NO176851B - Stridsammunisjon, særlig av teleskopisk type - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse gjelder forbedringer av ammunisjon, særlig ammunisjonsenheter av teleskoptypen og som omfatter en kapsling av plastmateriale og bygget opp av en sylindrisk hylse, et toppstykke og et bunnstykke i den fremre hhv. bakre ende av hylsen, et prosjektil og en drivladning i det indre av kapslingen, og en tenner for å antenne drivladningen.

Regelen er at prosjektilet inne i kapslingen i denne type ammunisjon ikke er brakt i stilling (fr. : mis å poste) når ammunisjonen legges inn i en kanons ladekammer. Det er slik at gasstrykket - som følge av antennelsen av drivladningen - i et første tidsforløp bringer prosjektilet i stilling og deretter driver det frem i kanon-løpet. Det følger av dette at ammunisjonen må være fullstendig tett for å unngå gassutlipp, særlig foran, på grunn av at prosjektilet til å begynne med ikke er brakt i stilling.

Dette tetningsproblem for ammunisjonsenheter kommer i tillegg til den problematikk som har med den langsgående forskyvning av toppstykket og bunnstykke å gjøre, idet denne forskyvning skjer som følge av trykkøkningen i det indre av kapslingen når drivladningen blir antent. For å lette uttrekkingen av kapslingen etter at prosjektilet er skutt ut er det nemlig ønskelig at toppstykket og bunnstykket holdes forbundet med den sylindriske ammunisjonshylse også etter forskyvningen. Endelig er det et problem å holde prosjektilet på riktig plass i forhold til ammunisjonsenhetens sentrale lengdeakse under de enkelte operasjoner og manipulasjoner før selve utskytingen.

For disse problemer har man funnet forskjellige løsninger når det gjelder ammunisjon med metallkapsling, det skal her vises til patentskriftene US-4 691 638, US-4 907 510, US-4 846 069 og EP-0 328 016.

Generelt kan ammunisjonsenheters kapsling også være av plastmateriale slik det f .eks. er beskrevet i patentskriftene US-4 777 098, FR-2 647 890 og FR-2 647 891. I slike tilfeller må også de løsninger som velges ta hensyn til de karakteristiske egenskaper av de valgte plastmaterialer. F.eks. er utvidelseskoeffisienten av de aktuelle materialer slik at man vil kunne få betydelige lengdevariasjoner av kapslingen (i størrelsesorden 1 % over det aktuelle temperaturområde), og følgelig er det helt nødvendig å sørge for en tilstrekkelig aksial klaring mellom kapslingen og kanonens ladekammer, hvilket vanligvis ikke er nødvendig når det gjelder metallkapslinger. Imidlertid later det ikke til at det i dag finnes noen ammunisjonsenhet som separat eller i kombinasjon har de trekk som er nødvendige for å løse alle de problemer som er nevnt ovenfor, når ammunisjonsenhetens kapling er av plastmateriale.

Det er derfor et mål med den foreliggende oppfinnelse å fremskaffe en ammunisjonsenhet med kapsling av plastmateriale og bygget opp generelt på en i og for seg kjent måte, men i tillegg utrustet med de hjelpemidler som løser alle de innledningsvis nevnte problemer, særlig når det gjelder tetning og forskyvning av toppstykket og bunnstykket, idet de påkjenninger som plastmaterialet utsettes for ved trykkøkningen i det indre av kapslingen under aktiveringen av drivladningen, er tatt med i beregningene.

Som konklusjon på dette foreslås ifølge oppfinnelsen en ammunisjonsenhet av den innledningsvis beskrevne type og som særlig er kjennetegnet ved ytterligere å omfatte tetningsinnsretninger mellom den sylindriske ammunisjonshylse og toppstykket hhv. bunnstykket, holdeinnretninger for å holde toppstykket hhv. bunnstykket i aksial posisjon før aktiveringen av drivladningen, og at toppstykket og bunnstykket er anordnet slik at de kan forskyves mens de samtidig er forbundet med den sylindriske hylse etter aktiveringen av drivladningen.

I følge en første utførelsesform av oppfinnelsen består toppstykket av et sylindrisk skall som i den ene ende avsluttes av et ringformet overgangsparti med en flensring slik at hoveddelen av skallet er i glidekontakt med den sylindriske ammunisjonshylse samtidig med at skallets ringformede overgangsparti er i tett tilsluttende kontakt med hylsen, og at bunnstykket likeledes har et ringformet overgangsparti med en flensring, anordnet på tilsvarende måte i forhold til ammunisjonshylsen som toppstykket.

Topp- og bunnstykkets holdeinnretninger har f.eks. radiale stifter som går gjennom den sylindriske ammunisjonshylse og trenger inn i det indre av topp- og bunnstykket, og stiftene er innrettet for å skjæres av eller deformeres etter aktiveringen av drivladningen for å tillate at topp- hhv. bunnstykket kan bli forskjøvet aksialt i ammunisjonshylsen uten å frigjøres fra denne. Av denne grunn har både toppstykket og bunnstykket en tilstrekkelig lengde til å kunne holdes inne i hylsen også etter den aksiale forskyvning fremover hhv. bakover som følge av ekspansjonen ved antennelse av drivladningen.

Ifølge en annen utførelsesform av oppfinnelsen er det sørget for elementer som skal hindre flyting av plastmaterialet etter aktiveringen av drivladningen, disse elementer er følgelig anordnet på høyde med topp- og bunnstykket.

Endelig er det ifølge en annen utførelsesform av oppfinnelsen sørget for midler som holder prosjektilet sentralt i ammunisjonsenheten under de manipulasjoner som må utføres før prosjektilets utskyting.

På denne måte har en ammunisjonsenhet ifølge oppfinnelsen de trekk som er nødvendige for å løse de problemer som er anført ovenfor, og dette gjelder både under og etter utskytingen av prosjektilet. Videre er trekkene slik at det ikke medfører særlig store kostnader, og fremstillingen vil kunne gjøres enkel.

Ytterligere fordeler, karakteristiske trekk og detaljer ved oppfinnelsen vil fremgå av den beskrivelse som nå følger og som støtter seg til de tilhørende tegniger som er av rene utfør-elseseksempler, hvor fig. 1 viser et oppdelt lengdesnitt av en ammunisjonsenhet av teleskoptypen og ifølge oppfinnelsen for å illustrere tetnings- og holdeinnretningene for enhetens toppstykke og bunnstykke, fig. 2 og 3 viser et utsnitt i førstørret målestokk av to varianter av bunnstykket for å vise hvordan det sørges for tetning, fig. 4 og 5 viser lengdesnitt av to andre varianter av oppfinnelsens ammunisjonsenhet for å illustrere andre holdeinnretninger for toppstykket og bunnstykket, fig. 6 og 7 viser to andre utførelsesformer av oppfinnelsens ammunisjonsenhet og utrustet med innretninger for å holde et prosjektil av en bestemt type på plass inne i enheten, og fig. 8-10 viser i et tilsvarende lengdesnitt hvordan en annen type prosjektil kan holdes på plass koaksialt inne i ammunisjonsenheten.

Den ammunisjonsenhet 1 av teleskoptypen og som er vist på fig. 1 omfatter på i og for seg kjent måte en kapsling 2 av plastmateriale og bestående av en sylindrisk ammunisjonshylse 3 og et toppstykke 4 anordnet foran på hylsen og et bunnstykke 5 anordnet bak på det, et prosjektil 6 (delvis vist med strekpunkterte linjer), en drivladning 7 anordnet inne i kapslingen 2, og en tenner 8 for å antenne drivladningen 7. Kapslingen, topp- og bunnstykket

er f.eks. utført av materialet polykarbonat.

Toppstykket 4 består av et sylindrisk skall 4a som i sin ene ende går over i et ringformet overgangsparti som på sin side ytterst smalner av i en flensring 10a, idet overgangspartiet 10 har en ytterdiameter som før montasjen er større enn innerdiameteren av den sylindriske ammunisjonshylse 3. Sylinderskallet 4a er på den side som har det ringformede overgangsparti forbundet med det indre av ammunisjonshylsen 3 slik at selve hoveddelen av sylinderskallet 4a ligger i forskyvbar kontakt med innerveggen av hylsen 3, mens det ringformede overgangsparti 10 ved hjelp av sin utstikkende flensring 10a har fast kontakt eller ingrep med ammunisjonshylsen 3. Sylinderskallet 4a er ført inn i hylsen 3 helt ned til en ansats

11 på sylinderskallets ytterside og blir liggende i kontakt med den øvre eller fremre endeflate på ammunisjonshylsen 3. Konkret er sylinderskallet 4a ført inn en lengde LI i hylsen. Bunnstykket 5 er tilnærmet sylindrisk og massivt og danner et endeparti 5a for å lukke den bakre ende av ammunisjonshylsen 3. I sin fremre ende har bunnstykket 5 likeledes et ringformet overgangsparti 13 med en fremstikkende flensring 13a i form av en leppe. Ytterdiameterene av bunnstykket 5 eller endepartiet 5a, overgangspartiet 13 og flensringen 13a er dimensjonert slik at bunnstykkets endeparti 5a ligger glidbart an mot innerflaten av ammunisjonshylsen 3, mens det ringformede overgangsparti med sin flensring 13a ligger i fast kontakt eller inngrep med hylsen 3. Bunnstykket er ført inn i hylsen helt til anlegg mellom en ansats 14 på endepartiet 5a og den bakre endeplate av ammunisjonshylsen 3. Konkret er bunnstykket 5 ført inn en lengde L2 i hylsen 3.

De pakninger eller tetningsinnretninger som skal sørge for at ammunisjonsenheten blir gasstett består av overgang spart i ene 10 og 13, og disse har av denne grunn et ringspor 15 på yttersiden av sylinderskallet 4a.

Det er også anordnet elementer for å tette mot ytre forhold, særlig mot fuktighet, så som en ringformet pakning 16 som passer inn i et utvendig ringformet spor i sylinderskallet 4a, en tilsvarende ringformet pakning 17 for et utvendig ringspor i endepartiet 5a, og en hette 20 av plast sveiset fast i en åpning 21 i enden av sylinderskallet 4a.

Ammunisjonsenheten 1 har også holdeinnretninger for å holde sylinderskallet 4a og bunnstykket 5 på plass overfor aksial bevegelse så lenge kapslingen 2 ikke utsettes for trykkøkning som følge av aktiveringen av drivladningen etter at ammunisjonsenheten er lagt inn i en kanons våpenløp.

I det eksempel som skal betraktes her består holdeinnretningene av radiale stifter 25 som er ført gjennom den sylindriske ammunisjonshylse 3 og trenger inn i hhv. sylinderskallet 4a og bunnstykket 5.

Når ammunisjonsenheten 1 er brakt på plass i våpenløpet og drivladningen 7 aktiveres øker drivladningsgassene trykket i det indre av kapslingen 2, hvilket på sin side fører til en dia-meterøkning av den sylindriske ammunisjonhylse slik at denne klemmes fast mot innerveggen av forbrenningskammeret. Derved kommer plastmaterialet til å overskride sin deformasjonsgrense og flyte ut til en ringformet vulst på høyde med toppstykket 4 og bunnstykket 5. For å unngå en slik flyting av plastmaterialet er både topp- og bunnstykket forsterket med metall.

I det eksempel som gjennomgås her og som illustrert på fig. 1 er det anordnet en metallring 26 i den fremre ende av sylinderskallet 4a, og en tilsvarende metallring 27 er lagt inn innenfor endeflaten av bunnstykket 5, dvs. i dettes endeparti 5a.

Nærmere bestemt er metallringen 26 anordnet noe på siden av den fremre ytterflate av sylinderskallet 4a og er presset inn med kraft i et ringformet endespor i denne, eventuelt kan den være innstøpt i enden av sylinderskallet 4a. En tilsvarende montasje gjelder for metallringen 27 som forsterker endepartiet 5a i bunnstykket 5.

Det foretrekkes at metallringenes 26 og 27 ytterdiameter ligger nær innerdiameteren av den sylindriske ammunisjonshylse 3, og videre er det en fordel dersom metallringene legges utenfor endene av hylsen, siden en utvidelse da ikke vil forårsake at hylsen sprekker. Imidlertid er det en fordel av de ligger såvidt nære endene av hylsen at flyting av plastmaterialet mellom ringene og hylseendene unngås. På høyde med bunnstykket 5 hvor maksimalt trykk vil forekomme under utskytingen av prosjektilet kan det med fordel være anordnet ytterligere forsterkning, f .eks. i form av en metallplate 28 som dekker ytterflaten av bunnstykket 5. I et slikt tilfelle kan metallringen 27 fortrinnsvis være fast forbundet med metallplaten 28, og bunnstykket 5 kan rett og slett være på denne forbindelse (fig. 3). Metallplaten 28 er i midten gjennomboret for å tillate passasje av tenneren 8, idet denne er skrudd inn gjennom både metallplaten 28 og bunnstykket 5.

Med en slik ammunisjonsenhet av teleskoptypen holdes både topp- og bunnstykket fast forbundet med den sylindriske ammunisjonshylse 3 ved hjelp av stiftene 25, helt til ammunisjonen legges inn i kanonens ladekammer. Etter aktiveringen av drivladningen blir imidlertid trykket i ammunisjonsenheten så stort at stiftene 25 enten skjæres av eller blir deformerte i tilstrekkelig stor grad til at sylinderskallet 4a og bunnstykket 5 kan forskyve seg noe i aksial retning, uten likevel å miste forbindelsen med den sylindriske ammunisjonshylse 3, hvorved de sammen med hylsen kan trekkes ut etter at prosjektilet er avfyrt.

I det følgende skal varianter av den utførelsesform som er vist på fig. 1 beskrives. Det vises først til fig. 2, og her kan tetningsinnretningene for å holde ammunisjonsenheten gasstett være komplettert av en metallring 30 med avkortet konisk form og med en slik fasong at den tett passer inn mot det indre av hylsen 3, i anlegg mot flensringen 13a, eller ved hjelp av en ringpakning 31 av gummi anordnet på yttersiden av flensringen, slik det fremgår av fig. 3.

Stiftene 25 som sikrer toppstykket 4 og bunnstykket 5 fra å forskyve seg for mye i aksial retning, kan være erstattet av sveiseforbindelser 35, f.eks. utført ved hjelp av ultralyd-sveising, på høyde med ansatsene 11 og 14 på sylinderskallet 4a hhv. bunnstykket 5, dette er vist på fig. 4.

Ifølge en annen variant som er vist på fig. 5 kan det i stedet for stifter 25 eller sveiseforbindelser 35 være anordnet pakninger av elastomert materiale. Det passer da å avsette en aksial klaring på 1 - 3 mm mellom ansatsene 11 hhv. 14 på bunnstykket 5 hhv. sylinderskallet 4a, og den frie, tilstøtende endeflate av ammunisjonshylsen 3. De ringrom som på denne måte dannes tjener til opptak av en ringpakning 36 av elastomert materiale, for å holde både sylinderskallet 4a og endepartiet 5a av bunnstykket 5 på plass i forhold til ammunisjonshylsen 3. Når trykket i denne stiger under aktiveringen av drivladningen kan både sylinderskallet 4a og endepartiet 5a forskyve seg aksialt en viss grad uten derved å ødelegge ringpakningene 36. Av denne grunn kan man utelate flensringene 10a og 13a på de ringformede overgangspartier 10 og 13, idet dette må regnes å være maskinelementer som vil kunne degraderes over tid, og i så fall lar man både sylinderskallet 4a og endepartiet 5b av bunnstykket 5 være fast presset mot ammunisjonshylsen 3.

Den metallforsterkning som er nevnt for toppstykket 4

og dets sylinderskall 4a besto i de omtalte utførelsesformer av en metallring 26, men denne kan erstattes av et stivt ringelement 38 som kan være presset ned på den fremre ende av sylinderskallet 4a, slik det fremgår av fig. 4. På en tilsvarende måte kan et liknende element være montert på/i bunnstykket 5 og dettes endeparti 5a og erstatte metallringen 27 og/eller metallplaten 28.

Ammunisjonsenheten 1 er fortrinnsvis komplettert av elementer som tillater å holde enhetens prosjektil 6 aksialt på plass i det indre før aktiveringen av drivladningen 7.

Ammunisjonsenheten 1 vist på fig. 6 og 7 har et prosjektil

6a med underkaliberdimensjon og av pil- eller inerttypen, på sed-vanlig måte med et omsluttende drivbur 40 rundt sin fremre del og bakerst et haleparti med haleror 41. Foran har drivburet 40 kontakt med innerflaten av sylinderskallet 4a via et mellomstykke 42 for å sikre en god tetning i dette område.

Fig. 6 viser prosjektilet 6a på plass koaksialt inne i ammunisjonsenheten 1 ved hjelp av anlegg mot en ringformet ansats 43 som strekker seg innover fra sylinderskallets 4a innervegg og som en del av endeflaten av drivburet 40 ligger an mot. Under utskytingen skjæres denne ansats av. Prosjektilet 6a holdes aksialt i posisjon av tenneren 8 som er ført inn sentralt i prosjektilets haleparti. Det er tilstrekkelig i så måte å la haleroret 41 hvile på en krone 44 som er forbundet med den tilstøtende endeflate av tenneren 8 og har spor som halerorets 41 vinger 41a kan passe inn i.

Ifølge den variant som er vist på fig. 7 er prosjektilet

6a holdt koaksialt inne i ammunisjonsenheten 1 ved hjelp av en elastisk ring 45 som delvis er innfelt i et ringspor 46 på innsiden av sylinderskallet 4a og som endeflaten av drivburet 40 kan ligge an mot. I området ved sylinderskallet 4a er det likeledes anordnet en første konisk anleggsflate 47 i sylinderskallet 4a, og en tilsvarende andre konisk anleggsflate 48 er anordnet på den fremre del av drivburet 40, slik at de to anleggsflater 47 og 48 kan få komplementært gjensidig anlegg. Mellomstykket 42 ligger mellom den elastiske ring 45 og anleggsf låtene 47 og 48. Den aksiale posisjon av prosjektilet 6a kan sikres ytterligere i området ved

haleroret 41 ved hjelp av et holdestykke 49 såsom det element som er beskrevet i patentskriftet FR-2 647 891.

Ammunisjonsenhetens holdeinnretninger for å holde prosjektilet fast sentralt og koaksialt kan være slik som illustrert på fig. 8-10, disse utførelsesformer gjelder ammunisjonsenheter 1 beregnet for prosjektiler 6b med fullt kalibermål. Prosjektilet 6b har foran en fremre omslutning 50 hvis innvendige tverrsnitts-profil tilsvarer ytterprofilen av den ballistisk formede prosjektil-spiss 51 og ytterflaten 52 av denne. Den fremre omslutning 50 er fast forbundet med prosjektilet ved en indre sylindrisk hylse 53a og en tilsvarende ytre hylse 53b, idet hylsene er forbundet med hverandre med radiale skillevegger (ikke vist på figuren) og av en indre konus 55 som fortsetter bakover fra den indre hylse 53a. Den ytre hylse 53b er i tett forbindelse med sylinderskallet 4a.

I den utførelsesform som er vist på fig. 8 sikres den aksiale posisjon av prosjektilet 6b av en elastisk ring 60 som er lagt inn i et tilsvarende ringspor 61 i innerflaten av sylinderskallet 4a, idet den frie endeflate av omslutningen 50 blir liggende an mot ringen 60. Den aksiale posisjon av prosjektilet sikres også av tenneren 8 hvis ende er ført inn i et sete 63 i den bakre del av prosjektilet 6b.

I den utførelsesform som er vist på fig. 9 har prosjektilet 6b en bakre styreknast 66, og derved behøver ikke tenneren 8 å føres inn i noe sete i prosjektilets akterende. Det kan i stedet være anordnet en krone 67 på den øvre ende av tenneren 8 slik at den bakre styreknast kan passe inn i kronen.

I den variant som er vist på fig. 10 holdes prosjektilet 6b i riktig aksial posisjon ved hjelp av en ringformet ansats 65 som rager innover på innsiden av toppstykkets 4 sylinderskall 4a og er innrettet for å danne et anlegg for den frie endeflate av omslutningen 50. Prosjektilet 6b har likeledes en styreknast 66 i akterpartiet, og de elementer som holder prosjektilet i aksial posisjon er dessuten komplettert av en gjenget hylse 70 som blir skrudd utenpå en gjenget del av styreknasten 66, og tenneren 8 er festet på den bakre side av den gjengede hylse. Avskjæring av gjengene vil finne sted under trykkøkningen ved avfyringen, ved dette kan man ved dimensjonsfastleggelse og/eller antallet gjenger regulere den kraft som skal til for frigjøringen av prosjektilet fra kapslingen 2.

Man skal merke seg at samtlige av de elementer som her er omtalt og gjelder den aksiale posisjonering av prosjektilet, vist på fig. 6-10, også sikrer en radial posisjonering av dette.

Claims (23)

1. Ammunisjonsenhet (1) i form av stridsammunisjon av teleskoptypen og omfattende en kapsling (2) av plastmateriale og bygget opp av en sylindrisk hylse (3), et toppstykke (4) og en bunnstykke (5) i den fremre hhv. bakre ende av hylsen (3), et prosjektil (6), en drivladning (7) i det indre av kapslingen (2), og en tenner (8) for å antenne drivladningen (7), KARAKTERISERT VED ytterligere å omfatte tetningsinnretninger (10, 13) mellom den sylindriske ammunisjonshylse (3) og toppstykket (4) hhv. bunnstykket (5), holdeinnretninger for å holde toppstykket hhv. bunnstykket i aksial posisjon før aktiveringen av drivladningen (7), og at toppstykket (4) og bunnstykket (5) er anordnet slik at de kan forskyves mens de samtidig er forbundet med den sylindriske hylse (3) etter aktiveringen av drivladningen (7).

2. Ammunisjonsenhet ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at tetningsinnretningene anordnet mellom toppstykket (4) og den sylindriske ammunisjonshylse (3) består av et ringformet overgangsparti (10) med en flensring (10a) i enden og med en ytterdiameter som før monteringen er større enn innerdiameteren av den sylindriske ammunisj onshylse (3).

3. Ammunisjonsenhet ifølge krav 2 og hvor toppstykket (4) omfatter et sylinderskall (4a) med aksial utstrekning, KARAKTERISERT VED at det ringformede overgangsparti (10) danner en forlengelse av sylinderskallet (4a) i aksial retning, og at sylinderskallet (4a) er anordnet glidbart i kontakt med ammunisjonshylsen (3), mens flensringen (10a) av overgangspartiet (10) er i tett kontakt med hylsen (3).

4. Ammunisjonsenhet ifølge ett av de foregående krav, KARAKTERISERT VED at tetningsinnretningene mellom bunnstykket (5) og ammunisjonshylsen (3) består av et ringformet overgangsparti (13) med en flensring (13a) i enden og med en ytterdiameter som før monteringen er større enn innerdiameter en av ammunisjonshylsen (3).

5. Ammunisjonsenhet ifølge krav 4, og hvor bunnstykket (5) bakerst danner et endeparti (5a), KARAKTERISERT VED at det ringformede overgangsparti (13) danner en forlengelse av bunnstykkets (5) endeparti (5a) i aksial retning, og at bunnstykkets (5) endeparti (5a) er anordnet glidbart i kontakt med ammunisjonshylsen (3), mens flensringen (13a) av overgangspartiet (13) er i tett kontakt med hylsen (3).

6. Ammunisjonsenhet i følge ett av de foregående krav, KARAKTERISERT VED at sylinderskallet (4a) av toppstykket (4) og endepartiet (5a) av bunnstykket (5) hvert er ført inn i den sylindriske ammunisjonshylse (3) over sin respektive lengde (LI, L2), større enn den forskyvningslengde som de i aksial retning blir forskjøvet i, under aktiveringen av ammunisjonsenhetens drivladning (7).

7. Ammunisjonsenhet ifølge ett av de foregående krav, KARAKTERISERT VED at toppstykket (4) og bunnstykket (5) er forsterket av elementer (26, 27, 38) av metall.

8. Ammunisjonsenhet ifølge krav 7, KARAKTERISERT VED at forsterkningselementene ved toppstykket (4) består av minst én metallring (26).

9. Ammunisjonsenhet ifølge krav 7 eller 8, KARAKTERISERT VED at f orsterkningselementene ved bunnstykket ( 5) består av minst én metallring (27).

10. Ammunisjonsenhet ifølge krav 9, KARAKTERISERT VED at forsterkningselementene ved bunnstykket (5) er komplettert av en metallplate (28) som er festet til ytterflaten av bunnstykket.

11. Ammunisjonsenhet ifølge krav 10, KARAKTERISERT VED at metallringen (27) er utført i ett med metallplaten (28).

12. Ammunisjonsenhet ifølge krav 7, KARAKTERISERT VED at forsterkningselementene består av et stivt ringelement (38) som er innrettet for å kunne presses ned på sylinderskallet (4a) hhv. på bunnstykkets endeparti (5a).

13. Ammunisjonsenhet ifølge ett av de foregående krav, KARAKTERISERT VED at holdeinnretningene for å holde toppstykket (4) og bunnstykket (5) i aksial posisjon består av stifter (25) som går gjennom ammunisjonshylsen (3) og trenger inn i det indre av toppstykket (4) hhv. bunnstykket (5).

14. Ammunisjonsenhet ifølge ett av de foregående krav 1 - 12, KARAKTERISERT VED at holdeinnretningene for toppstykket og bunnstykket består av en sveiseforbindelse (35) utført ved hjelp av ultralyd og som forbinder toppstykket hhv. bunnstykket med den sylindriske ammunisjonshylse (3).

15. Ammunisjonsenhet ifølge ett av de foregående krav 1 - 12, KARAKTERISERT VED at toppstykket (4) har en utvendig ansats (11) for kontakt med den tilstøtende endeflate av ammunisjonshylsen (3), og at bunnstykket (5) likeledes har en utvendig ansats (14) for kontakt med den tilstøtende, motsatt liggende endeflate av ammunisj onshylsen (3).

16. Ammunisjonsenhet ifølge krav 15, KARAKTERISERT VED en ringpakning (36) av elastomert materiale, innskutt mellom ansatsene (11 hhv. 14) og endeflatene av hylsen (3).

17. Ammunisjonsenhet ifølge ett av de foregående krav og hvor det er anordnet holdeinnretninger for å holde prosjektilet (6) sentralt og akseriktig i ammunisjonsenheten (1), KARAKTERISERT VED at holdeinnretningene, i tilfelle prosjektilet (6a) er av under-kaliber- og pil- eller inerttypen og omsluttet av et drivbur (40), omfatter en ringformet ansats (43) som rager ut fra innerflaten av toppstykket (4), fra dettes sylinderskall (4a) og mot hvilken drivburets (40) endeflate kan bringes til anlegg.

18. Ammunisjonsenhet ifølge krav 17, KARAKTERISERT VED at ansatsen (43) i stedet for å være utført i ett med sylinderskallet (4a) dannes av en elastisk ring (45) som er ført inn i et ringspor (46) i sylinderskallet.

19. Ammunisjonsenhet ifølge krav 17 eller 18 og hvor prosjektilet (6a) bakerst avsluttes i et haleror (41), KARAKTERISERT VED at haleroret (41) er innrettet for å hvile mot og passes inn i endeflaten av tenneren (8) som er ført aksialt inn bakerst i ammunisjonshylsen (3) og er innrettet for å posisjonere prosjektilet akseriktig i denne.

20. Ammunisjonsenhet ifølge ett av de foregående krav 1 - 16, hvor det er anordnet holdeinnretninger for å holde prosjektilet (6) akseriktig i ammunisjonsenheten (1), KARAKTERISERT VED at holdeinnretningene, i tilfelle prosjektilet (6b) har fullt kalibermål og en fremre omslutning (50) festet til dets fremre parti, i tett tilsluttende kontakt med toppstykkets (4) sylinderskall (4a), omfatter en ansats (65) anordnet på innsiden av sylinderskallet (4a) for anlegg mot den frie endeflate av omslutningen (50).

21. Ammunisjonsenhet ifølge krav 20, KARAKTERISERT VED at ansatsen (65) dannes av en elastisk ring (60) som delvis er opptatt i et ringspor (61) i innerflaten av sylinderskallet (4a).

22. Ammunisjonsenhet ifølge krav 20 eller 21, KARAKTERISERT VED at endeflaten av tenneren (8) som er anordnet akseriktig i den bakre ende av ammunisjonsenheten, er innrettet for å kunne oppta prosjektilets (6b) halerør (41).

23, Ammunisjonsenhet ifølge krav 20 eller 21 og hvor prosjektilets (6b) akterparti i tillegg har en styreknast (66), KARAKTERISERT VED at holdeinnretningene for prosjektilet (6b) har en gjenget hylse (70) for inngrep med styreknasten (66), og at likeledes den gjengede hylse (70) er innrettet for opptak av den fremre ende av tenneren (8).