NO172684B - Tuklingsavsloerende lukke - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår tuklingsavslørende lukkeanordninger for beholdere. I de senere år, og særlig etter et tragisk tilfelle i De forente stater for noen år siden hvor innholdet av en beholder med et farmasøytisk produkt ble forfalsket med onde hensikter, er det blitt stadig mer ønskelig, og virkelig også nødvendig, å forsyne sådanne beholdere med forseglede lukker som ikke kan åpnes og deretter lukkes på nytt uten at dette faktum er åpenbart for en senere bruker. Selv med ikke-farmasøytiske produkter er det ønskelig å bevise for en kjøper at de varer som han kjøper, ikke er blitt tuklet eller manipulert med før salg.

Mange sådanne lukker er blitt foreslått, av hvilke nesten alle innebærer én eller annen type av steg som brekker når lukket første gang fjernes. Problemet består ikke bare i å anordne det slik at stegene skal brekke på pålitelig og uunngåe-lig måte når det er tilsiktet, men også i å utforme lukket slik at det er lett å montere på beholderen, fortrinnsvis ved hjelp av automatisk maskineri, og spesielt uten at det innebærer noen vanskelige eller ytterligere trinn, såsom senkesmiing eller sveising eller varmforsegling. Et ytterligere problem består i å gjøre lukkemontasjen lettvint å støpe, og særlig å fjerne fra formen etter forming, dvs. fortrinnsvis å være i stand til å støpe den i et todelt verktøy som er i hovedsaken uten under skjæ-ringer .

Et typisk eksempel på et skruegjenget lukke som er konstruert med disse punkter i tankene, er vist i europeisk patentsøknad nr. 0 110 709, hvor et separat skjørt på en innvendig gjenget hette ved hjelp av tynne, brytbare steg er forenet i ett stykke med et bånd som er i inngrep under en ringformet vulst som er dannet på beholderens hals under den utvendige gjenge på sistnevnte. Når hetten første gang skrues inn på beholderen, utvides båndet tilstrekkelig mye til å sneppe over vulsten på beholderens hals, idet profilen av båndets innside og av vulsten er passende for å bistå til dette, dvs. har sagtann-form i tverrsnitt.

På grunn av den friksjonsbelastning som pålegges på båndet ved denne påskruingsvirkning, en belastning som ville være altfor stor for de forholdsvis skjøre steg, finnes det innbyrdes inngripende tenner på den nedre kant av hettens skjørt og på den øvre kant av båndet. Disse tenner kommer i gjensidig kontakt for å overføre påskruings-vridningsmomentet fra hetten til båndet, dvs. for å "drive" båndet under hettepåsettingsoperasjonen.

En liknende konstruksjon er vist i tysk patentsøknad nr. 1 955 047 som ble publisert i 1971. Også her har båndets innside en sagtannprofil for å tillate båndet å passere over vulsten på beholderens hals når hetten påsettes for første gang, men for å motvirke oppadrettet bevegelse av båndet når hetten avskrues for første gang. Også her finnes innbyrdes inngripende, drivende tenner mellom hettens skjørt og det tuklingsavslørende bånd, for å virke som drivere ved den første montering av hetten, slik at de brytbare steg avlastes for det drivende vridnings-moment. I én versjon har disse tenner sagtannprofil betraktet radialt, slik at når hetten avskrues og stegene brytes, bistår de samvirkende, hellende overflater av tennene til å tvinge hetten oppover og bort fra båndet.

Enda et ytterligere eksempel på en tuklingsavslørende hette med brytbare steg er det som er vist i US-patentskrift nr. 3 455 478 (M.R. Fields et al.). Også her er det problem som skal løses, det problem å unngå for tidlig brekkasje av stegene under påsetting av hetten. I dette forslag finnes ingen drivende tenner eller knaster, men stegene er anordnet i en hellende stilling, idet de er skråttstilt i en sådan retning at de utsettes for kompresjonskrefter, som de er i stand til å motstå, ved rotasjo-nen med urviseren under hettepåsetting, men utsettes forstrekk-krefter, som bryter stegene, når hetten avskrues. I dette forslag, slik som i de to andre som er beskrevet foran, er en vulst i det tuklingsavslørende bånd i inngrep under en nedadven-dende vulst på beholderens hals som den har hoppet over under hettepåsetting, for å motsette seg aksial, oppadrettet bevegelse av båndet når hetten avskrues, dvs. uten å motsette seg periferisk bevegelse i seg selv.

Ved disse kjente anordninger er det fremdels fare for at en målbevisst og forsiktig tukler kan bikke hetten og båndet av sammen uten å bryte stegene. Dette er delvis på grunn av at hetten må være av et materiale som er tilstrekkelig fleksibelt til å tillate båndet å strekke seg og passere over vulsten på beholderens hals ved førstegangs montering. Det kan også til-skrives det faktum at det i praksis er vanskelig å gjøre enten vulsten på båndets innside eller vulsten på beholderens hals virkelig skarpe og firkantede i profil. Som oftest har de begge en ganske avrundet form, og således kan den ene tvinges over den andre også i den frigjørende retning.

I EP-A-0 133 348 (Johnsen & Jorgensen) er det vist et lukke i hvilket ikke bare de brytbare steg er tilstrekkelig fleksible til å tillate inngrepet av sagtannformede, drivende haker å oppta vridningsmomentet under hettepåsetting, men også innsiden av det tuklingsavslørende skjørt har knaster som samvirker med periferisk atskilte tenner på beholderens hals for å motsette seg rotasjon, i motsetning til oppadrettet bevegelse, av skjørtet ved fjerning av lukket. Dette betyr at lukket ikke trenger å tvinges over en vesentlig, ringformet vulst under hettepåsetting, og at motstanden mot bevegelse av skjørtet når hetten første gang avskrues, er mye mer positiv. De brytbare steg er anbrakt i punkter som er periferisk atskilt fra de drivende haker eller tenner, og har ingen direkte vekselvirkning med disse. Innledningen til det etterfølgende krav 1 er basert på den kjente teknikk ifølge EP-A-0 133 348.

Formålet med oppfinnelsen er å overvinne ulempene ved de kjente lukker og å tilveiebringe en tuklingsavslørende, skruegjenget lukkemontasje av den beskrevne type som er lett å anbringe ved benyttelse av eksisterende, automatisk maskineri, og uten at stegene utilsiktet brekkes under hettepåsettingstrin-net, men som det likevel er nesten umulig å fjerne uten å brekke stegene.

Ifølge oppfinnelsen er det tilveiebrakt et tuklingsav-slørende lukke for en beholder, omfattende en innvendig skrue-gj enget hette med et nedhengende skjørt, idet skjørtets nedre kant er forenet med et integrert, løsbart, tuklingsavslørende bånd ved hjelp av periferisk atskilte, brytbare, langstrakte steg, og samvirkende, drivende flater på skjørtet og båndet som kommer i kontakt når lukket påskrues på halsen på den samvirkende beholder, hvor båndet bærer knaster som er forsynt med i hovedsaken radialt forløpende flater som er utformet for å samvirke med tilsvarende knaster på beholderens hals, for å motsette seg periferisk dreining av båndet i en avskruingsretning, og hvor de drivende flater er flater av tenner på båndet eller skjørtet som rager inn i hakk på skjørtet eller båndet, hvilket lukke er kjennetegnet ved at hvert steg strekker seg i en retning som er skråttstilt i forhold til en linje gjennom dette som er parallell med hettens akse, idet steget strekker seg fra foten av en til-hørende tann til en hellende vegg av hakket, hvilket hakk samvirker med den nevnte tann, idet stegets helling er i en slik retning at steget under påskruingstrinnet kan bøye seg for å tillate den ende av den samvirkende tann som ligger lengst fra steget, å påvirkes av den tilstøtende vegg av hakket.

Ved å benytte knaster som motsetter seg dreining av båndet, sikres at stegene brytes på sikker måte så snart brukeren begynner å skru av hetten, da det foreligger en direkte periferisk belastning på stegene, og det ikke settes noen lit til å motvirke oppadrettet bevegelse av båndet. I praksis kan det finnes i det minste en rudimentær vulst på beholderens hals, men dette er bare for å hindre båndet fra å falle av etter at hetten er blitt fjernet.

Et eksempel på en lukkemontasje ifølge oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende under henvisning til teg-ningene, der fig. 1 viser et sideriss av lukket omfattende hetten og det i ett stykke med denne dannede, tuklingsavslørende bånd, fig. 2 viser et grunnriss av lukket, fig. 3 viser et vertikalt diametralsnitt gjennom lukket i forstørret målestokk, fig. 4 viser et snitt etter linjen 4-4 på fig. 1, fig. 5 viser et de-talj riss i mye større målestokk og viser den ene av de drivende tenner og ett av de brytbare steg, sett fra lukkets innside, fig. 6 viser et snitt etter linjen 6-6 på fig. 5, fig. 7 viser et detaljriss av et område av lukket sett i retning av pilen A på fig. 1, men i større målestokk, fig. 8 viser et sideriss av halsen og den øvre del av beholderen, og fig. 9 viser et utsnitt etter linjen 9-9 på fig. 8, men i større målestokk.

Lukket omfatter en innvendig gjenget hette 1 med et sylindrisk skjørt 2 som er integrert med et tuklingsmotstands-dyktig bånd 3. Båndet har fire periferisk atskilte, innvendige knaster 4 som har sagtannprofil i grunnriss og samvirker med liknende utformede, utvendige knaster 5 på beholderens hals 6 (se fig. 8 og 9) under dennes skruegjenge 7.

Den nedre kant av hettens skjørt 2 har fire eller seks, eller hvilket som helst passende antall innskjæringer eller hakk 8, som hvert er rettvinklet ved den ene ende 9 og har en skråttstilt eller hellende flate eller vegg 10 ved den andre ende. Inn i disse hakk, men atskilt en liten avstand fra disse, rager det inn kreneleringer eller tenner 11 på den øvre kant av båndet 3. Disse tenner har rettvinklet profil ved begge ender, men fra den venstre ende (som betraktet på fig. 1) av basisen eller foten av hver tann strekker det seg i hellende retning et integrert, bryt-bart forbindelsessteg 12 som ved sin andre ende er forenet med et mellomliggende punkt langs lengden av den hellende flate av det tilhørende hakk i hetten.

Selv om det finnes en liten klaring mellom den høyre ende av hver tann 11 og den tilstøtende vegg 9 av det tilhørende hakk 8 i hetten, opptas denne klaring når hetten skrues inn på beholderen, slik at vridningsmomentet overføres direkte via disse innbyrdes inngripende flater, og stegene 12 bøyer seg tilstrekkelig til å tillate at dette skjer uten å brekke. I realiteten svinger stegene 12 om sine bunnender, dvs. de ender som er forenet med tennenes 11 føtter, i retning med urviseren som betraktet på fig. 5, slik at flaten 9 bringes i kontakt med den venstre ende av tannen 11 for å utøve en dreiende drivkraft på båndet 3 og på samme tid bevege hetten nedover i forhold til båndet, slik at den nedre kant av hettens skjørt også kan komme i direkte kontakt med toppen av båndet, slik at den aksiale drivkraft, såvel som den periferiske drivkraft, overføres direkte fra hetten til båndet uten å belaste stegene. På grunn av at båndet ikke trenger å presses over en større vulst under hettens påsetting, er imidlertid aksialkraften i praksis lav, og således vil denne aksiale kontakt vanligvis ikke opptre.

Etter hvert som lukkemontasjen skrues inn på beholderen i retning med urviseren, rir knastene 4 over knastene 5 som er støpt rundt beholderens hals, men når det gjøres et forsøk på å avskru hetten, kommer de radiale flater av settene av knaster i innbyrdes inngrep, slik at dreining av båndet 3 hindres på sikker måte og stegene 12 således brister, slik at bare hetten tillates å avskrues. Dette assisteres av hakkenes 8 hellende flater 10 som rir oppover de tilstøtende hjørner av tennene 11 og skyver hetten oppover.

Det finnes en liten, ringformet vulst 13 på beholderens hals, men denne har bare som formål å hindre det løse bånd 3 fra å falle av, og den blir på ingen måte stolt på for å holde båndet nede tilstrekkelig til å bryte stegene. Funksjonen med bryting av stegene er funksjonen til de samvirkende knaster 4 og 5.

Man vil legge merke til at det ikke finnes noen inn-overgående, ringformet vulst på lukkemontasjen, bare knastene 4, og støping i et verktøy med bare en eneste oppsplitting er således en enkel sak, og fjerning fra formen er også lettvint da til og med knastene 4 kan ha avrundede eller hellende, øvre flater uten at deres effektivitet nedsettes.

De seks hakk 8 og tenner 11 er ikke jevnt fordelt rundt hettens omkrets. Som vist på fig. 4, er de i stedet anordnet i to grupper på tre, med en vesentlig omkretsavstand mellom gruppene. Dette er ganske enkelt av hensyn til lettvint støping, da kjernene som danner deres kontur, da kan trekkes tilbake i bare to motsatte retninger, parallelt med en radius gjennom den sen-trale tann i gruppen, i stedet for seks radiale retninger. I det viste eksempel finnes det, periferisk atskilt i punkter mellom gruppene av tenner, to par av små forbindelsesbroer 15 som er synlige på fig. 3, 4 og 7 og som forener skjørtet 2 og båndet 3 uavhengig av stegene 12. Disse broer hjelper til å holde båndet i stilling i forhold til hetten under transport og håndtering, og de vil normalt bli avbrutt under hettepåsettingsprosessen, men på dette stadium har de ingen funksjon, og det er således uvesentlig hvorvidt de brekkes eller ikke.

Forbindelsesstegene 12 kan ha ensartet tverrsnitt fra toppen til bunnen, men har fortrinnsvis reduserte øvre ender, slik at de brekker med preferanse ved disse ender, og dermed etterlater hetten ren og uten fremspring. Fig. 6 viser hvordan stegenes tverrsnitt er redusert ved hjelp av trappetrinn 14 i retning mot deres øvre ender.

Det vil innses at hellingen av stegene i en retning som er motsatt av skruegjengenes retning, gir en oppadrettet impuls til hetten når den avskrues, slik at bevegelsen assisteres ytterligere. Når hetten anbringes for første gang, virker også denne helling eller skråstilling på tilsvarende måte til å trekke hetten ned på båndet for å oppta klaringen raskt og befri stegene for ytterligere belastning, og steget er i stand til å strekker og bøye seg når dette gjøres, med liten sjanse for at det brekkes. Dette står i motsetning til et horisontalt steg som ville ha en tendens til å brekke under påskruings-vridningsmomentet før de drivende overflater hadde kommet i innbyrdes inngrep.

Ved førstegangs avskruing av hetten vil den hellende flate 10 derimot ha en avskjærende virkning, idet den har en tendens til å bryte steget 12 mot tannen 11, som en konsekvens av de relative plasseringer av flaten 10, steget 12 og den venstre ende av tannen 11.

Claims (4)

1. Tuklingsavslørende lukke for en beholder, omfattende en innvendig skruegjenget hette (1) med et nedhengende skjørt (2), idet skjørtets nedre kant er forenet med et integrert, løsbart, tuklingsavslørende bånd (3) ved hjelp av periferisk atskilte, brytbare, langstrakte steg (12), og samvirkende, drivende flater (9, 11) på skj ørtet (2) og båndet (3) som kommer i kontakt når lukket påskrues på halsen på den samvirkende beholder, hvor båndet bærer knaster (4) som er forsynt med i hovedsaken radialt forløpende flater som er utformet for å samvirke med tilsvarende knaster (5) på beholderens hals (6), for å motsette seg periferisk dreining av båndet i en avskruingsretning, og hvor de drivende flater (9, 11) er flater av tenner (11) på båndet (3) eller skjørtet (2) som rager inn i hakk (8) på skjørtet (2) eller båndet (3), KARAKTERISERT VED at hvert steg (12) strekker seg i en retning som er skråttstilt i forhold til en linje gjennom dette som er parallell med hettens (1) akse, idet steget (12) strekker seg fra foten av en tilhørende tann (11) til en hellende vegg (10) av hakket (8), hvilket hakk samvirker med den nevnte tann (11), idet stegets (12) helling er i en slik retning at steget (12) under påskruingstrinnet kan bøye seg for å tillate den ende av den samvirkende tann (11) som ligger lengst fra steget (12), å påvirkes av den tilstøtende vegg av hakket (8).

2. Lukke ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at den ende av steget (12) som ligger nærmest en vegg av hakket (8), er tynnere enn den andre ende.

3. Lukke ifølge krav 1 eller 2, KARAKTERISERT VED at hvert steg (12) strekker seg i en generell retning som er skråttstilt i en vinkel på ca. 45° med en linje gjennom dette som er parallell med hettens akse.

4. Lukke ifølge ett av kravene 1-3, KARAKTERISERT VED at hver tann (11) har rektangulær profil og det tilhørende hakk (8) er rettvinklet ved den ende (9) som danner inngrep med tannen under påskruing, men har sin andre ende, hvor steget (12) er til stede, skråttstilt i forhold til en linje gjennom dette som er parallell med hettens akse.