NO172829B - Anordning for aa korrigere et analogt signal eller ethvertelement i et tog med analogsignaler for uoensket stoey - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår anordning for å korrigere et analogt signal eller ethvert element i et tog med analogsignaler av den art som angitt i innledningen til krav 1.

Det er velkjent at et utall elementer i et billedplansystem av multielementtypen begrenser systemytelsen på grunn av mangelen på ensartethet blant de enkelte elementene. Reaksjonsevnen til f.eks. likestrømsoffsetvariasjoner, og forsterkningsvariasjoner ved et typisk infrarødt system gir f.eks. opphav til en fast mønsterstøy av en størrelse som lett kan maskere termiske bilder med lav kontrast. I den senere tid har uregelmessigheter blitt korrigert ved hjelp av et antall bakgrunnstemperaturreferanser eller ved synteti-sering av i det minste en slik bakgrunnstemperaturreferanse, jfr. f.eks. side 4, 298 og 887 i "Non-TJniformity Correction in a Multi-element Detector Årray", Rode, 3. november, 1981.

Et ytterligere eksempel på teknikken som foreliggende oppfinnelse bygger på er vist i EP-publikasjonen nr. 138 579.

Analoge metoder som syntetiserer gjennomsnittsbakgrunns-temperaturen for bruk ved korrigering av uregelmessigheter subtraherer i det vesentlige den gjennomsnittlige reaksjonen for hvert detektorelement fra strømreaksjonen. Generering av et veid gjennomsnitt krever imidlertid informasjonsinnsamling og opptegning av et begynnelsesgjennomsnittsintervall som innebærer en forsinkelse i reaksjonen for billedsystemet. Disse teknikkene krever dessuten en total tilbakestilling når sceneomgivelsen endres betydelig (feiltolkning av det veide gjennomsnittet) eller når der ikke er noen sceneendring (når man ser på en blank scene).

Uregelmessighetskorreksjon har blitt utført innenfor et digitalt område ved å anvende digital korreksjon i det digitaliserte videosignalet med uttrykkene oppdatert hvert bilde mot en termisk referanse. Ved denne metoden blir det digitale ordet som korresponderer med hvert billedelement offset og forsterkning kompensert enkeltvis. Kjente digitale teknikker har imidlertid vist seg ineffektive hvor selve uregelmessighetene er flere ganger større enn den ønskede signalkomponenten, siden en del av det endelige dynamiske området til digitalsystemet er anvendt ved kompenseringen. Det effektive dynamiske området tilgjengelig for signalet reduseres siden bitpresisjonen til det digitale signalet etter kompenseringen vil være mindre enn startbitpresisjonen til analog-til-digitalomformeren. Teknikkene som anvender analog tilbakekopling for det digitaliserte signalet for korrigeringen har dessuten krevd bitstørrelsen til digital-til-analogomformeren å være i det minste flere biter større enn bitstørrelsen til det digitale ordet. Høyhastighets-digital-til-analogomformere større enn 12 biter er imidlertid ikke lett tilgjengelig. Selv hvor de er tilgjengelige mangler imidlertid slike langbit D/A-omformere linearitet og ensformighet over hele bitområdet.

Det har derfor blitt et behov for en forbedret teknikk for å kompensere for uregelmessigheter ved detektorsystemer av multielementtypen og spesielt og mer generelt en forbedret teknikk for å korrigere analoge eller digitale signaler av lang lengde med hensyn til uønsket signalkarakteristikk.

Det er et generelt formål med oppfinnelsen å tilveiebringe en anordning for å korrigere et analogt signal, eller et tog av slike signaler for et sett med uønskede signalkarakteristikker .

Nærmere bestemt er det et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe en ny teknikk for å korrigere uregelmessigheter ved utgangssignalene fra elementene til en detektorrekke fokusert på en scene.

Ovenfornevnte tilveiebringes ifølge foreliggende oppfinnelse ved hjelp av en anordning av den innledningsvis nevnte art hvis karakteristiske trekk fremgår av krav 1. Ytterligere trekk ved oppfinnelsen fremgår av de øvrige uselvstendige kravene.

Ytterligere formål, trekk og fordeler ved foreliggende . oppfinnelse fremgår av den påfølgende beskrivelse av den foretrukne utførelsesformen med henvisning til medfølgende tegninger, hvor: Fig. 1 viser et skjematisk blokkdiagram av et system som innbefatter kompensasjonsteknikken ifølge foreliggende oppfinnelse. Fig. 2 viser et skjematisk blokkdiagram av et digitalt korreksjonsdelsystem for et system innbefattende kompensasjonsteknikken til foreliggende oppfinnelse. Fig. 3a viser en fremstilling av oscilloskopbilder av et rått ikke-korrigert videosignal og signalet etter at det har vært utsatt for grov 4 bits kompensasjon. Fig. 3b viser en fremstilling av oscilloskopbilder av et rått ikke-korrigert videosignal og signalet etter at det har vært utsatt for grov (4 bits) og fin (12 bits) kompensasjon.

Oppfinnelsen angår generelt problemet med å korrigere signaler av uønsket karakteristikk og nærmere bestemt problemet med å korrigere uregelmessigheter blant elementene til et detektorsystem av multippeltypen for nøyaktig å fremvise sceneinformasjonen mottatt av systemet. Som det vil være klart for fagmannen på området er oppfinnelsen ikke begrenset til noen bestemt utførelsesform selv om de foretrukne utførelsesformene har blitt utviklet i forbindelse med infrarøde avbildningssystemer. Av denne grunn vil den påfølgende beskrivelsen fokusere anvendelsen av oppfinnelsen for å korrigere uregelmessigheter ved infrarøde avbildningssystemer.

Fig. 1 viser et skjematisk blokkdiagram av et system som innebærer kompensasjonsteknikk ifølge foreliggende oppfinnelse. Egnede avbildningssystemer er kjent for fagmannen på området og anvendes for å tilveiebringe et inngangs-IR-videosignal ved å fokusere et bilde på et billedplansystem av multielementtypen, som er en todimensjonal matrise med infrarøde følsomme detektorer. Som kjent innbefatter en multiplekser med seriedetektorer utganger for ytterligere behandling. Den serielle utgangen er koplet med det ikke-regelmessige korreksjonssystemet 10 som innbefatter fremgangsmåten og systemet ifølge oppfinnelsen.

Ved entring av det ikke-regelmessige kompensasjonssystemet 10, blir det infrarøde videoinngangssignalet koplet med en positiv inngangsterminal 42 til en operasjonsforsterker 44. Operasjonsforsterkeren 44 har også en negativ inngangsterminal 41 selektivt koplet med de andre systemkomponentene som beskrevet et annet sted i beskrivelsen her.

Operasjonsforsterkeren 44 har en utgang 43 som kopler et analogt utgangssignal med inngangen 53 til en analog til digital (A/D) omformer 52. A/D-omformeren 52 kan f.eks. være en 12 bits omformer og ha en inngang 54 koplet med en billedelementhastighetsklokke 71. Billedelementhastighetsklokken 71 ble anvendt som en teller for synkronisering av beregningen av korreksjonssignalpåføringen til korreksjons-signalene, etc.

A/D-omformeren 52 genererer et utgangsdigitalråsignal ved en utgang 55. Det rå digitale utgangssignalet er koplet med en signalprosessor som kunne være f.eks. sporekretsen for en missil. Mer relevant for beskrivelsen av oppfinnelsen er det digitale utgangssignalet dessuten koplet med inngangen 80 til den digitale ikke-regelmessige kompensasjons-(NTJC )-kretsen 82 og en inngang 83 til NUC 84. Det totale antall digitale biter med digitale råsignal viser temperaturområdet for IR-bildet. For et 5° temper a tur område, kunne 5/2* grader med oppløsning "bli representert, eller 5/256, eller 0,02 grader med oppløsning. ;NUC-kretsene 82 og 84 genererer digitale korreksjonssignaler som anvender digitale råinngangssignal fra Å/D-omformeren 52. NTJC 84 genererer 4 digitalbiter anvendt for grov korreksjon, mens derimot NTJC 82 genererer 12 digitalbiter anvendt for fin korreksjon som vil bli beskrevet nærmere nedenfor. Antall biter kan bli øket eller redusert etter behov. ;Fig. 2 viser et blokkdiagram for typiske NUC kretskomponenter anvendt ved utførelsesformen av foreliggende oppfinnelse som vist på fig. 1. Ettersom kretskomponentene beskrevet med henvisning til fig. 2 vil bli generelt anvendt både NTJC 82 og NTJC 84, vil fig. 2 bli beskrevet kun en gang selv om det skal bemerkes at variasjoner fra NTJC vist på fig. 2 kan bli gjort av en fagmann på området avhengig av de anvendte spesifikke korreksjonsprosessteknikkene uten at dette avviker fra oppfinnelsen. ;Et digitalt råutgangssignal fra A/D-omformeren 52 er koplet med en inngang 83 til NTJC, i dette tilfelle NTJC 84. Inngangen 83 er en inngangs/digitalkomparator 60. Også koplet med inngangen 59 til komparatoren 60 er et "drivernummer". Drivernummeret er et digitalt nummer valgt i dette tilfelle for å representere midtområdet til A/D-omformeren 52, drivernummeret kan imidlertid være ethvert nivå. ;Komparatoren 60 sammenligner drivernummeret med det digitale råsignalet for å generere et +1, 0, eller -1 utgangssignal, i samsvar med relativverdien til drivernummeret sammenlignet med det digitale inngangsråsignalet. Det digitale råsignalets mest vektige bit (MSB) kan også bli anvendt for å tilveiebringe +1 eller -1 utgangssignaler ved en annen utførelses-form. Dette utgangssignalet er koplet fra utgangen 61 til komparatoren 60 med inngangen 91 til digitaladdereren 94. Også koplet med en inngang 92 til digitaladdereren 94, er et lagernummer fra lagerenheten 64. Lageret 64 er et typisk statisk direktelager. Startlagernummeret er et vilkårlig nummer matet av lageret 64 til inngangen 92 til digitaladdereren 94. ;Digitaladdereren 94 adderer lagernummeret fra utgangen av komparatoren 60 (+1, -1, eller 0) for å generere et nytt lagernummer. Dette nye lagernummeret er koplet fra utgangen 93 til addereren 94 med inngangen 62 til lageret 64 og er lagret ved et bestemt lagersted for det bestemte billedelementet . ;En skrivechip-velgestyreenhet 96 er også koplet fra sin utgang 95 med inngangen 63 til lageret 64. Forsterkning, offset og lignende data er koplet med inngangen 93 til styreenheten 96 fra kalibreringsvinduer. Billedelement-hastighetsinformasjonen er også koplet med inngangen 67 til lageret 64 fra utgangen 99 til adressetelleren 98. Adressetelleren 98 er også anvendt for å synkronisere korreksjonen til billedelementsignalene og er matet ved inngangen 97 fra en utgang 72 til billedelementklokken 71. ;Det digital råsignalet blir således behandlet av NUC på fig. ;2 for å generere et digitalt korreksjonssignal, dvs. nytt lagernummer. Med henvisning igjen til fig. 1, blir dette digitale korreksjonssignalet matet fra en utgang 85 fra lageret 64 til en inngang 21 til en digital/analogomformer (DAC) 20. Et digitalt korreksjonssignal blir likeledes generert av en lignende prosess i NUC 82 og er koplet med en inngang 23 til DAC 24. Det digitale korreksjonssignalet tilført DAC 20 kan f.eks. være et 4 bits inngangssignal for å tilveiebringe grov digitalkorreksjon. Det digitale korreksjonssignalet tilført DAC 24 kan f.eks. være et 12 bits inngangssignal for å tilveiebringe fin digitalkorreksjon. DAC 20 er anvendt for å tilveiebringe grov offsetkorreksjon ved å omforme det digitale 4 bits inngangssignalet til et analogt korreksjonssignal. Det analoge korreksjonssignalet er koplet fra utgangen 22 til DAC 20 med den negative inngangen 41 til forsterkeren 44. DAC 24 anvendes for å tilveiebringe fin off setkorreksjon ved å omforme det digitale 8 bits inngangssignalet med et analogt korreksjonssignal. Det analoge korreksjonssignalet er koplet fra utgangen 25 til DAC 24 med den negative inngangen 41 til forsterkeren 44 gjennom motstanden 48. Billedelement ikke-regelmessig forsterkning kan også bli korrigert ved å anvende DAC 20 i stedet for forsterkningsregisteret 40, i hvilket tilfelle referanse-inngangen til DAC 20 ville forbindes med posisjonen 45 og utgangen til DAC 20 ville forbindes med posisjonen 46. DAC ene 20 og 24 kan f. eks. være 12 bits omformere kommer-sielt tilgjengelige fra "Analog Devices, Inc.". Selv om bitlengden for omformerne ikke må være de samme, må DACene bli repeterbare med samme oppløsningsgrad. ;For utførelsesformene på fig. 1 og 2, er formålet med oppfinnelsen å eliminere likestrømsforsterkningen og andre ikke-regelmessigheter mellom signalene fra billedelementene. Utførelsesformen ifølge foreliggende oppfinnelse, som vist på fig. 1 og fig. 2, virker som følgende. Til å begynne med blir et ikke-kompensert analogt utgangssignal for et bestemt billedelement mottatt av operasjonsforsterkeren 44. Signalet innbefatter signalkomponentene som representerer ujevnheter særegne for det bestemte billedelementet. Til å begynne med vil ikke noe kompenseringssignal fremkomme ved inngangen 41 til forsterkeren 44. Utgangssignalet til operasjonsforsterkeren 44 er derfor et ikke-kompensert analogsignal. Det ikke-kompenserte analogslgnalet blir så matet i A/D-omformeren 52 og er digitalisert og genererer derved et digitalt råsignal. Dette digitale råsignalet mates til signalbehandlingskretsen f.eks. sporekretsen og blir også matet til NUC 84. NUC 84 generer et digitalt grovkorreksjonssignal ved behandling av det digitale råsignalet. Nærmere bestemt blir det digitale råsignalet matet til inngangen 83 til komparatoren 60 som også er matet med drivernummer. Komparatoren sammenligner drivernummeret, DN, med det digitale råsignalet I. Dersom I > DN, har komparatoren et utgangssignal på -1, dersom ;I < DN, har komparatoren et utgangssignal på +1, dersom ;|l-D| < 1, har komparatoren et utgangssignal på 0. ;Utgangssignalet til komparatoren 60 mates til digitaladdereren 94 som også tilføres et lageruttrykk fra lagerenheten 64. Til å begynne med er lageruttrykket et vilkårlig nummer, slik at lagerenheten til å begynne med inneholder en rekke med vilkårlige nummer, som hver korresponderer med et begynneIseslageruttrykk for et korresponderende billedelement. Den digitale addereren ville bevirke at en +1, -1 eller 0 adderes til lageruttrykket i samsvar med logikken tidligere beskrevet. Utgangen til digitaladdereren 94 er et nytt lageruttrykk som blir matet tilbake til lagerenheten 94 og skrevet inn i egnet lageradresse for billedelementet i stedet for tidligere lageruttrykk. Det skal bemerkes at når korreksjonsprosessen er serielt representert for billedelementene, vil en rekke med bestemte lageruttrykk bli generert, som hver korresponderer med et billedelement. Det nye lageruttrykket blir nå anvendt som et digitalt korreksjonssignal og matet tilbake fra utgangen 85 til lagerenheten 64 til inngangen 21 til DAC 20. DAC 20 omformer digitalkorreksjonssignalet med et analogkorreksjonssignal. Analogkorreksjonssignalet er koplet med den negative inngangen 41 til forsterkeren 44. Det ikke-korrigerte analogslgnalet blir derved korrigert ved hjelp av det analoge korreksjonssignalet, og et korrigert analogslgnal blir nå tilført fra utgangen 43 til forsterkeren 44. Forsterkerkom-pensasjonen tilveiebringes ved å anvende DAC 20 i stedet for forsterkningsmotstanden 40 og kopling av utgangen 22 til DAC 20 med utgangen 43 til forsterkeren 44. Referansen for DAC 20 er korrigert til posisjonen 45. Det nye korrigerte analog-signalet blir nå koplet med A/D-omformeren, digitalisert og igjen koplet med NUC-84 for å generere et nytt lageruttrykk. Ettersom denne prosessen blir gjentatt, vil komparatorutgan-gen igjen bli null, og lageruttrykket vil forbli konstant, og et konstant korreksjonssignal vil bli tilført for utgangssignalet for det tilknyttede billedelementet. ;Denne prosessen blir gjentatt for hvert billedelement inntil lageret 64 igjen inneholder en rekke med lageruttrykk for hvilke komparatorutgangssignalene er null. På denne måten kan et sett med korreksjonssignaler bli generert og lagret i lageret, idet hvert uttrykk gir egnet ujevn kompensasjon for hvert billedelement. Billedelementhastighetsklokken 71 anvendes for å synkronisere genereringen av riktig korreksjonssignal og for å synkronisere anvendelsen av riktig korreksjonssignal med korresponderende analogt inngangs-billedelementsignal. ;Ved den viste utførelsesformen blir en grov korreksjon til å begynne med gjort ved koplingen av de fire mest viktige bitene med digitalt råsignal fra utgangen 55 til ADC 52 med NUC 84. Etter et begynnelsesintervall avhengig av billedelementhastigheten og korreksjonsuttrykkets beregningsalgoritme blir den grove korreksjonen fullført og systemet blir finavstemt ved kopling av det digitale råsignalet fra utgangen 55 til ADC 52 til NUC 82. Etter et ytterligere intervall avhengig av billedelementhastigheten og korreksjonsuttrykkets beregningsalgoritme, blir den fine avstem-ningskorreksjonen fullført. Grov, fin og forsterkningskor-reksjon kan bli fullført ved hjelp av koplingsutgangene 81 og 85 til NUC'ene 82 og 84 hhv. via hhv. DAC'ene 20 og 24, og via forsterkningsmotstandene 40 og 48. ;Det skal bemerkes at oppfinnelsen ikke nødvendigvis er begrenset til noen bestemt korreksjonsalgoritme og den viste utførelsesformen er kun for å forklare og illustrere oppfinnelsen. NUC vist på fig. 2 kunne f.eks. bli erstattet fullstendig eller delvis av andre komponenter og forskjellige korreksjonsalgoritmer er anvendt avhengig av karakteristikken til det opprinnelige analoge signalet som skal bli korrigert. Flere NUC'er kunne dessuten bli anvendt suksessivt i tid, parallelt i tid eller på annen måte nødvendig for å møte korreksj onskravene. ;Fordelene ved oppfinnelsen er utallige. Ved en anvendelse tilveiebringer oppfinnelsen sanntidslikestrømsoffset og forsterkningskompensasjon for over 2<8> x 2<8> billedelementer. Oppfinnelsen kan bli fremstilt på chips som er små, kan fremstilles ved lave kostnader, og har svært lav effektspred-ning. Oppfinnelsen kan tilveiebringe mer enn 10 bit ut-gangskorrigerte videosignaler ved datahastighet opptil 5MHz. Ved å anvende analogkompensasjon kan hele området til inngangs-Å/D-omformeren bli fastholdt for signalbruk. ;Bruk av multippel NUC sløyfer og korresponderende multippel D/A-omformere med overlappende områder, tillater dessuten anvendelse av multippellavbit-DAC'er i stedet for en enkel høyoppløsende DAC. En 4 bits og en 12 bits DAC som opererer i lukket sløyfe med overlappende områder kan f.eks. bli erstattet av en enkel 14 bits DAC-omformer. Det er ganske enkelt nødvendig å skalere den fine styre DAC'en slik at dens område er større enn feilen pluss en minste vektig bit for den grove avstemmende DAC'en. Presisjonen ved den grove DAC'en er unødvendig på grunn av at feil vil bli tilveiebrakt av den lukkede sløyfen som anvender den fine avstemmende DAC'en. ;Det skal bemerkes at oppfinnelsen også kan bli anvendt for å overvinne begrensningene med de digitale korreksjonsteknik-kene ved bruk av en kombinasjon av DAC'er, prosessorer og ADC'er. Med henvisning til fig. 1 kan ved den utførelsesfor-men en digital signalkilde (ikke vist) bli koplet med en DAC (ikke vist) for å generere et ikke-korrigert analogsignal som korresponderer med det ikke-korrigerte digitalsignalet. Analogslgnalet kan deretter bli behandlet i samsvar med tidligere beskrevne korreksjonsmetoder slik at oppfinnelsen er nyttig for å korrigere digitale så vel som analoge signaler. ;Avhengig av arten på ujevnheten kan dataprosessoren anvende prosessteknikker som hurtig og effektivt eliminerer uønskede signalkarakteristikker i sann tid, men det skal "bemerkes at høyhastighetsadderere, multiplikatorer, og andre digitale komponenter må bli anvendt for at systemet skal funksjonere. Data kan dessuten bli lastet ved en langsommere hastighet enn de aktuelle billedelementhastighetene for å redusere CPU gjennomgangsføringskrav. ;Det skal bemerkes at foreliggende oppfinnelse unngår begrensningene ved tidligere kjente teknikker for ikke-regelmessige kompensasjon. Direkte bruk åv en temperatur-referanse er unngått. Korreksjonstiden blir tilveiebrakt så hurtig at den er ubetydelig i sann tid. Selv antagelsen av at billedelementujevnhetene ikke er konstante over hele temperaturområdet, en plutselig endring i bakgrunnsstrålingen ville ha minimal effekt på korreksjonskretsen på grunn av at endringene vil trygge automatisk iterasjon av nye korrek-sjonsuttrykk. For periodisk å kontrollere nøyaktigheten av korreksjonsuttrykkene, kunne kretsen starte på nytt den grove/fine korreksjonsprosessen for å tilveiebringe et nytt sett med lageruttrykk i en tidsperiode så kort at den blir ubetydelig i sann tid. Det er også generelt irrelevant om systemet er stirrende eller avsøkende. ;Fig. 3a og 3b viser kurver over utgangs signal ene til A/D-omformeren 52 for et videoinngangssignal (analog) som har blitt utsatt for en hhv. 4 bits og 12 bits kompensasjon. Disse figurene viser klart hvorledes ujevnheter kan bli eliminert for elementer til et billedplansystem som anvender teknikken ifølge oppfinnelsen. ;Selv om typiske utførelsesformer av oppfinnelsen har blitt vist og beskrevet ovenfor, er det klart at utallige modifika-sjoner og alternative utførelsesformer av anordningen og fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse kan bli tilveiebrakt av fagmannen på området. Beskrivelsen er derfor ment å bli betraktet som en illustrasjon for fagmannen på området. Forskjellige endringer kan bli gjort ved de aktuelle valgene av konfigurasjonen, komponenter, anvendelse og anordninger av komponentene uten å avvike fra oppfinnelsens ramme. ;Ekvivalente elementer kan f.eks. bli erstattet for de her vist og beskrevet og visse trekk ved oppfinnelsen kan bli anvendt uavhengig av bruk av andre trekk, som det vil fremgå for en fagmann på området. *

Claims (4)

1. Anordning (10) for å korrigere et analogt signal eller hvert element i et tog med analogsignaler for uønsket støy med fast mønster dannet ved variasjon i en infrarød detektorrekke, innbefattende innretning (44) for å motta det analoge signalet (42) og tilveiebringe et utgangssignal indikativt for summen av analogslgnalet og en første verdi av analogkorreksjonssignal (41), en innretning (52) for digitalisering av utgangssignalet indikativt for nevnte sum hvorved det tilveiebringes et rådigitalsignal (55), en innretning for lagring (64) av et første digitalt signal representativt for den første verdi for det analoge korreksjonssignalet (41), en kombineringsinnretning (94) koblet med utgangen fra en komparator (60) og med innretningen (64) for lagring for å kombinere utgangssignalet indikativt for sammen-ligningen med det første digitale signalet og for å generere som utgang et andre digitalt signal, idet det andre digitale signalet er koblet med innretningen (64) for lagring hvorved det andre digitale signalet erstatter det første digitale signalet i innretningen for lagring, og en innretning (20) for omforming av det digitale signalet til den andre verdi for analogkorreksjonssignalet og tilveiebringing av en andre ny verdi av analogkorreksjonssignalet for innretningen (44) for mottakelse, karakterisert ved at komparatoren (60) er koblet med innretningen (52) for digitalisering for å sammenligne (83) rådigitalsignalet med et referansedrivnummer (59) og for å generere et utgangssignal (61) indikativt for sammenligning, idet referansedrivnummeret innbefatter et digitalsignal representativt for midtpunktet i signalnivåene i det dynamiske området for innretningen (52) for digitaliseringen.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at referansedrivnummeret er samme verdien for hvert respektivt rådigitalt signal behandlet av komparatoren.

3. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at det første og andre digitale signalet hver har en bitlengde mindre enn bitlengden til rådigitalsignalet.

4. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at innretningen (20) for å omforme innbefatter en digital-til-analog-omformer med en bitlengde mindre enn bitlengden til rådigitaldata.