NO171442B - Oppdrettskar - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et kar for oppdrett av akvatiske organismer, spesielt kveite, som angitt i den innledende delen av patentkrav 1. Mer spesielt angår foreliggende oppfinnelse et oppdrettskar som kan brukes både for egg, larver og yngel, uten at det er nødvendig med fysisk flytting av organismene i de forskjellige stadier.

Enkelte akvatiske organismer er spesielt vanskelig å oppdrette. Ømfintlige arter som f.eks. kveite har en stor dødelighet ved oppdrett. Dette gjelder også endel andre arter, såsom piggvar, tunge, rødspette, havabbor, havbrasme, torsk og stør.

I naturen flyter eggene til kveita på forholdsvis dypt vann, ca 200-300 m, før de klekker. De nyklekte kveitelarvene går deretter inn i en lang lagringsfase før de er nok utviklet til aktivt å ta inn føde.

Kveitas egg og larver står i konstant fare for å bli spist av andre sjøorganismer. Eggene er gjennomsiktige, og de forsøker å ligge mest mulig i ro. Når larvene klekkes, er de forholdsvis lette, og flyter noe opp i vannet. I denne perioden er larvene gjennomsiktige. Etterhvert som de utvikler pigment, blir de tyngre, og synker da ned i havdypet der det er lite lys, og de vanskelig kan oppdages. Dessuten er larvene utstyrt med spesielt følsomme sanseorgan, som på et tidlig tidspunkt varsler larven når en fare nærmer seg.

I en oppdrettssituasjon må en i størst mulig grad gjenskape den naturlige tilstanden.

Ved oppdrettskar av kjent slag blir larvene holdt sammen i små trange enheter og tettere enn under vanlige forhold. De følsomme sanseorganene varsler til stadighet om farer. Larvene stresses, og tappes for energi. De vil generelt svekkes, og mange dør før de når startforingsfasen. De av larvene som kommer seg over i denne fasen er for svake til å jakte på det livsviktige startforet. I denne perioden dør mange av larvene.

I US 3 683 853 er vist et oppdrettskar som omfatter et indre kar med en konisk nedre del med nedadrettet spiss og en øvre sylindrisk del utstyrt med silduk. I spissen er det anordnet en vanntilførsel, slik at vann innføres fra den nedre delen av karet, og stiger oppover i kondelen og videre oppover i den sylindriske delen. Vannet vil strømme gjennom silduken jevnt fordelt, og med liten hastighet. Den indre tanken er utstyrt med en flytering, og er løst anbrakt i en ytre tank. Den indre tanken kan flyttes fra en ytre beholder til en annen for eksempel etter inkubering av eggene. En slik operasjon vil forstyrre de akvatiske organismene. Videre oppviser silduken en sylindrisk form, og er ikke en fortsettelse av konen. Dette gir ujevne strømningsforhold, og større forstyrrelser for egg og larver.

Fra NO 164572 er kjent et oppdrettskar, eller inkubator, med en bunn som er konisk hellende ned mot en sentralt plassert avtappingsanordning. Videre er det i øvre del av karet anordnet en silduk, som skal gi en jevn utstrømning av vannet. Imidlertid er denne silduken lagt parallelt med vannspeilet, noe som gir mindre overflate, og dermed dårligere strømningsforhold.

Det er derfor et formål med foreliggende oppfinnelse å framskaffe en oppdrettsenhet av omtalte slag, som i størst mulig grad gjenskaper det naturlige miljø, og særlig gir små ytre forrstyrrelser for egg og larver.

Oppfinnelsens formål løses med en anordning med trekk som angitt i den karakteiserende delen av patentkrav 1. Ytterligere trekk går fram av de tilhørende uselvstendige krav.

I det følgende vil oppfinnelsen beskrives nærmere ved hjelp av eksempel og med referanse til vedlagte tegninger, der

fig. 1 viser et sideriss av en første utførelse av et oppdrettskar i samsvar med foreliggende oppfinnelse,

fig. 2 viser oppdrettskaret fra fig. 1 der strømningforholdene i karet er illustrert,

fig. 3 viser et perspektivriss av en andre utførelse av et oppdrettskar i samsvar med foreliggende oppfinnelse,

fig. 4 viser oppdrettskaret fra fig. 3 sett nedenfra,

fig. 5-7 viser forskjellige utforminger av vanninntaket ved et oppdrettskar i samsvar med foreliggende oppfinnelse,

fig. 8 viser oppdrettskaret fra fig. 1 der fylling av karet er illustrert,

fig. 9 viser oppdrettskaret fra fig. 1 der tapping av døde egg og larver er illustrert,

fig. 10 viser oppdrettskaret fra fig. 1 der gjennomstrømming i karet er illustrert,

fig. 11 viser oppdrettskaret fra fig. 1 der ytterkaret er nedtappet for vasking, og

fig. 12 viser oppdrettskaret fra fig. 1 der en statisk situasjonen i karet er illustrert.

Ved først å referere til fig. 1 er vist et oppdrettskar 1 i samsvar med foreliggende oppfinnelse, omfattende et innerkar 2 og et ytterkar 3. Ytterkaret er i eksemplet vesentlig sylindrisk, og har en svakt hellende bunn 16. Ved bunnens 16 laveste punkt er det anordnet et utløp 10 med en kran 11. Videre er det på ytterkaret 3 anordnet et innløp 8 med en kran 9. Et overløp 12 i nærheten av den øvre enden av ytterkaret 3 sikrer at vannstanden ikke overstiger et visst nivå. I toppen av ytterkaret 3 er et lokk 13 festet ved festeorgan 14. Lokket har i midten en åpning som er tettet med et ytterligere lokk 15.

Innerkaret 2 er fast anordnet i ytterkaret 3. Innerkaret 2 har en konisk form, med en nedre del 17 og en øvre del 5 anordnet i den nedre delen 17 i en fanger 18 med Y-formet tverrsnitt. Fangeren 18 utgjøres av et bånd, el.l. som strekker seg rundt innerkaret. Innerkaret 2 har den spisse enden ned, og avslutning noe under ytterkarets bunn 16. I innerkarets 2 bunn er det koplet en slange 6 for vanninntak og ei dyse 4 som skal fordele vannet jevnt i det koniske innerkaret 2. Slangen 6 er utstyrt med en kran 7.

Den øvre delen 5 av innerkaret 2 omfatter ei perforert plate, eller siltopp 5. Denne har en konisitet som fortrinnsvis er en fortsettelse av den nedre delen 17, men som kan reguleres.

I nedre del 17 av innerkaret 2 er anordnet ei silplate 20 under bunnen 16 av ytterkaret 3. Videre er en tappeplugg 21 anbrakt i samme område. Silplata 20 er fortrinnsvis dekt med en planktonduk med åpninger på f. eks. 40 um. En liknende duk 22 kan legges på innsida av siltoppen 5, og festes i fanger 18 og lokket 13.

Utenfor dysa 4 er anbrakt en lyskilde 23, som kan gi lys inn i den nedre delen 17. En ytterligere lyskilde 24 er anordnet over karet 1, idet det midtre lokket 15 er gjennom-skinnelig. Lyskilder kan også monteres f.eks. på sida av oppdrettskaret. Lyskildene er anbrakt for å styre de akvatiske organismene, idet larver søker imot sterkt lys, og bort fra svakt lys.

Ved også å referere til fig. 2, skal det i det følgende forklares hvilke strømningsforhold som gjør seg gjeldende i karet 1. Fra slangen 6 strømmer vann inn i innerkaret 2 når kranen 7 åpnes. Konvinkelen på innerkaret 2 vil føre til at vannhastigheten avtar oppover i karet. Konvinkelen på den øvre delen, siltoppen 5, kan endres, og ved regulering av trykket fra vannslangen 6 vil det være mulig å finne det optimale forhold som får utløpsvannet til å forlate innerkaret uten at larvene blir klemt mot silen. Dessuten vil planktondukens mange mikroporer fordele utløpsvannet over hele siltoppflata.

I fig. 3 og 4 vises en andre utførelse av foreliggende oppfinnelse. Her sees at både innerkaret 2 og ytterkaret 3

er gjennomsiktig. Videre er fangerne 18 utformet som ører 18. Bunnen 16 av ytterkaret 3 er støttet på et fundament 19. Ved denne utformingen er overløpet utformet slik at siltoppen 5 er forlenget forbi toppen av ytterkaret 3. På ytterkaret 3 er det anordnet en oppsamlingsanordning 29 med et samlerør 28, slik at vannet ikke skal renne nedover utsida av veggen av ytterkaret 3.

I fig. 5-7 er vist forskjellige utforminger av dysa 4 ved vanninntaket. I fig. 5 er vist et tverrsnitt gjennom en utførelse av dysa 4, der vannet fra røret 6 strømmer gjennom åpninger 25 i en kon plastkloss 26, eller liknende. Klossen 26 kan bores slik at åpningene 25 gir forskjellige strømningshastigheter på vannet. For eksempel kan det være fordelaktig å gi vannet en høyere hastighet i nærheten av veggen, for å utlikne for friksjonen mot denne. Fig. 6 viser plastklossen 26 sett ovenfra, og der hullene 25 har forskjellig størrelse.

I fig. 7 vises en foretrukket utførelse av dysa 4, der inntaksrøret 6 er tilkoplet en stiv rørstuss 27. Rørstussen 27 er tett i enden som vender oppover, og har åpninger 25 anbrakt rundt periferien i nærheten av denne enden. Gjennom åpningene 25 strømmer vannet mot veggen av den nedre delen 17 av innerkaret. Over åpningene 25, omtrent jevnt med enden av røret 27 er anordnet silplata 20.

I fig. 8 er vist fylling av karene 2, 3. Både kranen 9 til ytterkaret 3 og kranen 7 til innerkaret 7 åpnes, og vann strømmer inn i karene 2, 3. Ved også å åpne for den kranen 9 på det ytre karet 3, kan det oppnås at vannstanden i karene 2, 3 stiger jevnt. Når karene er fylt til ønsket nivå, stenges kranen 9, mens kranen 7 holdes åpen, eventuelt reguleres, slik at det oppnås gjennomstrømning fra innerkaret 2 og ut gjennom ytterkarets 3 utløp 10 ved at kranen 11 åpnes. Kranen 7 og kranen 11 bør kalibreres i forhold til hverandre, slik at vannstanden holdes høy og strømmen jevn, og hele flata på siltoppen 5 utnyttes. Dette er vist i fig. 10.

I innerkaret 2 skal egg og larver befinne seg under hele perioden fra eggstadiet til larvestadiet, og eventuelt også i lengere tid. Når karet 2 skal tømmes for døde egg eller larver stenges vanninntaket 6 ved hjelp av kranen 7. Dette er illustrert i fig. 9. Levende egg/larver manipuleres bort fra bunnen. Dette kan gjøres ved skjermet og rødt lys fra lyskilden 23, saltere sjøvann, eller andre stimuli. Deretter trekkes tappepluggen 21 ut samtidig som tappekranen 11 på ytterkaret 3 åpnes i forhåndsinnstilt stilling (dvs. slik at vannstanden i innerkar og ytterkar synker parallelt). Dette er viktig for å unngå at det blir vannbevegelse ut eller inn gjennom siltoppen.

Etter at vannstanden har passert toppen av nedre del av innerkaret 2, stoppes tappingen av innerkaret 2, som vist i fig. 11. Ytterkaret 3 kan fortsatt tappes helt ned ved åpning av kranen 11. Siltoppen 5 fjernes, og ytterkaret 3 vaskes og skylles. Hvis ytterkaret 1 er reingjort kan ny og rein siltopp 5 monteres, og ytterkaret 3 fylles opp til samme nivå som innerkaret 2. Deretter fylles karene 2, 3 opp med parallelt stigende vannstand til det oppnås gjennomstrømning. Hensikten med dette karsystemet er å manipulere de passive larvene bort fra utløpssilen samtidig som nødvendig vannutskifting finner sted.

I fig. 12 er vist at det også er mulig å anvende karet

1 i en statisk situasjon, der en kan foreta en skånsom vannutskifting. Videre kan temperaturen reguleres for å oppnå spesielle formål. Dette kan skje ved at vann av ønsket temperatur føres inn i ytterkaret 3 gjennom innløpet 8, for skånsom endring av temperaturen i innerkaret 2.

Selv om karet i disse eksemplene er vist sylindrisk, kan det lett tenkes at andre former kan være aktuelle,

f.eks. en mangekantform. Videre er overløpet vist som et hull med et rør, men dette kan fordelaktig utformes som perforeringer rundt kanten. Det indre lokket 15 er ikke absolutt nødvendig, idet lokket 13 kan utformes uten åpninger. Det skal selvfølgelig også forstås at innerkar og/eller ytterkar kan være gjennomsiktig, ha farge, eller stenge for alt lys, eventuelt med noen gjennomsiktige partier.

I de viste utførelser av oppfinnelsen er siltoppen 5 vist som en forlengelse av den nedre delen 17 av innerkaret, og med samme helling. Denne hellingen kan reguleres, men det kan videre tenkes utførelser med fast vinkel. Denne kan variere fra en konvinkel som er mer stump enn det nedre karet 17, via parallelle vegger, og til utførelser der siltoppen 5 har form av en avskåren kjegle der veggene konvergerer oppover. Formen avgjøres i stor grad av ønskete strømningsforhold.

Planktonduken på siltoppen har poreåpninger med en størrelse som primært er bestemt utfra ønsket om en lav gjennomstrømningshastighet. Det er en fordel å utnytte hele siltoppflata ved vanngjennomstrømning, slik at det ikke dannes områder med spesielt sterke sug. Poreåpningene kan dermed være mellom 20 og 70 um, fortrinnsvis 40 um. I de tilfeller oppdrettskaret skal anvendes i forbindelse med startforing, kan større poreåpningene anvendes, for å la foret fjernes fra innerkaret 2.

Oppfinnelsen kan anvendes i forbindelse med et større ytterkar, som har flere innerkar. Det er da mulig å

i manipulere på larvene, eller yngel i karene, f.eks. ved hjelp av lyskilder i forskjellige posisjoner i eller utenfor ytterkaret.

Claims (10)

1. Oppdrettskar (1) for akvatiske organismer, særlig kveite og andre ømfintlige fiskearter, omfattende minst to kar (2, 3), der det ene karet (2) er plassert i det andre karet (3), idet ytre kar (3) er vesentlig sylindrisk og utstyrt i bunnen med et utløp (10) med en kran (11), og minst et indre kar (2) er konisk og nedover konvergerende, og har i spissen ei dyse (4) tilkoplet et vanninntak (6) med en kran (7), videre er en øvre del (5) av det indre karet (2) utformet med perforeringer, til dannelse av en siltopp (5), idet øvre del (5) av det indre karet (2) er plassert innenfor det ytre karet (3), og nedre del (17) av det indre karet (2) i det minste delvis er plassert innenfor det ytre karet (3) karakterisert ved at det indre karet (2) er fastmontert til det ytre karet (3), og at det ytre karet (3) videre er anordnet med et vanninntak (8) med en kran (9).

2. Oppdrettskar i samsvar med krav 1, karakterisert ved at siltoppen (5) er konisk.

3. Oppdrettskar i samsvar med krav 2, karakterisert ved at siltoppens (5) konisitet er regulerbar.

4. Oppdrettskar i samsvar med krav 1-3, karakterisert ved at dysa (4) omfatter en konisk kloss (26) med gjennomgående åpninger (25) for en mest mulig jevn fordeling av vannet.

5. Oppdrettskar i samsvar med krav 1-4, karakterisert ved at dysa (4) omfatter en rørstuss (27) som er tett i øvre ende, og med åpninger (25) rundt periferien av rørstussen (27).

6. Oppdrettskar i samsvar med krav 4 eller 5, karakterisert ved at åpningene (25) er utformet for å gi forskjellige hastigheter på det utstrømmende vannet.

7. Oppdrettskar i samsvar med krav 1-6, karakterisert ved at det indre karets (2) nedre del (17) avsluttes under bunnen av det ytre karet (3), og at en tappeplugg (21) er anordnet mellom dysa (4) og bunnen av det ytre karet (3).

8. Oppdrettskar i samsvar med krav 1-7, karakterisert ved at siltoppen (5) er utskiftbar, og anordnet for å settes ned i det indre karet (2).

9. Oppdrettskar i samsvar med krav 1-8, )karakterisert ved at det i området ved dysa (4) til det indre karet (2) er anordnet ei silplate (20), fortrinnsvis dekt med planktonduk.

10. Oppdrettskar i samsvar med krav 1-8, karakterisert ved at siltoppen (5) er belagt > med en utskiftbar planktonduk.