NO175594B - Fremgangsmåte for isolering av heparin-bindende hjerne-mitogen - Google Patents

Fremgangsmåte for isolering av heparin-bindende hjerne-mitogen

Info

Publication number
NO175594B
NO175594B NO890295A NO890295A NO175594B NO 175594 B NO175594 B NO 175594B NO 890295 A NO890295 A NO 890295A NO 890295 A NO890295 A NO 890295A NO 175594 B NO175594 B NO 175594B
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
hbbm
heparin
lys
column
brain
Prior art date
Application number
NO890295A
Other languages
English (en)
Other versions
NO175594C (no
NO890295D0 (no
NO890295L (no
Inventor
Peter Bohlen
Peter Gautschi-Sova
Original Assignee
American Cyanamid Co
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by American Cyanamid Co filed Critical American Cyanamid Co
Publication of NO890295D0 publication Critical patent/NO890295D0/no
Publication of NO890295L publication Critical patent/NO890295L/no
Publication of NO175594B publication Critical patent/NO175594B/no
Publication of NO175594C publication Critical patent/NO175594C/no

Links

Classifications

    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07KPEPTIDES
    • C07K14/00Peptides having more than 20 amino acids; Gastrins; Somatostatins; Melanotropins; Derivatives thereof
    • C07K14/435Peptides having more than 20 amino acids; Gastrins; Somatostatins; Melanotropins; Derivatives thereof from animals; from humans
    • C07K14/475Growth factors; Growth regulators
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P17/00Drugs for dermatological disorders
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P43/00Drugs for specific purposes, not provided for in groups A61P1/00-A61P41/00
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K38/00Medicinal preparations containing peptides

Landscapes

  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • Medicinal Chemistry (AREA)
  • General Health & Medical Sciences (AREA)
  • General Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Nuclear Medicine, Radiotherapy & Molecular Imaging (AREA)
  • Chemical Kinetics & Catalysis (AREA)
  • Pharmacology & Pharmacy (AREA)
  • Bioinformatics & Cheminformatics (AREA)
  • Animal Behavior & Ethology (AREA)
  • Public Health (AREA)
  • Veterinary Medicine (AREA)
  • Toxicology (AREA)
  • Zoology (AREA)
  • Gastroenterology & Hepatology (AREA)
  • Biochemistry (AREA)
  • Biophysics (AREA)
  • Genetics & Genomics (AREA)
  • Molecular Biology (AREA)
  • Proteomics, Peptides & Aminoacids (AREA)
  • Dermatology (AREA)
  • Pharmaceuticals Containing Other Organic And Inorganic Compounds (AREA)
  • Peptides Or Proteins (AREA)
  • Polysaccharides And Polysaccharide Derivatives (AREA)
  • Insulated Conductors (AREA)
  • Medicines That Contain Protein Lipid Enzymes And Other Medicines (AREA)
  • Organic Insulating Materials (AREA)
  • Dental Preparations (AREA)
  • Compositions Of Macromolecular Compounds (AREA)
  • Medicines Containing Material From Animals Or Micro-Organisms (AREA)
  • Materials For Medical Uses (AREA)

Description

Denne oppfinnelse angår en fremgangsmåte for isolering
av heparinbindende hjernemitogen i hovedsakelig ren form med den N-terminale aminosyresekvens H-Gly-Lys-Lys-Glu-Lys-Pro-Glu-Lys-Lys-Val-, isolert fra menneske-, hønse- eller storfe-hjernevev, hvori det heparinbindende hjernemitogen er valgt fra gruppen bestående av HBBM-1, HBBM-2 og HBBM-3, hvor HBBM-1 har en molekylvekt på ca. 18.000 dalton, HBBM-2 har en molekylvekt på ca. 16.000 dalton,og HBBM-3 har en molekylvekt på ca. 15.000 dalton, besmten ved SDS-PAGE under reduserende eller ikke-reduserende betingelser, med aminosyresammensetning:
hvor prolin og cystein var tilstede, basert på den N-terminale aminosyresekvens, men innholdet av dem var ikke bestemt.
Disse proteinvekstfaktorer antas å fremme angiogenesen og å være egnet ved sårtilheling, bentilheling og behandling av brannsår. Proteinene bevirker mitogenese i endotelialceller og kan som sådanne betraktes å være vekstfaktorer for disse celler. Proteinene antas også å fremme dannelse, vedlikehold og reparasjon av vev, spesielt nervevev. Proteinene er enkeltkjedede og sterkt basiske. Proteinene har en felles N-terminalsekvens på 19 aminosyrer som er forskjellig fra
sekvensen hos andre kjente proteiner.
De samme tre HBBM er blitt isolert fra humant hjernevev og har den samme N-terminale sekvens og den samme type mitogene aktivitet som okse-HBBM. Rotte- og kylling-hjerner er også blitt funnet å inneholde HBBM.
Tallrike proteinvekstfaktorer er blitt isolert og karakterisert i de senere år. Disse vekstfaktorer innbefatter epidermal vekstfaktor, fibroblast-vekstfaktorer, insulin-liknende vekstfaktorer, omdannende vekstfaktorer, blodplate-avledet vekstfaktor og interleukiner. F.eks. ble fibroblast-vekstfaktor ("FGF") først renset av Gospodarowicz i 1975 fra okse-hypofyse og hadde en beregnet molekylvekt på 13.300 dalton (referanse 1).
FGF ble senere renset fra oksehjerne (2). FGF kan isoleres enten i sur ("aFGF") eller basisk ("bFGF") form, avhengig av de anvendte isolasjonsfremgangsmåter (3, 4). En fullstendig aminosyresekvens for okse-hypofyse-bFGF (5) og okse- og menneskehjerne-aFGF (6, 7) er blitt publisert, sammen med de N-terminale sekvenser for okse- og menneskehjerne-bFGF (5). De N-terminale sekvenser for oksehypofyse- og oksenjerne-bFGF er identiske (5, 8).
Det er nå funnet at når FGF renses fra hjernevev under anvendelse av heparin-Sepharose-affinitetskromatografi (9, 10), kan det også være tilstede en betydelig mengde ukjente proteiner. På grunn av at proteiner som bindes med spesiell høy affinitet til heparin er sjeldne, ble det foretatt ytterligere undersøkelse av disse ukjente proteiner. Denne undersøkelse viste at disse proteiner var HBBM, som er forskjellig fra FGF ved sin N-terminale sekvens og sine aminosyresammensetninger.
Følgelig er det et formål ved denne oppfinnelse å isolere, rense og karakterisere HBBM fra hjernevev. Det er et ytterligere formål ved denne oppfinnelse å påvise den fysiologiske aktivitet av HBBM.
Fig. 1 viser fraksjoneringen av 400 ml av 0,6 M NaCl-eluatet fra kationebytterkromatografi under anvendelse av heparin-Sepharose-affinitetskromatografi. Det horisontale brede linjestykket A angir de fraksjoner som inneholder HBBM som deretter ble kromatografert på nytt for ytterligere rensning. Det horisontale brede linjestykket B angir de fraksjoner som inneholder aFGF, bestemt ved reversfase-HPLC-analyse.
Fig. 2 angir resultatene av mono-S-kationebytterkromatografi på 20 ml av det eluerte materialet fra heparin-Sepharose-af finitetskromatografien (som angitt ved det horisontale brede linjestykket A, fig. 1). Pilene angir elueringsposisjonene for aFGF- og bFGF-standarder. Tallene i kromatogrammet henviser til HBBM-1, -2 og -3. Det horisontale brede linjestykket angir de fraksjoner som inneholder HBBM som ble anvendt som blanding eller individuelt for ytterligere rensning/karakterisering. Fig. 3 angir reversert-fase-HPIjC av HBBM. En porsjon av blandingen av mono-S-rensede HBBM (toppene 1-3, som angitt ved det horisontale brede linjestykket på fig. 2) ble underkastet reversert-fase-HPLC. Individuelle topper ble identifisert og utpekt som spesifikke mono-S-fraksjoner ved analyse av porsjoner av mono-S-kromatografifraksjoner (som angitt ved seksjoner av det horisontale brede linjestykket på fig. 2) ved uavhengige reversert-fase-HPLC-kjøringer. Toppene 1-3 refererer seg til henholdsvis HBBM-1, HBBM-2 og HBBM-3. Fig. 4 viser analysen på SDS-PAGE av HBBM som følger: Felt 1: proteinstandarder (lysozym, 14,4 kD; trypsininhibitor, 21,5 kD, karbonsyreanhydrase, 31 kD, ovalbumin, 45 kD, serumalbumin, 66,2 kD); felt 2: HBBM-1; felt 3: HBBM-2; felt 4: HBBM-3. Fig. 5 viser re-kromatograferingen av HBBM-3 på en mono-S-kationebytterkolonne. Fraksjonene som inneholdt HBBM-3 fra kromatografien som er angitt på fig. 2, ble blandet, fortynnet tre ganger med utgangsbuffer, og de fortynnede prøver ble kromatografert på en mono-S-kolonne, under betingelser som var identiske med dem som er vist på fig. 2. Porsjoner av fraksjonene ble utprøvd med hensyn til sin evne til stimulering av veksten av okse-aortabue-endotelceller (histogram). Retensjonstider for aFGF og bFGF er vist med piler. Et horisontalt bredt linjestykke markerer fraksjonene som deretter ble anvendt for konsentrering av HBBM-3. Fig. 6 viser den biologiske aktivitet av HBBM-3 og HBBM-1 ved hjelp av doseresponsanalyse og sammenlikning med FGF-aktiviteten. Evnen hos HBBM-3 og HBBM-1 til stimulering av veksten av okse-aortabue-endotelceller ble utprøvd. Øvre diagram: HBBM-3; nedre diagram: HBBM-1. I hvert diagram er heltrukken linje: HBBM; stiplet linje: aFGF; prikket linje: bFGF. Fig. 7 viser kromatografi av HBBM-3 på en hydrofob-interaksjonskolonne. En porsjon mono-S-konsentrert HBBM-3 ble underkastet HIC-kromatografi. Piler angir retensjonstidene for aFGF og bFGF under identiske kromatografiske betingelser. Porsjoner av kolonnefraksjoner ble utprøvd med hensyn til sin evne til stimulering av okse-aortabue-endotelcelleformering. Resultatene er angitt ved antallet celler dyrket i hver forsøksbrønn.
De nye vekstfaktorer som isoleres ifølge denne oppfinnelse er enkeltkjedede, basiske, heparinbindende hjernemitogener. HBBM er blitt identifisert i hjernevevet hos alle de utprøvde arter, som innbefatter mennesker, okse, rotte og kylling. Basert på denne fordeling, er det ventet at andre arter også vil inneholde HBBM.
De N-terminale sekvenser av HBBM er markert forskjellige fra dem som er publisert når det gjelder okse- eller menneskehjerne-aFGF og -bFGF (5, 6, 7). De N-terminale sekvenser av de første nitten aminosyrer er blitt funnet å være identiske for menneske- og okse-HBBM. De N-terminale sekvenser er som følger: Gly-Lys-Lys-Glu-Lys-Pro-Glu-Lys-Lys-Val-Lys-Lys-Ser-Asp-Cys-Gly-Glu-Trp-Gln. Rottesekvensen er identisk, med unntak av cysteinresten i stilling 15, fordi bestemmelse av tilstedeværelse eller fravær av cystein ikke ble utført. Imidlertid er det faktum at ingen annen aminosyre ble identifisert i stilling 15, i overensstemmelse med den antatte tilstedeværelse av cystein. Inntil idag er de første ti N-terminale rester hos kylling HBBM blitt sekvensbestemt; de er identiske til menneske-, okse- og rotte-HBBM.
HBBM er blitt funnet i tre former i vev fra oksehjerne. HBBM-1, HBBM-2 og HBBM-3 har molekylvekt på henholdsvis 18, 16 og 15 kD. Deres aminosyresammensetninger (bestemt som beskrevet i det følgende) er oppført i tabell I nedenfor og er også forskjellige fra aminosyresammensetningene i oksehjerne-FGF (5,6,7).
Basert på molekylvektene og de identiske N-terminale sekvenser, kan man trekke den slutning at de tre HBBM sannsynligvis er forskjellige i sine C-terminale ender. De tilgjengelige data antyder sterkt at HBBM-2 og HBBM-3 er C-terminalt avkuttede former av HBBM-1, som mangler henholdsvis ca. 13 og 29 aminosyrer.
Det ble funnet at de forholdsmessige andeler av de tre former varierte mellom forskjellige isolerte ladninger. Imidlertid ble det totale isolasjonsutbyttet av HBBM, basert på kvantitativ aminosyreanalyse, gjennomsnittlig beregnet til ca. 30, 10 og 40 /Ltg/kg hjernevev når det gjaldt henholdsvis HBBM-1, HBBM-2 og HBBM-3. Andelene kan avhenge av variabler under oppbevaringen og ekstraksjonen av vevene, spesielt proteolyse. Proteolyse under vevsekstraksjon kan forårsake karboksyterminal avkutting av HBBM-1, den største av HBBM-1-formene, som ville gi HBBM-2 og HBBM-3 i varierende mengder.
Fremgangsmåten for isolering av de nye HBBM ifølge denne oppfinnelse i hovedsakelig ren form fra en hjernevevskilde omfatter følgende sekvens av trinn: (a) ekstraksjon fra vevskilden ved behandling av vevet i rekkefølge med 0,15 M ammoniumsulfat, justering av pH til 4,5 med saltsyre, omrøring og sentrifugering, behandling med ammoniumsulfat etter at pH er justert til 6-6,5 med natriumhydroksyd, omrøring og sentrifugering, fulgt av dialyse og sentrifugering, hvilket gir et ekstrakt inneholdende det ønskede heparinbindende hjernemitogen; (b) en første kationbytterkromatografi av ekstraktet fra trinn (a) omfattende adsorbsjon av ladninger på en karboksymetyl-Sephadex-kolonne, fulgt av vasking med 100 mM natriumfosfatbuffer ved pH 6, og eluering med 100 mM natriumfosfat, pH 6,0/0,6 M NaCl, hvilket gir eluat inneholdende det ønskede heparinbindende hjernemitogen;
(c) heparinaffinitetskromatografi av eluatet fra trinn (b)
ved at dette settes på en heparin-Sepharose-kolonne ved vasking med en buffer som inneholder 10 mM Tris HCl,
pH 7,0/0,6 M NaCl, fulgt av eluering med en lineær
gradient på fra 0,6-2,0 M NaCl i 10 mM Tris-HCl, pH 7,0, (d) en andre kationbytterkromatografi av eluateet fra trinn (c) på en ekvilibrert mono-S-kolonne , og etter påføring av prøven, vaskes med 50 mM natriumfosfat, pH 6,8, fulgt av eluering av HBBM med en lineær gradientn på fra 0-0,6 M NaCl i 50 mM natriumfosfat, pH 6,8, hvilket skiller enhver forurensende sur fibroblastvektor fra det ønskede
heparinbindende hjernemitogen;
og om ønsket, foretas en hydrofob interaksjonskromatografi etter trinn (d) på en HIC-kolonne forekvilibrert med en buffer av 100 mM natriumfosfat, pH 7,0 og 1,5 M natriumsulfat, hvorunder elueringen utføres med en lineær gradient på fra 1,5 - 0.6 M natriumsulfat.
Skjønt HBBM kan separeres lett og kvantitativt fra FGF ved reversert-fase-HPLC, reduserer denne fremgangsmåte den biologiske aktivitet hos FGF på grunn av de betingelser som anvendes ved reversert-fase-HPLC. For separering og isolering av HBBM og FGF i biologisk aktiv form for sammenliknings-utprøvning, ble derfor den ovennevnte fremgangsmåte utviklet. Anvendelsen av reversert-fase-HPLC ble begrenset til ut-prøvning av små porsjoner av fraksjoner fra heparin-Sepharose-af f initetskromatograf i og kationebytterkromatografi med hensyn til tilstedeværelse av HBBM og FGF. Reversert-fase-HPLC-trinnene ble utført på en C4-kolonne (The Separations Group), eluert med en svak gradient av acetonitril i 0,1% trifluoreddiksyre.
Den biologiske aktivitet av HBBM er blitt påvist ved forsøk som viser frembringelse av mitogenese i endotelceller. Skjønt HBBM-2 ikke ble utprøvd, antyder den påviste aktivitet for HBBM-1 og HBBM-3 at HBBM-2 også vil ha denne aktivitet. Utprøvningen ble utført på okse-aortabue-endotelceller.
Det ble utført tre adskilte forsøk, både for å bekrefte eksistensen av mitogenaktivitet og for å vise at aktiviteten skyldtes HBBM og ikke FGF.
Først ble de eluerte fraksjoner fra mono-S-kromatografi som inneholdt HBBM-3, blandet, kromatografert på nytt på en mono-S-kolonne og deretter utprøvd med hensyn til sin evne til stimulering av veksten av vaskulære okse-endotelceller. Til sammenlikning ble prøver av aFGF og bFGF også utprøvd. Fig. 5 representerer resultatene av denne utprøvning.
Deretter ble de tilgjengelige HBBM-3-fraksjoner kromatografert på nytt for prøvekonsentrasjon på en mono-S-kolonne under anvendelse av en steilere gradient og lavere strømnings-hastighet. HBBM-3 ble så sammenliknet med aFGF og bFGF i dose-responsanalyser. Det øvre diagram på fig. 6 viser resultatene av denne utprøvning. Denne fremgangsmåte ble så gjentatt når det gjaldt HBBM-1. Disse resultater er vist i det nedre diagram på fig. 6.
Til slutt ble HBBM-3-fraksjoner som var konsentrert ved mono-S-kromatografi, anbragt på en hydrofob-interaksjons-kolonne, som har andre selektiviteter enn en mono-S-kolonne. Fig. 7 viser resultatene fra denne utprøvning. Disse prøver påviser at HBBM stimulerer formeringen av dyrkede vaskulære okse-endotelceller på en dose-avhengig måte. ED50 var ca. 20 ng/ml for HBBM-3 og 180 ng/ml for HBBM-1. ED50 ble beregnet som følger: ED50 = conc [cellenr. (dose = 0) + cellenr. (dose = maks)/2]. Disse mikrogener kunne sammenliknes med FGF når det gjaldt biologisk aktivitet og høy affinitet overfor heparin. HBBM-1 og HBBM-3 er begge ekvipotente med aFGF. ED50 er i området 50-150 ng/ml.
Forsøksresultatene gjør det også klart at den biologiske aktivitet som var forbundet med HBBM-3, var ekte og var ikke resultatet av forurensning med FGF. HBBM-3 og FGF separeres tydelig ved sterkt oppløsende mono-S-kromatografi, som vist på fig. 5, og separeres også tydelig ved en andre høyoppløsning-steknikk med forskjellige selektiviteter, hydrofob-interaksjonskromatografi som vist på fig. 7.
Videre inneholdt HBBM ikke målbare mengder av aFGF, bestemt ved kvantitativ reversert-fase-HPLC. Som et ytterligere bevis for at aktiviteten skyldtes HBBM, var HBBM ikke kryssreaktivt i en immun-punktanalyse ved anvendelse av polyklonale antistoffer frembragt mot syntetiske peptider som svarte til de N-terminale 15 rester hos aFGF (1-15) og bFGF (30-50); sistnevnte gir et antistoff som kryssreagerer med aFGF (antistoffer levert av A. Baird, Salk Institute; vekstfaktornomenklatur i henhold til ref. 5,7). Endelig ble konsentrasjonene av HBBM- og aFGF-preparatene omhyggelig bestemt ved kvantitativ aminosyreanalyse som basis for styrke-sammenlikninger (fig. 6). Basert på disse målinger, ville et i seg selv inaktivt HBBM-3 måtte forurenses med en lik mengde aFGF for frembringelse av den biologiske respons som kunne sees. Resultatene utelukker en slik forurensning. Oppsummert viser resultatene av disse undersøkelser tydelig at aktiviteten av HBBM-3 ikke er en følge av aFGF-forurensning.
Flere rekker av bevis angir videre at HBBM-3-aktiviteten ikke skyldes bFGF-forurensning. I teorien ville noen få prosent forurensning av HBBM-3 med bFGF være nok til frembringelse av de observerte aktiviteter. Ingen ting tyder imidlertid på en slik forurensning, fordi HBBM og bFGF separeres i stor grad på heparin-Sepharose-kromatografi. Videre separeres også HBBM-3 og bFGF godt i mono-S-kroma-tograf i (fig. 5). Endelig var det tydelig, når HBBM-3 ble underkastet kromatografi på et tredje meget godt oppløsende system, hydrofob-interaksjonskromatografi, at den biologiske aktivitet fremdeles var forbundet med HBBM-3 og ikke med de godt separerte bFGF (fig. 7). Det er ingen ting som tyder på at de to enhetene vil ko-renses, selv i spormengder, i tre helt uensartede og resolutive kromatografiske systemer.
Basert på disse resultater kan man slutte den konklusjon at aktiviteten av HBBM-3 er ekte og ikke resultatet av forurensning med de kjente heparin-bindende FGF.
HBBM skilles videre fra FGF ved mangel på aminosyresekvens-homologi mellom de to proteingrupper. I tillegg til den forskjell i N-terminale sekvenser som er beskrevet tidligere, viser den nåværende tilgjengelige sekvens-informasjon (ca. 75 av 130 rester av HBBM-3) ingen sekvens-homologi med den publiserte 146-rest-sekvens hos FGF (5).
Den mitogene aktivitet hos menneske-HBBM ble generelt funnet ikke å kunne sjeldnes fra aktiviteten av okse-HBBM, skjønt menneske-mitogenene var karakterisert i mindre utstrekning på grunn av begrensede mengder tilgjengelig materiale. Dette er i overensstemmelse med andre funn: identisk aminoterminal sekvens, tilstedeværelse av tre former, og retensjonsopptreden ved ionebytter-, heparin-Sepharose- og reversert-fase-kromatografi.
Identiteten av N-terminale sekvenser blant de forskjellige kilder til HBBM antyder at evolusjonstrykk kan ha forhindret mutasjoner, i det minste under utviklingen fra fugler til pattedyr. Det er sterk mistanke om sekvensbevaring som et resultat av evojusjonstrykk når det gjelder mange velkjente, biologisk aktive proteiner som er meget homologe artende i mellom.
HBBM var ikke tilstede i oksenyrevev som ble ekstrahert under anvendelse av fremgangsmåten for hjernevev. HBBM er derfor nye proteiner som også kan spille en rolle ved dannelse, vedlikehold og/eller reparasjon av vev, spesielt nervevev.
Grunnlaget for denne fremstilling av HBBM's rolle er følgende: (1) HBBM har de samme biologiske og heparinbindende aktiviteter som aFGF; (2) HBBM er hjernespesifikke; (3) større mengder av HBBM enn aFGF er funnet i hjernen; og (4) aFGF og bFGF er kjent for å ha meget fremtredende nerveaktiviteter, såsom nevrotropisk (nevron-overlevelses) aktivitet in vivo og in vitro, de er mitogene når det gjelder nevroblaster og gliaceller, de understøtter nevrittutveksten og bevirker hjernespesifikk proteinsyntese.
Skjent proteinstrukturene hos HBBM og FGF er ulike, antyder likheten av dem når det gjelder heparinbindende og biologisk aktivitet, at begge grupper mitogener fungerer ved en likeartet mekanisme. F.eks. kunne mitogenene bindes til celleoverflaten eller ekstracellulære, matriks-tilknyttede heparinliknende strukturer.
Eksempel
I dette eksempel er isolering og karakterisering av okse-HBBM beskrevet detaljert. Resultatene ved anvendelse av humant materiale var meget like og vil ikke bli beskrevet detaljert dersom det ikke ble funnet forskjeller i forhold til bovint materiale.
1) Vevsekstraksi on
Menneskehjernene fikk man mindre enn 24 timer etter døden fra patologisk avdeling, universitetet i Ziirich. Oksehjernene fikk man på et slakteri. Vevene ble frosset like etter mottakelse, lagret ved -80°C og bearbeidet innen to uker etter mottakelse. Mengder på 3-5 kg hjernevev ble ekstrahert om gangen.
Hjernevevet ble ekstrahert ifølge fremgangsmåten som er utviklet av Gospodarowicz og samarbeidspartnere (2) søm beskrevet (6, 10): Frosne hjerner ble knust med en hammer. Porsjoner på 600 g vev ble homogenisert i 1,2 1 0,15 M ammoniumsulfat i 3 minutter i en Waring-blander. Homogenatets pH ble straks justert til pH 4,5 med konsentrert HC1, og blandingen ble ytterligere homogenisert under anvendelse av en Polyton-homogenisator inntil vevet var fint dispergert. Homogenatet ble så ekstrahert ved omrøring av suspensjonen i 2 timer ved 4°C, fulgt av sentrifugering ved 4°C i 60 minutter ved enten 11.500 opm (omdreininger pr. minutt) (GSA-rotor) eller 9.000 opm (GS-3-rotor) for fjerning av celler og cellerester. Supernatanten ble justert til pH 6-6,5 med NaOH. Ammoniumsulfat (23 0 g/l) ble tilsatt langsomt, og den resulterende suspensjon ble omrørt i minst 3 0 minutter ved 4°C og sentrifugert igjen som beskrevet ovenfor. Celleklumpen ble kastet. Mer ammoniumsulfat (300 g/l) ble langsomt tilsatt til supernatanten, suspensjonen ble omrørt i minst 3 0 minutter ved 4°C og sentrifugert som ovenfor. Den resulterende celleklump ble oppløst i kaldt vann (100 ml/kg utgangsmateriale) og dialysert ved 4°C i 20 timer mot 2 0 1 vann under anvendelse av en Spectrapor-membran (molekylvekt-utelukkelse 6-8 kD, dia-meter 31,8 mm). Dialysatet ble sentrifugert igjen under fjerning av utfelt materiale og supernatanten underkastet krornatografisk rensning (se nedenfor) etter bestemmelse av ledningsevnen.
2) Kationebvtterkrornatoqrafi
Vevsekstraktet fra den ovenfor beskrevne fremgangsmåte (ca. 150 ml for hvert kg hjernevev) ble underkastet porsjons-adsorpsjon/eluering ved kationebytterkromatografi som følger: Prøven ble fortynnet med vann som var nødvendig for å bringe ledningsevnen til under ledningsevnen av en 0,1 M natriumfosfatbuffer (pH 6)/0,15 M NaCl-oppløsning. Prøven ble så påsatt på en kolonne av karboksymetyl-Sephadex (5,5 x 3 cm) som var for-ekvilibrert med 100 mM natriumfosfat (pH 6)/0,15 M NaCl. Kolonnen ble vasket med ekvilibreringsbufferen, og en proteinfraksjon ble eluert med 100 mM natriumfosfat, pH 6,0/0,6 M NaCl og oppsamlet. Alle operasjoner ble utført ved romtemperatur og en strømningshastighet på 500 ml/time.
3) Heparin- Sepharose- affinitetskromatografi
Eluatet med 0,6 M NaCl fra kationebytterkromatografi ble påsatt på en heparin-Sepharose-kolonne (Pharmacia, 5 x 1,5 cm) ved en strømningshastighet på 125 ml/time. Kolonnen ble vasket med 200 ml av en buffer som inneholdt 10 mM Tris-HCl, pH
7,0/0,6 M NaCl inntil absorbansen av kolonne-eluatet ved 280 nm ble ubetydelig. Protein som var bundet til kolonnen ble eluert med en 120-minutters lineær gradient fra 0,6 M til 1 M NaCl i 10 mM Tris-HCl, pH 7,0 ved en strømningshastighet på 35 ml/time. Kromatografi ble utført ved romtemperatur under anvendelse av en peristaltisk LKB-pumpe og en programmerbar lavtrykks-LKB-gradientdanner. Fraksjoner på 1,4 ml ble oppsamlet og porsjoner underkastet bioanalyse.
Resultatene av denne heparin-Sepharose-kromatografi er vist på fig. 1. Fraksjonene som ble underkastet ytterligere rensning, under anvendelse av trinn som er beskrevet nedenfor, er angitt ved det horisontale brede linjestykket A. Fraksjonene som inneholdt aFGF, ble eluert ved mellom 1,1 og 1,3 M NaCl (påvist ved HPLC-analyse av individuelle heparin-Sepharose-kolonnefraksjoner; data ikke vist) og svarer til skulderen på den større topp som ble eluert ved 1-1,2 M NaCl, og til det horisontale brede linjestykket B. Reversert-fase-HPLC-analysen ble utført på en C4-kolonne (25 c 0,46 cm, 5 ura. partikkelstørrelse, 3 00 Ångstrømstørrelse, The Separations Group, Hesperia, CA). Proteinene ble eluert i en svak gradient av acetonitril (10%/time) i 0,1% trifluoreddiksyre ved en strømningshastighet på 0,7 ml/min. Heparin-Sepharose-kromatografien ble utført ved romtemperatur.
4) Mono- S- kationebvtterkromatografi
For fraskillelse av den forurensende aFGF fra det annet proteinmateriale, ble fraksjoner som ble eluert ved 1-1,2 M NaCl, blandet, fortynnet tilstrekkelig med en buffer som inneholdt 50 mM natriumfosfat, pH 6,8 (for reduksjon av deres ionestyrke omtrent til fortynningsmiddelet ionestyrke) og underkastet kationebytterkromatografi på en mono-S-kolonne (Pharmacia) ekvilibrert med 50 mM natriumfosfat, pH 6,8. Dette materialet ble pumpet på en mono-S-kolonne (Pharmacia) ekvilibrert med 50 mM natriumfosfat, pH 6,8. Etter vasking av kolonnen med den samme buffer inntil absorbansen ved 210 nm nådde en minimumsverdi, ble protein eluert med en gradient på fra 0-0,6 M NaCl i 50 mM natriumfosfat, pH 6,8.
Flere topper som var lette å sjeldne fra hverandre, ble eluert fra mono-S-kolonnen under disse betingelser, som vist på fig. 2. Hver topp ble analysert ved reversert-fase-HPLC under anvendelse av LKB-HPLC-utstyr ved romtemperatur med en strømningshastighet på 0,7 ml/min.
Den første og kvantitativt minste topp som ble eluert fra mono-S-kolonnen ved 0,3 M NaCl, svarte til aFGF, som påvist ved ko-eluering med en referansestandard av autentisk aFGF i det samme system under identiske betingelser (se pil på fig. 2), såvel som ved ko-eluering i reversert-fase-HPLC på en tidligere beskrevet C4-kolonne, eluert under meget resolutive svak-gradient-betingelser (data ikke vist). Tilstedeværelsen av aFGF i denne mono-S-kolonnefraksjon var ventet, på grunn av at begynnelsesfraksjonen fra heparin-Sepharose-kromatografi er kjent for å inneholde aFGF. Hovedandelen av materialet ble eluert fra mono-S-kolonnen ved ca. 0,45-0,65 M NaCl som en forholdsvis godt oppløst triplett av topper. Siden disse topper ble påvist å inneholde HBBM, som beskrevet i det følgende, ble de betegnet som HBBM-3, HBBM-2 og HBBM-1, i den rekkefølge de ble eluert (fig. 2). Oppførselen hos humant HBBM ved eluering på en mono-S-kolonne er generelt likeartet, men er blitt mindre undersøkt enn bovint HBBM.
HBBM'ene kan tydelig sjeldnes ved kromatografisk retensjon ikke bare fra aFGF, men også fra bFGF (fig. 2).
Ved analysering ved reversert-fase-HPLC (fig. 3) ble HBBM dessuten også funnet å være tydelig forskjellig fra FGF med hensyn til retensjonstider (data ikke vist). Endelig skilte reversert-fase-HPLC alle de tre HBBM-typene fra hverandre (fig. 3) og tilveiebragte således et hjelpemiddel for fremstilling av dem med høy renhet (som nødvendig for strukturell karakterisering) og for forholdsvis utvetydig identifikasjon.
Menneskehjerne ga også tre former for, HBBM med reversert-fase-HPLC-elueringsmønstre identiske med mønstrene hos sine bovine motstykker.
5) Hvdrofob- interaksions- kromatografi
Fraksjoner fra mono-S-kromatografi som inneholdt prøver av interesse, ble tillaget som 1,5 M oppløsninger i natrium-sulf at og påført på en HIC-kolonne (LKC Ultropac TSK-Fenyl-5PW, 7,5 x 75 mm) som var for-ekvilibrert med en buffer av 100 mM natriumfosfat, pH 7,0/1,5 M natriumsulfat. Protein ble kromatografert ved romtemperatur under anvendelse av en 30-minutters lineær gradient på fra 1,5 til 0,6 M natriumsulfat ved en strømningshastighet på 1,0 ml/min. Hydrofob-interaksjonskromatografi er et separasjonssystem med selektiviteter som er helt forskjellige fra mono-S-kromatografi. Følgelig underbygger separasjonen av HBBM fra FGF ved HIC (som vist på fig. 7) resultatet av mono-S-kromatografi (som vist på fig. 5) at HBBM er andre kjemiske enheter enn FGF.
6) Aminosvre- N- terminal- sekvensanalyse
Vanligvis ble sekvensanalyser utført uten kjemisk modifikasjon av proteinene. Som et foreløpig trinn ved utførelsen av noen analyser av aminosyre-N-terminalsekvensen hos HBBM, ble imidlertid cysteinrestene hos de HPLC-rensede proteiner behandlet i henhold til fremgangsmåten ifølge Gautschi-Sova et al. (6). Cysteinrestene ble kort og godt redusert med et femdobbelt molart overskudd av detiotreitol og alkylert ved karboksymetylering under anvendelse av et tre-dobbelt molart overskudd av jod-[<1A>C]-eddiksyre.
Aminosyre-N-terminal-sekvensanalysene av proteiner (100-500 pmol) ble utført på et gass/væskefase-proteinmikro-sekvensanalyseapparat av typen Applied Biosystems (Foster City, CA) modell 470A som beskrevet av Esch et al. (5). Dessuten ble fenyltiohydantoin (PTH)-derivater av aminosyrer identifisert ved reversert-fase-HPLC på en "on-line" PTH-aminosyreanalysator av typen Applied Biosystems modell 120A. Begge fremgangsmåtene ble utført ifølge forskriftene fra instrumentfabrikanten under anvendelse av kjemikalier levert fra Applied Biosystems.
De N-terminale sekvenser hos alle de tre HBBM-typer ble funnet å være identiske med hverandre når det gjaldt de første 19 aminosyrer. Sekvensene ble bestemt som Gly-Lys-Lys-Glu-Lys-Pro-Glu-Lys-Lys-Val-Lys-Lys-Ser-Asp-Cys-Gly-Glu-Trp-Gln. Humant HBBM (sannsynligvis analysert som en blanding) ble funnet å ha den samme N-terminale sekvens som bovint HBBM.
Mens sekvensbestemmelsedata tydelig angir at de tre bovine HBBM-proteiner er strukturelt beslektet med hverandre, antyder aminosyresammensetningene og molekylvektene videre at disse proteiner kan være forskjellige når det gjelder det karboksy-terminale området. Alle data er forenlige med de alternative fortolkninger at både HBBM-2 og HBBM-3 er karboksyterminalt avkuttede former av HBBM-1, som mangler henholdsvis ca. 13 og 29 aminosyrer ved sine karboksyterminale ender.
7) Molekvlvekter for HBBM
Proteinprøver ble analysert under anvendelse av natrium-dodecylsulfat-polyakrylamidgelelektroforese ("SDS-PAGE") som beskrevet av Gospodarowicz et al. (9). Kort beskrevet ble molekylvektsbestemmelsene utført med SDS-PAGE som følger: Porsjoner som inneholdt 40-80 ng protein ble tilsatt til prøvebufferen som besto av 3 0 volumprosent glycerol, 0,2 M ditiotreitol, 4 vekt/volumprosent dodecylsulfat, 4 mM EDTA og 75 mM Tris-HCl, pH 6,8. Prøvene ble kokt i 3 minutter og deretter påført på en 20% polyakrylamidgel-plate (1,5 mm) med en 3% stabelgel. Elektroforese under ikke-reduserende betingelser ble utført på identisk måte, bortsett fra at ditiotrei-tolen ble utelatt fra prøvebufferen. En proteinstandard-blanding som inneholdt lysozym (14,4 kD) , trypsininhibitor (21,5 kD), karbonsyreanhydraze (31 kD), ovalbumin (45 kD) og serumalbumin (66,2 kD) ble også påført på hver gel. SDS-PAGE viste at molekylvektene for HBBM-1, -2 og -3 var henholdsvis 18, 16 og 15 kD (fig. 4). Molekylvektene var ikke forskjellige i noen betydelig grad uansett om prøvene ble kjørt på elektroforese i nærvær eller fravær av reduserende middel, hvilket anga at proteinene er enkeltkjedede polymerer. Molekylvektene for de humane HBBM-typer er ennå ikke blitt bestemt ved SDS-PAGE.
8) Analyse av aminosvresammensetninq
En 10-20 pmol proteinprøve ble hydrolysert i henhold til høysensitivitetsmetoden ifølge Bohlen og Schroeder (11). Kort beskrevet ble proteinprøven fyllt i et hydrolyserør og tørket i vakuum. 50 /il konstant kokende HC1 som inneholdt 2 volumprosent tioglykolsyre ble tilsatt. Røret ble så evakuert med høyvakuum (mindre enn 50 mm torr) etter frysing av prøven i flytende nitrogen. Prøven fikk så smelte mens den var under vakuum, og røret ble flammeforseglet.
Røret ble hydrolysert ved oppvarming ved 110°C i 20 timer. Etter hydrolyse ble røret åpnet, tørket i vakuum, og residuet ble oppløst i 13 0 jul citratbuffer (0,067 natrium-citrat, pH 2,20) før påsetting på kationebytterkromato-graf ikolonnen.
Proteinhydrolysatene ble kromatografert på en aminosyre-analysator av typen Chromakon 500 (Kontron, Ziirich, Sveits) , utstyrt med en polystyren-basert kationebytterkolonne og et o-ftalaldehyd-fluorescenspåvisningssystem for høysensitivitets-påvisning (11).
Kvantifisering av aminosyrene ble utført ved den eksterne standardmetode under anvendelse av en aminosyre-standardblanding. Basert på kvantitativ aminosyreanalyse ble det totale isolasjonsutbyttet av HBBM beregnet til henholdsvis ca. 30, 10 og 40 /xg/kg hjernevev for HBBM-1, HBBM-2 og HBBM-3.
Aminosyresaiiimensetningene av de tre HPLC-rensede proteiner er vist i tabell I.
8, tryptofan 3, Arginin 8.
Aminosyresammensetningene er beregnet fra 3-5 bestem-melser.
Aminosyresammensetniningsdata er i overensstemmelse med elueringsrekkefølgen for de tre proteiner på mono-S: det minst basiske protein (HBBM-3) elueres først, mens det mest basiske protein (HBBM-1) elueres sist. Ventede molekylvekter beregnet ut fra aminosyreanalysene er noe lavere enn molekylvektene bestemt med SDS-PAGE. Avvikene kan tilskrives prolin- og cysteinrester som ikke ble kvantifisert ved aminosyreanalyse. Basert på N-terminal-sekvensanalysen er det imidlertid kjent at prolin og cystein virkelig er tilstede. Aminosyreanalyser av humant HBBM er ennå ikke tilgjengelige.
9) Biologisk aktivitet
Noen av HBBM-typenes .evne til frembringelse av mitogenese i endotelceller ble utprøvd ved måling av effekten av disse proteiner på formeringen in vitro av okse-aortabue-endotelceller som var blitt dyrket som beskrevet av Bohlen et al. (2, 10). Kort beskrevet ble okse-endotelcellene utsådd med kolonnefraksjoner oppnådd som beskrevet nedenfor ved lav densitet (10.000-20.000 celler/35 mm plate) i Dulbeccos modi-fiserte Eagles medium som inneholdt 10% kalveserum (Hyclone, Sterile Systems, Logan, UT). Kulturene ble dyrket i 5 dager i nærvær av forskjellige konsentrasjoner av kolonnefraksjons-porsjoner (tilsatt dag 0 og 2) og deretter tellet i en Coulter-partikkelteller. De biologiske aktiviteter hos de utprøve proteiner er angitt ved antallet vaskulære endotelceller dyrket i hver testbrønn for hver fraksjon på fig. 5-7.
Spesielt ble aktiviteten av HBBM sammenliknet med aktiviteten av FGF. Under anvendelse av publiserte fremgangsmåter (9, 12) ble aFGF og bFGF isolert og deres autentisitet ble bekreftet ved N-terminal-sekvensanalyse og molekylvekt-bestemmelse (SDS-PAGE).
Elueringsfraksjonene som svarte til toppen for HBBM-3 fra mono-S-kromatografi, som vist på fig. 2, ble blandet, fortynnet tre ganger med utgangsbuffer og kromatografert på nytt på det samme system. Porsjoner av disse fraksjoner ble utprøvd som beskrevet ovenfor med hensyn til deres evne til stimulering av veksten av vaskulære okse-endotelceller. Sammenlikningsforsøk ble kjørt med aFGF og bFGF. Resultatene viste, som vist på fig. 5, at HBBM-3 stimulerte mitogenaktivitet når det gjaldt okse-endotelceller. Videre kunne HBBM-3 og dets aktivitet skilles fra FGF.
Ved ytterligere aktivitetstest ble de tilgjengelige HBBM-3-fraksjoner konsentrert på en mono-S-kolonne under anvendelse av det samme buffersystem som beskrevet for fig. 2, men med en steilere gradient (0-1,0 M NaCl på 20 minutter) og lavere strømningshastighet (0,4 ml/min.). Sammenliknings-doseresponsanalyser ble kjørt med aFGF og bFGF.
Det øvre diagram på fig. 6 angir at HBBM-3 stimulerte okse-aortaendotelceller på en doseavhengig måte. ED50 var i størrelsesordenen 20-50 ng/ml, idet den minimalt stimulerende dose var ca. 3 ng/ml. Doseresponskurvene for HBBM-3 og aFGF kunne ikke sjeldnes fra hverandre, hverken kvalitativt eller kvantitativt, under de anvendte analysebetingelser. Responsen hos HBBM-3 viste seg å kunne sjeldnes fra responsen hos bFGF. I det anvendte analysesystem hadde bFGF mye høyere potens og tilsynelatende høyere iboende akvititen enn HBBM-3. Det skal imidlertid bemerkes at spørsmålet om iboende aktivitet av HBBM-3 ikke er hensiktsmessig ved denne prøve, fordi doser som er tilstrekkelig høye til at vurdering av den iboende aktivitet av HBBM-3 er mulig, ikke kan anvendes i analysen på grunn av begrensninger med hensyn til den mengde salt som kan tilsettes til cellene uten skadelige virkninger på celle-veksten. Foreløpige resultater angir imidlertid at den iboende aktivitet av HBBM-3 er identisk med aktiviteten av aFGF under de anvendte analysebetingelser.
Doseresponsanalysen ble gjentatt for HBBM-1. Resultatene angir, som vist i det nedre diagram på fig. 6, at HBBM-1 også var biologisk aktivt i det samme testsystem. Humant HBBM, som omfattet en blanding av HBBM-1, -2 og -3, ble utprøvd på samme måte og var aktivt på samme måte (data ikke vist). Imidlertid har man ennå ikke fått resultater for individuelle fraksjoner av de humane HBBM-typer. Videre ble bovine HBBM-typer også utprøvd på humane navlestrengsendotelceller og funnet å være aktive (data ikke vist).
Til slutt ble porsjoner av HBBM-3, konsentrert ved mono-S-kromatograf i , laget som 1,5 M oppløsning i natriumsulfat og anbragt på en hydrofob-interaksjons-kolonne. Resultatene anga, som vist på fig. 7, at HBBM-3 var aktivt og var godt separert både fra aFGF og bFGF.
REFERANSER
1. Gospodarowicz, D., J. Biol. Chem., 250, 2515-2520 (1975). 2. Gospodarowicz, D., Bialecki, H., og Greenburg, G., J.
Biol. Chem.. 253. 3736-3743 (1978).
3. Bohlen, P., Baird, A., Esch, F., Ling, N., og Gospodarowicz, D., Proe. Nat. Acad. Sei., 81 5364-5368
(1984) . 4. Thomas, K., Rios-Candelore, M., og Fitzpatrick, S., Proe.
Nat. Acad. Sei., 81, 357-361 (1984).
5. Esch, F., Baird, A., Ling, N., Ueno, N., Hill, F., Denoroy, L., Klepper, R., Gospodarowics, D., Bohlen, P., og Guillemin, R., Proe. Nat. Acad. Sei., 82, 6507-6511
(1985) . 6. Gautschi-Sova, P., Mueller, T., og Bohlen, P. BBRD, 140, 874-880 (1986). 7. Gimenez-Ga 11 ego, G., Rodkey, J., Bennett, C, Rios-Candelore, M., DiSalvo, J. og Thomas, K., Science. 230.
1385-1388 (1985).
8. Bohlen, P., Esch, F., Baird, A., Jones, K. og
Gospodarowicz, D., FEBS Lett., 185, 177-181 (1985).
9. Gospodarowicz, D., Cheng, J., Lui, G., Baird, A., og
Bohlen, P., Proe. Nat. Acad. Sei.. 81, 6963-6967 (1984). 10. Bohlen, P., Esch, F., Baird, A., og Gospodarowicz, D.,
EMBO J.. 4, 1951-1956 (1985). 11. Bohlen, P., og Schroeder, R., Anal. Biochem.. 126, 144-152 (1982) . 12. Gautschi-Sova, P., Jiang, Z.P., Frater-Schroeder, M., og Bohlen, P., Biochemistrv, 26, 5844-5847 (1987).

Claims (3)

1. Fremgangsmåte for isolering av heparin-bindende hjernemitogen i hovedsakelig ren form med den N-terminale aminosyresekvens H-Gly-Lys-Lys-Glu-Lys-Pro-Glu-Lys-Lys-Val-, isolert fra menneske-, hønse- eller storfe-hjernevev, hvori det heparinbindende hjernemitogen er valgt fra gruppen bestående av HBBM-1, HBBM-2 og HBBM-3, hvor HBBM-1 har en molekylvekt på ca. 18.000 dalton, HBBM-2 har en molekylvekt på ca. 16.000 dalton,og HBBM-3 har en molekylvekt på ca. 15.000 dalton, besmten ved SDS-PAGE under reduserende eller ikke-reduserende betingelser, med aminosyresammensetning: hvor prolin og cystein var tilstede, basert på den N-terminale aminosyresekvens, men innholdet av dem var ikke bestemt, karakterisert ved(a) ekstraksjon fra vevskilden ved behandling av vevet i rekkefølge med 0,15 M ammoniumsulfat, justering av pH til 4,5 med saltsyre, omrøring og sentrifugering, behandling med ammoniumsulfat etter at pH er justert til 6-6,5 med natriumhydroksyd, omrøring og sentrifugering, fulgt av dialyse og sentrifugering, hvilket gir et ekstrakt inneholdende det ønskedeheparinbindende hjernemitogen; (b) en første kationbytterkromatografi av ekstraktet fra trinn (a) omfattende adsorbsjon av ladninger på en karboksymetyl-Sephadex-kolonne, fulgt av vasking med 100 mM natriumfosfatbuffer ved pH 6, og eluering med 100 mM natriumfosfat, pH 6,0/0,6 M NaCl, hvilket gir eluat inneholdende det ønskede heparinbindende hjernemitogen ; (c) heparinaffinitetskromatografi av eluatet fra trinn (b) ved at dette settes på en heparin-Sepharose-kolonne ved vasking med en buffer som inneholder 10 mM Tris HC1, pH 7,0/0,6 M NaCl, fulgt av eluering med en lineær gradient på fra 0,6-2,0 M NaCl i 10 mM Tris-HCl, pH 7,0, (d) en andre kationbytterkromatografi av eluateet fra trinn (c) på en ekvilibrert mono-S-kolonne, og etter påføring av prøven, vaskes med 50 mM natriumfosfat, pH 6,8, fulgt av eluering av HBBM med en lineær gradient på fra 0-0,6 M NaCl i 50 mM natriumfosfat, pH 6,8, hvilket skiller enhver forurensende sur fibroblastvektor fra det ønskede heparinbindende hjernemitogen; og om ønsket, foretas en hydrofob interaksjonskromatografi etter trinn (d) på en HIC-kolonne forekvilibrert med en buffer av 100 mM natriumfosfat, pH 7,0 og 1,5 M natriumsulfat, hvorunder elueringen utføres med en lineær gradient på fra 1,5 - 0.6 M natriumsulfat.
2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at de eluerte fraksjoner fra trinnene (c) og (d) analyseres med hensyn til tilstedeværelse av heparinbindende hjernemitogen ved reversfase-HPLC.
3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at oksehjerne anvendes som vevskilde.
NO890295A 1988-01-25 1989-01-24 Fremgangsmåte for isolering av heparin-bindende hjerne-mitogen NO175594C (no)

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
US14783588A 1988-01-25 1988-01-25

Publications (4)

Publication Number Publication Date
NO890295D0 NO890295D0 (no) 1989-01-24
NO890295L NO890295L (no) 1989-07-26
NO175594B true NO175594B (no) 1994-07-25
NO175594C NO175594C (no) 1994-11-02

Family

ID=22523098

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO890295A NO175594C (no) 1988-01-25 1989-01-24 Fremgangsmåte for isolering av heparin-bindende hjerne-mitogen

Country Status (9)

Country Link
EP (1) EP0326075B1 (no)
JP (1) JPH01308300A (no)
AT (1) ATE94882T1 (no)
AU (1) AU624803B2 (no)
DE (1) DE68909254T2 (no)
DK (1) DK29889A (no)
ES (1) ES2058350T3 (no)
FI (1) FI890342A (no)
NO (1) NO175594C (no)

Families Citing this family (12)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
SE8801426D0 (sv) * 1988-04-15 1988-04-15 Ulf Rothman Forfarande och medel for blodbehandling
US5126323A (en) * 1989-11-16 1992-06-30 Genetics Institute, Inc. Homogeneous purified k-fgf and compositions containing the same
US6448381B1 (en) * 1990-01-08 2002-09-10 Barnes-Jewish Hospital DNA encoding heparin-binding growth factor
ATE154608T1 (de) * 1990-04-12 1997-07-15 Ebewe Arzneimittel Verwendung einer mischung von peptiden and aminosäuren für die prophylaxis oder behandlung von dementia
FR2665448A1 (fr) * 1990-08-01 1992-02-07 Paris Val De Marne Universite Procede d'obtention d'un peptide ayant une activite facteur de croissance, produit obtenu et son application comme medicament.
US5210026A (en) * 1990-08-20 1993-05-11 American Cyanamid Company Human mk gene and method of expression
US6511823B1 (en) * 1990-08-20 2003-01-28 American Cyanamid Corporation Heparin binding neurotrophic factor gene sequence
EP0535337A3 (en) * 1991-09-30 1993-05-19 American Cyanamid Company Cell growth inhibiting activities of heparin binding neurite-outgrowth promoting factor
EP0535336A3 (en) * 1991-09-30 1993-05-19 American Cyanamid Company Mk protein as cell growth inhibitor
FI980032A0 (fi) * 1998-01-09 1998-01-09 Heikki Matti Eemeli Rauvala Ny anvaendning av en heparin bindande, med tillvaext foerknippad molekyl
US6364912B1 (en) * 1999-09-17 2002-04-02 Depuy Orthopeaedics, Inc. Pleiotrophin-based compositions for enhancing connective tissue repair
US7888485B2 (en) 2003-03-26 2011-02-15 Georgetown University Anti-pleiotrophin antibodies and methods of use thereof

Family Cites Families (3)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
EP0248088A4 (en) * 1985-11-22 1988-05-03 Teijin Ltd VASCULARIZATION FACTOR AND MANUFACTURING.
EP0241136A3 (en) * 1986-03-07 1989-12-27 The President And Fellows Of Harvard College Human class 1 heparin-binding growth factor
CA2005600A1 (en) * 1988-12-20 1990-06-20 Cal-Henrik Heldin Endothelial cell growth factor

Also Published As

Publication number Publication date
DE68909254D1 (de) 1993-10-28
NO175594C (no) 1994-11-02
DE68909254T2 (de) 1994-04-28
NO890295D0 (no) 1989-01-24
JPH01308300A (ja) 1989-12-12
DK29889A (da) 1989-07-26
ES2058350T3 (es) 1994-11-01
EP0326075B1 (en) 1993-09-22
AU624803B2 (en) 1992-06-25
NO890295L (no) 1989-07-26
FI890342A0 (fi) 1989-01-24
ATE94882T1 (de) 1993-10-15
AU2873789A (en) 1989-07-27
EP0326075A3 (en) 1989-10-18
DK29889D0 (da) 1989-01-24
EP0326075A2 (en) 1989-08-02
FI890342A (fi) 1989-07-26

Similar Documents

Publication Publication Date Title
Schramm et al. Nucleotide sequence of the colicin B activity gene cba: consensus pentapeptide among TonB-dependent colicins and receptors
Ikeda et al. Human transforming growth factor type. beta. 2: production by a prostatic adenocarcinoma cell line, purification, and initial characterization
US4785079A (en) Isolation of fibroblast growth factor
CA1340972C (en) Follistatin and method of purifying same
Gautschi-Sova et al. Acidic fibroblast growth factor is present in nonneural tissue: isolation and chemical characterization from bovine kidney
NO175594B (no) Fremgangsmåte for isolering av heparin-bindende hjerne-mitogen
DK170713B1 (da) Fremgangsmåde til fremstilling af humant lymphotoxin
US5136025A (en) Method to purify basic fibroblast growth factor
Ojika et al. Purification and structural analysis of hippocampal cholinergic neurostimulating peptide
US5767240A (en) Activity-dependent neurotrophic factor
JPH02502008A (ja) 形質転換成長因子‐β
NZ222168A (en) Tumour growth inhibiting protein related to tgf-#b#1 and tgf-#b#2, preparation by genetic engineering methods, antibodies and pharmaceutical compositions
EP0232326A4 (en) INHIBIN AND ITS PURIFICATION PROCESS.
JP2010031055A (ja) Tfpiおよびtfpiアナログを精製するための改良された方法
US4902782A (en) Isolation of fibroblast growth factor
Böhlen et al. Isolation from bovine brain and structural characterization of HBNF, a heparin-binding neurotrophic factor
US5332669A (en) Prostate-derived mitogen
US5171842A (en) Heparin-binding brain mitogens
Mizon et al. Human pre-α-inhibitor: isolation from a by-product of industrial scale plasma fractionation and structural analysis of its H3 heavy chain
NO864321L (no) Rensemetode for proteiner.
CZ272895A3 (en) Method of converting hydrophobic derivative of growth hormone to the growth hormone natural form and detection method of said hydrophobic derivative
Wong et al. Synthesis of a fully active snake venom cardiotoxin by fragment condensation on solid polymer
GAUTSCHI et al. Chemical and biological characterization of a truncated form of acidic fibroblast growth factor from bovine brain
Huber et al. Amino-terminal sequences of a novel heparin-binding protein from human, bovine, rat, and chick brain: high interspecies homology
EP0526883A2 (en) Chondromodulin-II protein