NO176427B - Utvidbar ring for tetting av en omhylning mot vulsten av et dekk som skal banelegges - Google Patents

Abstract

En utvidbar ring (1, 100, 50) for tetning av en omhylling (42) mot vulsten av et dekk som skal banelegges under trykk- og varmebehandlingen i en autoklav.tvidningen av ringen muliggjøres ved hjelp av innskjæringer (22) eller ved utforming av en gaffel (33) eller tunge (32) i hver ende (4, 5) på begge sider av det åpnede■sted (2). I hvert tilfelle dannes en delefuge (23) for-løpende i periferiretningen. Avhengig av vulstformen er tetningsflaten (29, 30) utformet sylindrisk eller som kjeglestump, idet anslag (21) eller kanter (31) ved tetningsflatens side-kanter letter posisjoneringen. Utvid-ningen skjer ved hjelp av ringens (1) egenspenning, manuelt eller ved hjelp av spennsylindere (54).

Description

Oppfinnelsen angår en utvidbar ring for tetting av en omhylning mot vulsten av et dekk som skal banelegges eller repareres ved trykk- og varmebehandling i en autoklav, som angitt i innledningen i krav 1.

En slik ring er kjent fra DE 2 634 444. Der vises en utvidbar ring 1 for tetting av en omhylning 13 mot vulsten av et dekk som skal banelegges eller repareres ved trykk og varmebehandling i en autoklav, hvor ringen har en tetningsflate og overlappende endepartier, som er atskilt av en delingsfuge 2 og bevegelig i forhold til hverandre for å kunne utvide ringen og dermed øke diameteren ved tettingen, og å krympe ringen og dermed forminske diameteren for uttak av ringen etter trykk- og varmebehandlingen, og bestående av et stivt elastisk materiale så som metall, hardplast eller fiberforsterket plast.

I praksis er det en ulempe at delingsfugen løper hellende over hele tetningsf laten, dvs. fra venstre side til høyre side av den utvidbare ring, selv om disse kjente endepartier trykker mot omhylningen, er det ikke sikkert at det en gang er en liten delingsfuge mellom de overlappende endepartier. Ellers er den kjente utvidbare ring ikke brukbar fordi luften mellom omhylningen og løpebanen under baneleggingen av dekket evakueres for å feste stammen og løpebanen i forhold til hverandre under varmebehandlingen i en autoklav. For å opp-rettholde evakueringen av luften er det absolutt nødvendig at de overlappende endepartier av den utvidbare ring som trykker omhylningen mot vulsten sikrer at ikke noe luft passerer de overlappende endepartier langs delingsfugen for å nå det evakuerte område mellom omhylningen og løpebanen. Så snart de overlappende endepartier som vist på fig. lc i DE 2 634 444 har en avstand fra hverandre vil luft passere delingsfugen og ødelegge vakuumet mellom omhylningen og løpebanen, og en fast stilling av løpebanen i forhold til stammen er ikke sikret.

Formålet med oppfinnelsen er å forbedre en ring av nevnte type slik at det til tross for utvidbarheten er mulig med en sikker og stabil tetting av en omhylning mot vulsten av dekk som skal banelegges, og at det også kan oppnås store diameter-toleranser.

Ifølge oppfinnelsen<j>oppnås dette formål ved at delingsfugen løper i omkretsretningen, og at endepartiene overlapper hverandre også når ringen er i utvidet.

i

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende i forbindelse med noen utførelseseksempler og under henvisning til tegningene, der fig. 1 er et sideriss av en ring ifølge oppfinnelsen for forholdsvis små diametere, fig. 2 er et sideriss i snitt av ringen på fig. 1, fig. 3 er et riss som på fig. 2 av et ytterligere utførelseseksempel av en ring ifølge oppfinnelsen

i

for et brattskulderdekk, fig. 4 er et tverrsnittsriss av en ring for et helgummidekk, fig. 5 er et tverrsnittsriss av en ring for brattskulderdekk med flere tetningsflater ved siden av hverandre for utligning av store vulstdiametersvingninger, fig. 6 er et tverrsnittsriss av et dekkemné med anbragt kappe og tettende ved vulstene ved hjelp av ringer ifølge oppfinnelsen, fig. 7 er et riss som fig. 1 av et ytterligere utførelseseksempel for særlig

i

store dekk, og fig. 8 er et tverrsnittsriss av det stiplet fremhevede sted på fig. 7.

På fig. 1 vises en ring 1 ifølge oppfinnelsen som benyttes for små til middels dekkstørrelser. Ringen 1 består av metall, særlig av en lettmetallegering eller av plastmateriale, og er på grunn av et åpent sted 2 utvidbar og krympbar. Endene 4 og 5 på begge sider av det åpnede sted kan beveges mot hverandre ved hjelp av en utvidelsesklemme 3, slik at ringen 1 i krympestillingen kan innføres i vulståpningen av et dekk og i denne stilling utvides.

For dette forefinnes en manuell betjenbar spennarm 8 så vel som en utvidelsesarm 9, som holdes via en konsoll 10 hhv. via en fjærblokk 11 på endene 4 |og 5. På fig. 1 er den maksimale krympestilling gjengitt, i hvilken ringen 1 innsettes i vulståpningen av et dekk som skal banelegges og forsynt med en kappe. Ved svinging av spennarmen 8 j tilnærmet 180° skyves utvidelsesarmen til siden, inntil ringens 1 ytre tetningsflate 20 (fig. 2) har lagt seg mot vulsten (se også fig. 6).

En utvidelsesvei av iutvidelsesarmen 9 som ennå ikke er brukt, oppfanges ved hjelp av en elastisk forskyvning til siden av motlageret i f jærblokken 11, slik at omleggingen av spennarmen 8 i den utvidete stilling oppnås tilnærmet uavhengig av den aktuelle vulsttoleranse.

I

I den maksimale krympestilling - det er den viste stilling på fig. 1 - ligger et håndtak 12 overfor spennarmen 8, og i spennarmen 8 og dette håndtak 12 gripes ringen 1 og settes inn i vulståpningen. Etter innsettingen foretas utvidelsen, som regel uten løsing av håndtaket på spennarmen 8, som krever meget kort tid.

Ved utførelseseksemplet på fig. 1 er utvidelsesarmen utformet som bøyle 9, hvis side som vender mot spennarmen 8 består av to innover bøyde ender. Disse kan etter ønske stikke inn i hullpar 13 på spennarmen 8, slik at spennveien hhv. utvidelsesveien er regulerbar. På denne måte kan meget små dekktoleranser utlignes.

På fig. 2 vises at ringens 1 tetningsflate 20 i det vesentlige forløper sylindrisk og at det på den ytre kant er tilformet et anslag 21, som forhindrer trykking av ringen 1 tvers igjennom vulståpningen. Siden som vender bort fra anslaget 21 er lett avrundet for å unngå skader og for å lette innføringen av ringen 1 inn i vulståpningen.

I området ved det åpnede sted 2 er det på hver ende 4 og 5 anordnet innskjæringer 22 som i midten gir en overlappende delfuge 23. Avvikende fra fremstillingen bør delfugen 2 være mest mulig lukket for at kappens tetning mot dekkvulsten på dette sted ikke avtar for sterkt. Den valgte fremstilling skal vise at slike bredder av en delfuge 23 imidlertid beherskes enda sikrere.

På fig. 3 vises en ring ifølge oppfinnelsen for et såkalt brattskulderdekk, ved hvilket tetningsflaten 30 forløper i en vinkel på ca. 15° med ringens midtakse. For å unngå en utglidning av ringen ut av den koniske vulståpning, er det på innsiden av ringen tilformet en kant 31 som har en motsatt rettet skråning. Igjen er den indre kant avrundet for å unngå skader, og for å lette innføringen av ringen inn i vulståpningen.

Ved dette utførelseseksempel er overlappingsområdet dannet av en gaffel på den ene side med en mellomliggende not 33 og av en tunge 32 på den andre side, slik at det eksisterer to del fuger 23. På den måten forbedres for det første tetningen, det inntreffer ved en viss utetthet en labyrintvirkning i hver delfuge 23, for det andre unngås sikkert en avstandsøkning av delfugen ved hjelp av den gjensidige føring innenfor noten 33. Det vises tydelig at grenselinjen 34 mellom tetningsflaten 30 og

kanten 31 forløper utenfor hver delfuge 23.

Ved brattskulderdekk forekommer store diametersvingninger i vulstområdet, det ikan nemlig i ekstreme tilfeller observeres diametersvingninger fra 12 til 15 mm. Slike toleranse-svingninger er ikke lenger beherskbare med utvidelsesbevegelsen som vanligvis anvendes, slik at det anordnes en dobbelt, eller som vist på fig. 5, en tredobbel utføring av tetningsf laten. Det vil være klart at det for oppnåelse av en tilfredsstillende tetning i området ved det åpne i sted (ikke vist) må forefinnes et gaffelformet avsnitt og et tungeformet avsnitt for hver tetningsflate, fordi eller ville kun én eneste tetningsf late være støttet tilstrekkelig i området ved det åpne sted.

Ringen 100 på fig. 5 innsettes på vanlig måte, dvs.

i

skyves inn i vulståpningen i den maksimale krympestilling og utvides deretter. Hvis derved motstanden på spennarmen er for liten og den øvre dødspunktstilling kanskje ikke er merkbar på grunn av manglende motstand, bringes ringen på nytt i den maksimale krympestilling og skyves inn i vulståpningen ett trinn videre, slik at det midtre eller til og med det ytre tetnings-område 30 kommer til anvendelse. Etter utvidelse av ringen 100

i

forefinnes de samme forutsetninger som ved ringen 1.

Ved hjelp av fig. 6 vises tydelig at det for hvert dekkemne kommer til anvendelse to ringer 1 og på hvilken måte denne anbringelse skjer.

På en avskrapt kord 40 er en løpebane 41 anbrakt ved hjelp av et ikke nærmere angitt bindegummisjikt, og dekket ved hjelp av en kappe 42. Kappen i er utformet som en innvendig åpen torus og overdekker dekkoppbyggingen dannet av korden 40, bindegummien og løpebanen 41 til langt over vulsten 43. Ved innskyving av ringen 1 inn i den maksimale krympestilling legges områdene som står over den aktuelle vulst 43 på vulstflaten og bøyes om innover. Den elasjtiske kappe 42 tillater en slik deformasjon. Ved utvidelsen av ringen 1 skjer et fast anlegg av kappen 42 mot vulstflaten i tetningsområdene 44, slik at mellomrommet mellom kappen 42 og dekkoppbyggingen kan settes under undertrykk via en ventil 45.

Undertrykket sørger for at løpebanen 41 trykkes mot korden 40 på alle sider, også dersom bindegummiens klebekraft avtar ved trykk- og varmebehandlingen. Som regel arbeides det da innenfor autoklaven med en såkalt trykkutjevning, altså med en fremgangsmåte hvor det mellom kappens 42 innerside og ytterside hele tiden opprettholdes en trykkdifferanse på ca. 1 bar. Bakgrunnen for denne fremgangsmåte er uten betydning for forståelsen av oppfinnelsen.

På fig. 7 og 8 vises et utførelseseksempel for en ring ifølge oppfinnelsen som er anordnet for tetting av kappen på særlig store dekk, f.eks. på EM-dekk. Til begge sider av det åpnede sted 2 av ringen 50 befinner det seg motlager på en vinkelarm 51, fra hvilken det ene igjen er lagret elastisk overfor ringen 50 i en fjærblokk. Vinkelarmen 51 er dannet av tilsammen fire armer. Ut over de to synlige armer ligger det nedenfor figurplanet identiske armer. De to armpar er forbundet leddet ved hjelp av en bolt 52 i midten.

På ringens 50 motsatte side befinner det seg en konsoll 53, og mellom denne konsoll 53 og den midtre bolt 52 kan det anbringes en pneumatisk drevet spennsylinder 54 i stilling, med hvilkens hjelp utvidelsen av ringen 50 og også krympningen kan utføres på den minimale diameter. Spennsylinderen 54 er bare anbragt formsluttende og forbigående på ringen 50 slik at den kan tas av for ringens 50 oppholdstid på et dekk som skal banelegges i en autoklav. For håndtering tjener håndtak 61 på sidene, eventuelt kan ringen også heves med et kjedetrekk og bringes i stilling.

Konsollen 53 er i spennsylinderens 54 virkeretning forsynt med et avlangt hull 57 til hvilket det er anbragt en skråstilt adgangsåpning 58 på siden. Spennsylinderen 54 er på denne side forsynt med en gaffel 55 (fig. 8) såvel som en bolt 56, hvis diameter er valgt akkurat slik at den kan passere adgangsåpningen 58 med rikelig klaring. Ved den nedre ende av spennsyl inderens 54 stempelstang befinner det seg en type klo 60 som kan utøve en trekkbevegelse på den midtre bolt 52 så vel som en trykkbevegelse, idet den midtre bolt da ligger an mot den høyre side eller mot den venstre side av kloens 60 anleggsflate.

Man går ut ifra at ringen 50 står på klem i beredskap for anvendelse i en ramme eller på en vegg, hhv. er opphengt i et helseverk. Spennsylinderen træs nå med bolten 56 gjennom tilgangsåpningen 58 av betjeningspersonen som kommer inn foran ringen 50, og henges inn i det avlange hull 57. Samtidig må spennsylinderen holdes litt på skrå, noe som er den naturlige tilnærmelsesstilling for spennsylinderen når den føres ned til ringen av en person. Etter innhengingen føres den med den ene hånden og med den andre hånd drives den fra hverandre ved hjelp av betjening av en ventil (ikke vist) så langt at kloen 60 kan gripe vinkelarmens 51 midtre Ibolt 52. Deretter kjøres spennsylinderen 54 sammen, slik at ringen inntar sin maksimale krympestilling. I denne form skyves ringen 50 inn i vulståpningen av dekket som er forsynt med en kappe.

Etter posisjoneringen av ringen 50 innenfor den aktuelle vulståpning forlenges spennsyinderen 54 ved hjelp av omsjalting av den nevnte ventil, slik at kloen 60 sklir fra det trekkende anlegg til det skyvende anlegg. Utvidelsen skjer nå frem til over-dødpunktstillingen, hvor en stuss 59 setter seg på ringens 50 innerside. Den tjener til tilpasning av over-dødpunktstillingen og forhindrer en lang nedsynking av vinkelarmen 51. I over-dødpunktstillingen er vinkelarmen 51 helt stabil, slik at spennsylinderen 54 nå uten fare kan fjernes. Etter en lett eller fullstendig tilbaketrekking av stempelstangen fjernes spennsylinderen 54 igjen fra konsollen 53 ved litt holding på skrå og ved litt he<i>ving. Den kan nå anvendes for den tilsvarende ring 50 for den andre vulst eller for enhver annen spennoppgave innenfor den aktuelle vulkaniseringsbedrift.

Claims (3)

1. Utvidbar ring (1) for tetting av en omhylning (42) mot vulsten (43) av et dekk som skal banelegges eller repareres under trykk- og varmebehandlingen i en autoklav, hvor ringen har en tetningsflate og overlappende endepartier, som er atskilt av en delingsfuge og er bevegelig i forhold til hverandre for å kunne utvide ringen og dermed øke diameteren ved tettingen, og å krympe ringen og dermed forminske diameteren for uttak av ringen etter trykk- og varmebehandlingen, hvilken ring består av et stivt elastisk materiale så som metall, hardplast eller fiberforsterket plast, og er forsynt med en utvidelsesklemme (3) som griper over dens to ender, KARAKTERISERT VED at delingsfugen løper i omkretsretningen, og at endepartiene overlapper hverandre

også når ringen er utvidet.

2. Utvidbar ring ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at de overlappende endepartier har innbyrdes tilpassende falsede ender.

3. Utvidbar ring ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at de overlappende endepartier er dannet av en gaffel og en tunge (32).