NO176046B - Fremgangsmåte ved planretting av tynne bånd ved strekking og böying - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for planretting av "bånd hvis tykkelse er maksimalt 4 mm ved samtidig strekking og bøying og ved hjelp av to rette ruller.

Kjente retteanordninger, figur 1, for å planrette bånd med liten tykkelse og bredder som kan være betydelige, består i sin sentrale del av et antall sikksakk plasserte ruller 1, mellom hvilke båndet 2 passerer og hvor båndets 2 overflate bøyes i to motsatte retninger. Samtidig utsettes båndet 2 for et strekk for å flytte den elastiske sonen fra midten av båndet ved bøying rundt retterullene 1. Hovedprinsippet for planrettingen av båndet 2 er å få materialet til å overskride strekkgrensen Ss over hele tverrsnittsflaten på en slik måte at man delvis fjerner eventuelle bretter og lignende og delvis slik at båndet forlater den siste retterullen uten å være bøyd. Båndet passerer således retteanordningen, figur 1, med et trekk forårsaket av drivkraften i på-spolen 3 og bremsekraften til av-spolen 4. På begge sider av retterullanordningen er det anordnet bremseruller 5, for å kompensere trekkendringer i båndet 2 ved vekslende ytre diameter til spolene ved av-spoling og på-spoling. For å oppnå et godt resultat, kreves det et konstant trekk i båndet 2. Strekk-kraften i båndet justeres vanligvis slik at en spesifikk trekkraft på 20 - 40$ av strekkgrensen oppnås i båndet. Retterullenes diameter dimensjoneres vanligvis etter hvor uplant båndet er før rettingen og tykkelsen av båndet. Vanligvis er rulldiameteren ca. 100 ganger tykkelsen t til båndet, men kan variere innen vide grenser. Varierende rulldiameter innen retterullanordningen kan også forekomme. Ulempene med konvensjonelle retterullanordninger er blandt annet at disse på grunn av et stort antall retteruller, er komplisert å justere for å få plane bånd og forholdsvis dyre å fremstille. Dessuten utnyttes båndets elastiske område på grunn av stort antall bukninger som reduserer materialets område for videre sluttforming innen det når bruddgrensen og også herdes i betydelig grad på grunn av kaldbearbeidingen. Det har nå overraskende vist seg at bånd kan planrettes med kun to retteruller dersom man, i tillegg til et passende drag i båndet og passende dimensjonering av bremserullenes diameter, avpasser det innbyrdes forholdet mellom rulldia-meterne. Oppfinnelsen vil bli beskrevet i de medfølgende krav i den detaljerte beskrivelsen under og ved hjelp av de medfølgende tegninger, hvor figur 1 skjematisk viser en kjent rettemaskin og figur 2 et trekkprøvingsdiagram for det aktuelle båndmaterialet.

Man begynner med å ta ut strekkprøvingsprøver fra båndet 2 som skal rettes, utfører strekkprøving og en kurve for strekk og forlengelse fremstilles på en konvensjonell måte med forlengelsen E som absisse, strekket S som ordinat, figur 2, (se svensk standard SS 11 21 10). Man får da en hovedsaklig rett oppoverskrånende linje som strekker seg fra origo, elastisitetslinjen 7, opp til strekkgrensepunktet 8, som deretter går over i en mer jevn linje, elastisitetslinjen 9. Den sistnevnte linjen 9 kan uten ulemper tilnærmes av en rett linje. Man velger en radius RI til den første retterullen 1 som, fra tidligere erfaringer fra rullretteanordninger, bør være omkring eller litt under 50 ganger tykkelsen t til båndet 2. Langs absissen fra origo i diagrammet, figur 2, avsettes en lengde a som tilsvarer tykkelsen t til båndet, dividert med den første rullens 1 radius RI og fra denne trekkes en første parallell linje 10 opp mot plastisitetslinjen 9, parallell med elastisitetslinjen 7. Derved dannes et første areal 11 i diagrammet, figur 2, mellom absissen, elastisitetslinjen 7, den første parallellinjen 10 og plastisitetslinjen 9. En andre parallellinje 12 trekkes til høyre for det første arealet 11 og slik at det andre arealet 13 mellom absissen, første og andre parallellinje 10, 12 og plastisitetslinjen 9, blir like stort som det første arealet

11. Avstanden b langs absissen mellom den første og andre parallellinjen 10, 12, måles. Tykkelsen t til båndet 2 divideres med den siste avstanden b og dette utgjør nå radien R2 til den andre retterullen 1 i retterullanordningen, figur 1. Disse to rullene anvendes deretter i en retterullanordning, figur 1, som er beskrevet i innledningen, og båndet 2 rettes på vanlig måte med et passende trekk. Derved oppnås et plant bånd 2.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte for planretting av et tynt bånd (2) ved strekking og bøying i en retterullanordning (figur 1), bestående av en bremset av-spole (4), en spenningsregule-ringsanordning (5), udrevne ruller (1) og en drevet på-spole (3), karakterisert ved at det anvendes kun to retteruller (1) og at forholdet mellom deres radier RI og R2 bestemmes ved å utføre en strekkprøving i henhold til svensk standard SS 11 21 10 av materialet i båndet (2), et spennings-og forlengelsesdiagram (figur 2) trekkes opp med forlengelsen c som absisse og spenningen o" som ordinat, bestående av en elastisitetslinje (7) som starter i origo, etterfulgt av en elastisitetslinje (9), at en avstand a avsettes fra origo langs absissen som er lik tykkelsen t til båndet (2) dividert med den valgte radien RI til den første rullen (1), og en første parallell linje (10) trekkes parallelt med elastisitetslinjen (7) opp til plastisitetslinjen (9), at en andre parallellinje (12) trekkes på en tilsvarende måte i en avstand b langs absissen fra den første parallellinjen (10), slik at de to arealene (11, 13) som dannes mellom absissen og plastisitetslinjen (9) er like og radien R2 til den andre retterullen bestemmes i henhold til formelen