NO170946B - Blekemiddel som er saerlig effektivt for lavtemperaturbleking av toey, samt bleke- og vaskemiddelblanding - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører blekemiddel, som er særlig effektivt for lavtemperaturbleking av tøy, samt bleke- og vaskemiddel som inneholder slikt blekemiddel, og som gir effektiv lavtemperaturbleking av stoffer mens det i det vesentlige unngåes fargeskade på blekemiddelsensitive stoffer.

Peroxygenforbindelser, slik som perborater og percar-bonater, som danner hydrogenperoxyd i vandig oppløsning, er vanlig anvendt i bleke- og vaskemidler for å fremme blekingen av tilsmussede stoffer.Vaskemidler av denne type er særlig utbredt i Europa og andre land hvor det brukes forholdsvis høye vasketemperaturer, ofte nær kokepunktet for vann, til vasking i automatiske vaskemaskiner. I USA har på den annen side, anvendelsen av peroxygenforbindelser i vaske- og blekemidler vært forholdsvis begrenset på grunn av det faktum at slike forbindelser ikke er optimalt effektive ved tempera-

turer under 80°C, idet området for vasketemperaturer i USA generelt er fra ca. 30 til 60°C. Dessuten er det selv i Europa og de øvrige land hvor mye høyere vasketemperaturer er vanlig, en tendens mot å vaske ved temperaturer fra ca. omgivelses-temperatur til 60°C på grunn av den økende bruk av syntetiske fibrer i produksjon av klær, materialer som ikke uten videre tåler høye vasketemperaturer.

I forsøk på å tilveiebringe økt blekende virkning ved lave temperaturer, er det blitt anvendt blekeaktivatorer av forskjellige typer Gammen med peroxygenforbindelser, idet reaksjonen mellom aktivatoren og peroxygenforbindelsen danner en peroxysyre i vaskevannet som er det aktive middel for bleking. Aktivatorer av denne type er grundig beskrevet innen teknikkens stand.

En annen fremgangsmåte har vært å anvende fordannende organiske peroxysyrer til å bevirke bleking i tøyvaskevann. Monoperoxyfthalsyre (er også henvist til som MPPA) og særlig dens magnesiumsalt er beskrevet som et effektivt blekemiddel i europeisk patentsøknad nr. 0 027 693, publisert 29. april 1983. I praksis har imidlertid bruken av MPPA og/eller dens magnesiumsalt til lavtemperaturbleking en betydelig ulempe når det gjelder visse fargede stoffer som er særlig sensitive

overfor slik bleking og reagerer med denne i vaskevannet.

Denne type av reaksjon resulterer ofte i fargeskadede stoffer, idet den resulterende virkning vanligvis refereres til som "pin-point"-bleking eller flekking. Fenomenet med "pin-point"-flekking antas å skyldes delvis en lokal høy konsentrasjon av blekemiddel på stoffoverflaten hvor det reagerer med et farge-stoff som er spesielt sensitivt for slikt blekemiddel, og som danner et mønster av blekede "flekker" i en del av stoffet. Følgelig er det behov innen teknikken for et blekemiddel som

er særlig aktivt ved lave vasketemperaturer, og allikevel sikkert nok for bruk slik at det hovedsakelig unngåes stoff-skade ved "pin-point"-flekking.

I US patentskrift nr. 3 847 830 er det beskrevet en peroxygenholdig blanding som består av en partikulær "normalt ustabil" peroxygen- eller peroxysyreforbindelse innhyllet av et lag bestående av mindre enn 15 vekt% av et vannuoppløselig middel. Blant de anbefalte innhyllingsmidler er fettsyrer som inneholder fra 8 til 36 carbonatomer. Funksjonen til laget som innhyller peroxygen- eller peroxysyreforbindelsen er å Øke lagringsstabiliteten til slike forbindelser ved å forhindre dekomponeringen av dem i et fuktig miljø, slik som vanligvis frembringes i en lukket beholder hvor en peroxygen- eller peroxysyreforbindelse foreligger i blanding med et vaskemiddel i pulverform.

US patentskrifter nr. 4 385 008 og 4 403 994 er rettet mot de bestemte problemer ved lagringsstabilitet og støt-sensitivitet hos magnesiumsaltene av peroxycarboxylsyrefor-bindelsene. Patentskriftene beskriver kombinasjonen av f.eks. magnesiummonoperoxyfthalsyre og et desensibiliserende fortynningsmiddel valgt blant en bred klasse av materialer, inkludert hydrocarbonvokser, fettsyrer, aromatiske syrer og estere, stivelser, cellulose og protein. Når det spesielt gjelder fettsyrene, angis det i patentskriftene at "selv om hvilken som helst alifatisk syre kan anvendes, inneholder

syren av praktiske grunner normalt fra 10 til 26 carbonatomer..". Laurinsyre (en 12-carbonatomers syre) er angitt å være spesielt foretrukket for dette formål.

US patentskrift nr. 4 655 780 vedrører problemet med "pinhole"-blekemiddelskade og beskriver klor-blekemiddelpartikler innkapslet i en blanding av fettsyresåper med bestemt

kjedelengde. Den effektive såpeblanding angis å være en blanding av <C>12~C14 fettsyresåpe med cilq~ ciq fettsyresåpe. Et bindemiddel er beskrevet som et "vesentlig element" i den beskrevne blekemiddelblanding. Laurinsyre (en C12-syre) angis å være "det foretrukne bindemiddel".

Selv om innkapslede klor-blekemiddelpartikler er blitt beskrevet innen teknikken for å overvinne "pin-point"-flekking, og selv om den generelle kombinasjon av magnesiummonoperoxyfthalat (MMPP) med et fortynningsmiddel eller et ytre lag har vært vurdert, forblir følgelig problemet med "pin-point"-flekking av blekemiddelsensitive stoffer som følger med bruken av MMPP ved lavtemperaturbleking, et problem som nå må bringes orden i eller løses.

Ved foreliggende oppfinnelse er det tilveiebrakt et blekemiddel som er særlig effektivt for lavtemperaturbleking av tøy, samtidig som ledsagende fargestoffskade på bleke-middelfølsomme fargede stoffer i vesentlig grad unngås. Blekemiddelet er kjennetegnet ved at det omfatter partikler

av monoperoxyfthalsyre (MPPA) og/eller et vannoppløselig salt derav, idet partiklene er i det minste delvis belagt med 25 - 35 vekt% av en hovedsakelig alifatisk fettsyreblanding som omfatter minst 16 vekt% og ikke mer enn 40 vekt% mettede fettsyrer med en kjedelengde på 20 - 22 carbonatomer, hvor blandingen ikke inneholder mer enn 5 vekt% fettsyrer med mindre enn 14 carbonatomer.

Videre er det ved foreliggende oppfinnelse tilveiebrakt et bleke- og vaskemiddel som er kjennetegnet ved at det omfatter: (a) fra 5 til 50 vekt% av et blekemiddel som omfatter partikler av monoperoxyfthalsyre (MPPA) og/eller et vannoppløselig salt derav, idet partiklene er i det minste delvis belagt med 25 - 35 vekt% av en hovedsakelig alifatisk fettsyreblanding som omfatter minst 16 vekt% og ikke mer enn 4 0 vekt% mettede fettsyrer som har en kjedelengde på 20 - 22 carbonatomer, hvor blandingen ikke inneholder mer enn 5 vekt% fettsyrer med mindre enn 14 carbonatomer, (b) fra 5 til 50 vekt% av ett eller flere overflateaktive vaskemidler valgt fra gruppen bestående av anioniske, kationiske, ikke-ioniske, amfolytiske og zwitterioniske vaskemidler, (c) fra 5 til 80 vekt% av et vaskemiddelbyggersalt, og (d) resten utgjøres av vann og eventuelt et fyllsalt. Foreliggende oppfinnelse er basert på den oppdagelse at effektiv lavtemperaturbleking av tøy kan oppnåes, samtidig som den uønskede fremkomst av "pin-point"-flekking av blekemiddelsensitive stoffer unngåes, ved å tilveiebringe i det minste en delvis belegning av en spesifikt definert fettsyreblanding på partikler av MPPA-blekemiddel (eller et vannopp-løselig salt derav). Kjedelengdefordeling av fettsyreblandingen er som nevnt slik at den inneholder minst 16 vekt%, og ikke mer enn 40 vekt%, av C20-C22 hovedsakelig alifatiske mettede fettsyrer, og ikke mer enn 5 vekt% fettsyrer med mindre enn 14 carbonatomer, slik som laurinsyre. I motsetning til dette skal det bemerkes at laurinsyre er et foretrukket fortynningsmiddel i den tidligere kjente teknikk for MPPA-blekemiddel, slik som i de tidligere nevnte US patentskrifter nr. 4 385 008 og 4 403 994.

Monoperoxyfthalsyre og/eller ett eller flere av dens vannoppløselige salter er de blekemiddelforbindel-

ser som gir blekeaktivitet i midlene ifølge oppfinnelsen. Selv om MPPA gir akseptabel blekeaktivitet, har den ulempen ved en forholdsvis dårlig stabilitet når den lagres i blanding med andre bestanddeler som vanligvis er til stede i hus-holdningsvaskemidler. For stabilitetsformål anvendes således magnesiumsaltet av MPPA fortrinnsvis i midlene ifølge oppfinnelsen, nemlig magnesiummonoperoxyfthalat. Alkalimetall-, kalsium- eller barium-jordalkalimetall- og/eller ammonium-saltene av MPPA kan også anvendes i bleke- og vaskemidlene

som her er beskrevet, selv om slike salter vanligvis er mindre foretrukket ut fra et stabilitetssynspunkt enn det tidligere nevnte magnesiumsalt.

Fremstillingen av MPPA bevirkes generelt ved omsetning av hydrogenperoxyd med fthalsyreanhydrid. Den resulterende MPPA kan så anvendes til å fremstille magnesiummonoperoxyfthalat ved omsetning med en magnesiumforbindelse i nærvær av et organisk oppløsningsmiddel. En nærmere beskrivelse av fremstillingen av MPPA og dens magnesiumsalt er gjengitt på sidene 7 - 10 i europeisk patentpublikasjon nr. 0 027 694, publisert 29. april 1981.

En fettsyreblanding anvendes for i det minste delvis å belegge partiklene av MPPA eller et vannoppløselig salt derav som beskrevet nedenunder. Fettsyreblandingen består hovedsakelig, eller fortrinnsvis helt, av alifatiske fettsyrer som er mettet. Minst 16 vekt% av syreblandingen består av fettsyrer som inneholder fra 20 til 22 carbonatomer, f.eks. arachidin- og behensyrer. Den maksimale prosentandel av C20-C22 fettsyrer i syreblandingen er 40%, og i praksis er det funnet at en C20-C22 syref raks jon på fra 22 til 34 vekt% er generelt effektive for elimineringen av "pin-point"-flekking.

En foretrukket fettsyreblanding ifølge oppfinnelsen har den følgende kjedelengdefordeling:

En foretrukket fettsyreblanding for belegning av partikler av MPPA eller et salt av MPPA i overensstemmelse med oppfinnelsen markedsføres av Oleofina (Belgia), Henkel (BRD) og Mira Lanza (Italia). Denne type fettsyreblanding har en molekylvekt på ca. 287, et smeltepunkt på ca. 50°C og frak-sjonen av C20-C22-fettsyrer er ca« 28%, idet fortrinnsvis ingen fettsyre har mindre enn 14 carbonatomer.

Fremgangsmåten for belegning av den partikulære MPPA eller det partikulære MPPA-salt med fettsyreblandingen er ikke av avgjørende betydning. Fortrinnsvis påsprøytes fettsyreblandingen i smeltet form på de oppvarmede og omrørte partikler av MPPA-blekemiddel. Fremgangsmåten kan være kon-tinuerlig eller diskontinuerlig, eller partiklene omrøres mekanisk eller i et fluidisert lag. Det er fordelaktig å på-sprøyte den smeltede fettsyreblanding ved en temperatur på ca. 10°C over smeltepunktet, mens den partikulære MPPA eller det partikulære MPPA-salt varmes opp til ca. 10°C under smeltepunktet. Typisk har en fettsyreblanding med den foretrukne kjedelengdedeling beskrevet ovenfor et smeltepunkt på ca. 50°C.

Partikkelstørrelsen til MPPA eller dens salt kan passende variere fra 1180 pm - 90 pm. En partikkelstørrelse fra 920 pm til 110 pm er foretrukket.

Den samlede mengde av fettsyreblanding som anvendes for delvis å innhylle eller belegge monoperoxyfthalat-bleke-middelpartikkelen er fortrinnsvis fra som nevnt 25 til 35 vekt% av de belagte partikler. Det egnede nivå for belegning be-stemmes generelt ved graden av fargebeskyttelse, dvs. unn-gåelse av "pin-point"-flekking, som er påkrevet. For fler-tallet av blekemiddelsensitive fargede stoffer vil en belegning på 27 - 30 vekt% av de belagte partikler av MPPA eller dens vannoppløselige salt, sikre maksimal farge- eller fargestoffbeskyttelse.

Blekemidlet, slik det her er beskrevet, kan formuleres som et separat blekemiddelprodukt, eller alternativt kan det anvendes i et bygget vaskemiddel. Blekemidlet ifølge oppfinnelsen kan således være inkorporert i et tøyvaskemiddel som inneholder overflateaktive midler, slik som anioniske, kationiske, ikke-ioniske, amfolytiske og zwitterioniske midler og blandinger derav. I tillegg kan vaske- og blekemidlene som her er beskrevet, omfatte konvensjonelle additiver som anvendes ved tøyvasking, slik som fyllstoffer og byggersalter, og dessuten vann, som alle kan tilsettes i varierende mengde avhengig av de ønskede egenskaper hos blekemidlet og forenligheten med midlet.

Når de foreliggende blekemidler er inkorporert i et konvensjonelt tøyvaskemiddel og derved er tilveiebragt som et ferdig formulert bleke- og vaskemiddel, vil dette midlet omfatte følgende: fra 5 til 50 vekt% av foreliggende blekemidler, fra 5 til 5 0 vekt% av et vaskemiddel-overflateaktivt middel, fortrinnsvis fra 5 til 30 vekt%, og fra 5 til 80 vekt% av et vaskemiddelbyggersalt som også kan virke som en buffer for å gi det påkrevde pH-område når tøyvaskemidlet tilsettes til vann. De vandige vaskeoppløsninger vil ha et pH-område fra 7 til 12, fortrinnsvis fra 8 til 10, og helst fra 8,5 til 9. En foretrukket mengde av byggersaltet er fra 20 til 65 vekt% av midlet. Resten av midlet vil omfatte vann og eventuelt fyllsalter, slik som natriumsulfat.

Blant de anioniske overflateaktive midler som kan anvendes i foreliggende oppfinnelse, er de overflateaktive forbindelser som inneholder en organisk hydrofob gruppe med fra 8 til 26 carbonatomer, og fortrinnsvis fra 10 til 18 carbonatomer, i molekylstrukturen, og minst én vannoppløse-liggjørende gruppe valgt fra gruppen av sulfonat, sulfat, carboxylat, fosfonat og fosfat, for å danne et vannoppløse-lig vaskemiddel.

Eksempler på egnede anioniske vaskemidler omfatter såper, slik som de vannoppløselige salter (f.eks. natrium-, kalium-, ammonium- og alkanolammoniumsaltene) av høyere fettsyrer eller harpikssalter som inneholder fra 8 til 20 carbonatomer og fortrinnsvis 10 til 18 carbonatomer. Egnede fettsyrer kan erholdes fra oljer og vokser av animalsk eller vegetabilsk opprinnelse, f.eks. talg, fett, kokosnøttolje og blandinger derav. Særlig anvendbare er natrium- og kaliumsaltene av fettsyreblandingene avledet fra kokosnøttolje og talg, f.eks. natriumkokosnøttsåpe og kaliumtalgsåpe.

Den anioniske klasse av vaskemidler omfatter også de vannoppløselige sulfaterte og sulfonerte vaskemidler med et alifatisk radikal, fortrinnsvis alkyl, som inneholder fra 8 til 26, og fortrinnsvis fra 12 til 22, carbonatomer. (Ut-trykket "alkyl" omfatter alkyldelen av de høyere acylradika-ler). Eksempler på de sulfonerte anioniske vaskemidler er de høyere alkylmononukleære aromatiske sulfonater, slik som høyere alkylbenzensulfonatene som inneholder fra 10 til 16 carbonatomer i den høyere alkylgruppe i en rett eller for-grenet kjede, slik som f.eks. natrium-, kalium- og ammonium-saltene av høyere alkylbenzensulfonater, høyere alkyltoluen-sulfonater og høyere alkylfenolsulfonater.

Andre egnede anioniske vaskemidler er olefinsulfonatene, inkludert langkjedede alkensulfonater, langkjedede hydroxyalkansulfonater eller blandinger av alkensulfonater og hydroxyalkansulfonater. Olefinsulfonatvaskemidlene kan fremstilles på konvensjonell måte ved omsetning av SO^ med langkjedede olefiner som inneholder fra 8 til 25, og fortrinnsvis fra 12 til 21 carbonatomer, slik som olefiner med formelen RCH=CHR^, hvor R er en høyere alkylgruppe med fra 6 til 23 carbonatomer, og R^ er en alkylgruppe som inneholder fra 1 til 17 carbonatomer, eller hydrogen, hvorved det dannes en blanding av sultoner og alkensulfonsyrer som så behandles for å omdanne sultonene til sulfonater. Andre eksempler på sulfat- eller sulfonatvaskemidler er parafinsulfonater som inneholder fra 10 til 20 carbonatomer, og fortrinnsvis fra 15 til 20 carbonatomer. De primære parafinsulfonatene lages ved å omsette langkjedede a-olefiner med bisulfitter. Para-finsulf onater med sulfonatgruppen fordelt langs parafinkjeden er f.eks. vist i US patentskrifter nr. 2 503 280, 2 507 088, 3 260 741 og 3 372 188.

Andre egnede anioniske vaskemidler er sulfaterte ethoxy-lerte høyere f ettalkoholer med formelen RO (C-jH^O) mSO.jM, hvor R er en fettalkylrest med fra 10 til 18 carbonatomer, m er fra 2 til 6 (fortrinnsvis med en verdi fra 1/5 til 1/2 av antallet carbonatomer i R), og M er et oppløseliggjørende saltdannende kation, slik som et alkalimetall, ammonium, laverealkylamino eller laverealkanolamino, eller et høyere alkylbenzensulfonat hvor den høyere alkylrest består av 10 - 15 carbonatomer. Andelen av ethylenoxyd i det polyethoxylerte høyerealkanolsulfat er fortrinnsvis 2-5 mol ethylenoxyd pr. mol anionisk vaskemiddel, idet 3 mol er mest foretrukket, spesielt når den høyere alkanol består av 11 - 15 carbonatomer. For å opprettholde den ønskede hydrofile/lipofile balanse, når carbonatominnholdet i alkylkjeden er i den nedre del av 10 - 18 carbonatomområdet, kan ethylenoxydinnholdet i vaskemidlet reduseres til ca. 2 mol pr. mol, mens når den høyere alkanol består av 16 - 18 carbonatomer i den høyere del av området, kan antallet ethylenoxydgrupper økes til 4 eller 5, og i noen tilfeller så høyt som til 8 eller 9. Like-ledes kan det saltdannende kation endres for å oppnå den beste oppløselighet. Det kan være hvilket som helst oppløse-liggjørende metall eller radikal, men vil som oftest være alkalimetall, f.eks. natrium, eller ammonium. Dersom lavere-alkylamin- eller alkanolamingrupper anvendes, vil alkylrestene og alkanolene vanligvis inneholde fra 1 til 4 carbonatomer,

og aminene og alkanolaminene kan være mono-, di- og trisubsti-tuerte, slik som i monoethanolamin, diisopropanolamin og tri-methylamin. Et foretrukket polyethoxylert alkoholsulfatvaske-middel markedsføres som "Neodol 25-3S".

De mest foretrukne vannoppløselige anioniske vaskemiddelforbindelser er ammonium- og substituert ammonium-(slik som mono-, di- og triethanolamin-)alkalimetall- (slik som natrium- og kalium-) og jordalkalimetall- (slik som kalsium- og magnesium)-saltene av de høyerealkylbenzensulfon-ater, olefinsulfonater og høyere alkylsulfater. Blant de ovenfor angitte anioniske forbindelser, er de mest foretrukne natrium (rettkjedet alkyl)benzensulfonatene (LABS) og spesielt de hvor alkylgruppen er et rettkjedet alkylradikal med 12 eller 13 carbonatomer.

De ikke-ioniske syntetiske organiske vaskemidler er kjennetegnet ved tilstedeværelsen av en organisk hydrofob gruppe og en organisk hydrofil gruppe, og fremstilles vanligvis ved kondensasjon av en organisk alifatisk eller alkylaromatisk hydrofob forbindelse med ethylenoxyd (med hydrofile egenskaper). Praktisk talt enhver hydrofob forbindelse som har en carboxyl-, hydroxyl-, amido- eller amino-gruppe med et fritt hydrogenatom bundet til nitrogenatornet, kan kondenseres med ethylenoxyd eller med polyhydratiserings-produktet derav, polyethylenglycol, hvorved det dannes et ikke-ionisk vaskemiddel. Lengden av den hydrofile kjede eller polyoxyethylenkjeden kan lett reguleres for å få den ønskede balanse mellom de hydrofobe og hydrofile grupper.

Det ikke-ioniske vaskemiddel som anvendes, har fortrinnsvis en polylaverealkoxylert høyere alkanol hvor alka-noldelen inneholder 10 - 18 carbonatomer og hvor antallet mol av laverealkylenoxyd (med 2 eller 3 carbonatomer) er

fra 3 til 12. Blant slike stoffer er det foretrukket å anvende de hvor den høyere alkanol er en høyere fettalkohol med 11 - 15 carbonatomer og som inneholder fra 5 til 9 lavere-alkoxygrupper pr. mol. Fortrinnsvis er lavere alkoxy ethoxy, men i noen tilfeller kan det være ønskelig at den er blandet med propoxy, idet den sistnevnte, om den er til stede, vanligvis utgjør en mindre bestanddel (mindre enn 50%). Eksempler på slike forbindelser er de hvor alkanolen inneholder 12 - 15 carbonatomer og som inneholder ca. 7 ethylenoxydgrupper pr. mol, f.eks. "Neodol 25-7" og "Neodol 23-6,5".

Den førstnevnte er et kondensasjonsprodukt av en blanding av høyere fettalkoholer med gjennomsnittlig ca. 12 - 15 carbonatomer, og ca. 7 mol ethylenoxyd, og den sistnevnte er en tilsvarende blanding hvor carbonatominnholdet i den høyere fettalkohol er 12 - 13, og antallet ethylenoxydgrupper pr. mol i gjennomsnitt er ca. 6,5. De høyere alkoholer er primære alkanoler. Andre eksempler på slike vaskemidler omfatter Tergitol<®> 15-S-7 og Tergitol<®> 15-S-9, som begge er rettkjedede sekundære alkoholethoxylater. Den førstnevnte er et blandet ethoxyleringsprodukt av en 11 - 15 carbonatomers rettkjedet sekundær alkohol med 7 mol ethylenoxyd, og den sistnevnte er et lignende produkt, men hvor 9 mol ethylenoxyd omsettes. Også anvendbar i foreliggende midler er de ikke-ioniske forbindelser med høyere molekylvekt, slik som "Neodol 45-11", som er lignende ethylenoxydkondensasjonspro-dukter av høyre fettalkoholer, hvor den høyere fettalkohol inneholder 14 - 15 carbonatomer og antallet ethylenoxydgrupper pr. mol er ca. 11.

Zwitterioniske vaskemidler, slik som betainene og sul-fobetainene med den følgende formel, kan også anvendes:

hvor R er en alkylgruppe inneholdende fra 8 til 18 carbonatomer, R2 og R3 er hver en alkyl- eller hydroxyalkylgruppe som inneholder 1-4 carbonatomer, R4 er en alkylen- eller hydroxyalkylengruppe som inneholder 1-4 carbonatomer, og X er C eller S:0. Alkylgruppen kan inneholde ett eller flere mellomledd, slik som amido-, ether- eller polyetherledd, eller ikke-funksjonelle substituenter, slik som hydroxyl eller halogen, som ikke i vesentlig grad påvirker gruppens hydrofobe karakter. Når X er C, kalles vaskemidlet et betain, og når X er S:0, kalles vaskemidlet et sulfobetain eller sultain.

Kationiske overflateaktive midler kan også anvendes. De omfatter overflateaktive vaskemiddelforbindelser som inneholder en organisk hydrofob gruppe som utgjør en del av et kation når forbindelsen er oppløst i vann, og en anionisk gruppe. Typiske kationiske overflateaktive midler er amin-og kvaternære ammoniumforbindelser.

Eksempler på egnede syntetiske kationiske vaskemidler omfatter: normale primære aminer med formelen RNH2, hvor R en alkylgruppe inneholdende fra 12 til 15 carbonatomer og diaminer med formelen RNHC2H4NH2, hvor R er en alkylgruppe som inneholder fra 12 til 2 2 carbonatomer, slik som N-2-aminoethyl-stearylamin og N-2-aminoethyl-myristylamin, amid-bundne aminer, slik som de med formelen R-j^CONHC-^r^NH.,, hvor R1 er en alkylgruppe inneholdende 8-20 carbonatomer, slik som N-2-aminoethylstearylamid og N-amino-ethylmyristylamid, kvaternære ammoniumforbindelser hvor vanligvis en av gruppene bundet til nitrogenatomene er en alkylgruppe som inneholder 8-22 carbonatomer, og tre av gruppene bundet til nitrogen-atomet er alkylgrupper som inneholder 1-3 carbonatomer, inkludert alkylgrupper som bærer inerte substituenter, slik som fenylgrupper, og det er til stede et slikt anion som halogen, acetat, methosulfat, etc. Alkylgruppen kan inneholde slike mellomledd som amid, som ikke i vesentlig grad påvirker gruppens hydrofobe karakter, f.eks. kvaternært ammoniumklorid av stearylamidopropyl. Typiske vaskemidler med kvaternært ammonium er ethyl-dimethyl-stearyl-ammoniumklorid, benzy1-dimethy1-steary1-ammoniumklorid, trimethyl-steary1-ammoniumklorid, trimethyl-cetyl-ammoniumbromid, dimethyl-ethyl-lauryl-ammoniumklorid, dimethyl-propyl-myristyl-ammoniumklorid og de tilsvarende methosulfater og acetater.

Amfolytiske (eller amfotære) vaskemidler er også egnet for oppfinnelsen. Amfolytiske vaskemidler er godt kjente innen teknikker, og mange anvendbare vaskemidler fra denne klassen er beskrevet av Schwartz, Perry og Berch i den tidligere nevnte "Surface Active Agents and Detergents". Eksempler på egnede amfolytiske vaskemidler omfatter: alkyl-beta-iminodipropionater, RN(C^H^COOM)2 i alkyl-p-amino-propionater, RN(H)2C2H4COOM og langkjedede vaskemidler med den generelle formel:

hvor i hver av formlene ovenfor R er en acyklisk hydrofob gruppe som inneholder fra 8 til 18 carbonatomer, og M er et kation som nøytraliserer anionets ladning.

Bleke- og vaskemidlene ifølge oppfinnelsen inneholder eventuelt en vaskemiddelbygger av den type som vanligvis anvendes i vaskemidler. Anvendbare byggere omfatter alle de konvensjonelle uorganiske vannoppløselige byggersalter, slik som f.eks. vannoppløselige salter av fosfater, pyrofosfater, orthofosfater, polyfosfater, silikater, carbonater og lignende. Organiske byggere omfatter vannoppløselige fosfater, polyfosfonater, polyhydroxysulfonater, polyacetater, carboxyl-syrer, polycarboxylater, succinater og lignende.

Spesifikke eksempler på uorganiske fosfatbyggere omfatter natrium- og kaliumtripolyfosfater, -pyrofosfater og -hexametafosfater. Nærmere bestemt omfatter de organiske polyfosfater f.eks. natrium- og kaliumsaltene av ethan-1-hydroxy-1,1-difosfonsyre, ethan-1,1,2-trifosfonsyre og di-ethylen-triamin-pentamethylenfosfonsyre. Eksempler på disse og andre fosforholdige byggerforbindelser er beskrevet i US patentskrifter nr. 3 213 030, 3 422 021, 3 422 137 og 4 225 452. Pentanatriumtripolyfosfat og tetranatriumpyrofos-fat er spesielt foretrukne vannoppløselige uorganiske byggere.

Bestemte eksempler på ikke-fosforholdige uorganiske byggere omfatter vannoppløselige uorganiske carbonat-, bi-carbonat- og silikatsalter. Alkalimetall-, f.eks. natrium-

og kalium-, carbonatene, bicarbonatene og silikatene er særlig anvendbare her.

Vannoppløselige organiske byggere er også anvendbare. F. eks. er alkalimetall-, ammonium- og de substituerte aitimo-niumacetatene, carboxylatene, polycarboxylatene og polyhydro-xysulf onatene anvendbare byggere for midlene og fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Bestemte eksempler på acetat- og polycarboxylatbyggere omfatter natrium-, kalium-, lithium-, ammonium- og substituerte ammoniumsalter av ethylendiamin-tetraeddiksyre, nitrilotrieddiksyre, benzenpoly(dvs. penta-og tetra-)carboxylsyrer, carboxymethoxyravsyre og sitronsyre.

Vannuoppløselige byggere kan også anvendes, særlig

det komplekse silikat, og helst de komplekse natriumaluminium-silikater, slik som zeolitt, f.eks. zeolitt 4A, en type zeo-littmolekyl hvor det énverdige kation er natrium og pore-størrelsen er ca. 4 Ångstrøm. Fremstillingen av en slik type zeolitt er beskrevet i US patentskrift nr. 3 114 603. Zeo-littene kan være amorfe eller krystallinske, og inneholde hydratvann, noe som er kjent fra teknikken.

Anvendelsen av et inert, vannoppløselig fyllsalt er ofte ønskelig i tøyvaskemidlene ifølge oppfinnelsen. Et foretrukket fyllsalt er et alkalimetallsulfat, slik som kalium-eller natriumsulfat, idet det sistnevnte er spesielt foretrukket.

Eksempel 1

Blekemidler ble fremstilt ved å belegge partikler av

magnesiummonoperoxyfthalat (MMPP) med forskjellige fettsyreblandinger i overensstemmelse med den følgende fremgangsmåte som ble brukt til å fremstille MMPP-partikler som inneholder et 2 8 vekt% belegg av fettsyreblanding:

- Prosentandelen av belegg beregnes på følgende måte: - Utgangsmaterialer: fettsyreblandingen: magnesiummono-peroxyf thalat med varebetegnelsen "H-48".

For et 28% belegg utveies 78 g av den valgte fettsyreblanding og varmes så opp til ca. 10°C over smeltepunktet

(for fettsyre HMW svarer dette til en temperatur på ca. 6 0°C). 200 g MMPP forvarmes separat i et en-liters begerglass til en temperatur på ca. 10°C under smeltepunktet til fettsyreblandingen (for fettsyre HMW svarer dette til en temperatur på ca. 40°C).

Belegning består av å helle sakte og jevnt den smeltede fettsyreblanding over partiklene av MMPP mens MMPP-partiklene omrøres i et mekanisk røreverk, slik som et skovlhjul for aksial strømning ved en hastighet på ca. 250 - 30 0 rpm. Under belegningsoperasjonen holdes temperaturen i MMPP-partiklene på ca. 10°C under smeltepunktet til fettsyreblandingen. Beleg-ningsfremgangsmåten utføres i et tidsrom på mindre enn 30 minutter.

Eksempel 2

Bleke- og vaskemidlet ble fremstilt ved å blande blekemidlet fra eksempel 1 med et granulært vaskemiddel fremstilt ved konvensjonell sprøytetørking, idet den resulterende blanding har den følgende omtrentlige sammensetning: (a) Et proteolytisk enzym innkjøpt som Alcalase<®> 2M (2 anson-enheter/gram) eller som Maxatase<®> P.

(b) Blekemidlet beskrevet i eksempel 1.

Bleketester ble utført for å måle virkningen på "pin-point"-flekking av blekemidlet belagt med forskjellige fettsyreblandinger. Således ble de følgende fettsyrer påført på partikler av monoperoxyfthalat (MMPP) ved å følge fremgangsmåten ifølge eksempel 1. 1. Fettsyre HMW. En type hydrogenert fettsyreblanding. Fettsyre HMW-typene I og II identifisert i tabell 2 gjen-speiler forskjeller i kjedelengdefordelingen i produktet for forskjellige partier innkjøpt fra en enkel leverandør, eller for det samme nominelle produkt innkjøpt fra forskjellige leverandører. Dette er den type fettsyreblanding som er omtalt på side 5.

2. "Radiacid 60". En fettsyreblanding.

3. "Radiacid 161". Samme som ovenfor

4. Talg/kokos. En 75/25 vekt% blanding av talg/kokos-

fettsyrer.

5. Kokos/palme. En blanding av destillerte kokos-

og palmefettsyrer, hvor prosentandelen av kokos-og palmefettsyrer ikke er bestemt.

Blekemidlene beskrevet i tabell 1 ble fremstilt med forskjellige blekemidler, idet hvert blekemiddel besto av partikler av MMPP belagt med en forskjellig fettsyreblanding. Blekemidlene fremstilt med fettsyreblandingene "Radiacid 60", "Radiacid 161", talg/kokos og kokos/palme er ikke i henhold til oppfinnelsen på grunn av kjedelengdefordelingen i slike fettsyreblandinger.

Testfremgangsmåten var som følger: En pulverdose på 180 g av blekemidlet som skulle testes, ble tilsatt til en vaskemaskin av europeisk type, idet doseringen var beregnet til å avlevere ca. 0,44% tilgjengelig oxygen til vaskevannet. Vaskinger ble utført ved 30°C i 24 på hverandre følgende sykluser. For å forsterke fargestoffskade-virkningene, ble tre blå referansetøystykker som er svært følsomme overfor MMPP, innført ved begynnelsen av hver syklus og fordelt i vasken ved å plassere ett på toppen, det andre i midten og det tredje i bunnen. Etter hver av de 2 4 vasketestsyklusene ble de blå referansetøystykkene inspisert visuelt og tildelt en klasse avhengig av det observerte nivå av "pin-point"-flekking. Klassene var som følger: Klasse I-en fullstendig sikker vask uten noen synlig f argestof f skade,. Klasse. II. - minimal fargestoffskade observert, Klasse III - middels nivå av fargestoffskade til stede, Klasse IV - høyt nivå av farge-stof f skade til stede, Klasse V - svært høyt nivå av fargestoffskade til stede.

Resultatene fra disse bleketester er oppsummert i tabell 2. Fettsyreblandingene som ble brukt til å belegge blekemidlene, er karakterisert gjennom sin respektive kjedelengdefordeling, og tilstedeværelsen av "pin-point"-flekking er angitt som prosentandeler for en bestemt klasse av fargestoffskade basert på det totale antall vaskinger som ble evaluert (24).

Basert på dataene i tabellen er det klart at belegning av magnesiummonoperoxyfthalat-partikler med en fettsyreblanding reduserer risikoen for alvorlig "pin-point"-bleking (Klassene IV og V) sammenlignet med kontrolleksemplet som besto av ubelagte partikler av MMPP. Som angitt i tabellen,

er imidlertid talg/kokos- og kokos/palme-fettsyrene med en vesentlig mengde cq~ c^_ 2 fettsyrer ikke i overensstemmelse med oppfinnelsen. De ga klart dårligere resultater når det gjelder å være i stand til fullstendig å forhindre "pin-point"-flekking, slik det er reflektert gjennom de relative prosentandeler av gradering i Klasse I i forhold til Klassene IV og V, som oppnåes med slike blekemidler.

"Radiacid 60" og "Radiacid 161" som inneholder en prosentandel av C20C22 fettsYrer over 40 vekt%, er heller ikke i overensstemmelse med oppfinnelsen. De ga også klart dårligere resultater når det gjelder å være i stand til fullstendig å forhindre "pin-point"-flekking (Klasse I) i forhold til fettsyre HMW.

Claims (7)

1. Blekemiddel som er særlig effektivt for lavtemperaturbleking av tøy, samtidig som ledsagende fargestoffskade på blekemiddelfølsomme fargede stoffer i vesentlig grad unngåes, karakterisert ved at det omfatter partikler av monoperoxyfthalsyre (MPPA) og/eller et vannoppløselig salt derav, idet partiklene er i det minste delvis belagt med 25 - 35 vekt% av en hovedsakelig alifatisk fettsyreblanding som omfatter minst 16 vekt% og ikke mer enn 4 0 vekt% mettede fettsyrer med en kjedelengde pa 20 - 22 carbonatomer, hvor blandingen ikke inneholder mer enn 5 vekt% fettsyrer med mindre enn 14 carbonatomer.

2. Blekemiddel ifølge krav 1, karakterisert ved at fettsyreblandingen utgjør 27 til 30 vekt% av de belagte partikler.

3. Blekemiddel ifølge krav 1, karakterisert ved at fettsyreblandingen inneholder fra 22 til 34 vekt% av fettsyrene med en kjedelengde fra 2 0 til 2 2 carbonatomer.

4. Blekemiddel ifølge krav 3 , karakterisert ved at mengden av C2o-C22 f<e>tt~ syrer i fettsyreblandingen er 28 vekt%.

5. Blekemiddel ifølge kravl, karakterisert ved at det inneholder magnesiummonoperoxyfthalat.

6. Bleke- og vaskemiddel, karakterisert ved at det omfatter: (a) fra 5 til 50 vekt% av et blekemiddel som omfatter partikler av monoperoxyfthalsyre (MPPA) og/eller et vannoppløselig salt derav, idet partiklene er i det minste delvis belagt med 25 - 35 vekt% av en hovedsakelig alifatisk fettsyreblanding som omfatter minst 16 vekt% og ikke mer enn 40 vekt% mettede fettsyrer som har en kjedelengde på 20 - 22 carbonatomer, hvor blandingen ikke inneholder mer enn 5 vekt% fettsyrer med mindre enn 14 carbonatomer, (b) fra 5 til 50 vekt% av ett eller flere overflateaktive vaskemidler valgt fra gruppen bestående av anioniske, kationiske, ikke-ioniske, amfolytiske og zwitterioniske vaskemidler, (c) fra 5 til 80 vekt% av et vaskemiddelbyggersalt, og (d) resten utgjøres av vann og eventuelt et fyllsalt.

7. Bleke- og vaskemiddel ifølge krav 6, karakterisert ved at fettsyreblandingen utgjør 27 til 30 vekt% av de belagte partikler.