NO171739B - Fremgangsmaate for aa feste en pilar paa et fundament - Google Patents

Abstract

I en fremgangsmåte for å feste en pilar (31) hovedsakelig vertikalt på et fundament (33), blir boltorganer (35) festet på en slik måte til pilaren at de rager ut fra en av dennes endeflater. Et første mutterorgan (41) blir deretter anbragt på hvert boltorgan (35), hvoretter pilaren (31) blir anbragt på fundamentet (33) i hvilket det er anordnet en utsparing (38) for hvert boltorgan. Denne utsparing er beregnet til å oppta de respektive boltorganer med et sideveis spill, og munner ut 1 en adgangsåpning (39) anordnet i fundamentet. Når pilaren (31) er anbragt på fundamentet, blir hvert mutterorgan (41) plassert på fundamentet og hvert boltorgan (35) blir fart inn i adgangsåpningen via den tilhørende utsparing, hvoretter andre mutterorganer (43) blir anbragt på boltanordningen via den respektive adgangsåpning for fastspenning av søylen etter regulering av denne ved hjelp av de første mutterorganer, til fundamentet i samvirke med nevnte første mutterorganer.

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for å feste en pilar hovedsakelig vertikalt på et fundament, idet boltorganer festes på en slik måte på pilaren at de strekker seg ut fra en av dennes endeflater.

Idag kjente fremgangsmåter for å feste en pilar på et fundament, er for økonomiske og/eller tekniske grunner kun anvendbare enten ved betongpilarer eller ved stålpilarer, hvilket blant annet er ufordelaktig ved fremstilling av pilaren.

Tre forskjellige kjente festemetoder vil bli beskrevet i det etterfølgende med henvisning til fig. 1-3. Fig. 1 viser en stålpilar 1 som er utstyrt med en basisplate 2 og er festet på et fundament 3 som har et stort sentralt hull 4. Ved denne kjente festemetode blir først en såkalt boltkurv 5 omfattende f.eks. fire bolter forbundet med stag, først festet ved betongstøping i fundamentets hull, hvilket er plassert på det beregnede sted, hvoretter stålpilaren blir montert på fundamentet 3 på en slik måte at sistnevntes bolter blir ført inn gjennom hull 6 i stålpilarens basisplate 2. Boltene blir deretter festet til basisplaten ved hjelp av muttere 7. Tilslutt blir mellomrommet mellom pilaren og fundamentet fylt med betong, og et omgivende lag av betong blir støpt rundt den nedre ende av pilaren 1 for å hindre korrosjon. Denne festemetode medfører derfor dels at en stor støpeoperasjon må utføres på byggeplassen for å fylle fundamentets hull, hvilket betyr lengre byggetid, og dels at en boltkurv er nødvendig, hvilket fører til økede bygnings-omkostninger. Fig. 2 viser en betongpilar 11 utstyrt med en boltfot 12 og festet på et fundament 13 ved hjelp av et antall bolter 15 faststøpt i betong. I denne kjente festemetode blir fundamentet utstyrt med bolter før det monteres på det beregnede sted. Dette betyr at betongpilaren 11 ikke kan festes i en nøyaktig vertikal stilling på fundamentet hvis ikke dette er blitt omhyggelig og nøyaktig regulert før monteringen. For montering av betongpilaren på fundamentet, innsettes sistnevntes bolter gjennom hull i en plate 16 festet til den nedre ende av pilaren ved hjelp av forankringsbolter 18. Boltene festes deretter til platen 16 ved hjelp av muttere 17. Tilslutt fylles mellomrommet mellom pilaren og fundamentet med betong, og samtidig støpes et omgivende lag av betong rundt boltfoten for å forhindre korrosjon av boltene 15. Grunnen til at det vanligvis ikke nyttes en boltkurv for betongsøyler som har en boltfot, er at det er for kostbart å anvende både en boltkurv og en boltfot.

Fig. 3 viser tilslutt en betongpilar 21 som er blitt festet på et fundament 23 med et stort, sentralt hull 24. Med denne kjente festemetode blir betongpilaren festet ved støping i fundamentets hull. Vertikal og sideveis regulering av betongpilaren 21 oppnås ved innsetting av reguleringsskiver 25 og kiler 26 i fundamentets 23 hull. Det er derfor heller vanskelig å oppnå en korrekt innstilling av pilaren ved hjelp av denne metode.

Som ovenfor beskrevet, anvendes det forskjellige festemetoder og forskjellige fundamenter for å feste en betongpilar og en stålpilar. I de to tilfeller hvor det anvendes festebolter, blir disse først festet i fundamentet og deretter i hull i pilaren. Dette betyr at pilaren kan festes på fundamentet i kun en eneste stilling. Hvis fundamentet heller, vil pilaren derfor også bli skråstilt. Følgelig må reguleringen av fundamentet under montering av dette, utføres med stor nøyaktighet. Videre er det selvsagt viktig at pilarens hull og boltene i fundamentet er innbyrdes riktig plassert.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en enkel og rimelig fremgangsmåte for å feste en pilar hovedsakelig vertikalt på et fundament, hvilken fremgangsmåte gjør det mulig å anvende den samme type fundament for betongpilarer såvel som for stålpilarer,og som ikke krever en nøyaktig regulering av fundamentet for å gjøre det mulig å feste pilaren hovedsakelig vertikalt på dette.

Dette formål oppnås ved hjelp av en fremgangsmåte av den innledningsvis nevnte type, og er karakterisert ifølge oppfinnelsen ved at et første mutterorgan er anbragt på hvert boltorgan; at pilaren anbringes på fundamentet, i hvilket det for hvert boltorgan er tilveiebragt en utsparing beregnet til å oppta de respektive boltorganer med et sidespill og som munner ut i en adgangsåpning anordnet i fundamentet; og at når pilaren er anbragt på fundamentet, anbringes hvert mutterorgan på fundamentet og hvert boltorgan blir ført inn i adgangsåpningen via den tilhørende utsparing, hvoretter andre boltorganer anbringes på boltorganene via den respektive adgangsåpning for fastspenning av pilaren etter regulering av denne ved hjelp av de første mutterorganer, til fundamentet i samvirkning med nevnte første mutterorganer.

Pilaren er enten en stålpilar i hvilket tilfelle hvert boltorgan kan festes i et hull i en plate festet til en ende av pilaren, eller en betongpilar i hvilket tilfelle hvert boltorgan kan støpes inn i pilaren under fremstilling av denne.

Oppfinnelsen skal nå beskrives nærmere med henvisning til de medfølgende tegninger.

Fig. 1 er et snitt som viser stålpilaren som er blitt festet på et fundament ifølge en kjent fremgangsmåte for festing,

fig. 2 er et snitt som viser en betongpilar som er festet på et fundament ifølge en kjent fremgangsmåte for festing,

fig. 3 er et snitt som viser en betongpilar som er festet på et fundament ifølge en kjent fremgangsmåte for festing,

fig. 4 er et snitt som viser en stålpilar som er festet på et fundament ifølge fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse,

fig. 5 er et snitt som viser en betongpilar festet på et fundament ifølge fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse, og

fig. 6 viser fundamentet ifølge fig. 4 og 5 sett ovenfra.

Fig. 4 viser en stålpilar 31 med en basisplate 32 som er festet til den nedre ende av pilaren og dimensjonert slik at den rager ut et stykke utenfor pilarens sideflater. Basisplaten har et antall gjennomgående hull 36, vanligvis fire, hvilke er tilveiebragt i de hjørneområder av basisplatens partier som rager ut forbi pilarens 31 sideflater.

I denne figur er det vist et fundament 33 som har samme antall vertikale utsparinger 38 som det finnes hull i pilarens 31 basisplate, dvs. i denne utførelsesform fire utsparinger. Disse utsparinger munner ut som vist i fig. 6, i to horisontale utsparinger 39 som igjen munner ut i fundamentets ytterflater.

Når pilaren 31 skal reises på fundamentet 33 som tidligere er anbragt på det beregnede sted, festes først en gjenget bolt 35 i hvert hull 36 i søylens fotplate 32, ved hjelp av to muttere 37. Disse muttere er som vist i fig. 4, plassert på begge sider av basisplaten. Boltene som er festet på en slik måte i basisplaten at de rager nedad fra pilarens nedre ende, blir deretter hver utstyrt med en skive 40 og en mutter 41 blir skrudd på fra undersiden til riktig vertikal posisjon i forhold til den ønskede posisjon av pilaren 31 i forhold til fundamentet 33. Når pilaren deretter anbringes på fundamentet, innføres boltene 35 inn i de horisontale utsparinger 39 via de vertikale utsparinger 38.

En skive 42 og en mutter 43 anbringes deretter på hver bolt via den horisontale utsparing og trekkes til for å regulere pilaren til ønskede vertikale og sideveis stillinger, samtidig som mutterene 41 anordnet ovenfor fundamentet blir trukket godt til, hvorved pilaren blir festet på en stabil måte til fundamentet. På grunn av det faktum at de vertikale utsparinger 38 som vist i fig. 4 er større enn boltene 35, er det ikke behov for en slik nøyaktig regulering av fundamentet før dets montering på den beregnede plass, slik som er nødvendig ved de kjente festemetoder, for å gjøre det mulig å feste pilaren vertikalt på fundamentet. Dette beror på at en mindre helling av fundamentet kan motvirkes ved skråstilling av boltene når pilaren blir montert på fundamentet. Dette fører blant annet til en hurtigere montering av fundamentet ved fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse enn ved de tidligere kjente festemetoder som er omtalt ovenfor.

Tilslutt etter at pilaren er blitt regulering og fastgjort, blir de vertikale og horisontale utsparinger tettet ved støping, og mellomrommet mellom pilaren og fundamentet blir fylt med betong.

Fig. 5 viser en betongpilar 51 med et antall gjengede bolter 55, vanligvis fire, hvilke er støpt inn i en betongpilar under fremstilling av denne, slik at de rager nedad fra pilarens nedre endeflate. Disse bolter er plassert i pilarens hjørneområder.

I denne figur vises det videre et fundament 33 som er ekvivalent med fundamentet vist i fig. 4, hvorfor det ikke gis noen detaljert beskrivelse. Antall vertikale utsparinger 38 i fundamentet 33 tilsvarer her antall bolter i betongpilaren.

Når pilaren 51 skal reises på fundamentet 33 som tidligere er anbragt på det beregnede sted, blir de fremspringende bolter først forsynt med hver sin skive 40 og en mutter 41 blir skrudd på fra undersiden til riktig vertikal stilling i forhold til pilarens 51 ønskede stilling i forhold til fundamentet. Deretter blir betongpilaren 51 anbragt på fundamentet på en slik måte at boltene 55 blir ført inn i de horisontale utsparinger 39 via de vertikale utsparinger 38, hvoretter betongpilaren blir regulert og festet til fundamentet på samme måte som stålpilaren.

Det skal nevnes at fundamentet som anvendes i fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse ikke krever noen innstøpte ståldetaljer, hvilket betyr at de kan fremstilles til en lavere pris enn fundamentet som nyttes ved kjente festemetoder. Fordi betongpilaren som nyttes i fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse ikke krever noen betongbasis rundt sin nedre ende, hvilket er tilfelle for betongpilaren i fig. 2, blir byggetiden og graden av etterfølgende betongstøping redusert.

Det er klart at den foreliggende oppfinnelse ikke er begrenset til de ovenfor beskrevne utførelsesformer og som vist i tegningen, men kan modifiseres på forskjellige måter innenfor rammen av de etterfølgende krav.

For eksempel kan boltene 35 i stålpilaren 31 utstyres med bolthoder i stedet for mutterene 37 anbragt over basisflaten 32.

Claims (3)

1. Fremgangsmåte for å feste en pilar (31;51) hovedsakelig vertikalt på et fundament (33), ved at boltorganer (35;55) festes på en slik måte til pilaren at de rager utad fra en av dennes endeflater, karakterisert ved at et første mutterorgan (41) anbringes på hvert boltorgan (35;55), at pilaren (31;51) anbringes på fundamentet (33) i hvilket det er utformet en utsparing (38) for hvert boltorgan, utformet for å oppta de respektive boltorganer med et sidespill og som munner ut i en adgangsåpning (39) anordnet i fundamentet; og at når pilaren (31;51) blir plassert på fundamentet (33), blir hvert mutterorgan (41) plassert på fundamentet og hvert boltorgan (35;55) blir ført inn i adgangsåpningen via den tilhørende utsparing, hvoretter andre mutterorganer (43) blir anbragt på boltorganene via den respektive adgangsåpning for fastspenning av pilaren, etter regulering av denne ved hjelp av de første mutterorganer til fundamentet i samvirke med de første mutterorganer.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor pilaren er en stålpilar (31), karakterisert ved at hvert boltorgan (35) er festet i et hull (36) i en plate (32) festet til en ende av pilaren (31).

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor pilaren er en betongpilar (51), karakterisert ved at hvert boltorgan (55) er støpt inn i pilaren (51) under fremstilling av denne.