelementet 19 som begynner utsprøytningen.

Hensikten med hullene som vender mot rørbunnen 28 er å føre drivmiddelet 4 jevnt under ladningen 1. Virkningen tjener til å minske spredningsvinkelen som er ganske betydelig i de store utsprøytningsrørene.

En lignende lett, manuell innretning er vist på fig. 6.

Utsprøytningsrøret 2 og drivmiddelbeholderen 3 er festet ved hjelp av gjenger til begge sider av et avstandsstykke 83. Pakningsringer 85 og 86 brukes som tetning. Enden av drivmiddelbeholderen 3 stenges av et bunnstykke 71 som beskrevet tidligere.

Avstandsstykket 83 inkluderer overføringsporten 8 med et innebygget kuleoppheng 22 aktivert av håndtaket 82.

Et låseelement 13 aktivert av håndhjulet 88, forbinder via hullet 87 siden av avstandsstykket 83 som vender mot drivmiddelbeholderen 3. Slike forbindelseselementer 87 er bygget på ladningsstubben 12, maskinert pa låseelementet 13 som kan motta en stor C02-flaske 35. Forbindelseselementene 87 er ikke vist i detalj på grunn av at de er kjent fra andre tekniske områder, f.eks. fra sifongflasker i husholdningen.

Innretningen fungerer som følger:

Etter at C02-flasken 35 er installert, kan drivmiddelbeholderen 3 fylles via låseelementet 13, med drivmiddel 4 ved å dreie håndhjulet 88. Drivmiddelet er C02-gass i dette tilfelle. Drivmiddelbeholderen 3 kan fylles flere ganger fra en stor C02_ flaske 35. Ladningen 1 kan også settes inn i utsprøytningsrøret. Kuleopphenget 22 er stengt som vist under ladningen. Utstyret aktiveres ved å åpne kuleopphenget 22 ved å dreie håndtaket 82 og drivmiddelet 4 strømmer gjennom overføringsporten 8 under ladningen 1. Dette utløser utsprøytningen av ladningen 1.

En utgave av den tidligere nevnte innretning for manuell bruk er vist på fig. 7.

To utsprøytningsrør 2 er koblet til avstandsstykket 89. Utstrømningsrørene 2 er flenset og tettet av pakningen 92. De er festet med skruer (ikke vist).

En enkelt drivmiddelbeholder 3 er festet med skruer 91 til den andre side av avstandsstykket 89. Den er tettet ved hjelp av pakningen 90.

En overføringsport 8 er maskinert i avstandsstykket 89 for hvert utsprøytningsrør 2 og hver overføringsport er forsynt med kuleoppheng 22 aktivert av håndtakene 82.

Låseelementet 13 som åpnes og stenges av håndhjulet 88 er forbundet til hullet 84 i avstandsstykket 89 som åpner inn mot drivmiddelbeholderen 3. En C02-f laske 35 er forbundet via forbindelseselementene 87 til ladningsenden 12 maskinert på låseelementet 13.

Innretningen fungerer som tidligere beskrevet.

Naturligvis kan de to utsprøytningsrør 2 aktiveres etter hverandre etter gjentatt oppladning av drivmiddelbeholderen 3. Innretningen har den fordel at hvert utsprøytningsrør 2 kan lades opp på forhånd med ladningen 1 og før ladningen 1 kan utsprøytes uten at det er nødvendig å bruke innretningen sammen med ladningsslangene eller å returnere til basen for oppladning.

Fig. 8 viser en utgave av innretningen festet til avstandsstykket 93 med skruer 94 og tettet av pakninger 95 og 96. Avstandsstykket 93 inkluderer overføringsporten 8 med en spjeldventil 21. Ventilarmen 97 på spjeldventilen 21 er hengslet til stempelstangen 99 på sylinderen 98.

Drivmiddelbeholderen 3 stenges med bunnelementet 100, forsegles med pakningen 102 og festes med skruer 101. Låseelementet 13 med ladningsstubben 12 er forbundet til hullet 103 på bunnelementet 100. Ladningsstubben 12 er forbundet via en fleksibel slange 34 til drivmiddelkilden (ikke vist).

Operasjonen krever ikke noen detaljert beskrivelse. Etter at ladningen 1 og drivmiddelet 4 er innført, kan spjeldventilen 21 åpnes ved hjelp av sylinderen 98 hvorpå ladningen 1 sprøytes ut.

Det skal bemerkes at drivmiddelet 4 ikke må være i gassformig tilstand og under opplading, det kan gjerne være flytende C02-gass. Som tidligere beskrevet strømmer denne under ladningen 1 som allerede er i gassholdig tilstand ved åpning av spjeldventilen 21.

Fig. 9-11 viser en utførelse hvor overføringsporten 8 er stengt av en membran 23. Denne kan være laget særskilt eller den kan være fabrikklaget eller en ferdig hermetisk tett skive. I produksjonen kan membranen 23 bearbeides sammen med klemringene 114 til en tetning uten bruk av pakning. En halvveis bearbeidet og komplett skive kan også brukes i innretningen ifølge oppfinnelsen.

I den fabrikkfremstilte innretning vist på fig. 9 er utsprøytningsrøret 2 bygget på den ene side av membranen 23 omgitt av klemringer 114, mens drivmiddelbeholderen 3 er bygget på den andre siden og tettet ved hjelp av pakninger 115 og 116 og er festet med skruer 117.

Et bunnelement 104 sammen med pakningen 118 og skruer (ikke vist) er montert til den andre ende av drivmiddelbeholderen 3 som er forbundet via kanalen 113 til låseelementet 13 og ladningsstubben 12. En sylinder 106 med pakning 126 og skruer (ikke vist) er bygget på bunnelementet 104.

Et sprengstykke 24 er plassert ved membranen 23 på stempelstangen 107 på stempelet 108 for sylinderen 106. Stempelstangen 107 stabiliseres ved hjelp av føringsskiver 105 festet til drivmiddelbeholderen 3 ved hjelp av punktsveising eller lim. Uhindret strøm av drivmiddel 4 sikres av hullene 110 i førings-skiven 105. Sylinderen 106 kan ved hjelp av rørnippelen 111 og den fleksible slange 112 være forbundet til et trykkluftaggregat. Stempelstangen 107 holdes i normal stilling ved hjelp av fjæren 109.

Innretningen begynner å fungere ved at trykk tilføres sylinderen 106 etter fylling av ladningen 1 og drivmiddelet 4. Stemplet 108 og sprengstykket 24 i enden av stempelstangen 107 beveger seg i stor hastighet i retning mot membranen 23 og bryter denne. Drivmiddelet 4 strømmer gjennom den åpne overføringsport 8 under ladningen og støter denne ut.

Innretningen ifølge fig. 10 er en fortykket membran 23 montert mellom utsprøytningsrøret 2 og drivmiddelbeholderen 3 ved hjelp av klemringer 114, pakninger 127 og 128 og skruer 129. Enden av drivmiddelbeholderen 3 er stengt av det påsveisede bunnelement 119 som låseelementet 13 med ladningsstubben 12 er festet til.

Membranen 23 bør ha en trykkstyrke som er noe høyere enn trykket i drivmiddelet 4 i drivmiddelbeholderen 3 under oppladingen.

For å gjøre utstyret klart for bruk" økes trykket i drivmiddelet 4 ved å åpne låseelementet 13 under utsprøytningen, idet det økede trykk vil bryte membranen 23 hvorved overføringsporten 8 frigjøres.

Driftsprinsippet antyder at trykkstyrken på membranen 23 bør velges til 1,2 - 1,5 ganger ladningstrykket, slik at det er tilstrekkelig sikkerhet mot tilfeldig brudd men slik at det ikke kreves noe overdrevent trykk for utsprøytningen.

På fig. 11 viser en innretning brukt ved en slik anledning at det ikke er mulig å bruke fjernkontroll med tradisjonelle elementer. Et slikt område er f.eks. arbeide langt ned i gruvene.

Her blir membranen 23 bygget mellom klemringen 114 føyet sammen med utstrømningsrøret med pakninger 130 og videre til drivmiddelbeholderen ved innsetting av en sperreplate, klemringen 120, pakningen 131 og skruer 132. Enden av drivmiddelbeholderen er stengt av et påsveiset bunnelement 133 hvori låseelementet 13 med ladningsstubben 12 er montert.

For aktivering av innretningen blir først en detoneringsmekanisme 26 plassert mellom membranen 23 og sperreplaten 121. Detoneringsmekanismen 26 kan være et hvilket som helst tradisjonelt sprengstoff med elektrisk tenning, idet den elektriske ledning føres langsetter sperreplaten 121. Instal-leringen av detoneringsmekanismen 26 etterfølges av fyllingen av ladningen 1 og drivmiddelet 4.

Her må det bemerkes at bortsett fra vann kan andre materialer brukes for ladning 1. Slike materialer kan f .eks. være pulver brukt for brannslukking, videre stenmel i tilfeller hvor det er fare for gassantennelse i gruver.

I dype gruver brukes innretningen som følger: Som for mange oppladede innretninger blir innretningen alt etter størrelsen på inngangene og ladningen 1, lagt i området som er truet av gruvegass. Den elektriske ledning 122 er koblet til en avfyringsmekanisme 27, som er vist symbolsk, og forsynt med følere 141 som virker ved nærvær av gruvegass eller brann. Når f.eks. gruvegassen når eksplosjonsnivå, vil avfyringsmekanismen 27 eksplodere detoner ingsmekanismen 26 som bryter membranen 23 og sperreplaten 121 laget av et meget svakere materiale. Deretter vil drivmiddelet 4 strømme gjennom overføringsporten 8 under ladningen og støte denne ut.

Drivmiddelet 4 kan også være et sprengstoff.

I den viste innretning på fig. 12 er en låseskive 134 montert med pakninger 135 og 136 og skruer 137 mellom utsprøyt-ningsrøret 2 og drivmiddelbeholderen 3. Drivmiddelbeholderen 3 er stengt ved hjelp av et gjenget bunnelement 123 i hvilket en detoneringsmekanisme 36 er plassert ved hjelp av en skrue 124 koblet via en elektrisk ledning 138 til avfyringsmekanismen 27. Følerne 141 er koblet til avfyringsmekanismen 27.

Ved bruk av innretningen blir et sprengstoff 7 plassert i drivmiddelbeholderen 3. Dette kan være et lav-eksplosiv. Detonering av eksplosivet 7 forårsaker at drivmiddelet strømmer under ladningen 1 gjennom overf øringsporten 8 som blir fri ved brytning av låseskiven 134.

Fig. 13 viser den enkleste utgave av innretningen.

Utsprøytningsrøret 2 og drivmiddelbeholderen 3 er maskinert som et enkelt rør slik at overføringsporten dekker hele rørets tverrsnitt. Drivmiddelbeholderen 3 er stengt av et innsveiset bunnelement i hvilket detoneringsmekanismen 36 er plassert ved hjelp av en skrue 139. Detoneringsmekanismen 36 er forbundet med en elektrisk ledning 140 til avfyringsmekanismen 27. Føleren 141 er koblet til avfyringsmekanismen 27.

Ved drift av innretningen blir eksplosivet 7 i et hus 6 først plassert inn i drivmiddelbeholderen 3 etterfulgt av ladningen 1 som puttes i en forseglet pose 5 laget av papir eller syntetisk folie. Drivmiddelet som utløses ved detonering av eksplosivet 7, sprøyter ut ladningen 1.

I forbindelse med bruken av posen 5 skal det bemerkes at denne kan brukes i en hvilken som helst utgave av innretningen, siden en slik energi kreves for å sprøyte ut ladningen 1 som river istykker posen 5.

Posen 5 gjør det mulig med enda en anvendelse. Ved hjelp av posen 5 kan halogengass også støtes ut da den kan lagres og fylles i flytende tilstand i posen 5.

Fig 14 viser en slik utgave av innretningen som kombi-nerer fordelene med høy energi fra eksplosjonen og hullene som er anordnet som en krans rundt rørbunnen.

En bunnplate 142 er bygget mellom utsprøytningsrøret 2 og drivmiddelbeholderen 3 ved hj elp av pakninger 143 og 144 og skruer 145. Bunnplaten 142 bestemmer praktisk"rørbunnen 28 av utsprøytningsrøret 2.

Huller 29 er anordnet som en krans i bunnplaten 142 nær rørbunnkanten 28. Bunnplaten 142 stenges av membranen 23 mellom pakningene 143 og bunnplaten 142. I dette tilfelle kan membranen 23 være en tynn plate med liten styrke, eller en folie.

Hullene 29 er forbundet med overføringsporten 8. Ifølge tegningen er tverrsnittet praktisk talt det samme som for drivmiddelbeholderen 3, men en konstruksjon som vist på fig. 3 er også mulig. Det skal bemerkes at selv om figurene, bortsett fra én, viser slike utgaver hvor utsprøytningsrørets diameter er den samme som for drivmiddelbeholderen, er dette ikke nødvendig i det hele tatt.

Drivmiddelbeholderen 3 stenges av et bunnelement 146 i hvilket detoneringsmekanismen 36 er festet ved hjelp av en skrue 147. Detoneringsmekanismen er sammenkoblet via den elektriske ledning 148 til en manuelt betjent avfyringsmekanisme 27.

Ved bruk av innretningen blir ladningen 1 plassert i utsprøytningsrøret 2 og drivmiddelbeholderen 3 fylles med eksplosiv 7. Avfyringsmekanismen 27 eksploderer detonatoren og den antenner eksplosivet 7.

Drivmiddelet som utløses av eksplosivet 7 strømmer gjennom hullene 29 og river istykker membranen 23 og strømmer videre bak ladningen 1 og sprøyter denne ut.

Den foregående beskrivelse viser at et hovedanvendel-sesområde for innretningen er ved brannslukking. Det antas at den kan være særlig fordelaktig da den på grunn av den fine spredning anvender betydelig mindre brannslukkingsmateriale, først og fremst vann, sammenlignet med tradisjonelt utsprøytningsutstyr.

Claims (4)

1. Innretning for fin dispersjon av store mengder av brannslukningspulver (1) eller væske i et gassformig medium, fortrinnsvis i luft, omfattende et utsprøytningsrør (2) for opptak av væsken eller pulverladningen (1), hvor én ende av utsprøytningsrøret (2) er forbundet med en drivmiddelbeholder (3), med et gassformig drivmiddel (4) som skal slippes inn med eksplosjonsliknende-hastighet bak ladningen (1) for å sprøyte ut hele ladningen inn i det gassformige medium, KARAKTERISERT VED at utsprøytningsrøret (2) er forbundet med drivmiddelbeholderen (3) ved minst én overf øringsport (8) som er lukket av et hurtig-løsende låseelement (14, og at et automatisk lukkende låseelement (10), bestående av segmenter og laget av elastisk materiale, er anordnet ved munningen ( 9) av utsprøytingsrøret ( 2), en rørknapp (28) er dannet ved enden av utsprøytingsrøret (2) og vender mot drivmiddelbeholderen (3), og huller (29) forgrener seg fra overføringsporten ( 8) i retningen av utsprøytingsrøret ( 2), hvor åpningene (30) er dannet i røirknappen. (28) i nærheten av dens kant, idet utsprøytingsrørets (2) ladningsstubb (31) er forsynt med låseelementer (32) såvel som en fleksibel slange (33) forbundet med en fluidkilde, idet forholdet L/D mellom lengden (L) av utsprøytingsrøret (2) og dets innvendige diameter (D) er 2 til 20, og tverrsnittet av utsprøytingsrøret er konstant, og at drivmiddelbeholderens (3) ladningsstubb (12) som er forsynt med et låseelement (13) er forbundet med et energisystem som tilfører gass under høytrykk via en fleksibel slange (34), eller har et konvensjonelt dannet koblingselement for å innta en C02 patron.

2. Innretning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at låseelementet som lukker overføringsporetn (8) som forbinder utsprøytingsrøret (2) med drivmiddelbeholderen (3) er en ventil (14) som hviler på ventilsetet (15) maskinert rundt overføringsporten (8) fra retningen av drivmiddelbeholderen (3), at ventilen (14) er i aktivisert forbindelse med et stempel (16) beliggende i en sylinder (17), at sylinderens (17) sylinderrom (37) er innbyrdes forbundet med drivmiddelbeholderen (3) via en tilbakeslagsventil (18) som stenger mot sylinderrommet (37), og forbundet med omgivelsene via et annet låseelement (19), at drivmiddelbeholderens (3) ladningsstubb (12) er forsynt med et låseelement (13) direkte forbundet med sylinderens (17) sylinderrom (37), at låseelementet (19) som forbinder sylinderens (17) sylinderrom (37) med omgivelsene er fremstilt som en enkelt trestillingslåseelement, og at ventilen (14) som lukker overføringsporten (8) og det aktiviserende stempel (16) er fremstilt av et enkelt stykke.

3. Innretning ifølge krav 1-2, KARAKTERISERT VED at et sprengstykke (24) er anordnet fra retningen av drivmiddelbeholderen (3) og bak membranen (23) som lukker overføringsporten ( 8 ), som forbinder utsprøytingsrøret ( 2 ) med drivmiddelbeholderen (3), og at sprengstykkets (24) stang (25) står i mekanisk forbindelse med en aktivi ser ingsmekanisme anordnet på utsiden av drivmiddelbeholderen (3).

4. Innretning ifølge krav 1-3, KARAKTERISERT VED at dens detoneringsmekanisme (26), fortrinnsvis en tenn-ladningshette, er innbygget med membranen (23) som lukker overføringsporten (8) som forbinder utsprøytingsrøret (2) med drivmiddelbeholderen (3), og at detoneringsmekanismen (26) er innbyrdes forbundet med en avfyringsmekanisme (27), eller at eksplosiver (7) er i drivmiddelbeholderen (3) til hvilken en konvensjonell detoneringsmekanisme (tennladning) (36) er innbyrdes forbundet med en avfyringsmekanisme (27), idet mekanismen er i aktiviserende forbindelse med et instrument eller instrumentsystem som avføler tilstedeværelsen av eksplosiv gassblanding og/eller brann.