NO174836B - Pustesystem for rökdykking o.l. - Google Patents

Abstract

Et lukket eller halvlukket pustesystem for røkdykking o.l. omfatter en pneumatisk styrt pustebag (1) som i et kretsløp (4, 5, 6) står 1 forbindelse med et pustemunnstykke eller en pustemaske (2) for en bruker og med. en absorpsjonsanordning (3) for utåndet CO, en pneumatisk aktuator (9) som er innrettet for vekselvis utvidelse og sammentrekking av pustebagen (1) i samsvar med brukerens pustemønster, og en trykkgasskilde (11)-som er koplet til pustebagen (1) for å supplere pustegassen i denne. Systemet omfatter en modusregulator (10) som er innrettet til å styre aktuatorens (9) påvirkning av pustebagen (1) under samtidig opprettholdelse av et overtrykk i pustemasken (2) i forhold til omgivelsene, og en doseringsanordning (13) for tilførsel av en tilmålt gassmengde til pustebagen (1) i avhengighet av dennes fyl1ingsgrad./2

Description

Oppfinnelsen angår et lukket eller halvlukket pustesystem for røkdykking o.l., omfattende en pneumatisk styrt pustebag som i et kretsløp står i forbindelse med et pustemunnstykke eller en pustemaske for en bruker og med en absorpsjonsanordning for utåndet C02, en pneumatisk aktuator som er innrettet for vekselvis utvidelse og sammentrekking av pustebagen i samsvar med brukerens pustemønster, og en trykkgasskilde som er koplet til pustebagen for å supplere pustegassen i denne.

Det er kjent en rekke utførelser av selvforsynte pustesystemer. Pusteutstyr for røkdykking er fortrinnsvis basert på tilførsel av pustegass via en pusteventil, mens utåndet gass "dumpes" direkte til omgivelsene via en énveisventil ("åpent pustesystem"). Alternative typer av pusteutstyr er basert på at utåndet gass gjenvinnes i et "lukket" eller "halv-lukket" kretsløp. Dette innebærer at utåndet gass - helt eller delvis - renses for C02 og tilføres oksygen slik at den igjen er egnet som pustegass. Med lukkede eller halvlukkede pustesystemer oppnås lang brukstid med moderat gassforråd, men de er normalt tungpus-tede på grunn av at gassen resirkuleres med lungekraft. Til sammenlikning er gode, åpne pustesystemer lettpustede, men har betydelig kortere brukstid da man er avhengig av at vekten holdes lav. En viktig fordel med åpne pustesystemer er at man kan opprettholde et sikkerhetstrykk (svakt overtrykk) i pustemasken, slik at inntrengning av helseskadelige gasser hindres.

Formålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe et lukket eller halvlukket pustesystem som har et sikkerhets-overtrykk i pustemasken og som utnytter det tilgjengelige putegassreservoar optimalt, og hvor systemet er driftssikkert, er enkelt og rimelig å produsere, og har lav vekt og lang brukstid.

Ovennevnte formål oppnås med et pustesystem av den innledningsvis angitte type som ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at det omfatter en modusregulator som er innrettet til å styre aktuatorens påvirkning av pustebagen under samtidig opprettholdelse av et overtrykk i pustemasken i forhold til omgivelsene, og en doseringsanordning for tilførsel av en tilmålt pustegassmengde til pustebagen i avhengighet av dennes fyllingsgrad.

I det foreliggende pustesystem oppnås lavt pustearbeid ved at trykkenergien i det tilførte oksygen benyttes til å assistere resirkuleringen av pustegassen, idet oksygentilførselen skjer via den pneumatiske aktuator som vekselvis utvider og sammentrekker pustebagen i samsvar med brukerens pustemønster. Dette er en teknikk som allerede anvendes i et halvlukket pustesystem for undervannsdykking, og det henvises i denne forbindelse til norsk patent nr. 171 889. Teknikken er imidler-tid ikke tidligere benyttet i et lukket pustesystem. I det foreliggende pustesystem er det et vesentlig poeng at denne teknikk utnyttes til å etablere et "sikkerhetstrykk" i brukerens pustemunnstykke eller pustemaske, hvilket hindrer inntrengning av helseskadelige gasser. Dette er av stor betydning sett fra et sikkerhetsmessig synspunkt, og oppnås etter det man kjenner til, ikke i noe annet lukket, selvforsynt pustesystem.

I pustesystemet ifølge oppfinnelsen sørger modusregulatoren for at aktuatoren tilføres komprimert oksygen, eller alternativt at tilført oksygen "utluftes" til pustebagen som derved styrer resirkuleringen av pustegass, samtidig som det sørges for at det opprettholdes et lite sikkerhetsovertrykk i pustemasken både under innånding og under utånding. Aktuatoren er dimensjonert slik at den oksygenmengde som opptas av denne og deretter "utluftes" til pustebagen, er noe mindre enn den som opptas ved respirasjonen. Det er derfor nødvendig å injisere en viss oksygenmengde direkte inn i systemets kretsløp for å opprettholde oksygennivået i pustegassen. Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at doseringsanordningen er innrettet til å slippe en tilmålt mengde gass ut i pustebagen hver gang det under utånding ikke oppnås tilstrekkelig fylling av pustebagen. Systemet er altså ikke, slik som mange andre lukkede oksygen-apparater, basert på fast injisering av oksygenrik gass, men utnytter det tilgjengelige gassreservoar optimalt. Det har vist seg hensiktsmessig å dimensjonere systemet slik at aktuatorens maksimale drivtrykk er ca. ±15 cm vannsøyle. Dette innebærer i praksis at aktuatoren er i stand til å oppveie det arbeid som brukerens lunger ellers måtte utføre for å overvinne restriksjo-ner gjennom énveisventiler, slanger, C02-absorbator etc. i systemet.

En fordelaktig utførelse av systemet ifølge oppfinnelsen, for anvendelse i områder hvor omgivelsestemperaturen er høy, f.eks. ved brannbekjempelse, er kjennetegnet ved at kretsløpet omfatter forholdsvis lange ledningsstrekninger mellom pustemasken og pustebagen, idet denne er innelukket i en omsluttende ramme, og at ledningsstrekningenes ytre overflate er dekket av et forholdsvis tykt, porøst materiale som mettet med vann utnytter vannets fordampning for nedkjøling av pustegassen som under drift sirkulerer i kretsløpet.

Pustesystemet konstrueres da slik at omgivende gass strømmer forbi overflaten og forårsaker effektiv fordampning. Fordampningsvarmen tas delvis fra den våte overflate som nedkjøles betydelig. Den våte overflate av ledningsstrekningene og eventuelle andre nedkjølte flater i systemet har videre god varmeledning til innvendige flater i pustesystemet, slik at det oppnås en effektiv nedkjøling av pustegassen. Et sådant arrangement for avkjøling av pustegassen åpner for betydelige fordeler sammenliknet med tradisjonelle pustesystemer hvor temperaturen på innåndet gass kan ligge godt over kroppstempera-turen. Denne løsning har dessuten den fordel at fordampningen øker ved økning av den omgivende temperatur, slik at systemet klarer å opprettholde en akseptabel pustegasstemperatur selv i ganske varme omgivelser. En annen fordel med denne løsning er at væting med vann også har branntekniske fordeler. Systemet vil kunne være operasjonsklart ved at det for eksempel dyppes ned i en beholder med vann. Et tykt, porøst materiale vil kunne oppta en betydelig vannmengde, og avkjølingen kan derfor pågå over forholdsvis lang tid uten ny væting av det porøse materiale.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende i forbindelse med et utførelseseksempel under henvisning til tegningene, der fig. 1 viser et skjematisk riss, delvis i snitt, av en foretrukket utførelse av et pustesystem ifølge oppfinnelsen, fig. 2 viser et gjennomskåret riss av modusregulatoren på fig. 1 i forstørret målestokk, og fig. 3 viser et forstørret snittriss av pustebagen på fig. 1, idet figuren viser mer detaljerte snittriss av de elementer og enheter som er anordnet inne i pustebagen.

Den på fig. 1 viste utførelse utgjør et lukket pustesystem i hvilket en pustebag 1, en pustemaske 2 og en C02-absorberende anordning 3 er innkoplet i serie i et kretsløp, idet de nevnte enheter er sammenkoplet via ledningsstrekninger 4, 5 og 6. Pustegassen innåndes fra pustebagen 1 via pustemasken 2 som er forsynt med énveisventiler 7 og 8 som sikrer at innåndet og utåndet gass ikke blandes. Utåndet gass passerer via anordningen 3, som består av en beholder som inneholder C02-absorberende materiale, inn i pustebagen 1.

Inne i pustebagen 1 er det anordnet en pneumatisk aktuator 9 bestående av en sylinder/stempelenhet (se fig. 3) som, slik som vist, er leddforbundet med pustebagens sidevegger i dens sentrale område. Aktuatoren bevirker vekselvis utvidelse og sammentrekking av pustebagen i samsvar med brukerens puste-mønster, slik som nærmere beskrevet senere. For styring av aktuatoren 9 er det anordnet en modusregulator 10 som sørger for at aktuatoren tilføres komprimert oksygen, eller alternativt at tilført oksygen utluftes til pustebagen, slik som også nærmere beskrevet senere. Oksygen under trykk tilføres fra en kilde 11 via en reduksjonsventil 12.

Aktuatoren 9 er i den viste utførelse dimensjonert slik at den oksygenmengde som opptas og som deretter avluftes til pustebagen, er noe mindre enn den som opptas ved brukerens respirasjon. For å opprettholde oksygennivået i pustegassen, er det derfor nødvendig å injisere en viss oksygenmengde direkte inn i kretsløpet. For dette formål er det anordnet en doseringsanordning 13 som er innrettet til å slippe en tilmålt oksygenmengde ut i pustebagen 1 hver gang det under utånding ikke oppnås tilstrekkelig fylling av pustebagen.

For å registrere pustebagens fyllingsgrad ved hver utånding (utvidelse av pustebagen) er det anordnet en føleanord-ning 14 i kombinasjon med to armer 15, 16 som følger pustebagens bevegelse, idet armene ved sine ene ender er dreibart forbundet med hverandre, og ved sine andre ender er leddet til pustebagens sidevegger på de samme steder hvor aktuatoren 9 er koplet til pustebagen. Føleanordningen omfatter en holdedel 17 som er festet til den ene arm 15 og strekker seg i retning av og forbi den andre arm 16, en vektarm 18 som er dreibart forbundet med holdedelens frie ende, en til armen 16 festet tverrpinne 19 som samvirker med vektarmen 18, og en i holdedelen anordnet ventil 20 (se fig. 3) som er innrettet til å påvirkes av vektarmen 18. Denne ventil åpnes når vektarmen 18 løftes av tverrpinnen 19 når pustebagen 1 fylles utover en viss fyllingsgrad, og avgir da et "sperresignal" til doseringsanordningen 13, slik som nærmere beskrevet senere.

Slik det fremgår av fig. 1, er de ytre overflater av ledningsstrekningene 4, 5, 6 dekket av et forholdsvis tykt lag av et materiale 21 som er porøst og vannabsorberende, og som under drift i omgivelser med høy temperatur er beregnet å være mettet med vann, idet vannet da fordamper og sørger for nedkjøl-ing av pustegassen som sirkulerer i kretsløpet, slik som omtalt foran. Også beholderen 3 er dekket av det vannabsorberende materiale, og særlig de deler av kretsløpet som ligger nedstrøms av beholderen 3, kan være forlenget på passende måte, med henblikk på å oppnå en stor, effektiv fordampningsflate til den omgivende atmosfære.

Modusregulatorens 10 oppbygning er nærmere vist på fig. 2. Den består av et hus 22 som inneholder en følermembran 23 som oppdeler huset i to kamre 24, 25. Kammeret 24 står i forbindelse med den ytre atmosfære via to åpninger 26, 27, mens kammeret 25 står i forbindelse med pustemasken 2 via ledningen 4 og tilføres pustegass fra pustebagen 1 via en énveisventil 28. I kammeret 24 er det anordnet en fjær 29 for påvirkning av følermembranen 23, slik at den under drift påvirkes av en viss fjærkraft i tillegg til atmosfæretrykket i kammeret 24. På denne måte oppnås et visst overtrykk eller sikkerhetstrykk i systemet, når fjæren er aktivisert. Fjæren 29 er anordnet i en hette 30 som er innskrudd i huset 22 og kan innskrues i større eller mindre grad, for innstilling av ønsket fjærforspenningskraft og dermed ønsket overtrykk. Det er åpenbart at den membranpåvirkende anordning kan utføres på mange andre måter enn den viste fjær og hette, men det er vesentlig at anordningen er lett tilgjengelig for brukeren.

Følermembranen 23 er mekanisk koplet til en vektarm 31 for alternativ påvirkning av en første og en andre ventil 32 hhv. 33, av hvilke en første ventil 32 står i forbindelse med aktuatoren 9 via en ledning 34 og den andre ventil 33 er koplet til en ledning 35 som står i forbindelse både med trykkgasskilden 11 (via reduksjonsventilen 12) og med aktuatoren 9, slik som vist på fig. 3.

Oppbygningen av aktuatoren 9 og doseringsanordningen 13 er nærmere vist på fig. 3.

Som vist består aktuatoren 9 av en sylinder 36 og et stempel 37 med en på fig. 3 øvre trykkflate 37a som er vesentlig mindre enn stempelets nedre trykkflate 37b. Det øvre sylinderrom 36a er forbundet med trykkgasskilden 11 via en ledning 38, og det nedre sylinderrom 36b er forbundet med modusregulatorens ventiler 32, 33 via en ledning 39 (som går via doseringsanordningen 13) og ledningen 34. Stempelets minste trykkflate 37a står således under konstant trykkpåvirkning fra trykkgasskilden 11, slik at aktuatoren 9 skifter trykkretning ettersom dens nedre sylinderrom 36b tilføres gass fra trykkgasskilden (via modusregu-latorventilen 33) eller avluftes (via ventilen 32). Som et alternativ til å kople trykkgasskilden til det øvre sylinderrom kunne stempelets overside i stedet være påvirket av en kontinuer-lig virkende fjærkraft.

Doseringsanordningen 13 omfatter et lite gassreservoar 40 som er innrettet til å fylles med oksygen via en første ventil eller innløpsventil 41 som er forbundet med trykkgasskilden 11 via en ledning 42 og ledningen 38, og videre er innrettet til å uttømmes i pustebagen via en andre ventil eller utløpsventil 43. Ventilene 41 og 43 er innrettet til å åpnes og lukkes vekselvis ved hjelp av et manøverorgan i form av en fjærbelastet vektarm 44 som i sin utgangsstilling holder ventilen 41 åpen. I ledningen 39 mellom modusregulatorens 10 ventiler 32, 33 og aktuatorens 9 nedre sylinderrom er det innkoplet en enhet bestående av to parallellkoplede, fjærbelastede og motsatt rettede énveisventiler 45, 46, og et med ventilene paral-lellkoplet kammer 47 som er delt i to ved hjelp av en styremembran 48, slik som vist på fig. 3. Når gass strømmer gjennom den ene eller den andre av énveisventilene 45, 46, alt etter strømningsretningen i ledningen 39, bevirker trykkfallet over vedkommende énveisventil at membranen 48 vil bli presset i gassens strømningsretning. Dette utnyttes til å styre doseringsanordningen 13, slik at den slipper gassmengden i reservoaret 40 ut i pustebagen 1 (via ventilen 43) hver gang det under utånding ikke oppnås tilstrekkelig fylling av pustebagen. For dette formål er styremembranen 48 koplet til en manøverstang 49 som beveges mot høyre når membranen 48 presses mot høyre, og dermed påvirker vektarmen 44 og åpner ventilen 43, forutsatt at manøverstangens 49 bevegelse ikke er hindret som følge av et avgitt "sperresignal" fra føleanordningen 14. Slik som foran nevnt, tilveiebringes dette sperresignal fra ventilen 20. Denne er forbundet med trykkgasskilden 11 via en ledning 50, aktuator-sylinderens 36 øvre sylinderrom 36a og ledningen 38, og er videre via en ledning 51 forbundet med en i doseringsanordningen 13 anordnet syl inder/stempelenhet 52 med et fjærbelastet sperrestem-pel 53 og en tilhørende avluftingsventil 54. Sperresignalet består i at sperrestempelet 53 trykkpåvirkes ved åpning av ventilen 20, slik at stempelet beveges mot venstre og påvirker en sperrevektarm 55 som hindrer den nevnte bevegelse av manøver-stangen 49 selv om styremembranen 48 presses mot høyre. Sperresignalet oppheves ved at styremembranen 48 presses mot venstre, slik at sperrevektarmen 55 dreies ved påvirkning av manøverstangen 49 og åpner avluf tingsventilen 54, slik at sperrestempelet 53 ved fjærpåvirkning føres tilbake til sin utgangsstilling.

Pustesystemets virkemåte skal beskrives nærmere i det følgende.

Så snart brukeren av systemet starter innånding, faller trykket i modusregulatorens 10 kammer 25 slik at følermembranen 23 presses inn mot kammeret og åpner ventilen 32. Dermed starter avlufting av gass fra aktuatorens 9 nedre sylinderrom 36b, slik at aktuatoren trekker sammen pustebagens 1 sideflater for således å opprettholde et visst sikkerhetsovertrykk i pustemasken 2. Ved utånding stiger trykket i pustemasken, og denne trykkøkning overføres via en passasje 56 til modusregulatorens kammer 25 slik at følermembranen 23 presses utover mot kammeret 24. Dermed åpnes ventilen 33 slik at aktuatorens 9 nedre sylinderrom tilføres komprimert gass (oksygen) fra trykkgasskilden.

Hovedtilførselen av oksygen til pustebagen 1 skjer via modusregulatorens utluftingsventil 32. Da aktuatoren 9 som nevnt er dimensjonert slik at den tilfører litt for lite oksygen, inj iserer også doseringsanordningen 13 den tilmålte oksygenmengde fra reservoaret 40 til pustebagen 1 etter hver utånding hvor pustebagen ikke er blitt tilstrekkelig oppfylt av pustegass. Injiseringen av oksygen skjer samtidig som oksygen avluftes fra aktuatoren og styremembranen 48 presses mot høyre og åpner ventilen 43 via manøverstangen 49 og vektarmen 44, dvs. like etter at innåndingsfasen har startet. Forutsetningen for åpning av ventilen 43 er at føleanordningen 14 ikke har avgitt noe "sperresignal", hvilket avgis fra ventilen 20 når vektarmen 18 løftes av tverrpinnen 19 på armen 16. Slik som foran nevnt, bevirker sperresignalet at styremembranen 48 ikke er i stand til å bevege vektarmen 44 mot høyre og åpne ventilen 43. Sperresignalet oppheves automatisk når pustebagen igjen kommer i utån-dingsmodus og membranen 48 presses mot venstre og åpner avluf-tingsventilen 54.

I den foran beskrevne utførelse er det lagt vekt på at utstyret skal være fullstendig "lukket", da dette gir sikkerhets-messige fordeler i brannfarlige miljøer. I prinsipp er det ikke noe i veien for at utstyret gjøres "halvlukket", f.eks. med tanke på sportsdykking. I så fall er det naturlig å basere seg på at oksygentilførselen via den pneumatiske aktuator er større enn forbruket, og at det konstrueres en automatisk anordning som dumper ut gass hver gang pustebagen ved utånding fylles utover et gitt nivå. Videre kan man tenke seg at den pneumatiske assistanse baseres på gasstilførsel fra ett gassreservoar, og at kompensasjon av oksygen skjer fra et annet, uten at dette trenger å endre konstruksjonen i vesentlig grad.

I tilfeller hvor systemet ifølge oppfinnelsen skal benyttes i en gassfylt atmosfære, er det på grunn av vekt, størrelse etc. naturlig å bygge modusregulatoren inn i pustebagen, slik som vist og beskrevet. I forbindelse med f.eks. dykking vil hydrostatiske forhold gjøre det naturlig å innbygge modusregulatoren i pustemunnstykket/pustemasken. Pustesystemet vil være operativt så snart reduksjonsventilen tilfører gass til systemets pneumatikk.

Når det gjelder arrangementet for nedkjøling av pustegassen, vil det være klart at dette kan anvendes for nær sagt alle typer av pustesystemer som benyttes i gassfylte omgivelser.

Claims (9)

1. Lukket eller halvlukket pustesystem for røkdykking o.l., omfattende en pneumatisk styrt pustebag (1) som i et kretsløp (4, 5, 6) står i forbindelse med et pustemunnstykke eller en pustemaske (2) for en bruker og med en absorpsjonsanordning (3) for utåndet C02, en pneumatisk aktuator (9) som er innrettet for vekselvis utvidelse og sammentrekking av pustebagen (I) i samsvar med brukerens pustemønster, og en trykkgasskilde (II) som er koplet til pustebagen (1) for å supplere pustegassen i denne, KARAKTERISERT VED at det omfatter en modusregulator (10) som er innrettet til å styre aktuatorens (9) påvirkning av pustebagen (1) under samtidig opprettholdelse av et overtrykk i pustemasken (2) i forhold til omgivelsene, og en doseringsanordning (13) for tilførsel av en tilmålt pustegassmengde til pustebagen (1) i avhengighet av dennes fyllingsgrad.

2. Pustesystem ifølge krav 1, for anvendelse i områder hvor omgivelsestemperaturen er høy, f.eks. ved brannbekjempelse, KARAKTERISERT VED at kretsløpet omfatter forholdsvis lange ledningsstrekninger (4, 5, 6) mellom pustemasken (2) og pustebagen (1), idet denne er innelukket i en omsluttende ramme, og at ledningsstrekningenes (4, 5, 6) ytre overflate er dekket av et forholdsvis tykt, porøst materiale (21) som mettet med vann utnytter vannets fordampning for nedkjøling av pustegassen som under drift sirkulerer i kretsløpet.

3. Pustesystem ifølge krav 1 eller 2, KARAKTERISERT VED at modusregulatoren (10) omfatter en ventilanordning (32, 33) og en med denne samvirkende følermembran (23) hvis ene side er påvirket av det omgivende atmosfæretrykk og av en fjæranordning (29, 30) for opprettholdelse av det nevnte overtrykk i systemet, og hvis andre side er påvirket av gasstrykket i pustemasken (2), idet følermembranens (23) bevegelse fra en midtstilling overføres til ventilanordningen (32, 33) som, i avhengighet av membranens (23) bevegelsesretning, enten åpner for tilførsel av trykkgass til aktuatoren (9), eller avlufter denne.

4. Pustesystem ifølge krav 3, KARAKTERISERT VED at aktuatoren (9) består av en sylinder/stempelenhet (36, 37) som er tilkoplet til trykkgasskilden (11) via modusregulatoren (10), idet dennes ventilanordning (32, 33) omfatter en første ventil (32) som åpnes for avluf ting av aktuatoren (9), og en andre ventil (33) som åpnes for tilførsel av trykkgass til aktuatoren (9).

5. Pustesystem ifølge krav 4, KARAKTERISERT VED at ventilaktuatorens (9) stempel (37) har motstående trykkflater (37a, 37b) med vesentlig forskjellig areal, idet den minste trykkflate (37a) står under konstant trykkpåvirkning fra trykkgasskilden (11), slik at aktuatoren (9) skifter trykkretning ettersom dens motsatte side tilføres gass fra trykkgasskilden (11) eller avluftes.

6. Pustesystem ifølge ett av kravene 3-5, KARAKTERISERT VED at fjæranordningens (29, 30) fjærkraft er innstillbar, for innstilling av overtrykket i systemet.

7. Pustesystem ifølge krav 3 og 4, KARAKTERISERT VED at doseringsanordningen (13) omfatter et gassreservoar (40) som er forbundet med trykkgasskilden (11) via en første ventil (41) og med pustebagens (1) indre via en andre ventil (43), idet ventilene er innrettet til å påvirkes av et felles manøverorgan (44), og at det i en ledningsforbindelse (39) mellom modusregulatorens (10) ventilanordning (32, 33) og aktuatoren (9) er anordnet en styremembran (48) som er koplet til manøverorganet (44) og sørger for åpning av den andre ventil (43) under avlufting av aktuatoren (9).

8. Pustesystem ifølge krav 7, KARAKTERISERT VED at det omfatter en føleanordning (14) som registrerer om det er tilstrekkelig gass i pustesystemet, og ved overskridelse av en valgt fyllingsgrad av pustebagen (1) er innrettet til å påvirke en sperreanordning (52, 53) som da hindrer doseringsanordningens (13) manøverorgan (44) i å åpne den nevnte andre ventil (43).

9. Pustesystem ifølge krav 8, KARAKTERISERT VED at sperreanordningen består av et pneumatisk stempel (53) som er koplet til trykkgasskilden (11) via en ventilanordning (20) i føleanordningen (14).