NO170040B - Anordning for maalbeskytning med hurtigskytende artilleriskyts - Google Patents

Anordning for maalbeskytning med hurtigskytende artilleriskyts Download PDF

Info

Publication number
NO170040B
NO170040B NO902868A NO902868A NO170040B NO 170040 B NO170040 B NO 170040B NO 902868 A NO902868 A NO 902868A NO 902868 A NO902868 A NO 902868A NO 170040 B NO170040 B NO 170040B
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
target
correction
artillery
selection information
ammunition
Prior art date
Application number
NO902868A
Other languages
English (en)
Other versions
NO902868D0 (no
NO170040C (no
NO902868L (no
Inventor
Ingemar Haglund
Original Assignee
Bofors Ab
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Bofors Ab filed Critical Bofors Ab
Publication of NO902868D0 publication Critical patent/NO902868D0/no
Publication of NO902868L publication Critical patent/NO902868L/no
Publication of NO170040B publication Critical patent/NO170040B/no
Publication of NO170040C publication Critical patent/NO170040C/no

Links

Classifications

    • FMECHANICAL ENGINEERING; LIGHTING; HEATING; WEAPONS; BLASTING
    • F41WEAPONS
    • F41GWEAPON SIGHTS; AIMING
    • F41G3/00Aiming or laying means
    • F41G3/04Aiming or laying means for dispersing fire from a battery ; for controlling spread of shots; for coordinating fire from spaced weapons

Landscapes

  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • General Engineering & Computer Science (AREA)
  • Aiming, Guidance, Guns With A Light Source, Armor, Camouflage, And Targets (AREA)
  • Medicinal Preparation (AREA)
  • Electromechanical Clocks (AREA)
  • Stroboscope Apparatuses (AREA)
  • Measurement Of The Respiration, Hearing Ability, Form, And Blood Characteristics Of Living Organisms (AREA)
  • Management, Administration, Business Operations System, And Electronic Commerce (AREA)

Description

Denne oppfinnelse angår beskytning av et mål ved hjelp av hurtigskytende skyts eller artilleri, f.eks. en kanon, en haubits, et granatrør eller<1> en utskytningsrampe for missiler, og det forutsettes et større antall ammunisjonsenheter som kan skytes ut fortløpende. Nærmere bestemt angår oppfinnelsen en anordning slik som antydet i den innledende del av det etterfølgende patentkrav 1. Anordningen bygger på bruk av manøvrerings/beregningsutstyr som i avhengighet av innkommende data genererer avledet informasjon for styring av skytset og/eller korrigering eller fastsettelse av en eller flere faktorer som er knyttet til de ballistiske parametre for den respektive ammunisjonsenhet. Disse faktorer kan være eller angå utskytningshastigheten eller ammunisjonens ladningsstør-relse, luftmotstanden (-motstandskoeffisienten) eller bremse-furiksjonen etc.
Det er.allerede kjent å anvende hurtigskytende artilleri som kan beskyte et bestemt mål med ammunis jonsenheter såsom granater eller missiler. Skytset såsom artillerikanonen kan i dette henseende være av det slag som omfatter et elever-bart og sideinnrettbart kanonløp. Det er også kjent å styre slikt skyts ved informasjonsoverføring som er basert på elek-tronisk databehandling, ved at man benytter en regneenhet eller datamaskin som mottar informasjon vedrørende f.eks. mål-avstanden, utskytningshastigheten, vindforholdene etc. Data-maskinen utfører da beregninger og gir ut avledet informasjon som kan benyttes til korreksjon av bestemte parametre eller presentasjon av slike, i den hensikt å .oppnå maksimal treff-sikkerhet.
Når et mål skal beskytes er det oftest ønskelig av taktiske hensyn å ha størst mulig overraskende moment. Oppfinnelsen angir bruk av den kunnskap at størst mulig over-raskningseffekt oppnås hvis ammunisjonsenhetene som målet skal beskytes med alle er i én og samme skuddserie og hvor hver enkelt ammunisjonsenhet eller gruppe slike søkes tidsfordelt slik at samtlige enheter når målet hovedsakelig ved ett og samme tidspunkt. På denne måte vil fienden ikke rekke å utføre forberedelser for å kunne møte påfølgende skudd i samme skuddserie etter å være beskutt i en første fase i denne skuddserie: Oppfinnelsen foreslår en løsning på bl.a. dette problem, og det trekk som i hovedsaken kan anses å kjennetegne oppfinnelsen er at:
styringen av skytset og/eller ammunisjonsenhetene er koordinert, og at den utgående- informasjon fra manøvreringsutstyret ut-gjør korreksjons-- eller valginformasjon som gir de enkelte ammunisjonsenheter forskjellig banetid mellom skytset og målet slik at samtlige ammunisjonsenheter når målet hovedsakelig ved ett og samme tidspunkt etter utskytningen fra skytset.
Den informasjon som her er kalt korreksjons- eller valginformasjon og som mottas fra manøvrerings/beregnings-utstyret benyttes fortrinnsvis for å endre elevasjonsvinkelen
for artilleriskytset, og i samband med dette kan denne informasjon også påvirke eller fastlegge hver enkelt ammunisjonsenhets luftmotstand i form av endring av enhetenes luf tmotstandskoef f i-sient.
I en andre utførelsesform av oppfinnelsen fører inn-stillings- eller valginformasjonen fra utstyret til samtidig variasjon av kanonens elevasjonsvinkel og hver enkelt granats eller ammunisjonsenhets utskytningshastighet.
Et ytterligere eksempel på en utførelse er at den mottatte informasjon benyttes for å endre elevasjonsvinkelen og tidspunktene for innsats av en ekstra bremsevirkning for granaten eller lignende.
I en ytterligere utførelsesform har hver enkelt ammunisjonsenhet samme utskytningshastighet, mens artilleriskytsets elevasjonsvinkel innstilles innenfor et bestemt vin-kelområde. Den totale utskytningstid for beskytningen av målet er relativt lang, og informasjonen som mottas fra utstyret påvirker eller fastlegger aktiveringstidspunktet for bremseelementer på hver enkelt ammunisjonsenhet, og de enkelte tidspunkter velges da forskjellig for hver enhet, i avhengighet av hvor i skuddserien den bestemte ammunisjonsenhet hører hjemme. I det tilfelle hvor informasjonen fra utstyret benyttes til styring av utskytningshastigheten/ladningsstørrelsen i stedet for regulering av aktiveringstidspunktet for bremseelementer, kan utskytnirigshastighetene variere f.eks. mellom 1000 m/s og 960 m/s i samsvar med et gitt mønster som er til-rettelagt for den ønskede samtidighet ved målanslag.
Elevasjonsvinkelen påvirkes slik av den informasjon som mottas fra utstyret at det fortrinnsvis frembringes en kontinuerlig eller trinnvis senkning av artilleriskytsets kanonløp fra den største utskytnings- eller elevasjonsvinkel og til den minste.
Ved hjelp av oppfinnelsen vil det være mulig å benytte ett og samme våpen for å oppnå tilnærmet samtidighet ved anslaget av de enkelte ammunisjonsenheter såsom granater mot et mål. Granatene som først skytes ut blir da innhentet av de påfølgende granater før eller samtidig som de når anslags-eller målstedet... Oppfinnelsen vil også kunne benyttes for sideinnrettbare artillerikanoner hvor det er mulig å kombinere samtidig måltreff av en skuddserie med ønskede treffmønstere, dvs. at oppfinnelsen også kan benyttes for målmønstre med relativt stor geografisk spredning.
En for tiden foretrukket utførelsesform av en fremgangsmåte med de trekk som er kjennetegnet ved oppfinnelsens krav skal nå beskrives med henvisning til de tilhørende tegnin-ger, hvor fig. '1 fra siden viser et beltegående artilleri-kjøretøy hvis måltreffsamtidighet for de utskutte ammunisjonsenheter/granater sikres ved endring av kanonløpets elevasjon og med forskjellige aktiveringstidspunkter for ekstra bremseelementer på ammunisjonsenheten/granaten, og fig. 2 viser oven-fra en sideinnrettbar beltegående artillerikanon hvor en spredning av anslagene kan planlegges både sideveis og i lengderetningen.
Fig. 1 viser altså et beltegående artillerikjøre-
tøy 1 av kjent type og utrustet med en grovkalibret kanon 2, f.eks. med kaliber 155 mm. Kanonen kan'innstilles på kjent måte til forskjellig elevasjon, og fire mulige elevasjoner er angitt med vinklene a^-a^. Artillerikanonen er av hurtigskytende type og kan f.eks. ha skuddserier med 6-10 skudd pr. min. Artillerikanonen har også magasiner som tillater langs skuddserier, f.eks. opp til 15 skudd, og skytetiden kan være f.eks. mellom 35 og 60 sekunder.
I den utførelsesform som tilsvarer fig. 1 kan f.eks. ammunisjonsenheter eller granater slik som angitt med henvis-ningstallene 4, 5 og 6 skytes ut med forskjellig elevasjon og vil da følge forskjellige baner, slik som angitt med banene 7,
8 og 9 på fig. 1. I det viste eksempel er imidlertid utskytningshastigheten den samme for alle granatene. I tillegg er granatene i henhold til denne utførelsesform av oppfinnelsen utstyrt med i og for seg kjente ekstra bremseelementer (f.eks. utfoldbare klaffer eller avkastbare nesekapper), og disse bremseelementer kan aktiveres ved hjelp av tennrør o.l., også av kjent type. Tennrørene kan på sin side aktiveres i for-bindelse med utskytningen av de enkelte ammunisjonsenheter eller granater fra kanonløpet. Tennrørene er isåfall innstill-bare for forskjellig aktiverings- eller triggetidspunkt, idet aktiveringstidspunktet avledes på bestemt måte fra tidspunktet ved utskytningen.' På figuren angir punktene 10 - 15 på de enkelte ballistiske baner de stillinger hvor bremseelementene blir aktivert for at granatene i det viste tilfelle kommer til å nå ett og samme målområde 16 tilnærmet samtidig.
En alternativ fremgangsmåte for å oppnå samtidighet når det gjelder anslaget for de enkelte granater i en skuddserie er i stedet for å benytte ekstra bremseelementer som kan trigges av brannrør, å tilordne hver granat i skuddserien en individuell luftmotstandskoeffisient (C^) ; forskjellig fra de øvrige granaters.
En prøveserie i henhold til det omtalt ovenfor og gjeldende en målavstand på 30 km ga de resultater som er opp-stilt i tabellen nedenfor, hvor ekstra bremseelementer med forskjellig aktiviseringstidspunkt inngikk i forsøket:
Under forsøket ble totalt 7 skudd avfyrt slik som vist i venstre kolonne, omfanget av elevasjonsvinkelen var mellom 62,8 og 40°, tidsintervallet mellom de enkelte skudd var 6 sekunder og tidspunktene hvor bremseelementene på ammunisjonsenhetene ble aktivert i.banene med forskjellig kanon-elevasjon er vist i den høyre kolonne og referert til utskytnings tidspunktet . De syv ammunisjonsenhetene nådde målet 30 km unna samtidig, nemlig 128 sekunder etter utskytningen
(av den første) . Det er klart at dersom en skuddserie omfatter et større antall skudd vil et større elevasjonsomfang kunne være aktuelt. Ved f.eks. et omfang i elevasjonsvinkel på fra 73° - 17° kan antallet skudd i en skuddserie økes til omkring 30,
dvs. så mange som artillerimagasinet gjerne inneholder, og fremdeles vil samtlige ammunisjonsenheter eller prosjektiler kunne nå målet tilnærmet samtidig. I et slikt tilfelle kreves såkalte base-bleed-missiler for en målavstand på 3lD km.
Et andre forsøk ble så utført i det tilfellet hvor utskytningshastigheten VQ ble variert:
Også i dette tilfelle ble syv skudd avfyrt i skuddserien, og et elevasjonsvinkelomfang på mellom 62,8 og 40° ble opprettholdt som i forrige forsøk. Avfyringsintervallet var fremdeles 6 sekunder. Utskytningshastighetene varierte imidlertid nå mellom 100 0 m/s og 960 m/s, og denne hastighet ble variert slik som angitt i kolonnen ytterst til høyre. De syv utskutte missiler eller ammunisjonsenheter nådde også målet samtidig 30 km borte (etter et tidsforløp på 128 sek. fra den første utskytning).
Det er også mulig å kombinere virkningen av bremseelementer som aktiveres ved forskjellige tidspunkter i forhold til utskytningstidspunktet, og variabel utskytningshastighet/ drivladningsstørrelse.
Korrigeringen eller fastleggelsen av de enkelte mis-silparametre (forskjellige aktiveringstidspunkt for ammuni-sjonsenheten, individuell luftmotstandskoeffisient, forskjellige utskytningshastigheter V forskjellig drivladnings-størrelse etc.) kan bestemmes utfra et datamaskinbasert manøv-reringsutstyr 17 som innbefattes i eller er tilkoblet artillerikanonen. Utstyret 17 kan være koblet til et avfyrings-styreutstyr 18, og data, indikert med henvisningstallet 19
for innkommende informasjonslinjer, relatert til det aktuelle eller etterfølgende skudd føres som indikert i blokkskjemaet på fig. 1 inn til utstyret 17. Den tilførte informasjon, gjerne i form av digitale data, kan være relevant for målav-standen, utskytningsintervallene, værforhold etc. Avfyrings-kommandosignaler (indikert ved 20) kan også tilføres utstyret 17 fra styreutstyret 18. Overføringer av kommandosignaler kan skje trådløst eller over en ledningsforbindelse 21.
Manøvreringsutstyret 17 er på kjent måte utformet for å prosessere de innkommende data 19 og kommandosignalene 20, og på utstyrets utgangslinje 22 overføres da styreinforma-sjon 23 til den mekanisme som regulerer artillerikanonens elevasjon, parametrene for ammunisjonsenhetens utskytning og/ eller valg av forskjellig ammunisjonsutstyr, drivladning etc, for artilleriskytset 1. Styreinformasjonen 23 benyttes for korreksjon, innstilling eller valg relatert til de enkelte parametre for de innretninger som er antydet ovenfor for styringen av artilleriskytset. Styringens hensikt er som tidligere anført å sikre tilnærmet samtidig treff mot et mål for alle ammunis jonsenhetene i en skuddserie'. En eller flere av parametrene, f.eks. utskytningsintervallet, kan være perma-nent fastlagt innenfor funksjonen av det beltegående artilleri-kjøretøy. I det tilfelle hvor elevasjonen kan endres under en skuddserie starter utskytingen fortrinnsvis ved den største elevasjonsvinkel slik som tidligere omtalt, hvoretter kanon-løpet gradvis senkes, enten under jevn bevegelse eller i trinn, under den fortsatte skuddserie. En slik funksjon kan også "innebygges" i artillerienheten og behøver da ikke styres, men kan f.eks. bare stå til rådighet for valg blant andre mulige elevasjons- eller innstillingsforløp.
Fig. 2 viser at en artillerikanon slik som angitt ved 1' også kan utrustes med variabel sideinnretting, og en retningsvinkel 8 er på fig. 2 indikert som vinkelen mellom en normalretning og retningen for en sideveis utsvingt kanon.
Som et resultat av variasjoner i elevasjon og sideinnretting er det mulig å oppnå en forhåndsbestemt spredning både i side- og lengderetningen, for et målbilde 16'. Et karakteristisk trekk for den utskytningsserie som er tenkt ut-ført fra artillerikanonen skissert på fig. 2 er som tidligere samtidighet for hver enkelt ammunisjonsenhets anslag mot mål-området .

Claims (10)

1. Anordning for beskytning av et mål (16) ved hjelp av et hurtigskytende artilleriskyts (1), f.eks. en artillerikanon eller en haubits, med flere ammunisjonsenheter (4, 5, 6) som kan avfyres i en skuddserie, den ene etter den andre, hvor artilleriskytset omfatter manøvrerings/beregningsutstyr (17) som, som følge av inngående data (19) genererer avledet informasjon for styring av artilleriskytset (1) og/eller korreksjon/fastleggelse av faktorer som påvirker hver enkelt ammunisjonsenhets ballistiske parametre, f.eks. utskytningshastighet /drivladningsstørrelse, luftmotstandskoeffisient/bremsefunksjon etc, KARAKTERISERT VED at styringen av skytset og/eller ammunis jonsenhetene er koordinert, og at den utgående informasjon fra manøvreringsutstyret utgjør korreksjons- eller valginformasjon som gir de enkelte ammunisjonsenheter forskjellig banetid mellom skytset og målet, slik at samtlige ammunisjonsenheter når målet hovedsakelig ved ett og samme tidspunkt etter utskytningen fra skytset.
2. Anordning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at artilleriskytset (1) under beskytningen er styrt av korreksjons-eller valginformasjonen for endring av artillerikanonens ele-vas j onsvinkel (ax-a4).
3. Anordning ifølge krav 1 eller 2, KARAKTERISERT VED at ammunisjonsenhetene (4, 5, 6) før og/eller under beskytningen er innstill- eller styrbare av korreksjons- eller valginfor-mas jonen i den hensikt å oppnå forskjellig luftmotstandskoeffisient.
4. Anordning ifølge krav 1, 2 eller 3, KARAKTERISERT VED at én eller flere ammunisjonsenheter før eller under beskytningen er innstill- eller styrbare av korreksjons- eller valginformasjonen for påvirkning eller innstilling av aktiver-bare bremseelementer/ekstra bremsemekanismer på den aktuelle ammunisj onsenhet.
5. Anordning ifølge ett av de foregående krav, KARAKTERISERT VED at artilleriskytset (1) under beskytningen er innstill- eller styrbart av korreksjons- eller valginfor-mas jonen for å fastlegge tidsintervallene mellom de enkelte utskytninger.
6. Anordning ifølge ett av de foregående krav, KARAKTERISERT VED at ammunisjonsenhetenes drivladning er valg-bare ut fra korreksjons- eller valginformasjonen.
7. Anordning ifølge ett av de foregående krav, KARAKTERISERT VED at ammunis jonsenhetene er utskytbare ved samme utskytningshastighet (VQ), f.eks. VG = 1 000 m/s, at artilleriskytset (1) er styrbart av korreksjons- eller valginformasjonen innenfor et bestemt elevasjonsvinkelomfang, f.eks. vinkelomfanget 63 - 40°, at den totale skytetid for beskytningen av målet er relativt lang, f.eks. omkring 36 sek., og at bremseelementer på ammunis jonsenhetene er tilpasset for-håndsaktivering eller kan aktiveres under ammunisjonsenhetenes bevegelse i banen etter utskytningen, ved hjelp av korreksjons- eller valginf ormas jonen, slik at den ønskede samtidighet for ammunisjonsenhetenes anslag mot målet (16) oppnås.
8. Anordning ifølge ett av kravene 1-6, KARAKTERISERT VED at artilleriskytset (1) er styrbart av korreksjons- eller valginformasjonen innenfor et gitt elevasjonsvinkelomfang, f.eks. vinkelomfanget 63 - 40°, at den totale skytetid for beskytningen mot målet (16) er relativt lang, f.eks. omkring 36 sek., og ved at utskytningshastighetene/drivladningene med forskjellig størrelse er varierbare/velgbare ut fra den til-førte korreksjons- eller valginf ormas jon, idet utskytningshastighetene kan variere f.eks. mellom 1000 m/s og 960 m/s i samsvar med en forhåndsbestemt forskrift som gir den ønskede samtidighet for målanslaget.
9. Anordning ifølge ett av de foregående krav, KARAKTERISERT VED at korreksjons- eller valginf ormas jonen under beskytningen fører til en kontinuerlig eller trinnvis senkning av artilleriskytsets kanonløp fra den største elevasjon til den laveste.
10. Anordning ifølge ett av de foregående krav, KARAKTERISERT VED at korreksjons- eller valginformasjonen under beskytningen fører til en kontinuerlig eller trinnvis sideinnrettingsvariasjon for artilleriskytsets kanon for å gi en spredning innenfor et ønsket målområde slik at de enkelte ammunisjonsenheter som skytes ut i en skuddserie samtidig treffer målet i et bestemt mønster eller målbilde (16'), idet målbildet har bestemt utstrekning både i lengde- og tverret-ning.
NO902868A 1989-06-28 1990-06-27 Anordning for maalbeskytning med hurtigskytende artilleriskyts NO170040C (no)

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
SE8902329A SE463990B (sv) 1989-06-28 1989-06-28 Anordning foer att medelst snabbskjutande pjaes effektuera beskjutning av ett maal

Publications (4)

Publication Number Publication Date
NO902868D0 NO902868D0 (no) 1990-06-27
NO902868L NO902868L (no) 1991-01-02
NO170040B true NO170040B (no) 1992-05-25
NO170040C NO170040C (no) 1992-09-02

Family

ID=20376413

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO902868A NO170040C (no) 1989-06-28 1990-06-27 Anordning for maalbeskytning med hurtigskytende artilleriskyts

Country Status (6)

Country Link
US (1) US5121672A (no)
EP (1) EP0406199A3 (no)
CA (1) CA2020004A1 (no)
FI (1) FI97490C (no)
NO (1) NO170040C (no)
SE (1) SE463990B (no)

Families Citing this family (4)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US5218161A (en) * 1991-05-06 1993-06-08 Hughes Aircraft Company Projectile wall barrage system
SE508352C2 (sv) * 1991-09-16 1998-09-28 Bofors Ab Ammunitionsenhet samt sätt för framställning av sådan
GB0223437D0 (en) * 2002-10-03 2003-02-26 Alenia Marconi Systems Ltd Improvements in or relating to targeting systems
SE2200029A1 (sv) * 2022-03-15 2023-09-16 Bae Systems Bofors Ab Metod för samordnad brisad av projektiler

Family Cites Families (7)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
ZA72674B (en) * 1971-02-17 1972-10-25 Thomson Csf System for aiming projectiles at close range
SE445952B (sv) * 1983-03-25 1986-07-28 Bofors Ab Anordning for att minska projektilspridning
SE458151B (sv) * 1984-09-04 1989-02-27 Bofors Ab Saett att optimera maaltaeckningen foer ett automatkanonluftvaern
CH667523A5 (en) * 1985-07-31 1988-10-14 Oerlikon Buehrle Ag Strike rate improvement appts. for weapon against airborne target - uses selective braking of fired shells with controlled detonation at optimum strike point at surface of imaginary sphere
SE8600380L (sv) * 1986-01-29 1987-07-30 Bofors Ab Anordning for att minska projektilspridning
US4718187A (en) * 1986-10-02 1988-01-12 Electronic Warfare Associates, Inc. Trigger means for a weapon control system
SE462181B (sv) * 1987-10-22 1990-05-14 Bofors Ab Saett att oeka traeffsannolikheten foer automatkanonluftvaern

Also Published As

Publication number Publication date
FI97490B (fi) 1996-09-13
EP0406199A2 (en) 1991-01-02
FI97490C (fi) 1996-12-27
NO902868D0 (no) 1990-06-27
SE8902329L (sv) 1990-12-29
SE8902329D0 (sv) 1989-06-28
US5121672A (en) 1992-06-16
EP0406199A3 (en) 1992-11-25
NO170040C (no) 1992-09-02
NO902868L (no) 1991-01-02
FI903247A0 (fi) 1990-06-27
SE463990B (sv) 1991-02-18
CA2020004A1 (en) 1990-12-29

Similar Documents

Publication Publication Date Title
CA2390601C (en) Method and device for aiming a weapon barrel and use of the device
EP0138942B1 (en) Means for reducing spread of shots in a weapon system
US4449041A (en) Method of controlling antiaircraft fire
US20100313741A1 (en) Applications of directional ammunition discharged from a low velocity cannon
US4498394A (en) Arrangement for a terminally guided projectile provided with a target seeking arrangement and path correction arrangement
JPH05312497A (ja) 特別に形成された砲弾の所期の分解による成功確率の向上方法
NO170040B (no) Anordning for maalbeskytning med hurtigskytende artilleriskyts
CN104677191B (zh) 一种光电智能枪械、可控爆炸弹药及工作方法
US10598471B2 (en) Self-consuming projectile
RU2728292C1 (ru) Способ автоматического наведения орудия на цель
US6616093B1 (en) Method and device for correcting the trajectory of a spin-stabilised projectile
EP0313536A1 (en) A method for improving hit probability of automatic antiaircraft weapons
RU2669242C1 (ru) Устройство для повышения скорости метания снарядов или пуль
RU2746235C1 (ru) Способ поражения подвижных целей
WO2020202059A9 (en) Field simulator for air defense missile systems
RU2753940C1 (ru) Способ наведения на цель реактивной системы
JP7543400B2 (ja) 炸裂点を最適化する方法
RU2743597C1 (ru) Способ наведения орудия на цель
Morningstar Javelins and Skirmishers on the Battlefield
RU2373485C2 (ru) Способ высокоточной стрельбы из автоматической пушки и комплект снарядов для его реализации
RU2343392C1 (ru) Способ управления стрельбой из пушки управляемым снарядом
RU2345310C1 (ru) Способ управления стрельбой из орудия управляемым снарядом или управляемой ракетой
WO2023177339A1 (en) Method, fire control system and combat system for simultaneous detonation of projectiles
RU2491491C2 (ru) Способ повышения боевой эффективности стрельбы
RU2426970C2 (ru) Способ стрельбы по малоразмерным целям вращающимся вокруг продольной оси самонаводящимся на конечном участке полета по баллистической траектории корректируемым артиллерийским снарядом

Legal Events

Date Code Title Description
MK1K Patent expired