NO174311B - Anordning og fremgangsmaate for en siderammeutskifting i et databehandlingssystem med virtuell lageradressering - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et databehandlingssystem av den art som angitt i innledningen til krav 1 samt fremgangsmåte til i et databehandlingssystem å bestemme når en sideramme i et hovedlager i et dataanlegg skal skiftes ut og databehandlingssystem med siderammer for lagring av data i en hovedlagerenhet med anordning i en prosessor til bestemmelse av når en side med datasignaler kan skiftes ut.

I moderne databehandlingssystemer blir det som regel benyttet et hierarkisk lagersystem. Eovedmassen av data som man har adgang til i et databehandlingssystem, er lagret på et masselagermedium som for eksempel magnetbånd, magnetiske skiver eller andre media som er istand til å lagre store mengder digitale informasjoner. I typiske tilfeller er disse medier for langsomme til å tillate direkte adressering av de lagrede data med en sentral behandlingsenhet. En lagerenhet som i alminnelighet betegnes som hovedlagerenheten, er bygget opp med en hurtigere teknologi og lagrer deler av de data som kreves av databehandlingssystemet.

(Selv om det ikke er direkte knyttet til foreliggende oppfinnelse, er det i databehandlingssystemet innbefattet et lager med ennu hurtigere teknologi og som benyttes til lagring av data av øyeblikkelig betydning for den sentrale behandlingsenhet og fysisk anbragt i den sentrale behandlingsenhet er i alminnelighet innbefattet i databehandlingssystemet. Lagringsanordningen i behandlingsenheten er henvist til som bufferlager eller hurtigbufferlager).

Hver sentral behandlingsenhet har ved hjelp av operativsystemet tilgang til alle de tilgjengelige data som er knyttet til databehandlingssystemet og kan utnytte disse data etter behov. Som en praktisk ting kan på grunn av størrelsen av de data som er tilgjengelige for behandlingsenheten, gjenfinning av de nødvendige data fra masselageranordningene, kunne få en uheldig innvirkning på utførelse av behandlingen. Data som det er øyeblikkelig behov for av databehandlingssystemet, er lagret i hovedlagerenheten. På grunn av at lagring av alle data i hovedlageret er upraktisk, blir data delt i datablokker som kalles sider og som innføres i hovedlageret som en enhet.

I dé virtuelle lagerteknikker vil ved begynnelsen av driften av databehandlingsenheten operativsystemet tildele den plass som er tilgjengelig i hovedlagerenheten. Eovedlagerplassen vil bli tildelt programmer, tabeller og deler av operativsystemet som kreves for driften av databehandlingssystemet. Dette område i hovedlageret får ikke innholdene erstattet slik det er vanlig for resten av de data som er lagret i hovedlageret. Resten av hovedlagerenheten blir delt i like blokker, der grupper av beslektede datasignaler som er riktige for databehandlingssystemet kan lagres. Disse datasignalblokker betegnes som siderammer. I tilknytning til hver sideramme, finnes en gruppe datasignaler i en tabell med beslektede signaler som betegnes som siderammedeskriptor. Operativsystemet kan referere til siderammedeskriptoren og siderammedeskriptoren identifiserer eller peker på plasseringen av den tilknyttede sidedeskriptor. Sidedeskriptoren innbefatter informasjoner som er knyttet til den virtuelle eller symbolske adresse som håndteres av prosessorene i databehandlingssystemet over til den virkelige eller fysiske adresse, der den opprinnelige informasjon er lagret. Også tilknyttet hver sidedeskriptor finnes signaler som er knyttet til tilstandsinformasjonen. Siderammedeskriptoren innbefatter også datasignaler i et område som er betegnet som en lenker til angivelse av rekkefølgen av siderammer i henhold til en på forhånd valgt algoritme som fastlegger hvorledes rekkefølgen av siderammer skal defineres.

Etter start av databehandlingssystemet vil en prosessor kreve en gruppe av datasignaler. En programvareprosedyre vil tilveiebringe den informasjon som knytter den fysiske adresse til den symbolske adresse for den ønskede gruppe av datasignaler. Informasjonen som er knyttet til disse størrelser, er lagret i sidedeskriptoren. Den informasjon det gjelder er innført i lenkerdelen av siderammedeskriptoren og angir at dette er den første i rekken av siderammer. Etterhvert som ytterligere siderammer føyes til, vil lenkerinformasjonen identifisere rekkefølgen av siderammer i rekken. Etter at allé siderammene er fylt med data, vil en prosessor fortsette med å kreve adgang til nye data og forlanger at en sideramme som allerede inneholder data, skal få nye data som erstatning for de gamle. Det er utførelsen av denne siderammedataut-skiftning som foreliggende oppfinnelse angår.

Fra lenkerinformasjonen kan den neste mulige sideramme i rekken av siderammer bestemmes. Basert på lenkerinformasjonen kan den sidedeskriptor som er knyttet til denne sideramme identifiseres og sidedeskriptoren kan innføres i prosessoren. Prosessoren vil så under programvarestyring som er tidligere kjent, eksaminere verdiene for statussignalene i sidedeskriptoren, og basert på verdiene av disse signaler taes det en bestemmelse om dataene i denne sideramme kan skiftes ut. For eksempel angår et statussignal som ofte benyttes, den erfaring at optimal strategi for utskiftningen av data er å skifte ut de data som det er lengst siden ble benyttet. For å utføre denne strategi med utskiftning av de data som det er lengst siden ble benyttet, kreves det en ikke akseptabel mengde av prosessadministrasjon. En typisk strategi er å fjerne "brukt data" signalet gjennom til en på forhånd bestemt prosedyre, og å innføre "data som er brukt" i sidedeskriptoren når data som er knyttet til en sideramme er blitt benyttet. På denne måte kan programvareprosedyrene bestemme at data er blitt brukt innenfor en på forhånd valgt tidsperiode.

I tillegg kan ytterligere statussignaler bli knyttet til siderammen. På grunn av de mange muligheter for statussignaler, kan en programvareprosedyre som tilveiebringer bestemmelse når det gjelder utskiftning av den tilhørende gruppe data, bli komplisert og kreve en ikke akseptabel mengde behandlingsaktivitet.

Når programmet som styrer operasjonen av databehandlingssystemet krever datasignalgrupper som ikke samtidig er lagret i hovedlageret, anropes utskiftningsalgoritmen. Tidligere ble utskiftningsalgoritmen utført ved en programvareprosess som krever en analyse av mange statussignaler. Under bestemmelsen av de siderammedata som skal skiftes ut, ble adgangen til deskriptoren sperret for å hindre bruk av data som kunne være under forandring. En teknikk for å hindre adgang under denne periode til mulige dataforandringer, var å utstyre deler av hovedlagerområdet med en lagerlås, der lagerlåsen hindret adgang til hovedlageret eller til valgte deler av dette. Denne teknikk var effektiv når det gjaldt å sikre at riktige data ble benyttet av prosessorene, men på grunn av den forholdsvis langsomme utførelse av programvareutskift-ningsalgoritmen, kunne driften av det samlede databehandlingssystem bli påvirket i uheldig retning.

For å oppheve reserveringen av en hovedlagerdel under utførelsen av utskiftningsalgoritmen, er det blitt benyttet teknikker som utfører utskiftningen uten reservasjon av hovedlagerdelen. I henhold til denne teknikk gjøres en bestemmelse etter at det er gjort et valg av utskiftnings-sideramme for et bestemt område hvis en forandring har funnet sted i statussignalet for siderammens topptekst under utførelse av utskiftningsalgoritmen. Denne teknikk har krevet ytterligere kompliserte midler i databehandlingssystemet .

Det har derfor foreligget et behov for en teknikk som mulig-gjør bestemmelse av et hovedlagerområde som er egnet til å få de eksisterende data som er lagret i dette skiftet ut med nye data som kreves av databehandlingssystemet.

Det er en hensikt med foreliggende oppfinnelse å komme frem til et forbedret databehandlingssystem.

En annen hensikt med foreliggende oppfinnelse er å komme frem til en utskiftning av en gruppe data i hovedlageret i et databehandlingssystem i henhold til på forhånd valgte kriterier basert på statussignaler som er knyttet til datagruppen.

Ennu en hensikt med foreliggende oppfinnelse er å komme frem til en analyse av en gruppe statussignaler uten å benytte en programvareprosedyre for analysen.

De ovennevnte og andre hensikter oppfylles i henhold til oppfinnelsen ved hjelp av et databehandlingssystem med en instruksjon som frembringer nye statussignaler basert på de opprinnelige statussignaler, mens man reduserer virkningen dette har på den evne hovedlagerenheten har til å stå tilgjengelig. Under en siderammeutskiftningsprosedyre blir sidedeskriptoren som er tilknyttet den neste sideramme som skal undersøkes om den er egnet for utskiftning, overført til prosessoren. I tilknytning til instruksjonens utførelse, er den utskiftningsbestemmende algoritme én tabell med resulterende statussignaler. Statussignalene for sidedeskriptoren benyttes for å velge en passende innføring i instruksjons-tabellen. De valgte resulterende statussignaler angir om de tilknyttede siderammedata skal skiftes ut og de valgte statussignaler kan benyttes til å angi andre aktiviteter som kreves av prosessoren. De valgte statussignaler er lagret i deskriptoren, som er lagret i hovedlageret.

Oppfinnelsen er kjennetegnet ved de i kravene gjengitte trekk og andre trekk ved foreliggende oppfinnelse vil fremgå av den følgende beskrivelse under henvisning til tegningene der: Figur 1 er et blokkdiagram for et databehandlingssystem som kan benytte foreliggende oppfinnelse, figur 2 viser et diagram som gjengir delingen av hovedlagerenheten i en rekke lagerlokaliseringsgrupper,

figur 3A er et diagram som viser forholdet mellom sideramme-deskriptorens tabell og sidetabellen, figur 3B viser tildelingen av bitposisjonene i sidedeskriptoren og figur 3C viser identifikasjonen av statussignalene i rammedeskripto-ren,

figur 4 er et diagram for bitposisjonene i utskiftningsinstruksjonen,

figur 5A viser innføringene i oversettelsestabellen, mens 5B gir eksempler på bruk av oversettelsestabellen,

figur 6 er et blokkdiagram for anordningen i utførelsesen-heten som følger utskiftningsinstruksjonen,

figur 7 er et flytdiagram som viser hvorledes utskiftningsinstruksjonen kan bygges opp med en programvareprosedyre og

figur 8 viser delingen av hovedlagerenheten i sektorer for å få til begrenset tilgang.

På figur 1 er det gjengitt et databehandlingssystem som med fordel kan utnytte foreliggende oppfinnelse. Databehandlingssystemet innbefatter minst en prosessor (vist med prosessoren 10 og prosessoren 11) en hovedlagerenhet 14, minst en ytre grensesnittenhet (vist med den ytre grensesnittenhet 12 og den ytre grensesnittenhet 13) og en system-buss 19. I databehandlingssystemet som er vist på figur 1, lagrer hovedlageret datasignalgruppene som skal behandles av prosessorene. I hovedlagerenheten 14 blir, når systemet settes igang, lagerplassen i hovedlageret delt i en rekke områder, der hvert område er beregnet på lagring av en på forhånd bestemt mengde logiske signaler. I tillegg har hovedlagerenheten visse områder reservert for filer, der filene er tilgjengelige for prosessorene. Bruken av en felles hovedlagerenhet for et antall prosessorer, er betegnet som et "tett koblet" system.

Det skal nu vises til figur 2, der det er gjengitt en skjematisk oppsetting av organisasjonen av hovedlageret. Denne organisasjon er typisk for oppstarting av databehandlingssystemet. Området 21 er i alminnelighet reservert for operativsystemet, programmer og tabeller som kreves av databehandlingssystemet. Resten av hovedlagerets område er delt i grupper med hovedlagerområder som er betegnet som siderammer. Figur 2 viser siderammen #1 22 til sideramme #Q 23. Det vil være klart at figur 2 er en idealisert gjengivel-se av organisasjonen av hovedlagerområdet. I typiske tilfeller vil området 21 være brutt opp og fordelt gjennom hele hovedlagerenheten. Antallet av siderammer er vilkårlig og betegner i beste tilfelle bare en fysisk plassering i hovedlagerenheten.

På figurene 3A, 3B og 3C er det vist en organisasjon av tabeller av særlig viktighet for foreliggende oppfinnelse. På figur 3A blir en tabell med siderammedeskriptorer 31 stilt opp under igangsetting av databehandlingssystemet. Hver siderammedeskriptor er tilknyttet en av siderammene 22 til 23 på figur 2. Formålet med siderammedeskriptoren slik det anvendes i foreliggende oppfinnelse, er å identifisere den fysiske adresse for de data som i øyeblikket er lagret i den tilhørende sideramme. Denne oppgave utføres ved å benytte en peker for sidetabellen 34 og mer bestemt for den sidedeskriptor 35 som er knyttet til de data som på dette tidspunkt er lagret i siderammen. Siderammedeskriptoren 32 innbefatter også en gruppe plasseringer som fastlegger rekkefølgen av siderammen i forhold til den annen sideramme. Når data i en sideramme skiftes ut, vil lenkeren som sørger for ordning av siderammene sikre at alle de andre siderammer i hovedlageret vil bli undersøkt for utskiftning av data før siderammen med de nettopp utskiftede data igjen blir gjennomgått. Figur 3B viser oppbygningen av en sidedeskriptor 35 som er vist på figur 3Å. Sidedeskriptoren innbefatter statussignaler 37 i bitposisjonene 0-3 og et siderammetall som identifiserer siderammen i bitposisjonene 4-23. Figur 3C viser en identi-fikasjon av statusbitene i den foretrukne utførelsesform. Den første posisjon er den gyldige bit og angir når datasiden er i en sideramme i hovedlageret og er gyldig. Den annen posisjon er brukerbiten og blir stilt inn hver gang det fåes tilgang til data i den tilknyttede sideramme. Posisjon 3 er den modifiserte bit og angir at det er en forskjell mellom dataene i siderammen og de data hvorfra siderammen ble trukket ut. Statusbiten i den fjerde posisjon er på dette tidspunkt reservert for fremtidige tolkninger.

På figur 4 er oppbygningen av den instruksjon som utfører utskiftningsalgoritmen vist. De første 16 bit posisjoner identifiserer operativkoden for instruksjonen. Den annen 16 bit og muligens ytterligere 16 bit datasignalgrupper danner en peker mot sidedeskriptoren. I de siste fire grupper av 16 bit finnes oversettelsestabellen.

På figur 5A er oversettelsestabellens innføringer i henhold til den foretrukne utførelsesform vist. Tabell innføringene er angitt med heksadesimale betegnelser. Den virkelige over-settelse er vist på figur 5B, der man ser hvorledes statussignalene for sidedeskriptoren blir modifisert av utskiftningsalgoritmen.

Det skal nu vises til figur 6, der anordningen som utfører instruksjonen er gjengitt. I utførelsesenheten i en prosessor blir instruksjonsregisteret 61 fylt med datasignaler bestemt av operativkoden for instruksjonen. Signalene fra instruksjonsregisteret påtrykkes på dekode-og styreanordningen 62. Dekode-og styreanordningen 62 påtrykker signalene på adresseringsanordningen 63. Under styring fra dekode-og styreanordningen 62 blir signalene fra den uthentede sidedeskriptor som er lagret i registeret 64 for de arbeidende registere 60, benyttet som adressesignaler for å adressere en innføring i oversettelsestabellen, som er knyttet til instruksjonen. Innføringen som adresseres av statussignalene via adresseringsanordningen 63, sørger for at de nye statussignaler blir lagret i sidedeskriptoren. Signalanalyse-enheten benyttes for å angi at en utskiftnings sideramme er blitt identifisert og at prosedyren skal begynne med å lagre den ønskede informasjonsside i siderammen.

På figur 7 er det vist et flytdiagram for undersøkelse av sidedeskriptorene til bestemmelse om den tilhørende sideramme skulle skiftes ut. Etter begynnelsen av prosessen i trinn 700, blir den neste sidedeskriptor valgt for eksempel ved å følge instruksjonene som er vist på figur 4. Dette valg bestemmes av lenkerlagerposisjonen 34 som er vist på figur 3Å. Lenkeren i den foretrukne utførelsesform velger en sidedeskriptor som er blitt tilbake uten undersøkelse av utskiftningsalgoritmen. Ved valg av den sidedeskriptor som skal undersøkes, blir statussignalene som utgjør en del av sidedeskriptoren, hentet frem fra hovedlageret i trinn 702.

I trinn 703 blir det gyldige statussignal undersøkt. Hvis det gyldige signal har en logisk "0", blir sidedeskriptoren ikke forandret i trinn 704 og prosedyren går tilbake til trinn 701, for å velge neste sidedeskriptor. Når det gyldige signal har en logisk "1", blir det signal som brukes undersøkt i trinn 705. Når signalet som brukes har en logisk "1", vil brukbitposisjonen bli forandret til en logisk "0" og et nytt statussignal blir lagret i de riktige sidedeskriptorposisjoner i hovedlageret i trinn 706. Prosedyren går deretter tilbake til trinn 701 for å velge en neste deskriptor som skal undersøkes. Når brukersignalet har en logisk "0", blir det modifiserte statussignal undersøkt i trinn 707. Når det modifiserte statussignal har en logisk "1", blir den modifiserte bit forandret til en logisk "0", mens en kommando blir utstedt for å bringe data i siderammen i overensstemmelse med (eller for å rense) de data hvorfra hovedrammedata ble utledet i trinn 708. Når det modifiserte statussignal har en logisk "0", vil den tilhørende sideramme være en som er egnet for utskiftning. Trinn 709 forandrer alle statussignalene til logiske "0" og lagrer disse logiske signalene i de rette posisjoner i sidedeskriptoren. Sidedeskriptoren blir gjort ugyldig og data i siderammen blir skiftet ut med den ønskede dataside. Sidedeskriptoren blir modifisert for å representere de nye data som er lagret i datarammen via trinnet 710. Sidedeskriptoren er skiftet ut i rekken av siderammer, via lenkeren i siderammedeskriptoren og prosessen med å skifte ut data i siderammen, er blitt fullført, d.v.s. i trinn 711.

Som vist på figur 8 er i den foretrukne utførelsesform hovedlagerenheten styrt av to styrere A og B. Hver lagerstyrer styrer en halvdel av lagerposisjonene. I hver styrer er de tilhørende lagerposisjoner delt opp i en rekke sektorer 82 og 83. Tilgang til hver sektor kan styres av den tilhørende lagerstyrer. Når for eksempel en lagerposisjon er i ferd med å bli forandret, kan derfor styrere hindre tilgang til denne sektor, uten å begrense tilgangen til hele det område som er knyttet til lagerstyreren. På grunn av omkostningene og på grunn av at det hele blir innviklet, blir tilgangsstyring til de enkelte lagerområder sjelden anvendt. Av denne grunn vil begrensning av tilgang til et bestemt lagerområde resultere i begrensning av tilgangen til en flerhet av lagerområder og enhver begrensning av tilgangen over noen lengde, kan gå ut over driften av hele databehand-1ingssystemet.

Foreliggende oppfinnelse løser problemene med tilgang til hovedlageret med prosessorer under en mulig forandring i plasseringenes innhold, ved å sørge for en effektiv bestemmelse av sideutskiftningsalgoritmen. På denne måte vil den del av hovedlageret som er reservert under utførelsen av algoritmen, være reservert bare for en kortere tid og dermed redusere virkningen på databehandlingssystemets driftsegenskaper. I stedet for en programvareprosedyre som kan begrense tilgangen til seksjoner i hovedlageret i tidsperi-oder som ikke kan godtas, er bestemmelsen av om en sideramme er egnet for utskiftning fastlagt med en instruksjon hvori statussignaler som er knyttet til siderammen er benyttet som adréssesignaler for å bestemme en innføring av en tabell. Tabellen er knyttet til selve instruksjonen. Innføringene i instruksjonen kan bestemmes på en forholdsvis kort tid. Disse nye eller resulterende statussignaler kan med en gang lagres i deskriptoren. Fordi de nye statussignaler hindrer bruk av den tilhørende sideramme, kan 1agermekanismen som begrenser tilgangen til hovedlagersektoren innbefattende sidedeskriptoren fjernes. Den forholdsvis korte tid som kreves for denne prosedyre, nedsetter innvirkningen på hovedlagerets tilgjengelighet og dermed på databehandlingssystemets driftsegenskaper.

Et viktig trekk ved oppbygningen av en algoritme i en programvareprosedyre, er prosedyrens fleksibilitet. Hvis for eksempel en annen tolkning av et statussignal er ønsket, vil følgene av denne forandring i tolkningen kunne fremkomme ved tilknyttede forandringer i trinnene i prosedyren. Det skulle være klart at denne fleksibilitet bibeholdes i foreliggende oppfinnelse ved plasseringen av den instruksjon mot hvilken gruppen av statussignaler blir rettet. Ved å forandre resultantsignalene kan fleksibiliteten opprettholdes.

Claims (9)

1. Databehandlingssystem der hvert av en flerhet av lagerområder har en flerhet av tilknyttede statussignaler, omfattende en anordning for bestemmelse av nye statussignaler som er resultatet av påtrykning av en algoritme på de opprinnelige statussignalene, karakterisert ved at det omfatter: en instruksjon (41, 42) til utførelse av den nevnte algoritme, hvilken instruksjon lagrer de nevnte statussignaler , en første lagerenhet (14, 35) for lagring av de opprinnelige statussignaler, en andre lagerenhet (43) for lagring av nye statussignaler i en tabell (65) og adresseringsanordninger (63) som reagerer på den nevnte instruksjon for å benytte de lagrede opprinnelige statussignaler til adressering av en innføring i det nevnte tabell-mønster, idet innføring av et forhold mellom de nevnte lagrede opprinnelige statussignaler og det nevnte tabell-mønster iverksetter den nevnte algoritme.

2. Anordning til bestemmelse av nye statussignaler som angitt i krav 1, karakterisert ved at statussignalene er knyttet til en sideramme med data, hvilken algoritme identifiseres når en sideramme med data kan erstattes med en ny sideramme med data.

3. Anordning til bestemmelse av nye statussignaler som angitt i krav 2, karakterisert ved at det innbefatter anordninger (66) som reagerer på valgte nye statussignaler for utskiftning av siderammen med data som er knyttet til de nevnte lagrede opprinnelige statussignaler, med en ny sideramme med data.

4. Anordning til bestemmelse av nye statussignaler som angitt i krav 2, karakterisert ved at et første av de nevnte opprinnelige statussignaler er knyttet til bruken av den nevnte tilhørende sideramme med data og et andre av de nevnte opprinnelige statussignaler er knyttet til modifika-sjonen av den tilhørende siderammme med data.

5. Fremgangsmåte til i et databehandlingssystem å bestemme når en sideramme i et hovedlager i databehandlingssystemet skal skiftes ut, karakterisert ved følgende trinn: uthentning av en første instruksjon fra et hovedlager for å foreta utskiftningsbestemmelsen, hvilken første instruksjon er tilknyttet grupper av statussignaler, lagring av de første instruksjonsstatussignaler i en tabell, uthentning av en sidedeskriptor som er knyttet til en valgt sideramme, anvendelse av statussignaler som er knyttet til deskriptoren for å få tilgang til en innføring i instruksjonsstatus-signal tabellen og angivelse av når den instruksjonsstatus signalgruppe det var tilgang til, angir om den tilhørende sideramme kan skiftes ut.

6. Fremgangsmåte til bestemmelse av når en sideramme skal skiftes ut som angitt i krav 5, karakterisert ved utskiftning av statussignalene med instruksjons-tabellinnføringen i deskriptoren.

7. Fremgangsmåte til bestemmelse av når en sideramme skal skiftes ut, som angitt i krav 5, karakterisert ved uthentning av en deskriptor som ikke er blitt under-søkt for utskiftning for den lengste tidsperiode når den allerede uthentede sidedeskriptor ikke er egnet for utskiftning.

8. Databehandlingssystem med siderammer for lagring av data i en hovedlagerenhet med anordning i en prosessor til bestemmelse av når en side med datasignaler kan skiftes ut, karakterisert ved at det omfatter: uthentningsanordninger som er knyttet til prosessoren for uthentning av en instruksjon (61), hvilken instruksjon innbefatter en flerhet av innføringer, der denne flerhet av innføringer er lagret i prosessoren, hvilken uthentnings-anordning for uthentning av minst et på forhånd valgt felt av en deskriptor som er knyttet til en av de nevnte datasignal-sider og der det på forhånd valgte felt av deskriptoren er lagret i prosessoren, adresseringsanordninger (63) som reagerer på et på forhånd valgt felt i det lagrede valgte deskriptorfelt for dannelse av et adressefelt, hvilken adresseringsanordning benytter det nevnte adressefelt for å adressere en på forhånd bestemt av innføringene, hvilken innføring er et utskiftningsdeskrip-torfelt og bestemmelsesanordninger (66) som reagerer på det nevnte utskiftningsfelt til frembringelse av et signal til prosessoren for å angi når en datasignalside kan skiftes ut.

9. Sideutskiftningsanordning som angitt i krav 9, karakterisert ved anordninger for lagring av utskift-ningsfeltet i deskriptoren i hovedlageret.