NO171042B - Apparat for ekspansjon av tobakk - Google Patents

Description

Teknisk bakgrunn

Foreliggende oppfinnelse angår et apparat for ekspansjon av råmateriale i form av tobakk.

Teknikkens stand

Tobakk er et nytelsesmiddel som dyrkes og høstes. De høstede blader fra tobakkplanten har relativt høyt vanninnhold og kan ikke direkte anvendes for å fremstille anvendbar tobakk eller føres til lager. Av denne grunn tørkes de innhøstede tobakkblader i en tørkeprosess for å fjerne fuktighet fra bladene. Generelt benyttes tørkede tobakkblader for å fremstille anvendbar tobakk eller for lagring.

Når tobakkbladene tørkes krymper de temmelig mye, og når tobakk fremstilles av slike tørkede tobakkblader vil råmaterialet også være krympet og ha fått redusert volum. Hvis slikt krympet tobakkmateriale benyttes direkte for å fremstille sigaretter vil det medgå mer tobakk pr. sigarett, enn hvis materialet hadde hatt større vanninnhold eller hadde vært ekspandert på annen måte, og dette er ikke ønsket av kostnadsmessige årsaker.

For å øke profitten ved tobakkfremstilling ekspanderes derfor tobakkråmaterialet før det formes til sigaretter, hvorved det ikke går med så mye tobakk pr. sigarett, slik at fremstillingsproduktiviteten økes.

Konvensjonelle apparater for ekspansjon av tobakkmateriale er beskrevet i patentskriftene JP 49-1879 og JP 50-107197. Det apparat som er beskrevet i det første omfatter et impregneringskammer hvor tobakkmaterialet impregneres med et organisk løsningsmiddel som samtidig er i væske- og gassfase. Tobakkmaterialet dyppes i impregneringskammeret først i løsningsmiddelets væskefraksjon og deretter i gassfraksjonen og tas så ut og varmes opp. Ved oppvarmingen fordamper det organiske løsningsmiddel i gassform fra materialet og samtidig utvides tobakkmaterialet.

I det apparat som er beskrevet i JP 50-107197 benyttes flytende karbondioksyd som ekspansjonsmiddel for å utvide tobakkmaterialet. I dette ekspansjonsapparat er prinsippet for utvidelse av tobakkmaterialet det samme som i det først nevnte japanske patentskrift, idet tobakkmaterialet først impregneres med karbondioksydet og deretter oppvarmes for å la karbondioksydgassen fordampe fra materialet, hvorved dette ekspanderes. Siden det først omtalte apparat

(JP 49-1879) benytter et flytende organisk løsningsmiddel som ekspansjonsmiddel kan trykket i impregneringskammeret være relativt lavt, siden det ikke kreves så høyt trykk for å oppnå impregnering med et slikt impregneringsmateriale. Derfor kan tobakkmaterialet kontinuerlig føres inn i impregneringskammeret, og ekspansjonen skjer også kontinuerlig.

Gassen freon har tidligere ofte vært benyttet som ekspansjonsmiddel, og kontinuerlig ekspansjon har også da kunnet oppnås. Siden imidlertid freon er klassifisert som miljømessig uønsket har fremstillingen blitt underlagt restriksjoner og er pålagt avgifter. Ekspansjonsapparater som likevel benytter freon for tobakkfremstilling vil derfor være dyrere i drift på grunn av freongassens økede pris.

Det ekspansjonsapparat som er beskrevet i JP 50-107197 benytter altså flytende karbondioksyd i stedet for freon som ekspansj onsmiddel. Selv om ulempene med freon da er eliminert oppnås ikke lenger fordelene, nemlig den kontinuerlige behandling. Når karbondioksyd benyttes som ekspansjonsmiddel for å impregnere tobakkmaterialet til en viss grad må det indre trykk i impregneringskammeret, dvs. trykket av karbondioksydet holdes høyt, uavhengig av om det er væske- eller gassfasen det gjelder. I tillegg kan ikke tobakkmaterialet ekspanderes kontinuerlig i impregneringskammeret, og ekspansjon av råmaterialet må derfor foregå i porsjoner. Følgelig er dette apparat ikke egnet for ekspansjon av større mengder tobakkmateriale. Når karbondioksyd benyttes som ekspansjonsmiddel blir mengden som trenger inn i selve tobakkmaterialet relativt liten, og derfor må i dette tilfelle materialet oppvarmes like etterpå, fortrinnsvis innenfor 2 minutter etter ekspansjonen. Ellers vil ikke den ønskede ekspansjon av tobakkmateriale finne sted. Under slike forhold vil det være vanskelig å benytte karbondioksyd i praksis i porsjonsvis ekspandert tobakkmateriale for industrielle formål.

Når flytende karbondioksyd benyttes som ekspansjons-materiale blir en stor mengde tørris ført . ut sammen med tobakkmaterialet fra impregneringskammeret og ut til uteluften, og derfor tapes en stor mengde karbondioksyd. En tilsvarende mengde karbondioksyd må tilføres impregneringskammeret, dvs. den totale mengde av flytende karbondioksyd må økes. I tillegg må tobakkmaterialet varmes opp mer.

Beskrivelse av oppfinnelsen

Det er et formål med den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe et apparat for ekspansjon av materiale såsom tobakk, hvor ekspansjonen kan skje med bruk av karbondioksyd som impregneringsmiddel eller ekspansjonsmiddel, og hvor ekspansjonen av materialet kan utføres kontinuerlig.

For å oppnå dette er det i samsvar med oppfinnelsen skaffet til veie et apparat for ekspansjon av materiale i form av tobakk, slik det nærmere fremgår av innledningen av det etterfølgende patentkrav 1. Apparatet er særlig kjennetegnet ved de trekk som fremgår av karakteristikken i dette krav, og nærmere særegenheter vil fremgå av de etterfølgende underkrav. Apparatet har altså et forkammer som opptar tobakken og står i forbindelse med den ytre atmosfære. Impregneringsmiddelet er i gassform og tilføres til forkammeret slik at impregnerings-middelgassen delvis erstatter luften i forkammeret. Tobakken føres fra forkammeret inn i et imp regner ingskammer via et transportrør, og i impregneringskammeret tilføres impregneringsmiddelet ved et trykk større enn atmosfæretrykket, slik at impregneringskammeret blir fyllt med impregneringsmiddelet.

Ekspansjonsapparatet omfatter også første hjelpeorganer for å fylle på impregneringsmiddelet i transportrøret og øke trykket av impregneringsmiddelet rundt materialet, til et trykk som hovedsakelig er det samme som trykket i impregneringskammeret like før tilførselen av materialet fra transportrøret til dette, mens trykket i impregneringskammeret holdes uforandret.

Den øvre ende av et utløpsrør er forbundet med impregneringskammeret for å føre ut det materiale som er impregnert med impregneringsmiddelet i kammeret. Utløpsrørets nedre ende er forbundet med et blåserør for lufttilførsel til det impregnerte materiale. En strøm av et varmemedium som er oppvarmet til en bestemt temperatur dannes i blåserøret.

Ekspansjonsapparatet omfatter også andre hjelpeorganer hvis funksjon er den motsatte av funksjonen av de første hjelpeorganer som øker trykket. De andre hjelpeorganer fører impregneringsmiddel fra impregneringsmiddelkilden til utløpsrøret og reduserer trykket av middelet rundt det impregnerte materiale til trykket blir hovedsakelig det samme som trykket i blåserøret, like før tilførselen av det impregnerte materiale fra utløpsrøret til blåserøret, mens trykket i impregneringskammeret er holdt uforandret.

I oppfinnelsens ekspansjonsapparat føres materialet inn til impregneringskammeret fra forkammeret gjennom transportrøret og impregneres i impregneringskammeret. Det impregnerte materiale tas ut fra impregneringskammeret til blåserøret via utløpsrøret. Det impregnerte materiale som føres ut i blåserøret varmes opp av oppvarmingsmediet som flyter i dette ved varmeledning fra mediet til materialet. Under blåsingen utvides det impregnerte materiale, ved at det middel som er impregnert i, dvs. har trengt inn i materialet, fordampes ved materialets oppvarming, og samtidig ekspanderes dette.

Ifølge den foreliggende oppfinnelses ekspansjonsapparat slik som beskrevet ovenfor, benyttes de første hjelpeorganer til å føre materialet fra forkammeret til impregneringskammeret via transportrøret, og de andre hjelpeorganer benyttes for å føre ut det impregnerte materiale fra impregneringskammeret til blåserøret via utlpsrøret. Følgelig kan materialet kontinuerlig føres inn i impregneringskammeret og tas ut fra dette mens trykket i kammeret holdes uforandret. Av denne grunn kan impregneringen av materialet også foregå kontinuerlig, og likeledes kan materialet utvides i samme kontinuerlige prosess.

Trykket i impregneringskammeret kan holdes uendret selv om impregnering foregår kontinuerlig i dette. Dette er grunnen til at karbondioksyd som krever et høyt impregneringstrykk kan brukes her som impregneringsmiddel.

Kort beskrivelse av tegningene

Fig. IA - 5 viser en første utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse, hvor fig. IA og IB skjematisk viser halvdeler av oppbyggingen av et ekspansjonsapparat i samsvar med oppfinnelsen, fig. 2-5 viser utsnitt av henholdsvis før-ste til fjerde dreieventiler benyttet i det ekspansjonsapparat som er vist på fig. 1, fig. 6A og 6B viser skjematiske halvdeler av et ekspansjonsapparat ifølge en andre utførelsesform av oppfinnelsen, og fig. 7A og 7B viser skjematisk halvdeler av et ekspansjonsapparat ifølge en tredje utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse.

Beste måte å utføre oppfinnelsen

Et ekspansjonsapparat i samsvar med en første utførel-sesform av oppfinnelsen skal nå gjennomgås med henvisning til fig. 1-5.

Fig. 1 viser et totalbilde av dette ekspansjonsapparat.

Det omfatter en befukter 1 av roterende trommeltype, og befukteren har inntak 2 for å motta det materiale som skal ekspanderes, dvs. et tobakkmateriale. En transportør 3 er anordnet på ut-siden av befukteren 1 nær dennes inntak 2 for å føre frem tobakkmaterialet til befukteren og dennes inntak 2. Tobakkmaterialet er fremkommet ved at tobakkblader er kuttet opp i biter som hver har en bestemt størrelse. En fuktedyse 4 er anordnet i befukteren 1. Dysen 4 er forbundet med et damprør 5, og dette er på sin side forbundet med en vann/dampkilde

(ikke vist) via et deksel rundt, befukteren 1. Vann eller damp sprutes fra fuktedysen 4 på tobakkmaterialet i denne. Samtidig dreies befukterens 1 dreibare trommel rundt sin dreieakse og fordeler tobakkmaterialet omkring. En ventil 6 som kan åpnes og stenges er vist omtrent midt på damprøret 5.

Ekspansjonsapparatet har et forkammer 7 på undersiden av_ befukteren 1,. og dette kammer ligger horisontalt og er innrettet for å motta tobakkmaterialet fra befukteren 1 når denne dreies. En trakt 8 er anordnet nær utløpet av befukteren 1 for å motta det utpressede tobakkmateriale. Trakten 8 er forbundet med et inntak 9 i den ene ende av forkammeret 7. På denne måte kan tobakkmaterialet som er fuktet i befukteren 1 føres fra denne til forkammeret 7 via trakten 8 og inntaket 9.

På undersiden av forkammeret 7 er det anordnet et impregneringskammer 10 som er sylindrisk utformet på samme måte som forkammeret 7 og likeledes er anordnet horisontalt som dette, en forskjell er imidlertid at impregneringskammeret 10 er et trykkammer som kan motstå høye trykk.

Forkammeret 7 er forbundet med impregneringskammeret 10 via et transportrør 11. Den øvre ende av dette -er forbundet med et utløp 12 dannet i den nedre ende av forkammeret 7, og den nedre ende av transportrøret 11 er forbundet med et inntak 13 utformet i den øvre ende av impregneringskammeret 10.

I den første utførelsesform omfatter transportrøret 11 hovedsakelig et mellomkammer 14 slik det fremgår av fig. 1, og dette kammer er et trykkammer med sylindrisk form på samme måte som impregneringskammeret 10, og det er også anordnet horisontalt. Et inntak 15 i den ene ende av mellomkammeret 14 er forbundet med utløpet 12 på forkammeret 7. Mellomkammerets utløp 16 i dettes andre ende er forbundet med inntaket 13 på impregneringskammeret 10.

I både forkammeret 7 og mellomkammeret 14 finnes skruetransportører 17 henholdvis 18, og disse kan dreies av motorer 19 henholdsvis 20 med reduksjonsgearmekanismer, idet skruetransportørene 17 og 18 danner en del av en overførings-mekanisme for å overføre tobakkmaterialet fra forkammeret 7

til impregneringskammeret 10 via mellomkammeret 14. Nærmere bestemt overføres tobakkmaterialet i forkammeret 7 til dettes utløp 12 ved dreining av skruetransportøren 17 og føres fra utløpet 12 til mellomkammeret 14 via dettes inntak 15. Tobakkmateriale som på denne måte føres til mellomkammeret 14 trans-porteres til utløpet 16 ved dreining av skruetransportøren 18 og føres fra utløpet 16 til impregneringskammeret 10 via dettes inntak 13.

Ekspansjonsapparatet omfatter en kilde 21 for impregneringsmiddel som kan være en impregnerende gass såsom karbondioksyd i gassform. Kilden 21 omfatter en lagertank 22 for lagring av flytende karbondioksyd. Tanken 22 er forbundet med en gassoppsamler 24 via et rør 23. En avdamper 25, en reduksjonsventil 26 og en regulatorventil 27 er innsatt i røret 23 på den side som vender mot tanken 22. Avdamperen 25 bevirker fordampning av flytende karbondioksyd fra tanken 22. På denne måte kan karbondioksydgass føres til gassoppsamleren 24 via

røret 23.

Trykket av den karbondioksydgass som føres til gassoppsamleren 2 4 reduseres til et bestemt trykknivå ved hjelp av reduksjonsventilen 26, og regulatorventilen 27 åpner eller luk-ker røret 23 i samsvar med stillingen av en membran som avgrenser et kammer i gassoppsamleren 24,og på denne måte opprettholdes membranstillingen ved en bestemt verdi.

Gassoppsamleren 24 er forbundet med en gassbeholder

29 via et rør 28. En filterenhet 30 (strainer) og en første hjelpekrets 31 (booster) er innsatt i røret 28 fra den side som vender mot gassoppsamleren 24. Hjelpekretsen 31 aktiveres i samsvar med trykket i gassbeholderen 29. Trykket av karbondioksydgassen i denne opprettholdes ved et bestemt trykknivå eller høyere, dvs. et impregneringstrykk eller høyere enn dette for karbondioksydgassen som føres til impregneringskammeret 10.

Gassbeholderen 29 er koblet til trykkammeret 10 via

et tilførselsrør 32 for impregneringsgass. En varmeveksler 33 og en styreventil 34 for trykket er innsatt i tilførselsrøret 32 på oppstrømssiden. Følgelig må karbondioksydgassen fra gassbeholderen 29 passere varmeveksleren 33 slik at gassens temperatur avtar til den ønskede temperatur. Gassen føres så til impregneringskammeret 10. Styreventilen 34 aktiveres av trykket i impregneringskammeret 10 for å holde karbondioksydgass-trykket i dette konstant. Ventilen 34 holder generelt gasstrykket mellom 10 og 50 daN/cm 2(overtrykk), og i den aktuelle utførelsesform holdes trykket på 30 daN/cm 2. Varmeveksleren 33 holder generelt temperaturen av karbondioksydgassen i impregneringskammeret innenfor temperaturområdet -4 0° C til 15° C, idet dette er et temperaturområde hvor frysing av fuktighet i gassen hindres. I den foreliggende utførelsesform er 5° C valgt.

For å bevirke at varmeveksleren 33 kjøler ned karbondioksydgass er den koblet til en kjøletank 37 via sirku-lasjonsrør 35 og 36 for kjølemiddel. En sirkulasjonspumpe 38, en regulator 39 i form av et varmeelement og en treveisventil 40 er innsatt i sirkulasjonsrøret 35. Varmeelementet 39 regu-lerer kjøletemperaturen for karbondioksydgassen med stor nøyak-tighet. Treveisventilen 40 styrer en strøm av kjølemedium i rørene 35 og 36.

Når karbondioksydgassen føres gjennom varmeveksleren 33 slik som beskrevet ovenfor vil ikke fuktighet i gassen fryse, og derfor vil det ikke oppstå noen tilstopoingstendenser i til-førselsrøret 32 på grunn av iskrystaller.

Når tobakkmaterialet impregneres med karbondioksvd-gass ved et trykk på 15 daN/cm 2i impregneringskammeret 10, holdes temperaturen i dette fortrinnsvis under -10° C.

Derfor må den karbondioksydgass som tilføres fra gassbeholderen 29 til impregneringskammeret 10 via tilførselsrøret 32

også kjøles ned til en temperatur på -10° C eller lavere. Føl-gende to kjølemetoder kan benyttes: Den første kjølemetode for å hindre at fuktighet som finnes i lagertanken 22 og fuktighet som har fordampet fra tobakkmaterialet og på ny avsatt seg under overføringen, fra å fryse i varmeveksleren 33 og således hindre blokkering av gasstrømmen, er en avfukter 41 innsatt på oppstrømssiden av varmeveksleren 33 for å fjerne all fuktighet fra gassen full-stendig. Den tørre gassen.kjøles så i varmeveksleren 33 til en forhåndsbestemt temperatur, og den så avkjølte gass føres videre til impregneringstanken 10.

Den andre kjølemetode benytter ingen avfukter 41 anordnet på oppstrømssiden i varmeveksleren 33. En utgangs-temperatur fra varmeveksleren 33 velges til ca. 2° C, og gassen kjøles ned for å hindre frysing. Imidlertid er denne temperatur høyere enn trykktankens bestemte temperatur, og derfor kjøles gassen i følgende trinn: Trykket i gassbeholderen 29 holdes ved 35 daN/cm 2 og gassen føres til impregneringstanken via styreventilen 34. Gasstrykket reduseres så brått fra 35 til 15 daN/cm 2 slik at gassen som føres til impregneringskammeret kjøles ned fra de ca. 2° C til -10° C eller lavere ved adiabatisk utvidelse. !'

Impregneringskammeret 10 og mellomkammeret 14 er sammenkoblet via en første dreieventil 42 som danner en del av de første hjelpeorganer som dessuten omfatter den første hjelpekrets 31. Ventilen 42 er best vist på fig. 2. Oppbyggingen av ventilen skal nå gjennomgås med henvisning til denne figur.

Denne første dreieventil 42 har et sirkulært hus 43, og et inntak 44 er utformet i den øvre del av huset 43 og forbundet med mellomkammerets 14 utløp 16. Et utløp 45 finnes nederst i huset 43, og utløpet er tilkoblet impregneringskamme-rets 10 inntak 13. Innsiden av huset 43 er foret med en foring 46, og denne har åpninger som tilsvarer inntaket 44 og utløpet 45.

I foringen 46 og mellom inntaket og utløpet finnes fem forbindelseshull 4 7a, 47b, 47c, 47d og 47e, og disse hull er fordelt med samme vinkelavstand over en del av omkretsen, regnet i urviserens retning på fig. 2. Tilsvarende er det anordnet fem forbindelseshull 47f, 47g, 47h, 47i og 47j i foringen 46, mellom utløpet 45 og inntaket 44, sett i samme retning, og også disse hull er fordelt med samme vinkelavstand over denne del av omkretsen. Transporthull 48a til 48j og som respektive står i forbindelse med hullene 47a til 47j er også anordnet i huset 43. Fra fig. 2 fremgår at transporthullet 48a står i forbindelse med transporthullet 48i via en første 15 trykkutjevner 49. Transporthullet 48b står på samme måte i forbindelse med transporthullet 48h via en andre trykkutjevner 50, og tilsvarende står transporthullet 48c i forbindelse med det tilsvarende hull 48g via en tredje trykkutjevner 51, og endelig står transporthullet 48d i forbindelse med transporthullet 48f via en fjerde trykkutjevner 52. Transporthullet 48e er forbundet med tilførselsrøret 32 for impregneringsgass via et forbindelsesrør 53. Dette rør er avgrenet fra en ned-strømsdel av impregneringsgassens tilførselsrør 32 i forhold til styreventilen 34. Transporthullet 48j er forbundet med en tilførselsdel 55 av mellomkammeret 14 via et forbindelsesrør 54 (fig. 1) .

En rotor 56 som kan gli og dreies langs innerflaten av foringen 46 er også anordnet i huset 43. Rotoren 56 er montert på en drivaksel 57 som drives av en drivmotor (ikke vist). Rotoren 56 dreies av drivmotoren i urvisernes retning slik som indikert med en pil på fig. 2. Fjorten lommer 58 er anordnet i omkretsflaten og med samme vinkelmessige avstand. Fra fig. 2 fremgår at hver lomme 58 har et sektortverrsnitt som utvides utover fra rotoren 56. Lommene 58

forbindes etterhvert som rotoren 5 6 dreies

med inntaket 44 og utløpet 45 og med

forbindelseshullene 47a til 47j og følgelig også. med transporthullene 48a til 48j .

KarbondioKsydtrykket, dvs. trykket av den gass som

... - 2 befinner seg i impregneringskammeret 10, holdes ved 30 daN/cm (overtrykk). Ved dreining av rotoren 56 føres impregneringsgassen fra kammeret 10 til lommen 58 som står i forbindelse med utløpet 45. Trykket i lommen 58 og utløpet 45 er det samme som trykket i impregneringskammeret 10. Lommen 5 8 forbundet med

impregneringskammeret 10 får etter tur forbindelse med forbindelseshullene 47f til 47j, og dermed også med transporthullene 48f til 48j ved dreining av rotoren 56. Ved at hullene 48f, 48g, 48h og 48i står i forbindelse med hullene 48d, 48c, 48b og 48a via trykkutjevnere reduseres trykket av impregneringsgassen i lommen 58 og utløpet 45 når lommen etter tur får forbindelse med de respektive hull 48f til 48j. Når lommen 58 forbindes med transporthullet 48j overføres impregneringsgassen fra lommen til mellomkammeret 14 via forbindelsesrøret 54 og tilførsels-delen 55. Når rotoren 56 dreies overføres impregneringsgassen kontinuerlig fra impregneringskammeret 10 til mellomkammeret 14, og når ekspansjonsapparatet startes vil altså trykket av impregneringsgassen i mellomkammeret 14 gradvis økes.

Fra fig. 1 fremgår at tilførselsdelen 55 i mellomkammeret 14 er tilkoblet gassamleren 24 via et returrør 59.

En filterenhet 60 og en reguleringsventil 61 bringes etter tur inn i returrøret 59 fra mellomkammerets 14 side. Ventilen 61 aktiveres av impregneringsgasstrykket i mellomkammeret 14, hvilket er det samme trykk som gasstrykket (som et pilottrykk) i returrøret 59 mellom tilførselsdelen 55 og reguleringsventilen 61 i mellomkammeret 14. Reguleringsventilen 61 har som funksjon å bestemme trykket av impregneringsgassen i mellomkammeret 14 slik at dette samsvarer med et forhåndsbestemt trykk, dvs. 15 daN/cm <2>(overtrykk).

Når impregneringsgassen overføres fra impregneringskammeret 10 til mellomkammeret 14 via forbindelsesrøret 54 og tilførselsdelen 55, økes trykket av impregneringsgassen i mellomkammeret 14 gradvis. Trykket i mellomkammeret 14 styres

2

slik at det holder seg på 15 daN/cm (overtrykk)

ved hjelp av styreventilen 61.

Når trykket av impregneringsgassen i mellomkammeret 14 holdes ved 15 daN/cm 2(overtrykk) overføres trykket i impregneringskammeret 10 og dettes impregneringsgass til lommene 58 i rotoren 56 og som etter tur føres forbi utløpet 45 1 den første dreieventil 42. Samtidig overføres trykket i mellomkammeret 14 til rotorens 56 lommer 58 som passerer inn-løpet 44. Hver av rotorens 56 lommer 58 som har blitt ført forbi inntaket 44 får etter tur forbindelse med transporthullene 48a til 48d ved dreining av rotoren 56. Som tidligere beskrevet står disse hull 48a, 48b, 48c og 48d i forbindelse med hullene 48i, 48h, 4 8g og 48f, og hver rotors 56 lomme 58 som har passert inntaket 44 kobles da etter tur til transporthullene 48a til 48d, og lommene 58 som befinner seg på den ven-stre halvdel av rotoren 56 føres gradvis frem fra inntaket 44 til utløpet 45. Trykket av impregneringsgassen i hver lomme 50 som har passert inntaket 44 økes da gradvis. Dette betyr at det mellom inntaket 44 og utløpet 45 og regnet i urvisernes retning langs rotorens 56 omkrets er fem hjelpetrinn av "boostertypen", og at det tilsvarende er fem motsatt virkende hjelpetrinn "deboosting stages" regnet i samme retning fra utløpet 45 til inntaket 44. Trykket i to lommer 58 som har forbindelse via den tilhørende trykkutjevner vil være det samme. Antas at lommenes 58 volum er det samme og at likeledes trykkutjevnernes 49, 50, 51 og 52 volum er innbyrdes det samme, vil impregneringsgasstrykket i lommene 5 8 i hvert hjelpetrinn av den ene eller den motsatt virkende type økes like mye eller avta like mye for hver 1/5 av 15 daN/cm 2 trykkdifferanse mellom inntak og utløp 44, 45, dvs. for hver 3 daN/cm 2. Når rotoren 56 befinner seg i den vinkelstilling som er vist på fig. 2 får impregneringsgasstrykket i lommene 58 verdier som er angitt med besifring på figuren. I den situasjon som er avbildet på fig. 2 er den lomme 58 som har forbindelse med transporthullet 48e alltid tilkoblet tilførselsrøret 32 via hullet 48e og forbin-delsesrøret 53. Gasstrykket i lommen 58 velges å være 30 daN/cm 2. Lommen 58 forbundet med transporthullet 48j er videre tilkoblet mellomkammeret 14 slik at trykket av impregneringsgassen i dette holdes på 15 daN/cm 2.

En lommerensebane 62 som befinner seg nær hullets 48f side og strekker seg mot rotoren 56 er dannet i utløpet 45 på den første dreieventil 42. Den ene ende av banen 62 er åpen mot rotorens 56 omkretsflate. Den andre ende av banen 62 er forbundet med tilførselsrøret 32 for impregneringsgass via et hull 63 dannet i huset 43 og via et høytrykks renserør 64. Nærmere bestemt er røret 64 forbundet med en del av tilførsel-sesrøret 32 mellom varmeveksleren 33 og styreventilen 33: En reduksjonsventil 65 er innsatt midtveis i røret 64. Ventilen 65 tilfører impregneringsgassen som har et trykk som ligger over trykket i impregneringskammeret 10, til rensebanen 62.

Siden den første dreieventil 42 er anordnet mellom mellomkammeret 14 og impregneringskammeret 10 føres tobakkmaterialet i mellomkammeret 14 til utløpet 16 og deretter til inntaket 44 i den første dreieventil 42. Når rotoren 56 dreies føres tobakkmateriale fra inntaket 44 til hver av lommene 58 i rotoren 56, og hver av lommene med det tobakkmateriale de inneholder føres frem mot utløpet 45 ved dreining av rotoren 56. Når hver lomme 58 når utløpet 45 overføres tobakkmateriale fra lommen til impregneringskammeret 10 via utløpet 45 og kammerets inntak 13. Når lommene 58 fylt med tobakkmateriale beveges fra inntaket 44 i dreieventilen 42 og frem til utløpet 45 øker gasstrykket i lommene 58 gradvis slik som beskrevet ovenfor. I tillegg og like før hver lomme 58 forbindes med utløpet 45 skjer en forbindelse mellom lommen 58 og tilførselsrøret 32 for impregneringsgass via transporthullet 48e og forbindelses-røret 53, og trykket i lommen 58 blir da lik trykket i impregneringskammeret 10. Når altså lommen 58 med tobakkmateriale forbindes med impregneringskammeret 10 er trykket i lommen det samme som trykket i dette kammer. Tobakkmaterialet i hver lomme 58 kan derfor overføres jevnt til kammeret 10 bare ved tyngdens påvirkning. Nærmere bestemt hindrer den første dreieventil 42 en vesentlig trykkøkning i impregneringsgassen i kammeret 10, selv om det skulle forefinnes en trykkforskjell mellom kamrene 10 og 14, slik at tobakkmaterialet kan overføres jevnt fra mellomkammeret til impregneringskammeret.

I denne utførelsesform og siden rensebanen 62 for lommene er dannet i utløpet 45 i den første dreieventil 42

får impregneringsgassen et trykk som ligger noe over trykket i utløpet 45, og gassen kan derfor føres i en stråle fra den ene ende av 20 banen 62 mot rotorens 56 omkretsflate, dvs. mot hver av lommene 58. Denne gasstråle bevirker at tobakkmaterialet i hver lomme 58 tømmes ut på riktig måte mot utløpet 45.

Etter at tobakkmaterialet er ført gjennom utløpet 45 avtar trykket i de tomme lommer gradvis slik som beskrevet tidligere ved bevegelse mot inntaket 44 som følge av dreining av rotoren 56. Umiddelbart før lommen 58 på ny forbindes med inntaket 44 blir trykket det samme som trykket i mellomkammeret 14. Følgelig kan tobakkmaterialet jevnt føres over fra dette kammer til hver 5 lomme 58 i rotoren 56 ved dreining av denne.

En andre dreieventil 66 som tilsvarer den første dreieventil 48 er anordnet mellom mellomkammeret 14 og forkammeret 7. Ventilen 66 sammen med ventilen 42 danner en del av den første hjelpekrets. Ventilen 66 er best vist på fig. 3,

og fra denne figur fremgår at ventilen 66 hovedsakelig er bygget opp på lignende måte som ventilen 42. Samme henvisningstall benyttes derfor for den andre dreieventil 66, og en detaljbeskrivelse av denne ventil utelates derfor. De enkelte forskjeller mellom dreieventilene 42 og 66 skal nå gjennomgås.

I den andre dreieventil 66 tilsvarer et forbindelses-rør 67 røret 53 i den første dreieventil 42, og dette rør 67 er forbundet med returrøret 59 som strekker seg ut fra mellomkammeret 14 på samme måte som på fig. 1. Et mellomtrykks renserør 68 tilsvarer høytrykksrenserøret 64 for dreieventilen 42, og dette rør 68 er forbundet med tilførselsrøret 32 for impregneringsgass på samme måte som i røret 64. En reduksjonsventil 69 er innsatt i røret 68, og denne ventil sørger for at impregneringsgassen får samme trykk, noe høyere enn trykket i mellomkammeret 14, i rensebanen 62 i den tilsvarende andre dreieventil 66.

I den andre dreieventil 66 tilsvarer et forbindelses-rør 70 røret 54 i den første dreieventil 42, og dette rør 70

er forbundet med forkammeret 7 og gassoppsamleren 24 slik det fremgår av fig. 1. En åpne-lukke-ventil 71 er innsatt i røret 70. Når ventilen 71 er åpen tilføres impregneringsgassen fra den andre dreieventil 66 til forkammeret 7 via'forbindelses-røret 70. I dette tilfelle vil trykket av impregneringsgassen som føres til forkammeret 7 være vesentlig høyere enn atmosfæretrykket, og det er derfor gassen overføres til dette kammer. Siden imidlertid kammeret 7 står i forbindelse med den ytre atmosfære vil kammertrykket være hovedsakelig det samme som dette, og trykkforskjellen mellom forkammeret 7 og mellomkammeret 14 vil være 15 daN/cm 2 (overtrykk). Trykket i lommene 58 er på fig. 3 angitt som besifring.

Ved hjelp av den andre dreieventil 66 føres tobakkmaterialet fra forkammeret 7 til lommene ved dreiningen av rotoren 56 og kan føres ut på korrekt måte fra lommene 58 til mellomkammeret 14 på samme måte som i den første dreieventil 42. I tillegg hindres trykktap i mellomkammeret 14, også takket være ventilen 66.

Fra fig. 1 fremgår at det er anordnet kjølehylser 72 og 73 på yttersiden av impregneringskammeret 10 henholdsvis mellomkammeret 14. Disse kjølehylser er forbundet med et til-førselsrør 71 for kjølemiddel over grenrør 74 og 75. Tilfør-selsrøret 74 er på sin side forbundet med kjøletanken 37, og en sirkulasjonspumpe 38a er anordnet i røret 71 nær tanken 37. Kjølehylsene 72 og 73 er videre tilkoblet et returrør 80 over returgrenrør 78 og 79. Returrøret 80 er også tilkoblet kjøle-tanken 37. Siden kjølehylsene 72 og 73 er anordnet utenpå kamrene 10 henholdsvis 14 kan kjølemiddel føres fra kjøletan-ken 37 for å holde hylsene 72 og 73 nedkjølt slik at temperaturen av impregneringsgassen i kamrene 10 og 14 kan holdes konstant.

Selv om det ikke direkte er vist på fig. 2 og 3 er skjematisk antydet på fig. 1 anordningen av kjølehylser 81

også på den første og andre dreieventil 42 henholdsvis 66 for å omslutte disse. Disse kjølehylser 81 er koblet til et til-førselsgrenrør 75, dvs. med forbindelse til tilførselsrøret 71. Hylsene 81 er også forbundet med returrøret 80 via grenrør 82 og 83. Siden hyllene 81 er utformet utenpå ventilene 42 og 43, kan en temperaturøkning når ventilene 42 og 66 drives bli hindret. Temperaturen av impregneringsgassen i impregnerings-

kammeret 10 og i mellomkammeret 14 kan derfor holdes konstant og med høy nøyaktighet.

Et utløp 84 finnes i den andre ende av impregneringskammeret 10, og til dette er koblet et løst blåserør 85. Både blåserøret 85 og utløpet 84 på kammeret 10 er sammenkoblet med et utløpsrør 86. En seksjon 87 med større diameter er anordnet omtrent midtveis på utløpsrøret 86. Seksjonen 87 har en om-vendt flaskelignende form slik at den øvre del har større diameter enn den nedre. Seksjonen 87 er forbundet med returrøret 59 via et rør 88, og følgelig er trykket i seksjonen 87 det samme som trykket i mellomkammeret 14, dvs. 15 daN/cm 2 (overtrykk) .

En matemekanisme i form av en skruetransportør 8 9 for fremføring av tobakkmaterialet fra impregneringskammeret 10 til blåserøret 85 via utløpsrøret 86 er anordnet i impregneringskammeret 10. Skruetransportøren 89 er av samme type som transportørene 17 og 18 og drives av en motor 90 med reduksjons-gear. Når skruetransportøren 89 er anordnet på innersiden av impregneringskammeret kan tobakkmaterialet i dette føres frem mot utløpet 84 ved dreining av transportøren. Tobakkmaterialet føres så fra utløpet 84 til blåserøret 85 via utløpsrøret 86.

En tredje dreieventil 91 som utgjør en del av en trykkreduserende hjelpemekanisme er innsatt mellom utløpet 84 på impregneringskammeret 10 og seksjonen 87 med større diameter i utløpsrøret 86. Fra fig. 4 fremgår at ventilen 91 har samme oppbygging som henholdsvis den første og den andre dreieventil 42 og 66. Bare forskjeller mellom dreieventilen 91 og disse to tidligere beskrevne dreieventiler skal nå gjennomgås.

I den tredje dreieventil 91 har transporthullet 48a forbindelse med det tilsvarende transporthull 48j via en trykkut jevner 92, hullet 48b står i forbindelse med hullet 48i via en trykkutjevner 93, hullet 48c står i forbindelse med hullet 48h via en tredje trykkutjevner 94, hullet 48d står i forbindelse med hullet 48g via en fjerde trykkutjevner 95, og hullet 48e står i forbindelse med hullet 48f via en femte trykkutjevner 96. Fra fig. 1 og 4 fremgår at trykkutjevneren 92 er forbundet med impregneringsgass-tilførselsrøret 32 via et rør 97 og at trykkutjevneren 96 er forbundet med returrøret 59 via et rør 98.

Lommerensebanen 62 i den tredje dreieventil 91 er forbundet med en nedstrømsdel (i forhold til réduksjonsventilen 69) av det mellomtrykks renserør 68 via et mellomtrykks. renserør 99. En forbindelse mellom disse mellomtrykks renserør 68 og 99 er ikke vist på fig. 1 for oversiktens skyld.

Den tredje dreieventil 91 sørger for at trykket i hver av lommene under disses bevegelse fra høytrykksinntaket 44 til lavtrykksutløpet 45 ved dreining av rotoren 56 reduseres gradvis siden hver lomme etter tur blir koblet til transporthullene 48a til 48e. En bevegelse av hver lomme 58 fra utløpet 45 til høytrykksinntaket 44 kobles i rekkefølge til transporthullene 48f til 48j og trykket økes gradvis.

Som et resultat av dette blir trykkfordelingen i de enkelte lommer 58 i den tredje dreieventil 91 slik som besifret'- på fig. 4.

En fjerde dreieventil 100 er vist på fig. 5, og denne ventil er innsatt mellom blåserøret 85 og seksjonen 87 i ut-løpsrøret 86. Denne fjerde dreieventil 100 sammen med den tredje dreieventil 91 inngår i den trykkreduserende hjelpekrets eller -mekanisme. Ventilen 100 har hovedsakelig samme oppbygging som hver av de tidligere beskrevne dreieventiler, og arrangementet av trykkutjevneren er også tilsvarende det som er beskrevet i forbindelse med den første 42 og den andre dreieventil 66. Dette betyr at den fjerde dreieventil 100 har trykkutjevnere 49, 50, 51 og 52 med tilsvarende funksjon som i trykkutjevnere som er anordnet i dreieventilene 42 hhv. 66.

I den fjerde dreieventil 100 tilsvarer tilførselsrøret 101 rørene 53 eller 67 i den første hhv. den andre dreieventil 42 hhv. 66, og dette forbindelsesrør 101 er koblet til gassoppsamleren 24 via forbindelsesrøret 70 i den andre dreieventil 66 slik som vist på fig. 1. Et forbindelsesrør 102 i den fjerde dreieventil 100 og som tilsvarer forbindelsesrøret 54 eller 70 i henholdsvis ventilene 42 og 66 er forbundet med returrøret 59. I den fjerde dreieventil 100 er et lavtrykks renserør 103 koblet til lommerensebanen 62 og det mellomtrykks renserør 99 i den tredje dreieventil 91 via en reduksjonsventil (ikke vist). Denne reduksjonsventil tilfører impregneringsgass som har et trykk som er noe høyere enn atmosfære-

trykket frem til rensebanen 62 i den fjerde dreieventil 100.

I beskrivelsen ovenfor fremgår at det i den tredje og fjerde dreieventil 91 hhv. 100 foregår en overføring av impregneringsgass med et bestemt trykk til rensebanen 62 på samme måte som i den første 42 hhv. andre dreieventil 66.

Hvis imidlertid tobakkmateriale kan føres jevnt over fra den tredje og fjerde dreieventil 91 hhv. 100 uten at impregneringsgassen behøver sprutes fra rensebanen 62, behøver ikke dette gjøres og sprutingen av impregneringsgass fra lommerensebanen 62 kan derfor stanses. I dette tilfelle er hullene 63 i den tredje og den fjerde dreieventil 91 hhv. 100 lukket.

På fig. 1 er vist kjølehylser 80 på yttersiden av både den tredje og fjerde dreieventil 91 og 100, og videre er seksjonen 8 6 med større diameter anordnet på samme måte som i den første og andre dreieventil 42 hhv. 66. Kjølehylsene 80 på den tredje dreieventil 91 og seksjonen 87 med større diameter er forbundet med grenrøret 74 og returgrenrøret 78 via et forbindelsesrør. Hylsen 80 på den fjerde dreieventil 100 er koblet til tilførselsrøret 71 og returrøret 80 via forbin-delsesrør som vist på fig. 1.

En luftlås 103 er innsatt mellom den fjerde dreieventil 100 og blåserøret 85 ved behov. Luftlåsen 103 er rett og slett forbundet med den fjerde dreieventil 100 og blåserøret 85 for å overføre tobakkmaterialet mellom disse elementer for å hindre varmetransport mellom dem.

Hvis trykket i blåserøret 85 er det samme som atmosfæretrykket kommer det indre av utløpet 45 i den fjerde dreieventil 100 til å stå i direkte forbindelse med den ytre atmosfære via luftlåsen 103.

I denne tilstand og når den fjerde dreieventil 100 blir drevet reduseres trykket i lommene 58 som mottar sitt trykk fra den utvidede seksjon 87 via inntaket 44 ved dreining av rotoren 56, og denne trykkreduksjon skjer i fem trinn under bevegelse av lommene fra inntaket 44 og frem til utløpet 45. Lommenes trykk som bestemmes av gasstrykket i blåserøret 85 via utløpet 45 reduseres i fem trinn under bevegelse av lommene 58 fra utløpet 45 til inntaket 44. Trykkfordelingen i de enkelte lommer 58 er gitt med besifring på fig. 5.

Siden den tredje og den fjerde dreieventil 91 hhv.

100 er anordnet i utløpsrøret 86, føres tobakkmaterialet fra utløpet 84 i impregneringskammeret 10 til utløpet 45 via lommene 58 i den tredje dreieventil 91 og deretter fra utløpet 45 til seksjonen 87 og videre til utløpet 45 i den fjerde dreieventil 100 via lommene 58 i denne. Endelig føres tobakkmaterialet fra utløpet 45 til blåserøret 85 via luftlåsen 103. I den tredje og fjerde dreieventil 91 hhv. 100 blir trykket i lommene 58 som mottar og overfører tobakkmaterialet, i motsetning til hva som skjer i den første og den andre dreieventil 43 hhv. 66, redusert trinnvis, hvilket fremgår av det ovenstående. Tobakkmaterialet kan jevnt overføres fra impregneringskammeret 10 til blåserøret 85 og i tillegg hindres trykktap i dette kammer under overføringen ved at trykktap i impregneringsgassen unngås.

En vifte 104 er anordnet i blåserøret 85 og gir en strøm av oppvarmende medium i en bestemt retning angitt med en pil på fig. 1. I blåserøret 85 finnes også en strømmingsventil 105 og et varmeelement 106, og disse elementer danner en opp-varmingsinnretning som er innkoblet i serie mellom viften 104

og luftlåsen 103. Et utløpsrør 107 grener ut fra en del av blåserøret 85, mellom viften 104 og strømmingsventilen 105.

En normalt lukket utløpsventil 108 er innsatt i utløpsrøret

107. Et damptilførselsrør 109 og et lufttilførselsrør 110 strekker seg ut fra blåserøret 85 mellom strømmingsventilen 105 og varineelementet 106 og er anordnet i rekkefølge i luft-strømmens retning. Disse rør 109 og 110 er forbundet med en dampkilde 112 hhv. en luftkilde 113 via ventiler 111.

Aktiveringen av varmeelementet 106 styres av temperaturen nær et forbindelsespunkt mellom blåserøret 85 og utløpet 45 på luftlåsen 103. I den viste utførelse benyttes varmeelementet 106 til å varme opp varmemediet som strømmer mot for-bindelsesseksjonen, dvs. mot utløpet 45 i luftlåsen 103, og temperaturen i mediet kan da bringes til mellom 100 og 350° C, fortrinnsvis mellom 180 og 220° C.

En separator 114 av tangential type er innsatt i en utløpsdel av blåserøret 85 i forhold til luftlåsen 103. En luftlås 115 med samme oppbygging som luftlåsen 103 er anordnet i utløpet fra separatoren 114. En befukter 116 av trommel-typen og med samme oppbygging som befukteren 1 "er anordnet på undersiden av luftlåsen 115. Et inntak på befukteren 116 er plassert rett under luftlåsen 115 og mottar det tobakkmateriale som føres ut gjennom denne. Tobakkmaterialet opptas så i befukteren 116 og en fuktedyse 117 i befukteren 116 har samme funksjon som dysen i befukteren 1. Dysen 117 er koblet til en vann/dampkilde (ikke vist). Et transportbelte 118 går ut fra befukterens 116 utløp og videre til en innretning som hører til et etterfølgende trinn (ikke vist).

I det ekspansjonsapparat som danner den første ut-førelsesform og er beskrevet ovenfor, føres det fuktede tobakkmateriale fra befukteren 1 kontinuerlig til impregneringskammeret 10 via forkammeret 7, den andre dreieventil 66, mellomkammeret 14 og den første dreieventil 42. Siden impregneringskammeret 10 er fylt med impregneringsgassen karbondioksyd under høyt trykk, blir tobakkmaterialet impregnert med denne under fremføringen av skruetransportøren 89 til utløpet 84 i kammeret 10.

Det så impregnerte tobakkmateriale føres så ut fra impregneringskammeret 10 via dettes utløp 84 til blåserøret 85 gjennom den tredje dreieventil 91, den utvidede seksjon 87,

den fjerde dreieventil 100 og luftlåsen 103.

Det oppvarmende medium er en blanding av luft som tilføres fra viften 104 og damp, og mediet flyter frem i blåserøret 85 slik at tobakkmaterialet som nå er impregnert med karbondioksydgass og ført inn i røret 85, blåses mot separatoren 114. Under denne prosess og siden det oppvarmende medium er varmet opp til en bestemt temperatur av varmelemen-tet 99, blir det impregnerte tobakkmateriale brått oppvarmet av varmen fra mediet. Karbondioksyd som da er presset inn i tobakkmaterialet avgis fra dette. Det betyr at en større mengde impregneringsgass i form av karbondioksyd fordamper fra tobakken. Fordampningen av karbondioksydgass fra tobakkmaterialet bevirker at dette ekspanderes, og materialet tilføres deretter luft og når separatoren 114. Separatoren skiller tobakkmaterialet fra det oppvarmende medium og fører det til befukteren 116 gjennom luftlåsen 115. Vanninnholdet i tobakkmaterialet er da redusert til mellom 2 og 6 % ved ekspansjonen, og i befukteren 116 tilføres på ny fuktighet slik at innholdet blir ca. 12 %. Deretter overføres tobakken fra befukteren 116 til transportbeltet 117 for videreføring til en etterfølgende innretning.

Siden ekspansjonsapparatet ifølge den foreliggende oppfinnelse benytter karbondioksydgass bør impregneringsgasstrykket i impregneringskammeret 10 helst settes til ca. 30 daN/cm 2 (overtrykk) som i den første utførelsesform for å bevirke en effektiv impregnering av materialet med gass. For da å kunne foreta impregnering kontinuerlig i kammeret 10 må nytt tobakkmateriale stadig tilføres dette, og den impregnerte tobakk må også kontinuerlig føres ut fra impregneringskammeret. For å tilfredsstille visse ønsker er den første og den andre dreieventil 42 hhv. 66 innsatt mellom forkammeret 7 og impregneringskammeret 10, og den tredje og den fjerde dreieventil 91 hhv. 100 er satt inn mellom impregneringskammeret 10 og blåse-røret 85. Tobakkmaterialet kan følgelig jevnt overføres til kammeret 10 og føres ut fra dette mens kammeret holdes under høyt trykk, og i den første utførelsesform er det også anordnet to dreieventiler mellom forkammeret 7 og impregneringskammeret, og to dreieventiler mellom dette og blåserøret 85 for gradvis å redusere trykkforskjellen mellom inntaket 44 og utløpet 45

i hver dreieventil. Som en følge av dette kan trykkbelastnin-gen på samtlige dreieventiler reduseres.

Siden det i den første utførelsesform videre er lagt inn et mellomkammer 14 mellom forkammeret 7 og impregneringskammeret 10, dvs. mellom den første 42 og den andre dreieventil 66, kan trykkvariasjoner i impregneringsgassen mellom disse dreieventiler under driften av disse opptas i mellomkammerets 14 volum, og derfor kan trykkvariasjonene i impregneringsgassen innenfor impregneringskammeret 10 reduseres. I tillegg er skruetransportøren 18 anordnet i mellomkammeret 14 for å føre ut tobakkmateriale fra dette. Denne transportør tømmer også ut materialet fra kammeret og reduserer effektivt trykkvariasjonene i mellomkammeret 14. Med andre ord er det slik at siden skruetransportøren 18 befinner seg inne i mellomkammeret 14, hindres overføring av trykkvariasjoner fra dette kammer av transportøren 18. Følgelig kan trykkvariasjonene som overføres til impregneringskammeret 10 reduseres effektivt.

Den impregneringsbehandling som foregår i impregneringskammeret 10 gir årsak til dannelse av både absorpsjons-

og adsorpsjonsvarme. I praksis impregneres tobakkmaterialet i mellomkammeret 14 også til en viss grad av impregneringsgassen karbondioksyd. Følgelig dannes også i dette kammer absorp-sjons- og adsorpsjonsvarme, og derfor har man funnet det for-målstjenlig å utruste både impregneringskammeret 10, mellomkammeret 14 og samtlige fire dreieventiler med kjølehylser for å redusere uønsket temperaturøkning av temperaturgassen, ved at et kjølemiddel kan lede bort overskuddsvarme fra hylsene. På denne måte kan impregnering av tobakkmaterialet foregå ved hjelp av impregneringsgassen"mens temperaturen i impregneringskammeret 10 holdes konstant.

Det nedkjølte tobakkmateriale kjøles ned i mellomkammeret 14, hvilket fremgår fra fig. 2 ved at den første dreieventil 42 er anordnet mellom dette kammer 14 og impregneringskammeret 10, og når hver lomme 58 i ventilen 42 frakobles forbindelsen med transporthullet 48i og i stedet kobles til transporthullet 48j, tilføres impregneringsgass med et trykk på 18 daN/cm 2 til mellomkammeret 14 via hullet 48j og forbin-delsesrøret 54. Siden trykket av gassen i kammeret 14 holdes ved et overtrykk på 15 daN/cm 2 oppstår en trykkforskjell mellom gassen som tilføres til mellomkammeret 14 fra den første dreieventil 42 og trykket i kammeret 14 på 3 daN/cm 2. Impregneringsgassen som føres fra dreieventilen 42 til kammeret 14 kommer da til å utvides på grunn av trykkforskjellen og kjøler følgelig effektivt det indre av mellomkammeret 14. Hvis kjølingen i dette kammer 14 er tilfredsstillende ut fra den kjøling som forårsakes ved gassutvidelsen behøves ikke kjølehylsen 73

rundt kammeret 14 nødvendig lenger.

Et ekspansjonsapparat i samsvar med en annen utførel-sesform av oppfinnelsen skal nå beskrives med henvisning til fig. 6. De samme henvisningstallene som ble benyttet i den første utførelsesform vil gå igjen for de elementer som har tilsvarende funksjon, og disse elementers virkemåte beskrives ikke på ny.

I denne andre utførelsesform av apparatet dannes den del som ligger mellom forkammeret 7 og impregneringskammeret 10 av et sylindrisk rørelement som danner et vertikalt transport-rør 11.

En første fjernstyrt kuleventil 122 er innsatt i transportrøret 11 på forkammersiden av dette for å kunne åpne og lukke røret. En tilsvarende fjernstyrt andre kuleventil 123 er innsatt på impregneringskammersiden av transportrøret 11 for å kunne åpne og lukke det på denne side. En del av transport-røret 11, mellom de to kuleventiler 122 og 123 kalles i denne utførelsesform et første trykkutjevningskammer 121. Når begge kuleventiler 122 og 123 er lukket kan trykkutjevningskammeret 121 skilles fra det ene eller begge av kamrene 7 og 10.

I den andre utførelsesform består utløpsrøret 86 for forbindelse mellom impregneringskammeret 10 og blåserøret 85 av et vertikalt rørelement. En tredje kuleventil 126 er innsatt i utløpsrøret 86 på impregneringskammersiden for å kunne åpne og lukke dette. En fjerde kuleventil 127 er videre innsatt på blåserørsiden i utløpsrøret 86 for å kunne åpne og lukke dette der. En del av utløpsrøret 86 og som befinner seg mellom den tredje kuleventil 126 og den fjerde kuleventil 127 kalles nå

et andre trykkutjevningskammer 125. Når både den tredje og fjerde kuleventil er lukket kan dette andre trykkutjevningskammer 125 fraskil-les én eller begge av elementene i impregneringskammeret 10 og blåserøret 85.

I den andre utførelse er det en annen forskjell i forhold til den første ved at høytrykksgassbeholderen 29 nå inneholder en impregneringsgass som kan være karbondioksyd og har et overtrykk på 16 daN/cm 2 eller mer. Gassen føres fra gassoppsamleren 24 til impregneringskammeret 10 via varmeveksleren 33 og styreventilen 34 som sørger for at impregneringsgassen får et overtrykk på 15 daN/cm 2 ved overføringen til impregneringskammeret 10.

Høytrykksbeholderen 29 er koblet til den første trykkutjevner 121 via et første tilførselsrør 128 som grener ut fra en nedstrømsdel av tilførselsrøret 34 r forhold til varmeveksleren. 33. En styreventil 129 og en solenoidventil 130 er innsatt i serie i tilførselsrøret 128 regnet fra varmeveksleren 33. Denne styreventil 129 bestemmer trykket av impregneringsgassen inn til trykkutjevningskammeret 121 via det første tilførselsrør 128 slik at dette trykk blir hovedsakelig likt trykket i impregneringskammeret 10 eller fortrinnsvis noe høyere enn dette, dvs. i størrelsesorden mellom 15,5 og 16 daN/cm2. Et første utløpsrør 131 går ut fra det første trykkutjevningskammer 121 og er forbundet med gassoppsamleren 24. En solenoidventil 132 og om nødvendig en styreventil 133 er innsatt i serie i utløpsrøret 131 regnet fra trykkutjevningssiden. I denne andre utførelse er det også anordnet et tilførselsrør 134 for rensegass fra en nedstrømsdel i forhold til varmeveksleren 33. Røret 134 er koblet til forkammeret 7 og i røret er anordnet en styreventil 135 som sørger for at impregneringsgassen får et trykk som er noe høyere enn atmos f æret rykket slik at gassen kan fylle forkammeret 7.

Et andre tilførselsrør 136 går ut fra det andre trykkutjevningskammer 125 og er koblet til en nedstrømsdel av tilførselsrøret 32, regnet i forhold til varmeveksleren 33. En solenoidventil 137 og en styreventil 138 er serieinnkoblet i røret 136 fra trykkutjevningssiden. Styreventilen 138 bestemmer trykket i impregneringsgassen på det sted hvor den føres til den andre trykkut j evner 125 via det andre tilførselsrør 136 og slik at trykket blir tilnærmet lik trykket i impregneringskammeret 10, gjerne noe høyere enn dette, nemlig i overtrykksområdet mellom 14 og 14,5 daN/cm<2>. Det andre trykkutjevningskammer 125 er koblet til gassoppsamleren 124 via et andre utløpsrør 139. En solenoidventil 140 og om nødvendig en styreventil 141 er innsatt i utløpsrøret 139 på trykkutjevningssiden.

Nå skal virkemåten for ekspansjonsapparatet ifølge den andre utførelsesform av oppfinnelsen gjennomgås.

Tobakkmaterialet som føres til forkammeret 7 via befukteren 1 føres til den øvre del av transportrøret 11 ved hjelp av skruetransportøren 17, og denne øvre del og forkammeret 7 fylles med impregneringsgass som tilføres gjennom tilførselsrøret 134 for rensegass.

Deretter åpnes den første kuleventil 122 for å gi gassforbindelse mellom den øvre del av transportrøret 11 og det første trykkutjevningskammer 121. Anta nå at dette fylles med impregneringsgass med et trykk som hovedsakelig er det samme som atmosfæretrykket. Når denne første kuleventil 122 holdes åpen drives samtidig skruetransportøren 17 i forkammeret 7, og tobakkmaterialet i den øvre del av røret 11 skyves ut av dette kammer 7 og føres til det første trykkutjevningskammer 121. Den første kuleventil 122 lukkes så for å skille trykkutjevningskammeret 121 fra forkammersiden.

Deretter aktiveres solenoidventilen 130 for å føre impregneringsgassen til det første trykkutjevningskammer 121 via det første tilførselsrør 128 og styreventil 129. Gasstrykket i det første trykkutjevningskammer 121 er da noe høyere enn trykket i impregneringskammeret 10. Ved dette tidspunkt lukkes solenoidventilen 130 og mens impregneringsgassen føres til trykkutjevningskammeret 121 tilføres nytt tobakkmateriale fra forkammeret 7 til den øvre del av røret 11.

Den andre kuleventil 123 åpnes så for å føre tobakkmaterialet fra det andre trykkutjevningskammer 121 til impregneringskammeret 10, og siden trykket i det første trykkutjevningskammer 121 er noe høyere enn trykket i kammeret 10 kan tobakkmaterialet i det andre trykkutjevningskammer 121 føres jevnt frem til impregneringskammeret 10 takket være den trykkforskjell som foreligger mellom det andre trykkutjevningskammer 121 og kammeret 10 når den andre kuleventil 123 åpnes.

Tobakkmaterialet som føres til impregneringskammeret 10 impregneres under bevegelsen langs skruetransportøren 89 inne i dette. Etter at tobakkmaterialet er ført fra det første trykkutjevningskammer 121 til impregneringskammeret 10 lukkes den andre kuleventil 123 mens solenoidventilen 132 åpnes, og da føres impregneringsgassen tilbake fra det første trykkutjevningskammer 121 til gassoppsamleren 24 og reduserer derved trykket i det første trykkutjevningskammer 121 til atmosfæretrykket. Etter dette lukkes solenoidventilen 132. Derfor fullføres en forberedende syklus for mottak av nytt tobakkmateriale til det første trykkutjevningskammer 121.

Under den ønskede trykkimpregnering i kammeret 10 åpnes solenoidventilen 137 for å føre impregneringsgassen til det andre trykkutjevningskammer 125 via det andre tilførselsrør 136 og styreventilen 138. Når trykket av impregneringsgassen i utjevneren 125 blir lavere enn trykket i kammeret 10 lukkes ventilen 137. Derfor fullføres en forberedende syklus for mottak av det trykkimpregnerte tobakkmateriale fra impregneringskammeret 10 til det andre trykkutjevningskammer 125.

Når den tredje kuleventil 126 åpnes føres det trykkimpregnerte tobakkmateriale fra impregneringskammeret 10 til det andre trykkujevningskammer 125, og i dette tilfelle er det en trykkforskjell mellom kammeret 10 og kammeret 125 slik at overføring av impregnert tobakkmateriale fra kammeret 10 til kammeret 125 kan foregå jevnt.

Når det impregnerte tobakkmateriale føres til det andre trykkutjevningskammer 125 lukkes den tredje kuleventil 126 og utjevningskammeret 125 skilles fra kammeret 10.

En solenoidventil 140 åpnes så for å føre tilbake impregneringsgassen fra det andre trykkutjevningskammer 125 til gassoppsamleren 124. Trykket i kammeret 125 avtar da til omtrent atmosfæretrykket, og deretter lukkes ventilen 140.

Når trykket i det andre trykkutjevningskammer 125 er redusert til atmosfæretrykket åpnes den fjerde kuleventil 127 for å føre det impregnerte tobakkmateriale fra kammeret 125 til blåserøret 85. Under utblåsing av tobakkmaterialet gjennom dette rør 85 utvides det impregnerte tobakkmateriale på samme måte som beskrevet for den første utførelsesform. Trykket nær utløpet av den fjerde kuleventil 127 under utføringen av den impregnerte tobakk fra det andre trykkutjevningskammer 125 til blåserøret 85 kan sies å være et negativt trykk i forhold til trykket i røret 85 på grunn av strømmen av oppvarmende medium i dette rør. Derfor kan den impregnerte tobakk jevnt overføres fra kammeret 125 til røret 85. Når alt det impregnerte tobakkmateriale er ført ut fra kammeret 125 lukkes den fjerde kuleventil 127.

Ut fra den foregående beskrivelse fremgår at kontinuerlig impregnering av tobakkmateriale også kan utføres i den andre utførelsesform, på samme måte som i den første utførelsesform, og i tillegg kan i denne andre utførelsesform, i motsetning til den første, dreieventilene utelates, hvilket

forenkler konstruksjonen og tillater enklere vedlikehold.

Et ekspansjonsapparat ifølge en tredje utførelses-form av den foreliggende oppfinnelse er vist på fig. 7. Denne utførelsesform benytter flytende karbondioksyd i stedet for karbondioksyd i gassform som et impregnerende medium, og i dette skiller denne utførelsesform seg fra den første og den andre. Forøvrig benyttes samme henvisningstall som under beskrivelsen av disse der hvor det gjelder samme eller tilsvarende elementer, og detaljbeskrivelse av virkemåten for disse elementer utelates derfor nå.

I den tredje utførelsesform kobles flytende karbondioksyd fra lagertanken 22 til en tank 151 gjennom en tilførsels-pumpe. Pumpen aktiveres i samsvar med fluidstanden av den flytende karbondioksydgass i tanken 151. Derfor finnes alltid i tanken 151 en bestemt mengde av flytende karbondioksyd som

står under høyt trykk.

Tanken 151 er forbundet med impregneringskammeret 10 via et tilførselsrør 152. En kjøler 153, en reduksjonsventil 154 og en styreventil 155 for strømstyring er innsatt i rekke-følge i røret 152 regnet fra tanksiden. Ventilen 155 styrer gjennomstrørtmingen av det flytende karbondioksyd som føres til kammeret 10 og holder på denne måte overflatenivået av karbondioksydet i kammeret 10 innenfor bestemte grenser. Fra fig. 7 fremgår at kammeret 10 er skrått anordnet slik at den ene ende ligger høyere enn den andre.

Reduksjonsventilen 154 reduserer trykket av det flytende karbondioksyd når dette tilføres impregneringskammeret 10, dvs. trykket av impregneringsmediet, til mellom et overtrykk på 10 og 50 daN/cm 2. i den tredje utførelsesform av oppfinnelsen reduseres trykket til 30 daN/cm 2pa samme måte som i den første utførelsesform. Kjøleren 153 kjøler ned impregnerings-væsken til en temperatur som hindrer væskefordamping, selv om trykket reduseres. !'

Karbondioksydgass, dvs. impregneringsgass med et trykk på 30 daN/cm 2 føres på denne måte fra impregneringskammeret 10 til mellomkammeret 14 via den første dreieventil 42 og til for-bindelsesrøret 54 på samme måte som i den første utførelses-form. Impregneringsgassen føres deretter til forkammeret 7 via den andre dreieventil 66 og forbindelsesrøret 70. Slik fylles forkammeret 7 med impregneringsgass, og trykket av denne i mellomkammeret 14 bestemmes til å være 15 daN/cm (overtrykk) med reguleringsventilen 61 som er innsatt i returrøret 59.

Gassoppsamleren 24 er forbundet med en væskesamler 156 via et kondensatorrør 157. En filterenhet 158, en kompressor 159 "og en kondensator 160 er satt inn etter hverandre i konden-satorrøret 157 fra gassoppsamlersiden og i nevnte rekkefølge. Kondensatoren 160 kjøler og flytendegjør karbondioksydgassen

som tilføres fra gassoppsamleren 24, og væskesamleren 156 opptar flytende karbondioksyd som er kjølt ned til tilnærmet samme temperatur som i tanken 151. Forbindelsen mellom væskesamleren 156 og tanken 151 skjer med et rør 161. I dette rør er innsatt en sirkulasjonspumpe 162. Et utslippsrør 163 for atmosfæretrykk er koblet til væskesamleren 146, og i dette rør 163 er innsatt en luftrenseventil 164 som åpnes når luftkonsentrasjonen i væskesamleren 156 overskrider et bestemt nivå, slik at luft kan føres ut fra denne.

Et impregneringsgassrør 163 går ut fra gassoppsamleren 24, og til dette rør 163 er innsatt en filterenhet 164, en kompressor 165 og en gasstank 166 i nevnte rekkefølge, fra gassoppsamlersiden. Det høytrykks renserør 64 med sin reduksjonsventil 65, og det mellomtrykks renserør 68 med sin reduksjonsventil 69 grener ut fra nedstrømsdelene av røret 163, sett i forhold til tanken 166. Kompressoren .165 bevirker at gass-tanken 166 kan oppta impregneringsgassen under et trykk på 30

2

daN/cm .

I den tredje utførelsesform er den utvidede seksjon

87 av utløpsrøret 86 i den første utførelsesform erstattet med en fordampingsenhet 167 som hovedsakelig er bygget opp på samme måte som impregneringskammeret 10, men som i motsetning til dette er anordnet horisontalt i denne utførelse. Fordampingsenheten 167 kjøles ned slik at den får samme temperatur som impregneringskammeret 10. Det impregnerte tobakkmateriale som føres ut fra dette kammer 10 føres til fordampingsenheten 67 gjennom den tredje dreieventil 91, og overskytende flytende karbondioksyd som impregneringsvæske knyttet til tobakkmaterialet som er impregnert med denne, fordamper. Impregneringsgassen som på denne måte dannes føres tilbake til gassoppsamleren 24

gjennom røret 88, returrøret 59 og reguleringsventilen 61.

Det impregnerte tobakkmateriale i fordampingsenheten 167 føres ut gjennom den fjerde dreieventil 100 ved hjelp av dennes skruetransportør 169 som drives av en motor. 168. Fordampings-prosessen av den overskytende impregneringsvæske i fordampingsenheten 167 kan styres ved å variere fordampingstiden av det impregnerte tobakkmateriale i enheten.

På fig. 7 er ikke sirkulasjonsrøret mellom hver kjølehylse 80 og kjøletanken 37 vist for oversiktens skyld.

Ekspansjonsapparatet i den tredje utførelsesform skiller seg fra den første og andre utførelsesform ved at flytende karbondioksyd kan benyttes som impregneringsmedium for tobakkmaterialet i impregneringskammeret 10. I tillegg gjelder det at selv om flytende karbondioksyd benyttes kan både impregneringen og ekspansjonen av tobakkmateriale utføres i en kontinuerlig prosess.

Når det impregnerte tobakkmateriale føres fra impregneringskammeret 10 til blåserøret 85 gjennom utløpsrøret 86 reduseres trykket over materialet trinnvis etter hvert som det passerer den tredje dreieventil 91, fordampingsenheten 167 og den fjerde dreieventil 100. På denne måte kan overskytende flytende karbondioksyd som er knyttet til tobakkmaterialet fordampes i tilstrekkelig grad, og karbondioksyd i denne fase overføres derfor ikke til tørris. Følgelig kan det impregnerte karbondioksyd jevnt føres fra impregneringskammeret 10 til blåserøret 85 gjennom innløpsrøret 86. Impregnering og ekspansjon av tobakken kan derfor utføres kontinuerlig.

Foreliggende oppfinnelse er ikke begrenset til den første, andre og tredje utførelsesform som er beskrevet ovenfor, men forskjellige modifikasjoner og endringer vil kunne utføres innenfor oppfinnelsens grunnriss. I den første utførelsesform økes gasstrykket i gassens vei mellom forkammeret og impregneringskammeret, mens trykket reduseres i gassveien mellom impregneringskammeret og blåserøret. Av denne grunn benyttes dreieventiler. I den andre utførelsesform økes og reduseres gasstrykket derimot ved anvendelse av kuleventiler, og kuleventilene kan naturligvis anvendes i kombinasjon med dreieventilene for å bevirke en tilsvarende øking eller reduksjon

av impregneringsgasstrykket.

I den første utførelse benyttes to dreieventiler mellom forkammeret 7 og impregneringskammeret 10, og to andre dreieventiler er innsatt mellom impregneringskammeret 10 og blåserøret 85, i den hensikt å kunne øke og redusere impregneringsgasstrykket. På samme måte sam i den andre utførelsesform kan man imidlertid greie seg med én dreieventil eller en ett-trinns slik for å øke henholdsvis redusere gasstrykket når dette settes -til ..å være et ^overtrykk på 15 daN/cm^"- i impregneringskammeret 10, og den foreliggende oppfinnelse er ikke begrenset til et bestemt antall dreieventiler.

Endelig er det materiale som er benyttet som eksempel under beskrivelsen av oppfinnelsen et tobakkmateriale, men naturligvis kan også andre materialer benyttes i et ekspansjonsapparat bygget opp i samsvar med den foreliggende oppfinnelse,

bl.a. kan andre nytelses- eller fødemidler være aktuelle, for eksempel vanlig og grønn te, grønnsaker, kornprodukter (såsom ris) eller matvarer (innbefattet tang- og tareprodukter).

Industriell anvendelse

Ekspansjonsapparatet ifølge oppfinnelsen gjør det mulig å anvende karbondioksyd som impregneringsmedium i stedet for freongass for å kunne utføre en ekspansjon av tobakkmateriale. Siden ekspansjonsprosessen kan utføres kontinuerlig med tobakkmateriale når man benytter karbondioksyd, er den foreliggende oppfinnelses apparat meget effektivt for å øke profitten ved sigarettfremstilling ved at mindre tobakk medgår i hver sigarett med gitt størrelse, slik at kostnaden for å fremstille hver sigarett reduseres.

Claims (6)

1. Apparat for ekspansjon av materiale i form av tobakk, omfattende en kilde med et impregneringsmiddel for impregnering av materialet som skal ekspanderes, hvilket impregneringsmiddel kan bringes til en gassfase, et forkammer (7) for opptak av materialet og med forbindelse til den ytre atmosfære, substitueringsorganer (70, 71) for utskifting av luften i forkammeret (7) med impregneringsmiddel i gassform tilført fra kilden, og et impregneringskammer (10) for impregnering av materialet med impregneringsmidlet, KARAKTERISERT VED tilførselsorganer (32, 34) for å tilføre impregneringsmidlet til impregneringskammeret (10) fra kilden, en transportør (11) mellom forkammeret (7) og impregneringskammeret (10), transportorganer (17, 18, 42, 66) for å føre materialet fra forkammeret til impr egneringskammeret (10), første hjelpeorganer (31, 42, 49-53, 56, 58, 66) for å føre impregneringsmiddelet i gassform fra kilden inn i transportrøret (11) og øke impregneringsmiddelets trykk rundt og i materialet til samme trykk som i impregneringskammeret (10), et utløpsrør (86) hvis øvre ende er forbundet med impregneringskammeret (10) for å lede det impregnerte materiale ut fra dete, et blåserør (85) forbundet med den nedre ende av ut-løpsrøret (86), innrettet for å blåse frem det impregnerte materiale, første utføringsorganer (91, 100, 103) for å føre det impregnerte materiale fra impregneringskammeret (10) til blåserøret (85) via utløpsrøret (86), andre hjelpeorganer (91, 100, 98, 101) for å føre ut det impregnerte materiale fra utløpsrøret (86) og for reduksjon av impregneringsmidlets trykk rundt og i materialet til et trykk som hovedsakelig er det samme som trykket i blåse-røret (85), og blåseorganer (104) koblet til blåserøret og innrettet for å bevirke en strøm av et oppvarmet medium til det impregnerte materiale i blåserøret (85).

2. Apparat ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at de første hjelpeorganer (31, 42, 49-53, 56, 58, 66) omfatter dreieventiler (42, 66) innsatt i transportrøret (11), hver med et hus (43) med et inntak (44) og et utløp (45), idet en første dreieventil (66) anordnet på oppstrømssiden er innsatt mellom et utløp (16) på forkammeret (7) og et inntak (15) på et etterfølgende mellomkammer (14), mens en andre dreieventil (42) på nedstrømssiden i transportrøret (11) er innsatt mellom et utløp (16) på mellomkammeret (14) og et inntak (13) på det etterfølgende impregneringskammer (10), en rotor (56) i hver av dreieventilene (42, 66), med en rekke omkretsflater som avbrutt med mellomliggende tilbaketrukne rotorpartier ligger an i tett glidekontakt mot en innerflate i det respektive hus (43) , idet rotorpartiene er anordnet med regelmessig avstand langs rotoromkretsen og danner lommer (58) innrettet for å oppta materialet sammen med impregneringsmidlet fra transport-røret via den respektive dreieventils (42, 66) inntak (44) og føre materialet og impregneringsmidlet ut sammen via ut-løpsrøret (45), og tilførselsorganer (49-53) for å føre frem impregneringsmidlet til hver av lommene (58) ved et gradvis økende trykk under deres bevegelse langs rotoromkretsen fra den respektive dreieventils (42, 66) inntak (44) mot utløpet (45).

3. Apparat ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at de andre hjelpeorganer (91, 100, 98, 101) omfatter dreieventiler (91, 100) innsatt i utløpsrøret (86), hver med et hus (43)-med et inntak (44) og et utløp (45), idet dreieventilen (91) på opp-strømssiden har sitt inntak (44) forbundet med et tilsvarende utløp (84) på impregneringskammeret (10), mens dreieventilen (100) på nedstrømssiden har sitt inntak (44) koblet til ut-løpet av en seksjon (87) som ligger sentralt i utløpsrøret (86) og mellom de to dreieventiler, en rotor (56) i hver av dreieventilene (42,66), med en rekke omkretsflater som avbrutt med mellomliggende tilbaketrukne rotorpartier ligger an i tett glidekontakt mot en innerflate i det respektive hus (43), idet rotorpartiene er anordnet med regelmessig avstand langs rotoromkretsen og danner lommer (58) innrettet for å oppta materialet sammen med impregneringsmidlet fra transportrøret via den respektive dreieventils (42, 66) inntak (44.) og føre materialet og impregneringsmidlet ut sammen via utløpet (45), og tilførselsorganer (49-53) for å føre frem impregneringsmidlet til hver av lommene (58) ved et gradvis minkende trykk under deres bevegelse langs rotoromkretsen fra den respektive dreieventils (42, 66) inntak (44) mot utløpet (45).

4. Apparat ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at de første hjelpeorganer omfatter et par kuleventiler (122, 123) anordnet oppstrøms hhv. nedstrøms i transportrøret (11) og i en viss innbyrdes avstand slik at det mellom kuleventilene, i deres lukkede driftsstilling, dannes et lukket trykkutjevningskammer (121) som holdes avstengt i forhold til forkammeret (7) og impregneringskammeret (10), men som tillater overføring av materialet fra forkammeret (7) til trykkutjevningskammeret (121) eller overføring av materialet fra trykkutjevningskammeret til impregneringskammeret (10) når den ene eller den andre av kuleventilene er i åpen stilling, trykkutjevningsorganer (128, 129, 130) for tilførsel av impregneringsmidlet til trykkutjevningskammeret (121) under et trykk som hovedsakelig er det samme som trykket i impregneringskammeret (10), og andre utføringsorganer (131, 132, 133)for å føre ut impregneringsmidlet fra trykkutjevningskammeret (121) og redusere trykket i dette til et trykk som hovedsakelig er det samme som trykket i forkammeret (7).

5. Apparat ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at de andre hjelpeorganer omfatter et par kuleventiler (126, 127) anordnet oppstrøms hv. nedstrøms i utløpsrøret (86) og i en viss innbyrdes avstand slik at det mellom kuleventilene, i deres lukkede driftsstilling, dannes et lukket trykkutjevningskammer (125) som holdes avstengt i forhold til impregneringskammeret (10) og blåserøret (85), men som tillater overføring av materialet fra impregneringskammeret (10) til trykkutjevningskammeret (125) eller fra dette til blåserøret (85) når den ene eller den andre av kuleventilene er i åpen stilling, trykkutjevningsorganer (136, 137, 138) for tilførsel av impregneringsmidlet til trykkutjevningskammeret (125) under et trykk som hovedsakelig er det samme som trykket i impregneringskammeret (10), og tredje utføringsorganer (139, 140, 141) for å føre ut impregneringsmidlet fra trykkutjevningskammeret og redusere trykket i dette til et trykk som hovedsakelig er det samme som trykket i blåserøret (85).

6. Apparat ifølge krav 2, KARAKTERISERT VED at mellomkammeret (14) i transportrøret (11) er innrettet for midlertidig lagring av materiale og impregneringsmiddel ved et trykk som ligger mellom trykket i forkammeret (7) og impregneringskammeret (10).