NO170784B - Fremgangsmaate for bestemmelse av densiteten av et underliggende materiallag - Google Patents

Abstract

Fremgangsmåte for undersøkelse av densiteten av underliggende lag ved hjelp av en strålingskilde (K) med kollimator (1) og en detektor med en kollimator (3), hvorved man eventuelt endrer strålingsretningen i forhold til deteksjonsretningen og måler endringen i det detekterte signal. Ifølge oppfinnelsen ligger strålingsretningen og deteksjonsretningen i nesten samme plan. Ved å trekke signalet for den ønskede måledybde fra signalet fra en litt større måledybde, får man hovedsakelig bare signalet som stammer fra éngangsspredt stråling, og derved blir det mulig å måle tettheten i større dybder enn hva som hittil har vært kjent. Ut fra en spektralanalyse av det spektrum som er fremkommet ved målingen kan man dessuten si noe om densitetens. variasjon med dybden.

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte ved behandling av tekstilmaterialer i det vesentlige bestående av cellulose, som bomull, lin, jute, bast, sisal, manila og regenerert cellulose og lignende.

En av de best kjente fremgangsmåter ved behandling av tekstilmaterialer bestående av cellulose for å øke deres styrke og forbedre glansen er den metode som kalles mercerisering. I denne fremgangsmåte som vanligvis bevirker en forøkelse i styrken av materialet med et tall opp til et maksimum på 20%, blir tekstilmaterialene vanligvis behandlet i oppløsninger av visse etsalkalier, noen ganger under anvendelse av et lite strekk under prosessen. Der er flere ulemper forbundet méd utførelsen av en hvilken som helst prosess som anvender etsalkalier, f.eks. må fiberen, straks efter behandlingen, vaskes meget'omhyggelig "ellers blir den skadelig påvirket. For å unngå vanskelighetene forbundet med anvendelse av etsalkalier har det vært foreslått å anvende flytende ammoniakk for å behandle tekstilmaterialer .da flytende ammoniakk øker glansen uten skadelig påvirkning av materialet og kan relativt lett fjernes fra materialet. Det tidligere forslag om anvendelse av flytende ammoniakk krevet bare at tekstilmaterialet skulle neddykkes i den flytende-ammoniakk i noen få minutter, hvorefter det ble tatt ut av ammoniakken, og ammoniakken ble.fjernet fra det. Skjønt glansen av materialet økes ved behandlingen, påvirkes styrken av materialet lite. Det er således kjent fra norsk patent nr. 118-847 at tekstiler inneholdende naturlige eller regenererte cellulosefibre, ved behandling med flytende ammoniakk gir tekstilene forbedrede egenskaper med hensyn til "non-ironing", krympning og/eller strekkbarhet.

På grunn av den store mengdé av tekstilmaterialer som produs-eres daglig, er det åpenbart at en stor besparelse ville oppnåes hvis strekkfastheten av tekstilmaterialet kunne økes uten skadelig påvirkning av dets andre egenskaper,. da i såfall en .tråd som var finere enn det som tidiigere .var godtagbart, kunne anvendes.i et gitt tilfelle, eller styrken av en tråd av lavere kvalitet kunne heves til den for en høyerekvalitets ubehandlet tråd slik at en sådan lav-kvalitets tråd kunne anvendes i tilfelle hvor en tråd av høyere kvalitet ellers ville være nødvendig. Som nevnt ovenfor, er metoder for å øke styrken av tekstilmateriale kjent, men disse metoder har vært oppnådd med fremstillingsvanskeligheter. Problemet er således å fremskaffe en fremgangsmåte ved behandling av tekstilmaterialer som vil øke styrken av det behandlede materiale uten å gi andre uønskede virkninger, og som ikke. anvender materialer som kan skade tekstilmaterialet hvis de ikke påføres under, det nøyaktigste oppsyn og kont roll.

Den fremgangsmåte som skal beskrives, har disse ønskelige egenskaper og gir materialet andre uventede egenskaper, som nedsatt tøy-barhet , hvilket fører til mindre tilbøyelighet til rynkning, og,for-bedring av glansen. I virkeligheten har økningen i strekkfasthet som erholdes, vist seg å være betraktelig høyere enn den som kan frembringes ved andre kjente prosesser.

. Fremgangsmåten ved behandling av tekstilmaterialer bestående av .cellulose, i henhold til foreliggende Oppfinnelse består i først å behandle materialet med flytende ammoniakk, derpå underkaste materi-

alet en ammoniakkfjerhende behandling og samtidig underkaste materialet en strekning som bevirker en forlengelse i materialet på mellom IO og 30% målt i forhold til mengden av materialet straks efter ammoniakkbehandlingen.

Ammoniakken kan være ren flytende ammoniakk.

Ammoniakkf jerningsbeharidlingen !*. an være en behandling med en varm væske. Den varme væske kan være en vandig væske, som vann

eller damp. Alternativt kan ammoniakkfjerningsbehandlingen bestå i å bringe materialet inn i en varm sone, f.eks. den som skaffes av en varmeanordning som en varmeplåte eller en ovn. I e.n annen ammoniakk-fjerningsbehandling kan materialet underkastes infrarød bestråling. Som et videre alternativ kan den ammoniakkfjernende behandling bestå i å utvikle varme inne i materialet, f.eks. ved anvendelse av en di-elektrisk oppvarmningsanordning eller en induksjonsoppvarmningsanord-ning ved høy- eller radiofrekvens.

Det har vist seg ved forsøk at:fremgangsmåten ifølge oppfinn-elsen gir en økning i strekkfasthet på tekstilmaterialet som i tilfelle av syt råd kan være så meget som 40%, og i noen tilfeller betraktelig høyere, og forbedrer også glansen. Økningen i strekkfasthet som frembringes ved foreliggende fremgangsmåte, er langt større enn den som frembringes ved en hvilken som helst tidligere kjent prosess eller behandling. Utsettelsen av materialet for den tidligere ukjente høye grad av strekk som er angitt, under ammoniakkfjerningsbehandlingen, er en vesentlig del av foreliggende fremgangsmåte og gir det ganske uventede resultat av stor økning i strekkfasthet. Tøybarheten av materialet nedsettes også, og dette er et ønskelig trekk da det nedsetter tilbøyeligheten til rynkning i tøyer som syes med tråd behandlet ved fremgangsmåten. Graden av tøyelig-het og den prosentvise økning i styrke kan avpasses ved å endre det strekk som påføres innen det angitte område.

Effekten av ammoniakkbehåndlingen, som beskrevet ovenfor, er vist i det følgende eksempel.

Eksempel 1

Forsøk ble.gjort med to prøver av syt råd av Menoufi bomull.

De anvendte trådprøver ved dette forsøk kom fra samme kilde og var av 3-tråds type, hver tråd hadde en nominell denierverdi på

148 (Ne 36). De to trådprøver ble målt nøyaktig med hensyn til tyk-kelse, og den ene trådprøve ble belastet til brudd i ubehandlet til-

stand, mens den annen ble behandlet efter fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse, og -de r efter belastet til brudd.

Resultatet er vist i den nedenstående tabell I.

Det ovenfor gitte eksempel vedrører tråd alene, da dette er den enkleste utførelsesform ifølge foreliggende oppfinnelse. Imid-lertid kan også vevede tekstiler på cellulosebasis behandles i henhold "til foreliggende fremgangsmåte. Tekstilene strekkes da i maskinretning og/eller tverretning, og maskiner som kan gjøre dette, er allerede vel kjent. Styrkeegenskapene som erholdes ved slik behandling, fremgår av det følgende eksempel.

Eksempel 2

Ved behandling av en diagonalvevet bomullstekstil ifølge foreliggende ansøkning ble følgende resultater.erholdt:

Claims (1)

1. Fremgangsmåte for å forbedre egenskapene ved tekstilmaterialer bestående av naturlige eller regenererte cellulosefibre, omfattende en behandling av materialet med flytende ammoniakk og påfølgende fjerning av ammoniakken, karakterisert ved at materialet under ammoniakkfjerningsbehandlingen underkastes en strekning som bevirker en forlengelse av materialet på mellom IO og 30%, målt i forhold til lengden av materialet like etter ammoniakkbehandlingen.