NO172365B - Fremgangsmaate og anordning for maaling av volumet av en stroemmende vaeske - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for å måle volumet av en væske som strømmer gjennom et målekammer under en måleperiode, under hvilken et antall av pulser som tilsvarer volumet av den væske som strømmer gjennom målekammeret, genereres av en pulsgenerator, hvilken fremgangsmåte omfatter trinnene å dele måleperloden i et antall av målelntervaller, å detektere pulser under hvert måleintervall, og multiplisere de detekterte pulser med en strømnings-korrigeringsfaktor.

Fremgangsmåter av denne type anvendes ofte i forbindelse med brennstoffpumper. For måling av brennstoffvolumet, må disse pumper ofte ha bevegelige stempler som er anbragt i målekammeret og anordnet til å bli forskjøvet av væsken hvis volum skal måles, og hvilke er forbundet med en roterende aksel-enhet som driver nevnte pulsgenerator. En slik anordning er omhandlet i DE-A-2.926.451.

Måleanordningen som er omhandlet i DE-A-2.926.451 er beregnet for en brennstoffpumpe og omfatter bevegelige stempler som er anbragt i målekammeret og forskyves ved virkningen av væsken. Bevegelsen av stemplene overføres til en veivaksel hvis rotasjon er en funksjon av volumet av den væske som strømmer gjennom målekammeret. Veivakselen strekker seg gjennom målekammerets vegg og dens ende som befinner seg utenfor målekammeret, er forbundet med en pulsgenerator som omfatter en plate som er forsynt med hull, en optisk sender og en optisk mottaker, og utsender et forutbestemt antall av pulser for hver omdreining som veivakselen dreier. Dersom volumet som tilsvarer en omdreining av veivakselen er kjent, d.v.s. proporsjonalitetsfaktoren mellom antallet pulser og volumet, er det mulig å måle volumet av væsken som strømmer gjennom målekammeret under en måleperiode, ved å telle antallet av pulser som utsendes av pulsgeneratoren under måleperloden og multiplisere dette antallet med proporsjonalitetsfaktoren. Ettersom pulsene fra måleanordningen som er beskrevet ovenfor generelt leveres direkte til en volumteller, er det hensikts-messig at det samme antallet av pulser alltid tilsvarer det samme volumet, uansett måleanordningen, slik at den samme faktor for omforming av pulsantallet til volum, kan anvedes i alle tellere uansett hvilken måleanordning de er tilkoblet. Av konstruksjonsmessige årsaker og avhengig av væsken for hvilken måleanordningen anvendes, varierer imidlertid proporsjonalitetsfaktoren i praksis for forskjellige måleanordninger. Som vist i ovennevnte DE-A-2.926.451 kan dette problem imidlertid løses ved hjelp av en korrigerings-enhet som er anbragt etter pulsgeneratoren og i hvilken antallet av pulser som telles multipliseres med en fastsatt korrigeringsfaktor, slik at det ønskede forhold mellom puls og volum oppnås. En annen kjent måte å løse de forestilte problemer på, er å sette slaglengden for stemplene slik at en omdreining av akselen tilsvarer det ønskede volum. I en kjent måleanordning som selges av søkeren, utføres dette manuelt med hjelp av en eksenterenhet.

De ovenfor beskrevne anordninger og målefremgangsmåter lider imidlertid av andre problemer og mangler, til hvilke ennu ikke noen tilfredsstillende løsning er blitt funnet.

En konstruksjonsmessig ulempe som er naturlig i den anordning som er beskrevet ovenfor er relatert til kalibreringen av måleanordningen for å oppnå det ønskede forhold mellom pulsantal1 og volum. Eksenterenheten er komplisert og omfatter mange deler, hvilket betyr at monteringsoperasjonen blir tidskrevende og vedlikehold kostbart. Dessuten krever begge anordninger manuell kalibrering når forholdet mellom pulsantall og volumendringer endrer seg som et resultat av aldring og slitasje. En ytterligere ulempe er at anordningen ikke er tilstrekkelig sikker mot manipulering.

Andre problemer og ulemper er relaterte til målenøyaktig-heten. Det er selvfølgelig ønskelig å oppnå maksimal målenøyaktighet, og f.eks. i måleanordning i brennstoffpumper settes grenser for en maksimalt tillatelig målefeil. Selv om nåværende måleanordnlnger har godtagbare målenøy-aktigheter, avhenger størrelsen av målefeilen på strømnings-takten for væsken, slik at målefeilen blir vesentlig større ved meget små og ved meget høye strømningshastigheter, hvilket ikke på noen måte er tilfredsstillende. Dessuten vil målefeilen øke ettersom anordningen aldres og slites, hvilket betyr at anordningen, som nevnt ovenfor må omkalibreres.

EP-A-0.001.787 beskriver en kjent konstruksjon for å korrigere strømningstakt-avhengige målefeil i måleanordningen som omfatter et skovlhjul som roterer i en væskestrøm og driver en pulsgenerator. Problemet som skal løses ved hjelp av denne kjente anordning beror på det faktum at rotasjonen av turbinhjulet ikke er strengt proporsjonalt med det forbipasserende væskevolum, særlig ved små strømninger. I en av utførelsesformene som er beskrevet (fig. 10), gjøres det bruk av en målekrets 66 som deler måleperloden i et antall delmåleperioder, f.eks. av en varighet lik 6 sekunder. Målekretsen har en teller 70 som under hver delmåleperiode teller antallet av pulser som leveres fra turbinhjulet. Antallet av pulser som telles under en delmåleperiode og er et mål på strømningstakten under denne delmåleperiode, leveres som et signal MS til et minne 62 som lagrer en viss type av korrigeringsverdier som en funksjon av antallet av pulser. Verdien som leses fra minnet 62 multipliseres med signalet MS i en multiplikator 100 og<*>adderes i en adderer 64 til summen av de korrigerte volumverdier som er bestemt for de foregående delmålingsperioder. Den nye summen blir deretter levert til et register 65 og deretter til en indikator. EP-A-0.001.787 angir således korrigeringen av volummålingsverdier for feil som er avhengige av strømnings-hastigheten, idet denne korrigering utføres på basis av korrigeringsfaktorer som er avhengig av strømningshastigheten og lagret i et minne. Selv om denne korrigering er en forbedring relativt den tidligere kjente teknikk, er den ikke tilstrekkelig i betraktning av de strenge krav som settes innenfor f.eks. brennstoff-distribusjonsområdet. Dessuten er utstyret slik at det nødvendiggjør modifikasjoner i den del av det eksisterende utstyr som indikerer de målte verdier.

Andre kjente anordninger og fremgangsmåter er beskrevet i DE-B-l.966.331, DE-A-2.850.671, DE-A-2.926.451, DE-A-3.010.263, EP-A-0.100.844, GB-A-1.482.279, GB-A-1.501.877 , US-A-3.945.253 og US-A-3.965.341. Disse kjente anordninger og fremgangsmåter lider av en eller flere av de ovennevnte ulemper og gir ikke tilstrekkelig nøyaktige og korrigerte måleverdier med hensyn til nåværende krav i eksempelvis brennstoff-distribusjonsområdet.

En annen ulempe med de kjente måleanordninger er at de ikke tar i betraktning temperaturen av den målte væsken. Slik det er velkjent, er volumet av væsker temperaturavhengig, hvilket betyr at, når man eksempelvis fyller opp en ben-sintank, fåes mindre energi pr. volumenhet jo høyere bensinens temperatur er. Således ville det være rimeligere om bensinen blir betalt for på basis av energi-innholdet istedet for volumet. I dette henseendet er det ønskelig å tilveiebringe en måleanordning som også kan bestemme volumet som tilsvarer en forutbestemt standardtemperatur.

Et formål med den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en ny fremgangsmåte for å eliminere eller vesentlig å redusere en eller flere av ulempene som er naturlige ved kjente fremgangsmåter. Således er et formål med oppfinnelsen å øke målenøyaktigheten. Et annet foretrukket formål er å tilveiebringe en praktisk talt øyeblikkelig korrigering av måleverdiene for å tillate installering av oppfinnelsen i eksisterende måleutstyr, uten behovet for å modifisere det eksisterende indikerende utstyret og annet utstyr som er koblet deretter. Et ytterligere, foretrukket formål er å tillate korrigering av volummålingsverdiene med hensyn til temperaturvariasjoner av det målte volum av væskestrøm. Nok en annen foretrukket utførelsesform er å tillate at korrigering må foretas med hensyn til aldring og slitasje av volummålingsdelene i måleutstyret.

Oppfinnelsen tilveiebringer derfor en fremgangsmåte av den type som er angitt i innledningen til denne beskrivelse, og hvilken er kjennetegnet ved trinnene, under hvert måleintervall, å multiplisere hver separate detekterte puls med en strømningskorrigeringsfaktor, hvilken er blitt valgt på basis av summen av de korrigerte pulsverdlene for en eller flere av de foregående målelntervaller, å addere de korrigerte pulsverdlene til en summeringsvariabel og multiplisere verdien av denne summeringsvariabel med en volumomformningsfaktor for bestemmelse av væskevolumet under det angjeldende måleintervall, og ved trinnet å summere opp væskevolumene for samtlige målelntervaller under måleperioden.

I en foretrukket ytterligere utvikling av oppfinnelsen, oppnås en praktisk talt øyeblikkelig korrigering av måleverdiene ved at trinnet med å addere de korrigerte pulsverdlene til summeringsvariablen, utføres ved å addere hver korrigerte pulsverdi til en mellomlagringsvariabel, ved å bestemme heltallsdelen av verdien av mellomlagringsvariablen, ved å subtrahere denne heltallsdel fra nevnte mellomlagringsvariabel, og ved å addere denne heltallsdel til nevnte summer ingsvar1abel.

For å tillate måling av en væskestrøm i begge retninger mellom måleutstyret, er det foretrukket, ifølge en annen utførelsesform av oppfinnelsen, å utføre målingen ved hjelp av to pulsgeneratorer som utsender et antall pulser som tilsvarer volumet når væsken strømmer i den ene eller den annen retning gjennom målekammeret, idet denne utførelsesform omfatter trinnene, under hvert separate måleintervall, å detektere pulsene fra den første og andre pulsgeneratoren, å multiplisere hver separate detekterte puls med strømnings-korrigeringsfaktoren, å addere de korrigerte pulsverdier for den første pulsgeneratoren til en første summeringsvariabe1, å addere de korrigerte pulsverdier for den andre pulsgeneratoren til den andre summeringsvariabel, og å subtrahere den andre summeringsvariablen fra den første summeringsvariablen før trinnet og multiplisere -verdien av denne summeringsvariabel med volumomformingsfaktoren. I denne utførelsesform av oppfinnelsen, foretrekkes det også å utføre trinnet med addering av de korrigerte pulsverdiene til den andre summeringsvariablen ved å addere hver korrigerte pulsverdi til en andre mellomlagringsvariabel, ved å bestemme heltallsdelen av verdien av den andre mellomliggende lagringsvariablen, ved å subtrahere nevnte heltallsdel fra nevnte andre mellomlagringsvariabel og ved å addere denne heltallsdel til nevnte andre summeringsvariabe1.

Ved gjennomføring av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, foretrekkes det at strømningskorrigeringsfaktoren har en verdi innenfor området 0,0000 - 2,0000.

For ytterligere å øke den øyeblikkelige målenøyaktighet, omfatter fremgangsmåten, ifølge en foretrukket ytterligere utvikling av oppfinnelsen, trinnene under hvert måleintervall, å heletallsdele verdien av summeringsvariablen med den første skala av faktorer dersom verdien av summeringsvariablen er over null, og med den andre skalafaktor dersom verdien av summeringsvariablen er under null, å sette nevnte summeringsvariabel lik resten av heltallsdelingen, og å multiplisere resultatet av heltallsdelingen med volumomformingsfaktoren for bestemmelse av væskevolumet.

For å oppnå det ovennevnte formål med temperaturkorrigering av måleverdiene, omfatter fremgangsmåten, ifølge en foretrukket ytterligere utvikling av oppfinnelsen, trinnene, under hvert måleintervall, å korrigere hver detekterte puls med en temperaturkorrigeringsfaktor, -hvilken er blitt valgt på basis av temperaturen som bestemmes under det foregående måleintervallet.

For å oppnå ovennevnte formål med aldringskorrigering av måleverdiene, omfatter fremgangsmåten ifølge en foretrukket ytterligere utvikling av oppfinnelsen ved trinnene, under hvert måleintervall, å korrigere hver detekterte puls med en aldringskorrigeringsfaktor, hvilken er blitt valgt på basis av det totale væskevolumet som har strømmet gjennom målekammeret .

I de foretrukne utførelsesformer av oppfinnnelsen blir målenøyaktigheten bedret, behovet for manuell omkalibrering på grunn av slitasje reduseres eller elimineres, og det blir mulig å ta betalt av kunden på basis av energi-innholdet og ikke det temperaturavhengige volumet. Dessuten blir anordningen mer sikker mot manipulering.

Oppfinnelsen er primært tilsiktet å bli anvendt i målings-anordninger på bensinstasjoner og anvendt for måling av avgitte brennstoffvolum, men den kan også anvendes for måling av større volumer, eksempelvis volumet av brennstoff som leveres fra en tankbil til en tank eller fra et bensinlager til en tankbil.

Oppfinnelsen skal nå beskrives i nærmere detalj nedenfor med henvisning til de vedlagte tegninger som viser foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen og hvor: Fig. 1 er et delvis snittriss av et eksempel på en brensel-måler i hvilken de oppfinneriske prinsipper med fordel kan anvendes. Fig. 2 viser skjematisk et snitt tatt langs linjen II-II i fig. 1. Fig. 3 viser skjematisk i en større målestokk en del av brennstoffmåleren i fig. 1 og 2, supplert med detaljer som inngår i en utførelsesform av anordningen ifølge oppfinnelsen. Fig. 4 er et blokkskjema som skjematisk viser måleprin-sippene i henhold til en utførelsesform av den foreliggende oppf innelse. Fig. 5 er et diagram som illustrerer avhengigheten av volummålefeilen på strømningstakten før og etter elektronisk korrigering av måleverdien i en utførelsesform som anvender fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

I fig. 1 og 2 er det skjematisk vist en brennstof f pumpe som har en strømningsmåler av vanlig type, i hvilken en måleanordning 1 i henhold til oppfinnelsen med fordel kan anvendes. Strømningsmåleren har to sylindere og målekammere 50, 51 hvis akser danner en vinkel av 120° med hverandre. I disse sylindere virker stempler 52 og 53. Væske går inn gjennom et innløp 54 og strømmer oppad inn i et ventilkammer 2 (fig. 3). Et veivhus 55 danner et tredje målekammer som anvender den kombinerte bevegelse av de to stemplene 52, 53. En ventil 56 (fig. 3) holdes i kontakt med en grafittetning 57 ved hjelp av en fjær 58 og ved hjelp av det trykk som utøves av den omgivende væske og drives (roteres) ved hjelp av en tapp 59 som er stivt forbundet med og rager ut fra en veivaksel 7. En kanal 60 i ventilen 56 har sine åpninger med en avstand lik 180°. I ventilsetet, d.v.s. grafittetningen 57, er sylinder- og veivhusåpninger 61 tilveiebragt med en avstand lik 120°. Ved sylindrenes 50, 51 ender, er der tilveiebragt lokk 63, 64 som hver danner en f orbindelseskanal 65 som munner inn i sylinderåpningen 61. Et lokk 66 som har tettende 0-ringer er anbragt på veivhuset 55.

Stemplene 52, 53 er av den dobbeltvirkende typen med motstående lærmansjetter eller tetninger 67, 68. Stemplene er forbundet med en åkenhet 69 som er styrt i en rettlinjet bevegelse av en styretapp 70 og en styreboring 71 i veive-husets 55 vegg. Åket 69 har en tverrgående slisse i hvilken den ytre ringen av et kulelager 73 er bevegelig frem og tilbake. Den indre ringen av kulelageret 73 er festet til en veivtapp 74. Veivtappen 74 er stivt forbundet med en veiv 75 som i sin tur er stivt forbundet med veivakselen 7. Væsken forlater sylindrene 50, 51 eller veivhuset 55 gjennom kanalen 60, ventilen 56 og et utløp 62. Denne løsning har store likheter med anordningen i DE-A-2.926.451 og er tidligere kjent.

I fig. 3 er det vist et eksempel på måleanordningen 1 ifølge den foreliggende oppfinnelse. Denne måleanordning omfatter det ovennevnte ventilkammeret 2 og et rom 3 for måleutstyret. Ventilkammeret 2 og rommet 3 er definert av sidevegger 4 og adskilt av en vegg 5. Rommet 3 er ytterligere avgrenset øverst ved hjelp av et lokk 6. I ventilkammeret 2 er den øvre enden av veivakselen 7 montert ved hjelp av et kulelager 76. Rotasjonen av veivakselen 7 er en funksjon av volumet av væske som strømmer gjennom ventilkammeret 2. Veivakselen 7 har en holder 8 som bærer en ringformet permanent magnet 9. En andre aksel 77 er dreibart montert i rommet 3 i en nedsenket del 10 av skilleveggen 5. Den andre akselen 77 bærer, likesom holderen 8, en ringformet permanent magnet 11 som er konsentrisk med magneten 9. Rotasjonen av akselenheten 7, 77 detekteres av pulsgeneratororganet som omfatter en plate 12 som er forsynt med hull og montert på den øvre enden av akselen 72, en optisk sender 78 og en optisk mottaker 79. Pulsgeneratororganene anvendes for bestemmelse både av graden av rotasjon av rotasjonsretningen for akselen 77. Den optiske mottakeren 79 er forbundet ved hjelp av en ledning 13 til en beregningsenhet 14 som i sin tur er forbundet ved hjelp av en linje 15 til en temperaturavføler 16 som er anbragt i ventilkammeret 2 og ved hjelp av ledninger (ikke vist) til enheter som er anordnet utenfor måleanordningen, slik som en fremviserenhet og en sentral datamaskin, hvilken er av vanlig type og derfor ikke beskrevet i nærmere detalj her.

Fig. 4 viser skjematisk oppbygningen av en utførelsesform av målesystemet ifølge oppfinnelsen. Dette system kan anvendes for å "bestemme volumet av den væske som strømmer gjennom måleanordningen under en måleperiode. Målesystemet har en første pulsgenerator 20 som kan bestå av platen 12, senderen 78 og mottakeren 79 og som er tilpasset til å utsende et forutbestemt antall pulser for hver omdreining som akselenheten 7, 77 roterer i en første retning som, f.eks., er lik retningen i hvilken akselenheten normalt roterer når bensin overføres fra en bensinlagringstanken på en bensinstasjon til brennstofftanken på et kjøretøy. Pulsgeneratoren 20 er koblet til en første pulsdetektor 21 som er tilpasset for å detektere pulsene som utsendes av den første pulsgeneratoren 20. Likeledes er det tilveiebragt en andre pulsgenerator 22 som er tilpasset for å utsende det samme forutbestemte antall av pulser for hver omdreining som akselenheten 7, 77 roterer i en andre retning. Denne andre retning er lik retningen i hvilken akselenheten roterer når væske strømmer tilbake gjennom måleanordningen inn i bensinlagertanken. Den andre pulsgenerator 22 er koblet til en andre pulsdetektor 23 som er tilpasset for å detektere pulsene som utsendes av den andre pulsgeneratoren 22. I praksis består henholdsvis den første og andre pulsgeneratoren 20 og 22 av en enkel generator ved hjelp av hvilken rotasjonsretningen detekteres på en passende måte. For større klarhet er denne eneste generator vist som to separate blokker. De to pulsdetek-torene 21 og 23 er hver forbundet med en inngang på beregningsenheten 14. Hver inngang til beregningsenheten er forbundet med en pulskorrigerende beregningsenhet, henholdsvis 24 og 25, i det etterfølgende betegnet som "korrigerings-enhet". Utgangen fra denne enhet er koblet til en addererenhet, henholdsvis 26 og 27. Ever addererenhet er i sin tur koblet til en pulsakkumulator, henholdsvis 28 og 29. Utgangene fra pulsakkumulatoren 28 og 29 er koblet til henholdsvis den positive inngangen og den negative inngangen på en addererenhet 30. Utgangen fra addererenheten 30 er koblet til en skaleringsenhet 32, d.v.s. en enhet som omskalerer de mottatte signaler. Beregningsenheten 14 har dessuten en tidsbasisenhet 32 som har en utgang koblet til hver pulsakkumulator 28 og 29, og en utgang koblet til et korrigeringsfaktorminne 34. Dette minne inneholder forskjellige korrigeringsfaktorer som anvendes i volumbereg-ningen og er koblet til de to korrigeringsenhetene 24 og 25. Pulsakkumulkatoren 28, 29 er koblet til minnet 34 i en hensikt som vil bli omtalt i nærmere detalj nedenfor. Utgangen fra beregningsenheten er koblet til inngangen på en teller, en datamaskin eller lignende enhet, representert i fig. 4 av en multiplikator 35. I multiplikatoren 35 blir omforming av pulsantallet til volum utført. Multiplikatorens 35 utgang er koblet til en fremviser eller annen volum-indikator 36 for presentasjon av måleresultatene.

I foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen er en ald-ringsdetektor 37 og en temperaturdetektor 16 også koblet til korrigeringsfaktorminnet 34.

Funksjonen av målesystemet som er vist i fig. 4 skal nå beskrives i nærmere detalj. Den første pulsgeneratoren 20 genererer således et forutbestemt antall av pulser for hver omdreining av akselenheten 7, 77. Disse pulser detekteres av den første pulsdetektoren 21 og leveres til inngangen på beregningsenheten 14. I korrigeringsenheten 24 blir hver puls korrigert eller "multiplisert" med en eller flere korrigeringsfaktorer som hentes fra minnet 34. Som tidligere nevnt varierer størrelsen av målefeilen med strømningsttakten for væsken. Med andre ord vil en omdreining av akselenheten 7, 77 ikke tilsvare nøyaktig det samme volumet på alle forskjellige strømningshastigheter. Derfor blir strømnings-hastighetskorrigering alltid utført i korrigeringsenheten 24. Hukommelsen 34 lagrer en liste som inneholder korrigeringsfaktorene som tilsvarer forskjellige strømningshastigheter og der alle har en verdi nær 1. Fortrinnsvis er der en korrigeringsfaktor for hver strømningshastighet i liter pr. minutt. Denne liste av korrigeringsfaktorer etableres ved nøyaktig måling og testing av et stort antall av strømnings-målere av den anvendte type.

For å tillate valg av en passende korrigeringsfaktor for å korrigere en puls i korrigeringsenheten 24, blir måleperioden under hvilken væskevolumet som strømmer gjennom måleapparatet måles, oppdelte i et stort antall av målelntervaller av meget kort varighet, eksempelvis 50 ms, idet varigheten av måleintervallene er etablert ved hjelp av tidsbasisenheten 33. Under dette korte måleintervallet, kan strømnings-hastigheten antas å være omtrentlig konstant. På grunn av den korte varigheten av måleintervallene, vil strømnings-takten også variere, men i en meget liten grad mellom to på hverandre følgende målelntervaller. Under hvert separate måleintervall, kan den samme korrigeringsfaktoren derfor anvendes for samtlige pulser som detekteres under det intervallet. Den passende korrigeringsfaktoren for et bestemt måleintervall bestemmes ved å summere de korrigerte pulsverdlene for pulsene som detekteres under et foregående måleintervall, hvorved gis en verdi for strømningshastigheten som anvendes for å hente den tilsvarende korrigeringsfaktoren i den listen som er lagret i minnet 34. Denne summering finner sted i pulsakkumulatoren 28, 29 som derfor er forbundet med korrigeringsfaktorminnet 34.

I tillegg til strømningstaktkorrigering, kan andre korrigeringer også utføres på en lignende måte i korrigeringsenheten 24. Slike korrigeringer kan innbefatte en korrigering for temperaturen av væsken, i hvilket tilfelle temperaturen måles av detektoren 16 og en korrigeringsfaktorer tilsvarende temperaturen hentes fra en liste lagret i minnet 34. En annen slik korrigering kan være korrigering for aldring av måleorganet. I dette sistnevnte tilfellet gjøres det bruk av en korrigeringsfaktor hvis størrelse er en funksjon av det totale væskevolumet som måles av måleanordningen og som etableres eksperimentelt ved aldringstester på angjeldende måleanordninger.

Hver korrigerte pulsverdi tilføres fra korrigeringsenheten 24 til addererenheten 26, i hvilken den adderes til en første mellomlagringsvariabel. Heltallsdelen av verdien av den første mellomlagringsvariablen blir så dannet. Denne heltallsdel subtraheres fra den første mellomlagringsvariablen og tilføres pulsakkumulatoren 28, i hvilken den adderes til en første summeringsvariabel. Ettersom pulsverdiene (likesom korrigeringsfaktorene) er omtrentlig lik 1 og ettersom disse operasjoner skal utføres for hver pulsverdi som tilføres addererenheten, blir heltallsdelen alltid lik 2, 1 eller 0, hvilket skjematisk er vist i figuren. I pulsakkumulatoren 28 blir heltallsdelen fra addererenheten 26 summert under hvert måleintervall.

Pulser som genereres av den andre pulsgeneratoren 22, behandles på en lignende måte. Pulsene detekteres av den andre pulsdetektoren 23 som mater dem til den pulskorrigerende beregningsenheten 25, i hvilken hver puls korrigeres eller multipliseres med den samme korrigeringsfaktoren, hentet fra minnet 34, som er anvendt i korrigeringsenheten 24 for det samme måleintervallet. Hver korrigerte pulsverdi tilføres addererenheten 27 og adderes deri til en andre mellomlagringsvariabel. Heltallsdelen av verdien av den andre mellomlagringsvariablen blir deretter oppnådd. Denne heltallsdelen subtraheres fra den andre mellomlagringsvariablen og adderes til en andre summeringsvariabel i pulsakkumulatoren 29. Som tidligere blir den andre summeringsvariablen tilbakeført til minnet 34 for å muliggjøre at den passende korrigeringsfaktoren for det umiddelbart etterfølgende måleintervall kan mates fra minnet 34 til korrigeringsenheten 25.

Pulssummene som akkumuleres i pulsakkumulkatoren 28 og 29 under hvert måleintervall, tilføres ved aktivering av et signal fra tidsbase-enheten 33 til henholdsvis den positive og negative inngangen på addererenheten 30. Nettoantallet av pulser for måleintervallet oppnås så. Dette nettoantall adderes til en tredje summeringsvariabel i en skaleringsenhet 32, og verdien av den tredje summeringsvariablen heltalls-deles med en skalafaktor. Fortrinnsvis gjøres det bruk av forskjellige skalafaktorer dersom nettoantallet av pulser overskrider eller faller under null,, d.v.s. om antallet av pulser i den første retningen er større eller mindre enn antallet av pulser i den andre retningen. I det første tilfellet kan skalafaktoren eksempelvis være lik 10. Skalering utføres for å gjøre måleanordningen mindre følsom overfor forstyrrelser. Ved skaleringen vil tilfeldige feilaktige pulser ikke ha noen større innvirkning, ettersom eksempelvis i ovennevnte tilfelle som gjør bruk av skalafaktor 10, minst ti pulser behøves for at en puls skal mates fra beregningsenheten 14 til det etterkoblede utstyr, i dette tilfellet multiplikatoren 35. Den rest som gjenstår fra heltallsdelingen i skaleringsenheten 32, lagres i den tredje summeringsvariablen, mens resultatet av heltallsdelingen utmates fra beregningsenheten 14 som skal tilføres multiplikatoren 35, hvori antallet av pulser som bestemmes under hvert måleintervall multipliseres med en volumomformings-faktor.

Det bør påpekes at strømningskorrigeringsfaktoren for korrigering av den strømningshastighet-avhengige målefeil bestemmes eksperimentelt.

Dessuten bør det bemerkes at korrigerings-, adderer-, pulsakkumulerings-, skalerings- og multiplikatorenhetene er elektroniske anordninger som er kjent for fagfolk og derfor ikke er beskrevet nærmere her.

Fig. 5 viser et eksempel på god korrigering som kan oppnås elektronisk ved hjelp av oppfinnelsen. Kurvene er blitt målt med et utstyr av den type som er vist i fig. 1- 4, med og uten elektronisk korrigering. Målingene ble utført på varierende strømningshastigheter i området av 2 - 75 l/min..

Uten elektronisk korrigering ifølge oppfinnelsen, ble den stiplede feilkurven oppnådd, fra hvilken det fremgår at volumfeilen er størst ved lave og høye strømningshastigheter og at målingsfeil også opptrer ved normale strømnings-hastigheter av 25 - 40 l/min., som anvendes under tilførsel av brennstoff til brennstofftanker. Når elektronisk korrigerigering ble utført i henhold til oppfinnelsen under anvendelse av den samme strømningsmåleren, ble feilkurven som er angitt med en heltrukken linje oppnådd. Når de to kurvene sammenlignes, vil det ses at feilen ble redusert til halvparten eller mindre ved høye og lave strømnings-hastigheter .

Som det vil forstås av det ovenstående, finner korrigeringen av volummålingsverdien sted praktisk talt øyeblikkelig ved bruk av oppfinnelsen. Dette betyr at målingsnøyaktigheten kan økes i en betydelig strekning sammenlignet med hva som er mulig med tidligere kjent utstyr der strømningshastighets-avhengig korrigering utføres. Ettersom korrigering også utføres internt i beregningsenheten 14, oppnås flere fordeler, for eksempel at mulighetene for manipulering ved måleutstyret reduseres, at det etterfølgende utstyr ikke nødvendigvis trenger å modifiseres, og at måleutstyret blir mindre følsomt for forstyrrelser, slik som plutselig trykkstøt i væskeinnløps- og væskeutløpsledninger.

Claims (8)

1. Fremgangsmåte for å måle volumet av en væske som strømmer gjennom et målekammer (2, 50, 51, 55) under en måleperiode, under hvilken et antall av pulser som tilsvarer volumet av den væske som strømmer gjennom målekammeret, genereres av en pulsgenerator (12, 78, 79), hvilken fremgangsmåte omfatter trinnene å dele måleperloden i et antall av målelntervaller, å detektere pulsene i hvert måleintervall og multiplisere de detekterte pulsene med en strømningskorrigeringsfaktor, karakterisert ved trinnene, under hvert måleintervall, å multiplisere hver separat detekterte puls med en strømningskorrigeringsfaktor, hvilken er blitt valgt på basis av summen av de korrigerte pulsverdiene for en eller flere av de foregående målelntervaller, å addere de korrigerte pulsverdiene til en summeringsvariabel og å multiplisere verdien av denne summeringsvariabel med en volumomformningsfaktor for bestemmelse av væskevolumet under det angjeldende måleintervallet, og ved det trinn å summere opp væskevolumene for samtlige målelntervaller under måleperloden .

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at trinnet med å addere de korrigerte pulsverdiene til summeringsvariablen utføres, ved å addere hver korrigerte pulsverdi til en mellomlagringsvariabel, ved å bestemme heltallsdelen av verdien av nevnte mellomlagringsvariabel, ved å subtrahere denne heltallsdel fra mellomlagringsvariablen, og ved å addere denne heltallsdel til nevnte summeringsvariabel.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, der målingen utføres ved hjelp av to pulsgeneratorer som utsender et antall pulser som tilsvarer volumet når væsken strømmer i den ene eller andre retning gjennom målekammeret, karakterisert ved trinnene, under hvert måleintervall, å detektere pulsene fra den første og andre pulsgenerator, å multiplisere hver separate detekterte puls med strømnings-korrigeringsfaktoren, å addere de korrigerte pulsverdiene fra den første pulsgeneratoren til en første summeringsvariabel, å addere de korrigerte pulsverdiene fra den andre pulsgeneratoren til en andre summeringsvariabel, å subtrahere den andre summeringsvariablen fra den første summeringsvariablen før trinnet, å multiplisere verdien av denne summeringsvariable med volumomformningsfaktoren.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 3, karakterisert ved å utføre trinnet med addering av de korrigerte pulsverdiene til den andre summeringsvariablen, ved å addere hver korrigerte pulsverdi til en andre mellomlagringsvariabel, ved å bestemme heltallsdelen av verdien av den andre mellomlagringsvariablen, ved å subtrahere denne heltallsdel fra nevnte andre mellomlagringsvariabel, og ved å addere denne heltallsdel til nevnte andre summeringsvariable.

5 . Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at strømningskorrigeringsfaktoren har en verdi i området 0,0000-2,0000.

6. Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved trinnene under hvert måleintervall, å heltalls-dele verdien av summeringsvariablen med den første skalafaktor dersom verdien av summeringsvariablen er over 0, og med en andre skalafaktor dersom verdien av summeringsvariablen er under 0, å sette summeringsvariablen lik resten av heltallsdelingen, og å multiplisere resultatet av heltallsdelingen med volumomformingsfaktoren for å bestemme væskevolumet.

7. Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved trinnene under hvert måleintervall, å korrigere hver detekterte puls med en temperaturkorrigeringsfaktor, hvilken er blitt valgt på basis av temperaturen som er bestemt under det foregående måleintervallet.

8. Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved trinnene, under hvert måleintervall, å korrigere hver detekterte puls med en aldringskorrigeringsfaktor, hvilken er blitt valgt på basis av det totale væskevolumet som har strømmet gjennom målekammeret.