NO172231B - Polyamider som er anvendbare som antistatiske midler for filamentaere og fibroese materialer og vaskemiddelblanding omfattende slike - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører polyamider av trialkyleddik-syre(r) og polyamin(er) som er diamider og/eller triamider og som er anvendbare som antistatiske midler for filamentære og fibrøse materialer.

Ettersom moderne syntetiske organiske vaskemidler er slike utmerkede rengjøringsmidler, mangler vasketøy som er vasket med dem, ofte ønskelig mykhet. Syntetiske polymere fibre i stoffene i mye av slikt vasketøy er mottagelige for ufordelaktige akkumuleringer av statiske ladninger som oppstår under maskintørking eller når stoffene gnis mot andre materialer. Det har vært utført mye forskning for å oppdage materialer som, når de innlemmes i vaskemiddelblandinger eller i skyllevann, eller når det tilføres på annen måte, ville ned-sette eventuelle statiske ladninger på vasketøyet eller ville inhibere akkumuleringen av slike ladninger. De nye alkanamider er funnet å være adsorberbare fra vaske- og skyllevann av fibermaterialer, som f.eks. stoffene i vasketøygjenstander, og særlig antistatiske polymere fibre i slike, som f.eks. polyestere. De er funnet å gi slike stoffer spesielt gode antistatiske egenskaper slik at akkumuleringen og utviklingen av elektrostatiske ladninger på disse forhindres. Nærmere bestemt gjelder oppfinnelsen flerfunksjonene amider av trialkyleddiksyrer og flerfunksjonene aminer hvor trialkyleddiksyrerestene inneholder 1-10 carbonatomer i hver av alkyldelene, og hvor de flerfunksjonene aminrestene, som vanligvis er alifatiske, inneholder fra 2 til 5 aminogrupper. Slike forbindelser beteg-nes som polyamider og polyaminer, eller fleramider og fler-aminer. Også innenfor oppfinnelsen ligger antistatiske vaskemidler som inneholder én eller flere av forbindelsene ifølge oppfinnelsen.

Polyaminene som kan anvendes for å produsere de antistatiske polyamidene ifølge oppfinnelsen, er beskrevet i en brosjyre utgitt av Texaco Chemical Company, "JEFFAMINE Poly-oxypropyleneamines", copyright Jefferson Chemical Company,

Inc., 1978. Formler for slike polyaminer er gjengitt på sidene 2 og 3, og typiske fysikalske egenskaper er gjengitt på sidene

3 og 4. Anvendelser av "Jeffaminene" for tekstilanvendelser og beslektede materialer er ført opp og oppsummert. Antistatiske behandlinger av tekstiler ble i noen tilfeller gjort ved hjelp av reaksjonen mellom polyoxyethylendiamin eller et lignende polyamin og en egnet syre for å fremstille et antistatisk polyamid. Blant interessante litteraturreferanser som det hen-vises til, er japanske patentskrifter nr. 71/07,461, 71/29,914 og 71/32,519, og US patentskrift nr. 3.558.419. Ingen av lit-teraturhenvisningene beskriver eller foreslår imidlertid et polyamid ifølge foreliggende oppfinnelse.

Neodecan- og neopentansyrer markedsføres av Exxon Chemical Americas og er beskrevet i en brosjyre utgitt av Exxon Chemical "Neo Acids Properties, Chemistry and Applications", 1982. Andre neoalkansyrer er også blitt laget, som f.eks. neoheptansyre, neononansyre og blandede neododecan-, neotridecan- og neotetradecansyrer. Amider av neosyrer og fremgangsmåter for fremstilling av disse er generelt omtalt på side 10, spalte 1 i brosjyren, og anvendelser av forskjellige neodecanamider er nevnt. Det er imidlertid ikke nevnt noe om de beskrevne fleramider ifølge foreliggende oppfinnelse eller om deres anvendelser som antistatiske midler for vasketøy .

I US patentskrift nr. 4.440.666, som er rettet på en hydrocarbonvæske som inneholder en mindre del av et reaksjons-produkt mellom et polyalkylenpolyamin og en neosyre med 5-20 carbonatomer hvor amidet virker som en korrosjonsinhibitor, åpenbares ikke polyamidene ifølge foreliggende oppfinnelse og det antydes ikke at slike forbindelser vil ha antistatiske egenskaper.

Kvaternære ammoniumsalter, som f.eks. di-(lavere-alkyl)-di(høyerealkyl)-ammoniumhalogenider, f.eks. dimethyl-distearaylammoniumklorid, har vært brukt som tøymyknere i vaskemidler, i tøymyknende blandinger for tilsetning til skyllevannet og i papir, oppskummede materialer og andre substra-ter ment for innføring i tøytørkere hvor de overfører slike kationiske materialer til tøyet som kastes rundt. Visse aminer er også funnet å være nyttige i noen slike anvendelser. Ettersom slike kationiske materialer reagerer uheldig med anioniske vaskemidler, resulterer anvendelse av disse i anioniske vaskemiddelblandinger i uønskede reaksjonsprodukter og tap av vaskeeffekt. Slike kationiske materialer reagerer også med optiske hvitemidler og forårsaker en reduksjon i hvitgjøring.

Det er et viktig trekk ved foreliggende oppfinnelse at det er oppdaget visse nøytrale amider som er vannuopp-løselige og som kan være i en ønsket oljeaktig eller plastisk, flytbar eller sprebar tilstand ved normale brukstemperaturer, f.eks. 10-90°C, fortrinnsvis 10-60°C. Bestemte amider som har de ønskede fysikalske kjennetegn, er adsorberbare eller på annen måte avsettbare på tøy fra vaskevannet eller skyllevannet i en vaskemaskin, eller kan avsettes på tørkende tøy i tørkeren, er polyamider av neoalkansyrer.

De resultater som oppnås er generelt bedre enn det som oppnås ved bruken av høyerealkylisostearamider, som beskrevet i US patentskrift nr. 4.497.715, og er enda bedre enn det som oppnås ved å bruke mononeoalkanamider som antistatika, som er beskrevet i vår US patentsøknad nr. 716.871. Selv om isostearamidene og mononeoalkanamidene er svært effektive antistatika som ikke reagerer på ugunstig måte med anioniske vaskemidler, er i det minste noen av de foreliggende polyamider enda mer effektive med hensyn til antistatisk aktivitet slik at prosentvise andeler i blandinger og påføringshyppighet kan reduseres vesentlig, noe som fører til betydelige bespa-relser og til bedre produkter.

Med foreliggende oppfinnelse tilveiebringes det således polyamider av trialkyleddiksyre(r) og polyamin(er) som er diamider og/eller triamider og som er anvendbare som antistatiske midler for filamentære og fibrøse materialer. Polyamidene er kjennetegnet ved at trialkyleddiksyrerestene inneholder 1-10 carbonatomer i hver av alkyIdelene og at summen av antall carbonatomer i alkyldelene i hver trialkyleddiksyrerest er fra 3 til 12, og at polyaminresten er en diamin- eller triaminrest med alkylengrupper og/eller polyoxyalkylenalkylengrupper som binder sammen amidgruppene i polyamidet, hvilke polyamider er valgt blant og

hvor A er valgt blant alkyl med 1-20 carbonatomer og hydrogen, T er valgt blant methyl og hydrogen, R er et neoalkyl med 4-13 carbonatomer, n er et tall fra 1 til 40 og hver av x, y og z er tall fra 1 til 8 og tilsammen fra 4 til 10.

Med oppfinnelsen tilveiebringes det dessuten en vaskemiddelblanding, omfattende en rengjørende andel av et syntetisk organisk vaskemiddel og en andel av et antistatisk middel som gir antistatiske egenskaper til tøy under vasking og som er anvendbart for filamentære og fibrøse materialer. Vaskemiddelblandingen er kjennetegnet ved at det som antistatisk middel anvendes de polyamider som er spesifisert over.

Infrarøde absorpsjonsspektra for flere representative polyamider ifølge oppfinnelsen er vist på tegningene, hvor: Fig. 1 er et slikt absorpsjonsspektrum for trineode-canamidet av polyoxypropylentriaminet solgt som "Jeffamine T-403", Fig. 2 er et slikt spektrum for dineodecanamidet av polyoxypropylendiaminet solgt som "Jeffamine D-230", Fig. 3 er et slikt spektrum for dineodecanamidet av neodecansyre og hexamethylendiamin, og Fig. 4 er et slikt spektrum for dineodecanamidet av neodecansyre og ethylendiamin.

Neodecansyre syntetiseres ved å omsette et forgrenet nonen og carbonmonoxyd under høyt trykk ved en forhøyet temperatur i nærvær av en vandig syrekatalysator (Koch-reaksjon). Formelen for den frie syre er:

hvor antallet carbonatomer i R<1>+ R2 + R<3> er 8, ca. 31% av neo-

decansyren har en struktur hvor R2 og R<3> begge er methyl og R<1 >er hexyl, 67% har formelen hvor R2 er methyl, R3 har et carbonatominnhold som er større enn hos methyl og mindre enn hos R<1>, og R<1> har et carbonatominnhold som er mindre enn hos hexyl, og større enn hos R<3>, og 2% har en formel hvor R<2> og R<3> begge har carbonatominnhold som er større enn hos methyl og mindre enn hos R<1>, og R<1> har et carbonatominnhold som er mindre enn hos hexyl og større enn hos R2 og R<3>. Dissosiasjonskonstanten (Ka) til neodecansyre er 4,20 x IO"<6>. Blant andre neoalkansyrer som er tilgjengelig og som kan anvendes, kan de med 5-14 eller 5-16 carbonatomer nevnes, som f.eks. neopentan-, neoheptan-, neononan-, neodecan-, neododecan-, neotridecan- og neotetradecansyrer.

Som tidligere nevnt, er polyaminene fortrinnsvis diaminer eller triaminer. Triaminene er fortrinnsvis alkylen-polyoxyalkylentriaminer, som f.eks. de som selges av Texaco Chemical Company under varemerket "Jeffamine". Blant slike materialer er "Jeffamine T-403" som har formelen: hvor A = ethyl, T = methyl ogx+y+z=5,3, foretrukket. I diaminene er begge aminogruppene bundet sammen ved hjelp av en alkylenpolyoxyalkylenrest eller ved hjelp av en laverealkylen-gruppe. Blant de kommersielt tilgjengelige aminer som inneholder oxyalkylengrupper, er "Jeffaminene" foretrukket, og formelen for forbindelsene er:

I denne formel er T methyl og n er i området 2-10, helst 2-7. Blant slike forbindelser som kan anvendes finner man: "Jeffamine D-230" hvor n har et gjennomsnitt på 2,6, "Jeffamine D-400" hvor n er 5,6 og "Jeffamine D-2000" hvor n er 33,1. Blant disse diaminer er det mest foretrukkede "Jeffamine D-230". Blant de ikke-alkoxylerte diaminer som kan brukes, finner man alkylendiaminer med 2-6 carbonatomer, som f.eks. ethylendiamin og hexamethylendiamin.

I stedet for å bruke neoalkansyrer til fremstillingen av de foreliggende polyamider, kan de tilsvarende acyl-halogenider anvendes. Vanligvis brukes syreklorider, som f.eks. neodecanoylklorid, som er tilgjengelig fra Pennwalt Corporation og som er beskrevet i deres produktbrosjyre med tittel "Acids Chlorides", september 1982, hvor det også generelt beskrives reaksjoner mellom syreklorider og aminer.

De foretrukkede triamider ifølge oppfinnelsen har formelen: hvor A er valgt fra gruppen bestående av alkyl med 1-20 carbonatomer og hydrogen, T er valgt fra gruppen bestående av methyl og hydrogen, R er et neoalkyl med 4-13 carbonatomer, og x, y og z er hver et tall fra 1 til 8, og tilsammen 4 til 10. Fortrinnsvis er A et alkyl med 1-4 carbonatomer, T er methyl, R er et neoalkyl med 4-9 carbonatomer, og x, y og z er hver et tall fra 1 til 3, som tilsammen ut-gjør fra 4 til 8. Ennå mer foretrukket er det at A er et alkyl med 1-3 carbonatomer, T er methyl, R er neoalkyl med 4 eller 9 carbonatomer og x, y og z er hver et tall fra 1 til 3, som gjennomsnittlig tilsammen utgjør 4,5 til 6, helst er A ethyl, T er methyl, R er neoalkyl med 9 eller ca. 9 carbonatomer og x, y og z er hver tall fra 1 til 3, med en sum som gjennomsnittlig er ca. 5,3. De foretrukne diamider ifølge oppfinnelsen har formelen:

hvor T er valgt fra gruppen bestående av methyl og hydrogen,

R er et neoalkyl med 4-13 carbonatomer og n er fra 1 til

40. Det er foretrukket at T er methyl, R er neoalkyl med 4 -

9 carbonatomer og n er et tall fra 2 til 10. Ennå mer foretrukket er det at T er methyl, R er neoalkyl med 4-9 carbonatomer og n er et tall fra 2 til 7. Helst er T methyl, R er et neoalkyl med 9 eller ca. 9 carbonatomer og n er et gjennomsnitt på ca. 5,6. Andre brukbare diamider er diamidene av en neoalkansyre med 5-10 carbonatomer og et alkylendiamin med 2-6 carbonatomer. Blant disse forbindelsene er N,N1 - ethylen-bis-neodecanamid og N,N'-hexamethylen-bis-neodecanamid foretrukket.

Polyamidene ifølge oppfinnelsen kan fremstilles ved å omsette et neoalkanoylklorid med et egnet polyamin, men en mindre kostbar syntese skjer direkte fra den passende neoalkansyre ved å omsette den med slikt polyamin ved en forhøyet temperatur. Produktet av slik omsetning er uheldigvis ofte mørkere i farge enn ønskelig, tilsynelatende i det minste delvis på grunn av at reaksjonen kjøres ved forhøyet temperatur. Det er funnet at bruken av ethylenglykol i reaksjonsblandingen som en "katalysator" tillater utførelse av reaksjonen ved en lavere temperatur og derved forbedres produktfargen. For tiden arbeides det med å finne andre katalysatorer som vil fremme den direkte kondensasjonsreaksjon og som vil gi et produkt med forbedret farge. Produktfargen kan forbedres ved å benytte den mer kostbare reaksjon med neoalkanoylklorid.

Ved den direkte kondensasjonsprosess omsettes ofte trialkyleddiksyren (neoalkansyren) og polyaminet ved en egnet forhøyet temperatur, ofte i området 180-320°C, f.eks. 230-250°C, i løpet av en tidsperiode på 0,5-8 timer, fortrinnsvis 1-4 timer og ofte under anvendelse av et nitrogen- eller intertgass-"teppe" over reaksjonsblandingen, idet omrøring utføres under hele omsetningen, og idet kondensasjonsvann fjernes kontinuerlig under reaksjonen. Ved visse fremgangsmåter, særlig eksoterme, kan det imidlertid være foretrukket med kjøling, og reaksjonene kan skje ved værelsestem-peratur eller like over den. Smeltepunktene til produktene vil normalt være lave, slik at produktene ønskelig vil være væsker, fortrinnsvis viskøse, oljeaktive væsker. Slik fysikalsk tilstand er uvanlig for primære og sekundære amider med tilsvarende eller lavere molekylvekt på grunn av sterke inter-molekylære krefter som er karakteristiske for amid-funksjonaliteten. Den viskøse, oljeaktive væsketilstand hos polyamidene ifølge foreliggende oppfinnelse anses som svært ønskelig fordi den gjør det lettere å oppnå antistatisk virkning når polyamidene inkorporeres i antistatiske vaskemiddelblandinger. Det er også viktig at polyamidene ifølge oppfinnelsen er bare svakt vannoppløselige, men likevel lett di-stribuerbare i et vandig medium ved normal vasketemperatur, som f.eks. i området 10-90°C, ofte 20-60°C. Ved valg av polyamin- og neoalkansyrereaktanter muliggjør således utvel-gelse av slike reaktanter med ønskede andeler av hydrofile og hydrofobe grupper, som f.eks. ethylenoxyd og propylenoxyd (eller butylenoxyd), kontroll av den hydrofile-lipofile ba-lanse hos antistatikumet som skal lages, og derved "fin-innstille" dets vannoppløselighet slik at det kan bli et effektivt antistatikum i det påtenkte produkt eller ved den påtenkte bruk.

Det er funnet at de beste antistatika for anvendelse i vaskemiddelblandinger eller skyllemiddelblandinger, eller for anvendelse i vaske- og skylleoperasjoner, er de som er laget av en neoalkansyre, som f.eks. neodecansyre, og et polyoxypropylentriamin, som f.eks. "Jeffamine T-403". Andre "Jeffaminer", som f.eks. "Jeffaminene D-230", "D-400" og "D-2000", kan cfgså anvendes for å lage polyamidene ifølge oppfinnelsen, og blant disse er "Jeffamine D-230" best, åpenbart fordi de andre "Jeffaminene" resulterer i produkter som er mindre effektive som antistatiske midler på grunn av de høye innhold av oxypropylengrupper, høyere molekylvekter og mangel på hydrofile kjennetegn, som bidrar til å senke adsorpsjonen av disse på fiberoverflater. Når polyamidet er ethylendiamin eller hexamethylendiamin, oppnås polyamider som gir antistatisk aktivitet under vasking av tøy, men den er ikke like effektiv som med polyamidene fremstilt av den beskrevne trial-kyleddiksyre og "Jeffamine T-403" eller "Jeffamine D-230".

Av formlene og beskrivelsene av bestanddeler og sub-st i tuenter derav vil det ses at aminradikalene av polyaminene (inkludert diaminer) er fullstendig omdannet til amidform. Selv om slike amider er svært foretrukket, kan imidlertid polyaminer som er ufullstendig omdannet til amider og som er minst 2/3 omdannet til amider, også kan anvendes som antistatika. De vil ha noen av de uønskede egenskaper til kvaternære ammoniumsalter ved at de kan være reaktive med anioniske vaskemidler, men det er forventet at slik reaksjon og resulterende nedsettelse av vaskeeffekt og økning i flekking av tøy, generelt vil være tolererbart ettersom bare en del av aminradikalene ikke vil være blitt omdannet til ikke-reaktive amider. Eventuelle uheldige virkninger på grunn av nærværet av uomsatte amingrupper kan motvirkes ved blanding med polyamider ifølge oppfinnelsen, som er fullstendig omdannet til amid.

Blandinger av diamidene og triamidene ifølge oppfinnelsen kan anvendes i hvilket som helst ønsket og virksomt forhold. F.eks. kan således N,N'-ethylen-bis-neodecanamid blandes med N,N'-hexamethylen-bis-neodecanamid, N,N'-hexa-methylen-bis-neopentanamid eller med tri-neodecanamidet av "Jeffamine T-403", og det sistnevnte kan blandes med di-neodecanamidet av "Jeffamine D-230", bare for å nevne noen få at de mulige kombinasjoner.

Polyamidene ifølge foreliggende oppfinnelse kan anvendes for å behandle forskjellige fibermaterialer, deriblant polyestere, nyloner, polyakrylater og acetater, blandinger av noen eller alle disse materialene og blandinger av hvilke som helst slike materialer med naturfibre, som f.eks. bomull, for å senke tilbøyeligheten hos slike til å akkumulere ugunstige statiske ladninger. De kan også brukes til å behandle ikke-fibrøse polymere materialer, som f.eks. video-taper, kamera-film og fotografier, spillefilm, lydbånd, plastfolie og støpte (og på annen måte formede) plastgjenstander, som f.eks. gjen-stander laget av polyvinylklorid (eller polyvinylkloridark). I slike behandlinger kan polyamidene påføres direkte eller i oppslemning eller oppløsning, som væsker, masser, geler, skum eller sprayer, på overflatene av gjenstandene som skal behandles, i forholdsvis små andeler, vanligvis med et forhold mellom polyamid og behandlet materiale som ligger i området 0,00005 til 0,1 vekt%.

Polyamidene ifølge oppfinnelsen er særlig fordelak-tige for bruk i vaskemiddelblandinger av den anioniske type fordi de i motsetning til kvaternære ammoniumhalogenider ikke reagerer ugunstig med anioniske vaskemidler og ikke danner kompleks med optiske hvitemidler. De danner således ikke uheldige fettreaksjonsprodukter som kan avsettes på og skjemme utseende av vasket tøy, og de forårsaker ikke en nedsettelse av rengjørende aktivitet hos vaskemiddelblandingen. I foretrukkede vaskemiddelblandinger vil det syntetiske organiske vaskemiddel være av sulfat- og/eller sulfonattypen, vanligvis omfattende en høyere alifatisk kjede, som f.eks. et høyere-alkyl med 8-20 carbonatomer, fortrinnsvis 10-18, i den lipofile del derav. Fortrinnsvis vil slike materialer være tilstede i form av vannoppløselige salter, f.eks. natriumsalter. Selv om de, foreliggende polyamider kan anvendes i ikke-ioniske vaskemiddelblandinger eller vaskemiddelblandinger av forskjellige typer, deriblant amfotere, amfolytiske og switterioniske vaskemidler, vil vaskemidlet fortrinnsvis være et anionisk vaskemiddel og vil vanligvis være ett eller flere av de føl-gende: høyerealkylbenzensulfonater, høyere fettalkoholsul-fater, olefinsulfonater, paraffinsulfonater, monoglyceridsul-fater, fettalkohol-ethoxylatsulfater, høyere fettsyresul-fonatestere av isethionsyre, høyere fettacylsarcosider og acyl- og sulfonamider av N-methyltaurin. I slike vaskemidler vil det normalt være tilstede en høyere alifatisk gruppe som fortrinnsvis er rettkjedet og som vanligvis vil inneholde 8-20 carbonatomer, helst 12-18. Når laverealkoxykjeder er tilstede i vaskemidlet, som i det nevnte ethoxylatsulfat, vil det vanligvis være fra 3 til 30 ethoxyrester, fortrinnsvis 3 til 10. Slike vaskemidler vil normalt anvendes som natriumsalter selv om andre vannoppløselige salter, som f.eks. kalium-, ammonium-og triethanolaminsalter også kan brukes, avhengig av omsten-dighetene .

For anvendelser ved ekstra kraftig tøyvask vil vaskemiddelblandingen vanligvis inneholde en bygger for å øke vaskeeffekten av det anioniske vaskemiddel, særlig i hardt vann. Blant de forskjellige byggere som kan brukes, omfatter de som er foretrukket: polyfosfåtene natriumtripolyfosfat og tetranatriumpyrofosfat, carbonater, bicarbonater, seskicar-bonater, silikater, seskisilikater, citrater, nitriltriaceta-ter og polyacetalcarboxylater, som alle er vannoppløselige salter, og de vann-bløtgjørende zeolitter, som f.eks. hydrati-sert <®>Zeolite A, som er vannuoppløselig.

Andelen av det oppfundne neoalkanamid i vaskemiddelblandingen vil være en andel som gir antistatisk egenskap til vasket tøy som adsorberer det oppfundne polyamid under vasking, og denne vil normalt være i området ca. 0,5-20 vekt% av vaskemiddelblandingen, fortrinnsvis 1-10% og helst 2-7%, og aller helst 3-5%, f.eks. 4%.

I tillegg til polyamidet, vaskemidlet og byggeren, vil den oppfundne vaskemiddelblandingen også vanligvis inneholde noe vann. Andelen av vann i slike partikkelformede faste produkter vil normalt være i området 2-20%, f.eks. ca 8%. Det er ønskelig at det partikkelformede materiale er i form av sprøytetørkede (eller agglomererte eller delvis agglomererte) kuler av vaskemiddelblanding, med partikkelstørrelser i området 0,105-2,0 mm, fortrinnsvis 0,15-2,0 mm. Det kan lages andre former for vaskemiddelblanding, deriblant væsker, geler, masser, staver og stykker, og de partikkelformede blandinger og blandingene i slike andre former vil også normalt inneholde funksjonelle og estetiske hjelpestoffer, og kan inneholde fyllstoffer. Slike hjelpestoffer og fyllstoffer vil normalt om-fatte resten av vaskemidlene. Blant hjelpestoffene som kan anvendes, finner man: fluorescerende eller optiskelysgjørings-midler, som f.eks. stilben-lysgjøringsmidler, anti-redepone-ringsmidler, som f.eks. natriumcarboxymethylcellulose, polyme-rer som fremmer smussløsning, som f.eks. "Alkaril QCF", en polyoxyethylen-terefthalat-polyethylen-terefthalat-copolymer, tøymyknende midler, som f.eks. bentonitt, anti^geldanningsmid-ler (for bruk i blandeapparatet), som f.eks. sitronsyre og magnesiumsulfat, farger, som f.eks. ultramarinblått-pigment, og fargestoffer, hvitemidler, som f.eks. titandioxyd, enzymer, som f.eks. blandede proteolytiske og amylolytiske enzymer, og parfymer. Blant fyllstoffene eller de volumøkende midler som av og til anvendes, er natriumsulfat det mest foretrukkede, selv om natriumklorid også har vært brukt. I flytende vaskemiddelblandinger kan det også være tilstede vann, lavere alkoholer, glycoler, ko-oppløsningsmidler, hydrotroper og antifryseadditiver.

Andelene av vaskemiddel, bygger, oppfundet polyamidantistatikum og vann i det oppfundne partikkelformede antistatiske vaskemiddel vil normalt være innenfor områdene henholdsvis 5 - 35%, 10 - 85%, 0,5 - 20% og 2 - 20%. Foretrukne andeler er henholdsvis 8 - 30%, 25 - 70%, 1 - 10% og 3 - 15%, idet mer foretrukkede andeler er henholdsvis 10 - 25%, 30 - 70%, 2 - 7% og 5 - 12%. Vanninnholdet omfatter hydratvann som fjernes ved hjelp av standard-vanntesten, oppvarming i 1 time ved 105°C, og slik fjernet vann er ikke inkludert i prosenttallene som er gitt for de øvrige bestanddelene.

Når vaskemiddelblandingen skal være i partikkelform, kan den lages ved å sprøytetørke en vandig blanding av de forskjellige bestanddelene til frittrislende kuleform, idet det anvendes velkjent tørkeutstyr dg en standard sprøytetørkings-fremgangsmåte. Enda større antistatisk aktivitet lar seg imidlertid iaktta når polyamidantistatikumet ikke sprøytetørkes sammen med resten av vaskemiddelblandingen, men sprøytes, eller påføres på annen måte, på sprøytetørkede partikler av resten av vaskemiddelblandingen, basiskulene eller en vaskemiddelblanding laget ved blanding, og fortrinnsvis agg-lomerering, av partikkelformede bestanddeler. Ved en foretrukket fremgangsmåte for fremstilling av ikke-ioniske vaskemiddelblandinger oppløses og/eller dispergeres polyamdiet i en oppskriftsmessig andel av flytendegjørbart ikke-ionisk vaskemiddel ved forhøyet temperatur (40-50°C), og den resulterende væske sprøytes på og absorberes av porøse, sprøytetør-kede byggerkuler. De nevnte forbedrede antistatiske resultater lar seg også oppnå ved å tilsette polyamidantistatikumet til vaskevannet og tilsette separat vaskemiddelblandingen eller dens bestanddeler. For slike anvendelser kan antistatikumet lages i en vanlig pulverform, klar for bruk som et additiv til vaskemidler ved først å blande med en egnet bærer, f.eks. "Microcel" (et syntetisk kalsiumsilikat-pulver), et fyllstoff, f.eks. partikkelformet natriumsulfat, eller et tøymyknende middel, f.eks. bentonitt, en bygger eller blanding av byggere, eller annet egnet stoff eller andre egnede stoffer. Svært lovende bærere er basiskuler for <®>Fresh Start vaskemiddel, som kan være porøse sprøytetørkede kuler av blandet natriumcarbonat og natriumbicarbonat (for ikke-fosfat-vaskemidler) eller kan inneholde natriumtripolyfosfat i sprøytetørket form. Slike basiskuler av "Fresh Start" kan inneholde opp til 40% polyamid, f.eks. 5-35% av triamidet av neodecansyre og aminet "Jeffamine T-403", og vil likevel være frittflytende partikler. Skylleblandinger kan noen ganger inneholde bare det oppfundne polyamid oppløst i et egnet oppløsningsmedium eller dispergert i et vandig flytende medium, ofte fortrinnsvis ved hjelp av en hydrotrop eller annen overflateaktiv bestanddel eller oppløseliggjøringsmiddel. Andelen av antistatikum vil fortrinnsvis holdes på omtrent samme nivå som i det antistatiske partikkelformede vaskemiddel som tidligere er omtalt, f.eks. 0,5-20%, selv om mindre kunne brukes fordi antistatikumet vanligvis vil være mer substansielt i fravær av vaskemidlet og byggeren. I flytende preparater for bruk i skyllevannet vil andelen av oppløsningsmiddel eller væske normalt være fra 50 til 90%, mens eventuelt innhold av overflate-aktivt materiale eller hydrotrop vanligvis vil være i området 0,1-5%. Et kvaternært ammoniumhalogenid er også tilstede og andelen av dette vil helst være i området 1 del av den kvaternære forbindelse til 1/2-10 deler polyamidantistatikum. Når en polyurethan- eller celluloseskumstrimmel eller et tøy- eller papirsubstrat impregneres med antistatikumet ifølge oppfinnelsen (vanligvis med vekt fra 10 til 100% av vekten av substra-tet), kan dertil et fettstoff, som f.eks. monoglycerid eller diglycerid av høyere fettsyrer også være tilstede for å hjelpe til ved avsetningen av polyamidet på overflatene av tøyfib-rene. Et egnet slikt materiale er diglycerid av fettsyrer fra kokosnøttolj e.

Når polyamidantistatikumet ifølge oppfinnelsen til-føres vasketøyet under vaskingen eller skyllingen ved adsorpsjon på tøyet fra vaskevannet eller skyllevannet, vil konsentrasjonen av vaskemiddelblandingen eller skyllepreparatet i vaskevannet være tilstrekkelig til å gi antistatiske egenskaper til det vaskede tøy, f.eks. tøygjenstander av polyester eller blandingsstoffer av polyester og bomull. En slik effektiv konsentrasjon vil normalt være i området 0,002-0,05% polyamid og fortrinnsvis vil et slikt område være 0,004-0,02%. Konsentrasjonen av vaskemiddelblandingen eller skyllemid-delblandingen i vaskevannet vil normalt være i området 0,05-0,5%, fortrinnsvis 0,08-0,2%.

Eksempel 1

146 g "Jeffamine T-403" polyoxypropylentriamin ble om-satt med 165 g Exxon neodecansyre (førsteklasses finhetsgrad)

i en 1-liters, 3-halset glasskolbe forsynt med en magnetisk rører, en varmekappe og en iskondensator. Kondensasjonsreaksjonen ble utført ved en temperatur på 250°C og ble overvåket ved å iaktta vannet som ble samlet opp fra kondensatoren. Etter 6 timer var omsetningen i det vesentlige fullstendig og kolben ble fjernet fra varmekappen. Den ble hensatt inntil den var avkjølt til værelsetemperatur og innholdet ble deretter overført til en 1-liters separasjonstrakt hvor det ble vasket med oppløsninger bestående av henholdsvis: vann, ethanol og saltsyre; vann og ethanol; vandig natriumhydroxyd; og destillert vann, inntil nøytralitet. Etter fullførelse av vaskingen ble det overskytende vann helt bort og det vaskede produkt ble tørket i en vakuum-rotasjonsinndamper, hvilket ga 260 g produkt.

Produktet var en forholdsvis mørkfarget olje med et smeltepunkt som er mindre enn 0°C og en brytningsindeks (ND20°C) på 1,4745. Det infrarøde absorpsjonsspektrum for

det fremstilte polyamid som er triamidet av neodecansyre og polyoxypropylentriaminet, er gjengitt i fig. 1. Det ble skaffet tilveie et kjernemagnetisk resonansspektrum som viste seg å være i overensstemmelse med den forventede struktur.

Når 10 vekti av reaktantene (ca. 30 g) av ethylenglycol er tilstede i reaksjonsblandingen som en katalysator for kondensasjonsreaksjonen, kan temperaturen i reaksjonsblandingen reduseres til 23°C og det fremstilte amid er mer lysfarget.

Et enda mer lysfarget oljeaktig væskeprodukt kan fåes ved å benytte neodaconoylklorid i stedet for neodecansyre. Dertil kan reaksjonstemperaturen senkes. Følgelig er det erholdte produkt lysere i farge. For neodecanoylkloridreak-sjonen med "Jeffamine T-403" var vekten av det anvendte neodecanoylklorid 190 g og reaksjonen ble utført ved 300°C eller mindre (under anvendelse av et isbad for å holde den lave temperatur ettersom reaksjonen er eksoterm) i en periode på 3 timer, hvoretter omsetningen antas å være fullstendig. I tillegg til de nevnte reaktanter er det også i den 1-liters 3-halsede kolbe (som er forsynt med en kondensator med et Drierite-rør, et termometer, en Chesapeake-omrører og en dråpetrakt) tilstede 700 ml diethylether som et oppløsningsmiddel-medium for reaksjonen, og 1 gmol (101 g) triethylamin (som virker som en HCl-felle).

Etter fullførelse av neodecanoylkloridtilsetningen,

ble isbadet fjernet fra kolben og reaksjonsblandingen fikk komme til værelsetemperatur, hvoretter den ble omrørt i ytterligere 1 til 3 timer. Deretter ble den overført til en 2-liters separasjonstrakt og ble vasket to ganger med vann,

en gang med 5% vandig saltsyre og en gang med 5% vandig natriumhydroxyd, etterfulgt av én eller flere vaskinger med destillert vann inntil produktet var nøytralt målt ved hjelp av pH-papir. Eventuell gjenværende ether ble fjernet ved hjelp av et dampbad og produktet ble sluttbehandlet på en vakuum-rotasjonsinndamper. Det fremstilte produkt er fargeløst til lys beige i farge, er rent og oppviser de infrarøde og N.M.R. spektra som tidligere er beskrevet for det samme produkt fremstilt ved hjelp av kondensasjonsmetoden.

Eksempel 2

Ved en variasjon av syreklorid-produksjonsmetoden for fremstilling av polyoxypropylen-tri-neodecanamid, under anvendelse av en 3-liters, 3-halset kolbe med en Chesapeake-omrører, kondensator, termometer, dråpetrakt og isbad, ble det tilsatt 206 g "Jeffamine T-403" polyoxypropylen-triamin, 600 ml methylenklorid og 135 g triethylamin til kolben. Idet temperaturen ble holdt under 30°C ved regulering av tilset-ningshastigheten, ble det tilsatt 255 g neodecanoylklorid (erholdt fra Pennwalt Corporation) til kolben gjennom dråpe-trakten. Etter tilsetning av neodecanoylklorid ble reaksjonsblandingen holdt ved ca. værelsetemperatur og den ble omrørt i ytterligere 3 timer. Deretter ble den vasket to ganger med 500 ml porsjoner destillert vann, to ganger med like store porsjoner 10% natriumhydroxydoppløsning (i vann) og deretter med vann inntil den på pH-papir viste seg å være nøytral. Den resulterende methylenkloridoppløsning av polyoxypropylen-tri-neodecanamid ble deretter filtrert gjennom vannfritt natriumsulfat, methylenklorid ble dampet av og amidproduktet ble utvunnet.

Eksempel 3

Polyoxypropylen-di-neodecanamid ble fremstilt ved hjelp av kondensasjonsmetoden under anvendelse av en 500 ml 3-halset kolbe forsynt med en magnetisk rører, et varmeele-ment, en kondensator med en Dean Stark felle og et termometer med en varmeovervåkningskontroll for varmeelementet. Et nitrogeninnløp ble forbundet med kolben slik at nitrogengass kunne holdes over overflaten på reaksjonsblandingen for å tildekke denne. Det ble tilsatt 95 g "Jeffamine D-230" poly-oxypropylendiamin med omtrentlig molekylvekt på 230 (inne-holdende et gjennomsnitt på 2,6 mol propylenoxyd pr. mol diamin) og 172 g neodecansyre til kolben. Blandingen ble til-dekket med nitrogen, varmet opp til en temperatur i området 270 - 30 0°C og ble holdt ved denne temperaturen i 5 timer. Omsetningen ble deretter ansett for å være fullstendig og reaksjonsproduktet ble så overført til en separasjonstrakt og ble vasket tre ganger med 5% vandig natriumhydroxydoppløs-ning etterfulgt av tre vaskinger med destillert vann. Det overskytende vann ble fjernet og produktet ble tørket i en rotasjonsinndamper.

Eksempel 4

Ved hjelp av lignende fremgangsmåter som i

eksemplene 1 til 3, men med de betingelser som er gjengitt i tabell 1 nedenfor, ble andre amider ifølge oppfinnelsen laget.

De fysikalske karakteristika for produktene ifølge dette eksempel og eksemplene 1-3 ble målt og infrarøde spektra og kjernemagnetiske resonansspektra (proton og C-^) ble kjørt på noen av produktene. Smeltepunktene til alle produktene er- mindre enn 0°C. Brytningsindekser er 1,4782 for ethylendiamin-neodecansyre-kondensasjonsproduktet, 1,4742 for hexamethylendiamin-neodecansyre-kondensasjonsproduktet, 1,4667 for "Jeffamine D-230"-neodecansyre-konednsasjonsproduket og 1,4745 for "Jeffamine T-403"-neodecanoylklorid-reaksjonsproduktet. Kopier av de infrarøde spektra for TRI-DEC, J-DEC, H-DEC og E-DEC er gjengitt i henholdsvis fig. 1-4. Disse og alle de fremstilte multi-neodecanamider som ble underkastet infrarød analyse, oppviste lignende infrarøde absorpsjons-bånd når det gjelder: sekundær amiddel (N-H), hvor absorsjonen er sterk ved 3350 cm<-1>; sekundært amincarboxyl (C=0) hvor absorpsjonen er sterk ved 1633 cm ^; og etherdel (C-O) hvor absorpsjonen er svært sterk ved 1100 cm for polyoxypropylen-amidene (laget av "Jeffaminene").

Proton og C, -. kjernemagnetiske resonansspektra kjørt på TRI-DEC er i overensstemmelse med strukturen til dette amid. Disse spektra var svært komplekse på grunn av tilstedeværelsen av de isomere blandinger.

Eksempel 5

En sprøytetørket vaskemiddelblanding med den ovenfor angitte sammensetning ble laget ved.å sprøytetørke en vandig blanding med 60% innhold av faste stoffer i et konvensjonelt motstrøms sprøytetørketårn for å fremstille sprøytetørkede vaskemiddelkuler uten parfyme, hvoretter kulene ble parfymert ved påsprøyting av overflatene med andelen ifølge oppskriften av flytende parfyme. Produktet ble siktet slik at partikkel-størrelsene ble i området 0,15-2,0 mm. Deretter ble 5 deler dialkanoamid eller trialkanoamid av de typene som er beskrevet i eksemplene over, sprøytet på 100 deler vaskemiddelblandingskuler for å fremstille antistatiske vaskemiddelblandinger. I stedet for å blande alkanoamidet med vaskemiddelblandingen for å lage en antistatisk vaskemiddelblanding, kan det tilsettes vaskevannet og noen ganger tilsettes det fortrinnsvis til skyllevannet. Virkningene av tilstedeværelsen av de forskjellige antistatiske materialer i de fremstilte vaskemiddelblandingene ble evaluert ved å vaske teststoffer i vaskemaskin og tørking i elektrisk automatisk klestørker, hvoretter stoffene ble evaluert med hensyn på akkumuleringer av statisk elektrisitet ved å bruke et testpanel av dommere og et apparat for måling av elektriske ladninger. Det ble brukt en ballastladning i vaskemaskinen sammen med testtøystykkene. Ballastladningen (2,3 kg) besto av en tredjedel frottévaske-kluter, en tredjedel perkaltøystykker (35,6 x 38,1 cm) og en tredjedel 65% dacron - 35% bomullstøystykker (35,6 x 38,1 cm uten varig pressbehandling). Testtøystykkene som ble brukt til måling av antistatisk virkning, besto av: dobbeltstrikket twill, 65% dacron - 35% bomull med permanent press, blå permanent press og nylon. Ved de testfremgangsmåtene som ble anvendt, ble vaskemaskinen, etter nøye rengjøring av vaske-delene og tørkedelene under anvendelse av denaturert alkohol etterfulgt av lufttørking, innstilt på en 14 minutters vasketid idet det ble brukt 64,3 liter vann ved 49°C. Den "varme" vask er en hvor den normale maskinsyklus benyttes, deriblant en kald skylling med springvann. Vaskemiddelblandingen som inneholder antistatikumet, ble tilsatt vaskevannet etter at maskinen var fylt, maskinen fikk bevege seg i ca. 10 sekunder og deretter ble ballastpåfyIlingen av frotté-håndklær og andre tøystykker (2,3 kg) og forskjellige syntetiske polymere testtøystykker tilsatt separat mens aggiteringen fikk fortsette. Deretter ble de forskjellige stoffene fjernet og plassert i den elektriske tørker hvor de ble tørket i løpet av en periode på ca. 2 timer. Testtøystykkene og de to frotté-håndklærne fra ballasten ble så tørket i ytterligere 10 minutter og testtøystykkene ble deretter evaluert med hensyn på statisk vedheng ved hjelp av et testpanel av erfarne dommere. Før instrumentelle statiske målinger deretter ble utført, ble testtøystykkene hengt opp i et rom med lav fuktighet (25% relativ fuktighet) over natten. For å bestemme de statiske ladninger på det gjennomsnittlige testmateriale instrumentelt,

ble alle de statiske testtøystykkene gnidd med ull under kon-trollerte betingelser ved en relativ fuktighet i området 25-30%, hvoretter de elektrostatiske ladninger på tøystykkene ble målt og det ble regnet ut et statisk indekstall. Det ble funnet at forskjeller på 6 indekstallenheter (i kilovolt) er sig-nifikante og indikerer at forbrukere vil legge merke til for-skjellen i statisk vedheng av vaskede materialer.

Den følgende tabell gir indekstall for vaskemiddelblandinger ifølge dette eksempel og for noen tidligere kjente blandinger, når det fylles på vaskemaskinen 100 g vaskemiddelblanding pluss 5 g antistatikum, dvs. 0,155% basert på vaskevannet.

Fra dataene i tabell 2 vil det sees at TRI-DEC er det mest effektive antistatikum av de materialene som ble testet, både når det gjelder målte verdier for statisk ladning og fravær av statisk ladning og statisk vedheng, som rapportert av et testpanel med erfarne dommere. De øvrige produktene ifølge foreliggende oppfinnelse som ble testet, resulterte imidlertid også i forbedringer med hensyn til statisk kontroll av syntetiske stoffer, som f.eks. polyeestere, og er således nyttig som bestanddeler i vaskemiddelblandinger for det for-mål. Når slike materialer ble innlemmet i skyllevannet i sammenlignbare konsentrasjoner av den aktive bestanddel, ble det også opnådd slike antistatiske virkninger på de tilstede-værende syntetiske stoffer, særlig polyestere. Når antistatika er tilstede i tørkeprodukter, slik som papirer eller poly-urethanskum for kontakt med tøy mens det kastes rundt i tørke-ren, eller når de sprøytes på tøy i tørkeren, fås det likeledes ønskelige antistatiske virkninger, særlig for polyesterholdige stoffer. For anvendelse ved tørking av vasketøy er andelen antistatikum ca. den samme som det som anvendes når vaskemiddelblandingene brukes ved vasking av tøy, som for TRI-DEC er ca. 0,2%. Andeler av antistatika for skylle- og tørkeanvendelser kan imidlertid være i de områder som anvendes ved bruk i vaskemiddelblandingene, basert på tøyet som behandles.

Slike forsøk som de som er beskrevet i dette eksempel, har fastslått at det for å oppnå fullstendig fravær av statisk ladning ved gjennomsnittlige tøypåfyllinger som inneholder syntetiske stoffer, deriblant polyestere, bør det være tilstede minst 3,5% TRI-DEC i vaskemiddelblandingen. For å oppnå sammenlignbar aktivitet med andre polyamider ifølge oppfinnelsen, bør man ha minst 5% H-DEC, E-DEC eller J-DEC (D-230). Av de tidligere ledende ikke-kationiske antistatika, T-DEC og CISA, vil det normalt brukes (for å oppnå den samme antistatiske aktivitet) minst henholdsvis 7,5 og 9%.

Den til sammenligning lille prosentvise andel TRI-DEC som kreves for å eliminere eventuelle statiske ladninger på vasket og maskintørket tøy, letter fremstillingen av vaskemiddelblandingene ifølge oppfinnelsen. Ettersom det ble lagt merke til at sprøytetørking av antistatikumet sammen med vaskemiddelblandingbestanddelene reduserer antistatisk aktivitet, er det ønskelig å etter-tilsette antistatikum til tidligere sprøytetørkede vaskemiddelblandingskuler, som beskrevet tidligere i dette eksempel. Etter-tilsetning av større andeler av det normalt flytende antistatikum kan resultere i et fremstilt partikkelformet vaskemiddel med merkbart dårligere rislekarakteristika enn ett som inneholder mindre antistatikum. I tillegg til å være mer økonomisk, tillater følgelig bruken av antistatikaene ifølge oppfinnelsen i vaskemiddelblandinger fremstillingen av et effektivt produkt som har mer ønskelige fysikalske karakteristika, f.eks. risleevne.

De forskjellige antistatika som er beskrevet ovenfor, ble også testet med hensyn på faktisk avsetning på overflater av vasket tøy under anvendelse av et ESCA-apparat (elektronisk analyse av overflatesammensetning). Ved hjelp av slik testing ble det fastslått at det molekylære overflatelag på dacronstoffer som ble vasket med vaskemiddelblandingen ifølge oppfinnelsen, besto av 70 vekt% TRI-DEC, mens H-DEC, E-DEC og J-DEC til sammenligning utgjorde henholdsvis 38 vekt%, 25 vekt% og 36 vekt%, og CISA og T-DEC henholdsvis 28 og 35 vekt%. Ettersom adsorpsjonene av diamidene og av monoamidene er omtrent de samme, mens den antistatiske aktivitet av diamidene er høyere, avhenger antistatisk aktivitet av de foreliggende forbindelser også av amidinnhold samt av adsorpsjon på de vaskede stoffene. Triamidene, som f.eks. TRI-DEC, har høyere amidinnhold og adsorberes best, noe som fører til utmerkede antistatiske virkninger.

Vasketestene ved normal vasketemperatur, 49°C, og med 3,5% TRI-DEC-innhold i vaskemiddelblandingene under anvendelse av en ballastpåfylling av tøy på 19 kg, oppviste de polymere teststoffene lett statisk ladning etter paneldeltagernes mening, idet den statiske verdi var 19 kilovolt. Når vaskevanntemperaturen ble senket til 38°C, 27°C og 15,5°C, falt de statiske verdier til henholdsvis 16,17 og 12, og den iakttatte statiske ladning (av panelet) var i hvert tilfelle null.

Ved de forskjellige vasketemperaturene som er nevnt umiddelbart ovenfor, er den rengjørende aktivitet av vaskemiddelblandingen i det vesentlige den samme, uansett om den inneholder antistatikumet. Følgelig har antistatikumet ingen skadelig virkning på vaskeeffekten, i motsetning til kvaternære ammoniumhalogenidantistatika som virker inn på anioniske vaskemidlers vaskeaktivitet ved å reagere med dem.

Eksempel 6

TRI-DEC ble sprøytet på overflaten av porøse sprøytetørkede ikke-fosfat <®>Fresh Start basiskuler som omfattet ca. 40% natriumcarbonat, 40% natriumbicarbonat, 2% natriumsilicat, 12% vann og 6% forskjellige hjelpestoffer (deriblant fluorescerende lysgjøringsmidler, fargestoffer og pigmenter) slik at antistatikuminnholdet ble 30 vekt%. Når det passer, kan basiskulene også inneholde natriumtripolyfosfat i en utstrekning på 30%, idet carbonat- og bicarbonatinnholdende reduseres til 25%. Det resulterende produkt er rislebart og anvendelig som additiv til vaskemiddelblandinger, særlig anioniske vaskemiddelblandinger, for å bidra med antistatisk aktivitet og byggeraktivitet til disse.

Claims (6)

1. Polyamider av trialkyleddiksyre(r) og polyamin(er) som er diamider og/eller triamider og som er anvendbare som antistatiske midler for filamentære og fibrøse materialer, karakterisert ved at trialkyleddiksyrerestene inneholder 1-10 carbonatomer i hver av alkyldelene og at summen av antall carbonatomer i alkyldelene i hver trialkyleddiksyrerest er fra 3 til 12, og at polyaminresten er en diamin-eller triaminrest med alkylengrupper og/eller polyoxyalkylenalkylengrupper som binder sammen amidgruppene i polyamidet, hvilke polyamider er valgt blant hvor A er valgt blant alkyl med 1-20 carbonatomer og hydrogen, T er valgt blant methyl og hydrogen, R er et neoalkyl med 4-13 carbonatomer, n er et tall fra 1 til 40 og hver av x, y og z er tall fra 1 til 8 og tilsammen fra 4 til 10.

2. Polyamid ifølge krav 1, karakterisert ved at det har formelen hvor A er en alkylrest med 1-4 carbonatomer, T er methyl, R er en neoalkylrest med 4-9 carbonatomer og x, y og z er hver tall fra 1 til 3, som tilsammen er fra 4 til 8.

3. Polyamid ifølge krav 2, karakterisert ved at A er ethyl, R er neoalkyl med 9 carbonatomer og x, y og z er hver tall fra 1 til 3, idet summen av tallene gjennomsnittlig er 5,3.

4. Vaskemiddelblanding, omfattende en rengjørende andel av et syntetisk organisk vaskemiddel og en andel av et antistatisk middel som gir antistatiske egenskaper til tøy under vasking og som er anvendbart for filamentære og fibrøse materialer, karakterisert ved at det som antistatisk middel anvendes polyamid(er) av trialkyleddiksyre(r) og polyamin(er) hvor trialkyleddiksyrerestene inneholder 1-10 carbonatomer i hver av alkyldelene og at summen av antall carbonatomer i alkyldelene i hver trialkyleddiksyrerest er fra 3 til 12, og at polyaminresten er en diamin- eller triaminrest med alkylengrupper og/eller polyoxyalkylenalkylengrupper som binder sammen amidgruppene i polyamidet, hvilke polyamider er valgt blant hvor A er valgt blant alkyl med 1-20 carbonatomer og hydrogen, T er valgt blant methyl og hydrogen, R er et neoalkyl med 4-13 carbonatomer, n er et tall fra 1 til 40 og hver av x, y og z er tall fra 1 til 8 og tilsammen fra 4 til 10.

5. Vaskemiddelblanding ifølge krav 4, karakterisert ved at polyamidene er et polyamid ifølge krav 2 eller 3.

6. Vaskemiddelblanding ifølge krav 4 som foreligger i partikkelform, omfattende 5-35 vekt% syntetisk organisk vaskemiddel av sulfat- og/eller sulfonattype og 10-85% bygger(e) for slikt syntetisk organisk vaskemiddel, karakterisert ved at andelen av antistatisk polyamid utgjør fra 1 til 10%.