Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for planretting av "bånd hvis tykkelse er maksimalt 4 mm ved samtidig strekking og bøying og ved hjelp av to rette ruller. The present invention relates to a method for straightening tape whose thickness is a maximum of 4 mm by simultaneous stretching and bending and using two straight rollers.
Kjente retteanordninger, figur 1, for å planrette bånd med liten tykkelse og bredder som kan være betydelige, består i sin sentrale del av et antall sikksakk plasserte ruller 1, mellom hvilke båndet 2 passerer og hvor båndets 2 overflate bøyes i to motsatte retninger. Samtidig utsettes båndet 2 for et strekk for å flytte den elastiske sonen fra midten av båndet ved bøying rundt retterullene 1. Hovedprinsippet for planrettingen av båndet 2 er å få materialet til å overskride strekkgrensen Ss over hele tverrsnittsflaten på en slik måte at man delvis fjerner eventuelle bretter og lignende og delvis slik at båndet forlater den siste retterullen uten å være bøyd. Båndet passerer således retteanordningen, figur 1, med et trekk forårsaket av drivkraften i på-spolen 3 og bremsekraften til av-spolen 4. På begge sider av retterullanordningen er det anordnet bremseruller 5, for å kompensere trekkendringer i båndet 2 ved vekslende ytre diameter til spolene ved av-spoling og på-spoling. For å oppnå et godt resultat, kreves det et konstant trekk i båndet 2. Strekk-kraften i båndet justeres vanligvis slik at en spesifikk trekkraft på 20 - 40$ av strekkgrensen oppnås i båndet. Retterullenes diameter dimensjoneres vanligvis etter hvor uplant båndet er før rettingen og tykkelsen av båndet. Vanligvis er rulldiameteren ca. 100 ganger tykkelsen t til båndet, men kan variere innen vide grenser. Varierende rulldiameter innen retterullanordningen kan også forekomme. Ulempene med konvensjonelle retterullanordninger er blandt annet at disse på grunn av et stort antall retteruller, er komplisert å justere for å få plane bånd og forholdsvis dyre å fremstille. Dessuten utnyttes båndets elastiske område på grunn av stort antall bukninger som reduserer materialets område for videre sluttforming innen det når bruddgrensen og også herdes i betydelig grad på grunn av kaldbearbeidingen. Det har nå overraskende vist seg at bånd kan planrettes med kun to retteruller dersom man, i tillegg til et passende drag i båndet og passende dimensjonering av bremserullenes diameter, avpasser det innbyrdes forholdet mellom rulldia-meterne. Oppfinnelsen vil bli beskrevet i de medfølgende krav i den detaljerte beskrivelsen under og ved hjelp av de medfølgende tegninger, hvor figur 1 skjematisk viser en kjent rettemaskin og figur 2 et trekkprøvingsdiagram for det aktuelle båndmaterialet. Known straightening devices, Figure 1, for straightening bands of small thickness and widths that can be significant, consist in their central part of a number of zigzag positioned rollers 1, between which the band 2 passes and where the band 2's surface is bent in two opposite directions. At the same time, the strip 2 is subjected to a stretch in order to move the elastic zone from the center of the strip by bending around the straightening rollers 1. The main principle for the flat straightening of the strip 2 is to make the material exceed the tensile limit Ss over the entire cross-sectional area in such a way as to partially remove any folds and the like and partly so that the tape leaves the last straightening roll without being bent. The strip thus passes the straightening device, figure 1, with a pull caused by the driving force in the on-coil 3 and the braking force of the off-coil 4. Brake rollers 5 are arranged on both sides of the straightening roller device, in order to compensate for changes in tension in the band 2 by changing outer diameter to the coils during unwinding and rewinding. To achieve a good result, a constant pull is required in the belt 2. The tensile force in the belt is usually adjusted so that a specific tensile force of 20 - 40$ of the tensile limit is achieved in the belt. The diameter of the straightening rollers is usually sized according to how uneven the tape is before straightening and the thickness of the tape. Usually the roll diameter is approx. 100 times the thickness t of the tape, but can vary within wide limits. Varying roll diameter within the straightening roll device can also occur. The disadvantages of conventional straightening roller devices are, among other things, that due to a large number of straightening rollers, these are complicated to adjust to get flat bands and relatively expensive to manufacture. In addition, the band's elastic area is utilized due to the large number of bends which reduce the material's area for further final shaping before it reaches the breaking point and is also hardened to a significant extent due to the cold working. It has now surprisingly been shown that belts can be leveled with only two straightening rollers if, in addition to a suitable tension in the belt and suitable dimensioning of the diameter of the brake rollers, the mutual relationship between the roller diameters is adjusted. The invention will be described in the accompanying claims in the detailed description below and with the help of the accompanying drawings, where Figure 1 schematically shows a known straightening machine and Figure 2 a tensile test diagram for the strip material in question.
Man begynner med å ta ut strekkprøvingsprøver fra båndet 2 som skal rettes, utfører strekkprøving og en kurve for strekk og forlengelse fremstilles på en konvensjonell måte med forlengelsen E som absisse, strekket S som ordinat, figur 2, (se svensk standard SS 11 21 10). Man får da en hovedsaklig rett oppoverskrånende linje som strekker seg fra origo, elastisitetslinjen 7, opp til strekkgrensepunktet 8, som deretter går over i en mer jevn linje, elastisitetslinjen 9. Den sistnevnte linjen 9 kan uten ulemper tilnærmes av en rett linje. Man velger en radius RI til den første retterullen 1 som, fra tidligere erfaringer fra rullretteanordninger, bør være omkring eller litt under 50 ganger tykkelsen t til båndet 2. Langs absissen fra origo i diagrammet, figur 2, avsettes en lengde a som tilsvarer tykkelsen t til båndet, dividert med den første rullens 1 radius RI og fra denne trekkes en første parallell linje 10 opp mot plastisitetslinjen 9, parallell med elastisitetslinjen 7. Derved dannes et første areal 11 i diagrammet, figur 2, mellom absissen, elastisitetslinjen 7, den første parallellinjen 10 og plastisitetslinjen 9. En andre parallellinje 12 trekkes til høyre for det første arealet 11 og slik at det andre arealet 13 mellom absissen, første og andre parallellinje 10, 12 og plastisitetslinjen 9, blir like stort som det første arealet One begins by taking out tensile test samples from the belt 2 to be straightened, carrying out a tensile test and a curve for tension and elongation is produced in a conventional way with the elongation E as abscissa, the stretch S as ordinate, figure 2, (see Swedish standard SS 11 21 10 ). You then get an essentially straight upward-sloping line that extends from the origin, the elasticity line 7, up to the tensile limit point 8, which then turns into a more even line, the elasticity line 9. The latter line 9 can be approximated by a straight line without inconvenience. One chooses a radius RI for the first straightening roll 1 which, from previous experience with roll straightening devices, should be around or slightly below 50 times the thickness t of the band 2. Along the abscissa from the origin in the diagram, Figure 2, a length a is set aside that corresponds to the thickness t to the band, divided by the radius RI of the first roll 1 and from this a first parallel line 10 is drawn up towards the plasticity line 9, parallel to the elasticity line 7. Thereby a first area 11 is formed in the diagram, Figure 2, between the abscissa, the elasticity line 7, the first the parallel line 10 and the plasticity line 9. A second parallel line 12 is drawn to the right of the first area 11 and so that the second area 13 between the abscissa, first and second parallel lines 10, 12 and the plasticity line 9, becomes as large as the first area
11. Avstanden b langs absissen mellom den første og andre parallellinjen 10, 12, måles. Tykkelsen t til båndet 2 divideres med den siste avstanden b og dette utgjør nå radien R2 til den andre retterullen 1 i retterullanordningen, figur 1. Disse to rullene anvendes deretter i en retterullanordning, figur 1, som er beskrevet i innledningen, og båndet 2 rettes på vanlig måte med et passende trekk. Derved oppnås et plant bånd 2. 11. The distance b along the abscissa between the first and second parallel lines 10, 12 is measured. The thickness t of the band 2 is divided by the last distance b and this now constitutes the radius R2 of the second straightening roller 1 in the straightening roller device, Figure 1. These two rollers are then used in a straightening roller device, Figure 1, which is described in the introduction, and the band 2 is straightened in the usual way with a suitable move. This results in a flat band 2.