NO176332B - Slagrör - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører et slagrør som angitt i krav l's innledning, særlig i forbindelse med retningsboring av brønner.

Slagrør monteres vanligvis i en borestreng som er bygget opp med en borekrone i bunnenden, forskjellige vektrør, stabili-satorer i den grad de er nødvendige, og flere borerør. En slik borestreng går fra drivrøret i boretårnet og ned til bunnen av borehullet. Et slagrør er lagt inn i borestrengen for at man skal kunne gi borestrengen et støt eller et sjokk når borestrengen eventuelt setter seg fast under boringen. I tillegg kan slagrør benyttes for slagpåvirkning på en gjenstand som måtte ha satt seg fast i borehullet. Slik støtpåvirkning har til hensikt å slå den fastsatte gjenstand løs, slik at den kan tas opp fra hullet.

Under normale boreoperasjoner virker de konvensjonelle slagrør tilfredsstillende. Noen typer av mekanisk art kan innstilles nede i hullet for derved å øke utløsningskraften og således øke støtintensiteten . Dette skjer ved å utøve et høyrehånds-dreiemoment ved fastsetting. Under disse bore-forhold vil det, dersom det utøves et for sterkt høyrehånds-dreiemoment som ikke kan frigjøres på grunn av brønnformen, være vanskelig eller umulig for slagrøret å utløse og levere et støt, oppover eller nedover.

Under boringer vil borekronen ha en tendens til å "gå mot høyre" og gi borehullet en korketrekkerfasong. Denne effekt er mer utpreget under hurtige boringer. Ved retningsboring vil formasjonsdiskontinuiteter og avvikprosedyrer gi såkalte "doglegs" i borehullet. Korketrekkerfasongen og knekken eller knekkene vil fange opp høyrehånds-dreiemomentet slik at utløservirkningen blir mer vanskelig eller til og med umulig.

Den metode som vanligvis benyttes for unngå dette er å sette på et venstrehånds-dreiemoment gjennom borestrengen til slagrøret, ca. en omdreining/gang. Denne metode er tids-krevende og derfor også dyr. Ved retningsboring vil korke-trekkerf asongen og de plutselige retningsavvik i borehullet kunne hindre at venstrehånds-dreiemomentet når frem til slagrøret. Høyrehånds-dreiemomentet forblir derfor oppfanget i verktøyet. Slagrøret kan ikke utløses og kan derfor ikke gi en oppadrettet eller nedadrettet slagvirkning. Dette problem er mest utpreget i forbindelse med hull som sterkt avviker fra vertikalen og i forbindelse med retningsboringer med hurtig penetrering, dvs. sterk borsynk.

Foreliggende oppfinnelse tar sikte på å tilveiebringe et slagrør som vil være i hovedsaken uavhengig av et høyrehånds-dreiemoment som kan være oppfanget i borestrengen.

Ifølge oppfinnelsen er det derfor tilveiebragt et slagrør som angitt i krav 1.

En fordel med foreliggende oppfinnelse er at den tilveiebringer et slagrør som kan arbeide i retningsborehull, særlig slike som har sterkt avvik fra vertikalen.

Nok en fordel med oppfinnelsen er at den tilveiebringer et slagrør som eliminerer behovet for pådrag av et venstrehånds-dreiemoment ned gjennom borestrengen, idet man derved reduserer kostnadene under boringer hvor borestrengen kan sette seg fast.

Andre fordeler med oppfinnelsen vil gå frem av den etter-følgende beskrivelse, og vil også gå frem ved den praktiske anvendelse av oppfinnelsen.

I samsvar med foreliggende oppfinnelse er det således tilveiebragt et slagrør som i hovedsaken er uavhengig av det høyrehånds-dreiemoment som måtte ha bygget seg opp i borestrengen .

Som i konvensjonelle slagrør har den nye utførelse øvre og innvendig nedre, i lengderetningen anordnede rørformede deler som er teleskopisk anordnet i et rørhus. De øvre og innvendig nedre deler kan bevege seg i lengderetningen relativt rør-huset, slik at disse deler kan levere et støt eller en sjokkpåkjenning i borestrengen. Den mekanisme som gjør det mulig å utøve et støt i borestrengen er i hovedsaken den samme som finnes i konvensjonelle slagrør av den type som er vist og beskrevet i US-PS 3.208.541 og 3.233.690. (heretter kalt "konvensjonelle slagrør").

Til forskjell fra konvensjonelle slagrør er de øvre og innvendig nedre rørformede deler i slagrøret ifølge foreliggende oppfinnelse koplet slik at disse deler kan rotere i hovedsaken uavhengig av hverandre. Ved at disse deler kan rotere i hovedsaken uavhengig av hverandre vil man oppnå at høyrehånds-dreiemoment ikke overføres fra resten av borestrengen til slagrørets utløsermekanisme. Slagrørmekanismen vil derfor i hovedsaken være helt fri for oppbygget høyre-hånds-dreiemoment og vil være fullt ut funksjonsdyktig, selv under slike forhold hvor et høyrehånds-dreiemoment måtte bygge seg opp i resten av borestrengen.

Svivelen gjør det mulig for de øvre og innvendig nedre deler å rotere i hovedsaken uavhengig av hverandre. Anordningen av svivelen, som gjør det mulig for slagrørets innvendige nedre del å rotere i hovedsaken uavhengig av den øvre del, hjelper til med å hindre en oppbygging av oppfanget høyrehånds-dreiemoment i slagrørets utløsermekanisme. Fordi størrelsen av oppfanget høyrehånds-dreiemoment vil være redusert i vesentlig grad, vil slagrøret ikke kreve noen venstrehånds-dreiemoment i borestrengen før slagmekanismen skal benyttes. En foretrukken utførelsesform av slagrøret innbefatter videre en toppakning og et nedre fritt stempel. En alternativ utførelse innbefatter et par frie stempler. I denne altern-ative utførelse er det ene stempel i omkretssamvirke med en del av slagrørets nedre del mens det andre stempel er i samvirke med en del av slagrørets øvre del. Disse frie stempler kan danne øvre og nedre tetninger i slagrøret.

Det øvre frie stempel gjør det mulig å kunne utligne det indre trykk i slagrøret relativt ringromtrykket på utsiden av borestrengen. Slik trykkutligning reduserer faren for at slagrøret skal kollapse dersom det utvendige trykk er vesentlig større enn trykket inne i slagrøret. Det nedre frie stempel muliggjør en utligning av det indre trykk i slagrøret relativt det indre trykk i borestrengen. Slik trykkutligning reduserer faren for at slagrøret vil sprenges dersom det indre trykk i slagrøret blir vesenlig større enn trykket i borestrengen. Videre reduserer disse frie stempler faren for at en trykklås vil oppstå i slagrøret når det slår i borestrengen .

I tillegg kan i en foretrukken utførelsesform slagrørets øvre del innbefatte en rørspindel, med et antall kiler på overflaten. Disse kilene er i inngrep med kilespor utformet i innerveggen til rørhuset for derved å kunne overføre dreiemoment fra rørspindelen og til rørhuset uten samtidig over-føring av dreiemoment til slagrørets innvendige nedre del. Da dreiemoment ikke overføres fra rørhuset til den innvendige utløsermekanisme vil en dreiemomentoppbygging i borestrengen ikke ha noen vesentlig innflytelse på slagrørets funksjon.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1A-1C viser et halvsnitt gjennom en utførelses-form av det nye slagrør,

fig. 2A viser et utsnitt av slagrøret i fig. IA,

med bruk av et konvensjonelt tetnings-arrangement istedenfor et stempel,

fig. 2B viser et utsnitt av slagrøret i fig. IB,

med bruk av sporlagre istedenfor lageret i fig. 3,

fig. 3 viser et snitt etter linjen 3-3 i fig. IB,

og viser lager med lagerbur som danner en

svivel,

fig. 4 viser et snitt etter linjen 4-4 i fig. 2,

og viser sporlagre istedenfor lagerutfør-elsen i fig. 3,

fig. 5 viser et gjennomskåret perspektivriss av

stempelet i fig. 1,

fig. 6 viser et sprengriss av lager, lagerbur,

overgangsstykke til rørspindelen, og den øvre enden av J-spor-røret i utførelsen av

slagrøret i fig. 1, og

fig. 7 viser et snitt etter linjen 7-7 i fig. IA,

og viser samvirket mellom kilene på rørspindelen og i rørhuset.

Fig. 1A-1C viser et slagrør 100 med et rørhus 1, en øvre rørformet del 2 og en nedre rørformet del 3. De øvre og nedre rørformede deler 2,3 er vist i arbeidsstilling i rørhuset 1. Den øvre del 2 er vist koplet til den nedre del 3 på en slik måte at den innvendige nedre del 3 kan rotere i hovedsaken uavhengig av rotasjonsbevegelsene til den øvre del 2. Fig. 1 viser videre at i en utførelsesform av oppfinnelsen er det benyttet en svivel 20 for sammenkopling av den øvre del 2 med den nedre del 3. Derved oppnås at delen 3 kan bevege seg i hovedsaken uavhengig av den øvre dels 2 rotasjonsbevegelse. I denne foretrukne utførelse kopler svivelen 20 rørspindelen 4 til J-spor-røret 5. Svivelen 20 gjør det således mulig for røret 5 å bevege seg i hovedsaken uavhengig av rotasjonsbevegelsen til spindelen 4.

Fordi J-spor-røret 5 kan bevege seg i hovedsaken uavhengig av rotasjonsbevegelsen til rørspindelen 4 vil en dreiemomentoppbygging i borestrengen i hovedsaken ikke bli overført til røret 5. Man vil forstå at dette bidrar til å hindre et høyrehånds-dreiemoment i å bli fanget opp i slagrøret. Bruken av svivelen 20 i utførelsen i fig. 1A.1C øker derfor sjansen for at slagrøret vil kunne levere et slag i retning oppover eller nedover, selv om et høyrehånds-dreiemoment skulle bli oppfanget i borestrengen.

I tillegg til koplingsarrangementet mellom J-spor-røret 5 og rørspindelen 4, innbefatter den i fig. 1A-1C viste foretrukne utførelse også midler for samvirke mellom rørspindelen 4 og rørhuset 1. Disse samvirkemidler gjør det mulig å over-føre dreiemomentoppbygging i rørspindelen 4 til rørhuset 1 uten samtidig overføring av dreiemoment til J-spor-røret 5. En dreiemomentoppbygging i rørspindelen 4 vil derfor ikke påvirke de innvendige funksjoner i slagrøret.

Disse samvirkemidler er vist i fig. 7 som en serie av kiler 8 utformet på omkretsflaten til rørspindelen 4. Antall slike kiler og deres form kan variere og kan således være anner-ledes enn vist i fig. 7.

I fig. 7 har kilene 8 inngrep med spor 24 som er tatt ut i rørhuset 1. Kilene 8 sikrer at en dreiemomentoppbygging i rørspindelen 4 vil overføres til rørhuset 1. Som følge herav beskytter disse kilene 8 svivelen 20 mot boremomentet. Fordi svivelen 20 gjør det mulig for røret 5 å rotere i hovedsaken uavhengig av rørspindelen 4, vil en momentoppbygging i rørhuset 1 ikke overføres til røret 5. Tilsvarende vil en dreiemomentoppbygging i rørspindelen 4 overføres via kilene 8 til rørhuset 1 uten samtidig å overføres til røret 5.

Slagrøret vil forbli i hovedsaken fri for enhver dreiemomentoppbygging i borestrengen. Dette i sin tur gjør det mulig for slagrøret 100 å levere et støt under forhold hvor oppbygg-ingen av høyrehånds-dreiemoment i borestrengen vil kunne gjøre det vanskelig eller til og med umulig å få et konvensjonelt slagrør til å virke.

I den i fig. 1A-1C viste foretrukne utførelse er svivelen 20 bygget opp med et lagerbur 9 og flere lagre 10. Lagerburet 9 forbinder røret 5 med overgangen 21 som er tilknyttet rørspindelen 4, og holder lagerne 10 mot ytterflåtene til røret 5 og overgangsstykket 21.

Fig. IB viser en utførelse hvor lagerne 10 innbefatter kuler 13 og ruller 14, se fig. 3. Fig. 4 viser en utførelse hvor lagerne 10 innbefatter sporlagre 45 istedenfor kuler og ruller som i fig. 3.

Sprengrisset i fig. 6 viser hvordan lagerburet 9 forbinder røret 5 med overgangsstykket 21. og holder lagerne 10 mot overgangsstykket 21 og røret 5. I fig. 6 er vist hvordan avsnittene 25 og 24 i lagerburet 9 har en mindre innerdia-meter enn avsnittene 26 og omgir stangens 5 parti 27 samt partiet 28 på overgangsstykket 21. Perpendikulære flater 29 i lagerburet 9 muliggjør samvirke mellom lagerburet og perpendikulære flater 30 på ringkravene 31 på røret 5, henholdsvis de perpendikulære flater 32 på ringkravene 33 på overgangsstykket 21.

Avsnittene 25 og 34 i lagerburet 9 sikrer at en langsgående bevegelse av rørspindelen 4 vil gi en langsgående bevegelse av røret 5. Trekkes f.eks. rørspindelen 4 oppover så vil de perpendikulære flater 32 på overgangsstykket 31 skyve på avsnittene 25 i lagerburet 5. Avsnittene 25 vil i sin tur påvirke avsnittene 34 i lagerburet 9. Avsnittene 34 vil virke mot de perpendikulære flater 30 på røret 5 slik at denne trekkes oppover. Lagerburet 9 samvirker altså med rørspindel-en 4 og røret 5 på en slik måte at en oppadrettet trekking av rørspindelen 4 vil medføre en oppadrettet trekking av røret 5 .

På samme måte vil lagerburet 9 samvirke med rørspindelen 4 og røret 5 ved utøvelse av en skyvekraft, som således overføres fra rørspindelen 4 til røret 5. Når rørspindelen 4 trykkes nedover vil altså røret 5 også bevege seg nedover og gjøre det mulig for slagrøret 100 å levere et støt i retning nedover.

Som i konvensjonelle slagrør er ruller, se fig. IB og 6, i rørhuset 1 holdt i spor 16 i røret 5, og gir således samvirke mellom rørhuset 1 og røret 5. Trekkes eller skyves røret 5 oppover eller nedover vil rullene 18 frigjøres fra sporene 16 i røret 5. Derved bringes slagrøret til å levere et støt i retning oppover eller nedover.

Som videre vist i fig. 6 slutter avsnittene 26 i lagerburet 9 om lagerne 10 og holder lagerne 10 mot partiet 27 på røret 5 og mot partiet 28 på overgangsstykket 21. Lagerne 10 gjør det mulig for J-spor-røret 5 å dreie seg hovedsakelig uavhengig av rørspindelen 4.

Fig. 3 viser et snitt gjennom en foretrukken utførelsesform av lagerne 10. I denne utførelsesform innbefatter lagerne 10 et likt antall kuler 13 og ruller 14. Kulene og rullene kan være av et hvilket som helst materiale som kan tåle de påkjenninger det utsettes for under boring. Kulene 13 veksler med ruller 14. Et avstandselement 15 kan benyttes for å gi riktig samvirke mellom kuler, ruller og partiene 27 og 28.

I fig. 3 er partiet 26 i lagerburet 9 vist i samvirke med lageret 10. Rørhuset 1 omgir lagerburet 9.

Fig. 4 viser et tverrsnitt fra fig. 2, med en lagerutførelse hvor lagerne er sporlagre 45 til forskjell fra de i fig. 3 anvendte kuler og ruller 13,14.

Bruk av kuler 13 og ruller 14 som vist i fig. 3 foretrekkes overfor andre lagertyper, fordi arrangementet i fig. 3 bidrar til å redusere friksjonen i svivelen 20.

Av fig. IB går det frem at i en foretrukne utførelsesform benyttes det ti lagre 10. Fem av disse lagre 10 virker mot overgangsstykket 21, og fem av lagerne 10 virker mot J-spor-røret 5. Som vist i fig. IB er seks av lagerne 10 plassert slik at de vil motvirke en oppadrettet trekkraft på slagrøret 100, mens fire av lagerne 10 virker til å motstå en nedadrettet skyvkraftpåvirkning på slagrøret 100. Ekstra lagre 10 benyttes for den oppadrettede trekkraft fordi trekkraften vanligvis vil være større i retning oppover enn den kraft som virker i retning nedover.

Når en oppadrettet kraft virker på slagrøret 100 vil tre av lagerne 10 som samvirker med overgangsstykket 21 presses oppover under påvirkning av flatene 32 på ringkravene 33 på overgangsstykket 21. I tillegg vil ved en slik oppadrettet trekkraftpåvirkning flatene 29 på avsnittene 34 i lagerburet 9 skyve mot tre av lagerne 10 som samvirker med partiet 27 på røret 5. I denne utførelsen vil derfor en oppadrettet trekk-kraft på slagrøret 100 virke mot seks av lagerne 10.

Når slagrøret 100 skyves nedover vil flatene 30 på ringkravene 33 på overgangsstykket 21 skyve mot to av de lagre 10 som samvirker med overgangsstykket 21. Flatene 29 på de nedre avsnitt 34 i lagerburet 9 vil skyve mot to av lagerne 10 som samvirker med partiet 27 på røret 5. En nedadrettet kraft i slagrøret vil derfor virke på fire av lagerne 10.

Sprengrisset i fig. 6 viser som nevnt en svivel 20 som forbinder J-spor-røret 5 med rørspindelen 4. Kuler 13 og ruller 14 samt avstandselementene 15 er plassert rundt den øvre halvdel av partiet 27 på røret 5 og rundt partiet 28 på overgangsstykket 21. Lagerburets 9 øvre halvdel 35 plasseres på toppen av kulene 13, rullene 14 og avstandselementet 15 for å holde disse elementer mot partiet 27 og mot partiet 28. Røret 5 og overgangsstykket 21 dreies så helt til denne halvpart av lagerburet 9 befinner seg under røret 5 og overgangsstykket 21. Etter dreiingen til denne stillingen blir resten av kulene 13 og rullene 14 plassert langs den øvre halvdel av røret 5 og overgangsstykket 21.

Så snart disse kulene 13 og rullene 14 er på plass, slik at lagerne 10 er tilveiebragt, blir den andre halvpart 36 av lagerburet 9 plassert over kulene 13 og rullene 14 for å holde dem mot røret 5 og overgangsstykket 21. I en foretrukken utførelsesform, såsom vist i fig. 1A-1C, vil det nå foreligge ti lagre 10 som lagerburet 9 holder mot J-spor-røret 5 og overgangsstykket 21.

Etter at svivelen 20 er samlet kan de to halvdeler av lagerburet 9 forbindes med hverandre ved hjelp av egnede midler. Eksempelvis kan det her benyttes en sterk tape. Etter at lagerburet 9 er plassert kan rørhuset 1 tres over dette avsnitt av slagrøret 100 helt til rørhuset 1 omgir denne del av slagrøret 100. Så snart rørhuset 1 er på plass vil den i fig. 1 viste fjær 17 kunne legges inn for å holde rullene 18 i sporene 16, på samme måte som i konvensjonelle slagrør.

Svivelen 20 er her beskrevet i forbindelse med to foretrukne utførelsesformer. En fagmann vil forstå at svivelen 20 kan modifiseres på mange måter og at man også kan modifisere de andre komponentene. Eksempelvis kan J-spor-røret 5 være modifisert slik at det er mulig å føre overgangsstykket 21 inn i røret 5. Ved en slik utførelse vil den indre flaten i J-spor-røret 5 kunne utnyttes i stedenfor lagerburet 9 for å holde lagerne 10 mot ytterflaten på overgangsstykket 21. Likeledes kan overgangsstykket 21 være modifisert slik at J-spor-røret 5 kan føres inn i overgangsstykket 21. Ved en slik utførelse vil rørspindelens indre flate kunne holde lagerne 10 mot J-spor-røret 5.

Alternativt kan et kule- og fatningsarrangement mellom J-spor-røret 5 og overgangsstykket 21 benyttes for å muliggjøre at røret 5 kan rotere i hovedsaken uavhengig av rotasjonsbevegelsen til rørspindelen 4. Alle modifikasjoner som gjør det mulig for den øvre del 2 å være koplet til den nedre del 3 med mulighet for den nedre del 3 til å kunne bevege seg i hovedsaken uavhengig av rotasjonsbevegelsen til den øvre del 2, anses således å falle innenfor rammen av foreliggende oppfinnelse.

Utførelsen i fig. 1A-1C viser et fjærrør 6 og et spylerør 7 kjent fra konvensjonelle slagrør.

Som i de konvensjonelle utførelser er fjærrøret 6 vist skrudd sammen med J-spor-røret 5, mens røret 7 er skrudd sammen med fjærrøret 6.

Fig. IA til 1C viser videre at en foretrukken utførelsesform av et slagrør ifølge oppfinnelsen kan innbefatte to frie stempler 11 og 12. Stempelet 11 muliggjør en utligning av det innvendige trykk i slagrøret 100 relativt det innvendige trykk i borestrengen. Stempelet 12 muliggjør en utligning av trykket inne i slagrøret 100 relativt det ytre ringromtrykk. Slik trykkut ligning reduserer faren for at slagrøret vil sprenges eller kollapse, selv når det ytre trykk mot slag-røret skulle bli vesentlig større enn eller vesentlig mindre enn trykket inne i slagrøret. Videre reduserer stemplene faren for at det vil oppstå en trykklås i slagrøret når den slår i borestrengen.

Som vist i fig. 1C er stempelet 11 omgitt av spylerøret 7. Fig. 5 viser et perspektivr iss av stempelet 11. Pakninger 40,41 benyttes for avtetting mellom stempelet og innerveggen i rørhusets 1 nedre endeparti 37, henholdsvis for avtetting mellom innsiden av stempelet 11 og ytterveggen på røret 7. Stempelet 11 kan altså bevege seg langs røret 7 for derved å utligne trykket i slagrøret 100 relativt trykket i borestrengen . Fig. IA viser stempelet 12 anvendt istedenfor pakningen 51, fjæren 52, pakningshylsen 53 og ringen 54 som er vist i fig. 2A. Stempelet 12 vil som i konvensjonelt utstyr gi avtetning øverst i slagrøret 100 og holde slam vekk fra oljebadet rundt driv- og koplingsmekanismene. Stempelet 12 kan gli langs rørspindelen 4 i større grad enn konvensjonelt tetningsutstyr og kan sammen med stempelet 11 bidra til å utligne trykket i slagrøret 100 relativt trykket i borestrengen og ringromtrykket.

Stempelet 12 kan i hovedsaken være utført som stempelet 11, se fig. 5, med unntagelse av at stemplet 12 har en innerdia-meter som kan være større enn innerdiameteren i stempelet 11. Denne forskjell i innerdiametre skyldes at rørspindelen 4 har en ytterdiameter som kan være større enn ytterdiameteren til røret 7. Ytterdiameteren til røret 7 er vanligvis mindre enn ytterdiameteren til spindelen 4 for derved å muliggjøre at slagrørets 100 nedre ende 38 kan tåle de høye påkjenninger som virker i denne del av slagrøret.

Claims (6)

1. Slagrør (100), innbefattende et rørhus (1), en rørspindel (4) , med en øvre og en nedre ende, hvilken spindel (4) samvirker med rørhuset (1), et J-spor-rør (5) med en nedre ende forbundet med rørhuset (1) og en øvre ende forbundet med rørspindelens (4) nedre ende, midler (8,24) for samvirke mellom rørspindelen (4) og rørhuset (1), og midler for samvirke mellom J-spor-røret (5) og rørhuset (1), idet J-spor-røret (5) innbefatter midler (16,18) for utløsing av slagrøret, karakterisert ved at en svivel (20) forbinder rørspindelens (4) nedre ende med J-spor-rørets (5) øvre ende, slik at J-spor-røret (5) kan rotere i hovedsaken uavhengig av rørspindelens (4) rotasjonsbevegelse.

2. Slagrør ifølge krav 1, karakterisert ved et fjærrør (6) i samvirke med J-spor-røret (5), et spylerør (7) i samvirke med fjærrøret, og et fristempel (11) som omgir spylerøret (7) og kan gli langs dette i samsvar med for-skjeller i trykk som virker på øvre og nedre stempelflate.

3., Slagrør ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at rørspindelen (4) innbefatter flere kiler (8) på ytterflaten, hvilke kiler (8) muliggjør en overføring av dreiemoment fra rørspindelen (4) til rørhuset (1) uten samtidig overføring av dreiemoment til J-spor-røret (5).

4. Slagrør ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved et fristempel (12) som omgir rørspindelen (4) for glidebevegelse langs denne og for tilveiebringelse av en tetning mellom rørspindelen og rørhuset (1).

5. Slagrør ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at svivelen (20) innbefatter i det minste et lager (10) som har omkretssamvirke med rørspindelen (4) henholdsvis J-spor-røret (5) for derved å muliggjøre at J-spor-røret (5) kan dreie seg i hovedsaken uavhengig av rotasjonsbevegelsen til rørspindelen (4).

6. Slagrør ifølge krav 5, karakterisert ved at svivelen videre innbefatter et lagerhus (9) for holding av hvert lager (10) mot J-spor-røret (5) eller rørspindelen (4) og for tilveiebringelse av samvirke mellom rørspindelen (4) og J-spor-røret (5)