NO170298B - Fremgangsmaate og anordning for dypboring - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og anordning for dypboring.

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte for boring av dype

hull og en anordning for utførelse av fremgangsmåten. Oppfinnelsen vedrører mere spesielt en fremgangsmåte og en an-

ordning for utskiftning av borkronen når den er utslitt uten at det er nødvendig å løfte hele borestrengen opp til bakke-

nivå, med alle de ulemper dette medfører, noe som betyr at utskifting av borkronen kan gjøres in situ nede i hullet.

Boring av dype hull i jordskorpen er i dag av meget stor

interesse på grunn av boring etter olje, naturgass og geo-

energi. Dypboring har i realiteten vært utført meget lenge både til lands og offshore.

Boring av dype hull skjer vanligvis ved at man senker en borestreng med en borkrone ned i borehullet for å skjære, dvs.

adskille eller knuse, materialet i bunnen av hullet-. Det knus-

te materiale, det såkalte borkaks, vil bli skyllet opp til overflaten ved hjelp av borevæske eller spylevann, noe som kan være vann, en vannbasert olje eller trykkluft etc. Etter hvert som boringen skrider frem nedad, f6res borehullet med et stålrør.

Borkronen består ofte av borskjær av rulletypen, f.eks. tre

ruller som har spisser av hardmetall fordelt på overflaten.

Disse ruller presses med meget stor kraft mot bunnen av hullet

og ruller langs bunnen av dette, hvorunder hardmetallspissene bryter istykker eller knuser materialet ved bunnen av hullet. Dette materiale kan være av varierende hårdhet, fra primær-

fjell til ubundne stenarter såsom sandsten og tillike grus eller jord. Borehastigheten vil naturligvis være avhengig av grunnens hardhet.

Andre velkjente og benyttede boreteknikker er f.eks. hammer-boring, hvor en pnevmatisk drevet hammer utfører material-skjæringeni borehullet. Denne boreteknikk har sine begrens-

ninger når det gjelder hvor dypt man kan bore.

Ved boring med skjær av rulletypen vil borskjæret naturligvis bli slitt ut og må vanligvis skiftes ut etter boring av en bestemt distanse. Det som vil bli utslitt i borskjærene er rullenes lagre og også hardmetallinnsatsene. Derfor benyttes det lagre av beste kvalitet og hardmetallskjær av høyeste styrke og kvalitet. I noen anvendelser erstattes hardmetall-skjærene av diamanter, noe som gjør borskjæret enda dyrere.

Videre utsettes rullenes lagre for meget barske omgivelser. Ved dypboring vil trykket av væskesøylen i hullet være meget høyt, og samtidig er hullet fylt opp med borekaks. Disse faktorer betyr at det stilles ekstremt høye krav til lekkas-jer i lagrene, fordi dersom boreslammet skulle komme inn mellom lagerflåtene, ville de umiddelbart bli ødelagt.

Selv om det benyttes avanserte teknikker for å forlenge leve-tiden av borskjæret, vil det ved lengre tids boring før eller siden bryte sammen. Som nevnt ovenfor, må borestrengen da tas opp og borskjæret skiftes på bakkenivå. Operasjonen forbundet med å heise opp borestrengen er meget tidkrevende og vil samtidig bety et langt opphold i boringen. I noen til-feller kan det være meget vanskelig og praktisk talt umulig å heise opp borestrengen, f.eks. når borehullet har betydelige bøyer.

Foreliggende oppfinnelse har til formål å løse problemet med utskifting av borkronen, slik at denne utskifting kan gjøres under bakken uten at det er nødvendig å heise opp borestrengen, hvorved lengre opphold i boringen vil unngås når en borkrone har brutt sammen, og boretiden vil bli betydelig kortere .

Ved utskifting av borkronen under bakken ved bunnen av hullet vil det oppstå flere problemer. For det første må den nye borkrone bringes ned til bunnen av hullet. Dette problem løses ifølge oppfinnelsen ved å ha to eller flere borkroner som integrerende deler av en boreanordning ved den nedre del av boreenheten. Når den første borkrone således er utslitt, vil det være en annen borkrone plassert direkte over denne

klar for bruk.

Det andre problem som foreliggende oppfinnelse har til hensikt å løse, er hvor den utslitte borkrone skal plasseres. Hullet har en diameter som er like stor som borkronen, og det er ikke plass for utskiftingen av den utslitte borkrone med den nye plassert ovenfor.

Det er tidligere i og for seg kjent at en borkrone som har kilt seg fast i hullet, ikke kan frigjøres og derfor må etter-lates i hullet. En ny borkrone kan monteres først etter at borestrengen er tatt opp til overflaten. Borestrengen forsynt med en ny borkrone kan så senkes ned i hullet igjen, og den nye borkrone borer et sidehull i en liten vinkel nær det opprinnelige hull og fortsetter nedad ved siden av den gamle, fastkilte borkrone. Naturligvis kan denne teknikk også benyttes ved boreanordningen ifølge oppfinnelsen. Imidlertid er det meget vanskelig å bore et slikt sidehull. Dessuten er et slikt bøyet borehull en ulempe.

Ifølge foreliggende oppfinnelse tilveiebringes et sidehull for den utslitte borkrone slik at denne bringes ut av veien og boringen kan fortsette nedad med den nye borkrone.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det således tilveiebragt

en fremgangsmåte for boring av et hull i grunnen, idet en boreanordning er festet til en borestreng som drives av en driv-innretning, hvilken boreanordning desintegrerer- grunnen under borkronen under boringen, hvor boreanordningen omfatter i det minste to borkroner. Når den første borkrone er utslitt, blir borkronen utskiftet ifølge oppfinnelsen med den ovenfor plas-serte andre borkrone in situ ved bunnen av hullet.

Boreanordningen omfatter en frigjøringsanordning som har to trinn. Ved utskifting av den første borkrone aktiviseres det første trinn av frigjøringsanordningen, hvorved den utslitte borkrone ved fortsatt rotasjon av boreanordningen virker mot siden av hullet og åpner en evakueringslomme. Fortrinnsvis består frigjøringsanordningen for hver utskiftbar borkrone av en plate og i det minste to stenger, som hver forbinder platen med en tilsvarende andre, ovenfor plassert plate, idet den første stang er frigjørbar for aktivisering av en eksentrisk anordning og den andre stang er dreibar og forbinder eksentrisk den første plate med den andre plate, slik at den første plate med sin frigjorte stang resp. stenger dreies radialt utad til en forutbestemt vinkel, f.eks. 80°, og hvoretter stangen når den har inntatt nevnte vinkel frigjøres fra sin forbindelse med nevnte tilsvarende andre plate plassert ovenfor. Deretter blir den første borkrone med den til-hørende plate og stang plassert i den således utformede eva-kuerings lomme. Hver stang er med fordel teleskopisk slik at stangen vil bli kortere ved frigjøringen fra den tilsvarende forbindelse med den andre plate plassert ovenfor.

Ifølge en foretrukket utførelse av oppfinnelsen er den andre stang forbundet med den andre plate ved hjelp av en akseltapp som har hovedsakelig rektangulært tverrsnitt og en hylse med en spalte som har en bredde som tilsvarer den smaleste dimensjon av akseltappen. Stangen og hylsen vil bli frigjort fra den andre plate og akseltappen når stangen er blitt dreiet radialt utad til nevnte forutbestemte vinkel på grunn av det faktum at akseltappen kan passere gjennom spalten i hylsen.

Oppfinnelsen vedrører også en boreanordning for å utføre fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Boreanordningen er festet til en borestreng og vil drives av en drivanordning, og omfatter i det minste to borkroner innrettet aksialt over hverandre. En eksentrisk anordning er innrettet for å ta ut en konusformet evakueringslomme i siden av hullet ved aktivisering med en aktiviseringsanordning. En frigjøringsanordning frigjør den nederste borkrone og anbringer den i den konusformede evakueringslomme for ytterligere boring med den andre borkrone plassert ovenfor.

Fortrinnsvis omfatter den eksentriske anordning en eksentrisk innrettet stang, som radialt og dreibart forbinder en første plate innrettet i forbindelse med den første borkrone, med en andre plate innrettet i forbindelse med den andre borkrone. Videre omfatter aktiviseringsanordningen i det minste en ytterligere stang, som forbinder den første plate med den andre plate i stabil stilling og er frigjørbar fra den andre plate ved hjelp av en frigjøringsanordning. Nevnte frigjøringsan-ordning kan omfatte et teleskopisk hode, som er innrettet til stivt å forbinde den andre stang (eller stenger) med den andre plate, hvilket teleskopisk hode er frigjørbart fra platen ved hjelp av en fjernstyrt låseanordning. Låseanordningen kan være fjernstyrt fra et fjerntliggende sted, f.eks.

fra bakkenivå, ved hjelp av radiobølger, mikrobølger, ultrasoniske bølger etc. Når det teleskopiske hode forlater sitt sete i trinn én, blir en kanal og ventilanordning automatisk påvirket på en slik måte at borefluidet blir avstengt fra den utslitte borkrone og åpnet til den nye borkrone.

Ifølge en foretrukket utførelse av oppfinnelsen omfatter fri-gjør ingsanordningen en tapp som har hovedsakelig rektangulært tverrsnitt og en hylse som samvirker med tappen, hvilken hylse har en spalte med en dimensjon som tilsvarer den minste dimensjon av tappen, slik at tappen kan passere gjennom spalten når den er plassert med sin minste dimensjon overfor spalten.

I det tidsrom hvor evakueringslommen dannes, vil det løsskårne materiale synke til bunnen av hullet. Når boringen stoppes må således borehullet være tilstrekkelig dypt til at volumet av borehullet under foringen i det minste tilsvarer volumet av evakueringslommen.

Oppfinnelsen skal beskrives nedenfor i større detalj under hen-visning til det foretrukne utførelseseksempel på oppfinnelsen som er vist på vedføyede tegninger. Fig. 1 er et perspektivisk riss av en boreanordning ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 er et perspektivisk riss i likhet med fig. 1, men med borkronen f j ernet.

Fig. 2a er et snitt langs linjen II-II på fig. 2.

Fig. 3 er et perspektivisk riss av en del av boreanordningen på fig. 1 i sentral stilling. Fig. 4 er et perspektivisk riss som tilsvarer fig. 3 men med den utskiftede borkrone i endelig stilling. Fig. 5 og 6 er perspektiviske riss som viser låse- og utløs-ningsanordningen.

På fig. 1 er boreanordningen ifølge oppfinnelsen vist perspektivisk. Det øvre parti av boreanordningen 1 er festet til en borstang 2. Borstangen drives av en drivanordning plassert på bakkenivå, f.eks. en boreplattform eller en bakke-basert stasjon. Boreanordningen kan naturligvis også være plassert under bakken i en hule, tunnel eller lignende.

Tre rulleborskjær eller -kroner 3a, 3b, 3c er plassert på linje under hverandre og er forbundet med stangen 2. Den nederste krone 3a gjør borearbeidet til å begynne med. Kronene er naturligvis av velkjent konstruksjon og skal ikke beskrives i større detalj her, og hensikten er at foreliggende boreanordning også kan benyttes med andre typer boreanordninger, borskjær og tilsvarende arrangementer for materialskjærean-ordninger.

Borkronene 3a - 3c er anordnet etter hverandre, med en tvers-gående plate 4a - 4c og en dempningsanordning 6 (fig. 2) plassert mellom "borekantene" og den påfølgende plate. Platene er innbyrdes forbundet ved hjelp av tre teleskopiske stenger 5a - 5c i den utførelse som er vist på fig. 1. I denne utførelse er det vist tre stenger, men det vil lett kunne ses at antall stenger kan varieres avhengig av anvendelsen og be-hovet for strukturell styrke. Platene er innbyrdes forbundet ved hjelp av stengene og holdes i en forutbestemt avstand fra hverandre av borkronene plassert mellom dem og av dempnings-anordningene.

Dempningsanordningen 6 er plassert på den øvre side av platen 4, slik det fremgår av snittet II-II i henhold til fig. 2a. Den har utsparinger for de tre ruller på borkronen plassert ovenfor. Virkningen av demperen er å dempe de krefter som utøves i aksial retning av borstangen og å overføre et rota-sjonsmoment mellom de respektive plater parallelt med de teleskoperende stenger.

Det vil ses av fig. 1 at borkronene 3b og 3c er plassert innenfor og beskyttet av kanten av kryssplatene 4 og stengene 5, og slites ikke under boring med borkronen 3a.

Rotasjonsmomentet fra borstangen 2 overføres av platene 4 og stengene 5 parallelle med borkronene 3c og 3b til borkronen 3a. Borefluidet strømmer fra borstangen til kanaler innebygget i platene og deretter inne i en av de tre teleskopiske stenger 5b, som forbinder platene, og ned til borkronen 3a, som har hull for dette formål. Deretter strømmer borefluidet méd borkakset opp til bakkenivået mellom f6ringen og borstangen 2. Borefluidet sirkuleres ved hjelp av en egnet pumpeanord-ning på bakkenivå.

På fig. 2 er boreenheten ifølge fig. 1 vist uten borkroner

for å vise tydeligere andre detaljer, bl.a. den allerede be-skrevne dempningsanordning. Det vil ses at en av stengene 5a er festet til den nedre plate 4a ved hjelp av en tapp 7.

Samme stang er festet til den nedre plate ved hjelp av en dreibar kobling, som skal beskrives i større detalj nedenfor.

Hver av de to andre stenger 5b og 5c er stivt montert til den nedre plate 4a og er frigjørbart forbundet med den øvre plate 4b ved hjelp av et teleskopisk hode 8, slik det fremgår tydeligere av fig. 3 og 4. Hvert teleskopisk hode fastholdes i en stilling av en låsetapp 9, som styres av et stempel plassert i en kapsel 10. Ved hjelp av denne anordning kan låsetappen 9 trekkes tilbake for frigjøring av det teleskopiske hode 8 fra platen 4b.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er låseanordningen hermetisk innelukket i platen 27 med en impulsmottaker, se fig. 5. For således å frigjøre det teleskopiske hode 21 fra platen 27, bevirkes aktivisering ved hjelp av en impuls til impulsmottakeren, som utløser en fjær som aktiviserer en punkteringsnål, som så frigjør gassen som inneholdes i kapselen. Gassen med overtrykk føres i kanaler vist på fig. 5 til den andre side av stempelet 23, dvs. hvor låsetappen 22 forhindrer det teleskopiske hode 21 fra å frigjøres fra platen 27. Samtidig med at trykket avlastes rundt stempelet, skyver fjæren 24

mot stempelet 23 når mottrykket har sunket tilstrekkelig.

Det teleskopiske hode 21 påvirkes både av det utvendige fluid-trykk og de teleskopiske fjærer, som imidlertid virker i mot-satt retning i forhold til fluidtrykket, slik at trykket mot låsetappen 22 minker og lettere kan forlate sitt hull i det teleskopiske hode 21. Den spesielle pakning ved utløpet av kanalen 25 for låsetappen 22 frigjøres derved, og fluidtrykket når enden av låsetappen 22. På dette tidspunkt samvirker alle krefter mot låsetappen 22 i samme retning. Når låsetappen 22 har passert kanalen 26, vil fluidet rettes inn rundt det teleskopiske hode 21, hvilket medfører en trykkut-ligning på hver side av låseprofilet 28. Låsetappen 22 har forlatt hullet sitt, det teleskopiske hode 21 har forlatt sitt sete, og fjærene i de teleskopiske stenger 5b og 5c kan skyve sine hus inn i hverandre slik at stengene innkortes bortsett fra stangen 5a.

Hele anordningen som holder det teleskopiske hode i stilling, og en impulsmottaker konstruert for å frigjøre det teleskopiske hode, er hermetisk innelukket i platen 4. Impulsmottakeren kan fjernstyres på mange forskjellige måter, såsom ved radio-bølger, mikrobølger, ultrasoniske bølger og enhver annen form for impulser som kan forplante seg i borstangen, enten denne er tom eller fylt med væske. Også andre impulsbaner og im-pulsformer kan være nyttige ved spesielle forhold, men for tiden er ovennevnte løsning foretrukket. Kapselen med en låsetapp forsynt med et stempel kan drives pnevmatisk, hydraulisk eller mekanisk på enhver egnet måte.

Som nevnt ovenfor, stenges borefluidet automatisk av fra den utslitte borkrone 3a ved det første trinn av frigjøringen. Automatikken er at det teleskopiske hode influerer på en mekanisme som holder en klaff i en kanal for borefluid på en slik måte at fluidet rettes til den borkrone som til enhver tid er i bruk. Når det teleskopiske hode ved utskiftingen forlater sitt sete og på grunn av sammentrekningsbevegelsen av de teleskopiske stenger, endrer mekanismen klaffens stilling slik at borefluidet stenges av fra den utslitte borkrone og åpnes til den nye sådanne. Dette betyr at hver borkrone i en boreanordning har i det minste én stang forsynt med en kanal, en plate med en kanal og en ventilanordning for denne.

Når en utslitt borkrone 3a skal skiftes, vil dette foregå ifølge oppfinnelsen på følgende måte.

Først stoppes rotasjonen av boreanordningen, og borehullet spyles eventuelt rent for borekaks. Deretter sendes et im-pulssignal til impulsmottakeren plassert i platen 4b, som aktiviserer de to kapsler med sine låseta:pper/ som hver fri-gjør det tilsvarende teleskopiske hode 8 og stangen 5b eller 5c. Borkronen 3a og platen 4 for denne er nå kun forbundet med platen 4b ved hjelp av stangen 5a. Hver stang 5 er forsynt med en fjær 14 som korter inn de teleskopiske stenger. Deretter settes boranordningen i langsom rotasjon. Den utslitte borkrone 3a, platen 4a og stengene 5b og 5c er nå eksentrisk opphengt ved hjelp av stangen 5a. Dette vil medføre at på grunn av rotasjonen blir nevnte elementer påvirket av akselerasjonskrefter og tvinges utad mot veggen av borehullet. Stengene 5b og 5c forhindrer ikke lenger en slik bevegelse. Stangen 5a er dreibart festet både til platen 4a og platen

4b og forhindrer ikke en slik bevegelse utover. Den utslitte boreanordning vil nå skrape mot hullveggen og danne en konusformet spalte i veggen. Denne prosess er skjematisk illu-strert på fig. 3, som viser den utslitte borkrone umiddelbart etter frigjøringen av stengene 5b og 5c. Fra den samme fig. 3 vil det fremgå hvorledes de frie ender av stengene 5b og 5c vil skjære inn i den andre side av hullveggen og skrape materiale v. t av denne. Imidlertid vil det meste av arbeidet bli utført av den utslitte borkrone.

Mens boreanordningen fortsetter å rotere vil den konusformede spalte bli gradvis større, og stangen 5a vil danne en større. vinkel med platen 4b. Rotasjonshastigheten må fra tid til annen langsomt økes under prosessen slik at sentripetalkraf-ten vil øke og derved også gravevirkningen av den utslitte borkrone 3a i evakueringslommen. Forbindelsen mellom stangen 5a og platen 4b består av en akseltapp 11 som er anbragt på skrå i en forutbestemt vinkel og er festet i platen 4b og ved hjelp av hylsen 12 forsynt med en spalte. Den skrå akseltapp 11 har et plant tverrsnitt, slik det vil fremgå av fig. 3 og 4, og hylsen 12 har sylindrisk tverrsnitt og er forsynt med en spalte 13, som har en dimensjon som tilsvarer det smaleste parti av tappen. Frigjøringen av hylsen fra tappen skjer når det smaleste parti av tappen er innrettet med spalten.

I utgangsposisjonen er spalten 13 i hylsen 12 plassert i høyeste stilling. Etter hvert som stangen 5a vinkles utad i forhold til vertikalen gjennom drivstangen under den fort-satte rotasjon av denne, forskyves spalten i hylsen foran det smaleste parti av akseltappen. I den forutbestemte hel-ningsvinkel av akseltappen er spalten 13 i hylsen 12 plassert motstående det smaleste parti av akseltappen. Siden bredden av spalten 13 er like stor som det smaleste parti av akseltappen, vil hylsen 12 forlate akseltappen 11, slik det er vist på fig. 4.

Diameteren av lommen kan økes ytterligere på følgende måte. For at hylsen skal forlate akseltappen 11, må hylsen 12 over-vinne en viss friksjonsmotstand i spalten 13, som oppnås ved hjelp av øket rotasjonshastighet. Under den periode hvor rotasjonshastigheten økes langsomt, vil akselerasjonskraften forlenge den teleskopiske stang 5a, som er forsynt med en dobbeltvirkende fjær. Den utslitte borkrone 3a sliter bort materiale hovedsakelig i radial retning for derved å øke lom-mens diameter, slik at det dannes en ringformet spalte. Når akselerasjonskreftene er like store som friksjonskreftene, vil hylsen 12 frigjøres fra akseltappen 11.

Inntil dette øyeblikk er dreiemomentet for den roterende bevegelse blitt overført av akseltappen 11 til hylsen 12 på stangen 5a og til platen 4a og den utslitte borkrone 3a for dennes innvirkning på hullets sidevegg.

Evakueringslommen som på denne måte er dannet har i det minste fått en tilstrekkelig dimensjon til å gi plass for den utslitte borkrone 3a med platen 4a og tilhørende stang 5. Når hylsen 12 frigjøres fra akseltappen 11 opphører momentet som overføres av denne forbindelse, og borkronen 3a følger tangen-tialretningen til den sirkulære bane av den roterende bevegelse .

Evakueringslommen vil nå fullføre sin oppgave, som er å oppta og beholde borkronen 3a, platen 4a og teleskopstengene 5 for evig og alltid.

Når rotasjonen av borstangen har stoppet, presses foringen ned til bunnen av borehullet, slik at evakueringslommen forsegles. Den nye borkrone 3b vil være i riktig stilling i boreanordningen, og boringen kan begynne igjen for ubegrenset varighet.

Det har vært nevnt ovenfor at fjærene 14 trekker de teleskopiske stenger sammen slik at de teleskopiske hoder på stengene 5b og 5c vil være ute av veien. Stangen 5a blir likevel for-lenget under hele prosessen på grunn av tyngdekraften og akse-leras jonskref tene . Når således hylsen 12 frigjøres fra akseltappen 11, vil fjæren 14 også trekke seg sammen i stangen 5a for å innkorte denne i dens endelige tilholdssted.

På fig. 1 er det vist en boreanordning som har tre borkroner, men ifølge oppfinnelsen vil det forstås at boreenheten kan fungere med i det minste to borkroner, og den øvre grense for antall borkroner avhenger kun av anvendelsen. Således er det ikke vanskelig å sette sammen f.eks. seks borkroner på linje.

På fig. 2 er det vist et kanalsystem 15 for borefluidet, og det vil forstås at dette kun er et eksempel på et slikt kanalsystem.

På fig. 4 er det vist en stang 5b som kan være forsynt med en fjær 16, som letter fjerning av låsetappen 9 og frigjøring av det teleskopiske hode 8 fra platen 4b.

Istedenfor fjæren kan en pnevmatisk og hydraulisk kraftom-former benyttes mellom de to deler av de teleskoperende ben.

Boreanordningen ifølge foreliggende oppfinnelse kan like godt tilpasses andre boremetoder, såsom turboboring etc.

Oppfinnelsen er ikke begrenset til det viste utførelseseksem-pel, men kan modifiseres på mange måter innenfor rammen av oppfinnelsen slik den er definert i de påfølgende krav.

Claims (8)

1. Fremgangsmåte for utskifting av en borkrone ved bunnen av et hull uten å trekke opp borstangen, hvor det benyttes en boreanordning (1) som har en flerhet borkroner (3a, 3b, 3c) plassert over hverandre, karakterisert ved at det utformes en sidelomme ved eller nær bunnen av hullet, og at en utslitt borkrone (3a) løsgjøres og anbringes i sporet for derved å eksponere en ny, ubrukt borkrone (3b), hvoretter boring av hullet fortsettes.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte sidelomme utbores med den utslitte borkrone (3a).

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at det anvendes en boreanordning (1) som omfatter en aktiviseringsanordning (8, 9, 10) og en løsgjøringsanordning (11, 12, 13) for hver borkrone og minst to koblingsorganer (5a, 5b, 5c) som er anordnet eksentrisk i forhold til boreaksen, og at koblingsorganene (5b, 5c) først løsgjøres på den ene side for at borkronen skal kunne innvirke på borehullets side og tilveiebringe nevnte sidelomme, og at resten av koblingsorganene (5a) deretter løsgjøres for å plassere den utslitte borkrone i sidelommen.

4. Boreanordning for utførelse av fremgangsmåten ifølge et av kravene 1 - 3, omfattende flere borkroner (3a, 3b, 3c) som er plassert aksialt over hverandre langs en boreakse i et borehull, karakterisert ved koblingsorganer (5a, 12) som er innrettet eksentrisk i forhold til boreaksen for å sammenfeste de aksialt over hverandre anordnede borkroner, hvilke koblingsorganer er selektivt løsgjørbare for å løsgjøre en utslitt borkrone (3a), hvorved koblingsorganene (5b, 5c) ved borkronens ene side kan løsgjøres først slik at borkronen (3a) kan innvirke på borehullets side og tilveiebringe en sidelomme i denne, hvoretter resten av koblingsorganene (5a) kan løsgjøres for å plassere den utslitte borkrone (3a) i sidelommen.

5. Anordning ifølge krav 4, karakterisert ved at nevnte koblingsorganer omfatter en eksentrisk innrettet stang (5a), som radialt dreibart forbinder en første plate (4a) innrettet i forbindelse med en første borkrone (3a) med en andre plate (4b) innrettet i forbindelse med en andre borkrone (3b), og at nevnte koblingsorganer videre omfatter i det minste én andre stang (5b, 5c) som forbinder nevnte første plate (4a) med nevnte andre plate (4b) i stabil stilling og som er løsgjørbar fra nevnte andre plate ved hjelp av en aktiviseringsanordning (8, 9, 10) .

6. Anordning ifølge krav 5, karakterisert ved at nevnte aktiviseringsanordning omfatter et teleskopisk hode (8) som er innrettet til stivt å feste nevnte andre stang eller stenger (5b, 5c) til nevnte andre plate (4b), hvilket teleskopiske hode (8) er løsgjørbart fra platen (4b) ved hjelp av en fjernstyrbar låseanordning (9, 10) .

7. Anordning ifølge krav 6, karakterisert ved at nevnte låseanordning (9, 10) er fjernstyrbar fra et fjerntliggende sted, f.eks. fra bakkenivå, ved hjelp av radiobølger, mikrobølger, ultrasoniske bølger eller lignende.

8. Anordning ifølge et av kravene 5-7, karakterisert ved at en løsgjøringsan-ordning (11, 13) for koblingsorganene (5a, 5b, 5c) omfatter en akseltapp (11) som har hovedsakelig rektangulært tverrsnitt og samvirker med en hylse (12) som har en spalte (13) med en dimensjon som tilsvarer den smaleste dimensjon av akseltappen (11) slik at akseltappen (11) kan passere gjennom nevnte spalte (13) når spalten er plassert overfor den smaleste dimensjon av akseltappen.