NO169916B - Sikkerhetsfyrtoey - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører et sikkerhetsfyrtøy (sigarettenner, lighter) som er sikker i bruk, da den bare tennes etter at den er blitt spent.

Vanlige gasstennere består som regel av et forråd for flytende gass, en ekspansjonsventil, en brenner og en tennanordning med et gnisthjul. Brenneren er bevegelig ved overføringen, og avhengig av brennerens stilling, kan utvidet gass strømme eller bli forhindret fra å strømme. Det er kjent at brennerens bevegelse kan kontrolleres ved hjelp av en skråstilt trykknapp hvor brukerens tommel holdes når brenneren beveges etter at gnisthjulet er blitt satt i rotasjon (hvilket hjul er i kontakt med flinten ved konvensjonell tenning). Den vippende bevegelse av trykknappen hever brennerhodet og får derved den utvidede gass til å stige inn i tenningen. Når det brukes piezoelektrisk tenning, fremkalles gnistene ved å anvende trykk på en trykknapp som er en glidedel, og som også får gassen til å strømme.

Vanligvis har produsentene forsøkt å gjøre det å tenne et fyrtøy så enkelt som mulig. Men slike fyrtøy er farlige når de brukes av barn.

Formålet ved foreliggende oppfinnelse er å bøte på denne ulempe ved å gjøre fyrtøyene vanskeligere å tenne, slik at de tennes bare etter en bestemt og bevisst bevegelse, spesielt så at barn ikke får den til å tenne. Generelt søker oppfinnelsen å øke brukssikkerheten for tennere og vedrører også tennerens trykknapp.

For å få brenneren til å gå tilbake til sin lukkede stilling fins det vanligvis en fjær under trykknappen, og fjæren får brenneren tilbake til den hvilestilling hvor gasstrømmen stanses og gasstrømkanalen lukkes med en tetning.

Fjæren må være kraftig nok til å virke via trykknappen og brenneren slik at tetningen presses tilstrekkelig hardt mot sitt sete. Men av sikkerhetshensyn viser det seg at fjæren må være kraftigere enn hva som er nødvendig for å bevirke lukning av gasstrømmen når man vil oppnå at det ikke er fare for utilsiktet tenning f.eks på grunn av at trykknappen kommer i berøring av en gjenstand inne i lommen.

Det er derfor ønskelig at tenningen av et fyrtøy bare er et resultat av en tilsiktet handling fra brukerens side og at det kreves en ikke uvesentlig kraft å presse trykknappen. Dessverre er det slik at hvis fjæren er meget kraftig, da overføres dens virkning til tetningen i brenneren og knuser og skader den. Dette forårsaker lekkasje hvilket er farlig og uforenlig med normal bruk.

Et annet formål ved foreliggende oppfinnelse å døyve denne ulempe og å tillate at en kraftig trykknappfjær anvendes uten at brennertetningen skades.

I henhold til foreliggende oppfinnelse er sikkerhets-fyrtøyet som har en trykknappkarakterisert vedat den omfatter, i tillegg til trykknappen, et avtagbart lukkemiddel for å hindre at trykknappen beveges, idet nevnte lukkemiddel utgjør en sikkerhetssperre eller -kile som kan settes inn i en åpning i den bakre del av trykknappen.

For å forenkle identifiseringen av sikkerhetssperrens stilling er det en fordel å kunne forskyve den i et plan perpendikulært mot det langsgående midtplan på fyrtøyet.

Men etter tenning må brukeren sette sikkerhetssperren tilbake på plass. Ofte vil man unnlate eller glemme dette, og derved blir innretningen ubrukelig siden sikkerheten bare oppnås ved permanent bruk av anordningen.

Derfor festes sikkerhetssperren i henhold til et annet trekk i foreliggende oppfinnelse til en anordning som automatisk fører den tilbake til låst stilling. Denne anordning kan f.eks. bestå av en fjær som er spent når brukeren beveger sperren til bruksstilling. Men foråt brukeren skal kunne tenne fyrtøyet med bare en hånd, kan den fremre del av fjæren være hektet til en krok med en kam på trykknappen eller på sperren slik at fjæren kan løsnes fra kroken mens fjæren holdes spent så lenge trykknappen presses.

I henhold til et annet trekk i oppfinnelsen er trykknappen på en gasstennerkarakterisert vedtrykknappens fremre del omfatter en bøyelig og en stiv sone med en slagbegrensende anleggende del som peker fra den stive sone mot tennerens hoveddel.

Kontakten mellom trykknappens fremre del og brennerhodet finner alltid sted via den bøyelige sone som virker som sjokkdemper når den frigjorte kraft overføres av trykknappfjæren. Således gjøres trykket på tetningen uavhengig av kraften av trykkknappfjæren, og den stive sone eller del av trykknappens fremre del stoppes av anleggsområdet. Det er således mulig å montere en kraftig fjær på tenneren for å oppfylle sikkerhetskravene uten å skade tetningen. F.eks. kan fjæren utøve en kraft på 15 til 20 newton mens kraften på fjæren holdes nede på 2 til 3 newton.

Andre karakteriserende trekk og fordeler ved oppfinnelsen fremkommer ved å lese følgende beskrivelse av spesielle utførelser av ikke-begrensende eksempler under henvisning til de medfølgende tegninger, hvor: Figur 1 er et vertikalt snitt gjennom den øvre del av en sikkerhetstenner i henhold til oppfinnelsen; Figurene 2 og 2a er hhv. et grunnriss og et riss sett fra undersiden av en tenner i bruksstilling; Figurene 3 og 3a er tilsvarende snitt av samme tenner i sikret stilling; Figur 4 er et grunnriss av den bakre del av tenneren med trykknappen fjernet og sperren i bruksstilling; Figur 5 er den samme som figur 4 med sperren i sikret stilling; Figur 6 er et vertikalt snitt gjennom den øvre del av en gasstenner i henhold til oppfinnelsen når den er i hvilestilling; og Figur 7 er et halvt grunnriss av den fremre del av samme tenner. Figur 1 viser vanlige deler som anvendes ved fyrtøyfrem-stilling, især den øvre ende av en tennergjenstand 1, en brenner 3 og en knott 4 for regulering av flammehøyden, spesielt innbefattet i et beskyttende deksel 2. Trykknappen 7 er hengslet til hoveddelen og står i forbindelse med brennerhodet 3. Trykknappen står i forbindelse med en kompresjonsfjær 8 som befinner seg mellom hoveddelen 1 og trykknappens indre overflate.

I henhold til oppfinnelsen omfatter den bakre sidevegg 9 på trykknappen en åpning eller innskjæring 10. En sperre eller bolt 11 trenger inn i åpningen (i figurene 1, 2 og 2a som viser tenneren i dens bruksposisjon), og sperren 11 er festet til en ring 12 som strekker seg nedover i form av et fallrør 13 som kan rotere i et hulrom 14 i tenneren. Dette hulrom tjener også som mottak for den ene ende av fjæren 8. Som man kan se tydeligere på figurene 2a og 3a, kan sperren II således rotere fritt over en vinkel på ca 60° i en sideåpning 25 gjennom sideveggen på tenneren og hindrer bruk unntatt når den er posisjonen som tilsvarer åpningen10. Trykknappen 7 kan beveges bare når sperren befinner seg i posisjonen som er vist på figurene 1, 2 og 2a, og tillater at gassen strømmer ut.

Figurene 2, 2a, 3 og 3a viser et utsnitt av en første utførelsesform av en tenner sett ovenfra og bakfra. Figur2viser at sperren 11 kan bevege seg fritt mellom to støtdan-nende deler av hoveddelen 1 med henvisningsnummer21 og 22, od disse begrenser slaget av sperren 11. Sperren 11 har riller 27 som gjør at den kan beveges til ønsket posisjon.

Men som nevnt ovenfor er det ønskelig at tenneren gjeninn-tar sikret tilstand etter tenning. For å oppnå dette mål kan man bruke anordninger som vist på figurene 4 og 5, hhv i bruksposisjon og sikret posisjon, dvs. posisjonen hvor gassen hindres fra å strømme ved at trykknappen 7 er låst.

I det viste eksempel består anordningen for automatisk å få sperren til å vende tilbake til sikret posisjon, av en spiralfjær 18 med en ring i midten 15. Fjæren 18 forhindres fra å rotere mot urviseren med en pigg 16 eller på annen måte. I denne utførelsesform er bolten eller sperren 11 festet til fjæren 18 og føres som tidligere i et åpning eller utskjæring 25 mellom hoveddelen 1 og trykkknappen 7. En liten rampe kan påsettes på trykknappen for å underlette medvirkningen av sperren 11 under trykknappen når sperren vender tilbake til sin låsende posisjon, og derved underlet-tes virkningen av trykknappfjæren 8 og fjæren 18.

Som man kan se på figurene 4 og 5 har den fremre del 17 av fjæren 18 et hakk 20, og i nærheten av kanten 21 på hoveddelen er det en hake 19. Når bolten 11 beveges til sin bruksposisjon (figur 4) festes hakket 20 på haken 19. Fyrtøyet kan da tennes siden dens sperre er i bruksposisjon, dvs. er på høyde med åpningen 10.

Når brukeren presser trykknappen 7 ned, kommer overflaten 24 av trykknappen (figur 1) i berøring med en tann eller kam 23 som er festet til sperren 11 og presser den forover, dvs inn i fyrtøyet. Denne bevegelse frigjør fordypningen 20 fra haken 19. Men kammen 23 og sperren 11 forblir på plass ved hjelp av den tilsvarende side av åpningen 10. Det er bare etterat trykknappen 7 har vendt tilbake til sin hvileposi sjon ved hjelp av fjæren 8 at sperren 11 kan komme inn i åpningen 25 og rotere ved hjelp av fjæren 18. Posisjonen som de forskjellige komponenter da har, vises i figur 5. Under medvirkning av fjæren 18 kommer sperren 11 i berøring med kanten 22 av åpningen 25, og før fyrtøyet kan brukes igjen, må bolten eller sperren 11 være kommet tilbake i innsnittet 10.

I figur 6 (hvor sikkerhetsanordningen ikke er inntegnet for tydelighets skyld) består fyrtøyet 1 av følgende fra venstre til høyre: En gjennomgang hvor brenneren 3 er montert sammen med den tilstøtende del 4 for å regulere flammehøyden, og en gaffel 5 til å motta både gnisthjulet (ikke vist) og en tapp 6 som trykknappen 7 beveger seg opp og ned på.

Trykknappen 7 står i kontakt med kompresjonsfjæren 8 som først er innelukket i et hulrom 7a i trykknappen 7 og deretter på en førerstift 26 i hoveddelen 1. Som kjent i teknikkens stand begynner trykknappen å dreie rundt sin tapp 6 når det trykkes på den øvre del av trykknappen 7, og derved heves den fremre del 27 av trykknappen.

Den fremre del 27 hever brennerhodet 3 og følgelig hele brenneren som vist i figur 6, og derved løftes tetningen 28 som er festet til brennerens underste del 29, fra sitt sete 30 og lar gassen strømme.

I henhold til et trekk i oppfinnelsen består den fremre del 27 av trykknappen 7 av to soner hhv 31 og 32 som omtales nedenfor som den ubøyelige" sone 31 og den "stive" sone 32. Som man kan se av figur 7 i foreliggende eksempel kommer denne sammensatte struktur fra en utskåret, (eller støpt) hulkil 33 i delen 27. Stivheten i sone 31 avhenger bare av den mekaniske styrke i overgangen ("line") 37 på grensen mellom de to soner 31 og 32.

En tilstøtende flate 38 peker nedover under sonen 32for å begrense slaget fra den fremre del 27 på trykknappen 7. Vanligvis hviler denne tilstøtende flate mot fyrtøyets hoveddel 1. I det viste eksempel hviler den mot en forlengelse 39 av reguleringsknotten 4.

Som man kan se av figur 6, har den bøyelige sone 31 en brem 41 som virker som beskrevet nedenfor. Et fyrtøy med trykknapp ifølge oppfinnelsen funksjonerer som følger: Etter å ha satt i gang gnisthjulet, presses trykknappen 7, og dens tilbehør dreier og hever den fremre del 27. Del 31 på trykknappen kommer i berøring med bunnringen 40 på brenneren 3 og hever den, hvorved brennertetningen løftes fra sitt leie 30, og gassen kan strømme og bli tent. Det er blitt iakttatt at til tross for elastisiteten i den bøyelige sone 31, er den likevel i stand til å heve brennerhodet uten vanskelighet. Men hvis ikke, dvs hvis del 31 bøyes for meget, da tar den stive sone over øyeblikkelig for å gi den nødvendige styrke.

Etter å ha tent en sigarett eller lignende, slippes trykket på trykknappen. Under innvirkning av den sammentrykte fjær 8 dreier trykknappen mot urviserretningen om sin tapp 6, og del 27 beveger seg tilbake nedover mot sin hvileposisjon og stenger derved gasstrømmen ved hjelp av brennertetningen 28. Når brenneren beveger seg tilbake nedover, drives den av bremmen 41 på del 31, siden bremmen peker nedover lavere enn bunnoverflaten på den stive del 32. Driften fortsetter inntil brennertetningen er presset mot sitt leie med passende trykk. Den tilstøtende flate 38 kommer i kontakt med del 39, og ytterligere bevegelse av den stive del 32 forhindres. Det eneste trykk som utøves på brenneren, er fra bremmen 41, dvs trykket som skriver seg fra elastisiteten i overgangen 37, og som nevnt ovenfor er dette trykk begren-set.

Vanligvis er det viktig at bunnoverflaten på den bøyelige sone 31 befinner seg på et lavere nivå enn bunnoverflaten på den stive sone 32. Hvis elastisiteten i sone 31 er tilstrek kelig, kan man sløyfe det tilgrensende område 38 for å avslutte slaget fra den stive sone 32. I ethvert tilfelle er det omdannelsen av den bøyelige sone som overfører det ønskede trykk på tetningen. Naturligvis kunne den bøyelige sone være en sirkelformet midtsone som stikker frem under den ytre sone. Hvis fyrtøyets trykknapp utstyres med en sikkerhetslås som nevnt ovenfor, er det nødvendig å la det bli en viss klaring mellom delene foråt de skal kunne bevege seg fritt uten friksjon. Dette skulle bety at når man presser trykknappen, vil gass kunne unnslippe selv om sikkerhetslåsen er på plass. Men elastisiteten i del 31 hindrer tetningen 30 fra å bli løftet fra sitt leie.

Beskrivelsen ovenfor er gitt i sammenheng med en vanlig flinttenner. Men analoge anordninger kan innbygges for piezoelektrisk tenning, og i det tilfelle ville trykknappen være en glidende komponent istedenfor en som går opp og ned.

Claims (12)

1. Sikkerhetsfyrtøy som består av en hoveddel (1) som er symmetrisk om et midtplan og utgjør et forråd for flytende gass, en ekspansjonsventil, en brenner (3) som er bevegelig ved hjelp av en trykknapp (7) hvis fremre ende (27) er mekanisk forbundet til brennerhodet (3), og en gasstrømregu-lerende knott (4), hvorved trykknappen (7) står i forbindelse med en f jaer (8) , og låsanordn ingen (11) er anbragt for å låse trykknappens (7) bevegelse,karakterisert vedat låsanordningen utgjøres av en sikkerhetssperre (11) som kan bevege seg i en åpning (25) i fyrtøyets hoveddel (1) i et plan perpendikulært mot fyrtøyets midtplan, således at sperren (11) ved forflytning kan plasseres i en eneste stilling i en fordypning (10) på sideveggen (9) av trykknappen (7).

2. Fyrtøy ifølge krav 1, karakterisert vedat fordypningen (10) ligger hovedsakelig i det langsgående midtplan av fyrtøyets hoveddel (1).

3. Fyrtøy ifølge krav 1 eller 2,karakterisert vedat sperren (11) er bevegelig innenfor en åpning (25) i hoveddelen (1) mellom to anleggende vertikale kanter (21, 22) som motsvarer låst og ulåst posisjon.

4. Fyrtøy ifølge et av kravene 1-3,karakterisert vedat sperren (11) er festet til en ring (12) som strekker seg nedover i form av et fallrør (13) som omgir fjæren (8) i trykknappen (7).

5. Fyrtøy ifølge et av kravene 1-4,karakterisert vedat sperren (11) er festet til en returanordning (18) slik at sperren på en elastisk måte vender tilbake til sin sikrede posisjon.

6. Fyrtøy ifølge krav 5, karakterisert vedat returanordningen for elastisk tilbakeføring til sikret posisjon består av en spiralfjær (18) som er montert rundt fjæren (8) på trykknappen og forhindret fra å rotere ved hjelp av en pigg (16).

7. Fyrtøy ifølge krav 6, karakterisert vedat fjærens (18) fremre ende har et hakk (20) som kan hektes på en hake (19) i fyrtøyets hoveddel.

8. Fyrtøy ifølge krav 6 eller 7,karakterisert vedat trykknappen (7) har en skrånende overflate (24) som står i forbindelse med en kam (23) i sperren (11) for å frigjøre hakket (20) fra haken (19).

9. Trykknapp for et f<y>rtøy for flytende gass ifølge et av de foregående krav,karakterisert vedat dens fremre del (27) omfatter en bøyelig sone (31) og en stiv sone (32), og den bøyelige sone (31) er utstyrt med en brem (41) hvis nedre overflate er på et lavere nivå enn den stive sones (32) nedre overflate når trykknappen er i gassavstengt posisjon.

10. Trykknapp ifølge krav 9, karakterisert vedat anlegget (38) som begrenser trykknappens slag, stikker frem fra bunnoverflaten på den stive sone (32) mot fyrtøyets hoveddel.

11. Trykknapp ifølge krav 9 eller 10,karakterisert vedat dens to soner (31, 31) er fremstilt av samme materiale, og den bøyelige sone (31) er adskilt fra den stive sone (32) ved en hulkil (33) slik at forbindelsen melllom sonene (31, 32) finner sted via en overgang (37).

12. Trykknapp ifølge et av de foregående krav,karakterisert vedat anlegget (38) ligger, når det er i hvilestilling, mot en forlengelse (39) av knotten (4) som regulerer gasstrømmen.