NO174751B - Justerpele - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse vedrører en anordning ved justerpeler med referansepunkt for bruk ved baksing/pakking av skinnegang, omfattende en fundamentdel og en på denne anordnet høyde-regulerbar del som bærer en referansepunkt-bærende del hvis referansepunkt er innstillbart i horisontalplanet i forhold til fundamentdelen.

Tidligere ble jernbaneskinner som var kommet ut av korrekt stilling/forløp og/eller korrekt høydebeliggenhet, bakset på plass i korrekt posisjon ved hjelp av spett, hvoretter pak-kingen av pukken inn under samt inn til svillene ble ut-ført ved hjelp av spesielle hakker.

I dag er dette tunge manuelle arbeid erstattet av spesial-maskiner som bakser og pakker skinnegang som er kommet ut av sin opprinnelige, korrekte posisjon. NSB har således en slik spesialmaskin som veier ca. 50 tonn og som bakser og pakker skinnegang mens den kjører i en hastighet på 1-10

km i timen.

Såvel manuell som maskinell skinnebaksing/pakking er av-hengig av de innledningsvis angitte justerpeler som re-feransepunkter mens arbeidet utføres, og nevnte spesialmaskin er derfor innrettet til optisk lesning av signaler som indikerer den høyde og posisjon skinneparet skal ha mens maskinen er i bevegelse og utfører baksingen/pakkingen.

For dette formål er det for hver 50 meter på rette jern-banestrekk og mye tettere i kurver satt opp ovennevnte justerpeler som hver har form av en fundamentert betongkloss med et faststøpt stålskinnestykke, hvor for eksempel hjørnet i et innskåret rettvinklet hakk utgjør nevnte referansepunkt med hensyn til både høydebeliggenhet og posisjon i horisontalplanet. Nevnte hjørne befinner seg således i en bestemt avstand fra nærmeste korrekt plasserte jernbaneskinne i paret, mens dets høydebeliggenhet eksakt svarer til korrekt skinnetoppnivå. Avstanden mellom nevnte hjørne som skal ut-gjøre eksakt måle- eller referansepunkt, til den nærmest liggende skinne skal være 1,65, og dersom reell avstand av-viker for meget fra den fastsatte eksakte avstand på 1,65 m - noe som kan skyldes et fenomen som omtales som "solslyng" - kan det være fare for avsporing. Ved jernbanekurver er justerpelenes måle- eller referansepunkt utformet med hen-blikk på å angi dosering.

Det er meget tidkrevende å anordne slike justerpeler, idet arbeidet starter med å grave seg ned under frostfri dybde på et sted som på forhånd har blitt grovposisjonert slik i forhold til fastpunkter at det er sannsynlig at det eksakte måle- eller referansepunktets beliggenhet i horisontalplanet senere vil kunne la seg merke av innenfor fundamentets begrensninger i horisontalplanet. Gravingen og den senere støping av fundamentet er således basert på en grovjuster-ing, som kan vise seg ikke å holde stikk. Den etterfølgende faststøping av nevnte stålskinnestykke blir likeledes fore-tatt ved grovjustering/skjønn og kan falle uheldig ut. Av-merkingen av det eksakte måle- eller referansepunkt skjer imidlertid ved hjelp av nivellerkikkert og eventuelt teodo-litt (målebånd kan brukes hvis nærmeste fastpunkt ikke befinner seg i for stor avstand), men det eksakte punkt som skal merkes av, må selvsagt falle innenfor stålskinnestyk-kets/pelens begrensninger, slik at det lar seg fastlegge permanent, for eksempel ved innskjæring fra to kryssende sider, slik at det eksakte måle/referansepunkt til sist vil befinne seg i hjørnet av et innskåret rettvinklet hakk. Dette arbeid krever således fra første stund den aller største nøyaktighet for at resultatet skal bli brukbart.

Imidlertid er selv de meste nøyaktig utførte justerpeler for jernbaneskinnebaksing sårbare og utsatt for ytre krefter som hitrører fra tele, vibrasjoner og jordskjelv, og som med-fører at betongfundament og pele med måle/referansepunkt kommer ut av posisjon og således blir helt ubrukelig i den nye, ukorrekte stilling. For å rette opp en slik justerpele kan det være nødvendig å fjerne den ikke-innstøpte del av stålskinnestykket og montere på et nytt. Dette er meget tidkrevende og følgelig kostbart.

Fra ikke-publisert norsk patentsøknad nr. 914154 er det kjent en anordning av angjeldende art som i store trekk be-står i at justerpelens eksakte måle-/referansepunkt befinner seg på et høyderegulerbart og eksentrisk dreibart organ, slik at punktets beliggenhet i vertikal- henholdsvis horisontalplanet kan justeres motsvarende, såvel ved første gangs innstilling som ved justering etter at justerpelens fundament er kommet ut av korrekt stilling.

Anordningen ifølge norsk patentsøknad nr. 914154 virker rik-tignok etter hensikten men er ikke desto mindre nokså kom-plisert i konstruktiv oppbygging og temmelig tungvint å be-tjene.

Teknikkens stand er for øvrig representert ved EP patent-søknad, publ. nr 213.253, U.S. patentskrift nr. 3.482.527

og AT patentskrift nr. 336.662.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse har derfor vært å skaffe tilveie en såvel konstruktiv som funksjonell forenk-ling av anordningen ifølge norsk patentsøknad nr. 914154.

Formålet er realisert ved de trekk som er angitt i etterføl-gende patentkrav.

Ifølge den foreliggende oppfinnelse er den referansepunkt-bærende del (som på i og for seg kjent måte kan være utformet med et rettvinklet hakk for dannelse av referansepunktet) lineært forskyvbart lagret og fikserbar i ulike forskyvningsstillinger på den høyderegulerbare del. Dette repre-senterer en optimalt enkel løsning hvor man unngår gjenge-forbindelsene og den eksentriske opplagring ved anordningen ifølge norsk patentsøknad nr. 914154.

Den høyderegulerbare del kan hensiktsmessig utgjøres av to sammenkoplede rørdeler med omtrent halvsirkulært henholdsvis delsirkelformet tverrsnitt som er anordnet radialt be-vegelige mot og bort fra hverandre mellom en fastspennings-stilling, hvor de og dermed den referansepunkt-bærende del er høydefiksert i forhold til et vertikalt fundamentrør som rørdelene omslutter, og en frigjort, høydeforskyvbar til-stand, hvor de sammenkoplede rørdeler sammen med den referansepunkt-bærende del kan forskyves fritt langs nevnte fun-damentrør. De sammenkoplede rørdelers to stillinger kan enklest opprettes ved hjelp av skrueforbindelser som trekkes til (for å spenne rørdelene høydefiksert fast på funda-mentrøret) og løsnes (for å muliggjøre rørdelenes forskyvning langs fundamentrøret til ny høydeposisjon for den referansepunkt-bærende del).

Den referansepunkt-bærende del som hensiktsmessig kan ha form av en langstrakt list, er derved lineært forskyvbart opplagret mellom rørdelene i horisontalplanet samt fikserbar i ønsket forskyvningsstilling hvor dens hakk eller lig-nende referansepunkt befinner seg i korrekt avstand horisontalt fra den skinnegang anordningen er tilordnet.

Dersom det skulle ønskes ytterligere innstillbarhet for referansepunktet, muliggjør rørdelenes anordning på fundament-røret er dreining av rørdelene og dermed av den referansepunkt-bærende del om fundamentrørets vertikale akse.

Ved en praktisk utforming av rørdelene er hver av deres frie langsgående kanter påfestet en koplingsflens med hull for nevnte skruer.

For å øke fastholdelseskraften mellom rørdelene henholdsvis deres nevnte koplingsflenser og den listformede referansepunkt-bærende del, kan det på innbyrdes motstående flater av rørdel/koplingsflens og/eller av referansepunkt-bærende del være utformet små friksjonsfremmende fremspring.

Et eksempel på en foretrukket utførelsesform forklares nær-mere i det etterfølgende med henvisning til medfølgende teg-ninger, hvor: Fig. 1 er et oppriss sett i retning av et jernbanespor, del-vis i vertikalsnitt gjennom jernbaneskinnene og i bakken i området for et fundamentrør for en justerpele ifølge oppfinnelsen; Fig. 2 viser justerpelen montert på fundamentrøret, sett i samme retning som i fig. 1; Fig. 3 viser det samme som fig. 2 men sett i retning fra den venstre side av fig. 2, altså med 90 graders vinkelforskyv-ning; Fig. 4 viser et planriss ovenfra av anordningen ifølge fig.

2 og 3; og

Fig. 5 viser et forstørret detaljriss svarende til det om-råde i fig. 4 som er ringet inn med stiplet linje V.

I fig. 1 betegner henvisningstallene 1 og 2 to jernbaneskinner som inngår i et par og er boltet fast til sviller 3. Mellom og inntil svillene 3 finnes pakket pukk.

En justerpele ifølge oppfinnelsen er generelt betegnet med henvisningstallet 4. Den omfatter et i og for seg kjent fundamentrør (se norsk patentsøknad nr. 914154) med en ytre diameter på for eksempel 76 mm og som er blitt drevet ned i et forhåndsboret hull i bakken i passe avstand, for eksempel 1,65 m, fra nærmest liggende skinnes øvre, ytre sideflate 2<1>, idet det herunder forutsettes at nevnte skinne 2 befinner seg i korrekt posisjon regnet i horisontalplanet. Forhåndsplasseringen av hullene for fundamentrørene 5 vil i praksis bli fastsatt på basis av eksakte fastpunkter på kjent måte.

Det henvises nå til fig. 2-4 hvor justerpelens konstruk-tive oppbygging er vist i detalj.

Fundamentrøret 5 er anordnet på samme måte og tjener samme funksjon som i norsk patentsøknad nr. 914154, slik at ytterligere omtale er unødvendig i denne forbindelse.

Justerpelens 4 høyderegulerbare del omfatter to sammenkoplede, omtrent rørhalvpartformede deler 6 og 6<1> som ved hver langsgående kant er utformet med en koplingsflens 7 henholdsvis 7 • .

Hver koplingsflens 7,7' er utformet med to (i funksjonsstil-lingen) nedre hull 8,8' og et øvre hull 9,9'. I fig. 4 er disse hull utelatt for oversiktens skyld. Hvert av de nedre hull 8,8' tjener til opptagelse av en skrue/bolt som trekkes til eller løsnes alt ettersom den høyderegulerbare del 6,6', 7,7' skal fastspennes omkring fundamentrøret 5 eller kunne forskyves opp eller ned langs dette.

Hver rørdel 6 og 6' har en indre flate, henholdsvis 6" og 6,,,/ som i tverrsnitt følger en slik delsirkel at det mellom rørdelenes 6,6' motstående flensflater vil dannes en vertikaltrettet spalte 10, fig. 3, når nevnte delsirkelfor-mede innerflater 6" og 6''' ligger an mot fundamentrørets 5 ytre mantelflate 5<1> .

Øverst danner nevnte spalte 10 et horisontaltrettet styrespor 10' for anordningens referansepunkt-bærende del 11, som

således kan forskyves lineært frem og tilbake i retninger som forløper perpendikulært på forskyvningsaksen for anordningens høyderegulerbare del 6,6 ',7,7'.

Ikke viste skruer/bolter i koplingsflensenes 7,7' øvre hull muliggjør forskyvning av den referansepunkt-bærende del 11 henholdsvis dens sikre fiksering i innstilt stilling.

Den referansepunkt-bærende del 11 kan som referansepunkt,

på i og for seg kjent måte være utstyrt med et for eksempel rettvinklet hakk 12, hvor referansepunktet for skinnene 1,2 (egentlig skinnen 2) utgjøres av den korte linje ved den rette vinkels toppunkt.

Når en justerpele og dermed dens referansepunkt 12 er kommet ut av stilling, løsnes først skruene i koplingsflensenes 7, 7' nedre hull 8,8' slik at de sammenkoplede rørdeler 6,6' kan forskyves opp eller ned langs fundamentrøret 5, inntil referansepunktets 12 riktige høydeposisjon er nådd, hvoretter de nedre skruer trekkes til inntil rørdelenes 6,6<*> sit-ter fastspent på fundamentrøret 5 i sin nye, korrekte høyde-posisjon. Deretter løsnes skruene i koplingsflensenes 7,7<* >øvre hull 9,9' for å muliggjøre den referansepunkt-bærende dels 11 forskyvning frem eller tilbake i styresporet 10' mellom koplingsflensene 7,7<*>, inntil referansepunktet 12 befinner seg i korrekt posisjon i horisontalplanet i forhold til korrekt beliggenhet for skinnens 2 øvre, ytre sideflate 2', idet denne justering av den referansepunkt-bærende dels 11 referansepunkt 12 skjer i forhold til eksakte fastpunkter. Deretter trekkes nevnte skruer til for å fiksere den referansepunkt-bærende del 11 i den nye, finjusterte stilling i horisontalplanet.

For å garantere et sikkert grep mellom motstående sideflater av koplingsflensene 7,7' og den referansepunkt-bærende del 11 i sistnevntes stillingsfikserte posisjon, kan det på koplingsflensenes 7,7' og/eller delens 11 innbyrdes anlig-gende sideflater være utformet små friksjonsfremmende fremspring 13. Ifølge fig. 5 er slike fremspring 13 utformet på koplingsflensen 7<1>, men de kunne like gjerne vært utformet på delens 11 sideflater 11'. Alternativt kunne motstående sideflater på såvel koplingsflens som del 11 vært utformet med slike fremspring 13.

Claims (6)

1. Anordning ved justerpele (4) med referansepunkt (12) for bruk ved baksing/pakking av skinnegang (1-3), omfattende en fundamentdel (5) og en på denne anordnet høyderegulerbar del (6,6' ,7,7') som bærer en referansepunkt-bærende del (11) hvis referansepunkt (12) er innstillbart i horisontalplanet i forhold til fundamentdelen (5), karakterisert ved at den høyderegulerbare del (6,6',7,7') er forskyvbart anordnet på fundamentdelen (5) henholdsvis fastgjørbar til denne i innstilt høydeposisjon, og at den høydereguler-bare del (6,6',7,7') har et horisontalt forløpende styrespor (10') for lineær forskyvning frem og tilbake i horisontalplanet for den referansepunkt-bærende del (11), som er lås-bar til den høyderegulerbare del (6,6',7,7') i hver av sine ulike innstilte forskyvningsstillinger i styresporet (10').

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at den høyderegulerbare del omfatter to omtrent rør-halvpartformede deler (6,6') som ved sine frie langsgående kanter er forbundet med koplingsflenser (7,7') utformet med hull (8,8',9,9') for festeorgan av type skrue/bolt som kan trekkes til og løsnes.

3. Anordning ifølge krav 2, karakterisert ved at innerflaten (6",6<11>') av de to tilnærmede rørhalv-deler (6,6<*>) i tverrsnitt følger en delsirkel som strekker seg over en så stor sirkelbue at nevnte innerflater (6", 6<11>') i anlegg mot en rørformet fundamentdel (5) ikke omslutter denne helt, hvorved det mellom motstående koplings-flensers (7,7') flater dannes vertikale spalter (10) hvis øvre parti danner den referansepunkt-bærende dels (11) styring.;

4. Anordning ifølge ett eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at den referansepunkt-bærende del har form av en langstrakt list (11) som har en betydelig større lengdeutstrekning enn diameteren for de omtrent rørhalvpartformede deler (6,6') som sammen med nevnte flenser (7,7') utgjør anordningens høyderegulerbare del.;

5. Anordning ifølge et hvilket som helst av krav 2-4, karakterisert ved at motstående sideflater av koplingsflensene (7,7<*>) og/eller de ytre sideflater av den referansepunkt-bærende del (11) er utformet med små, friksjonsfremmende fremspring (13).

6. Anordning ifølge krav 4, karakterisert ved at den langstrakte listformede referansepunkt-bærende del (11) ved sin ene ende er utformet med et hakk (12) som danner referansepunktet.