NO170174B - Fremgangsmaate og anordning for innfoering av sprengstoff iet borehull - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for innføring av sprengstoff i et borehull, der innføringen hensiktsmessig utføres ved hjelp av en inn i borehullet innførbar slange— eller rørformet ledning gjennom hvilken sprengstoffet transporteres, f.eks. ved hjelp av trykkluft. Dessuten angår oppfinnelsen en anordning for gjennomføring av fremgangsmåten .

Ved oppfinnelsen benyttes massesprengstoff omfattende, men ikke begrenset til, korn— og pulverformede sprengstoffer, slurrysprengstoffer og emulsjonssprengstoffer. Foretrukket er korn— eller pulverformede sprengstoffer.

Ved ortdriving eller tunnelsprenging i fjell borer man et stort antall hull i det bergparti som skal sprenges bort. I den hensikt å oppnå en effektiv sprengning av fjellet, benytter man for sprengningen av de sentrale borehullene i den aktuelle orten eller tunnelen dels en tennladning i borehullenes bunn, dels et korn- eller pulverformet sprengstoff som bringes til helt å utfylle borehullene. Den type av sprengstoff som oftest benyttes for dette formål benevnes ANFO. Dette er et pulversprengstoff oppbygget av pelletert ammoniumnitrat blandet med dieselolje og markedsføres f.eks. under varemerket PRILLIT fra Nitro Nobel AB, Gyttorp. Dette sprengstoffet er relativt billig med hensiktsmessig sprengstyrke. I ytterområdene av den aktuelle orten eller tunnelen er det ønsket at sprengningen i de anordnede kranshullene utføres med redusert ladningskonsentrasjon, dvs. mindre sprengstyrke pr. meter borehull. Grunnen til dette er at man ønsker å redusere sprekksonen i det gjenstående fjellet til et minimum. Av boretekniske årsaker er det ikke noen gangbar vei helt enkelt å redusere diameteren på kranborehullene så langt at de helt skal kunne fylles av f.eks. PRILLIT. Man arbeider nemlig normalt med borehullsdiameter for kranshullene og forøvrig også i det vesentlige av samtlige borehull innen intervallet 38—48 mm, da dette tillater bruk av høyeffektive borkroner og boremaskiner. For å redusere sprengstyrken i kranshullene til ønsket nivå, skulle man behøve å gå ned helt til en borehullsdiameter f.eks. i området 18-25 mm, hvilket på grunn av den da nødvendige utrustning vesentlig skulle redusere boreproduktiviteten. Av denne grunn utnytter man for sprengning av kranshullene såkalte rørledninger, i hvilke sprengstoffet er omhyllet i stive plastrør som ved innføring i borehullene skjøtes til ønsket totallengde. Slike rørladninger oppviser mot bore-hullsveggen anliggende organer for å lokalisere rørladningen i borehullets sentrum. Slike rørledninger kan f.eks. inneholde et pulverformet nitroglyserin/nitroglykolfølsomt spesialsprengstoff. De er tilgjengelige på markedet fra Nitro Nobel AB under varemerkene GUEIT og NABIT og fra Kimit AB under KIMIT. Slike rørladninger fungerer i og for seg meget godt, idet de muliggjør avgrensing av den relativt lave sprengstyrken i den eller de borehullsrekker som er beliggende nærmest de bergområdene som etter sprengningen skal bli tilbake. Problemet med rørladningen er at de er meget dyre. I dagens kostnadsnivå er prisen for sprengning av et borehull med en diameter på 41 mm og en lengde på 3,5 meter ca. kr.16,— høyere pr. borehull ved bruk av rørladninger sammenlignet med sprengstoff av ANFO-typen. Man har derfor gjort forsøk på å benytte seg av ANFO—sprengstoffer også for kranshullene. For å nedsette sprengstyrken i ønsket grad har man forsøkt å blande ANFO—sprengstoffet med korn— eller pulverformede fyllmidler, f.eks. skumplastkuler. Disse forsøkene har imidlertid ikke vist seg vellykket. Det har oppstått problemer på grunn av vanskelighet med å holde sprengstoffet og fyllstoffet i homogen blanding. Det har følgelig vist seg at det oppstår separering, slik at varierende ladningskonsentrasjon oppstår langs borehullets lengde. Dette fører til ujevnheter og dermed dårlig resultat. I praksis har man derfor fortsatt med å benytte seg av rørladninger ved behov for redusert sprengstyrke.

Hensikten med oppfinnelsen er å gi anvisning til måter å benytte relativt billige sprengstoffer, f.eks. av ANFO—typen, også i slike tilfeller der borehullene på grunn av oppsatte ladningskonsentrasjonsgrenser ikke får oppfylles med slike sprengstoffer.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved en fremgangsmåte for innføring av sprengstoff, særlig korn- eller pulverformet sprengstoff i hovedsaklig horisontale borehull, der inn-føringen utføres ved hjelp av en i borehullet innførbar slange- eller rørformet ledning gjennom hvilken sprengstoffet transporteres, kjennetegnet ved at man for oppnåelse av sprengkraft som er redusert i forhold til den som oppnås ved fullstendig fylling av borehullet med sprengstoff, sørger for bare partiell fylling av borehullet ved at ledningen forsynes med et redskap som i forbindelse med sprengstoffets innmating i borehullet og suksessiv eller trinnvis uttrekking av ledningen fra borehullet etterlater et luftfylt, langsgående hulrom i borehullet, hvorved sprengstoffet innmates med så lavt matningstrykk at det oppnådde hulrommet bibeholdes .

Volumet av det langsgående hulrommet i borehullet resp. utfyllingsmiddelet i dette tilpasses følgelig slik at det i borehullet oppnås det sprengstoffvolum som kreves for oppnåelse av den tilsiktede sprengvirkningen. Følgelig muliggjør oppfinnelsen bruk av billig sprengstoff av f.eks. ANFO-typen for samtlige borehull ved ortdriving eller tunnelsprengning, idet sprengstyrken for de forskjellige borehullene lett lar seg modifisere ved bruk av forskjellige størrelser og utforming av redskapen resp. utfyllingsmidlene. Ved praktiske prøver har man kunnet konstatere utmerkede resultater ved sprengning av ANFO—sprengstoff til en høyde av bare 18 mm i borehull med f.eks. diametere på ca. 41 mm. Dette er overraskende, da fremstillere av slike ANFO—spreng-stoffer selv angir det minste tillatte tverrsnittsmål på ANFO—ladningen til 30 mm for et godt sprengningsresultat. Ifølge en teori kan muligens tilstedeværelsen av det luftfylte, langsgående hulrommet i borehullet innvirke gunstig på at en helt sikker detonasjon oppstår til tross for at fremstillernes anbefalinger ikke følges. Disse anbefalinger baserer seg på fullstendig fylling av borehullene. Muligens kan den oppvirvling av sprengstoff som oppstår i det luftfylte langsgående hulrommet innvirke gunstig for oppnåelse av den fullgode detonasjonssikkerheten.

Ytterligere særtrekk ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen og særtrekk ved anordningen ifølge oppfinnelsen fremgår av de etterfølgende patentkrav 2—9.

Under henvisning til tegningene følger nedenfor en nærmere beskrivelse av som eksempel viste utførelser av oppfinnelsen.

På tegningen er

fig. 1 et perspektivisk riss av et redskap ifølge oppfinnelsen for sprengstoff i borehull,

fig. 2 er et delvis gjennomskåret sideriss av redskapet i innledningsfasen av sprengstoffets innføring,

fig. 3 er et sideriss i likhet med fig. 2, men illustrerer innføring i en noe senere fase,

fig. 4 er et tverrsnitt etter linjen IV—IV i fig. 3,

fig. 5 er et perspektivisk riss av en i forhold til fig. 1 noe modifisert utførelse av redskapet,

fig. 6 er et tverrsnitt av redskapet i fig. 5 innført i et borehull.

En anordning for innføring av bulksprengstoff, særlig av den ovenfor angitte ANFO-typen, f.eks. PRILLIT, omfattende slik som skjematisk antydet i fig. 3 en trykkluftdrevet innretning 1 for mating av sprengstoffet gjennom en slange— eller rørformet ledning 2, som er innførbar i borehullet 3. Innretningen 1 oppviser i eksemplet en beholder 4 i hvilken sprengstoffet mottas. En vifte eller kompressor 5 sørger via en ledning 6 for anbringelse av en overtrykkstilstand inn i beholderen 4 ved at ledningen 6 munner inn i beholderen ovenfor sprengstoffoverflaten i denne. Overtrykket i beholderen 4 reguleres manuelt eller automatisk via hensikts-messige ventilarrangementer 7. I bunnen av beholderen 4 er det anordnet et utløp i tilslutning til hvilket det er anordnet en skjematisk antydet ejektor 8 av hensiktsmessig art. Denne ejektoren forsynes med trykkluft fra en vifte eller en kompressor 9 via en ledning 10 i hvilken det likeledes hensiktsmessig er anordnet trykkreguleringsventil 11. I ejektoren 8 medbringer luftstrømmen i ledningen 10 det korn— eller pulverformede sprengstoffet fra beholderen 4, og sprengstoffet føres via ledningen 2 inn i borehullet 3.

For oppnåelse av sprengkraft reduseres i forhold til den som oppnås ved fullstendig fylling av borehullet 3 med sprengstoff, er anordningen avpasset fra en partiell fylling av borehullet ved at ledningen 2 er forsynt med et redskap 12 som er anordnet for i forbindelse med sprengstoffets innmating i borehullet og suksessivt eller trinnvis uttrekking av ledningen fra hullet å etterlate et luftfylt, langsgående hulrom 13 i borehullet.

Redskapet 12 oppviser et i ledningens 2 uttrekningsretning (pilen 14, se også fig. 1) bak ledningens utmatningsåpning 15 beliggende, hulromsskapende parti 16 hvis tverrsnittsflate vesentlig tilsvarer tverrsnittsflaten på det ønskede hulrommet 13 i borehullet.

Matningsretningen 1 er anordnet for å mate sprengstoffet gjennom ledningen 2 og utmatningsåpningen 15 med et matningstrykk som er innstilt resp. innstillbart så lavt at det i pilens retning bak partiet 16 oppnådde hulrommet 13 bibeholdes ved uttrekkingen av ledningen 2 og redskapet 12 fra borehullet. Nærmere bestemt har redskapet 12 karakter av et munnstykkeorgan ved hvilket det hulromskapende partiet 16 og utmatingsåpningen 15 er beliggende med betydelig innbyrdes avstand i borehullets 13 lengderetning. Denne avstanden er hensiktsmessig minst fem ganger den innvendige diameteren d foran utmatningsåpningen 15, fortrinnsvis minst ti ganger denne diameteren d. I eksemplet er avstanden, antydet med avstanden L i fig. 1, over tyve ganger større enn diameteren d.

Redskapet eller munnstykkeorganet 12 oppviser et rørparti 17 som danner en del av ledningen 2 og er forbundet med denne ledningen 2 forøvrig via en hensiktsmessig kopling 18.

Både redskapet 12 og ledningen 2 forøvrig er hensiktsmessig av en slik utførelse at man unngår statisk elektrisitet. F.eks. kan redskapet 12 og ledningen 2 bestå av et gummi— eller plastmateriale med innblanding av bestanddeler som gir en elektrisk ledningsevne som motvirker statiske ladninger.

Forbindelsesorganet 19 på redskapet forbinder det rørformede partiet 17 omfattende åpningen 15 og det hulromsskapende partiet 16. Dette forbindelsesorganet kan omfatte et renneformet parti 19. Tverrsnittsarealet på forbindelsesorganet 19 er fortrinnsvis mindre enn tverrsnittsarealene på rørpartiet 17 og det hulromsskapende partiet 16.

Redskapets 12 rørformede parti 17 går ved utmatningsåpningen 15 over i det renneformede partiet 19 som ikke behøver å være orientert åpent oppover, slik som illustrert på tegningen. Partiet 19 oppviser ved sin bort fra utmatningsåpningen 15 vendende ende det hulromsskapende partiet 16 som ved eller i nærheten av redskapets 12 ytre ende har en tverrsnittsflate, i eksemplet vesentlig halvsirkulær, som overskrider den på det renneformede partiet 19. Denne økte tverrsnittsflate ved redskapets 12 ytterende er i eksemplet oppnådd ved at rennens innvendige dybde avtar ved redskapets ytre ende. I eksemplet avtar den innvendige dybden suksessivt ved at et materialparti 20 danner en stigning for rennens 19 bunn til redskapets ytterende, der rennen 19 helt har opphørt å fore-ligge.

Av ovenstående beskrivelse fremgår det at uttrykket "utmatningsåpning" når det gjelder betegnelsen 15, går ut på at materialet ved åpningen ikke lenger befinner seg inne i et rørformet lukket parti, men ved åpningen 15 kan sprengstoffet bevege seg ikke bare fremover i rennepartiet 19, men også til sidene og oppover, dvs. fra og med utmatningsåpningen 15 og motsatt pilens retning 14 kan borehullet 3 utfylles med sprengstoff med unntak for det volum som selve redskapet 12 bak utmatningsåpningen 15 oppviser.

Redskapet 12 kan produseres med utgangspunktet fra et rør, fra hvilket et langsgående parti er skåret bort slik at den i fig. 1 illustrerte formen oppnås. Materialpartiet 20 kan deretter i form av et løst material stykke legges inn i den frembragte rennen 19 og festes, f.eks. ved liming. Imidlertid er det også mulig å produsere redskapet til ferdig form i ett stykke, f.eks. ved sprøytestøping.

Ved bruk av utførelsen ifølge fig. 1—4 går man frem på følgende måte: Innledningsvis innføres i bunnen av borehullet 3 en tennladning, f.eks. en dynamittpatron av varemerket DYNAMEX (tilgjengelig fra Nitro Nobel AB) med en detonasjonshastighet på 5500 m/sek. Dynamittpatronen betegnet 21 initieres elektrisk ved partielt antydede ledninger 22. Deretter innføres i borehullet ledningen 2 med redskapet 12 ved ytterenden. Redskapet 12 innføres mot dynamittpatronen 21 i bunnen av borehullet slik som antydet i fig. 2 og deretter igangsettes matingsinnretningen 1, slik at pulverspreng-stoffet, f.eks. PRILLIT med en detonasjonshastighet på ca. 3000 m/sek. mates gjennom ledningen 2 og redskapet 12. Sprengstoffet kommer ut gjennom utmatingsåpningen 15 og mates fremover mot borehullets bunn langs rennepartiet 19. Redskapet 12 holdes stille ved bunnen av borehullet inntil operatøren som holder i slangen kjenner at matingen av sprengstoff gjennom ledningen 2 har opphørt, idet sprengstoffet på den måte som fremgår av fig. 2 oppfyller bunn-partiet av borehullet 3, dog med unntak for rommet ovenfor patronen 21. Når fyllingen har kommet så langt som antydet i fig. 2, greier ikke lenger det relativt lave matetrykket i ledningen 2 å innføre ytterligere sprengstoff i borehullet, men bare matningsluft beveger seg gjennom ledningen 2 og ut gjennom utmatningsåpningen 15 for deretter å strømme mot venstre i borehullet 13 og ut gjennom hullets munning. Dersom operatøren ønsker å få en mere intim omfylling av sprengstoffet omkring selve patronen, kan han forskyve ledningen 2 og dermed redskapet 12 noen ganger frem og tilbake slik at redskapets 12 fremre ende som i eksemplet er illustrert som en vesentlig tverrgående flate, skyver sprengstoffet mot patronen 21 og vesentlig helt fyller opp borehullet omkring patronen. Deretter trekker operatøren tilbake ledningen i retning av pilen 14 et stykke, f.eks. til stilingen ifølge fig. 3. Dette resulterer i at sprengstoffet beveger seg forbi det hulromsskapende fremre partiet 16 av redskapet og legger seg på borehullets bunn, mens det ovenfor sprengstoffet dannes det langsgående hulrommet 13. Når operatøren har trukket tilbake ledningen 2, begynner sprengstoff på ny å komme ut gjennom utmatningsåpningen 15 inntil rommet mellom utmatningsåpningen 15 og partiet 16 er vesentlig utfylt. Matningstrykket skal imidlertid være så lavt innstilt at sprengstoffet ikke bringes til å passere forbi partiet 16 og dermed gjøre hulrommet 13 mindre enn det som kreves. Ved at redskapet ved partiet 16 har større tverrsnittsflate enn området mellom dette partiet 16 og åpningen 15, kommer partiet 16 til å danne en strupning av den åpne flaten på borehullet, hvilken strupning motvirker sprengstoffets forflytning fremover forbi partiet 16. Når operatøren kjenner at det gjennom ledningen 2 ikke lenger mates noe sprengstoff, fortsetter han forflytningen av redskapet 12 i retning av pilen 14 på beskrevet måte, inntil borehullet på hele lengden er forsynt med sprengstoff på den måte som antydet i fig. 4. Operatøren kan også kontinuerlig trekke ledningen 2 og redskapet 12 i retning av pilen 14, men dette bør da skje så sakte at tilstrekkelig mengde av sprengstoff rekker å bli matet ut i borehullet. Ved praktiske prøver har man funnet at en meget nøyaktig dosering av sprengstoffet oppnås med redskapet ifølge oppfinnelsen, idet hulrommets 13 tverrsnittsflate vesentlig motsvarer den største tverrsnittsflaten på redskapets parti 16. Ved å bytte mellom forskjellige redskaper 12 med ulikt tverrsnittsareal på deres partier 16, kan man følgelig nøyaktig bestemme tverrsnittsarealet på hulrommet 13 i borehullet.

Fra ovenstående beskrivelse fremgår det at oppfinnelsen så langt den hittil er beskrevet egner seg spesielt for "hovedsakelig horisontale borehull".. Med dette uttrykket menes borehull som ikke avviker mer fra horisontal retning enn at det valgte sprengstoffet etter utført innmating i borehullet ligger i dette i en vesentlig jevntykk seng eller streng, dvs. borehullet får ikke helle så meget at det valgte sprengstoffet vil rase eller bevege seg i borehullet og legge seg med ujevn fordeling i dette. Slike tendenser til bevegelse beror naturligvis på beskaffenheten i det valgte sprengstoffet.

Til tross for det som er sagt ovenfor med hensyn til det ønskelige for å oppnå en jevntykk sprengstoffordel ing, skal det nevnes at operatøren, dersom man ønsker å få en større mengde sprengstoff på noe sted langs borehullets lengde, kan trekke redskapet frem og tilbake noen ganger slik at det oppnås en viss "pakningseffekt".

I fig. 5 og 6 illustreres en utførelse av redskapet 12 som stemmer over ens med det i fig. 1—3 viste, bortsett fra at redskapet i det minste mellom utmatningsåpningen 15 og ytterenden 16 oppviser langsgående, kanalformede innskjæring-er 26 på sidene. Disse innskjæringene 26 er beregnet til å danne kanaler som ved uttrekking av redskapet fra borehullet letter luftstrømmen i retning fra den nærmest borehullets munning beliggende delen av redskapet til ytterenden 16, slik at faren for at det der skal oppstå undertrykk som følge av redskapets uttrekking reduseres. Innskjæringene 26 strekker seg her langs hele redskapets 12 lengde og er f.eks. dannet ved at redskapet ved sitt bunnparti har et avsnitt 27 med ønsket tykkelse.

I alle beskrevne utførelser bør borehullet fylles med sprengstoff til ikke mer enn 90$, hensiktsmessig ikke mer enn 75$ og fortrinnsvis ikke mer enn b0% av borehullsvolumet.

Det er åpenbart at oppfinnelsen kan modifiseres på flere måter innen rammen for oppfinnelsestanken. F.eks. skal det påpekes at det hulromsskapende ytre partiet 16 og redskapet 12 ikke behøver å ha en suksessivt tiltagende tverrsnitts-økning ved hjelp av et hellende materialparti 20, men tverrsnittsøkningen kan skje ved hjelp av et eneste eller eventuelt flere mer eller mindre tverrgående steg. Forøvrig skulle tverrsnittsøkningen ved redskapets 12 ytre ende eventuelt helt kunne unngås, slik at altså rennepartiet 13 strekker seg helt frem til redskapets ytterende. I dette tilfellet kan materialpartiet som definerer rennen 12 utformes med en slik tverrsnittsflate at den motsvarer tverrsnittsflaten på det i borehullet etter sprengstoffets innføring oppnådde hulrommet 13. Også andre modifiseringer er mulige innen rammen for oppfinnelsestanken.

Claims (9)

1. Fremgangsmåte for innføring av sprengstoff, særlig korn— eller pulverformet sprengstoff i hovedsaklig horisontale borehull, der innføringen utføres ved hjelp av en i borehullet (3) innførbar slange- eller rørformet ledning (2) gjennom hvilken sprengstoffet transporteres, karakterisert ved at man for oppnåelse av sprengkraft som er redusert i forhold til den som oppnås ved fullstendig fylling av borehullet med sprengstoff, sørger for bare partiell fylling av borehullet ved at ledningen (2) forsynes med et redskap (12) som i forbindelse med sprengstoffets innmating i borehullet og suksessiv eller trinnvis uttrekking av ledningen fra borehullet etterlater et luftfylt, langsgående hulrom (13) i borehullet, hvorved sprengstoffet innmates med så lavt matningstrykk at det oppnådde hulrommet (13) bibeholdes.
2. 2. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, karakterisert ved at redskapet (12) oppviser et i ledningens uttrekningsretning (pilen 14) bak ledningens utmatningsåpning (15) beliggende, hulromskapende parti (16) hvis tverrsnittsflate hovedsaklig tilsvarer tverrsnittsflaten på det ønskede hulrommet (13) i borehullet, hvorved sprengstoffet mates ut gjennom utmatningsåpningen (15) med et matningstrykk som er så lavt at det bak det hul r omskapende partiet (16) oppnådde hulrommet bibeholdes.
3. 3. Fremgangsmåte i henhold til krav 1 eller 2, karakterisert ved at borehullet (3) fylles med sprengstoff til ikke mer enn 90$, hensiktsmessig ikke mer enn 75$ og fortrinnsvis ikke mer enn 60$ av borehullsvolumet.
4. 4. Anordning for innføring av sprengstoff, særlig korn— eller pulverformet sprengstoff i hovedsaklig horisontale borehull, der anordningen omfatter en innretning (1) for innmating av sprengstoffet gjennom en slange— eller rørformet ledning (2), som er innførbar i borehullet, karakterisert ved at anordningen for oppnåelse av sprengkraft redusert i forhold til den som oppnås ved fullstendig fylling av borehullet med sprengstoff, er tilpasset for bare partiell fylling av borehullet, ved at ledningen (2) er forsynt med et redskap (12) som er anordnet for i forbindelse med sprengstoffets innmating i borehullet og suksessiv eller trinnvis uttrekking av ledningen fra hullet å etterlate et luftfylt, langsgående hulrom (13) i borehullet ved innmating av sprengstoffet med så lavt matningstrykk at det oppnådde hulrommet (13) bibeholdes.
5. 5. Anordning i henhold til krav 4, karakterisert ved at redskapet (12) oppviser et i ledningens uttrekningsretning (pilen 14) bak ledningens utmatningsåpning (15) beliggende, hulromskapende parti (16), hvis tverrsnittsflate hovedsaklig tilsvarer tverrsnittsflaten på det ønskede hulrommet (13) i borehullet.
6. 6. Anordning i henhold til krav 5, karakterisert ved at mateinnretningen (1) er anordnet for å mate sprengstoff gjennom ledningen (2) og utmatingsåpningen (15) med et matningstrykk som er innstilt resp. innstillbart så lavt at det bak det hulromskapende partiet (16) oppnådde hulrommet bibeholdes ved uttrekking av ledningen (2).
7. 7. Anordning i henhold til krav 5 eller 6, karakterisert ved at redskapet (12) har karakter av et munnstykkeorgan ved hvilket det hulromskapende partiet (16) og utmatingsåpningen (15) er beliggende i betydelig innbyrdes avstand, som hensiktsmessig er minst fem ganger den innvendige diameteren til ledningen (2) før utmatingsåpningen (15), fortrinnsvis minst ti ganger denne innvendige lednings-diameteren.
8. 8. Anordning ifølge et eller flere av kravene 5—7, karakterisert ved at redskapet, sett i uttreknings-retningen foran utmatningsåpningen (15), har et rørformet parti (17) som ved utmatingsåpningen (15) går over i et renneformet parti (19).
9. 9. Anordning i henhold til krav 8, karakterisert ved at det renneformede partiet (19) ved sin bort fra utmatningsåpningen (15) vendende ende oppviser det hulromskapende partiet (16) som ved eller i nærheten av redskapets ytre ende har en tverrsnittsflate som overstiger tverrsnittsflaten på det renneformede partiet (19).