NO171041B - Hudavtrekker - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en anordning for hudavtrekking eller flåing av storfe-, gris-, eller småfe-slakt, som beskrevet i innledningen til patentkrav 1.

Det er fra før kjent i forbindelse med slakting av storfe, gris og småfe at huden rulles innpå en trommel. De kjente innretninger anvender kjettinger som i sin ene ende er festet i en trommel. Den andre endes festes i huden, hvorpå avtrekking skjer ved at trommelen roteres og kjett-ingen trekkes innpå. Det negative med dette er at kjetting-ene lett slipper taket, og de kan ofte også ryke av. Kjente hudavtrekkere kan enten ha avtrekk som trekker nedover langs ryggen av et slakt opphengt etter bakbena, eller trekket kan foregå motsatt veg. Frambena er ved begge tilfeller festet ved hjelp av kjettinger.

En annen ulempe ved kjent teknikk er at det kreves en relativt stor mengde forarbeid før den automatiske hudavtrekkingen kan iverksettes. På grunn av slaktets ytre profil, er det ugunstig å trekke rett nedover slik det blir gjort med dagens teknologi. Det er nødvendig å forflå en god del av skrotten manuelt, noe som vesentlig forsinker prosessen, og dessuten gjør det vanskelig å utnytte den maskinelle kapas-iteten fullt ut. Metoden vil dessuten kreve endel plass, idet hele trommelen må plasseres under slaktet.

Generelt er det med dagens teknologi såpass mye problemer med hudavtrekk, at det i endel tilfeller overhodet ikke blir gjort. For eksempel for svin blir de ofte heller skåldet enn flådd. Det er en kjent sak at dette er meget uhygenisk.

Hovedformålet med foreliggende oppfinnelse er å fram-skaffe en anordning for hudavtrekking eller flåing av storfe-, gris-, eller småfe-slakt, som utfører operasjonen på en rask og sikker måte, og med et minimum av forarbeid. Det er et videre formål å eliminert bruken av kjetting. Det er videre et formål å få mest mulig riktig trekkvinkel for å hindre brekkajser av flanker og slaktekroker. Det er videre et formål at hudavtrekkingen skjer mest mulig hygienisk.

Ovennevnte formål oppnås med en anordning som beskrevet i den karakteriserende delen av patentkrav 1.

Ytterligere trekk går fram av de uselvstendige kravene.

I det følgende vil oppfinnelsen beskrives med eksempler på utførelse, og under henvisning til vedlagte tegninger, der

fig.l viser et frontriss av en første utførelse i samsvar med foreliggende oppfinnelse, beregnet på svin,

fig.2 viser et frontriss av en utførelsen i fig.l, med klypeanordningen rettet horisontalt,

fig.3-5 viser et sideriss av en utførelsen i fig.l i bruk,

fig.6-7 viser et frontriss av en andre utførelse i samsvar med foreliggende oppfinnelse, beregnet på storfe,

fig.8-9 viser utførelsen i fig 6 i bruk, med trekk oppover,

fig.10-11 viser utførelsen i fig 6 i bruk, med trekk nedover,

fig.12 viser et frontriss av en tredje utførelse i samsvar med foreliggende oppfinnelse, beregnet på småfe,

fig.13-16 viser utførelsen i fig 12 i bruk,

fig.17 viser utførelsen i fig 12 i bruk, med angivelse av banen som hudavtrekkeren følger,

fig. 18 viser et frontriss av en fjerde utførelse i samsvar med foreliggende oppfinnelse,

fig. 19 viser et sideriss av en del av utførelsen i fig. 18,

fig. 20 viser et overriss av en del av utførelsen i fig. 18, og

fig. 21 viser et overriss av en femte utførelse i samsvar med foreliggende oppfinnelse, med angivelse av alternative baner hudavtrekkeren kan følge.

Ved først å referere til fig.l, omfatter avtrekkeren ei eller flere føringssøyler 1 som er montert på gulvet med en skråhelling. Det som her omtales som ei føringssøyle 1 omfatter fortrinnsvis to søyler, vesentlige parallelle. På søylene 1 er det montert ei vogn 2 som er bevegelig i forhold til føringssøylene 1, opp og ned langs disse. Dette skjer vha. i og for seg kjente midler ikke vist på figuren. Vogna 2 omfatter ei ramme 5 med roterbare holdeorganer 3 med klype-anordninger 7, hvilke holdeorganer 3 er bevegelig i to plan. Ved hjelp av hver sin hydrauliske sylinder 6, kan holdeorganene 3 dreies med opphengingspunktet i ramma 5 som akse. Drei-ingen kan foregå en kvart omdreining, med klypeanordningen 7 fra en vesentlig vertikal til en vesentlig horisontal stilling. Ved videre også å referere til fig. 3-5, vises en horisontalt anbrakt sylinder 8, forankret i sin ene ende i ei ramme 9 festet i vogna 2, og den andre enden festet til ramma 5. Ved hjelp av sylinderen 8 kan ramma 5 dreies ut og opp. Støttemidler 4 er anbrakt for å støtte imot skrottens rygg under avtrekket.

Svineslaktet er opphengt etter bakbeina i ei føringssøyle. Vogna 2 er ført opp i søylenes 1 øvre ende med holdeorganene 3 er plassert på utsida av slaktet. Ramma 5 føres ut fra føringssøylene 1 vha. sylinderen 8. De frigjorte hudflikene festes i klypeanordningen 7 på de roterbare holdeorganene 3. Det er ikke nødvendig å forflå mer enn like nedenfor bena, slik at en går klar av kroken, og har en flik å feste klypa 7 på. Holdeanordningene 3 starter rotasjonen slik at huden innrulles. Ramma 5 dreies ned mot førings-søylene l samtidig som holdeorganene 3 dreies, slik at disse fri ender dreies innover til å møtes på midten av slaktets bakre halvdel. Holdeanordningene 3 fungerer nå som én aksel (trommel) og vogna 2 starter sin bevegelse ved hjelp av en teleskopsylinder, nedover langs føringssøylene 1 samtidig som motholdet 4 holder slaktet ut og styrer slaktet. Avtrekket avsluttes når vogna 2 er helt nede og huden er helt avtrukket på hodet. Huden rulles deretter av holdeorganene 3 mens vogna 2 er på vei oppover til neste syklus.

Det er ikke nødvendig at holdeanordningene 3 peker rett mot hverandre, og at de sammen fungerer som én sylinder. Et effektivt hudavtrekk kan også skje når holdeanordringenes 3 dreieakser innbyrdes danner en vinkel. Dette er imidlertid noe avhengig av den aktuelle hudens beskaffenhet.

Dette er også en kombimaskin, dvs. den kan trekke huden fra frambeina og oppover langs slaktets rygg og utover langs lårene. Det er da nødvendig å feste frambena med dertil egnet organ, f.eks. ved hydraulisk klemming. Det skal ikke anvendes kjettinger til hjelp for noen form for fiksering.

Fig. 6-7 viser en utførelse i samsvar med oppfinnelsen, beregnet for bruk til storfe-flåing. Anordningen er utformet i det vesentlige likt som for svin, med klype/holdeanordning 7, med tilhørende sylinder 6 for dreiing av disse. Ved fig. 8-9 ses også hydraulisk sylinder 8, anbrakt for å kunne dreie vogna 2 innover. I tillegg finnes en nedre innfesting 15, forankret i gulvet. Med denne holdes skrotten i ro ved flåinga, og den kan dessuten etter behov "stramme" innfestingen, vha. en påmontert sylinder. Når hudavtrekkeren aktiveres, er manuell forflåing foretatt (Ca. 5-10 % av total hudflate). I fig. 8-9 er vist flåing av storfe med trekk oppover. Hudflikene festes i klypa 7, og rotasjon av holdeorganene 3 startes, samtidig som disse svinges innover mot føringssøylene 1. Før holdeorganene 3 er parallelle med føringssøylene 1, starter bevegelsen som svinger holdeorganene 3 til å peke mot hverandre. Denne bevegelsen foregår som en følge av aktivering av sylinderene 6. I sluttstillingen vil de to aklene 3 stå rett mot hverandre,

og danne én sylinder. Holdeanordningene 3 fortsetter så i felles rotasjon, samtidig som hele vogna 2 beveges oppover langs føringssøylene 1 til flåingen er fullført. Ved opprulling av huden oppover langs ryggen, holder innfestingen 15 av frambeina igjen, slik at slaktet ikke løftes av

slaktekroken 11. Avtrekket avsluttes når vogna 2 er helt oppe, og huden er helt avtrukket på lårpartiet. Huden rulles deretter av holdeorganene 3 mens vogna 2 er på vei nedover til neste syklus.

Det er også mulig å foreta trekk nedover, som vist i fig. 10-11. Her vises et etter bakbeina opphengt storfeslakt 10 der holdeorganene 3 er plassert på utsiden av slaktet, ved at vogna 2 er beveget opp i søylenes 1 fri ende, og klypene 7 er plassert på forflådde hudfliker. Klypene 7 aktiviseres, samt at holdeorganene 3 starter rotasjon slik at huden innrulles. Vogna 2 dreies ned mot føringssøylene 1 samtidig som holdeorganene 3 dreies vha. sylindre 6, slik at de fri ender møtes på midten bak slaktets hale. Holdeanordningene 3 fungerer nå som én aksel og vogna 2 starter sin bevegelse ved hjelp av en teleskopsylinder, nedover langs føringssøylene 1. Ved opprulling av huden over nakkepartiet, aktiviseres innfestingen 15 av frambeina slik at disse vil peke oppover og slaktekroken 11 og flankene 10 blir avlastet med den følge at frambeina mottar det meste av trykket. Avtrekket avsluttes når vogna 2 er helt ned og huden er helt avtrukket på hodet. Huden rulles deretter av holdeorganene 3 mens vogna 2 er på vei oppover til neste syklus.

Fig.12 viser en utførelse av oppfinnelsen som spesielt er beregnet på bruk ved småfe. Her finnes klype/holde-anordning 7, montert på aksel 3. Videre hydrauliske sylindre 6, hhv. 8 for å skape den sammensatte bevegelsen av avtrekks-tromlene 3. I fig.13-16 vises utførelsen i bruk. En småfe-skrott 10 er opphengt etter bakbena i holder 11. Mange skrotter 10 går etter hverandre på ei øvre føringsskinne, og gjennom føringssøylene 1 ved anordningen i samsvar med oppfinnelsen. I fig.13 vises tre skrotter 10, den lengst til venstre er forflådd, den i midten er i hudavtrekkeren, og den lengst til høyre er ferdig flådd.

Skrotten 10 i midten er grepet med klypeanordningene 7

i hudflikene. Holdeanordningene 3 er i utgangsstilling, rettet vesentlig horisontalt. Ramma 5, som holdeorganene 3 er festet til, dreies først i retning nedover og innover mot

føringssøylene 1. Denne bevegelsen aktiveres vha. den hydrauliske sylinderen 8. Samtidig, eller like etter, setter sylinderene 6 holdeorganene 3 i bevegelse innover mot hverandre. De danner tilslutt én trommel, som vist i fig.15. Denne ene trommelen er da plassert bak skrotten 10. De bevegelser som nå virker, er holdeorganenes 3 rotasjon, skrottens 10 langsgående bevegelse, og vognas 2 bevegelse nedover føringssøylene 1. Alle tre bevegelser er koordinert for å få en jevn, samvirkende resultantbevegelse som gir en rask og sikker hudavtrekking.

Spesielt er den horisontale og den vertikale bevegelsen samstemt med hellingen på føringssøylene 1 for å få et i sum mest mulig loddrett avtrekk. Det er også en mulighet å ledde føringssøylene 1 mot gulvet, for tilpasning til forskjelling hastigheter ved gjennomkjøring, og dermed avtrekk. Dette er ikke vist i figurene.

I fig.17 er antydet en foretrukket bane for et punkt på den akselen 3 nærmest betraktningssida. Banene er vist med stiplet linje 16. I starten følger banen framfoten, dreier deretter rett innover idet sylinder 8 bringes i virkning. I nærheten av der linja gjør en sving nedover, startes bevegelsen innover i papirplanet ved at holdeorganene bringes med sine fri ender mot hverandre. Bevegelsen følger i det vesent-ligste formen på slaktet. Det skal presiseres at den linja som er antydet i fig. 17 er trukket i forhold til selve skrotten. I virkelig hudavtrekk vil denne linja være over-lagret en komponent rettet vertikalt på grunn av skrottens vertikale bevegelse.

Ved videre å referere til fig. 18-21, er det vist en utførelse uten hydrauliske sylindre for å sikre ønsket bane ved hudavtrekkingen. Som tidligere finnes føringssøyler 1 påmontert vogn 2. Med referansetall 22 er benevnt et still-bart teleskoprør forankret i den ende enden til ei bakplate 23 av vogna 2, og i den andre enden fast i forhold til Føringssøylene 1. Teleskoprøret 22 kan aktiveres av dertil egnede midler, for å flytte på vogna 2. Vogna 2 glir på føringssøylene 1 ved søylefør inger 24, som er utført som hulsylindre av dertil egnet materiale. Videre finnes støtte-organ 4, utført som en "delt felg".

Gripeorgan 7 er festet til aksel/rotasjonsorgan 3. Videre er anbrakt hydraulisk vriaktuator 17. Som det spesielt kan ses i fig. 20, er vriaktuatorene 17 opplagret i en vinkel, fortrinnsvis 45°, i forhold til søylene 1. De peker også ned en vinkel, fortrinnsvis på 45°. Vinklene kan være i området 15°-60°. Gripeorganet 7 er i fig. 20 vist i utgangsstilling, og med stiplet linje i den stillingen 7<*> som det inntar et stykke ned på søylene under påvirkning av vri-organet 17.

I utgangsstilling peker holdeorganene ned og ut. I arbeidsoperasjon vil holdeorganene 7 rotere vha. motor 3, samtidig som de vris vha. vriorgan 17. I fig. 21 er antydet alternative baner 20, 21 for holdeorganene 7. Banen 20 vil oppnås dersom vinkelen til holdeorganene 7 ligger i området 15°-20°. Tilsvarende fås banen 21 ved en vinkel på ca. 45°. Banen 21 er spesielt fordelaktig. Når akslene dreies 270° fås en ellipseformet bane. Det oppnås dermed bedre klaring mellom slakt og aksler, og ryggstøtta 4 kan flyttes ganske langt opp, noe som medfører en enklere arbeidsoperasjon.

Claims (11)

1. Anordning for hudavtrekking eller flåing av storfe-, gris-, eller småfe-slakt (10), som er forflådd slik at det finnes frie hudfliker, hvor det finnes organ (7) for å gripe hudflikene, og midler (3) anordnet i forbindelse med organet (7) for å trekke av hud, karakterisert ved at anordningen videre omfatter minst ei, vesentlig vertikalt oppstilt føringssøyle (1) på hvilken det er forskyvbart montert ei integrert eller todelt vogn (2), med to motordrevne, roterbare gripe/holdeorgan (7,3) beregnet for å holde hver sin hudflik, og ledemidler (6,8,17) anbrakt for å lede holdeorganenes (3) bevegelse fra en vilkårlig utgangsposisjon til en posisjon der holdeorganenes (3) fri ender er vendt mot hverandre, samtidig som huden pårulles holdeorganene.

2. Anordning i samsvar med krav 1, karakterisert ved at holdeorganene (3) er festet til ei ramme (5), som dreibart forankret i vogna (2), idet det finnes midler (8) for å svinge ramma (5) mot vogna (2), idet holdeorganene får minst to dreieakser for å kunne beskrive en bevegelse som vesentlig følger formen på slaktet (10).

3. Anordning i samsvar med krav 1-2, karakterisert ved at det finnes midler (22) for å føre vogna (2) langs føringssøyla (1), eller føringssøylene (1), samtidig som holdeorganene (3) roterer.

4. Anordning i samsvar med krav 1-3, karakterisert ved at støttemidler (4) er anbrakt som motstøtte for slaktet (10) under hudavtrekkingen.

5. Anordning i samsvar med krav 1-4, karakterisert ved at ledemidlene (6,8,17) er anbrakt for å føre holdeorganene (3) i en bane som i det vesentlige følger slaktets ytre overflate, noe innover i forhold til vertikalplanet, og slik at slaktet (10) samtidig støttes mot støttemidlene (4).

6. Anordning i samsvar med krav 1-5, karakterisert ved at en nedre festeanordning (15) er anbrakt på gulvet for å muliggjøre festing av nedre del av slaktet (10) i en innstillbar høyde.

7. Anordning i samsvar med krav 1-6, der slaktet (10) henger bevegbart i ei vesentlig horisontal skinne el.l., og det finnes midler for å føre slaktet (10) langs skinna, karakterisert ved at skinna er anbrakt for å føre slaktet (10) gjennom og/eller forbi avtrekkerens føringssøyle (1), eller føringssøyler (1), og at føringssøyla (1), eller føringssøylene (1), er anbrakt hellende, slik at slaktets (10) føringsretning konvergerer mot søyleaksene, med en slik hellingsvinkel at den sammen med slaktets (10) hastighet langs skinna gir et vesentlig vertikalt hudavtrekk.

8. Anordning i samsvar med krav 7, karakterisert ved at føringssøyla (1), eller føringssøylene (1) er leddet i sin nedre ende for å få varierbar hellingsvinkel.

9. Anordning i samsvar med krav 1-8, karakterisert ved at et eller flere dreieorgan (17), særlig hydrauliske dreiemotorer (17), er anbrakt mellom føringssøyla (1), eller føringssøylene (1) og gripeorganet (7).

10. Anordning i samsvar med krav 9, karakterisert ved at dreieorganene (17) er dreibare i en vinkel ut fra føringssøyla (1), eller føringssøylene (1), og/eller ned langs føringssøyla (1), eller føringssøylene (1).

11. Anordning i samsvar med krav 10, karakterisert ved at vinkelen ut ligger i området 15°-60°, fortrinnsvis rundt 45°, og/eller vinkelen ned ligger i området 15°-60°, fortrinnsvis rundt 45°.